Lovspeil

Forskrift om særavgifter

Denne siden viser Forskrift om særavgifter i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2001-12-11
Nummer
1451
Kilde
Lovdata
Departement
Finansdepartementet
I kraft
2002-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
3. august 2023
Rettsområde
Skatte- og avgiftsrett, Særavgifter
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1. Virkeområdeegen side

§ 1-2. Definisjoneregen side

(1) Med avgiftspliktig vare menes en vare som er innført til eller produsert her i landet og som omfattes av Stortingets avgiftsvedtak.
(2) Med produksjon menes enhver behandling, herunder pakking, ompakking eller montering, som medfører at varen blir avgiftspliktig eller endrer avgiftsmessig status.
(3) Med registrert virksomhet menes virksomhet som er registrert etter bestemmelsene i § 5-1 til § 5-6.
(4) Med godkjent lokale menes lager, produksjonslokale e.l. som er godkjent av skattekontoret etter bestemmelsene i § 5-7.

Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser om avgiftsplikt

§ 2-1. Når avgiftsplikten oppståregen side

(1) For registrerte virksomheter oppstår avgiftsplikten ved
  1. uttak fra virksomhetens godkjente lokaler, herunder tyveri og manko. Driftsmessig svinn anses ikke som uttak,
  2. innførsel, når varene ikke legges inn på godkjent lokale,
  3. ved opphør av registrering.
(2) For ikke-registrerte importører oppstår avgiftsplikten ved innførselen.
(3) For konkursbo eller panthaver oppstår avgiftsplikten ved uttak av avgiftspliktige varer dersom det ikke tidligere er beregnet avgift for disse.
(4) For avgift på teknisk etanol, avgift på elektrisk kraft, avgift på avfallsforbrenning, avgift på NOX, veibruksavgift på naturgass og LPG, flypassasjeravgift, avgift på trafikkforsikringer, avgift på oppdrettsfisk, avgift på viltlevende marine ressurser og avgift på vindkraft oppstår avgiftsplikten etter bestemmelsene i henholdsvis § 3-3-3, § 3-12-2, § 3-13-2, § 3-19-4, § 3-21-2, § 3-22-3, § 3-23-3, § 3-24-3, § 3-25-3 og § 3-26-2.
(5) For bruker som er berettiget til helt eller delvis avgiftsfri bruk av ellers avgiftspliktige varer, oppstår avgiftsplikten også dersom vilkårene for fritak likevel ikke oppfylles.
Endret ved forskrifter 25 juni 2004 nr. 1040 (i kraft 1 juli 2004), 10 des 2004 nr. 1599 (i kraft 1 jan 2005), 22 juni 2005 nr. 682 (i kraft 1 juli 2005), 15 des 2006 nr. 1442 (i kraft 1 jan 2007), 27 nov 2009 nr. 1432, 1 sep 2010 nr. 1233 (i kraft 1 okt 2010), 7 des 2010 nr. 1552 (i kraft 1 jan 2011), 16 des 2014 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2015), 13 mai 2016 nr. 496 (i kraft 1 juni 2016), 19 des 2016 nr. 1677 (i kraft 1 jan 2017), 6 mars 2017 nr. 269, 16 mars 2017 nr. 331, 21 des 2020 nr. 3101 (i kraft 1 jan 2021), 23 juni 2021 nr. 2189 (i kraft 1 juli 2021), 17 des 2021 nr. 3712 (i kraft 1 jan 2022), 10 juni 2022 nr. 1087 (i kraft 1 juli 2022), 19 des 2022 nr. 2382 (i kraft 28 sep 2022), 20 des 2023 nr. 2206 (i kraft 1 jan 2024), 17 des 2024 nr. 3310 (i kraft 1 jan 2025).

§ 2-2. Avgiftsfri overføringegen side

Registrerte virksomheter kan overføre avgiftspliktige varer uten at avgiftsplikten oppstår til egne godkjente lokaler og til andre virksomheters godkjente lokaler dersom disse virksomhetene er registrert for samme vareomfang.

§ 2-3. Varer til avgiftsfri bruk (råvarer mv.)egen side

(1) Varer som etter Stortingets vedtak er fritatt for avgift som råstoff mv., kan kjøpes avgiftsfritt hos registrert virksomhet mot erklæring om at varene er til slik bruk. Den registrerte virksomheten kan føre slike varer uten avgift i skattemeldingen.
(2) Den som importerer varer som brukes som råstoff mv. i egen virksomhet, kan registreres som bruker og dermed innføre varer uten at avgiftsplikt oppstår.
(3) Ikke registrert bruker kan søke om refusjon av innbetalt avgift. Søker må fremlegge dokumentasjon som viser at avgift er betalt, samt erklæring om at varene er til avgiftsfri bruk.

§ 2-4. Returvareregen side

(1) Registrerte virksomheter kan føre tidligere beregnet avgift på returvarer til fradrag i skattemeldingen på følgende vilkår:
  1. varene er tilbakeført til den registrerte virksomhetens godkjente lokale,
  2. varene er tilgangsført lagerbeholdningen,
  3. det er utstedt kreditnota for vare- og avgiftsbeløp og
  4. varene er returnert innen to år regnet fra faktureringsdato.
(2) Dersom tilbakeføring til den registrerte virksomhetens godkjente lokale er upraktisk, kan varer i stedet tilintetgjøres etter § 2-5 med samtykke fra skattekontoret, eller leveres til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag etter § 4-12-1. Vilkårene i første ledd bokstav b–d gjelder tilsvarende.

§ 2-5. Tilintetgjøring av vareregen side

(1) Ved tilintetgjøring av varer i den registrerte virksomhetens godkjente lokale gis fritak for avgift på følgende vilkår:
  1. tilintetgjøringen skjer i nærvær av skattekontoret om ikke skattekontoret har gitt samtykke til annet, og
  2. tilintetgjorte varer føres som uttak uten avgift i skattemeldingen for samme avgiftstermin som tilintetgjøringen finner sted.
(2) Skattekontoret kan samtykke i at tilintetgjøringen skjer på annet sted når dette er mest praktisk.
(3) For skattekontorets bistand ved tilintetgjøring av alkoholholdige drikkevarer oppkreves et gebyr på kr 500,-.

§ 2-6. Innførselegen side

§ 2-7. Utførsel m.m.egen side

(1) Registrerte virksomheter kan føre varer som utføres til utlandet eller til Svalbard eller Jan Mayen uten avgift i skattemeldingen. Med utføres til utlandet menes utførsel av varer fra merverdiavgiftsområdet til en annen stats landterritorium. Tilsvarende gjelder avgift på varer som legges inn på tollager i samsvar med bestemmelsene i Stortingets avgiftsvedtak.
(2) Ikke registrerte importører kan søke skattekontoret om refusjon.

§ 2-8. Dokumentasjon for avgiftsfritakegen side

Krav om avgiftsfritak skal kunne dokumenteres. Med mindre annet er bestemt i denne forskriften, skal kravets omfang og vilkårene for at fritak er oppfylt, fremgå av dokumentasjonen.

§ 2-9. Avgiftsfritak i samsvar med gruppeunntaksforordningenegen side

(2) Det er et vilkår for støtte at støttemottaker ikke er i økonomiske vanskeligheter på det tidspunktet støtten tildeles, jf. gruppeunntaksforordningen artikkel 1 (4) bokstav c og artikkel 2 (18). Videre er det et vilkår at støttemottaker ikke har utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig støtte på det tidspunktet støtten tildeles, jf. gruppeunntaksforordningen artikkel 1 (4) bokstav a.

§ 2-10. Overtredelse av vilkår for avgiftsfritakegen side

Ved overtredelse av vilkårene for avgiftsfritak kan skattekontoret nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for en begrenset periode.

Kapittel 3. Særskilte bestemmelser om de enkelte avgiftene

Kap. 3-1. Avgift på tobakksvarer, e-væske og andre nikotinvarer

§ 3-1-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Avgiftsplikten omfatter varer som nevnt i denne bestemmelsen.
(2) Som sigarer regnes følgende varer bestemt for røyking:
  1. sammenrullet tobakk uten omslag,
  2. tobakk med ytre omslag (dekkblad) av naturtobakk,
  3. tobakk med ytre omslag (dekkblad) av homogenisert tobakk når:
    1. varens største omkrets overstiger 40 mm,
    2. varen har ett eller flere indre omslag (omblad) av naturtobakk, eller
    3. varen har ett eller flere indre omslag (omblad) av homogenisert tobakk og minst ett av omslagene (dekk- eller omblad) er spiralformet med en stigningsvinkel på høyst 60 grader.
(3) Som sigaretter regnes følgende varer bestemt for røyking:
  1. tobakk med ytre omslag av papir eller annet materiale som ikke er tobakk eller homogenisert tobakk,
  2. tobakk med ytre omslag av homogenisert tobakk, når varen ikke er å anse som sigar etter annet ledd bokstav c.
(4) Som røyketobakk regnes all bearbeidet tobakk som er bestemt for røyking, når varene ikke er å anse som sigarer eller sigaretter etter annet eller tredje ledd.
(5) Som skråtobakk regnes sauset tobakk som foreligger spunnet eller sammenpresset i plater, biter eller lignende og som er bestemt for nytelse uten røyking.
(6) Som snus regnes finmalt tobakk og all annen bearbeidet tobakk, med eller uten tilsetninger, som er bestemt for nytelse uten røyking, når varen ikke er å anse som skråtobakk etter femte ledd.
(7) Som sigarettpapir og sigaretthylser regnes varer av enhver art som er bestemt til bruk som omslag eller hylser for sigaretter som lages (rulles) til eget bruk.
(8) Som omslag av homogenisert tobakk regnes omslag som på tørrstoffbasis inneholder minst 75 vektprosent naturtobakk.
(9) Varer som ut fra reklame, etiketter og lignende er ment eller som er tjenlig som erstatning for avgiftspliktige tobakksvarer etter annet til sjette ledd, kan avgiftsbelegges som tobakksvarer.
(10) Følgende varer skal avgiftslegges som erstatningsvarer for tobakk:
  1. urtesigaretter,
  2. vannpipemelasse av urter.
(11) Som e-væske regnes nikotinholdig væske som inneholder inntil 20 milligram nikotin per milliliter væske.
(12) Som andre nikotinvarer regnes varer inneholdende nikotin til bruk i munn eller nese, med unntak av e-væske.
(14) Som tobakk til oppvarming regnes all bearbeidet tobakk som er bestemt for inhalering etter fordamping.

§ 3-1-2. Avgiftsgrunnlag og -beregningegen side

(1) Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
(2) Ved beregning av avgift på sigaretter, sigarettpapir og sigaretthylser legges antall stykk av innholdet i forbrukerpakningen til grunn.
(3) Ved beregning av avgift på sigarer, røyketobakk, tobakk til oppvarming, skråtobakk og snus legges varens nettovekt til grunn. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
(4) Ved beregning av avgift på nikotinholdig e-væske legges antall milliliter e-væske til grunn.
(5) Ved beregning av avgift på andre nikotinvarer legges varens nettovekt til grunn.
(6) Reisende kan på de vilkår som er fastsatt i vareførselsforskriften § 4-1-7 første ledd bokstav a innføre nærmere bestemte mengder tobakksvarer, e-væske og andre nikotinvarer etter de satser som er fastsatt i tabellen i syvende ledd. Dette gjelder for varer utover avgiftsfri kvote og som er til personlig bruk. Ordningen gjelder ikke for varer som er:
  1. ment for videresalg eller annet ervervsmessig formål eller
  2. kjøpt ved ankomst i tollavgiftsfritt utsalg (taxfree) på lufthavn.
(7) Avgiften etter sjette ledd beregnes etter følgende mengder og satser:
VareMengdeSats
RøyketobakkTil sammen 500 gram397 kr per 100 gram
Snus124 kr per 100 gram
Skråtobakk165 kr per 100 gram
Sigarer og sigarillos397 kr per 100 gram
SigaretterInntil 400 stk.397 kr per 100 stk.
Sigarettpapir og -hylserInntil 400 stk.7,32 kr per 100 blad/hylser
E-væske med nikotinInntil 40 milliliter6,78 kr per milliliter
Tobakk til oppvarmingInntil 400 gram397 kr per 100 gram
Andre nikotinvarerInntil 400 gram64 kr per 100 gram

§ 3-1-3. Kompetanse til å fatte vedtak om erstatningsvareregen side

Skattekontoret kan fatte enkeltvedtak om avgiftsplikt for varer som nevnt i § 3-1-1 niende ledd.

Kap. 3-2. Avgift på alkoholholdige drikkevarer

§ 3-2-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Avgiftsplikten omfatter brennevinsbasert drikk og annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent. Avgiftsplikten omfatter ikke tilvirkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin.
(2) Med brennevinsbasert drikk menes drikk som hører under posisjon 22.08 i tolltariffen, samt drikk som hører under andre posisjoner dersom alkoholstyrken er over 22 volumprosent.
(3) Avgiftsplikten omfatter ikke alkohol som omfattes av forskriften kap. 3-3.
(4) Ved avgrensning av begrepene alkoholholdig drikk og brennevin, legges definisjonene i alkoholloven til grunn så langt disse passer og ikke annet er bestemt i eller i medhold av denne forskrift.

§ 3-2-2. Avgiftsgrunnlag og -beregningegen side

(1) Avgiftsgrunnlaget er det alkoholinnhold som fremgår av merkingen på emballasjen.
(2) For brennevinsbasert drikk beregnes avgiften pr. liter og volumprosent alkohol. For annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke til og med 4,7 volumprosent beregnes avgiften pr. liter etter avgiftsgruppe. For annen alkoholholdig drikk med alkoholinnhold over 4,7 volumprosent beregnes avgiften pr. liter og volumprosent alkohol.
(3) For feilmerkede varepartier som har høyere alkoholinnhold enn oppgitt, beregnes avgiften for hele partiet etter det høyeste alkoholinnholdet.
(4) Reisende kan på de vilkår som er fastsatt i vareførselsforskriften § 4-1-7 første ledd bokstav b innføre nærmere bestemte mengder alkoholholdige drikkevarer etter de satser som er fastsatt i tabellen i femte ledd. Dette gjelder for varer utover avgiftsfri kvote og som er til personlig bruk. Ordningen gjelder ikke for varer som er:
  1. ment for videresalg eller annet ervervsmessig formål eller
  2. kjøpt ved ankomst i tollavgiftsfritt utsalg (taxfree) på lufthavn.
(5) Avgiften etter fjerde ledd beregnes etter følgende mengder og satser:
VareMengdeSats
Øl over 2,5 volumprosent og annen drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med 4,7 volumprosentTil sammen 27 liter26 kr per liter7,86 kr per 0,33 liter
Drikk med alkoholstyrke over 4,7 og under 15 volumprosent71 kroner per liter54 kr per 1/1 flaske
Drikk med alkoholstyrke fra og med 15 til og med 22 volumprosent136 kr per liter99 kr per 1/1 flaske
Drikk med alkoholstyrke fra og med 22 til og med 60 volumprosent4 liter432 kr per liter296 kr per 1/1 flaske

§ 3-2-3. Reduserte satser for gjæret alkoholholdig drikk produsert av små bryggerieregen side

(1) Registrerte virksomheter kan betale redusert sats i henhold til Stortingets vedtak § 1 på gjæret alkoholholdig drikk over 3,7 t.o.m. 4,7 volumprosent alkohol produsert av små bryggerier.
(2) Med gjæret alkoholholdig drikk menes drikkevare fremstilt ved gjæring, og uten noen tilsetning av annen alkohol eller alkoholholdig drikk.
(3) Med små bryggerier menes virksomheter som er økonomisk og juridisk uavhengige av andre bryggerier og som årlig produserer mindre enn 500 000 liter gjæret alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent alkohol.

§ 3-2-4. Særskilte vilkår for innførselegen side

Ved innførsel av alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent, må virksomheter være registrert i henhold til § 5-1 eller fremlegge særskilt bevilling eller tillatelse.

§ 3-2-5. Merking og målingegen side

(1) Alle beholdere, gjærkar og lagerfat som brukes i produksjons- eller lagerlokale, ved transport eller ved innførsel og utførsel, skal ha nummer, produktangivelse og angivelse av rominnhold i liter. Gjærkarene skal ha innretning eller angivelse som enkelt gir anledning til å bestemme mengden i hvert enkelt gjærkar.
(2) Alle forbrukerpakninger som inneholder avgiftspliktige varer, skal være klart merket med rominnhold, produktets alkoholinnhold og produsentens navn og hjemsted. Alkoholinnhold skal være merket i samsvar med forordning (EU) nr. 1169/2011 om matinformasjon til forbrukerne art. 28 og vedlegg XII til forordningen, jf. forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne § 1, dersom ikke annet følger av forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin, eller forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.
(3) Skattekontoret kan i særskilte enkeltstående tilfeller gi tillatelse til annen merking.

Kap. 3-3. Omsetning, bruk og avgift på teknisk etanol (etylalkohol) og etanolholdige preparater

§ 3-3-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Avgiftsplikten omfatter teknisk etanol (etylalkohol) og etanolholdige preparater.
(2) Med teknisk etanol menes i denne forskriften ren etanol eller etanolholdig vare med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent, som skal benyttes til annet formål enn drikk (teknisk bruk), og som faller inn under tolltariffens posisjoner 22.03 til 22.08 (drikkevarer og teknisk etanol).
(3) Med etanolholdige preparater menes i denne forskriften etanolholdig vare med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent, og som ikke faller inn under følgende posisjoner i tolltariffen:
  1. 22.03 til 22.08 (drikkevarer og teknisk etanol),
  2. 30.03 til 30.06 (legemidler),
  3. 17.04 (drops),
  4. 18.06 (sjokoladevarer),
  5. 20.08 (frukt og bær mv. nedlagt i alkohol).
(4) Følgende etanolholdige varer regnes ikke som etanolholdige preparater:
  1. etanolholdige preparater med godkjent denaturering,
  2. essenser og tinkturer i emballasje på maksimalt 50 ml,
  3. essenser som inngår i produksjon av nærings- og nytelsesmidler og i farmasøytisk produksjon,
  4. nærmere angitte varer fastsatt av Skattedirektoratet i forskrift,
  5. varer godkjent av skattekontoret etter enkeltvedtak.

§ 3-3-2. Avgiftsgrunnlag og -beregningegen side

Avgiften beregnes på samme måte som for alkoholholdig drikk, jf. § 3-2-2.

§ 3-3-3. Når avgiftsplikten oppståregen side

(1) For registrert produsent og importør:
  1. ved uttak av teknisk etanol fra virksomhetens godkjente lokaler, herunder tyveri og manko. Driftsmessig svinn anses ikke som uttak,
  2. ved innførsel, når varen ikke legges inn på godkjent lokale,
  3. ved opphør av registrering,
  4. ved behandling av en vare i strid med bestemmelser eller vilkår, fastsatt i eller med hjemmel i denne forskriften,
  5. ved manko oppstått under transport til mottaker.
(2) For andre enn registrert produsent og importør:
  1. ved innførsel eller produksjon som ikke omfattes av første ledd,
  2. ved behandling av en vare i strid med bestemmelser eller vilkår, fastsatt i eller med hjemmel i denne forskriften,
  3. ved urettmessig fjerning av denatureringsmiddel,
  4. ved urettmessig uttrekk av etanol fra teknisk etanol eller fra etanolholdige preparater.

§ 3-3-4. Avgiftsfritak – teknisk etanolegen side

(1) Teknisk etanol med godkjent denaturering er fritatt for avgift.
(2) Teknisk etanol uten godkjent denaturering og etanolholdige preparater, som leveres til brukere som nevnt i § 3-3-7 annet ledd, er fritatt for avgift dersom mottaker er registrert for avgiftsfri bruk etter bestemmelsene i § 3-3-11.

§ 3-3-5. Godkjent denatureringegen side

Med godkjent denaturering menes:
  2. denaturering fastsatt i forskrift av Skattedirektoratet, og
  3. denaturering fastsatt av skattekontoret ved enkeltvedtak.

§ 3-3-6. Særskilte vilkår for innførsel og produksjonegen side

Ved innførsel og produksjon av teknisk etanol må virksomheten være registrert i henhold til § 5-1.

§ 3-3-7. Avgiftsfri levering av udenaturert teknisk etanolegen side

(1) Levering av udenaturert teknisk etanol kan kun skje fra produsenter eller importører som er registrert etter bestemmelsene i § 5-1.
(2) Levering uten avgift, kan skje til følgende brukere:
  1. brukere som benytter etanol som råstoff eller hjelpemiddel ved vareproduksjon,
  2. vitenskapelige og statlige høyskoler og universiteter til slik bruk som skattekontoret har godkjent,
  3. laboratorier, sykehus og blodbanker.
(3) Brukere som nevnt i annet ledd må være registrert for bruk av avgiftsfri teknisk etanol etter bestemmelsene i § 3-3-11.

§ 3-3-8. Avgiftspliktig levering av udenaturert teknisk etanolegen side

(1) Levering av udenaturert teknisk etanol kan kun skje fra produsenter eller importører som er registrert etter bestemmelsene i § 5-1.
(2) Levering av udenaturert teknisk etanol, med avgift, kan skje til følgende brukere:
  1. leger, tannleger og veterinærer,
  2. kommune/fylke,
  3. undervisning i ungdomsskole og videregående skole,
  4. brukere som nevnt i § 3-3-7 annet ledd og
  5. andre mottakere som er registrert for bruk av udenaturert teknisk etanol med avgift etter bestemmelsene i § 3-3-11 annet ledd.

§ 3-3-9. Avgiftsfri levering av legemidleregen side

(1) Levering av udenaturert teknisk etanol kan kun skje fra produsenter eller importører som er registrert etter bestemmelsen i § 5-1.
(2) Levering uten avgift av produkter som anses som legemidler etter legemiddellovgivningen og som hører under tolltariffens posisjon 22.08 kan skje til apotek for salg til forbruker.

§ 3-3-10. Omsetning av denaturert teknisk etanolegen side

Ved detaljhandel av denaturert teknisk etanol skal det ikke, uten særskilt tillatelse fra skattekontoret, utleveres større partier enn 50 liter. Denaturert teknisk etanol skal heller ikke utleveres til personer som er under 15 år, eller som er påvirket av rusmidler, eller som det er grunn til å tro vil fortære eller på annen måte misbruke varen.

§ 3-3-11. Registrering for bruk av teknisk etanolegen side

(1) Brukere som nevnt i § 3-3-7 annet ledd kan etter søknad registreres for bruk av avgiftsfri udenaturert teknisk etanol.
(2) Andre brukere enn de som er nevnt i § 3-3-8 annet ledd bokstav a til c, kan etter søknad registreres for bruk av udenaturert teknisk etanol med avgift.
(3) Brukere av denaturert teknisk etanol og etanolholdige preparater trenger ikke særskilt registrering.
(4) Søknad om registrering for bruk av udenaturert teknisk etanol rettes til vedkommende skattekontor. Skattekontoret kan sette vilkår for retten til registrering, herunder krav om kontrolltiltak. Registrering forutsetter at behov for bruk av udenaturert teknisk etanol dokumenteres.

§ 3-3-12. Bruk mv. av teknisk etanol og etanolholdige preparateregen side

(1) Det er ikke tillatt å fortære teknisk etanol eller etanolholdige preparater, med mindre produktet etter sin art er ment for konsum.
(2) Denatureringsmiddel i teknisk etanol eller etanolholdige preparater skal ikke fjernes, med mindre dette skjer etter tillatelse fra skattekontoret.
(3) Det er ikke tillatt å overdra teknisk etanol eller etanolholdige preparater når det er fare for at mottaker vil anvende varen på ulovlig måte.

§ 3-3-13. Merkingegen side

(1) All emballasje for teknisk etanol skal være forsynt med etikett som angir varens art, inneholder advarsel mot å fortære etanolen og opplysning om at ulovlig bruk er straffbart.
(2) § 3-2-4 om merking og måling av alkoholholdige drikkevarer gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 3-3-14. Produksjon, lagring og transportegen side

(1) Produksjonsutstyr for tilvirkning og lagring av udenaturert teknisk etanol skal være tidsmessig og velegnet for formålet. Det må være innrettet for plombering på en måte som gjør spriten utilgjengelig under tilvirkning og lagring («lukket system»).
(2) Utstyr for transport av udenaturert teknisk etanol skal være tidsmessig og betryggende. Utstyret skal være godkjent av skattekontoret før det tas i bruk.
(3) Tilvirkningsbedrifter skal, ved egne oppnevnte ansvarshavende, være ansvarlig for utlevering av udenaturert etanol. Utleveringsforretningene avsluttes ved at vedkommende ansvarshavende plomberer lagerrom og uttaksarmatur med bedriftens eget plomberingsutstyr. Plomberingsutstyret skal holdes forsvarlig innelåst og være utilgjengelig for uvedkommende. Tilvirkningsbedriften er ansvarlig for transporten til mottaker.
(4) Utskilling av sprit, brennevin eller annen etanol fra teknisk etanol eller etanolholdig preparat regnes som tilvirkning.

Kap. 3-4. (Opphevet)

§ 3-4-1. (Opphevet)egen side

§ 3-4-2. (Opphevet)egen side

§ 3-4-3. (Opphevet)egen side

§ 3-4-4. (Opphevet)egen side

Kap. 3-5. Avgifter på drikkevareemballasje (miljø- og grunnavgift)

§ 3-5-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Avgiftsplikten omfatter inneremballasje til drikkevarer. Som inneremballasje anses den emballasjeenhet som drikkevaren er tappet på. På slik emballasje skal det beregnes følgende avgifter:
  1. Miljøavgift.
  2. Grunnavgift. Avgiftsplikten omfatter engangsemballasje. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.
(2) Avgiftsplikten omfatter ikke emballasje der påfylt drikkevare utgjør minst fire liter.

§ 3-5-2. Avgiftsgrunnlag og -beregningegen side

(1) Avgiften beregnes pr. emballasjeenhet.

§ 3-5-3. Fritak og reduksjon av miljøavgiften ut fra returandelegen side

(1) For inneremballasje som inngår i et retursystem reduseres miljøavgiften med den returandel som er fastsatt i medhold av avfallsforskriften.
(2) Retursystemer med høy returandel (95 pst. eller over), gis fullt fritak for miljøavgift. Ut fra returprosenten som fastsettes av Miljødirektoratet, fastsetter skattemyndighetene avgiftssatsen for retursystemets medlemmer.

§ 3-5-4. Melding om medlemskap i returselskapegen side

De enkelte returselskap skal gi skattemyndighetene melding om endringer i medlemskap innen den 15. i hver måned. Den enkelte medlemsbedrift kan betale redusert sats fra den 1. i måneden etter at skattemyndighetene fikk slik melding.

Kap. 3-6. CO2-avgift på mineralske produkter

§ 3-6-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Avgiftsplikten omfatter:
  1. Mineralolje. Som mineralolje anses oljer med mineralsk opphav hvor mindre enn 90 volumprosent destillerer over ved minst 210 °C (ASTM D 86-metoden). Avgiftsplikten omfatter ikke oljer som det skal betales avgift av etter Stortingets vedtak om avgift på smøreolje mv.
  2. Bensin. Som bensin anses oljer med mineralsk opphav hvor mindre enn 10 volumprosent destillerer over ved 20 °C og hvor mer enn 90 volumprosent destillerer over ved mindre enn 210 °C (ASTM D 86-metoden). Avgiftsplikten omfatter også blandinger dersom bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff. Avgiftsplikten omfatter ikke white spirit, kristall (krystallolje) og dilutin.
  3. Naturgass. Som naturgass anses også blandinger dersom naturgass er hovedbestanddel. Blandinger hvor andelen naturgass er mindre enn 50 volumprosent omfattes ikke av avgiftsplikten.
  4. LPG. Som LPG anses også blandinger dersom LPG er hovedbestanddel. Blandinger hvor andelen LPG er mindre enn 50 volumprosent omfattes ikke av avgiftsplikten.
(2) Som autodiesel anses mineralolje som det skal betales veibrukavgift for etter bestemmelsene i kap. 3-11.
(3) Som anleggsdiesel anses mineralolje som er merket og som er fritatt for veibruksavgift etter bestemmelsene i kap. 3-11, unntatt mineralolje til sjøfart.

§ 3-6-2. Avgiftsgrunnlag og -beregningegen side

(1) Avgiften på bensin og mineralolje beregnes pr. standardliter.
(2) Avgiften på naturgass beregnes pr. standardkubikkmeter (Sm3).
(3) Avgiften på LPG beregnes pr. kg.
(4) Andel innblandet biodiesel i mineraloljen inngår ikke i avgiftsgrunnlaget. Tilsvarende gjelder for andel bioetanol i bensin og biogass og hydrogen i naturgass og LPG.
(5) Med mindre avgiften beregnes etter sjette ledd, skal importører kunne fremlegge prøve og analysesertifikat eller annen dokumentasjon fra produsent, som viser andel biodiesel i mineraloljen. Produsenter skal føre nøyaktig måling av biodiesel i mineralolje. Tilsvarende krav til dokumentasjon gjelder for andel bioetanol i bensin og biogass og hydrogen i naturgass og LPG.
(6) Registrerte virksomheter som omfattes av rapporteringsplikten på bærekraftskriterier etter produktforskriften § 3-10, kan for bioetanol og biodiesel beregne avgiften etter massebalansesystemet slik det fremgår av produktforskriften § 3-10 a. Sertifikatene som fulgte drivstoffet legges da til grunn for avgiftsberegningen ved innførsel eller ved uttak fra godkjent lokale. Dersom virksomheten velger å benytte denne måten å fastsette avgiften på, skal det gjøres på samme måte for alle innførsler og uttak fra godkjent lokale i skattleggingsperioden. Virksomheten skal føre en nøyaktig liste over sertifikater som benyttes ved beregningen.

§ 3-6-3. Avgiftsfritak for industriell virksomhetegen side

(1) For varer som brukes som råstoff i industriell virksomhet, gis det refusjon av avgift i den utstrekning utslipp av karbon til luft er lavere enn karboninnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.
(2) Fritaket gjennomføres etter bestemmelsene i § 2-3.

§ 3-6-4. Avgiftsfritak ved utførselegen side

Det gis fritak for avgift ved utførsel dersom det utføres over 4 000 liter mineralolje, 4 000 liter bensin, 150 kg LPG eller 300 Sm3 naturgass.

§ 3-6-5. Avgiftsfritak for bensin gjenvunnet i VRU-anleggegen side

(1) Registrerte virksomheter kan føre bensin uten avgift i skattemeldingen dersom bensinen er gjenvunnet i VRU-anlegg.
(2) Ikke registrerte virksomheter kan søke skattekontoret om refusjon månedlig. Antall liter gjenvunnet bensin skal framgå av søknaden.

§ 3-6-6. Fritak for bruk som gir kvotepliktig utslippegen side

(1) Det gis refusjon for innbetalt CO2-avgift på mineralolje, bensin, naturgass og LPG som leveres til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven og som ikke er omfattet av innsatsfordelingsforordningen. Refusjonsordningen omfatter ikke innenriks kvotepliktig luftfart.
(2) Det er et vilkår for fritak at det angis beregnede eller faktiske kvotepliktige utslipp i henhold til godkjent overvåkingsplan, jf. klimakvoteforskriften.
(3) Virksomheten skal årlig innen 18. mai oversende verifisert utslippsrapport med kvittering fra klimakvotemyndigheten for innsendt rapport, til skattekontoret. Fritaket gis med forbehold om at klimakvotemyndigheten ikke fatter vedtak om endringer i utslippstallet.
(4) Dersom virksomheten som er kvotepliktig etter klimakvoteloven ikke selv eier levert naturgass eller LPG, kan eieren søke om refusjon. Vilkårene i andre og tredje ledd gjelder tilsvarende. Virksomheten som fikk refundert avgift er ansvarlig for tilbakebetaling av avgift dersom klimakvotemyndigheten fatter vedtak om endringer i utslippstallet. Skattekontoret kan sette ytterligere vilkår for refusjon dersom eier av produktet og den kvotepliktige er to ulike virksomheter.
(5) Søknad om refusjon sendes månedlig til skattekontoret.
Tilføyd ved forskrift 25 aug 2008 nr. 945 (i kraft 1 sep 2008), endret ved forskrifter 24 aug 2010 nr. 1212 (i kraft 1 sep 2010), 13 des 2012 nr. 1286 (i kraft 1 jan 2013), 15 des 2015 nr. 1633 (i kraft 1 jan 2016), 20 des 2017 nr. 2378 (i kraft 1 jan 2018), 7 april 2020 nr. 763 (i kraft 1 april 2020), 17 des 2021 nr. 3712 (i kraft 1 jan 2022), 19 des 2022 nr. 2290 (i kraft 1 jan 2023), 20 des 2023 nr. 2206 (i kraft 1 jan 2024), 12 jan 2024 nr. 63 (i kraft 1 jan 2024), 27 feb 2026 nr. 308 (i kraft 1 mars 2026), 3 mars 2026 nr. 321 (i kraft 1 mars 2026).

§ 3-6-7. Redusert sats for anleggsdieselegen side

(2) Søknad om refusjon sendes til skattekontoret.

§ 3-6-8. Fritak for gass brukt i visse kraftintensive prosesseregen side

(1) Det gis refusjon for CO2-avgift på naturgass og LPG som leveres til bruk i kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser. Det gis refusjon for differansen mellom innbetalt CO2-avgift på naturgass og LPG og den satsen som skal betales etter Stortingets avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav c første strekpunkt og bokstav d første strekpunkt.
(2) Søknad om refusjon vedlagt erklæring om hva gassen benyttes til og mengde, sendes månedlig til skattekontoret.

§ 3-6-9. Redusert sats for gass til veksthusnæringenegen side

(1) Ved levering av naturgass og LPG til bruk i veksthusnæringen skal det betales CO2-avgift med redusert sats.
(2) Levering av gass med redusert avgiftssats kan skje mot erklæring fra bruker hvor det framgår hva gassen skal brukes til, samt mengde. Erklæringen kan gjelde i ett år. Den som avgir erklæringen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Leverandøren skal oppbevare erklæringen i ti år.
(3) Ikke-registrert virksomhet som er fakturert med full avgift av sin leverandør kan månedlig kreve å få kreditert differansen mellom full og redusert avgiftssats etter reglene i § 3-6-12.

§ 3-6-10. (Opphevet)egen side

§ 3-6-11. Fritak for gass som er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelenegen side

(1) Naturgass og LPG som er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, er fritatt for CO2-avgift på mineralske produkter.
(2) Registrert virksomhet kan levere gass uten avgift etter å ha mottatt en erklæring fra bruker om at gassen er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Erklæringen må inneholde opplysninger om hvilket anlegg gassen er levert til, samt mengde. Erklæringen gjelder for ett år med mindre annet framgår. Den som avgir erklæringen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Den registrerte virksomheten skal oppbevare erklæringen i ti år.
(3) For gass levert fra ikke-registrerte virksomheter gis det refusjon tilsvarende betalt avgift. Refusjonssøknaden sendes skattekontoret.

§ 3-6-12. Levering fra ikke-registrert virksomhet – kreditering av avgiftegen side

(1) Ikke-registrert virksomhet som har levert gass med redusert avgiftssats etter § 3-6-9 kan kreve at leverandør krediterer differansen mellom full og redusert avgiftssats. Den ikke-registrerte virksomheten må avgi erklæring om mengde gass som er levert med redusert avgiftssats. Opplysninger om kundeforhold mv. skal ikke framkomme av erklæringen. Leverandøren skal oppbevare erklæringen i ti år.
(2) Ikke-registrert virksomhet skal oppbevare erklæringen fra bruker i ti år etter at den er avgitt. Dokumentasjonen må oppbevares på en slik måte at den kan kontrolleres.
(3) Registrert virksomhet som har kreditert ikke-registrert virksomhet for avgift kan føre denne til fradrag i skattemeldingen. Det er et vilkår for fradrag at virksomheten har mottatt erklæring om bruken.

§ 3-6-13. Avgiftsfritak for fangst og lagring av CO2egen side

(1) Det gis refusjon for innbetalt CO2-avgift på mineralolje, bensin, naturgass og LPG når utslippet av CO2 er fanget og lagret.
(2) Med fangst og lagring av CO2 menes CO2 som fanges og lagres permanent i en geologisk formasjon med nødvendige tillatelser gitt av kompetente myndigheter.
(3) Fritaket gjelder utslipp av CO2 fra mineralolje, bensin, naturgass og LPG. Dersom CO2-utslippet også stammer fra andre kilder, må de ulike andelene dokumenteres.
(4) Virksomheten skal årlig innen 18. mai oversende verifisert utslippsrapport med kvittering fra klimakvotemyndigheten for innsendt rapport, til skattekontoret. For kvotepliktige virksomheter gis fritaket med forbehold om at klimakvotemyndigheten ikke fatter vedtak om endringer i utslippstallet.
(5) Søknad om refusjon vedlagt dokumentasjon fra lageroperatør på mengde lagret CO2, samt dokumentasjon på andel som stammer fra mineralske produkter, sendes månedlig til skattekontoret.

Kap. 3-7. Svovelavgift på mineralolje mv.

§ 3-7-1. Saklig virkeområdeegen side

Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje anses oljer med mineralsk opphav hvor mindre enn 90 volumprosent destillerer over ved minst 210 °C (ASTM D 86-metoden). Avgiftsplikten omfatter ikke oljer som det skal betales avgift av etter Stortingets vedtak om avgift på smøreolje mv.

§ 3-7-2. Avgiftsgrunnlag og -beregningegen side

(1) Avgiften beregnes pr. standardliter og produktkvalitet.
(2) For blandingstanker kan avgiften beregnes ut fra svovelinnholdet i hvert parti olje og for hver produktkvalitet som tilføres selskapets blandingstanker i kalendermåneden. De tilgangsførte volum avskrives mot de volum som tas ut av blandingstankene i samme periode. Hver produktkvalitet skal avskrives for seg.
(3) Ved uttak fra blandingstanker til bruksområder med ulike avgiftssatser, foretas det en fordeling på de ulike avgiftssatsene pr. produktkvalitet, ut fra den prosentvise fordeling som den enkelte produktkvalitet utgjør av tilgangsført volum.
(4) Med produktkvalitet menes mineralolje med svovelinnhold innenfor et enkelt svovelavgiftstrinn.
(5) Med blandingstank menes godkjente lokaler der selskapet tilfører produkter med forskjellig produktkvalitet. Der selskapet behandler alle tilførsler til slike blandingstanker under ett pr. produktkvalitet, regnes samtlige av blandingstankene som tilføres mineralolje fra virksomheten som en blandingstank.
(6) Med tilgangsført volum menes summen av ikke avskrevne restvolum ved forrige måneds avslutning tillagt tilført volum i løpet av inneværende måned.

§ 3-7-3. Avgiftsfritak ved utførselegen side

Det gis fritak for avgift ved utførsel av mineralolje dersom det utføres over 4.000 liter.

§ 3-7-4. Avgiftsreduksjon ved redusert svovelutslippegen side

(1) Svovelavgiften reduseres dersom utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn svovelinnholdet i de benyttede avgiftsbelagte produkter skulle tilsi.
(2) Det gis refusjon etter følgende tabell:
Refusjon (øre per liter) ved forskjellige rensegrader (%)
Rensegrad
Pst. svovel i oljen10–2425–3435–4445–5455–6465–7475–8485–9495–100
T.o.m. 0,050,00,00,00,00,00,00,00,00,0
Over 0,05 t.o.m. 0,10,00,00,016,016,016,016,016,016,0
Over 0,1 t.o.m. 0,20,00,00,016,016,016,032,032,032,0
Over 0,2 t.o.m. 0,30,016,016,016,016,032,048,048,048,0
Over 0,3 t.o.m. 0,40,016,016,032,032,032,048,064,064,0
Over 0,4 t.o.m. 0,516,016,032,032,048,048,064,080,080,0
Over 0,5 t.o.m. 0,616,032,032,048,048,064,080,096,096,0
Over 0,6 t.o.m. 0,716,032,048,048,064,080,080,0112,0112,0
Over 0,7 t.o.m. 0,816,032,048,064,080,080,096,0128,0128,0
Over 0,8 t.o.m. 0,932,048,048,064,080,096,0112,0128,0144,0
Over 0,9 t.o.m. 132,048,064,080,096,0112,0128,0144,0160,0
Endret ved forskrifter 12 des 2003 nr. 1533 (i kraft 1 jan 2004, tidligere § 3-7-5), 10 des 2004 nr. 1599 (i kraft 1 jan 2005), 13 des 2005 nr. 1455 (i kraft 1 jan 2006), 10 des 2007 nr. 1396 (i kraft 1 jan 2008), 17 des 2008 nr. 1413 (i kraft 1 jan 2009), 15 des 2009 nr. 1524 (i kraft 1 jan 2010), 7 des 2010 nr. 1552 (i kraft 1 jan 2011), 8 des 2011 nr. 1214 (i kraft 1 jan 2012), 13 des 2012 nr. 1286 (i kraft 1 jan 2013), 17 des 2013 nr. 1565 (i kraft 1 jan 2014), 16 des 2014 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2016), 19 des 2016 nr. 1677 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2017 nr. 2378 (i kraft 1 jan 2018), 14 des 2018 nr. 2034 (i kraft 1 jan 2019), 19 des 2019 nr. 2030 (i kraft 1 jan 2020), 16 des 2020 nr. 2904 (i kraft 1 jan 2021), 17 des 2021 nr. 3712 (i kraft 1 jan 2022), 19 des 2022 nr. 2290 (i kraft 1 jan 2023), 20 des 2023 nr. 2206 (i kraft 1 jan 2024), 17 des 2024 nr. 3310 (i kraft 1 jan 2025), 19 des 2025 nr. 2783 (i kraft 1 jan 2026).

§ 3-7-5. Vilkår for avgiftsreduksjonegen side

(1) Det er et vilkår for avgiftsreduksjonen at Miljødirektoratet eller et akkreditert laboratorium, jf. § 5-12, har gitt uttalelse om den produksjonsmåte eller rensemetode som reduserer SO2-utslippet. Av uttalelsen skal det fremgå hvilken grad av redusert SO2-utslipp som forventes oppnådd ved produksjons- eller rensemetoden.
(2) Ved endring av produksjonsmåte eller rensemetode skal virksomheten straks gi melding om dette til skattekontoret. Uttalelse fra Miljødirektoratet eller akkreditert laboratorium må da innhentes på nytt etter reglene i første ledd.
(3) Ved bruk av mineralolje skal virksomheten minst en gang i kvartalet foreta måling av det reduserte svovelutslippet. Unntak fra kravet om kvartalsvise målinger kan gjøres i tilfelle der det dokumenteres at en fast andel av de benyttede, avgiftsbelagte produkters svovelinnhold bindes i produksjonsprosessen.

§ 3-7-6. Gjennomføring av avgiftsreduksjonenegen side

(1) Registrerte virksomheter kan i skattemeldingen deklarere differansen mellom full avgiftssats og det refusjonsbeløp som refererer seg til redusert utslipp. Første gang avgiftsreduksjonen deklareres, skal uttalelse fra Miljødirektoratet eller et akkreditert laboratorium, jf. § 5-12, foreligge. Registrerte virksomheter kan, ved endret produksjonsmåte eller rensemetode, jf. § 3-7-5 annet ledd, deklarere ny binde- eller rensegrad, før uttalelse fra Miljødirektoratet eller akkreditert laboratorium foreligger. Dersom det frem til ny uttalelse foreligger, er stipulert for høyt eller lavt utslipp, skal dette avregnes på neste periodes skattemelding.
(2) Ikke registrerte virksomheter kan søke om refusjon kvartalsvis. Søknad om refusjon sendes skattekontoret. Søknaden skal vedlegges prøvningsrapport fra akkreditert laboratorium, jf. § 5-12.

Kap. 3-8. Avgift på smøreolje mv.

§ 3-8-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Avgiftsplikten omfatter:
  1. motor- og girsmøreolje (auto, marine og fly) og industrielle smøreoljer som hører under tolltariffens varenummer 27.10.1981, 27.10.1983, 27.10.1985, 27.10.1987, 27.10.1991, 27.10.1993, 27.10.1994, 27.10.1999, 27.10.9100, 27.10.9900, 34.03.1901, 34.03.1909, 34.03.9901 og 34.03.9909,
  2. hydrauliske oljer som hører under tolltariffens varenummer 27.10.1999 og 38.19.0000.
(2) Avgiftsplikten gjelder mineraloljebaserte smøreoljer og tilsvarende produkter av annen opprinnelse.
(3) Avgiftsplikten omfatter ikke prosess-, transformator- og bryteroljer. Disse oljene er avgiftsfrie selv om de hører under varenummer som er nevnt i første ledd.

§ 3-8-2. Avgiftsgrunnlag og -beregningegen side

(1) Avgiften beregnes pr. standardliter.
(2) Dersom varen omsettes i detaljpakninger, skal det gis opplysning om vareenhetens størrelse. Vare som er angitt i vekt, avgiftsbelegges pr. liter omregnet etter spesifikk vekt.

Kap. 3-9. Veibruksavgift på bensin med mineralsk opphav og bioetanol

§ 3-9-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Avgiftsplikten omfatter bensin og bioetanol.
(2) Som bensin anses oljer med mineralsk opphav hvor mindre enn 10 volumprosent destillerer over ved 20 °C og hvor mer enn 90 volumprosent destillerer over ved mindre enn 210 °C (ASTM D 86-metoden). Som bensin anses også blandinger dersom bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff.
(3) Som bioetanol anses flytende drivstoff fremstilt av biomasse og som egner seg for bruk i en bensinmotor til framdrift av motorvogn. Som bioetanol anses også blandinger dersom bioetanol er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff.
(4) Avgiftsplikten omfatter ikke white spirit, kristall (krystallolje) og dilutin.
(5) For bensin med mineralsk opphav beregnes avgiften i tillegg til CO2-avgift.

§ 3-9-2. Avgiftsgrunnlag og -beregningegen side

(1) Avgiften beregnes pr. standardliter. For blandinger beregnes avgiften av mengden av de enkelte avgiftspliktige oljetypene i blandingen.
(2) Med mindre avgiften beregnes etter tredje ledd skal importører kunne fremlegge prøve og analysesertifikat eller annen dokumentasjon fra produsent, som viser andel bioetanol i blandingen. Produsenter skal føre nøyaktig måling av mengde bioetanol i blandingen.
(3) Registrerte virksomheter som omfattes av rapporteringsplikten på bærekraftskriterier etter produktforskriften § 3-10, kan for bioetanol beregne avgiften etter massebalansesystemet slik det fremgår av produktforskriften § 3-10 a. Sertifikatene som fulgte drivstoffet legges da til grunn for avgiftsberegningen ved innførsel eller ved uttak fra godkjent lokale. Dersom virksomheten velger å benytte denne måten å fastsette avgiften på, skal det gjøres på samme måte for alle innførsler og uttak fra godkjent lokale i skattleggingsperioden. Virksomheten skal føre en nøyaktig liste over sertifikater som benyttes ved beregningen.

§ 3-9-3. Avgiftsfritak ved utførselegen side

Det gis fritak for avgift ved utførsel av bensin og bioetanol dersom det utføres over 4 000 liter.

§ 3-9-4. Avgiftsfritak for bensin brukt til teknisk og medisinsk formålegen side

(1) Registrerte virksomheter kan føre bensin uten avgift i skattemeldingen dersom bensinen brukes til teknisk og medisinsk formål.
(2) Ikke-registrerte virksomheter kan søke skattekontoret om refusjon månedlig. Antall liter bensin brukt til teknisk og medisinsk formål skal framgå av søknaden.

§ 3-9-5. Tilskudd til båt eller snøscooter i veiløse strøkegen side

(1) Det gis tilskudd som kompensasjon for veibruksavgift på bensin til båt eller snøscooter i veiløse strøk. Tilskudd gis til
  1. fastboende som er uten helårs veiforbindelse og som er avhengige av å bruke mer enn 100 liter bensin pr. år til egen motorbåt eller snøscooter for å komme frem til bilvei eller kai som har regulært daglig ruteanløp,
  2. eier av båt i Finnmark når båten hovedsakelig (minst 80 pst.) nyttes i næring på elver eller vassdrag i Finnmark. Det gis ikke tilskudd for fritidsbruk.
(2) Det gis bare tilskudd for motorbåt eller snøscooter som er registrert.
(3) Det gis ikke tilskudd til personer som får tilskudd gjennom tilskuddsordningen for fyrtjenestemenn eller reindriftsavtalen til drift av snøscootere i reindriften. Det gis heller ikke tilskudd til bruk av båt som er registrert i Registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster når eieren er yrkesaktiv fisker eller fangstmann.
(4) Ordningen gjennomføres ved at søknad om tilskudd sendes gjennom lensmann eller politi på bostedet til skattekontoret. Søknad fremsettes en gang i året og skal sendes lensmann eller politi innen utgangen av januar det etterfølgende året.
(5) Søknaden skal inneholde opplysninger om
  1. søkerens navn og postadresse,
  2. registreringskjennetegnet for motorbåten eller snøscooteren,
  3. søkerens bosted og den korteste avstanden fra bosted til bilvei eller til kai som angitt i første ledd,
  4. hva slags bruk av egen motorbåt eller snøscooter søknaden gjelder,
  5. forbruk av bensin i søknadsåret for å komme frem til vei eller kai,
  6. søkeren får tilskudd gjennom ordninger nevnt i tredje ledd.
(6) Skattekontoret utbetaler tilskudd etter følgende grupper og satser:
Bensinforbruk:Tilskudd kr:
Under 100 liter0 kr
100–299 liter943 kr
300–599 liter1 791 kr
600–899 liter2 733 kr
900–1 199 liter3 582 kr
1 200-1 499 liter4 524 kr
1 500 liter og over5 655 kr

Tilskudd gis årlig. Utbetalingen skjer etterskuddsvis.

Endret ved forskrifter 13 des 2002 nr. 1639 (i kraft 1 jan 2003), 12 des 2003 nr. 1533 (i kraft 1 jan 2004), 10 des 2004 nr. 1599 (i kraft 1 jan 2005), 13 des 2005 nr. 1455 (i kraft 1 jan 2006), 15 des 2006 nr. 1442 (i kraft 1 jan 2007), 10 des 2007 nr. 1396 (i kraft 1 jan 2008), 17 des 2008 nr. 1413 (i kraft 1 jan 2009), 15 des 2009 nr. 1524 (i kraft 1 jan 2010), 7 des 2010 nr. 1552 (i kraft 1 jan 2011, tidligere § 3-9-4), 8 des 2011 nr. 1214 (i kraft 1 jan 2012), 13 des 2012 nr. 1286 (i kraft 1 jan 2013), 17 des 2013 nr. 1565 (i kraft 1 jan 2014), 15 des 2015 nr. 1633 (i kraft 1 jan 2016), 18 des 2015 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2016), 19 des 2016 nr. 1677 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2017 nr. 2378 (i kraft 1 jan 2018), 14 des 2018 nr. 2034 (i kraft 1 jan 2019), 19 des 2019 nr. 2030 (i kraft 1 jan 2020), 16 des 2020 nr. 2904 (i kraft 1 jan 2021), 17 des 2021 nr. 3712 (i kraft 1 jan 2022), 19 des 2022 nr. 2290 (i kraft 1 jan 2023), 20 des 2023 nr. 2206 (i kraft 1 jan 2024), 17 des 2024 nr. 3310 (i kraft 1 jan 2025), 19 des 2025 nr. 2783 (i kraft 1 jan 2026).

§ 3-9-6. Avgiftsfritak for bensin gjenvunnet i VRU-anleggegen side

(1) Registrerte virksomheter kan føre bensin uten avgift i skattemeldingen dersom bensinen er gjenvunnet i VRU-anlegg.
(2) Ikke registrerte virksomheter kan søke skattekontoret om refusjon månedlig. Antall liter gjenvunnet bensin skal framgå av søknaden.

§ 3-9-7. Fritak for bioetanol levert til annen bruk enn framdrift av motorvogn samt til traktor m.m.egen side

(1) Registrert virksomhet kan levere bioetanol til annen bruk enn framdrift av motorvogn uten avgift. Tilsvarende kan registrert virksomhet levere bioetanol uten avgift til bruk i traktorer og motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn og motorredskaper, samt motorsager og andre arbeidsredskaper.
(2) Ved levering av bioetanol uten avgift skal det avgis en erklæring til den registrerte virksomheten om hva bioetanolen skal brukes til, samt mengde. Bruken skal dokumenteres. Erklæringen kan gjelde for ett år. Den som avgir erklæringen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Registrert virksomhet skal oppbevare erklæringen i ti år.
(3) For avgiftsbelagt bioetanol gis det refusjon tilsvarende betalt avgift. Søknad om refusjon sendes skattekontoret. Søker må avgi en erklæring om hva bioetanolen er benyttet til, samt mengde. Bruken skal dokumenteres.

Kap. 3-10. (Opphevet)

§ 3-10-1. (Opphevet)egen side

§ 3-10-2. (Opphevet)egen side

§ 3-10-3. (Opphevet)egen side

§ 3-10-4. (Opphevet)egen side

§ 3-10-5. (Opphevet)egen side

§ 3-10-6. (Opphevet)egen side

Kap. 3-11. Veibruksavgift på mineralolje og biodiesel til framdrift av motorvogn (autodiesel)

§ 3-11-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Avgiftsplikten omfatter mineralolje og biodiesel til framdrift av motorvogn (autodiesel).
(2) Som avgiftspliktig mineralolje til framdrift av motorvogn anses oljer med mineralsk opphav hvor mindre enn 90 volumprosent destillerer ved minst 210 °C og hvor minst 95 volumprosent destillerer over ved 380 °C (ASTM D 86-metoden).
(3) Som avgiftspliktig biodiesel anses flytende drivstoff framstilt av biomasse og som egner seg brukt i en dieselmotor til framdrift av motorvogn.
(4) All mineralolje og biodiesel som ikke er merket på det tidspunkt avgiftsplikten oppstår, er omfattet av avgiftsplikten. Avgift beregnes når den avgiftspliktige ikke på betryggende måte kan dokumentere at mineraloljen eller biodieselen er merket etter reglene i § 3-11-3 til § 3-11-6.
(5) På vilkår fastsatt av Skattedirektoratet omfattes følgende produkter og anvendelsesområder ikke av avgiftsplikten og merkebestemmelsene:
  1. tung fyringsolje (mineralolje som inneholder destillasjonsrest),
  2. tungdestillat (gassolje med tåkepunkt over 5 °C),
  3. flyparafin levert til bruk for luftfartøy,
  4. olje som nyttes som råstoff i industriell virksomhet, dersom den av hensyn til bruken ikke kan merkes,
  5. olje som leveres i detaljpakning på maksimum fem liter, i den utstrekning det fremgår av pakningen at varen er til annen bruk enn framdrift av motorvogn.
(6) For mineralolje beregnes avgiften i tillegg til CO2-avgift og svovelavgift.

§ 3-11-2. Avgiftsgrunnlag og -beregningegen side

(1) Avgiften beregnes pr. standardliter. For blandinger beregnes avgiften av mengden av de enkelte avgiftspliktige oljetypene i blandingen.
(2) Med mindre avgiften beregnes etter tredje ledd skal importører kunne fremlegge prøve og analysesertifikat eller annen dokumentasjon fra produsent, som viser andel biodiesel i blandingen. Produsenter skal føre nøyaktig måling av mengde biodiesel i blandingen.
(3) Registrerte virksomheter som omfattes av rapporteringsplikten på bærekraftskriterier etter produktforskriften § 3-10, kan for biodiesel beregne avgiften etter massebalansesystemet slik det fremgår av produktforskriften § 3-10 a. Sertifikatene som fulgte drivstoffet legges da til grunn for avgiftsberegningen ved innførsel eller ved uttak fra godkjent lokale. Dersom virksomheten velger å benytte denne måten å fastsette avgiften på, skal det gjøres på samme måte for alle innførsler og uttak fra godkjent lokale i skattleggingsperioden. Virksomheten skal føre en nøyaktig liste over sertifikater som benyttes ved beregningen.

§ 3-11-3. Tillatelse til merkingegen side

(1) Merking av mineralolje og biodiesel må bare foretas ved anlegg som har tillatelse av skattekontoret. Tillatelse gis kun for anlegg hvor en registrert avgiftspliktig selv står for driften. Skattekontoret kan av hensyn til en betryggende kontroll sette vilkår for tillatelsen.
(2) Tillatelsen kan trekkes tilbake med en måneds varsel dersom forholdene ikke er betryggende. Dersom det avdekkes overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter, kan tillatelsen trekkes tilbake med øyeblikkelig virkning.

§ 3-11-4. Tidspunkt for merking av mineralolje og biodiesel – hovedregelegen side

(1) Merking skal senest skje på det tidspunkt avgiftsplikten oppstår. Mineraloljen og biodieselen skal være merket før den lastes om bord i transportmiddel.
(2) Dersom merking skjer etter at oljen har forlatt lagertanken, skal det for hver leveranse registreres og dokumenteres mengde mineralolje eller biodiesel, og mengde tilsatt merkestoff. Tanker, fyllingsanlegg, styringsenheter mv. skal være betryggende sikret mot manipulering og mot at uvedkommende kan skaffe seg adgang til slike steder.

§ 3-11-5. Tidspunkt for merking av mineralolje og biodiesel – unntakegen side

Skattekontoret kan gi tillatelse til at merking skjer på et senere tidspunkt enn angitt i § 3-11-4 første ledd dersom
  1. det foreligger spesielle forhold (force majeure mv.). Det er et vilkår at merking kan skje på betryggende måte. Skattekontoret kan sette vilkår for tillatelsen, herunder at merking skal skje under skattekontorets kontroll. Kostnadene kan kreves dekket av rekvirenten,
  2. en registrert virksomhet leverer mineralolje eller biodiesel fra tankbåt, eller
  3. særlige hensyn gjør det hensiktsmessig å foreta merking av mineralolje eller biodiesel ved anlegg som drives av frittstående virksomheter. Anlegget må være underlagt en registrert virksomhets kontrollverk. Den registrerte virksomheten må ha full adgang til å kontrollere driften, og må ha instruksjonsmyndighet med hensyn til anleggets drift.

§ 3-11-6. Merkestofferegen side

Merking av mineralolje og biodiesel kan skje med følgende stoffer og i følgende mengder pr. liter levert olje:
  1. mellom 0,0125 gram og 0,01875 gram ACCUTRACETM PLUS, og
  2. 0,005 gram av følgende derivater av 1,4-diaminoantrakinon, enkeltvis eller i blanding:
    1. 1,4-bis-N--2-etylhexyl- og/eller
      -3-(2-etylhexyloxi)propyl- og/eller
      -3-metoxypropyl-      		Aminoantrakinon(Solvent Blue 79)
    eller
    1. 1,4-bis-N--etyl- og/eller
      -amyl- og/eller
      -2-etylhexyl-      		Aminoantrakinon(Solvent Blue 98)
    eller
    1. andre tilsvarende antrakinonderivater i en slik mengde at de enkeltvis eller i blanding vil gi like sterk blå farge ved en spektrofotometrisk bestemmelse.
Frem til og med 31. desember 2025 kan merking etter første ledd bokstav a skje med 0,005 gram 4-, N-etyl, N- [ 2- [ 1-(2-metylpropoxy)etoxyl ] etyl ] aminoazobenzen (Solvent Yellow 124) i stedet for ACCUTRACETM PLUS.

§ 3-11-7. Urettmessig bruk av merket mineralolje og biodieselegen side

(1) Merket mineralolje og biodiesel kan benyttes til de anvendelsesområder som er angitt i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff § 3. Annen bruk av merket mineralolje eller biodiesel anses som urettmessig.
(2) Mineralolje og biodiesel anses som merket når den er merket etter reglene i § 3-11-3 til § 3-11-6 og andelen merket olje overstiger 3 pst. Mineralolje og biodiesel anses også som merket når den inneholder andre lands merkestoffer, med mindre oljen er merket som høyavgiftsbelagt.
(3) Dersom det urettmessig er benyttet merket mineralolje eller biodiesel, kan skattemyndighetene ilegge registrert eier av kjøretøyet en avgift. Avgift beregnes etter følgende tabell:
Motorvognens tillatte totalvekt i kgAvgift kr
0–3 49920 000,-
3 500–7 49940 000,-
7 500–14 99960 000,-
15 000–19 99980 000,-
20 000 og over100 000,-
(4) Avgiften nedsettes forholdsmessig dersom det dokumenteres at det på kjøretøyet ikke kan ha vært benyttet merket mineralolje eller biodiesel urettmessig i en toårsperiode fra oppdagelsestidspunktet. Beløpet beregnes pr. påbegynt måned, likevel for minst to måneder. Beløpet avrundes oppad til nærmeste hele 100 kroner.

§ 3-11-8. Avgiftsfritak ved utførselegen side

Det gis fritak for avgift ved utførsel av mineralolje og biodiesel dersom det utføres over 4 000 liter.

Kap. 3-12. Avgift på elektrisk kraft

§ 3-12-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Avgiftsplikten omfatter forbruk av elektrisk kraft.
(2) Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også elektrisk kraft som leveres uten vederlag eller uttas til eget avgiftspliktig forbruk hos nettselskap, transportør eller produsent.
(3) Forbruk som har direkte sammenheng med kraftproduksjon og fordeling omfattes ikke av avgiftsplikten.

§ 3-12-2. Når avgiftsplikten oppståregen side

(1) Avgiftsplikten oppstår ved levering av elektrisk kraft til forbruker og ved uttak til eget bruk hos nettselskap, transportør eller produsent.
(2) Elektrisk kraft fra gjenvinningsanlegg anses levert når kraft mottas som oppfyllelse av avtale om levering av gjenvinningskraft etter § 3-12-12. Dersom mengden levert kraft i løpet av et kalenderår overstiger mengden faktisk produsert kraft i energigjenvinningsanlegget, skal det overskytende føres opp med avgift i skattemeldingen for siste kvartal det aktuelle kalenderåret. Det er avgiftssatsen per 31. desember som skal legges til grunn ved fastsetting av avgift på den overskytende kraften.

§ 3-12-3. Avgiftsgrunnlag, -beregning og -satsegen side

(1) Avgiften beregnes pr. kWh.
(2) Avgiften beregnes for hvert kvartal. Ved utskriving av forskuddsfaktura for del av avlesningsperiode (a konto utskrivinger), skal det foretas skjønnsmessige avgiftsberegninger.
(3) Dersom avgiftssatsen endres i en avlesningsperiode, beregnes avgiften for perioden ut fra en forholdsmessig fordeling av det avgiftspliktige kvantum etter tidligere og ny sats.

§ 3-12-4. Redusert sats for industri, bergverk og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjonegen side

(1) Ved levering av elektrisk kraft til industri, bergverk og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon, skal det betales redusert sats.
(2) Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes av virksomheten selv i forbindelse med selve produksjonsprosessen. Virksomheten må være registrert i en av følgende næringsundergrupper (næringskoder) etter Standard for næringsgruppering SN2025:
  1. næringsundergruppe innenfor næringshovedområde B Bergverksdrift og utvinning (næringene 05 til og med 09),
  2. næringsundergruppe innenfor næringshovedområde C Industri (næringene 10 til og med 33),
  3. næringsundergruppe 38.210 Materialgjenvinning,
  4. næringsundergruppe 88.993 Arbeidstrening og varig tilrettelagt arbeid, forutsatt at bedriften utøver aktivitet som etter sin art faller inn under næringshovedområdene B eller C.
(3) En endring av næringsundergruppe gis virkning fra det tidspunkt endringen registreres.

§ 3-12-5. Redusert sats for fjernvarmeprodusenteregen side

Fjernvarmeprodusenter registrert i næringsundergruppe (næringskode) 35 300 og fjernvarmeprodusenter som har konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat skal betale redusert sats dersom bedriften, med unntak av en oppbyggingsperiode på inntil tre år, bruker minst 50 pst. avfall, bioenergi, spillvarme og/eller varmepumper som energikilde og bedriften leverer fjernvarme til forbrukere utenfor egen næringsvirksomhet.

§ 3-12-6. (Opphevet)egen side

§ 3-12-7. Redusert sats for skip i næringegen side

Ved levering av elektrisk kraft til bruk om bord i skip i næring, skal det betales redusert sats. Som skip i næring anses ikke skip i opplag, skip som er varig er tatt ut av fart, skip brukt til bosted, hotell, kontor, verksted, lager, eller som er under reparasjon, ombygging eller er satt i dokk eller lignende.

§ 3-12-8. Redusert sats til produksjon eller omforming av energiproduktegen side

(1) Ved levering av elektrisk kraft til produksjon eller omforming av energiprodukt, skal det betales redusert sats. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.
(2) Med energiprodukt menes vare som hører under følgende posisjoner i tolltariffen:
  1. 15.07–15.18, når disse er beregnet til bruk som oppvarmingsbrensel eller motorbrensel,
  2. 27.01–27.15,
  3. 29.01 og 29.02,
  4. 29.05. 11 00, som ikke er av syntetisk opprinnelse, når disse er beregnet til bruk som oppvarmingsbrensel eller motorbrensel,
  5. 34.03,
  6. 38.11,
  7. 38.17,
  8. 38.26.0000 når disse er beregnet til bruk som oppvarmingsbrensel eller motorbrensel.

§ 3-12-9. Avgrensning mot administrasjonsbyggegen side

(1) Adgangen til å motta elektrisk kraft med redusert avgiftssats eller fritak fra avgift omfatter ikke leveranser til administrasjonsbygg. Som administrasjonsbygg anses bygg hvor arealet knyttet til administrasjon utgjør 80 pst. eller mer av byggets totale areal. Det skal betales full avgift av all kraft levert til slike bygg.
(2) For foretak som har montert egne målere for kraft levert til administrasjonsbygg, skal faktisk forbruk legges til grunn ved fastsettelse av avgiftsgrunnlaget. Foretak uten slike målere skal opplyse nettselskapet om hvor stor andel av den leverte kraften som er avgiftspliktig.

§ 3-12-10. Gjennomføringegen side

(1) Leveranser av kraft levert til foretak som nevnt i § 3-12-4, § 3-12-5, § 3-12-7 og § 3-12-8 gjennomføres ved at nettselskapet etter mottatt dokumentasjon leverer kraft med fakturering av redusert avgiftssats. For statskraftkontrakter hvor kraftprisen er avtalt inkludert avgift («1976-kontrakter» og «2 TWh-kontrakter») leveres kraft uten fakturering av avgift. Prisen reduseres med det beløp som tilsvarer el-avgiftssatsen for 1992 (4,15 øre pr. kWh) prisjustert for senere år.
(2) Dersom det for ett abonnement leveres kraft til formål som dels faller innenfor og dels utenfor avgiftssatsen, skal det foretas en fordeling av kraftforbruket.

§ 3-12-11. Dokumentasjon for rett til redusert satsegen side

(1) Foretak med rett til å få kraft levert med redusert avgiftssats må legge frem følgende dokumentasjon for nettselskapet:
  1. bekreftelse på næringsundergruppe (næringskode) fra Enhetsregisteret, med mindre Skattedirektoratet bestemmer noe annet. Fjernvarmeprodusenter kan i stedet legge frem konsesjon gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat.
  2. fjernvarmeprodusenter må også legge frem dokumentasjon på bruk av energikilde ved kopi av innvilget støtte til fjernvarmeanlegg eller annen lignende dokumentasjon. Fjernvarmeprodusenter under oppbygging må dokumentere dette ved for eksempel uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat eller Enova SF.
  3. egenerklæring som viser fordelingen mellom kraft som benyttes til industri, bergverk, fjernvarme og til skip i næring med krav på redusert sats og kraft som benyttes til andre formål. Fordelingen skal kunne sannsynliggjøres.
  4. egenerklæring som viser mengde kraft som er levert med redusert sats til skip i næring. Opplysninger om kundeforhold mv. skal ikke framkomme av erklæringen. Leveringen skal kunne dokumenteres med erklæring fra bruker av kraften med opplysninger om skipets navn og kjennemerke. Generelle erklæringer kan gis av rederiet.
  5. egenerklæring som viser mengde kraft som er levert med redusert sats til produksjon eller omforming av energiprodukt.
(2) Dokumentasjonen etter første ledd skal ikke være eldre enn ett år. Den som avgir dokumentasjonen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Nettselskapet skal oppbevare dokumentasjonen i ti år.
Opphevet ved forskrift 19 des 2003 nr. 1758 (i kraft 1 jan 2004), tilføyd ved forskrift 25 juni 2004 nr. 1040 (i kraft 1 juli 2004), endret ved forskrifter 29 juni 2009 nr. 912 (i kraft 1 juli 2009), 19 des 2011 nr. 1405 (i kraft 1 jan 2012), 15 des 2015 nr. 1633 (i kraft 1 jan 2016), 17 des 2015 nr. 1714 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 3-12-8), 19 des 2016 nr. 1677 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 3-12-9), 6 mars 2017 nr. 269, 14 des 2018 nr. 2034 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 3-12-10), 19 des 2022 nr. 2290 (i kraft 1 jan 2023).

§ 3-12-12. Avgiftsfritak for kraft produsert i energigjenvinningsanlegg og mikrokraftverkegen side

Elektrisk kraft som leveres direkte til sluttbruker og er produsert ved energigjenvinningsanlegg eller er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA (mikrokraftverk) er fritatt for avgift.

§ 3-12-13. Avgiftsfritak for kraft som leveres til bestemte formålegen side

Elektrisk kraft som leveres til bruk ved kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser er fritatt for avgift.

§ 3-12-14. Avgiftsfritak for kraft som brukes i veksthusnæringenegen side

Elektrisk kraft som leveres til bruk i foretak som har veksthus med elektrisk varmeanlegg er fritatt for avgift. Fritaket omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, jf. § 3-12-9.

§ 3-12-15. (Opphevet)egen side

Tilføyd ved forskrift 25 juni 2004 nr. 1040 (i kraft 1 juli 2004), endret ved forskrifter 10 des 2007 nr. 1396 (i kraft 1 jan 2008), 17 des 2008 nr. 1413 (i kraft 1 jan 2009), 24 juni 2014 nr. 844 (i kraft 1 juli 2014, tidligere § 3-12-13), 17 des 2015 nr. 1714 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 3-12-12), 19 des 2016 nr. 1677 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 3-12-13), 14 des 2018 nr. 2034 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 3-12-14), opphevet ved forskrift 19 des 2019 nr. 2030 (i kraft 1 jan 2020).

§ 3-12-16. Avgiftsfritak for kraft som brukes til framdrift av skinnegående transportmiddelegen side

(1) Elektrisk kraft som leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel er fritatt for avgift. Fritaket omfatter også trolleybusser.
(2) Elektrisk kraft som leveres til oppvarming av og belysning i transportmidler som omfattes av første ledd, er også fritatt for avgift.

§ 3-12-17. Avgiftsfritak for kraft produsert i solceller og som brukes direkte av produsenten selvegen side

Elektrisk kraft som produseres i solceller og som brukes direkte av produsenten selv er fritatt avgift. Det er et vilkår for fritak at kraften er produsert ved egne anlegg og at kraften som forbrukes går direkte via internt ledningsnett fra anlegget til forbrukerens bygning.

§ 3-12-18. Avgiftsfritak for lokal deling av kraft fra fornybare energikilderegen side

(2) Med samme eiendom menes samme kommune-, gårds-, bruks- og eventuelt festenummer som produksjonsanlegget befinner seg på. Med samme næringsområde menes et geografisk avgrenset areal der næringsvirksomheter er samlokalisert, og omfatter næringsparker, industriparker og lignende hvor næringsvirksomheter samarbeider, har fellesfunksjoner og deler infrastruktur. Næringsområde omfatter ikke generell næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder. Fritaket gjelder kraft fra ett eller flere produksjonsanlegg som alene eller til sammen ikke er større enn 1 MW per eiendom eller 5 MW (AC) per næringsområde.

§ 3-12-19. Gjennomføring av fritakeneegen side

(1) Fritakene for leveranser av kraft levert til foretak gjennomføres ved at nettselskapet etter mottatt dokumentasjon leverer kraft uten fakturering av avgift.
(2) Dersom det for ett abonnement leveres kraft til formål som dels faller innenfor og dels utenfor avgiftsfritaket, skal det foretas en fordeling av kraftforbruket.
Tilføyd ved forskrift 25 juni 2004 nr. 1040 (i kraft 1 juli 2004), endret ved forskrifter 15 des 2006 nr. 1442 (i kraft 1 jan 2007, tidligere § 3-12-14), 17 des 2008 nr. 1413 (i kraft 1 jan 2009), 24 juni 2014 nr. 844 (i kraft 1 juli 2014, tidligere § 3-12-15), 17 des 2015 nr. 1714 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 3-12-14), 19 des 2016 nr. 1677 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 3-12-15), 20 des 2017 nr. 2378 (i kraft 1 jan 2018, tidligere § 3-12-16), 14 des 2018 nr. 2034 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 3-12-17), 19 sep 2023 nr. 1448 (i kraft 1 okt 2023, tidligere § 3-12-18).

§ 3-12-20. Dokumentasjon for fritakegen side

(1) Fritaksberettigede foretak må fremlegge følgende dokumentasjon for nettselskapet:
  1. foretak som bruker elektrisk kraft til kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser må legge frem egenerklæring knyttet til faktisk bruk,
  2. foretak som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram må fremlegge bekreftelse på deltakelse fra NVE,
  3. produsent av kraft fra fornybare energikilder som leveres i samsvar med § 3-12-18 må legge frem erklæring om samlet installert effekt for produksjonsanlegg på eiendommen eller næringsområdet samt hvordan kraften skal fordeles mellom abonnentene (målepunkt-ID),
  4. foretak i veksthusnæringen må legge fram egenerklæring om at de har veksthus med elektrisk varmeanlegg,
  5. foretak som bruker elektrisk kraft til framdrift, oppvarming og belysning i et skinnegående transportmiddel eller trolleybuss må legge fram egenerklæring knyttet til faktisk bruk,
  6. egenerklæring som viser fordelingen mellom kraft som er fritatt fra avgift og kraft som benyttes til andre formål. Fordelingen skal kunne sannsynliggjøres.
(2) Dokumentasjonen etter første ledd skal ikke være eldre enn ett år. Den som avgir dokumentasjonen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Nettselskapet skal oppbevare dokumentasjonen i ti år.
Tilføyd ved forskrift 25 juni 2004 nr. 1040 (i kraft 1 juli 2004), endret ved forskrifter 15 des 2006 nr. 1442 (i kraft 1 jan 2007, tidligere § 3-12-15), 10 des 2007 nr. 1396 (i kraft 1 jan 2008), 29 juni 2009 nr. 912 (i kraft 1 juli 2009), 19 des 2011 nr. 1405 (i kraft 1 jan 2012), 24 juni 2014 nr. 844 (i kraft 1 juli 2014, tidligere § 3-12-16), 17 des 2015 nr. 1714 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 3-12-15), 19 des 2016 nr. 1677 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 3-12-16), 20 des 2017 nr. 2378 (i kraft 1 jan 2018, tidligere § 3-12-17), 14 des 2018 nr. 2034 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 3-12-18), 19 sep 2023 nr. 1448 (i kraft 1 okt 2023, tidligere § 3-12-19), endret ved forskrift 30 juni 2025 nr. 1366 (i kraft 1 jan 2026, endring satt i kraft ved forskrift 19 des 2025 nr. 2789).

Kap. 3-13. Avgift på avfallsforbrenning

§ 3-13-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Avgiftsplikten omfatter utslipp til luft av fossil CO2 (karbondioksid) ved forbrenning av avfall.
(2) Avgiftsplikten omfatter ikke utslipp ved forbrenning av avfall som ikke inneholder fossilt materiale. Avfallsfraksjonene til forbrenning må være positivt utsortert, og det må dokumenteres at avfallet ikke inneholder fossilt materiale.

§ 3-13-2. Når avgiftsplikten oppståregen side

Avgiftsplikten oppstår ved innlevering av avfall til forbrenning i forbrenningsanlegg.

§ 3-13-3. Definisjoneregen side

§ 3-13-4. Avgiftsgrunnlag og -beregningegen side

(1) Avgiften beregnes per tonn fossilt CO2.
(2) Avgiften beregnes ved å multiplisere mengde innlevert avfall til forbrenningsanlegget målt i tonn med en faktor på 0,592 tonn fossilt CO2 per tonn avfall.
(3) Miljødirektoratet kan etter søknad fastsette en anleggsspesifikk faktor som kan benyttes ved beregning av avgiften i stedet for den faktor som er nevnt i andre ledd.

§ 3-13-5. Avgiftsfritak – farlig avfallegen side

(1) Det gis fritak for avgift på utslipp av CO2 ved forbrenning av farlig avfall.
(2) Farlig avfall regnes ikke med i den totale mengden forbrent avfall.

§ 3-13-6. Avgiftsfritak for fangst og lagring av CO2egen side

(1) Det gis refusjon for innbetalt avgift på utslipp av CO2 som fanges og lagres ved forbrenning av avfall.
(2) Det gis ikke fritak for fanget og lagret CO2 som stammer fra avfall som ikke inneholder fossilt materiale, eller farlig avfall. Hvilke kilder den fangede CO2-en stammer fra må dokumenteres.
(3) Virksomheter som omfattes av klimakvoteloven skal årlig innen 18. mai oversende verifisert utslippsrapport med kvittering fra klimakvotemyndigheten for innsendt rapport, til skattekontoret. Fritaket gis med forbehold om at klimakvotemyndigheten ikke fatter vedtak om endringer i utslippstallet.
(4) Søknad om refusjon vedlagt dokumentasjon fra lageroperatør på mengde lagret CO2, samt dokumentasjon på hvilke kilder CO2-en stammer fra, sendes månedlig til skattekontoret.

§ 3-13-7. Avgiftsfritak for kvotepliktig utslippegen side

(1) Det gis fritak for avgift ved forbrenning av avfall som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven.
(2) Det er et vilkår for fritak at beregnede eller faktiske kvotepliktige utslipp kan dokumenters i henhold til godkjent overvåkingsplan, jf. klimakvoteforskriften.

Kap. 3-14. (Opphevet)

§ 3-14-1. (Opphevet)egen side

§ 3-14-2. (Opphevet)egen side

Kap. 3-15. Avgift på båtmotorer – oppheving av avgiften – overgangsbestemmelser

§ 3-15-1. (Opphevet)egen side

§ 3-15-2. (Opphevet)egen side

§ 3-15-3. (Opphevet)egen side

Kap. 3-16. Avgift på sukker mv.

§ 3-16-1. Saklig virkeområdeegen side

Avgiftsplikten omfatter:
  1. sukker (roe-/bete- og rørsukker)
  2. sirup og sukkeroppløsning av varer som nevnt i bokstav a. Dette gjelder likevel ikke melkesukker, kunsthonning, karamell, sukkerkulør og honning.

§ 3-16-2. Avgiftsgrunnlag og -beregningegen side

Avgiften beregnes av varens nettovekt. For den enkelte forbruksenhet og faktureringsenhet brukes tre desimaler.

§ 3-16-3. Avgiftsfritak for varer til ervervsmessig brukegen side

(1) Varer som omfattes av § 3-16-1 som benyttes i ervervsmessig produksjon av andre varer, er fritatt for avgift når:
  1. varer i flytende form leveres i enheter på minst 12,5 kg og andre varer leveres i inneremballasje på minst 25 kg, og
  2. varene innføres eller kjøpes hos registrert virksomhet mot erklæring om at varene skal benyttes i ervervsmessig produksjon av andre varer.
(2) Fritaket omfatter ikke varer til følgende virksomheter:
  1. institusjoner av alle slag,
  2. hoteller, restauranter, kafeer, kantiner, serverings- og cateringvirksomheter o.l.,
  3. kjøtt-, fiske-, delikatesseforretninger o.l.
(3) Fritaket gjennomføres etter bestemmelsene i § 2-3.

§ 3-16-4. Tilskudd til birøktegen side

(1) Det gis tilskudd som kompensasjon for avgift på sukker som brukes til birøkt, jf. Stortingets vedtak om avgift på sukker mv. § 2 første ledd bokstav f. Tilskudd gis til birøktere med mer enn fem innvintrede bifolk. Tilskudd gis bare for de kvanta sukker som faktisk er brukt. For bikuber som finnes i Agder, Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, Nordland og Troms og Finnmark gis det tilskudd for maksimalt 25 kg pr. kube pr. år. For bikuber i landets øvrige fylker gis det tilskudd for maksimalt 20 kg pr. kube pr. år.
(2) Søknad om tilskudd må sendes til Norges Birøkterlag innen 15. oktober, som sender en samlet søknad til skattekontoret innen 15. desember.
(3) Tilskudd gis på grunnlag av avgiftssatsen pr. 1. september.
(4) Norges Birøkterlag kan beholde 100 kroner pr. innvilget søknad til dekning av administrasjonskostnader.

Kap. 3-17. (Opphevet)

§ 3-17-1. (Opphevet)egen side

§ 3-17-2. (Opphevet)egen side

§ 3-17-3. (Opphevet)egen side

Kap. 3-18. Avgift på HFK og PFK

§ 3-18-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Avgiftsplikten omfatter:
ProdukttyperKjemisk formelGlobal warming potential (GWP)
Hydrofluorkarboner (HFK)
HFK-23CHF312 400
HFK-32CH2 F2677
HFK-41CH3 F116
HFK-43-10meeCF3 CF2 CHFCHFCF31 650
HFK-125CF3 CHF23 170
HFK-134CHF2 CHF21 120
HFK-134aCF3 CH2 F1 300
HFK-152aCHF2 CH3138
HFK-143CHF2 CH2 F328
HFK-143aCF3 CH34 800
HFK-152CH2 F CH2 F16
HFK-161CH3 CH2 F4
HFK-227eaCF3 CHFCF33 350
HFK-236cbCF3 CF2 CH2 F1 210
HFK-236eaCF3 CHF CHF21 330
HFK-236faCF3 CH2 CF38 060
HFK-245caCHF2 CF2 CH2 F716
HFK-245faCF3 CH2 CHF2858
HFK-365mfcCF3 CH2 CF2 CH3804
Perfluorkarboner (PFK)
PFK-14CF46 630
PFK-116CF3 CF311 100
PFK-218CF3 CF2 CF38 900
PFK-3-1-10CF3 CF2 CF2 CF39 200
PFK-c318c-C4 F89 540
PFK-4-1-12CF3 CF2 CF2 CF2 CF38 550
PFK-5-1-14CF3 CF2 CF2 CF2 CF2 CF37 910
(2) Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer.
(3) Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer.
(4) Avgiftsplikten omfatter ikke gjenvinning av HFK og PFK.

§ 3-18-2. Avgiftsgrunnlag og -beregningegen side

(1) Avgiften beregnes på grunnlag av varens nettovekt multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) som fremkommer av § 3-18-1 første ledd. For blandinger beregnes avgiften av nettovekten av de enkelte avgiftspliktige typene i blandingen.
(2) For HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, betales avgift av andelen HFK og PFK.
(3) Dersom type HFK eller PFK ikke kan dokumenteres, benyttes den høyeste GWP-verdien av de produkttyper HFK/ PFK det ikke kan utelukkes å være.
(4) Dersom blandingsforholdet i en blanding hvor HFK og/eller PFK inngår ikke kan dokumenteres, benyttes GWP-verdien for produkttypen i blandingen med høyeste sats for hele blandingen. Det tas hensyn til dokumentasjon som eventuelt utelukker enkelte blandingsforhold.
(5) Dersom mengde HFK og PFK som bestanddel i andre varer ikke kan dokumenteres, betales avgift etter følgende grunnlag for følgende varer:
  1. husholdningskjøleskap og -frysere: 250 gram pr. kjøleenhet.
  2. kompakte væskekjølere (til luftkondisjoneringsanlegg til bygninger): 0,25 kg pr. kW kjøleytelse.
  3. luftkjølere (til luftkondisjoneringsanlegg til bygninger), varmepumper og avfuktere: 0,5 kg pr. kW kjøleytelse.
  4. melkeanlegg, indirekte: 1 kg pr. kW kjøleytelse.
  5. melkeanlegg, direkte: 2 kg pr. kW kjøleytelse.
  6. industrielle kjøle- og fryserom: 1,5 kg pr. kW kjøleytelse.
  7. kommersielle kjøle- og fryseanlegg, herunder kjølerom uten offentlig adgang: 2,5 kg pr. kW kjøleytelse.
  8. spraybokser: 0,5 kg pr. enhet, unntatt astmaspraybokser hvor det benyttes 10 gram pr. enhet.
  9. klimaanlegg (airconditioner) til motorkjøretøyer som person-, vare-, kombinerte- og campingbiler, traktorer, trucker: 1 kg pr. enhet.
  10. klimaanlegg (airconditioner) til lastebiler, anleggsmaskiner, skurtreskere, spesialbiler: 2,5 kg pr. enhet.
  11. klimaanlegg (airconditioner) i busser: 5 kg pr. enhet.
  12. fugeskum: 0,5 kg pr. kg.
  13. isolerte dører og porter: 0,25 kg pr. m2.
  14. ekstrudert polystyren til isolering: 2,5 kg pr. m3.
  15. paneler til kjøle- og fryserom: 6 kg pr. m3.
(6) Dersom avgiftsgrunnlaget ikke kan fastsettes etter første eller femte ledd, benyttes det grunnlaget som skattemyndighetene finner mest sannsynlig.

Kap. 3-19. Avgift på NOX

§ 3-19-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Avgiftsplikten omfatter utslipp av nitrogenoksider (NOx) ved energiproduksjon fra følgende kilder:
  1. framdriftsmaskineri med samlet installert effekt på mer enn 750 kW,
  2. motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
  3. fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og anlegg på land.
(2) Ved beregningen av effekt etter bokstav a og b, skal effekten av elektromotorer og elektrokjeler ikke tas med.

§ 3-19-2. Stedlig virkeområdeegen side

(1) For fartøy gjelder avgiftsplikten følgende utslipp:
  1. utslipp fra fart innenfor norsk territorialfarvann,
  2. utslipp fra innenriks fart selv om deler av farten skjer utenfor norsk territorialfarvann,
  3. for norskregistrerte fartøy gjelder avgiftsplikten i tillegg utslipp i nære farvann.
(2) For luftfartøy gjelder avgiftsplikten utslipp mellom norske landingsplasser og mellom norsk landingsplass og innretning på norsk kontinentalsokkel. For fly gjelder avgiftsplikten i disse tilfellene kun utslipp fra avgang og landing. For luftfartøy gjelder avgiftsplikten videre utslipp mellom norsk landingsplass og landingsplass på Svalbard, Jan Mayen og bilandene. For fly gjelder avgiftsplikten i disse tilfellene kun utslipp fra avgang og landing ved norsk landingsplass.
(3) For kjøretøy, herunder jernbanekjøretøy, gjelder avgiftsplikten utslipp i Norge.
(4) For andre utslippsenheter, herunder faste og flyttbare innretninger som driver petroleumsvirksomhet, gjelder avgiftsplikten i Norge og på norsk kontinentalsokkel.

§ 3-19-3. Definisjoneregen side

I dette kapittel forstås med:
  1. «fremdriftsmaskineri» – maskineri som benyttes eller er konstruert til fremdrift av fartøy, luftfartøy eller kjøretøy,
  2. «norsk territorialfarvann» – havområder rundt norsk fastland omfattet av lov 27. juni 2003 nr. 57 om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone,
  3. «innenriks fart» – fart mellom to norske havner og mellom norsk havn og Svalbard, Jan Mayen, bilandene og innretninger på norsk kontinentalsokkel,
  4. «innretninger på norsk kontinentalsokkel» – anlegg eller installasjon, herunder flytende, som har tilknytning til utnyttelsen av naturforekomster i havområdene utenfor norsk territorialfarvann,
  5. «nære farvann» – havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er mindre enn 250 nautiske mil,
  6. «fjerne farvann» – havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer,
  7. «direkte fart» – fart mellom norsk og utenlandsk havn uten at det under farten drives fiske eller fangst eller annen virksomhet,
  8. «havn» – ethvert sted der et fartøy kan legge til kai, verksted eller sokkelinnretning og ethvert sted innenfor territorialgrensen der et fartøy laster eller losser gods eller setter av eller tar om bord personer,
  10. «luftfartøy» – fly og helikopter,
  11. «turtall» – motorens maksimale turtall i henhold til sertifikat eller lignende.

§ 3-19-4. Når avgiftsplikten oppståregen side

Avgiftsplikten oppstår ved utslipp av NOx.

§ 3-19-5. Avgiftsgrunnlagegen side

Avgiften beregnes pr. kilogram NOx.

§ 3-19-6. Avgiftsberegningegen side

(1) Avgiften beregnes på grunnlag av faktisk utslipp av NOx, regnet etter NO2-ekvivalenter. Dersom faktisk utslipp fastsettes ved måling, fastsettes konsentrasjonen av NOx med en døgnmiddelverdi for hvert av døgnene i skattleggingsperioden. For å oppnå gyldig døgnmiddelverdi kan ikke mer enn to times-, fem halvtimes- eller femten timinuttersmiddelverdier per døgn forkastes på grunn av svikt ved eller vedlikehold av det kontinuerlige måleutstyret. Kan det for ett eller flere døgn ikke fastsettes en gyldig døgnmiddelverdi, erstattes hver av disse med gjennomsnittet av de gyldige døgnmiddelverdiene i perioden. Kan det ikke fastsettes gyldig døgnmiddelverdi for minst 14 døgn i skattleggingsperioden, benyttes gjennomsnittsverdien fra forrige skatteleggingsperiode. Målingene skal foretas under ordinære og representative driftsforhold. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Det samme gjelder for kalibrering av måleutstyr. Dersom NS ikke finnes, kan annen internasjonal standard benyttes.
(2) Dersom faktisk utslipp etter første ledd ikke er kjent, beregnes avgiften på grunnlag av kildespesifikk utslippsfaktor og mengde forbrukt energivare. For fly beregnes avgiften etter formelen i § 3-19-8.
(3) Dersom faktisk utslipp etter første ledd ikke er kjent, eller kildespesifikk utslippsfaktor etter annet ledd ikke er fastsatt, beregnes utslippet etter tabellen i § 3-19-9.

§ 3-19-7. Fastsettelse av kildespesifikk utslippsfaktoregen side

Kompetent myndighet kan fastsette kildespesifikk utslippsfaktor etter søknad fra den avgiftspliktige. Kompetent myndighet er for denne avgiften Miljødirektoratet for landbasert virksomhet, Sjøfartsdirektoratet for fartøy, Luftfartstilsynet for luftfartøy og Sokkeldirektoratet for innretninger på norsk kontinentalsokkel. Kompetent myndighet kan gi retningslinjer om fastsettelse av kildespesifikk utslippsfaktor.

§ 3-19-8. Formel for beregning av utslipp fra flyegen side

(1) For fly beregnes avgiften etter følgende formel:
$$\text{Utslippsverdi} = a \cdot \text{motorer} \cdot \sum\limits_{\text{LTO-modus}} \left( \frac{60 \cdot \text{tid} \cdot \text{drivstoffrate} \cdot NO_x \text{-indeks}}{1000} \right)$$

a (average)faktor avhengig av motorens HC (hydro carbones)-verdi.
a = 1 dersom gjennomsnittlig HC-verdi er mindre eller lik ICAOs gjeldende standard på 19,6 g/kN.
a > 1 dersom gjennomsnittlig HC-verdi er større enn ICAOs gjeldende standard.
a kan maksimalt være på 4,0
motorerantall motorer
LTO-modus4 faser: start, stigning, innflyging, taksing (bevegelse opp til 3000 fot over bakken)
tidstandardisert tidsperiode for hver enkelt LTO-modus for en gitt motortype (minutter)
drivstoffratedrivstoffrate per modus (kg/sek)
NOx-indeksutslippsindeks per modus (g/kg drivstoff)
(2) Ved manglende utslipps- eller motordata legges motorer med høyeste HC-verdi og NOx-indeks til grunn for avgiftsberegningen.

§ 3-19-9. Tabell for beregning av utslippegen side

(1) Motorer
a)Turtall lavere enn 200 rpm:100 kg NOx pr. tonn energivare
b)Turtall fra og med 200 rpm til 1000 rpm:53 kg NOx pr. tonn energivare (54 kg for motorer bygget før år 2000)
c)Turtall fra og med 1000 rpm til 1500 rpm:50 kg NOx pr. tonn energivare
d)Turtall fra og med 1500 rpm:44 kg NOx pr. tonn energivare (45 kg for motorer bygget før år 2000)
(2) Kjeler
  1. 9,6 kg NOx pr. tonn tungolje
  2. 4,5 kg NOx pr. tonn steinkull
  3. 3,6 kg NOx pr. tonn lettolje
  4. 3,6 kg NOx pr. tonn marine gassolje/diesel
  5. 3,6 kg NOx pr. tonn tungdestillat
  6. 1,8 kg NOx pr. tonn biobrensel, jomfruelig brensel (tørrstoff)
  7. 2,4 kg NOx pr. tonn biobrensel, returtrevirke (tørrstoff)
  8. 1,7 g NOx pr. Sm3 naturgass, gasskjeler
  9. 2,8 g NOx pr. Sm3 naturgass, konverterte kjeler
  10. 2,0 g NOx pr. Sm3 LPG, gasskjeler
  11. 3,4 g NOx pr. Sm3 LPG, konverterte kjeler.
(3) Turbiner
a)Turbiner:16 g NOx pr. Sm3 gass
25 kg NOx pr. tonn flytende energivare
b)Lav-NOx-turbiner:1,8 g NOx pr. Sm3 gass
(4) Fakler
  1. 4 g NOx pr. Sm3 gass, fakler i raffineri
  2. 2 g NOx pr. Sm3 gass, fakling av deponigass
  3. 12 g NOx pr. Sm3 gass, øvrig fakling.
(5) Helikoptre
For helikoptre beregnes avgiften på grunnlag av en faktor på 6,67 kg NOx pr. tonn forbrukt energivare.
(6) Jernbanekjøretøy
For jernbanekjøretøy beregnes avgiften på grunnlag av en faktor på 47 kg NOx pr. tonn forbrukt energivare.

§ 3-19-10. Dokumentasjon for avgiftsberegningegen side

(1) Beregnes avgiften på grunnlag av faktisk utslipp, skal beregningen dokumenteres.
(2) Beregnes avgiften etter en kildespesifikk utslippsfaktor, skal det dokumenteres at denne er fastsatt etter Norsk Standard (NS) eller tilsvarende internasjonal standard. I de tilfeller kildespesifikk utslippsfaktor ikke er fastsatt i samsvar med dette, skal det foreligge dokumentasjon fra kompetent myndighet som verifiserer benyttet faktor.
(3) For motorer hvor turtallet legges til grunn, skal dette dokumenteres med sertifikat e.l.
(4) Virksomheten skal dokumentere bruk av type og mengde energivare til avgiftspliktige utslipp.
(5) For beregning av avgift ved utslipp fra lav-NOx-turbiner, skal virksomheten fremlegge sertifikat fra produsent eller annen dokumentasjon verifisert av kompetent myndighet som viser at turbinen er en lav-NOx-turbin.

§ 3-19-11. Avgiftsfritak – direkte utenriks fart og fiske og fangst i fjerne farvannegen side

(1) Utslipp fra fartøy i direkte fart mellom norsk og utenlandsk havn, og fra luftfartøy i direkte luftfart mellom norsk og utenlandsk landingsplass, er fritatt for avgift for hele farten.
(2) Utslipp fra fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann er fritatt for avgift for den delen av farten som skjer i fjerne farvann.
(3) Grunnlaget for fritak etter denne bestemmelsen skal dokumenteres ved fremleggelse av kopi av loggbok e.l. som viser fartøyets navn, nasjonalitet, bestemmelsessted og mengde forbrukt energivare til henholdsvis avgiftspliktig og avgiftsfritt utslipp.
(4) Utslipp som omfattes av denne bestemmelsen føres uten avgift i skattemeldingen.

§ 3-19-12. Avgiftsfritak – miljøavtaleegen side

(1) Utslipp fra enheter som er omfattet av «Miljøavtale om reduksjon av NOx-utslipp for perioden 2018–2025», med tillegg til avtalen for perioden 2026–2027, er fritatt for avgift.
(2) Avgiftsfritaket gjelder fra og med tidspunktet for tilslutning til avtalen. Tilslutningstidspunktet er den datoen tilslutningsbevis er utstedt fra Næringslivets NOx-fond.
(3) Fritaket gis på vilkår av at Miljødirektoratet godkjenner gjennomføringen av miljøforpliktelsene for den enkelte periode. Dersom Miljødirektoratet ikke godkjenner gjennomføring av miljøforpliktelsene for en periode, skal avgift som det er gitt fritak for innrapporteres og betales innen 18. juli påfølgende år etter den aktuelle perioden. Av avgift som ikke blir betalt innen betalingsfristen, skal det svares renter etter skattebetalingsloven § 11-1.
(4) Satsen for avgift som skal betales etter tredje ledd, beregnes etter følgende formel:
Sats = 15 * X * Y

der X er den prosentvise overskridelsen av miljøforpliktelsen for en periode, og Y er avgiftssatsen i Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOx. Skattedirektoratet kan fastsette forskrift om satsen.

(5) Grunnlaget for fritak etter denne bestemmelsen skal dokumenteres ved tilslutningsbevis fra Næringslivets NOx-fond. NOx-fondet skal oversende kopi av tilslutningsbeviset til skattekontoret.
(6) Ved tilbakekall av tilslutningsbevis skal NOx-fondet umiddelbart gi skattekontoret melding om dette.

§ 3-19-13. Avgiftsbetaling – utenlandsk eier av avgiftspliktige fartøy og luftfartøyegen side

(1) Utenlandsk eier som ikke har forretningssted eller hjemsted i Norge, skal betale avgift ved representant registrert etter § 5-2 bokstav c for avgiftspliktig fart.
(2) Fører av fartøyet eller luftfartøyet skal ved ankomst til Norge gjøre skattekontoret oppmerksom på hvilken representant som skal betale avgiften.
(3) Eier av fartøyet eller luftfartøyet og representanten er solidarisk ansvarlige for avgiften.

§ 3-19-14. (Opphevet)egen side

§ 3-19-15. (Opphevet)egen side

Kap. 3-20. (Opphevet)

§ 3-20-1. (Opphevet)egen side

§ 3-20-2. (Opphevet)egen side

§ 3-20-3. (Opphevet)egen side

§ 3-20-4. (Opphevet)egen side

Kap. 3-21. Veibruksavgift på naturgass og LPG

§ 3-21-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Avgiftsplikten omfatter naturgass og LPG som leveres autogassanlegg og andre fyllestasjoner, og som skal benyttes til framdrift av motorvogn.
(2) Som naturgass anses også blandinger dersom naturgass er hovedbestanddel. Blandinger hvor andelen naturgass er mindre enn 50 volumprosent omfattes ikke av avgiftsplikten.
(3) Som LPG anses også blandinger dersom LPG er hovedbestanddel. Blandinger hvor andelen LPG er mindre enn 50 volumprosent omfattes ikke av avgiftsplikten.
(4) Avgiften beregnes i tillegg til CO2-avgift.

§ 3-21-2. Når avgiftsplikten oppståregen side

Avgiftsplikten oppstår ved levering av naturgass og LPG til autogassanlegg eller andre fyllestasjoner.

§ 3-21-3. Avgiftsgrunnlag og -beregningegen side

(1) Avgiften på naturgass beregnes per standardkubikkmeter (Sm3).
(2) Avgiften på LPG beregnes per kg.
(3) Andelen innblandet biogass i naturgass og LPG inngår ikke i beregningsgrunnlaget. Andelen biogass må dokumenteres. Dette gjelder tilsvarende for andel hydrogen i naturgass (hytan/naturalhy).

§ 3-21-4. Avgiftsfritak ved utførselegen side

(1) Det gis fritak for avgift ved utførsel dersom det utføres over 300 Sm3 naturgass eller over 150 kg LPG.
(2) Ikke-registrert virksomhet som er fakturert med avgift av sin leverandør (registrert virksomhet) kan kreve å få avgiften kreditert etter reglene i § 3-21-7.

§ 3-21-5. Unntak for gass levert til annen bruk enn framdrift av motorvognegen side

(1) Naturgass og LPG som leveres fra autogassanlegg og andre fyllestasjoner, og brukes til annet enn framdrift av motorvogn er ikke omfattet av avgiftsplikten.
(2) Levering av gass uten avgift kan skje mot erklæring fra bruker hvor det fremgår hva gassen skal brukes til, samt mengde. Bruken skal dokumenteres. Erklæringen kan gjelde for ett år. Den som avgir erklæringen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Leverandøren (autogassanlegget/fyllestasjonen) skal oppbevare erklæringen i ti år.
(3) Krav om erklæring fra bruker etter annet ledd omfatter ikke LPG som leveres på flasker.
(4) For gass levert til sluttbruker med avgift til bruk som nevnt i denne bestemmelsen, gis det refusjon tilsvarende betalt avgift.
(5) Søknad om refusjon rettes til leverandøren (autogassanlegget/fyllestasjonen). Søker må gi en erklæring om hva gassen er benyttet til, samt mengde. Leverandøren skal oppbevare erklæringen i ti år.
(6) Ikke-registrert virksomhet som er fakturert med avgift av sin leverandør (registrert virksomhet) kan månedlig kreve å få avgiften kreditert etter reglene i § 3-21-7.

§ 3-21-6. Fritak for gass levert til traktorer m.m.egen side

(1) Det gis fritak for gass levert fra autogassanlegg og andre fyllestasjoner til bruk i traktorer, samt motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn.
(2) Det gis fritak for gass levert fra autogassanlegg og andre fyllestasjoner til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper.
(3) Levering av gass uten avgift kan skje mot erklæring fra bruker hvor det fremgår hva gassen skal brukes til, samt mengde. Bruken skal kunne sannsynliggjøres. Erklæringen kan gjelde for ett år. Den som avgir erklæring er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Leverandøren (autogassanlegget/fyllestasjonen) skal oppbevare erklæringen i ti år.
(4) For gass levert til sluttbruker med avgift til bruk som nevnt i denne bestemmelsen, gis det refusjon tilsvarende betalt avgift.
(5) Søknad om refusjon rettes til leverandøren (autogassanlegget/fyllestasjonen). Søker må gi en erklæring om hva gassen er benyttet til, samt mengde. Leverandøren skal oppbevare erklæringen i ti år.
(6) Ikke-registrert virksomhet som er fakturert med avgift av sin leverandør (registrert virksomhet) kan månedlig kreve å få avgiften kreditert etter reglene i § 3-21-7.

§ 3-21-7. Levering fra ikke-registrert virksomhet – kreditering av avgiftegen side

(1) Ikke-registrert virksomhet som har utført eller levert gass uten avgift etter § 3-21-4, § 3-21-5 og § 3-21-6 kan kreve at leverandør (registrert virksomhet) krediterer avgiften. Den ikke-registrerte virksomheten må avgi erklæring om mengde gass som er utført eller levert uten avgift. Opplysninger om kundeforhold mv. skal ikke framkomme av erklæringen. Leverandøren (registrert virksomhet) skal oppbevare erklæringen i ti år.
(2) Ikke-registrert virksomhet skal oppbevare erklæringen fra bruker i ti år etter at den er avgitt.
(3) Registrert virksomhet som har kreditert ikke-registrert virksomhet for avgift kan føre denne til fradrag i skattemeldingen. Det er et vilkår for fradrag at virksomheten har mottatt erklæring om bruken.

§ 3-21-8. (Opphevet)egen side

Kap. 3-22. Flypassasjeravgift

§ 3-22-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Avgiftsplikten omfatter ervervsmessig flyging av passasjerer fra norsk lufthavn, unntatt flyginger fra kontinentalsokkelen og lufthavn på Svalbard, Jan Mayen og bilandene.
(2) Avgiften betales per passasjer med de satser som framgår av Stortingets vedtak § 1, avhengig av sluttdestinasjon. Flyginger med sluttdestinasjon i land og områder som framgår av listen under ilegges lav sats. Flyginger med sluttdestinasjon i andre land og områder ilegges høy sats.
  • Albania
  • Andorra
  • Belgia
  • Bosnia-Hercegovina
  • Bulgaria
  • Danmark, med unntak av Grønland
  • Estland
  • Finland
  • Frankrike, med unntak av oversjøiske departementer, territorier og samfunn
  • Hellas
  • Belarus
  • Irland
  • Island
  • Italia
  • Kosovo
  • Kroatia
  • Kypros
  • Latvia
  • Liechtenstein
  • Litauen
  • Luxemburg
  • Malta
  • Moldova
  • Monaco
  • Montenegro
  • Nederland
  • Nord-Makedonia
  • Norge
  • Polen
  • Portugal
  • Romania
  • Russland vest for Uralfjellene
  • San Marino
  • Serbia
  • Slovakia
  • Slovenia
  • Spania
  • Storbritannia
  • Sveits
  • Sverige
  • Tsjekkia
  • Tyskland
  • Ukraina
  • Ungarn
  • Vatikanstaten
  • Østerrike
(3) Med ervervsmessig flyging menes all flyging unntatt militærflyging og flyging i rednings-, nødhjelps- eller ambulansetjeneste.
(4) Med militærflyging menes flyging av militært personell i tjeneste utført på spesielt oppdrag fra militær myndighet eller annen kompetent myndighet når flygingen omfattes av luftfartsloven kapittel XVII.
(5) Med sluttdestinasjon menes den destinasjonen der reisen er planlagt å ende. Sluttdestinasjonen må framgå av reisedokumentene.

§ 3-22-2. Avgiftsgrunnlag og -beregningegen side

Avgiften beregnes per passasjer som påbegynner avgiftspliktig flyging.

§ 3-22-3. Når avgiftsplikten oppståregen side

Avgiftsplikten oppstår når flygingen påbegynnes.

§ 3-22-4. Avgiftsfritak for barn under to åregen side

Flyging av barn som er under to år på avreisetidspunktet, er fritatt for avgift.

§ 3-22-5. Avgiftsfritak for transitt- og transferpassasjereregen side

(1) Med transitt- og transferflyging menes påfølgende flyging med samme fly (transitt) eller med annet fly (transfer).
(2) Den første flygingen i en transitt- eller transferreise er avgiftspliktig når avgangslufthavnen er norsk, mens alle påfølgende flyginger er fritatt for avgift. Hvilken sats som ilegges den første flygingen er avhengig av reisens sluttdestinasjon.
(3) Den påfølgende flygingen må påbegynnes innen 24 timer etter den foregående og må stå i direkte forbindelse med denne. Reisedokumentene bør vise avgang- og ankomstlufthavn, dato og klokkeslett for avgang og ankomst i henhold til rutetabell for alle flygingene, flygingenes sammenheng og et reisesammendrag.
(4) Avgiftsfritaket gjelder reise med både rute- og charterfly og selv om den påfølgende reisen innebærer skifte av luftbefordrer eller lufthavn.

§ 3-22-6. Avgiftsfritak for militære styrkeregen side

(1) Flyging av NATOs styrker eller personell er fritatt for avgift i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.
(2) Registrerte virksomheter kan føre flyginger som nevnt i første ledd uten avgift i skattemeldingen.

Kap. 3-23. Avgift på trafikkforsikringer

§ 3-23-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Avgiftsplikten omfatter forsikringsavtaler om obligatoriske ansvarsforsikringer (trafikkforsikringer), samt gebyr etter bilansvarslova § 17a.
(2) Avgiftsplikten omfatter ikke forsikringer for motorvogner
  1. som er registrert etter bestemmelsene i forskrift 28. mars 1967 nr. 9350 om bruk av utenlandsk motorvogn i riket og om særskilt registrering av motorvogn for midlertidig bruk,
  2. med utenlandske kjennemerker.

§ 3-23-2. Definisjoneregen side

(2) Ved vurdering av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av motorvogngruppene og de øvrige tekniske krav som følger av vegmyndighetenes regelverk til grunn.
(3) Med forsikringsdøgn menes døgn som den avgiftspliktige er ansvarlig for etter forsikringsavtaleloven § 3-1. Et døgn starter kl. 00.00. Et påbegynt døgn regnes som ett forsikringsdøgn.

§ 3-23-3. Når avgiftsplikten oppståregen side

(2) For gebyr for uforsikrede motorvogner og motorvogner der ny eier ikke har tegnet egen forsikring, oppstår avgiftsplikten når Trafikkforsikringsforeningen har mottatt gebyret.

§ 3-23-4. Avgiftsgrunnlag, -sats og -beregningegen side

(1) For trafikkforsikringer beregnes avgiften per forsikringsdøgn etter de satser og regler som gjelder på det tidspunkt den avgiftspliktige blir ansvarlig for motorvognen etter forsikringsavtaleloven § 3-1. Ved fornyelse av en forsikringsavtale beregnes avgiften etter regler og satser som gjelder på tidspunktet for fornyelsen, jf. forsikringsavtaleloven § 3-2. Det skal ikke beregnes avgift for ansvar etter forsikringsavtaleloven § 7-2 første ledd tredje punktum.
(2) For gebyr for uforsikrede motorvogner og motorvogner der ny eier ikke har tegnet egen forsikring, beregnes avgiften per forsikringsdøgn etter de satser og regler som gjelder på det tidspunkt gebyrkravet ble sendt.

§ 3-23-5. Motorvogn som er 30 år eller eldreegen side

(1) Motorvogn regnes som 30 år fra 1. januar det året motorvognen når 30 års registreringstid. Avgift skal beregnes med redusert sats fra og med 1. januar dette året.
(2) Registreringstid regnes fra produksjonstidspunktet dersom det er dokumentert ovenfor veimyndighetene at dette ligger forut for registreringsåret, og veimyndigheten har lagt dette inn i det sentrale motorvognregisteret.

§ 3-23-6. Vraking og tyveriegen side

(1) For motorvogn som er levert til anlegg med tillatelse til behandling av kasserte kjøretøy og er avregistrert, kan beregnet avgift føres til fradrag i skattemeldingen når det kan dokumenteres at motorvognen var avregistrert i den aktuelle perioden.
(2) Ved tyveri kan beregnet avgift føres til fradrag i skattemeldingen fra det tidspunkt motorvognen er registrert stjålet i politiets etterlysningsregister.

§ 3-23-7. Dobbel forsikringegen side

Beregnet avgift kan føres til fradrag i skattemeldingen dersom motorvognen er dekket av trafikkforsikring i et annet forsikringsselskap for samme periode, og sistnevnte trafikkforsikringsavtale ikke er trukket tilbake eller på annen måte opphørt.

§ 3-23-8. Tapte fordringeregen side

(1) Dersom et utestående premiekrav som det er beregnet avgift for, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne kan konstateres endelig tapt, kan avgiften føres til fradrag i skattemeldingen for den skattleggingsperiode tapet konstateres.
(2) Et utstående premiekrav anses endelig tapt dersom
  1. foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves,
  2. fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier,
  3. offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller
  4. fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig.
(3) En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon e.l.

§ 3-23-9. Avgiftsbetaling – utenlandske virksomheteregen side

(1) Utenlandske virksomheter som etter forskrift 1. april 1974 nr. 3 om trafikktrygd m.v. § 1a nr. 3 plikter å være medlem av Trafikkforsikringsforeningen, jf. bilansvarslova § 17 første ledd bokstav c, men som ikke har forretningssted eller hjemsted i Norge, skal betale avgift ved representant registrert etter § 5-1 bokstav j.
(2) Den utenlandske virksomheten og representanten er solidarisk ansvarlige for avgiften.

Kap. 3-24. Avgift på oppdrettsfisk

§ 3-24-1. Saklig virkeområdeegen side

Avgiftsplikten omfatter laks, ørret og regnbueørret produsert av virksomhet som skal være registrert etter § 5-1 bokstav n.

§ 3-24-2. Avgiftsgrunnlag og -beregningegen side

Avgiften beregnes per kilogram sløyd fisk, eventuelt ved omregning etter følgende faktorer:
Fiskeart og tilvirkningsgradOmregningsfaktor til sløyd vekt
Laks, rund vekt0,889
Laks, hodekappet1,125
Ørret, rund vekt0,889
Ørret, hodekappet1,125
Regnbueørret, rund vekt0,881
Regnbueørret, hodekappet1,115

§ 3-24-3. Når avgiftsplikten oppståregen side

Avgiftsplikten oppstår når fisken er slaktet på godkjent slakteri eller tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr.

Kap. 3-25. Avgift på viltlevende marine ressurser

§ 3-25-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Avgiftsplikten omfatter viltlevende marine ressurser som er høstet av norskregistrerte fartøy og som førstehåndsomsettes i samsvar med fiskesalslagslova. Avgiftsplikten omfatter også viltlevende marine ressurser som leveres i utlandet, og ressurser som overtas av fiskeren selv.

§ 3-25-2. Avgiftsgrunnlag, -beregning og -satsegen side

(1) Avgiften beregnes av brutto salgsbeløp minus den avgift som skal betales til fiskesalgslaget etter fiskesalslagslova. Med brutto salgsbeløp menes summen av mengde viltlevende marine ressurser (kvantum i kg) multiplisert med pris (pr. kg), eksklusiv merverdiavgift.
(2) Ved fastsetting av avgift skal satsen som gjaldt på omsetningsdato legges til grunn.

§ 3-25-3. Når avgiftsplikten oppståregen side

Avgiftsplikten oppstår ved førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser i samsvar med fiskesalslagslova.

Kap. 3-26. Avgift på vindkraft

§ 3-26-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Avgiftsplikten omfatter kraft som er produsert i landbaserte vindkraftverk, og som er konsesjonspliktige etter energiloven § 3-1. Avgiftsplikten omfatter også kraft produsert utenfor kraftverkets ordinære drift, for eksempel ved prøvedrift, testkjøring og liknende.
(2) Med vindkraftverk menes kraftverk med én eller flere vindturbiner.

§ 3-26-2. Når avgiftsplikten oppståregen side

Avgiftsplikten oppstår når kraft produseres i landbaserte vindkraftverk.

§ 3-26-3. Avgiftsgrunnlag og -beregningegen side

(1) Grunnlaget for avgiften er kraft som er produsert i vindkraftverket, unntatt kraft som er forbrukt i eventuelt hjelpeutstyr i forbindelse med produksjon av elektrisk energi, kraft tapt i hovedtransformatoren ved produksjon i kraftverket og energi fra eventuell hjelpegenerator.
(2) Avgiften beregnes per kWh.

Kap. 3-27. Avgift på SF6

§ 3-27-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Avgiftsplikten omfatter ren svovelheksafluorid (SF6) og SF6 som inngår i produkter.
(2) Avgiftsplikten omfatter ikke SF6 som:
  1. er lagret på tidspunktet avgiften trer i kraft,
  2. er installert i SF6-isolerte anlegg på tidspunktet avgiften trer i kraft,
  3. gjenbrukes etter tapping fra SF6-isolerte anlegg som tas ut av drift.

§ 3-27-2. Avgiftsgrunnlag og -beregningegen side

(1) For ren SF6 beregnes avgiften av varens nettovekt multiplisert med den avgiftssatsen som fremgår av Stortingets vedtak § 1.
(2) For SF6 som inngår i produkter beregnes avgiften av andelen SF6 i produktet.

§ 3-27-3. Refusjon – førstegangs påfylling på nye høyspentanleggegen side

(1) Det gis refusjon tilsvarende betalt avgift for SF6-gass som brukes til førstegangs fylling av nye høyspentanlegg opp til anleggets nominelle trykk. Med høyspentanlegg menes elektriske anlegg og komponenter for nominell spenning høyere enn 1000 V, og som skal fylles eller etterfylles med SF6 etter installasjon.
(2) Refusjon gis for SF6-gass som fylles på anlegget ved konstruksjon, og SF6-gass som fylles på anlegget etter installasjon.
(3) Søknad om refusjon sendes skattekontoret. Søker må legge ved dokumentasjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som viser at gassen skal brukes til førstegangs påfylling på nye høyspentanlegg.

§ 3-27-4. Refusjon – ikke-registrert virksomhet som produserer SF6-holdige produkteregen side

(1) Ikke-registrerte virksomheter som bruker SF6 i produksjon av SF6-holdige produkter kan søke om refusjon av avgift tilsvarende differansen mellom full sats og redusert sats for den mengden gass som inngår i produktet.
(2) Søknad om refusjon sendes skattekontoret. Søknaden må inneholde dokumentasjon på mengden SF6 som inngår i de produktene som er produsert.

§ 3-27-5. Refusjon – rensing av SF6-gassegen side

(1) Virksomheter som renser brukt SF6-gass kan søke om refusjon tilsvarende betalt avgift for den mengden gass som er renset. Med rensing menes prosesser der SF6 omdannes til andre kjemiske forbindelser i forbindelse med produksjon av varer.
(2) Søknad om refusjon sendes skattekontoret. Søknaden må inneholde dokumentasjon på mengden SF6 som er renset, hvilken teknologi som er benyttet, og mengde SF6 som er sluppet ut eller gjenvunnet. Dokumentasjonen skal være godkjent av Miljødirektoratet.

Kap. 3-28. (Opphevet)

§ 3-28-1. (Opphevet)egen side

§ 3-28-2. (Opphevet)egen side

§ 3-28-3. (Opphevet)egen side

§ 3-28-4. (Opphevet)egen side

§ 3-28-5. (Opphevet)egen side

Kapittel 4. Avgiftsfritak og reduserte satser for enkelte bruksområder

Kap. 4-1. (Opphevet)

§ 4-1-1. (Opphevet)egen side

§ 4-1-2. (Opphevet)egen side

Kap. 4-2. (Opphevet)

§ 4-2-1. (Opphevet)egen side

§ 4-2-2. (Opphevet)egen side

§ 4-2-3. (Opphevet)egen side

Kap. 4-3. Skip i innenriks kvotepliktig og innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart

§ 4-3-1. Skip i innenriks kvotepliktig og innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart – saklig virkeområdeegen side

(1) Registrerte virksomheter kan levere avgiftsbelagte produkter med redusert CO2-avgift på mineralolje, naturgass og LPG til skip i innenriks kvotepliktig sjøfart. Registrerte virksomheter kan levere avgiftsbelagt mineralolje med redusert CO2-avgift til skip i innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart.
(2) Med innenriks sjøfart menes fart i norsk territorialfarvann. Med kvotepliktig menes kvotepliktig etter klimakvoteloven eller tilsvarende regelverk i annet EØS-land.
(3) For avgiftsbelagte produkter som er levert fra ikke registrerte virksomheter gis det refusjon for differansen mellom innbetalt CO2-avgift på mineralolje, naturgass eller LPG og den reduserte satsen som skal betales etter Stortingets avgiftsvedtak § 1.
Endret ved forskrifter 13 des 2005 nr. 1455 (i kraft 1 jan 2006), 27 feb 2009 nr. 246 (i kraft 1 mars 2009), 24 aug 2010 nr. 1212 (i kraft 1 sep 2010), 7 des 2010 nr. 1552 (i kraft 1 jan 2011), 12 juni 2012 nr. 521 (i kraft 1 juli 2012), 24 juni 2014 nr. 844 (i kraft 1 juli 2014), 20 des 2017 nr. 2378 (i kraft 1 jan 2018), 16 des 2020 nr. 2904 (i kraft 1 jan 2021), opphevet ved forskrift 19 des 2022 nr. 2290 (i kraft 1 jan 2023), tilføyd ved forskrift 27 feb 2026 nr. 308 (i kraft 1 mars 2026), 30 april 2026 nr. 692 (i kraft 1 mai 2026).

§ 4-3-2. Vilkår for fritakegen side

(1) Ved levering skal det avgis erklæring til den registrerte virksomheten om at produktene er til bruk i innenriks kvotepliktig sjøfart eller innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart. Slik erklæring skal avgis av den som om bord er ansvarlig for bunkringen eller av rederiet. Med rederi menes det selskapet som står ansvarlig for driften av fartøyet.
(2) Erklæringen skal inneholde opplysninger om fartøyets navn, nasjonalitet og registering, mengde og bunkringsdato. For innenriks kvotepliktig sjøfart skal erklæringen også inneholde navnet på skipsoperatøren etter klimakvoteloven § 2a tredje ledd eller tilsvarende regelverk i annet EØS-land.
(3) Generelle erklæringer om at fartøyet utelukkende benyttes i innenriks kvotepliktig sjøfart kan gis av rederiet. Erklæringen er gyldig for inntil ett år. Tilsvarende kan det gis generelle erklæringer om at fartøyet utelukkende benyttes i innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart.
(4) Den som avgir erklæring etter denne bestemmelse, er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige.
(5) Den registrerte virksomheten skal oppbevare erklæringen i ti år.
(6) Skattekontoret kan kreve fremleggelse av kopi av dekksdagbok mv. som dokumentasjon for at vilkårene for redusert sats er oppfylt.

§ 4-3-3. Fremgangsmåten for refusjonegen side

Søknad om refusjon sendes til skattekontoret.

§ 4-3-4. (Opphevet)egen side

Kap. 4-4. Skip i utenriks fart, fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann og innretninger på kontinentalsokkelen mv.

§ 4-4-1. Skip i utenriks fart – saklig virkeområdeegen side

(1) Registrerte virksomheter kan levere avgiftsbelagte produkter uten CO2-avgift på mineralolje, naturgass og LPG, svovelavgift på mineralolje og avgift på smøreolje mv. til skip i utenriks fart.
(2) For avgiftsbelagte produkter levert fra ikke registrerte virksomheter gis det refusjon for tilsvarende innbetalte avgifter.
(3) Med skip i utenriks fart menes:
  1. skip som skal direkte til utenlandsk havn, Svalbard, Jan Mayen eller andre faste anlegg til havs utenfor Norges økonomiske sone, og hvor det er gitt melding om dette til tollmyndighetene,
  2. skip som skal til utenlandsk havn, Svalbard, Jan Mayen eller andre faste anlegg til havs utenfor Norges økonomiske sone via annen norsk havn, og hvor det er gitt melding om dette til tollmyndighetene. Det er et vilkår for fritak at fartøyet bare medbringer last eller passasjerer som kommer fra eller er bestemt til utenlandsk havn,
  3. værskip som skal ligge stasjonært i havområdene utenfor Norge.
(4) Fiske- og fangstfartøy som har gått i utenriks fart, jf. tredje ledd, og bunkret avgiftsbelagt mineralolje, naturgass, LPG eller smøreolje i perioden 1. juli 2025 til 12. august 2025, kan søke om refusjon for tilsvarende innbetalte avgifter.

§ 4-4-2. Fartøy som driver fiske og fangst i nære og fjerne farvann – saklig virkeområdeegen side

(1) Registrerte virksomheter kan levere avgiftsbelagte produkter uten svovelavgift på mineralolje og avgift på smøreolje mv. til fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann.
(2) Registrerte virksomheter kan levere avgiftsbelagte produkter med redusert CO2-avgiftssats på mineralolje, naturgass og LPG til fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann og fartøy som driver fiske og fangst i både nære og fjerne farvann. Registrerte virksomheter kan levere avgiftsbelagt mineralolje med redusert CO2-avgiftssats til fartøy som driver fiske og fangst i nære farvann.
(3) For avgiftsbelagte produkter levert fra ikke registrerte virksomheter gis det refusjon for tilsvarende innbetalt svovelavgift på mineralolje og avgift på smøreolje mv. Det gis refusjon for differansen mellom innbetalt CO2-avgift på mineralolje, naturgass og LPG og den reduserte satsen som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter § 1 bokstav a andre, tredje og femte strekpunkt, bokstav c tredje og fjerde strekpunkt og bokstav d tredje og fjerde strekpunkt.
(4) Med fjerne farvann menes havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer.
(5) Med nære farvann menes havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er mindre enn 250 nautiske mil.

§ 4-4-3. Innretninger på kontinentalsokkelen mv. – saklig virkeområdeegen side

(1) Registrerte virksomheter kan levere avgiftsbelagte produkter til innretninger på kontinentalsokkelen og spesialskip til oppdrag på kontinentalsokkelen uten avgift på smøreolje.
(2) For avgiftsbelagte produkter levert fra ikke registrerte virksomheter gis det refusjon for tilsvarende innbetalte avgifter.
(3) Med innretning på kontinentalsokkelen menes anlegg eller innretninger, herunder flytende, som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense.
(4) Med spesialskip til oppdrag på kontinentalsokkelen menes skip som utfører spesielle tjenester i forhold til innretninger på kontinentalsokkelen, herunder forsyningsskip, standbyfartøyer, dykkerfartøyer, brønnstimuleringsfartøyer og borefartøyer. Som oppdrag anses også transport mellom norsk fastland og innretninger som nevnt i tredje ledd.

§ 4-4-4. Vilkår for fritak og redusert satsegen side

(1) Ved levering skal det avgis erklæring til den registrerte virksomheten om at produktene er til bruk som nevnt i § 4-4-1, § 4-4-2 og § 4-4-3. Slik erklæring skal avgis av den som om bord er ansvarlig for bunkringen eller av rederiet.
(2) Erklæringen skal inneholde opplysninger om fartøyets navn, nasjonalitet, bestemmelsessted, mengde og bunkringsdato. For skip som nevnt i § 4-4-1 tredje ledd bokstav a og b skal første utenlandske havn angis. For fartøyer som driver fiske og fangst kun i fjerne farvann og bestemmelsesstedet ligger dels innenfor og dels utenfor 250-milsgrensen, må det presiseres at bestemmelsesstedet ligger utenfor grensen. For fartøy som driver fiske og fangst i både nære og fjerne farvann, må det presiseres at fisket skjer begge steder. For fartøy som driver fiske i nære farvann må det presiseres at fiske skjer i nære farvann.
(3) Generelle erklæringer om at fartøyet utelukkende benyttes i utenriks fart, fiske og fangst i fjerne farvann eller innretning på kontinentalsokkelen mv. kan gis av rederiet. Tilsvarende gjelder for fartøy som utelukkende brukes til fiske og fangst i nære farvann eller utelukkende brukes til kombinert fiske og fangst både i nære og fjerne farvann. Erklæringen er gyldig for inntil ett år.
(4) Den som avgir erklæring etter denne bestemmelse, er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige.
(5) Den registrerte virksomheten skal oppbevare erklæringen i ti år.
(6) Skattekontoret kan kreve fremleggelse av kopi av dekksdagbok mv. som dokumentasjon for at vilkårene for fritak eller redusert sats er oppfylt.

§ 4-4-5. Fremgangsmåten for refusjonegen side

Søknad om refusjon sendes til skattekontoret.

Kap. 4-5. (Opphevet)

§ 4-5-1. (Opphevet)egen side

§ 4-5-2. (Opphevet)egen side

§ 4-5-3. (Opphevet)egen side

Kap. 4-6. Luftfartøy

§ 4-6-1. Saklig virkeområdeegen side

(1) Mineralolje, bensin, naturgass, LPG og smøreolje til utenriks luftfart er fritatt fra CO2-avgift på mineralske produkter, svovelavgift, veibruksavgift på bensin og avgift på smøreolje mv., dersom levering av avgiftsbelagte produkter skjer direkte på luftfartøyets tank. Med utenriks luftfart menes flyvning fra innenlands lufthavn til utenlandsk lufthavn, Svalbard eller Jan Mayen.
(2) Mineralolje, bensin, naturgass og LPG til innenriks kvotepliktig luftfart er fritatt for CO2-avgift på mineralske produkter dersom levering av avgiftsbelagte produkter skjer direkte på luftfartøyets tank.
(3) Luftfartøy som har innenlands lufthavn som første destinasjon er fritatt for veibruksavgift på bensin og avgift på smøreolje mv. dersom levering av avgiftsbelagte produkter skjer direkte på luftfartøyets tank.
(4) Produkter som ikke kan leveres direkte fra oljeselskapet til luftfartøyet kan kjøpes avgiftsfritt direkte fra avgiftspliktig oljeselskap dersom kjøper er registrert for dette hos skattekontoret.
(5) Det gis refusjon for innbetalt avgift som er beregnet ved innførselen.
(6) Det gis refusjon for innbetalt CO2-avgift på mineralolje til bruk i innenriks kvotepliktig luftfart, når levering skjer fra tankanlegg som er eid av Forsvaret. Det gis refusjon for innbetalt CO2-avgift til bruk i utenriks luftfart, når levering skjer fra tankanlegg som er eid av Forsvaret.
(7) Ikke-kommersielle privatflyginger skal for mineralolje betale den sats som er fastsatt i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter § 1 første ledd for ikke-kvotepliktig innenriks luftfart.
Endret ved forskrifter 12 des 2003 nr. 1533 (i kraft 1 jan 2004), 18 feb 2004 nr. 411, 10 des 2004 nr. 1599 (i kraft 1 jan 2005), 13 des 2005 nr. 1455 (i kraft 1 jan 2006), 24 aug 2010 nr. 1212 (i kraft 1 sep 2010), 7 des 2010 nr. 1552 (i kraft 1 jan 2011), 8 des 2011 nr. 1214 (i kraft 1 jan 2012), 19 des 2014 nr. 1804 (i kraft 1 jan 2015), 15 des 2015 nr. 1633 (i kraft 1 jan 2016), 29 aug 2018 nr. 1278, 19 des 2022 nr. 2290 (i kraft 1 jan 2023), 23 juni 2025 nr. 1192 (i kraft 1 juli 2025), 19 des 2025 nr. 2783 (i kraft 1 jan 2026), 27 feb 2026 nr. 308 (i kraft 1 mars 2026), 11 mars 2026 nr. 389 (i kraft 1 mars 2026).

§ 4-6-2. Fremgangsmåten for refusjonegen side

(1) Søknad om refusjon sendes skattekontoret.
(2) Ved levert mineralolje fra tankanlegg som er eid av Forsvaret må søknaden vedlegges erklæring med kjøpers navn, kvantum, tidspunkt, luftfartøyets kjennetegn, registrering og flightnummer. Ved søknad om refusjon for utenriks luftfart, må også luftfartøyets første destinasjon oppgis.

§ 4-6-3. Liste over vareleveranseregen side

Enhver som leverer mineralske produkter uten avgift eller med redusert sats, må føre liste over mottakerens navn, kvantum, tidspunktene, leveransene og luftfartøyenes kjennetegn, registreringsnummer og flightnummer. Ved leveranse uten CO2-avgift og svovelavgift skal også luftfartøyets første destinasjon oppgis.

Kap. 4-7. Motorsager og andre arbeidsredskaper

§ 4-7-1. Saklig virkeområdeegen side

Bensin med særlig helse- og miljømessige egenskaper til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor er fritatt for veibruksavgift på bensin og CO2-avgift ved salg i merkede forbrukerpakninger. Det skal fremgå av merkingen at bensinen er ment for slik bruk.

§ 4-7-2. Vilkåregen side

Bensinen må oppfylle følgende vilkår for å anses for å ha særlige helse- og miljømessige egenskaper:
  1. det kvantum av bensinen som destillerer over til og med 70 °C skal være mellom 15 og 42 pst. (metode ASTM D 86),
  2. benzeninnholdet må være under 0,1 pst. og
  3. svovelinnholdet må være under 10 ppm.

Kap. 4-8. Diplomater m.m.

§ 4-8-1. Diplomater m.m.egen side

(2) Registrerte virksomheter kan levere avgiftsbelagte varer uten avgift til bruk som nevnt i første ledd.
(3) Det gis refusjon for betalt veibruksavgift på drivstoff og CO2-avgift på mineralske produkter levert til motorvogner tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for drivstoff som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.
(4) Skattedirektoratet kan etter søknad godkjenne andre ordninger for gjennomføring av fritaket enn nevnt i tredje ledd.

§ 4-8-2. Fremgangsmåten for refusjonegen side

Søknad om refusjon sendes til skattekontoret.

Kap. 4-9. Militære styrker og internasjonale organisasjoner

§ 4-9-1. Militære styrker og kommandoenheteregen side

(1) Varer til bruk for utenlandske NATO-styrker og styrker som er med i Partnerskap for fred, NATOs hovedkvarter i Norge og personer tilknyttet NATO, kan innføres uten avgift. Fritak gis i de tilfeller og på de vilkår som fastsatt i merverdiavgiftsforskriften § 7-5-7.
(2) Registrerte virksomheter kan levere avgiftsbelagte varer uten avgift til bruk som nevnt i første ledd.
(3) For avgiftsbelagte varer levert fra ikke-registrerte virksomheter til bruk som nevnt i første ledd, gir skattekontoret refusjon tilsvarende innbetalte avgifter. Dette gjelder likevel ikke for avgifter på tobakk, vin og brennevin.

§ 4-9-2. Internasjonale organisasjoneregen side

(1) Varer til bruk for internasjonale organisasjoner kan innføres uten avgift. Fritak gis i de tilfeller og på de vilkår som fastsatt i merverdiavgiftsforskriften § 7-5-9 fjerde ledd.
(2) Registrerte virksomheter kan levere varer til bruk som nevnt i første ledd uten avgift.

Kap. 4-10. Proviant

§ 4-10-1. Proviantegen side

(1) Drikkevareemballasje, alkohol, tobakksvarer mv. og sukker mv. kan innføres uten avgift dersom de leveres til salg eller bruk om bord i fartøy eller luftfartøy som skal forlate merverdiavgiftsområdet. Det gis fritak for de varer og den mengde som tillates utført etter vareførselsforskriften § 5-9-7 til § 5-9-14.
(2) Registrerte virksomheter kan levere varer til bruk som nevnt i første ledd uten avgift.
(3) Importører kan søke skattekontoret om refusjon av betalt avgift dersom varen leveres til salg eller bruk om bord i fartøy eller luftfartøy som skal forlate merverdiavgiftsområdet.

§ 4-10-2. (Opphevet)egen side

Kap. 4-11. Utsalg på lufthavn (tax free)

§ 4-11-1. Utsalg på lufthavnegen side

(1) Drikkevareemballasje, alkohol og tobakksvarer mv. kan innføres uten avgift dersom varene leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn (tax free) for salg til passasjerer som reiser til utlandet eller som ankommer Norge med luftfartøy. Det gis fritak for de varer og den mengde som tillates innført etter vareførselsforskriften § 4-4-11.
(2) Registrerte virksomheter kan levere varer til bruk som nevnt i første ledd uten avgift.

Kap. 4-12. Vederlagsfri levering for utdeling på veldedig grunnlag

§ 4-12-1. Vederlagsfri levering for utdeling på veldedig grunnlagegen side

(1) Drikkevareemballasje, sukker mv., viltlevende marine ressurser og oppdrettsfisk som leveres vederlagsfritt fra registrert virksomhet til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag, er fritatt for avgift.
(2) Leveringen er vederlagsfri dersom det ikke foreligger noen motytelse i form av betalingsmidler, varer eller tjenester.
(3) Mottaker må være registrert i Enhetsregisteret.
(4) Ved levering må legitimert representant for mottaker avgi erklæring om at varen er mottatt for utdeling på veldedig grunnlag.

Kap. 4-13. Reisegods

§ 4-13-1. Reisegodsegen side

(1) Varer som innføres som reisegods er fritatt for avgiftene på alkohol, tobakksvarer mv., drivstoff, smøreolje, CO2, svovel, HFK, PFK, SF6, sukker mv. og drikkevareemballasje.
(3) Bestemmelser om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote er fastsatt i vareførselsforskriften § 4-1-7.

Kap. 4-14. Transportmidler

§ 4-14-1. Transportmidleregen side

(1) Varer som innføres i transportmidler i ervervsmessig virksomhet er fritatt for avgiftene på alkohol, tobakksvarer mv., drivstoff, smøreolje, CO2, svovel, HFK, PFK, SF6, sukker mv. og drikkevareemballasje.

Kapittel 5. Avgiftsforvaltning mv.

I. Registrering

§ 5-1. Registreringspliktegen side

Følgende skal registreres for den enkelte avgift:
  1. produsenter av avgiftspliktige varer, med unntak av produsenter som leverer kraft i samsvar med § 3-12-12, § 3-12-17, eller § 3-12-18, og produsenter som ikke har avgiftspliktig uttak,
  2. virksomheter som produserer eller innfører teknisk etanol med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent,
  3. – – –
  4. virksomheter som transporterer elektrisk kraft til forbruker,
  5. importører av alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent, når det ikke foreligger særskilt tillatelse eller bevilling,
  6. virksomheter som eier NOx-avgiftspliktige anlegg, fartøy, luftfartøy eller kjøretøy, med unntak av virksomheter som kun har avgiftsfrie utslipp eller utenlandske virksomheter som benytter representant registrert etter § 5-2 bokstav c,
  7. operatører for NOx-avgiftspliktige innretninger på norsk kontinentalsokkel, herunder flyttbare innretninger som driver petroleumsvirksomhet,
  8. norske virksomheter som utfører flyginger fra norsk lufthavn,
  9. representanter for utenlandske virksomheter som utfører flyginger fra norsk lufthavn,
  12. virksomheter som leverer naturgass eller LPG til autogassanlegg eller andre fyllestasjoner,
  13. virksomhet som innfører bensin, mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel), bioetanol og biodiesel.
  14. virksomhet som har eller plikter å ha tillatelse til akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret i territorialfarvannet, også når tillatelsen er gitt til særlige formål, unntatt tillatelser til slaktemerd og fiskeparktillatelser.
  16. forbrenningsanlegg som har avgiftspliktig CO2-utslipp,
  17. konsesjonspliktig for landbasert vindkraftverk.
  18. – – –
Endret ved forskrifter 19 des 2002 nr. 1836 (i kraft 1 jan 2003), 19 des 2003 nr. 1758 (i kraft 1 jan 2004), 25 juni 2004 nr. 1040 (i kraft 1 juli 2004), 22 juni 2005 nr. 682 (i kraft 1 juli 2005), 15 des 2006 nr. 1442 (i kraft 1 jan 2007), 20 des 2006 nr. 1587 (i kraft 1 jan 2007), 15 des 2009 nr. 1524 (i kraft 1 jan 2010), 1 sep 2010 nr. 1233 (i kraft 1 okt 2010), 17 des 2013 nr. 1565 (i kraft 1 jan 2014), 16 des 2014 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2015), 16 nov 2015 nr. 1327 (i kraft 1 jan 2016), 13 mai 2016 nr. 496 (i kraft 1 juni 2016), 19 des 2016 nr. 1677 (i kraft 1 jan 2017), 16 mars 2017 nr. 331, 20 des 2017 nr. 2378 (i kraft 1 jan 2018), 26 juni 2020 nr. 1393 (i kraft 1 juli 2020), 21 des 2020 nr. 3101 (i kraft 1 jan 2021), 23 juni 2021 nr. 2189 (i kraft 1 juli 2021), 17 des 2021 nr. 3712 (i kraft 1 jan 2022), 10 juni 2022 nr. 1087 (i kraft 1 juli 2022), 19 des 2022 nr. 2382 (i kraft 28 sep 2022), 19 sep 2023 nr. 1448 (i kraft 1 okt 2023), 20 des 2023 nr. 2206 (i kraft 1 jan 2024), 12 jan 2024 nr. 63 (i kraft 1 jan 2024), 30 juni 2025 nr. 1366 (i kraft 1 jan 2026, endring satt i kraft ved forskrift 19 des 2025 nr. 2789).

§ 5-2. Registreringsadgangegen side

Følgende virksomheter kan etter søknad til skattekontoret registreres:
  2. importører av avgiftspliktige varer når varene skal brukes som råvarer eller de er til avgiftsfri bruk etter bestemmelsene i Stortingets avgiftsvedtak,
  3. representant for utenlandsk virksomhet som eier NOx-avgiftspliktige fartøy eller luftfartøy.

§ 5-3. Særskilte vilkår for registrering av produsent eller importør av alkoholholdig drikk og teknisk etanolegen side

(1) Virksomheter som produserer alkoholholdig drikk, må forevise bevilling gitt av Helsedirektoratet før virksomheten kan registreres.
(2) Skattekontoret kan gi tillatelse til registrering dersom søknad om bevilling er til behandling i Helsedirektoratet. Registreringen gjelder fra det tidspunkt bevilling gis.
(3) Person som eier en vesentlig del av virksomhet eller selskap som driver virksomhet som produserer eller importerer alkoholholdig drikk eller teknisk etanol, eller oppebærer en vesentlig del av dens inntekter, eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til lovgivning av betydning for hvordan virksomheten skal utøves, herunder alkohollovgivningen, vareførsels- og tollavgiftslovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskaps- og selskapslovgivningen og næringsmiddellovgivningen.

§ 5-4. Registreringsstedegen side

Registrering skal skje ved skattekontoret.

§ 5-5. (Opphevet)egen side

§ 5-6. Nektelse eller tilbakekallelse av registreringegen side

(1) Skattekontoret kan nekte eller tilbakekalle registreringen dersom
  1. virksomheten, styret eller ledelsen ikke anses kredittverdig,
  2. virksomheten har uoppgjorte restanser med hensyn til skatter eller avgifter eller har overtrådt regelverket om særavgifter, tollavgift eller merverdiavgift eller
  3. virksomhetens karakter endres.
(2) Skattekontoret skal tilbakekalle registreringen om vilkårene i § 5-3 ikke lenger er oppfylt, eller den registrerte ikke lenger oppfyller sine forpliktelser etter denne forskrift, skatteforvaltningsloven og skatteforvaltningsforskriften eller skattebetalingsforskriften.
(3) Ved tilbakekalling av registrering for håndtering av teknisk etanol, eller dersom innehaveren dør, skal eieren eller boet sørge for at lageret med slike varer selges eller overlates til virksomhet som er registrert. Ellers skal varene inndras eller destrueres.

II. Godkjenning av lokaler

§ 5-7. Godkjenning av lokaleregen side

(1) Når avgiftsplikten ikke har oppstått, skal produksjon og lagring av avgiftspliktige varer bare foregå i lokaler som er godkjent av skattekontoret. Lokalene skal være forsvarlig låst og sikret, og innrettet slik at de sikrer en forsvarlig kontroll av avgiftsberegning og -betaling mv.
(2) Skattekontoret kan godkjenne flere lokaler for den enkelte virksomhet. Forandringer av et godkjent lokale skal meldes til skattekontoret uten ugrunnet opphold.
(3) Skattekontoret kan fastsette nærmere vilkår for godkjenning av lokalet, herunder ved forandringer av lokalet.
(4) Et lokale kan nektes godkjent dersom kontrollmessige hensyn tilsier det.

III. Regnskap

§ 5-8. Regnskapegen side

(1) For registrerte virksomheter som etter lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) skal føre regnskap, skal regnskapet vise bruk av råstoff og produksjonens omfang. Regnskapet skal videre innrettes slik at omfanget av de avgiftspliktige varene lett kan kontrolleres og påvises. For registrerte virksomheter som deklarerer terminvise særavgifter, skal det føres lagerregnskap over særavgiftspliktige varer som lagres. Lagerregnskapet skal inneholde beholdning, tilgang og levering av særavgiftsbelagte varer, herunder eventuelle avgiftsfrie overføringer til andre registrerte virksomheter eller til eget godkjent lokale, samt uttak til eget utsalg eller eget bruk. Regnskapet skal vise eventuell differanse mellom oppmålt eller opptalt beholdning og beholdning i følge lagerregnskapet.
(2) Før utløpet av skattemeldingsfristen for vedkommende avgiftstermin skal registrerte virksomheter som skal føre lagerregnskap etter første ledd avstemme de tall som fremgår av skattemeldingen mot lagerregnskapet. Denne avstemmingen inngår sammen med lagerregnskapet som en del av det oppbevaringspliktige regnskapsmaterialet.
(3) Registrerte virksomheter som ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven, kan av skattekontoret pålegges å oppbevare dokumenter av betydning for avgiftspliktens omfang, for eksempel innkjøps- og salgsfakturaer, kontrakter og betalingsbilag. Virksomheten kan videre pålegges å føre lagerregnskap og å foreta avstemminger som nevnt over. Oppbevaringsplikten for dokumenter, eventuelt lagerregnskap og avstemminger gjelder i ti år.

IV. Kontrollbestemmelser mv.

§ 5-9. (Opphevet)egen side

§ 5-10. (Opphevet)egen side

§ 5-11. Avgiftsreduksjon ved redusert svovelutslipp – kontrollmålinger mv.egen side

Virksomhet som krever redusert avgift etter § 3-7-4 til § 3-7-6 kan av skattekontoret pålegges å la Miljødirektoratet eller akkreditert institusjon foreta kontrollmålinger. Kostnadene ved slike målinger skal dekkes av søkeren.

§ 5-12. Avgiftsreduksjon ved redusert svovelutslipp – akkrediteringegen side

(1) Utstedelse av sertifikat for svovelinnhold i mineralske produkter, samt kontrollmålinger av massebalanser m.m. skal utføres av organisasjon som er akkreditert etter EN 5001 eller ISO/IEC Guide 25 av Justervesenet ved avdeling Norsk akkreditering eller en utenlandsk akkrediteringsorganisasjon som gir akkreditering etter disse standardene og som selv tilfredsstiller EN 45003 eller ISO/IEC Guide 58.
(2) Skattedirektoratet kan bestemme at tidligere autoriserte institusjoner kan utføre oppgaver som nevnt i første ledd, samt attestere søknader om godkjenning, til tross for at kravene i første ledd ikke er oppfylt.

§ 5-13. Urettmessig bruk av merket mineralolje og biodiesel – kontrollegen side

Dersom det er mistanke om at merket mineralolje eller merket biodiesel er benyttet urettmessig, skal en prøve av drivstoffet sendes et laboratorium som er akkreditert for den aktuelle analysen. Laboratorium gir en skriftlig uttalelse om prøven. Uttalelsen skal legges til grunn ved en eventuell beregning av avgift etter § 3-11-7. Prøven anses å inneholde merket mineralolje eller merket biodiesel når andelen merket mineralolje eller merket biodiesel overstiger tre prosent.

§ 5-14. (Opphevet)egen side

V. Opplysningsplikt

§ 5-15. (Opphevet)egen side

§ 5-16. (Opphevet)egen side

Kapittel 6. (Opphevet)

§ 6-1. (Opphevet)egen side

§ 6-2. (Opphevet)egen side

§ 6-6. (Opphevet)egen side

§ 6-7. (Opphevet)egen side

Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser

§ 7-1. Utfyllende forskrifter mv.egen side

(1) Spørsmål om avgiftspliktens omfang forelegges skattemyndighetene.
(2) Skattekontoret kan påby montering av måleutstyr o.l. av hensyn til avgiftsberegning og kontroll. Skattedirektoratet kan fastsette forskrifter om krav til måleutstyr og målemetoder.
(3) Skattedirektoratet kan fastsette forskrifter om å benytte faste omregningsfaktorer når salg av avgiftspliktige varer skjer etter hulmål i stedet for etter vekt.
(4) Skattedirektoratet kan fastsette forskrifter til presisering, utfylling og gjennomføring av denne forskriften, herunder beregning, tilbakebetaling og kontroll mv. Skattedirektoratet kan videre fastsette forskrifter om vilkår for avgiftsfritak, herunder krav til dokumentasjon og minstegrenser for fritak.

§ 7-2. (Opphevet 1 jan 2009, jf. forskrift 17 des 2008 nr. 1413.)egen side

§ 7-3. Overgangsregleregen side

Virksomheter med godkjente lokaler må innen to år fra denne forskriftens ikrafttredelse fornye sin godkjenning av disse i samsvar med § 5-7.

§ 7-4. Ikrafttredelse m.m.egen side

(1) Forskriften gjelder fra 1. januar 2002.
(2) Fra samme tid oppheves følgende forskrifter: