Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)

1. innretninger som regnes som kjøretøyer i henhold til veitrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4,
2. rullende materiell som skal godkjennes av Samferdselsdepartementet etter lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporveg, tunnelbane og forstadsbane m.m. § 5, eller
3. innretninger som regnes som småbåt eller fritidsbåt i samsvar med definisjonen i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 1.

1. Luftfartøyregisteret etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart
2. Skipsregisteret etter lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten.
3. Norsk internasjonalt skipsregister etter lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister.
4. Petroleumsregisteret etter lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet.

1. Store produkter unntatt solcellepanel
2. Solcellepanel.

1. Ioniske røykvarslere
2. andre små produkter.

1. EE-produkter; produkter og komponenter som er avhengige av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon, og utstyr for generering, overføring, fordeling og måling av slike strømmer og slike felt, herunder omfattes de deler som er nødvendige for avkjøling, oppvarming, beskyttelse m.m. av de elektriske eller elektroniske delene. Miljødirektoratet avgjør i tvilstilfelle hvilke produkter som skal anses som EE-produkter
2. EE-avfall; EE-produkter som har blitt avfall, som definert i forurensningsloven § 27
3. husholdningsavfall; avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende, jf. forurensningsloven § 27
4. næringsavfall; avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner, jf. forurensningsloven § 27
5. EE-produkter til profesjonelt bruk; EE-produkter som kun er egnet for bruk i ervervsøyemed, i motsetning til EE-produkter som brukes i private husholdningen. EE-produkter som kan brukes både av private husholdninger og i ervervsøyemed, eksempelvis datamaskiner og mobiltelefoner, er ikke EE-produkter til profesjonelt bruk
6. behandling; aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelse til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling
7. gjenvinning; ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt eller at avfall er blitt forberedt til dette
8. forberedelse til ombruk; gjenvinning i form av kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter som er blitt til avfall forberedes slik at de oppfyller betingelsene for avfallsfasens opphør i forurensningsloven § 27 tredje ledd og slik at de kan ombrukes til sitt opprinnelige formål uten annen forbehandling
9. materialgjenvinning; enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning
10. sluttbehandling; enhver form for avfallsbehandling som ikke er gjenvinning
11. forhandler; enhver som ervervsmessig omsetter nye eller brukte EE-produkter. Dette omfatter også all omsetning av EE-produkt ved netthandel, postordresalg eller lignende direkte til private husholdninger
12. utenlandsk forhandler; enhver som ervervsmessig omsetter EE-produkter fra utlandet direkte til private husholdninger i Norge ved netthandel, postordresalg eller lignende
13. produsent; enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer EE-produkter til det norske markedet
14. utenlandsk produsent; enhver som ervervsmessig produserer EE-produkter i et annet EØS-land eller importerer EE-produkter til et annet EØS-land, og som omsetter disse EE-produktene på det norske markedet gjennom en norsk produsent jf. bokstav m
15. representant; enhver som har en skriftlig erklæring til å representere en utenlandsk produsent som angitt i bokstav n eller en utenlandsk forhandler som angitt i bokstav l, og som er etablert i Norge
16. godkjent behandlingsanlegg; anlegg for behandling av EE-avfall som har nødvendig tillatelse etter forurensningsloven § 29, jf. § 11, denne forskriftens § 11-6 og § 16-5, eller tilsvarende tillatelse fra andre lands myndigheter
17. behandler; enhver virksomhet som driver med behandling av EE-avfall, herunder forberedelse til ombruk, jf. bokstav f og h
18. returselskap; en virksomhet som påtar seg å oppfylle plikter etter denne forskrift for en eller flere produsenter, og som er registrert og godkjent i henhold til § 1-13
19. kollektivt finansiert returselskap; returselskap der en eller flere produsenter finansierer avfallshåndtering i forhold til sin markedsandel av EE-produkter og mengde oppstått EE-avfall samme år
20. individuelt finansiert returselskap; returselskap der en eller flere produsenter finansierer avfallshåndtering av sine egne produkter
21. sertifikat; dokument utstedt av et sertifiseringsorgan som stadfester at et returselskap oppfyller krav gitt i denne forskriften, eller i medhold av denne forskriften
22. sertifiseringsorgan; virksomhet som tilbyr sertifisering av returselskap og som oppfyller kriteriene i vedlegg 2 del B til dette kapitlet
23. registeret Produsentansvar; produsentregister for alle produsenter av elektriske og elektroniske produkter.

1. sørge for vederlagsfri henting av EE-avfall fra forhandlere og kommuner i områder der medlemmenes EE-produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert. Plikten er begrenset til henting av tilsvarende type EE-produkter som returselskapets medlemmer setter på markedet, uavhengig av merke eller fabrikat,
2. sørge for i nødvendig utstrekning å ta kontakt med kommuner og forhandlere for å organisere henting. Dersom forhandler mottar mindre enn 1 m³ EE-avfall per måned kan returselskap kreve at forhandlere transporterer mindre mengder avfall for overlevering på egnet sted i rimelig avstand av det punkt der avfallet ble mottatt,
3. sørge for å ha vederlagsfritt mottak av EE-avfall fra virksomheter som genererer EE-avfall som en del av sin drift. Plikten omfatter ikke mottak fra returselskap og virksomheter som driver innsamling eller behandling av EE-avfall. Plikten er begrenset til mottak av tilsvarende type EE-produkter som returselskapets medlemmer setter på markedet, uavhengig av merke eller fabrikat. Mottakspunktene for denne typen avfall må samlet gi god geografisk dekning i det området der medlemmenes EE-produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert,
4. oppfylle innsamlingsforpliktelsen i henhold til dette kapittel, se vedlegg 1. Dette kravet kan oppfylles ved at returselskapet kjøper innsamlet EE-avfall av andre returselskap,
5. sørge for at innsamlet EE-avfall blir behandlet forsvarlig i samsvar med pliktene i § 1-18. Ved salg av innsamlet EE-avfall til et annet returselskap, er det returselskapet som kjøper avfallet bare ansvarlig etter § 1-18 og § 1-19 dersom avfallet overleveres dette returselskapet til videre behandling,
6. sørge for å til enhver tid ha finansielle reserver for seks måneders drift, som sikrer at selskapet kan oppfylle forpliktelsene i dette kapitlet for sine medlemmer i denne perioden.

1. EE-avfall har blitt liggende uavhentet hos forhandleren eller kommunen,
2. det er grunn til å tro at returselskapet ikke har oppfylt sin forpliktelse i henhold til første ledd til å hente sin andel av EE-avfall i det aktuelle geografiske området i forrige rapporteringsperiode og
3. det er nødvendig for å sikre at EE-avfall ikke blir stående uavhentet i urimelig lang tid.

1. at EE-avfall innsamles, transporteres, og behandles i tråd med gjeldende regelverk og av aktører som har de nødvendige tillatelser, herunder at grensekryssende forsendelse av avfall foregår i tråd med kapittel 13 og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006,
2. at innsamling og transport foregår på en slik måte at muligheten for ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter med farlige stoffer i EE-avfallet ikke reduseres,
3. at EE-avfall behandles forsvarlig og i tråd med kravene i § 1-22 første til sjette ledd. EE-avfall som kan inneholde personopplysninger skal håndteres slik at denne typen data ikke kan komme på avveie,
4. at EE-avfall gjenvinnes, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes med mindre dette ut fra avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget. Kravene til gjenvinningsandeler i § 1-18a skal oppfylles,
5. at behandlere har tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle kravene til behandling i dette kapittel, herunder om innholdet av farlige stoffer og komponenter i EE-avfall og hvor disse er plassert,
6. at hvert behandlingsanlegg rapporterer tilbake til returselskapet at EE-avfallet er behandlet som angitt i denne bestemmelsen,
7. at eksport av EE-avfall som har opphørt å være avfall følger reglene om grensekryssende forsendelse av brukte EE-produkter i § 1-24,
8. at et sertifiseringsorgan stadfester oppfyllelse av kravene i vedlegg 2 del C.

1. For EE-avfall i produktgruppe 1 og 4 skal minst 85 % av innsamlet mengde avfall gjenvinnes, hvorav minst 80 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.
2. For EE-avfall i produktgruppe 2 skal minst 80 % av innsamlet mengde avfall gjenvinnes, hvorav minst 70 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.
3. For EE-avfall i produktgruppe 5 og 6 skal minst 75 % av innsamlet mengde avfall gjenvinnes, hvorav minst 55 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.
4. For EE-avfall i produktgruppe 3 skal minst 80 % av innsamlet mengde EE-avfall materialgjenvinnes.

1. innsamlet mengde EE-avfall fordelt på produktgrupper med undergrupper, og videre fordelt på kommune. Innenfor hver kommune skal innsamlet mengde fordeles på forhandler, kommunalt mottak og andre innsamlingspunkt,
2. behandlet mengde EE-avfall, herunder EE-avfall forberedt til ombruk, fordelt på produktgrupper med undergrupper og videre fordelt på behandlingsmetode og land,
3. behandlet mengde EE-avfall fordelt på komponenter, blandinger og materialer og videre fordelt på behandlingsmetode, behandlingsanlegg og land. Regnskapet skal vise hvilke komponenter, blandinger og materialer som er fjernet i henhold til § 1-22 tredje ledd, hvilke komponenter, blandinger og materialer som er utsortert for gjenvinning og hvordan øvrig avfall er behandlet,
4. oppnådde gjenvinningsandeler, jf. § 1-18a.

1. samlet mengde EE-avfall som er innsamlet siste halvår, fordelt på innsamlingsfylke, kommune og produktgrupper med undergrupper. For hver kommune skal innsamlet mengde EE-avfall fra henholdsvis forhandlere, kommunale mottak og andre innsamlingspunkt oppgis. Rapporten skal også angi hvor mye av EE-avfallet som er husholdningsavfall og hvor mye som er næringsavfall. Miljødirektoratet kan pålegge returselskapet å rapportere innsamlet mengde av utvalgte typer EE-avfall,
2. medlemmenes samlede import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter siste halvår fordelt på produktgruppene. Ved eksport skal fordeling på mottakerland oppgis. Salg av EE-produkter fra Norge til et annet EØS-land ved netthandel, postordresalg eller lignende, direkte til private husholdninger og andre skal oppgis. Det skal fremgå hvilke land det selges til, samt hvilken representant medlemmet har i dette landet.
3. medlemmenes korrigerte import-, eksport- og produksjonsdata siste halvår og dokumentasjon på dette, jf. § 1-11b,
4. oversikt over representanter for utenlandsk forhandler som er medlem av returselskapet. Mengder og typer EE-produkter som er solgt i Norge det siste halvår skal oppgis,
5. oversikt over representanter for utenlandske produsenter som er medlem av returselskapet. Det skal fremgå hvilke norske produsenter representanten ivaretar pliktene til og mengde og type EE-produkter som er importert siste halvår fordelt på de norske produsentene, og som er omfattet av representantens forpliktelser.

1. samlet mengde behandlet EE-avfall og mengder sendt videre til ulike typer behandling siste år, fordelt på behandlingsmåte og produktgrupper med undergrupper. Rapporten skal omfatte en oversikt over hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, hvilke mengder, komponenter og materialer som er behandlet på hvert anlegg og i hvilke land behandlingen er skjedd,
2. mengde EE-avfall som har blitt forberedt til ombruk fordelt på produktgrupper med undergrupper.

1. EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall, og er merket med eget symbol, jf. produktforskriften § 2a-9. Det må fremgå hva symbolet betyr, hvor de aktuelle EE-produktene skal leveres når det blir avfall og at de tas imot vederlagsfritt,
2. EE-avfall inngår i et retursystem for ombruk, gjenvinning og forsvarlig håndtering av farlige stoffer,
3. EE-avfall som inneholder farlige stoffer kan være skadelig for helse og miljø.

1. Kondensatorer eller andre komponenter som inneholder PCB eller PCT.
2. Kvikksølvholdige komponenter, slik som brytere og lyskilder for bakgrunnsbelysning.
3. Batterier.
4. Tonerkassetter og fargetoner.
5. Asbest og komponenter som inneholder asbest.
6. Andre gassutladningslamper enn de nevnt under pkt. b). Kvikksølv skal fjernes fra gassutladningslampene.
7. Komponenter i EE-avfall som inneholder ildfaste keramiske fibre.
8. Komponenter i EE-avfall som inneholder radioaktive kilder, slik som røykvarslere.
9. Beryllium.
10. Kretskort.
11. Plast med bromerte flammehemmere.
12. Billedrør/katodestrålerør. Det fluoriserende belegget skal fjernes.
13. Klorfluorkarboner (KFK), hydroklorfluorkarboner (HKFK) eller hydrofluorkarboner (HFK), og andre gasser som virker nedbrytende på ozonlaget eller har et globalt oppvarmingspotensial (GWP) på over 15. Gassene skal tas ut og behandles forsvarlig og i tråd med produktforskriften kapittel 6 regulering av ozonreduserende stoffer og kapittel 6a regulering av fluorholdige stoffer.
14. LCD-skjermer større en 100 cm² . Alle LCD-skjermer som er bakgrunnsbelyst med lysrør/gassutladningslamper.
15. Eksterne elektriske kabler.
16. Kondensatorer med høyde over 25 mm, diameter over 25 mm eller tilsvarende volum, og som inneholder miljøskadelige stoffer.

1. mottatt vektmengde EE-avfall fordelt på produktgrupper med undergrupper. Dato skal fremgå.
2. behandlet mengde EE-avfall, herunder EE-avfall forberedt til ombruk, fordelt på produktgrupper med undergrupper og videre fordelt på behandlingsmetode og land,
3. behandlet mengde EE-avfall fordelt på komponenter, blandinger og materialer og videre fordelt på behandlingsmetode, behandlingsanlegg og land. Regnskapet skal vise hvilke komponenter, blandinger og materialer som er fjernet i henhold til § 1-22 tredje til femte ledd, hvilke komponenter, blandinger og materialer som er utsortert for gjenvinning og hvordan øvrig avfall er behandlet,
4. oppnådde gjenvinningsandeler, jf. § 1-18a.

1. total mengde mottatt EE-avfall, fordelt på produktgrupper med undergrupper. Det skal angis EE-avfall som er mottatt for returselskap og mottatt EE-avfall som ikke er tilknyttet et av returselskapene.
2. samlet mengde behandlet EE-avfall og mengder sendt videre til ulike typer behandling, fordelt på behandlingsmåte og produktgrupper med undergrupper. Det skal rapporteres i hvilke land behandlingen har skjedd.

1. type EE-produkt, og hvilken produktgruppe, EE-produktet tilhører,
2. identifikasjonsnummer eller serienummer, dersom dette finnes,
3. produksjonsår på EE-produktet, dersom dette finnes,
4. navn og adresse på virksomheten som har gjennomført testing av EE-produktet. Dersom virksomheten er norsk skal organisasjonsnummer oppgis,
5. resultat av testing, inkludert dato for dette og
6. hvilke tester som er utført på EE-produktet.

1. kopi av faktura og kontrakt om salg eller annen avhending av EE-produktene. Det skal fremgå at EE-produktene er egnet for direkte ombruk, uten noen form for bearbeidelse eller reparasjon i forkant, og at produktet er i fullt funksjonsdyktig stand.
2. dokumentasjon om testing angitt i andre ledd bokstav a til f. Dokumentasjonen skal festes på hvert EE-produkt. Dersom produktet er emballert skal dokumentasjon festes på emballasjen,
3. protokoll over testing, jf. andre ledd,
4. erklæring om at innholdet i forsendelsen ikke er avfall, slik dette begrepet er definert i forurensningsloven § 27,
5. transportdokument, for eksempel et fraktbrev eller et CMR-fraktbrev,
6. erklæring om ansvar fra den som er ansvarlig for forsendelsen.

1. defekte EE-produkter sendes til reparasjon under en garanti til produsenten eller en tredjepart som handler på produsentens vegne, med sikte på ombruk,
2. brukte EE-produkter til profesjonell bruk, jf. § 1-3 bokstav e, sendes til produsenten, en tredjepart som handler på produsentens vegne eller et reparasjonsanlegg for renovering eller reparasjon i henhold til en gyldig avtale, med sikte på ombruk. Dette unntaket gjelder bare dersom den aktuelle aktøren befinner seg i et land som er tilknyttet OECD sin beslutning om grensekryssende transport av avfall til gjenvinning i henhold til avfallsforskriften kapittel 13 jf. forordning (EF) nr. 1013/2006,
3. brukte, defekte EE-produkter til profesjonell bruk, jf. § 1-3 bokstav e, slik som medisinsk utstyr eller deler av slikt utstyr, sendes til produsenten eller en tredjepart som handler på produsentens vegne for kjerneårsaksanalyse under en gyldig avtale. Dette unntaket gjelder bare dersom det kun er produsenten eller tredjeparten som kan utføre kjerneårsaksanalysen.

1. motta og sammenstille data fra:

   1. Toll- og avgiftsdirektoratet om produsentenes import og eksport og private husholdningers direkte import av EE-produkter fra andre land,
   2. returselskapene om hvilke produsenter og representanter som er medlem av returselskapene,
   3. produsenter om deres import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter fordelt på produktgrupper med undergrupper,
2. motta oppdatert data fra returselskapene om deres medlemmers kontaktinformasjon, foretaksnummer og salgsmetode, samt korrigerte data og dokumentasjon om endrede import-, eksport- og produksjonsdata,
3. motta og sammenstille data fra returselskap om representanter for utenlandske forhandlere og utenlandske produsenter. Dette skal omfatte mengder og typer EE-produkter som er omfattet av deres forpliktelser etter dette kapitlet. Registeret Produsentansvar skal motta og sammenstille informasjon om hvilke norske produsenter de utenlandske produsentene ivaretar forpliktelsene til. Registeret Produsentansvar skal også få bekreftelse på at returselskapet har mottatt skriftlig erklæring fra representantene,
4. motta og sammenstille data fra returselskapene om EE-avfall som er innsamlet, behandlet og sendt til ulike typer behandling, fordelt på produktgrupper med undergrupper og fordelt på komponenter og materialer. Registeret Produsentansvar skal fordele innsamlede mengder EE-avfall på region og kommune. Per kommune skal EE-avfall fordeles på kommunale mottak, forhandlere og andre innsamlingspunkter. Rapportert EE-avfall skal også fordeles på hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, hvilke mengder og typer EE-avfall som er behandlet og i hvilket land behandlingen har skjedd,
5. på forespørsel gi andre EØS-lands myndigheter data om eksport av EE-produkter og EE-avfall fra Norge,
6. på sin nettside ha tilgjengelig lenker til andre EØS-lands nettsteder til nasjonale produsentregistre for EE-produkter,
7. beregne den samlede varetilførselen i Norge, i tråd med vedlegg 1, fordelt på produktgrupper med undergrupper,
8. veilede om den enkelte produsent og representant sine forpliktelser som må oppfylles gjennom medlemskap i returselskap, herunder opplyse om hvilke returselskaper som er godkjent for å dekke aktuelle EE-produkter,
9. informere produsent eller representant dersom godkjenning av returselskap der produsenten er medlem, trekkes tilbake,
10. innhente data om produsenters foretaksnummer, adresse og import og innenlands produksjon av EE-produkter fra Toll- og avgiftsdirektoratet og Brønnøysundsregistrene for å identifisere produsenter som ikke oppfyller sine forpliktelser etter § 1-10 og § 1-11b, og orientere disse produsentene om deres forpliktelser,
11. identifisere representanter som ikke oppfyller sine forpliktelser etter § 1-11a og utenlandske forhandlere som selger til private norske husholdninger uten å ha oppnevnt en representant. Registeret Produsentansvar skal orientere representanter, og om nødvendig, utenlandske forhandlere, om representantenes forpliktelser i Norge,
12. motta informasjon fra returselskap om hvilke merkevarenavn produktene produsenter og representanter selger på det norske markedet har,
13. bare gi opplysninger i samsvar med reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven,
14. opptre nøytralt i forholdet mellom konkurrerende returselskaper.

1. batteri: kilde for elektrisk energi, der energien produseres ved direkte omdanning av kjemisk energi, og som består av en eller flere primærbattericeller (ikke-oppladbare) eller en eller flere sekundærbattericeller (oppladbare også kalt akkumulatorer)
2. løse batterier: ethvert batteri som ikke er innmontert i produkter
3. batterikategori: de tre batterikategoriene er bærbare batterier, industribatterier og blybatterier
4. bærbart batteri: forseglet batteri som kan være håndholdt og som verken er industribatteri eller blybatteri
5. industribatteri: batteri spesielt laget kun for industriell eller yrkesmessig bruk eller til fremdrift i elektriske kjøretøy
6. blybatteri: batteri som inneholder bly, brukt til startmotor, tenning og lys i kjøretøy mv., som ikke er industribatteri
7. materialgjenvinning: enhver form for gjenvinning der avfall omskapes til et produkt
8. behandling: aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelser til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling
9. produsent: enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer batterier for det norske markedet, herunder batterier som er innebygd i andre produkter
10. forhandler: enhver som ervervsmessig omsetter løse batterier til en sluttbruker.

1. produsentens navn og eventuelle varemerker som produsenten bruker i Norge
2. produsentens besøks- og postadresse, Internett-adresse (URL) og telefonnummer samt eventuelt produsentens kontaktperson, telefaksnummer og e-postadresse
3. angivelse av den eller de batterikategorier som produsenten bringer i omsetningen
4. produsentens organisasjonsnummer
5. erklæring om at de fremlagte opplysningene er korrekte.

1. Data om hvilke produsenter som er medlem, om deres mengder av import, eksport og innenlands produksjon av batterier samt oversikt over mottakerland ved eksport.
2. Data om oppnådd innsamlingsgrad og mengde kasserte batterier som er innsamlet og sendt til gjenvinning.
3. Hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, deres lokalisering, hvilke mengder som er behandlet av hvem, samt hvilken gjenvinningsgrad som er oppnådd. Gjenvinningsgrad skal rapporteres i tråd med § 3-18a.
4. Beregningsgrunnlaget for eventuelle gebyr etter § 3-9 annet ledd, dersom de er endret.

1. batterienes potensielle helse- og miljøeffekter
2. hensikten med kildesortering av batterier
3. at batteriene inngår i et system for retur og gjenvinning og at kasserte batterier kan leveres vederlagsfritt til forhandler
4. hvordan returselskapet bidrar til gjenvinning av kasserte batterier
5. hva merkingen i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) kapittel 2 vedlegg 1 betyr.

1. minst 65 prosent materialgjenvinning av blybatterienes gjennomsnittsvekt, herunder materialgjenvinning av blyinnholdet til det teknisk høyeste mulige nivå, uten for store kostnader
2. minst 75 prosent materialgjenvinning av nikkel-kadmium-batterienes gjennomsnittsvekt, herunder materialgjenvinning av kadmiuminnholdet til det teknisk høyest mulige nivå, uten for store kostnader
3. minst 50 prosent materialgjenvinning av andre batteriers gjennomsnittsvekt.

1. emballasje; ethvert produkt, som består av materialer av hvilken som helst art, som brukes til innpakking, beskyttelse, håndtering, levering fra produsent til bruker og presentasjon av varer, herunder råvarer og ferdigprodukter. Ved vurderingen av om noe er emballasje skal følgende legges til grunn:

   1. Produkter som utgjør en integrert del av et produkt og som er nødvendig for å omslutte, støtte eller bevare produktet i hele dets levetid er ikke emballasje dersom alle deler er bestemt til å brukes eller forbrukes samlet
   2. Produkter som er utformet for og beregnet på å bli fylt, eller som selges fylt, skal anses som emballasje i den grad de fyller en emballasjefunksjon
   3. Emballasjekomponenter og hjelpeelementer som er integrert i emballasjen, skal anses som en del av den emballasjen de er integrert i. Hjelpeelementer som er hengt direkte på eller er festet til produktet, og som fyller en emballasjefunksjon, skal anses som emballasje med mindre de utgjør en integrert del av produktet og alle deler er bestemt til å forbrukes eller disponeres samlet.
2. ombruksemballasje; emballasje som er utformet og brakt i omsetning med den hensikt å kunne brukes flere ganger til sitt opprinnelige formål
3. salgsemballasje; emballasje som er utformet på en slik måte at den på salgsstedet utgjør en salgsenhet for den endelige brukeren
4. plastbæreposer; bæreposer laget av plast som er tynnere enn 50 mikrometer, med eller uten håndtak, som leveres til forbrukere på salgssted for varer og produkter
5. emballasjeavfall; enhver emballasje som omfattes av definisjonen av avfall i forurensningsloven § 27. Ombruksemballasje anses som emballasjeavfall når den ikke skal brukes flere ganger til sitt opprinnelige formål og blir kassert.
6. produsentansvarsselskap; en virksomhet som påtar seg å oppfylle plikter etter dette kapittelet for en eller flere produsenter, og som er godkjent i henhold til § 7-13
7. produsent; enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer emballasje eller emballerte produkter til det norske markedet
8. behandling; aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelse til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling
9. materialgjenvinning; enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning
10. avfallsforebygging: tiltak som er truffet før emballasje blir avfall og som reduserer mengden avfall, skadelige virkninger av avfallet på miljøet og menneskers helse eller innholdet av skadelige stoffer i emballasjen
11. separat innsamling; innsamling av avfall der en avfallsstrøm holdes atskilt etter type og art for å legge forholdene til rette for en særskilt behandling.

1. harmoniserte standarder som er offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende, eller
2. nasjonale standarder som er oversendt EU-kommisjonen, såfremt det ikke finnes harmoniserte standarder i henhold til bokstav a.

1. sørge for separat innsamling av den typen produkter som den har brakt i omsetning når den ender opp som husholdnings- og næringsavfall. Separat innsamling kan skje sammen med innsamling av emballasjeavfall etter § 7-9.
2. sørge for at avfall fra denne typen produkter utsortert for materialgjenvinning ikke energiutnyttes eller deponeres, såfremt dette ikke ut ifra en avveiing av miljøhensyn, ressurshensyn og beste tilgjengelige teknikk er berettiget.
3. dekke nødvendige kostnader til separat innsamling og etterfølgende transport og behandling av avfall fra produktene den bringer i omsetning. Der kildesortering og separat innsamling erstattes med annen sortering og innsamling jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) §§ 10a-4 andre ledd, 10a-5 første ledd, 10a-8 tredje ledd og 10a-9, skal den dekke nødvendige kostnader ved innsamling, etterfølgende transport, sortering og behandling av avfall fra produktene den bringer i omsetning. Inntekter fra salg av avfallet, materialgjenvunnet råvare eller andre inntekter fra avfallet skal hensyntas ved beregningen av kostnadene.

1. Separat innsamling av emballasjeavfall fra næringsliv og kommuner. Det skal samles inn og mottas en tilstrekkelig mengde til å oppfylle pliktene til materialgjenvinning i § 7-10 av den typen emballasje produsent har satt på det norske markedet når den ender opp som husholdnings- og næringsavfall. Innsamlingen skal foregå løpende og i hele landet. Innsamlingsforpliktelsen gjelder for de emballasjetypene produsent setter på det norske markedet, uavhengig av avfallets kvalitet. Tollmyndighetenes import- og eksporttall og data fra produsent om produsentenes innenlands produksjon skal være beregningsgrunnlag for mengden emballasje som er satt på det norske markedet. Miljødirektoratet kan gi nærmere regler om beregningsgrunnlaget.
2. Å ta imot emballasjeavfall fra innsamlere forutsatt at emballasjeavfallet er sortert, oppbevart og videresendt på en forsvarlig måte slik at det er egnet for videre håndtering.
3. At emballasjeavfall utsortert for materialgjenvinning ikke energiutnyttes eller deponeres, såfremt dette ikke ut ifra en avveiing av miljøhensyn, ressurshensyn og beste tilgjengelige teknikk er berettiget.
4. At emballasje for farlig avfall samles inn og gjenvinnes med høy sikkerhet for at farlig avfall ikke kommer på avveier eller fører til skade på mennesker, dyr eller miljø, og at det iverksettes tiltak for å forhindre at farlig avfall blir samlet inn sammen med emballasjeavfall. Det skal også sørges for at farlig avfall som blir feilaktig samlet inn blir behandlet på forsvarlig måte.

1. Til og med 2024; 30 prosent plastemballasje unntatt ekspandert polystyren, 50 prosent ekspandert polystyren, 60 prosent emballasjekartong, 65 prosent emballasje av brunt papir, 60 prosent metallemballasje, 60 prosent glassemballasje og 15 prosent treemballasje.
2. Fra og med 2025; 47 prosent plastemballasje, 60 prosent emballasjekartong, 80 prosent emballasje av brunt papir, 70 prosent jernholdig metallemballasje, 50 prosent aluminiumsemballasje, 70 prosent glassemballasje og 25 prosent treemballasje.
3. Fra og med 2030; 52 prosent plastemballasje, 60 prosent emballasjekartong, 90 prosent emballasje av brunt papir, 80 prosent jernholdig metallemballasje, 60 prosent aluminiumsemballasje, 75 prosent glassemballasje og 30 prosent treemballasje.

1. medlemmenes totale vektmengde emballasje som er satt på det norske markedet, fordelingen mellom husholdnings- og næringsavfall, og andel salgsemballasje,
2. medlemmenes totale vektmengde ombruksemballasje og ombruksemballasje som er salgsemballasje som er satt på det norske markedet, og antall sykluser for slik emballasje per år,
3. vektmengde emballasjeavfall som er innsamlet og mottatt jf. § 7-9, fordelingen mellom husholdnings- og næringsavfall, og område i landet hvor avfallet er samlet inn,
4. materialgjenvinningsandeler,
5. vektmengde emballasjeavfall som er materialgjenvunnet jf. § 7-10, henholdsvis i Norge, andre EU/EØS-land og utenfor EU/EØS-området,
6. vektmengde emballasjeavfall som produsentansvarsselskapet har sørget for er blitt energiutnyttet eller behandlet på annen måte.

Rapporten skal også omfatte

7. vektmengde treemballasje reparert for ombruk,
8. vektmengde materialgjenvunnet metallemballasje utsortert fra bunnaske i forbrenningsanlegg,
9. for produsentansvarsselskap for plastemballasje; antall plastbæreposer, inndelt etter tykkelse over og under 15 mikrometer, som medlemmene har satt på det norske markedet.
10. andel materialgjenvunnet plast i drikkeflasker av plast til engangsbruk for deres medlemmer, jf. produktforskriften § 2b-7.
11. for engangs drikkebegre som helt eller delvis er fremstilt av plast, herunder lokk til disse, som ikke er emballasje; total vektmengde brakt i omsetning, vektmengde avfall som er samlet inn i henhold til § 7-5a første ledd bokstav a og fordelingen mellom husholdnings- og næringsavfall av disse produktene.

1. hvem som er selskapets eiere,
2. hvem som er medlemmer i selskapet,
3. hvilket vederlag medlemmene betaler til produsentansvarsselskapet, angitt i kroner per solgte produkt eller per tonn produkter som settes på markedet og
4. måloppnåelsen av kravene til materialgjenvinning etter § 7-10 for deres medlemmer.

1. matbeholdere, med eller uten lokk, til mat som er ment å bli inntatt fra innpakningen umiddelbart og uten ytterligere tilberedning,
2. fleksibel innpakning

   1. som er fylt før salgsstedet og inneholder mat som er ment å bli inntatt fra innpakningen umiddelbart og uten ytterligere tilberedning, eller
   2. som er ment å fylles på salgsstedet med mat som er ment å bli inntatt fra innpakningen umiddelbart og uten ytterligere tilberedning,
3. drikkevarebeholdere som rommer 3 liter eller mindre, herunder korker og lokk,
4. drikkebegre, herunder lokk til disse,
5. bæreposer laget av plast som er tynnere enn 50 mikrometer, med eller uten håndtak, som leveres til forbrukere på salgssted for varer og produkter,
6. våtservietter, dvs. forhåndsfuktede servietter til personlig pleie og husholdningsbruk,
7. tobakksprodukter med filter og filter som markedsføres til bruk sammen med tobakksprodukter,
8. ballonger, med unntak av ballonger til industriell eller annen yrkesmessig bruk, som ikke distribueres til forbrukere.

1. plast; et materiale som består av en polymer som definert i REACH-forordningen artikkel 3 nr. 5 jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften), som kan være tilsatt tilsetningsstoffer eller andre stoffer, og som kan fungere som en strukturell hovedbestanddel i sluttprodukter. Naturlige polymerer som ikke er kjemisk modifisert er ikke omfattet av definisjonen,
2. engangsprodukt av plast; et produkt som helt eller delvis er fremstilt av plast, og som ikke er utformet, designet eller brakt i omsetning for å bli brukt om igjen flere ganger i løpet av sin levetid ved å bli sendt tilbake til en produsent for etterfylling eller ombruk for samme formål som det ble utformet for,
3. produsent; enhver som ervervsmessig bringer i omsetning engangsprodukter av plast,
4. bringe i omsetning; gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet for første gang,
5. gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet; enhver levering av et produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på det norske markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller gratis,
6. tobakksprodukter; produkter som kan forbrukes og som helt eller delvis består av tobakk, herunder genmodifisert tobakk.

1. mengde produkter, innenfor hver av produkttypene i § 7A-2 første ledd, brakt i omsetning av deres medlemmer og
2. utbetaling til kommuner samt beregningsgrunnlag for disse utbetalingene.

1. for tobakksprodukter, total mengde innsamlet avfall i tonn,
2. satser per produkt brakt i omsetning, jf. § 7A-20 andre ledd bokstav a, samt beregningsgrunnlag for disse og
3. involvering av kommunene i forbindelse med beregninger jf. § 7A-23.

1. hvem som er selskapets eiere,
2. hvilke produsenter som er medlemmer og
3. hvilket vederlag medlemmene betaler til produsentansvarsselskap og hvordan vederlaget beregnes, angitt i kroner per solgte produkt eller per tonn produkter som bringes i omsetning.

1. Det skal hvert tredje år fastsettes en sats per produkt brakt i omsetning for hver produkttype basert på en beregnet gjennomsnittskostnad for kommunenes håndtering av den aktuelle produkttypen, jf. undersøkelsen av kommunenes kostnader etter § 7A-19 skalert til nasjonalt nivå, og opplysninger om antall produkter av hver produkttype som er brakt i omsetning i det året undersøkelsene er utført.
2. Satsen per produkt, jf. bokstav a, skal multipliseres med antall produkter av den aktuelle produkttypen som er brakt i omsetning i det året utbetalingen gjelder.
3. Årlig sats per innbygger per produkttype beregnes ved at beløpet for hver produkttype, jf. bokstav b, deles på antall innbyggere i Norge. De sist oppdaterte innbyggertallene fra SSB per. 31. desember det året utbetalingen gjelder skal legges til grunn for beregningen.

1. plast; et materiale som består av en polymer som definert i artikkel 3 nr. 5) i REACH-forordningen jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften), som kan være tilsatt tilsetningsstoffer eller andre stoffer, og som kan fungere som en strukturell hovedbestanddel i sluttprodukter. Naturlige polymerer som ikke er kjemisk modifisert er ikke omfattet av definisjonen,
2. fiskeutstyr; ethvert utstyr eller del av utstyr som

   1. brukes i fiskeri, fritidsfiske eller akvakultur til å lokalisere, fange eller oppdrette vannlevende biologiske ressurser eller
   2. flyter på vannoverflaten og som brukes til å tiltrekke og fange eller til å oppdrette vannlevende biologiske ressurser.
3. kassert fiskeutstyr; ethvert fiskeutstyr som er blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, inkludert alle separate komponenter, stoffer eller materialer som var del av eller festet til slikt fiskeutstyr da det ble kassert, herunder da det ble forlatt eller tapt,
4. produsent; enhver fysisk eller juridisk person som ervervsmessig bringer i omsetning fiskeutstyr som inneholder plast,
5. bringe i omsetning; gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet for første gang,
6. gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet; enhver levering av et produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på det norske markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller gratis,
7. produsentansvarsselskap; en virksomhet som påtar seg å oppfylle plikter etter dette kapittelet for en eller flere produsenter og som er godkjent i henhold til § 7B-13,
8. separat innsamling; innsamling av avfall der en avfallsstrøm holdes atskilt etter type og art for å legge forholdene til rette for en særskilt behandling,
9. behandling; aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelse til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling,
10. materialgjenvinning; enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning,
11. forberedelse til ombruk; gjenvinning i form av kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter som er blitt til avfall forberedes slik at de kan ombrukes uten annen forbehandling.

1. representantens navn, kontaktopplysninger og person- eller organisasjonsnummer,
2. kopi av fullmakt fra produsent,
3. produsentens navn og kontaktopplysninger, og
4. opplysninger om hva slags fiskeutstyr produsenten bringer i omsetning.

1. mengde fiskeutstyr som inneholder plast brakt i omsetning av deres medlemmer, fordelt på utstyr brukt i fiskeri, akvakultur og fritidsfiske, angitt i tonn,
2. mengde kassert fiskeutstyr som inneholder plast som er samlet inn separat, fordelt på utstyr brukt i fiskeri akvakultur og fritidsfiske, angitt i tonn, og
3. behandling av kassert fiskeutstyr som inneholder plast som er separat innsamlet, fordelt på behandlingsmåte, angitt i tonn.

1. hvem som er produsentansvarsselskapets eiere,
2. hvilke produsenter som er medlemmer,
3. hvilket vederlag medlemmene betaler til produsentansvarsselskapet og hvordan vederlaget beregnes, angitt i kroner per solgte enhet eller per tonn fiskeutstyr som inneholder plast som bringes i omsetning, og
4. informasjon om fremgangsmåten for valg av aktører for håndtering av avfallet.

1. vegetabilsk avfall fra jord- og skogbruk,
2. vegetabilsk avfall fra næringsmiddelindustrien, forutsatt at generert termisk energi blir utnyttet,
3. fiberholdig vegetabilsk avfall fra produksjon av masse fra jomfruelig trevirke og fra produksjon av papir fra masse, forutsatt at avfallet forbrennes i et samforbrenningsanlegg på produksjonsstedet og at generert termisk energi blir utnyttet,
4. treavfall, herunder avfall av kork, med unntak av treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler, og som særlig omfatter denne type treavfall fra bygge- og rivningsavfall,
5. dyrekadavre,
6. radioaktivt avfall,
7. eksplosivt avfall,

er ikke omfattet av bestemmelsene i dette kapitlet.

1. avfall: løsøregjenstander og stoffer som i henhold til forurensningsloven § 27 skal regnes som avfall
2. farlig avfall: avfall som etter denne forskrifts § 11-2 skal klassifiseres som farlig
3. smittefarlig avfall: avfall fra medisinsk behandling eller veterinærbehandling og/eller tilhørende forskning som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som er kjent for eller er antatt å kunne forårsake sykdom på mennesker eller andre levende organismer
4. husholdningsliknende avfall: næringsavfall, jf. forurensningsloven § 27a andre ledd, som i art og sammensetning ligner på husholdningsavfall jf. forurensingsloven § 27a første ledd
5. avfallsforbrenningsanlegg: enhver teknisk enhet samt utstyr som har til hovedformål å varmebehandle avfall, med eller uten utnyttelse av generert termisk energi, gjennom forbrenning ved oksidering eller ved andre termiske behandlingsprosesser slik som pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser dersom gassene som dannes ved behandlingen deretter oksideres
6. samforbrenningsanlegg: enhver teknisk enhet samt utstyr som har til hovedformål å produsere energi eller å framstille eller bearbeide produkter, og som i tillegg varmebehandler avfall gjennom forbrenning ved oksidering eller ved andre termiske behandlingsprosesser slik som pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser dersom gassene som dannes ved behandlingen deretter oksideres
7. forbrenningsanlegg: fellesbetegnelse for avfallsforbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg
8. ordinær drift: enhver driftsprosess ved et forbrenningsanlegg, inkludert innkjøring av anlegget, der forbrenning av avfall inngår. Et nytt anlegg anses satt i ordinær drift fra tidspunktet for første forbrenning av avfall
9. eksisterende avfallsforbrenningsanlegg: anlegg som har tillatelse til å forbrenne avfall og settes i ordinær drift innen 1. januar 2003 samt anlegg som har tillatelse til å forbrenne avfall som er utstedt før 1. januar 2003 og settes i ordinær drift innen 1. januar 2004
10. nominell kapasitet: summen av den termiske forbrenningskapasiteten for ovnene et forbrenningsanlegg består av, regnet som varig innfyrt effekt. Nominell kapasitet uttrykkes som mengde avfall som maksimalt kan forbrennes per tidsenhet, relatert til effektiv (våt) brennverdi for avfallet
11. utslippsgrenser: mengden utslipp, uttrykt ved bestemte konsentrasjoner, som ikke må overskrides i løpet av ett eller flere angitte tidsrom
12. dioksiner: alle polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner som angitt i vedlegg I til dette kapitlet
13. driftsansvarlig: den fysiske eller juridiske person som er ansvarlig for et forbrenningsanlegg
14. forbrenningsrester: ethvert flytende eller fast materiale som genereres av driften av et forbrenningsanlegg og som er definert som avfall, inkludert slagg og bunnaske, flygeaske og kjelstøv, faste reaksjonsprodukter fra røykgassrensing, slam fra behandling av avløpsvann fra røykgassrensing, brukte katalysatorer og brukt aktivt kull
15. forurensningsmyndigheten: Miljødirektoratet, statsforvalteren eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger.

1. kontinuerlige målinger av oksygenkonsentrasjon, trykk, temperatur og vanndampinnhold i røykgassen,
2. kontinuerlige målinger av pH, temperatur og vannmengde i avløpsvann fra rensing av røykgassen, jf. § 10-17 andre ledd,
3. kontinuerlig måling av temperatur etter siste innblåsing av forbrenningsluft, målt nær innervegg i forbrenningskammeret eller på et annet representativt punkt etter tillatelse fra forurensningsmyndigheten, jf. § 10-7,
4. måling av mengde avfall som forbrennes.

1. kontinuerlige målinger av totalt støv, TOC, HCl, HF, SO₂ , NO_x og CO,
2. minst én måling hver sjette måned av tungmetaller og dioksiner. Det skal imidlertid utføres minst én måling hver tredje måned det første året anlegget er i ordinær drift.

1. ingen av døgnmiddelverdiene for totalt støv, TOC, HCl, HF, SO₂ og NO_x overskrider utslippsgrensene i vedlegg V til dette kapitlet bokstav a eller i vedlegg II til dette kapitlet,
2. enten 100 % eller minst 97 % av halvtimesmiddelverdiene for totalt støv, TOC, HCl, HF, SO₂ og NO_x, over en løpende ettårsperiode, ikke overskrider de respektive utslippsgrensene i vedlegg V til dette kapitlet bokstav b kolonne A og B,
3. minst 97 % av døgnmiddelverdiene for CO, over en løpende ettårsperiode, ikke overskrider utslippsgrensen i vedlegg V til dette kapitlet bokstav d første strekpunkt,
4. ingen av middelverdiene for CO overskrider utslippsgrensene i vedlegg V til dette kapitlet bokstav d andre strekpunkt eller i vedlegg II til dette kapitlet, og
5. ingen av middelverdiene for tungmetaller og dioksiner overskrider utslippsgrensene i vedlegg V til dette kapitlet bokstav c eller i vedlegg II til dette kapitlet.

1. daglige målinger av total mengde suspendert stoff,
2. målinger minst hver måned av tungmetaller,
3. målinger minst hver sjette måned av dioksiner. Det skal imidlertid utføres minst én måling hver tredje måned det første året anlegget er i ordinær drift.

1. 100 % og minst 95 % av de daglige målingene av total mengde suspendert stoff, over en løpende ettårsperiode, ikke overskrider de respektive utslippsgrensene i vedlegg IV til dette kapitlet kolonne A og B,
2. maksimalt én av målingene av tungmetaller, over en løpende ettårsperiode, overskrider utslippsgrensene i vedlegg IV til dette kapitlet, eller hvis forurensningsmyndigheten har satt krav om mer enn 20 målinger per år, maksimalt 5 % av målingene, over en løpende ettårsperiode, overskrider utslippsgrensene i vedlegg IV til dette kapitlet, og ingen av målingene, uansett antall målinger per år, er mer enn to ganger så høye som utslippsgrensene i vedlegg IV til dette kapitlet, og
3. ingen av målingene av dioksiner overskrider utslippsgrensen i vedlegg IV til dette kapitlet.

1. Sluttbehandling eller gjenvinning av avfall i avfallsforbrenningsanlegg,

   1. for ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 3 tonn per time,
   2. for farlig avfall med en kapasitet på mer enn 10 tonn per dag.
2. Sluttbehandling eller gjenvinning av avfall i samforbrenningsanlegg:

   1. for ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 3 tonn per time,
   2. for farlig avfall med en kapasitet på mer enn 10 tonn per dag,

   hvis hovedformål ikke er produksjon av materielle produkter, og hvor minst en av følgende betingelser er oppfylt:

   1. anlegget brenner kun avfall, men ikke avfall som nevnt i § 10-2 annet ledd a–d
   2. mer enn 40 % av den resulterende varmeavgivelse kommer fra farlig avfall
   3. blandet husholdningsavfall eller husholdningsliknende avfall varmebehandles.

1. kontinuerlige målinger av totalt støv, totalt flyktig organisk karbon (TOC), hydrogenklorid (HCl), hydrogenfluorid (HF), svoveldioksid (SO₂), nitrogenoksider (NO_x), karbonmonoksid (CO) og kvikksølv (Hg)
2. kontinuerlig måling av NH₃ når det brukes selektiv ikke-katalytisk reduksjon (SNCR) og/eller selektiv katalytisk reduksjon (SCR)
3. minst én måling hver sjette måned av metaller og metalloider som det er angitt utslippsgrenser for i vedlegg XII, unntatt kvikksølv (Hg)
4. minst én korttidsprøvetaking av polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og -furaner (PCDD/F) og dioksinlignende polyklorerte bifenyler (dioksinlignende PCB) hver sjette måned

   Korttidsprøvetaking av dioksinlignende PCB er ikke nødvendig hvis utslippene er vist å være mindre enn 0,01 ng WHO-TEQ/Nm³
5. minst én langtidsprøvetaking av PCDD/F og dioksinlignende PCB hver måned. Dette gjelder ikke hvis utslippsnivåene er vist å være stabile.

   Langtidsprøvetaking av dioksinlignende PCB er ikke nødvendig hvis utslippene er vist å være mindre enn 0,01 ng WHO-TEQ/Nm³

1. daglige målinger av total mengde suspendert stoff (TSS)
2. målinger minst hver måned av totalt organisk karbon (TOC)
3. målinger minst hver måned av metaller og metalloider som det er angitt utslippsgrenser for i vedlegg XIII
4. målinger minst hver måned av polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og -furaner (PCDD/F) Dersom det er påvist at utslippene er stabile, kan PCDD/F i stedet måles minst en gang hver sjette måned.

1. EE-avfall som er omfattet av kapittel 1,
2. kasserte fritidsbåter som er omfattet av kapittel 2,
3. kasserte batterier som er omfattet av kapittel 3,
4. kasserte kjøretøy som er omfattet av kapittel 4,
5. kasserte dekk som er omfattet av kapittel 5,
6. drikkevareemballasje som inngår i panteordning,
7. farlig avfall som er omfattet av kapittel 11,
8. bygge- og riveavfall.

1. husholdningsavfall; avfall fra private husholdninger jf. forurensingsloven § 27a første ledd,
2. husholdningslignende avfall; næringsavfall, jf. forurensningsloven § 27a andre ledd, som i art og sammensetning ligner på husholdningsavfall,
3. matavfall; nyttbar og ikke nyttbar mat som har blitt avfall jf. forurensningsloven § 27,
4. park- og hageavfall; biologisk nedbrytbart avfall i form av greiner, gress og lignende biologisk nedbrytbart avfall som oppstår i private og offentlige hager, parkanlegg og andre grøntarealer, og som samles inn som en separat avfallstype,
5. plastavfall; plast som har blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, som for eksempel kassert plastemballasje, kasserte engangsprodukter av plast og lignende. I dette inngår fossil- og biobaserte plastprodukter. Tekstiler av plast inngår ikke,
6. landbruksplastavfall; plastavfall i form av folie (rundballeplast), PP-sekker (gjødsel- og såkornsekker), fiberduk og solfangerfolie, hardplastemballasje og lignende materialer av plast som brukes til landbruksformål,
7. tekstilavfall; tekstiler som har blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, som for eksempel klær, gardiner, sengetøy og lignende,
8. papp- og papiravfall; papp og papir som har blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, som for eksempel skrivepapir, trykksaker og emballasje av papir, kartong eller papp. Tørkepapir og servietter inngår ikke,
9. utsortering; aktivitet der én eller flere typer avfall sorteres ut for videre behandling. Utsorteringen kan skje ved kilden (kildesortering) eller i sorteringsanlegg for avfall,
10. kildesortering; enhver form for utsortering av avfall der det oppstår,
11. separat innsamling; innsamling der en avfallsstrøm holdes atskilt etter type og art for å legge forholdene til rette for en særskilt behandling. Separat innsamling kan skje ved en henteordning eller bringeordning,
12. forberedelse til ombruk; gjenvinning i form av kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter som er blitt til avfall forberedes slik at de kan ombrukes uten annen forbehandling,
13. materialgjenvinning; enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning.
14. henteordning; ordninger for innsamling av avfall der avfallet hentes på avfallsbesitters eiendom eller i umiddelbar nærhet til eiendommen. Dette inkluderer løsninger for innsamling av avfall hvor det benyttes avfallssug der avfallet leveres i beholdere på eller i umiddelbar nærhet til avfallsbesitters eiendom.
15. bringeordning; ordninger for innsamling av avfall der avfallet leveres på innsamlingspunkt som ikke ligger i umiddelbar nærhet til avfallsbesitters eiendom.

1. at matavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde matavfall som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 55 prosent fra og med 2025, 60 prosent fra og med 2030 og 70 prosent fra og med 2035,
2. at plastavfall fra husholdninger, som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde plastavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 50 prosent fra og med 2028, 60 prosent fra og med 2030 og 70 prosent fra og med 2035,
3. at papp- og papiravfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde papp- og papiravfall som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 80 prosent fra og med 2028 og 85 prosent fra og med 2035,
4. at glass- og metallemballasjeavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde glass- og metallemballasjeavfall som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 85 prosent fra og med 2028 og 90 prosent fra og med 2035,
5. at park- og hageavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering,
6. at tekstilavfall fra husholdninger, som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, utsorteres ved kildesortering.

1. i områder med hytter og fritidshus i tettbygd strøk dersom avfallet kan bringes til et felles innsamlingspunkt tilknyttet hytte- og fritidshusområdet,
2. utenfor tettbygd strøk,
3. for bestemte eiendommer som er unntatt fra den kommunale innsamlingen etter forurensningsloven § 30 andre ledd,
4. for avfall som på grunn av sin størrelse ikke hensiktsmessig kan hentes sammen med annet avfall.

1. oppnådd utsorteringsandel per år jf. § 10a-4,
2. årlig mengde matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall og tekstilavfall som er utsortert ved kildesortering, separat innsamlet og levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning jf. § 10a-4 til § 10a-6,
3. årlig mengde plastavfall og metallemballasjeavfall som er utsortert ved annen sortering og levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning jf. § 10a-4 andre ledd og § 10a-6, og
4. at metoden for annen sortering av plastavfall og metallemballasjeavfall gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering jf. § 10a-4 andre ledd.

1. årlig mengde matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er utsortert ved kildesortering, separat innsamlet og levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning jf. § 10a-8 til § 10a-11,
2. årlig mengde plastavfall, metallemballasjeavfall og landbruksplastavfall som er utsortert ved annen sortering og levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning jf. § 10a-8 og § 10a-11,
3. at metoden for annen sortering av plastavfall, metallemballasjeavfall og landbruksplastavfall gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering jf. § 10a-8 og § 10a-11.

1. årlig mengde utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er mottatt for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning,
2. årlig mengde utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er forberedt til ombruk og materialgjenvunnet,
3. årlig mengde utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er vurdert som uegnet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning jf. § 10a-13 andre ledd og hvilke vurderinger som er gjort for dette avfallet.

1. årlig mengde utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er eksportert til forberedelse til ombruk, forbehandling før materialgjenvinning eller direkte til materialgjenvinning ved lovlig avfallsanlegg i utlandet,
2. årlig mengde av eksportert utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall jf. bokstav a. som er vurdert som uegnet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning jf. § 10a-13 andre ledd, og hvilke vurderinger som er gjort for dette avfallet.

1. avfall som oppstår i forbindelse med prospektering, utvinning og behandling av mineralressurser og drift av steinbrudd, men som ikke er et direkte resultat av slik virksomhet.
2. håndtering av avfall fra offshoreprospektering, -utvinning og -behandling av mineralressurser
3. innsprøyting av vann som kun inneholder stoffer som stammer fra gruvevirksomhet og gjeninnsprøyting av grunnvann som er pumpet opp fra gruver, i den grad det er forenelig med forskrift om rammer for vannforvaltningen § 6.

1. inert avfall og ikke-forurensede løsmasser fra prospektering, utvinning, behandling og lagring av mineralressurser
2. avfall som stammer fra produksjon av pukk, grus, sand og singel
3. avfall som stammer fra uttak, behandling og lagring av torv

omfattes ikke av

• krav om tillatelse etter § 17-4,
• krav om offentlig høring etter § 17-9,
• krav som gjelder avslutning, etterdrift og overvåkning etter § 17-12,
• krav om finansiell sikkerhet etter § 17-10,
• krav om varsling etter § 17-11 og
• krav til avgangsdammer med cyanid etter § 17-16,

med mindre de deponeres i et avfallsanlegg i kategori A jf. vedlegg III.

1. mineralressurs: en naturlig forekomst av organisk eller uorganisk stoff i jordskorpen, unntatt vann, for eksempel energibrennstoff, metallmalmer, industrimineraler eller byggemineraler,
2. behandling av mineralressurser: mekanisk, fysisk, biologisk, termisk eller kjemisk prosess eller kombinasjon av prosesser brukt på mineralressurser, herunder drift av steinbrudd, for å utvinne mineralet, inkludert størrelsesendring, klassifisering, separasjon og utluting, og ny bearbeiding av tidligere kassert avfall. Smelting, termiske produksjonsprosesser (unntatt brenning av kalkstein) og metallurgiske prosesser er unntatt fra definisjonen,
3. avfall: løsøregjenstander og stoffer som i henhold til forurensningsloven § 27 skal regnes som avfall,
4. utvinningsavfall: avfall fra prospektering, utvinning, behandling og lagring av mineralressurser og fra drift i steinbrudd
5. farlig avfall: avfall som i henhold til avfallsforskriften § 11-2 skal klassifiseres som farlig,
6. farlige kjemikalier: klassifisert i henhold til CLP-forordningen artikkel 3 jf. forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften),
7. utvinningsindustri: alle kommersielle aktører som deltar i utvinning av mineralressurser, inkludert utvinning ved boring av borehull, eller behandling av den utvunnede ressursen,
8. inert avfall: avfall som ikke vil gjennomgå noen vesentlig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Inert avfall vil ikke oppløses, brenne eller på noen annen måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Avfallets totale utlekking og innhold av forurensende stoffer og sigevannets økotoksisitet må være ubetydelig, og må framfor alt ikke representere noen fare for kvaliteten til overflatevannet og/eller grunnvannet,
9. ikke-forurensede løsmasser: løsmasser som ved utvinning fjernes fra øvre lag av bakken, og som ikke regnes som forurenset etter definisjonen i forurensningsforskriftens § 2-3 bokstav a,
10. avgangsmasse: fast avfall eller slam som gjenstår etter behandling av mineraler ved en separasjonsprosess (for eksempel knusing, maling, størrelsessortering, flotasjon og andre fysisk-kjemiske teknikker) for å trekke ut verdifulle mineraler fra mindre verdifull stein,
11. bergvelte: en konstruksjon til deponering av fast avfall på jordoverflaten,
12. demning: konstruksjon som skal holde tilbake eller omslutte vann og/eller utvinningsavfall i avgangsdam,
13. avgangsdam: et naturlig eller kunstig anlegg for deponering av finkornet avfall, vanligvis avgangsmasser, sammen med varierende mengder fritt vann, som stammer fra oppredning av mineralressurser og fra rensing og resirkulering av prosessvann,
14. større ulykke: en hendelse ved et avfallsanlegg som medfører alvorlig fare for menneskers helse og/eller miljøet, akutt eller over tid, på eller utenfor anleggsstedet,
15. rehabilitering: behandling av et område som er påvirket av et avfallsanlegg, slik at området rehabiliteres til en tilfredsstillende tilstand, særlig med hensyn til kvaliteten i jordsmonn, dyre- og planteliv, naturlige habitater, ferskvannssystemer, landskap og aktuelle nytteformål,
16. prospektering: leting og undersøkelse etter mineralressurser av økonomisk verdi, herunder prøvetaking, bulkprøvetaking, boring og utgraving, men ikke arbeid som kreves for å utvikle slike forekomster, og eventuell virksomhet direkte knyttet til eksisterende utvinningsvirksomhet,
17. offshore: det hav og havbunnsområde som strekker seg utover fra vanlig eller midlere lavvannslinje,
18. sigevann: som definert i avfallsforskriften § 9-3,
19. syreløselig cyanid: cyanid og cyanid-forbindelser som er dissosiert med en svak syre ved en definert pH,
20. driftsansvarlig: den fysiske eller juridiske person som har ansvaret for håndteringen av utvinningsavfallet, herunder for midlertidig lagring av utvinningsavfall, i driftsfasen og etter avslutning,
21. ansvarlig myndighet: forurensningsmyndigheten er ansvarlig myndighet for dette kapittelet,
22. offentligheten: fysiske eller juridiske personer, deres foreninger, organisasjoner eller grupper,
23. den berørte offentligheten: offentlighet som berøres, eller kan antas å bli berørt av, eller ha interesse i, beslutninger i henhold til § 17-5 og § 17-19,
24. avfallsanlegg: område på land, i sjø eller i vassdrag som er utpekt til oppsamling eller deponering av utvinningsavfall, i fast form, væskeform, løsning eller suspensjon. Området regnes likevel bare som et avfallsanlegg dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:

    1. Området klassifiseres som et anlegg i kategori A eller brukes til lagring av farlig avfall som ikke har oppstått uventet
    2. Området brukes over seks måneder til lagring av farlig avfall som har oppstått uventet
    3. Området brukes over ett år til lagring av ikke-farlig avfall som ikke er inert
    4. Området brukes over tre år til lagring av ikke-forurensede løsmasser, ikke-farlig avfall fra prospektering, avfall fra utvinning, behandling og lagring av torv og inert avfall.

    Dagbrudd og gruver som det tilbakeføres utvinningsavfall i for rehabiliterings- eller anleggsformål, regnes ikke som avfallsanlegg.
25. vannforekomst: som i henhold til vannforskriften § 3 bokstav a, b, c, e og f er definert som vannforekomst,
26. vesentlig endring: en strukturell eller driftsmessig endring ved et avfallsanlegg som etter ansvarlig myndighets oppfatning kan ha betydelige skadevirkninger på menneskers helse eller miljøet,
134. kvalifisert person: en fysisk person som har teknisk kunnskap og erfaring til å utføre de plikter som følger av dette kapitlet.
152. beste tilgjengelige teknikker: som definert i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 36, vedlegg II,
133. anleggssted: hele det landområde, med en begrenset geografisk beliggenhet, som er under en driftsansvarligs forvaltningskontroll.

1. den driftsansvarliges identitet
2. forslag til plassering av avfallsanlegget, herunder eventuelle alternative plasseringer
3. avfallshåndteringsplan, jf. § 17-8
4. forslag til finansiell sikkerhet, jf. § 17-10
5. konsekvensutredning, dersom dette er påkrevd etter forskrift 21. juni 2017 nr. 854 om konsekvensutredninger
6. om relevant, nødvendige opplysninger slik at ansvarlig myndighet kan utarbeide en ekstern beredskapsplan i samsvar med § 17-16, jf. vedlegg I pkt. 2.

1. forurensningsmyndighetenes klassifisering av avfallsanlegget i henhold til kriteriene i vedlegg III til dette kapitlet
2. krav til plassering av avfallsanlegget
3. godkjent avfallshåndteringsplan
4. krav til tilfredsstillende finansiell sikkerhet
5. krav til rapportering.

1. ved vesentlige endringer i driften av avfallsanlegget eller avfallet som deponeres,
2. på grunnlag av overvåkingsresultater rapportert av den driftsansvarlige eller utførte inspeksjoner ved anlegget,
3. i lys av informasjonsutveksling om vesentlige endringer i beste tilgjengelige teknikker. 10 sep 2025 nr. 1882.

1. å hindre eller redusere avfallsproduksjonen særlig ved å vurdere:

   1. utforming og valg av metode som benyttes for mineralutvinning og behandling
   2. endringene som utvinningsavfallet kan gjennomgå med hensyn til økning i overflateareal og eksponering for forhold over bakken
   3. å plassere utvinningsavfall tilbake i utdrevne hulrom, så langt det er teknisk og økonomisk mulig, herunder hensyntatt muligheten for videre utnyttelse av mineralressurser i området, og miljømessig forsvarlig i samsvar med eksisterende miljøregelverk og med kravene i dette kapittel
   4. å legge overflatejord tilbake på plass etter nedleggelse av avfallsanlegget eller, dersom dette ikke er praktisk gjennomførbart, gjenbruke overflatejord andre steder
   5. substitusjon av kjemiske produkter, jf. produktkontrolloven § 3a.
2. å fremme gjenvinning av utvinningsavfall gjennom materialgjenvinning eller annen utnyttelse av slikt avfall, der dette er miljømessig forsvarlig og i samsvar med gjeldende miljøstandarder;
3. å sikre sikker disponering av utvinningsavfall på kort og lang sikt, særlig ved at det ved utformingen tas hensyn til forvaltningen av avfallsanlegget under drift og etter avvikling, og ved at det velges en utforming som

   1. krever minimal eller om mulig, ingen overvåking, kontroll og håndtering av det nedlagte avfallsanlegget
   2. forebygger eller minimerer eventuelle langsiktige negative effekter, som for eksempel kan tilskrives luft- eller vannbårne forurensninger fra avfallsanlegget
   3. sikrer langsiktig geoteknisk stabilitet til alle demninger og bergvelter som er bygd over opprinnelig bakkenivå.

1. en vurdering av om avfallsanlegget skal klassifiseres som et anlegg i kategori A etter kriteriene i vedlegg III til dette kapittelet, og

   1. for avfallsanlegg som kategoriseres som et anlegg i kategori A skal planen inneholde et dokument som påviser at det vil bli iverksatt en plan for forebygging av større ulykker, et sikkerhetsstyringssystem for gjennomføring av den og en intern beredskapsplan,
   2. for avfallsanlegg som ikke kategoriseres som et anlegg i kategori A skal planen inneholde tilstrekkelige opplysninger for å dokumentere dette, herunder identifikasjon av mulige ulykkesfarer,
2. en karakterisering av utvinningsavfall i samsvar med vedlegg II til dette kapittelet og et estimat for total mengde avfall gjennom hele produksjonsfasen,
3. en beskrivelse av prosessen som genererer avfallet, og enhver påfølgende etterbehandling av avfallet,
4. en beskrivelse av hvordan miljøet og menneskers helse kan bli skadet av deponeringen av utvinningsavfall,
5. forslag til tiltak for å minimere miljøvirkningen, både under drift og etter avslutning, herunder tiltak for å forebygge forringelse av vannkvaliteten, jf. forskrift om rammer for vannforvaltningen, å hindre eller minimere luftforurensning, inkludert hensyn som følger av § 17-11 bokstav a til e, og å forebygge og redusere forurensning av grunnen, jf. § 17-2 og tiltak for å forebygge forringelse av vannkvalitet og luft- og jordforurensning, jf. § 17-16,
6. forslag til framgangsmåter for overvåking og kontroll, jf. §§ 17-12 og 17-14,
7. forslag til plan for avslutning, herunder rehabilitering, jf. forurensningsloven § 20
8. forslag til plan for etterdrift og forslag til framgangsmåter for overvåking og kontroll etter avslutning,
9. en undersøkelse av status for arealet som påvirkes av avfallsanlegget, jf. forskrift om konsekvensutredninger §§ 20 og 21.

1. søknaden om tillatelse,
2. hvis relevant, opplysning om at en beslutning om søknad om tillatelse omfattes av samråd mellom nabostater,
3. nærmere opplysninger om hvilke eventuelle andre myndigheter som har ansvar for å treffe beslutning, som relevante opplysninger kan innhentes fra, og som uttalelser eller spørsmål kan rettes til, og nærmere opplysninger om tidsplanen for innsending av uttalelser eller spørsmål,
4. arten av mulige beslutninger,
5. om relevant, nærmere opplysninger om forslag til oppdatering av tillatelse eller vilkår for tillatelse,
6. angivelse av når og hvor, og eventuelt hvordan, opplysninger vil bli gitt,
7. nærmere opplysninger om ordninger for offentlig medvirkning.

1. alle forpliktelser som følger av tillatelsen etter forurensningsloven § 11, eller pålegg gitt i medhold av forurensningsloven § 20 annet ledd første punktum, herunder krav til etterdrift, kan oppfylles
2. det er tilstrekkelige midler til rådighet til sikring av avfallsanleggets stabilitet og rehabilitering av landområdet som berøres av avfallsanlegget, i tråd med avfallshåndteringsplan utarbeidet etter § 17-8, også dersom uavhengige og kvalifiserte tredjemenn skal planlegge og utføre nødvendig arbeid.

1. avfallsanlegget har en egnet beliggenhet, jf. forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen, og forskrift om begrensning av forurensning kapittel 17
2. avfallsanlegget utformes, forvaltes og vedlikeholdes på en slik måte at det sikres at det er fysisk stabilt
3. avfallsanlegget utformes, forvaltes og vedlikeholdes på en slik måte at forurensning av jord, luft, overflatevann og grunnvann reduseres i størst mulig grad, jf. § 17-15
4. erosjon som følge av vann eller vind reduseres i den grad det er teknisk mulig og økonomisk gjennomførbart
5. skader på landskapet begrenses i størst mulig grad
6. det foreligger egnede fremgangsmåter for regelmessig overvåking og kontroll av avfallsanlegget av personer med relevante kvalifikasjoner.

1. overvåke og bevare alle anleggsstrukturer, med kontroll- og måleinnretninger som hele tiden skal være klare til bruk,
2. holde eventuelle overløpskanaler og avløp rene og frie.

1. sikre at utvinningsavfallet er fysisk stabilt
2. forebygge eller minimere forurensning av jord, luft, overflatevann og grunnvann, jf. § 17-15
3. sikre overvåking av utvinningsavfall som tilbakeføres og av dagbruddet eller gruven.

1. evaluere potensialet for sigevannproduksjon, herunder innholdet av forurensende stoff i sigevannet, i det deponerte avfallet under drift og etter avslutning av avfallsanlegget, og bestemme avfallsanleggets vannbalanse.
2. forebygge eller minimere sigevannproduksjonen og forurensning av overflatevann, herunder kystvann, og grunnvann fra avfallet. Ved deponering av utvinningsavfall i vann gjelder reglene i forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen
3. treffe nødvendige tiltak for å samle opp og behandle forurenset vann og sigevann for å oppnå påkrevd utslippskvalitet
4. treffe tilstrekkelige tiltak for å hindre eller redusere utslipp av støv og gass.

Dersom en miljørisikovurdering tilsier at det ikke er nødvendig å samle opp og behandle sigevann, eller at avfallsanlegget ikke medfører noen mulig fare for jord, grunnvann eller overflatevann, kan forurensningsmyndigheten lempe på kravene i bokstav b og c.

1. utarbeide en plan for forebygging av større ulykker ved håndtering av utvinningsavfall og iverksette et sikkerhetsstyringssystem som gjennomfører den, i samsvar med bestemmelsene i pkt. 1 i vedlegg I til dette kapittelet. Som en del av denne planen skal den driftsansvarlige utpeke en sikkerhetsansvarlig med ansvar for gjennomføring og regelmessig tilsyn med planen for forebygging av større ulykker
2. iverksette en beredskapsplan som fastslår hvilke tiltak som skal treffes i tilfelle en ulykke, i samsvar med bestemmelsene i pkt. 2 i vedlegg I til dette kapittelet.