Lovspeil

Forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften)

matinformasjonsforskriften

Denne siden viser Forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2014-11-28
Nummer
1497
Kilde
Lovdata
Departement
Helse- og omsorgsdepartementetLandbruks- og matdepartementetNærings- og fiskeridepartementet
I kraft
2014-12-13
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
27. mai 2015
Vis på Lovdata ↗

Kapittel I. Gjennomføring i norsk rett av EØS-forpliktelser

§ 1. Gjennomføring av forordning (EU) nr. 1169/2011egen side

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 86 (forordning (EU) nr. 1169/2011 som endret ved forordning (EU) nr. 1155/2013, forordning (EU) nr. 78/2014 og forordning (EU) 2024/2512) om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 og (EF) nr. 1925/2006 og om oppheving av kommisjonsdirektiv 87/250/EØF, rådsdirektiv 90/496/EØF, kommisjonsdirektiv 1999/10/EF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF, kommisjonsdirektiv 2002/67/EF og 2008/5/EF og kommisjonsforordning (EF) nr. 608/2004 gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 1a. Gjennomføring av forordning (EU) nr. 1337/2013 om opprinnelsesmerking av kjøttegen side

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 86a (forordning (EU) nr. 1337/2013) om gjennomføringsbestemmelser til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 hva angår angivelse av opprinnelsesland eller opphavssted for ferskt, kjølt eller frosset svine-, saue- og geitekjøtt samt fjørfe gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 1b. Gjennomføring av forordning (EU) nr. 828/2014 om forekomst av gluten i næringsmidleregen side

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 89 (forordning (EU) nr. 828/2014) om krav til opplysninger til forbrukerne om fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 1c. Gjennomføring av forordning (EU) 2018/775 om opprinnelsesstat eller opphavssted for hovedingrediensenegen side

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 86b (forordning (EU) 2018/775) om angivelse av opprinnelsesstat eller opphavssted for hovedingrediensen i næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Kapittel II. Utfyllende nasjonale og særnorske bestemmelser

§ 2. Språkkravegen side

Matinformasjon som er obligatorisk etter bestemmelsene i denne forskriften, skal være på norsk eller et språk som i stavemåten ligner på norsk, jf. artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1169/2011.

§ 3. Krav til matinformasjon om varebetegnelse, opprinnelsesland og sort for frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter som er ferdigpakket eller ikke ferdigpakketegen side

Frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter som ikke er ferdigpakket, skal ledsages av opplysninger om varebetegnelse.
Ferdigpakket frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter skal merkes med opplysninger om opprinnelsesland. Frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter som ikke er ferdigpakket, skal ledsages av opplysninger om opprinnelsesland.
Ferdigpakkede epler, pærer, plommer, kirsebær og jordbær skal merkes med opplysninger om sort. Epler, pærer, plommer, kirsebær og jordbær som ikke er ferdigpakket, skal ledsages av opplysninger om sort.

§ 4. Krav til matinformasjon om genmodifiserte næringsmidler som er ferdigpakket eller ikke ferdigpakketegen side

Genmodifiserte næringsmidler, herunder tilsetningsstoffer og aromastoffer, skal i varebetegnelsen eller i tilknytning til den aktuelle ingrediensen, merkes med enten «genmodifisert» eller «produsert fra genmodifisert [navn på organismen]» når:
  1. næringsmidlet består av eller inneholder genmodifiserte organismer eller
  2. næringsmidlet er produsert fra, men ikke inneholder genmodifiserte organismer. Merkeplikten gjelder også for genmodifiserte næringsmidler, tilsetningsstoffer og aromastoffer hvor DNA og protein som stammer fra genmodifiseringen, ikke kan påvises.
Merkeplikten etter første ledd gjelder ikke:
  1. ved utilsiktet eller teknisk uunngåelig tilstedeværelse av genmodifisert materiale i et produkt under 0,9 prosent eller
  2. produkter som er fremstilt ved hjelp av genmodifiserte organismer, men hvor sluttproduktet ikke inneholder materiale fra det opprinnelige genmodifiserte materialet, herunder genmodifiserte tekniske hjelpestoffer og næringsmidler som er behandlet med genmodifiserte tekniske hjelpestoffer.
Genmodifiserte næringsmidler som ikke er ferdigpakket, skal ledsages av opplysninger som bestemt i første og annet ledd.

Kapittel III. Administrative bestemmelser

§ 5. Tilsyn og vedtakegen side

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23, for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven § 24 til § 26.

§ 6. Straffegen side

Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28.

§ 7. Dispensasjonegen side

Mattilsynet kan i særskilte tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

§ 8. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft 13. desember 2014.

Forordninger

Konsolidert forordning (EU) nr. 1169/2011

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) nr. 1169/2011av 25. oktober 2011om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 og (EF) nr. 1925/2006 og om oppheving av kommisjonsdirektiv 87/250/EØF, rådsdirektiv 90/496/EØF, kommisjonsdirektiv 1999/10/EF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF, kommisjonsdirektiv 2002/67/EF og 2008/5/EF og kommisjonsforordning (EF) nr. 608/2004

kapI

Artikkel 1. Formål og virkeområdeegen side

1. Denne forordning inneholder grunnleggende bestemmelser som skal sikre et høyt nivå for forbrukervern når det gjelder næringsmiddelopplysninger, idet det tas hensyn til at forbrukere oppfatter informasjon forskjellig og har forskjellige informasjonsbehov, samtidig som det sikres at det indre marked virker på en tilfredsstillende måte.
2. Ved denne forordning fastsettes allmenne prinsipper, krav og ansvarsfordeling med hensyn til næringsmiddelopplysninger, særlig merking av næringsmidler. Den fastsetter metoder som skal sikre forbrukernes rett til opplysninger, og framgangsmåter for formidling av næringsmiddelopplysninger, idet det tas hensyn til behovet for tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne reagere på den framtidige utviklingen og nye opplysningskrav.
3. Denne forordning får anvendelse på driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i alle ledd i næringsmiddelkjeden hvis virksomhet gjelder næringsmiddelopplysninger til forbrukerne. Den får anvendelse på alle næringsmidler beregnet på sluttforbrukeren, herunder næringsmidler levert av storhusholdninger, og næringsmidler beregnet på levering til storhusholdninger.
Denne forordning får anvendelse på cateringtjenester som leveres av transportforetak, dersom avgangen skjer fra territoriene til medlemsstater som er omfattet av traktatene.
4. Denne forordning får anvendelse med forbehold for merkingskravene fastsatt i særlige unionsbestemmelser om visse næringsmidler.

Artikkel 2. Definisjoneregen side

1. I denne forordning gjelder følgende definisjoner:
  1. definisjonene av «næringsmidler», «næringsmiddelregelverk», «næringsmiddelforetak», «driftsansvarlig for næringsmiddelforetak», «detaljhandel», «bringe i omsetning» og «sluttforbruker» i artikkel 2 og i artikkel 3 nr. 1, 2, 3, 7, 8 og 18 i forordning (EF) nr. 178/2002,
  2. definisjonene av «foredling», «uforedlede produkter» og «foredlede produkter» i artikkel 2 nr. 1 bokstav m), n), og o) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene,1
  3. definisjonen av «næringsmiddelenzym» i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1332/2008 av 16. desember 2008 om næringsmiddelenzymer,2
  4. definisjonene av «tilsetningsstoff i næringsmiddel», «teknisk hjelpestoff» og «bærestoff» i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) og b) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 av 16. desember 2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler3 samt i nr. 5 i forordningens vedlegg I,
  5. definisjonen av «aromaer» i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1334/2008 av 16. desember 2008 om aromaer og visse næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til bruk i og på næringsmidler,4
  6. definisjonene av «kjøtt», «mekanisk utbeinet kjøtt», «bearbeidet kjøtt», «fiskerivarer» og «kjøttprodukter» i nr. 1.1, 1.14, 1.15, 3.1 og 7.1 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse,5
  7. definisjonen av «reklame» i artikkel 2 bokstav a) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/114/EF av 12. desember 2006 om villedende og sammenlignende reklame.6
2. Videre menes med:
  1. «næringsmiddelopplysninger» opplysninger om et næringsmiddel som sluttforbrukeren får i form av en etikett, annet vedlagt materiale eller på andre måter, herunder moderne teknologiske verktøy eller muntlig kommunikasjon,
  2. «regelverk for næringsmiddelopplysninger» unionsbestemmelsene om næringsmiddelopplysninger, særlig merking, herunder alminnelige regler som gjelder for alle næringsmidler under visse omstendigheter eller for visse næringsmiddelkategorier, samt regler som gjelder bare for visse næringsmidler,
  3. «obligatoriske næringsmiddelopplysninger» de opplysningene som i henhold til unionsbestemmelsene skal gjøres tilgjengelige for sluttforbrukeren,
  4. «storhusholdning» enhver virksomhet (herunder et kjøretøy eller en fast eller flyttbar salgsbod), for eksempel restauranter, kantiner, skoler, sykehus og cateringforetak, der det som ledd i virksomheten tilberedes spiseferdige næringsmidler til sluttforbrukeren,
  5. «ferdigpakket næringsmiddel» en salgsenhet som i uendret tilstand er beregnet på salg til sluttforbruker og til storhusholdninger, og som består av et næringsmiddel samt emballasjen det er pakket inn i før det tilbys for salg, enten denne emballasjen dekker varen helt eller delvis, men likevel på en slik måte at innholdet ikke kan endres uten at emballasjen åpnes eller endres; «ferdigpakket næringsmiddel» omfatter ikke næringsmidler som pakkes på salgsstedet på anmodning fra kjøperen eller er ferdigpakket med sikte på umiddelbart salg,
  6. «ingrediens» ethvert stoff eller produkt, herunder aromaer, tilsetningsstoffer i næringsmidler og næringsmiddelenzymer, og enhver bestanddel i en sammensatt ingrediens som anvendes ved framstilling eller tilberedning av et næringsmiddel, og som fremdeles forekommer i det ferdige produkt, eventuelt i endret form; restmengder skal ikke anses som «ingredienser»,
  7. «opphavssted» ethvert sted som det er angitt at et næringsmiddel kommer fra, og som ikke er «opprinnelsesstat» som fastsatt i samsvar med artikkel 23–26 i forordning (EØF) nr. 2913/92; navnet, firmaet eller adressen på etiketten til den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket utgjør ikke en angivelse av næringsmiddelets opprinnelsesstat eller opphavssted i henhold til denne forordning,
  8. «sammensatt ingrediens» en ingrediens som selv består av mer enn én ingrediens,
  9. «etikett» enhver merkelapp, ethvert merke, tegn, bilde eller annet beskrivende materiell som er skrevet, trykt, stensilert, angitt, preget, stemplet eller vedlagt pakningen eller beholderen med næringsmidler,
  10. «merking» opplysninger, angivelser, varemerker eller -navn, bilder eller symboler som gjelder et næringsmiddel, og som er påført emballasjer, dokumenter, skilt, etiketter, halsetiketter eller krager av enhver art som følger eller som viser til dette næringsmiddelet,
  11. «synsfelt» alle overflater på en emballasje som kan leses fra én enkelt synsvinkel,
  12. «hovedsynsfelt» det synsfeltet på en emballasje som det er mest sannsynlig at forbrukeren ser ved første øyekast på kjøpstidspunktet, og som gjør det mulig for forbrukeren straks å identifisere et produkt med hensyn til dets art eller natur og eventuelt dets varenavn. Dersom en emballasje har flere identiske hovedsynsfelter, skal hovedsynsfeltet være det som velges av den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket,
  13. «lesbarhet» informasjonens fysiske utseende, som gjør informasjonen visuelt tilgjengelig for befolkningen generelt, og som bestemmes av forskjellige faktorer, blant annet skriftstørrelsen, tegnavstanden, linjeavstanden, strektykkelsen, skriftfargen, skrifttypen, forholdet mellom bokstavenes bredde og høyde, materialets overflate og kontrasten mellom skriften og bakgrunnen,
  14. «lovbestemt betegnelse» den betegnelsen for et næringsmiddel som er fastsatt i de unionsbestemmelser som gjelder for det, eller i mangel av slike unionsbestemmelser, den betegnelsen som er fastsatt i gjeldende lover og forskrifter i medlemsstaten der salget av næringsmiddelet til sluttforbruker eller til storhusholdninger finner sted,
  15. «vanlig betegnelse» en betegnelse som er akseptert som næringsmiddelets betegnelse av forbrukerne i den medlemsstaten der næringsmiddelet selges, uten at denne betegnelsen krever ytterligere forklaring,
  16. «beskrivende betegnelse» en betegnelse som gir en beskrivelse av næringsmiddelet, og om nødvendig av dets bruk, og som er så nøyaktig at forbrukerne blir opplyst om dets egentlige art og kan skjelne det fra produkter som det vil kunne forveksles med,
  17. «hovedingrediens» en ingrediens eller ingredienser i et næringsmiddel som utgjør mer enn 50 % av næringsmiddelet, eller som forbrukeren vanligvis forbinder med betegnelsen på næringsmiddelet, og som det i de fleste tilfeller kreves en mengdeangivelse for,
  18. «et næringsmiddels holdbarhetsdato» den datoen som næringsmiddelet bevarer sine spesifikke egenskaper fram til under riktige oppbevaringsforhold,
  19. «næringsstoff» protein, karbohydrat, fett, kostfiber, natrium, vitaminer og mineraler oppført i nr. 1 i del A i vedlegg XIII til denne forordning samt stoffer som tilhører eller er bestanddeler i en av disse kategoriene,
  20. «industrielt framstilt nanomateriale» materiale som er framstilt med hensikt, og som har én eller flere dimensjoner i størrelsesorden 100 nm eller mindre, eller som har en indre struktur eller overflate som består av atskilte funksjonelle deler, hvorav mange har én eller flere dimensjoner i størrelsesorden 100 nm eller mindre, herunder strukturer, agglomerater eller aggregater som kan være større enn 100 nm, men som bevarer egenskaper som er karakteristiske for nanostørrelser.
    Egenskaper som er karakteristiske for nanostørrelser, omfatter
    1. egenskaper som er knyttet til det aktuelle materialets store spesifikke overflater, og/eller
    2. spesifikke fysisk-kjemiske egenskaper som er forskjellige fra egenskapene til det samme materialet i ikke-nanoform,
  21. «fjernkommunikasjonsmiddel» ethvert middel som uten at leverandøren og forbrukeren er til stede samtidig, kan brukes til inngåelse av en avtale mellom disse partene.
3. Med et næringsmiddels opprinnelsesstat menes i denne forordning et næringsmiddels opprinnelse som fastsatt i samsvar med artikkel 23–26 i forordning (EØF) nr. 2913/92.
4. De særlige definisjonene fastsatt i vedlegg I får også anvendelse.
1 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1.
2 EUT L 354 av 31.12.2008, s. 7.
3 EUT L 354 av 31.12.2008, s. 16.
4 EUT L 354 av 31.12.2008, s. 34.
5 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55.
6 EUT L 376 av 27.12.2006, s. 21.

kapII

Artikkel 3. Allmenne målegen side

1. Næringsmiddelopplysninger skal bidra til å sikre et høyt vernenivå for forbrukernes helse og interesser ved å gi sluttforbrukerne et grunnlag for å foreta velbegrunnede valg og bruke næringsmidler på en sikker måte, særlig ut fra helsemessige, økonomiske, miljømessige, sosiale og etiske hensyn.
2. Regelverket for næringsmiddelopplysninger skal bidra til å oppnå fritt varebytte i Unionen for næringsmidler som er lovlig produsert og markedsført, idet det eventuelt tas hensyn til behovet for å verne om produsentenes rettmessige interesser og fremme produksjonen av kvalitetsprodukter.
3. Når det i regelverket for næringsmiddelopplysninger fastsettes nye krav, skal det etter ikrafttredelsen av de nye kravene tillates en overgangsperiode, unntatt i behørig begrunnede tilfeller. I denne overgangsperioden kan næringsmidler med etiketter som ikke oppfyller de nye kravene, bringes i omsetning, og lagre av slike næringsmidler som er brakt i omsetning innen utgangen av overgangsperioden, kan fortsatt selges etter utgangen av overgangsperioden, inntil lagrene er tomme.
4. Det skal i forbindelse med utarbeiding, vurdering og revisjon av regelverket for næringsmiddelopplysninger gjennomføres en offentlig høring, herunder av berørte parter, som er åpen og gir innsyn, enten direkte eller gjennom representative organer, med mindre dette ikke lar seg gjøre fordi saken haster.

Artikkel 4. Prinsipper for obligatoriske næringsmiddelopplysningeregen side

1. Opplysninger som i henhold til regelverket for næringsmiddelopplysninger er obligatoriske, omfatter særlig opplysninger som tilhører en av følgende kategorier:
  1. opplysninger om næringsmiddelets identitet og sammensetning, egenskaper eller andre kjennetegn,
  2. opplysninger om vern av forbrukernes helse og sikker bruk av et næringsmiddel. Dette gjelder særlig opplysninger om
    1. egenskaper knyttet til sammensetning som kan være skadelige for helsen til visse forbrukergrupper,
    2. holdbarhet, oppbevaring og sikker bruk,
    3. innvirkning på helsen, herunder risiko og konsekvenser knyttet til skadelig og farlig inntak av et næringsmiddel,
  3. opplysninger om ernæringsegenskaper, slik at forbrukerne, herunder forbrukere med særlige kostbehov, kan foreta velbegrunnede valg.
2. Ved en vurdering av behovet for obligatoriske næringsmiddelopplysninger, og for å gjøre forbrukerne i stand til å foreta velbegrunnede valg, skal det tas hensyn til et utbredt behov blant flertallet av forbrukerne for visse opplysninger som de tillegger stor verdi, eller til allment anerkjente fordeler for forbrukerne.

Artikkel 5. Samråd med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghetegen side

Alle unionstiltak som gjelder regelverket for næringsmiddelopplysninger, og som kan få innvirkning på folkehelsen, skal vedtas etter samråd med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (heretter kalt «Myndigheten»).

kapIII

Artikkel 6. Grunnleggende kravegen side

Alle næringsmidler som er beregnet på sluttforbrukere eller storhusholdninger, skal ledsages av næringsmiddelopplysninger i samsvar med denne forordning.

Artikkel 7. God opplysningspraksisegen side

1. Næringsmiddelopplysninger skal ikke være villedende, særlig
  1. med hensyn til hva som kjennetegner næringsmiddelet, særlig art, identitet, egenskaper, sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelsesstat eller opphavssted og framstillings- eller produksjonsmåte,
  2. ved at næringsmiddelet tillegges virkninger eller egenskaper det ikke har,
  3. ved at det gis inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper, når alle lignende næringsmidler har de samme egenskapene, særlig ved at forekomsten eller fraværet av visse ingredienser og/eller næringsstoffer framheves,
  4. ved at det gjennom utseende, beskrivelse eller bildeframstillinger gis inntrykk av at produktet inneholder et visst næringsmiddel eller en viss ingrediens, når en naturlig forekommende bestanddel eller en ingrediens som normalt anvendes i næringsmiddelet, i virkeligheten har blitt erstattet med en annen bestanddel eller ingrediens.
2. Næringsmiddelopplysninger skal være korrekte, tydelige og enkle for forbrukeren å forstå.
3. Med forbehold for unntak i unionslovgivningen som får anvendelse på naturlig mineralvann og på næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, skal næringsmiddelopplysninger ikke tillegge et næringsmiddel egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker eller skape inntrykk av slike egenskaper.
4. Nr. 1, 2 og 3 får også anvendelse på
  1. reklame,
  2. presentasjon av næringsmidler, særlig næringsmidlenes form, utseende eller emballasje, emballasjematerialet som er brukt, måten næringsmidlene er arrangert på, samt forholdene de frambys under.

Artikkel 8. Ansvaregen side

1. Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som er ansvarlig for næringsmiddelopplysningene, skal være den driftsansvarlige i hvis navn eller firma næringsmiddelet omsettes, eller, dersom denne ikke er etablert i Unionen, den som importerer næringsmiddelet til unionsmarkedet.
2. Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som er ansvarlig for næringsmiddelopplysningene, skal sikre at næringsmiddelopplysninger foreligger og at de er korrekte, i samsvar med gjeldende regelverk for næringsmiddelopplysninger og kravene i relevante nasjonale bestemmelser.
3. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som ikke har innflytelse på næringsmiddelopplysningene, skal ikke levere næringsmidler som de, på grunnlag av de opplysninger de har i egenskap av fagfolk, vet eller antar ikke oppfyller gjeldende regelverk for næringsmiddelopplysninger og kravene i relevante nasjonale bestemmelser.
4. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal i de foretak som er under deres kontroll, ikke endre opplysningene som ledsager et næringsmiddel, dersom en slik endring vil kunne villede sluttforbrukeren eller på annen måte gå ut over forbrukervernet og sluttforbrukerens muligheter til å foreta velbegrunnede valg. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak er ansvarlige for alle endringer de gjør i næringsmiddelopplysninger som ledsager et næringsmiddel.
5. Uten at det berører nr. 2–4, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i de foretak som er under deres kontroll, sikre oppfyllelse av de krav i regelverket for næringsmiddelopplysninger og nasjonale bestemmelser som er relevante for deres virksomhet, og kontrollere at disse kravene blir oppfylt.
6. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal i de foretak som er under deres kontroll, sikre at opplysninger om næringsmidler som ikke er ferdigpakket, og som er beregnet på sluttforbrukeren eller på levering til storhusholdninger, gis videre til den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som mottar næringsmiddelet, slik at de obligatoriske næringsmiddelopplysningene om nødvendig kan gis til sluttforbrukeren.
7. I følgende tilfeller skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i de foretak som er under deres kontroll, sikre at de obligatoriske opplysningene som er påkrevd i henhold til artikkel 9 og 10, er angitt på ferdigpakningen, på en etikett festet til denne eller i handelsdokumentene for næringsmidlene når det kan garanteres at disse dokumentene enten følger de næringsmidlene de viser til, eller er blitt oversendt før leveringen eller samtidig med leveringen
  1. når ferdigpakkede næringsmidler er beregnet på sluttforbrukeren, men markedsføres i et ledd før slikt salg og dette leddet ikke gjelder salg til en storhusholdning,
  2. når ferdigpakkede næringsmidler er beregnet på levering til storhusholdninger der de skal tilberedes eller foredles, deles eller snittes.
Uten hensyn til første ledd skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), f), g) og h) også påføres den ytre emballasjen som de ferdigpakkede næringsmidlene presenteres i ved markedsføringen.
8. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som til andre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak leverer næringsmidler som ikke er beregnet på sluttforbrukeren eller på storhusholdninger, skal sikre at disse andre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak får tilstrekkelig informasjon til at de kan oppfylle sine forpliktelser i henhold til nr. 2.

kapIV

kapV

Artikkel 36. Gjeldende kravegen side

1. Dersom næringsmiddelopplysningene nevnt i artikkel 9 og 10 angis på frivillig grunnlag, skal de oppfylle kravene fastsatt i kapittel IV avsnitt 2 og 3.
2. Næringsmiddelopplysninger som angis på frivillig grunnlag, skal oppfylle følgende krav:
  1. De skal ikke villede forbrukeren, som nevnt i artikkel 7,
  2. de skal ikke være tvetydige eller forvirrende for forbrukeren, og
  3. de skal eventuelt være basert på relevante vitenskapelige data.
3. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter for anvendelsen av kravene nevnt i nr. 2 i denne artikkel når det gjelder følgende frivillige næringsmiddelopplysninger:
  1. opplysninger om mulig og utilsiktet forekomst i næringsmidler av stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser,
  2. opplysninger om et næringsmiddels egnethet for vegetarianere eller veganere, og
  3. angivelse av referanseinntak for bestemte befolkningsgrupper i tillegg til referanseinntakene fastsatt i vedlegg XIII.

► M1

  1. opplysninger om fravær av eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler.

◄ M1

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2.
4. Dersom driftsansvarlige for næringsmiddelforetak angir frivillige næringsmiddelopplysninger som er innbyrdes avvikende og kan villede eller forvirre forbrukerne, kan Kommisjonen for å sikre at forbrukerne blir korrekt informert, ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 vedta bestemmelser om frivillige næringsmiddelopplysninger i tillegg til dem som er nevnt i nr. 3 i denne artikkel.

Artikkel 37. Presentasjonegen side

Frivillige næringsmiddelopplysninger skal ikke vises på bekostning av plassen som står til rådighet for obligatoriske næringsmiddelopplysninger.

kapVI

Artikkel 38. Nasjonale tiltakegen side

1. Når det gjelder spørsmål som spesifikt harmoniseres ved denne forordning, kan medlemsstatene ikke vedta eller opprettholde nasjonale tiltak, med mindre dette tillates i unionsretten. Disse nasjonale tiltakene skal ikke være til hinder for fritt varebytte, for eksempel ved å forskjellsbehandle næringsmidler fra andre medlemsstater.
2. Med forbehold for artikkel 39 kan medlemsstatene vedta nasjonale tiltak om spørsmål som ikke spesifikt harmoniseres ved denne forordning, forutsatt at de ikke forbyr, hindrer eller begrenser et fritt varebytte som er i samsvar med denne forordning.

Artikkel 39. Nasjonale tiltak med hensyn til supplerende obligatoriske opplysningeregen side

1. I tillegg til de obligatoriske opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 og artikkel 10 kan medlemsstatene etter framgangsmåten i artikkel 45 vedta tiltak med krav om supplerende obligatoriske opplysninger for visse typer eller kategorier av næringsmidler, med begrunnelse i hensynet til minst ett av følgende:
  1. vern av folkehelsen,
  2. vern av forbrukerne,
  3. bekjempelse av svindel,
  4. vern av industriell og kommersiell eiendomsrett, angivelser av opphav, registrerte opprinnelsesbetegnelser og bekjempelse av illojal konkurranse.
2. Medlemsstatene kan innføre tiltak for obligatorisk angivelse av næringsmidlers opprinnelsesstat eller opphavssted i henhold til nr. 1 bare dersom det finnes en påvist sammenheng mellom visse av næringsmiddelets kvaliteter og dets opprinnelse eller opphav. Når medlemsstatene underretter Kommisjonen om slike tiltak, skal de framlegge dokumentasjon på at flertallet av forbrukerne tillegger denne opplysningen betydelig verdi.

Artikkel 40. Melk og melkeprodukteregen side

Medlemsstatene kan vedta tiltak som fraviker artikkel 9 nr. 1 og artikkel 10 nr. 1 for melk og melkeprodukter som tappes på glassflasker beregnet på ombruk.
De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse tiltakene.

Artikkel 41. Alkoholholdige drikkeregen side

I påvente av at det vedtas unionsbestemmelser som nevnt i artikkel 16 nr. 4, kan medlemsstatene opprettholde nasjonale tiltak med hensyn til angivelse av ingredienser i drikker som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol.

Artikkel 42. Angivelse av nettoinnholdegen side

I mangel av unionsbestemmelsene nevnt i artikkel 23 nr. 2 for angivelse av nettoinnhold for visse næringsmidler på en annen måte enn det som er fastsatt i artikkel 23 nr. 1, kan medlemsstatene opprettholde nasjonale tiltak vedtatt før 12. desember 2011.
Medlemsstatene skal innen 13. desember 2014 underrette Kommisjonen om slike tiltak. Kommisjonen skal formidle dem videre til de øvrige medlemsstatene.

Artikkel 43. Frivillig angivelse av referanseinntak for bestemte befolkningsgrupperegen side

I påvente av at det vedtas unionsbestemmelser som nevnt i artikkel 36 nr. 3 bokstav c), kan medlemsstatene vedta nasjonale tiltak med hensyn til frivillig angivelse av referanseinntak for bestemte befolkningsgrupper.
Medlemsstatene skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse tiltakene.

Artikkel 44. Nasjonale tiltak for næringsmidler som ikke er ferdigpakketegen side

1. For næringsmidler som frambys for salg til sluttforbruker eller til storhusholdninger uten å være ferdigpakket, eller for næringsmidler som pakkes på salgsstedet på anmodning fra kjøperen eller er ferdigpakket med sikte på umiddelbart salg,
  1. er angivelse av opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) obligatorisk,
  2. er angivelse av de øvrige opplysningene nevnt i artikkel 9 og 10 ikke obligatorisk, med mindre medlemsstatene vedtar nasjonale tiltak som krever at noen av eller alle disse opplysningene eller deler av disse opplysningene skal angis.
2. Medlemsstatene kan vedta nasjonale tiltak for hvordan opplysningene eller deler av opplysningene nevnt i nr. 1 skal gjøres tilgjengelige, herunder eventuelt hvilken uttrykks- eller presentasjonsform som skal anvendes.
3. Medlemsstatene skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til tiltakene nevnt i nr. 1 bokstav b) og i nr. 2.

Artikkel 45. Framgangsmåte for meldingegen side

1. Når det vises til denne artikkel, skal den medlemsstaten som anser at det er nødvendig å vedta et nytt regelverk for næringsmiddelopplysninger, på forhånd underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om de planlagte tiltakene og begrunne dem.
2. Kommisjonen skal rådspørre Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, som er nedsatt ved artikkel 58 nr. 1 i forordning (EF) nr. 178/2002, dersom den anser at slik rådspørring er nyttig, eller dersom en medlemsstat ber om det. I så fall skal Kommisjonen sikre at denne framgangsmåten er oversiktlig for alle berørte parter.
3. Den medlemsstaten som anser at det er nødvendig å vedta et nytt regelverk for næringsmiddelopplysninger, kan treffe de planlagte tiltakene tidligst tre måneder etter at underretningen nevnt i nr. 1 er gitt, og forutsatt at den ikke har mottatt negativ uttalelse fra Kommisjonen.
4. Dersom Kommisjonens uttalelse er negativ, skal Kommisjonen innen utløpet av fristen nevnt i nr. 3 i denne artikkel innlede framgangsmåten for undersøkelse nevnt i artikkel 48 nr. 2 for å fastslå hvorvidt de planlagte tiltakene kan iverksettes, eventuelt med passende endringer.
5. Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter samt regler for informasjonssamfunnstjenester1 får ikke anvendelse på tiltak som omfattes av framgangsmåten for melding omhandlet i denne artikkel.
1 EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37.

kapVII

Artikkel 46. Endring av vedleggeneegen side

For å ta hensyn til den tekniske og vitenskapelige utvikling, forbrukernes helse eller forbrukernes informasjonsbehov, og med forbehold for bestemmelsene i artikkel 10 nr. 2 og artikkel 21 nr. 2 om endring av vedlegg II og III, kan Kommisjonen ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 endre vedleggene til denne forordning.

Artikkel 47. Overgangsperiode og anvendelsesdato for gjennomføringstiltak eller delegerte rettsakteregen side

1. Uten at det berører nr. 2 i denne artikkel, skal Kommisjonen ved utøvelsen av den myndighet den er gitt ved denne forordning til å vedta tiltak ved hjelp av gjennomføringsrettsakter etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 48 nr. 2 eller ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51,
  1. fastsette en passende overgangsperiode for anvendelsen av de nye tiltakene da næringsmidler med etiketter som ikke er i samsvar med de nye tiltakene, kan bringes i omsetning, og da lagre av slike næringsmidler som er brakt i omsetning innen utgangen av overgangsperioden, fortsatt kan selges etter utgangen av overgangsperioden, inntil lagrene er tomme, og
  2. sikre at disse tiltakene får anvendelse fra 1. april i et gitt kalenderår.
2. Nr. 1 får ikke anvendelse i hastesaker dersom formålet med tiltakene i nevnte nummer er vern av menneskers helse.

Artikkel 48. Komitéegen side

1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen nedsatt ved artikkel 58 nr. 1 i forordning (EF) nr. 178/2002. Denne komiteen er en komité som omhandlet i forordning (EU) nr. 182/2011.
2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.
Dersom komiteen ikke avgir uttalelse, skal Kommisjonen ikke vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt, og artikkel 5 nr. 4 tredje ledd i forordning (EU) nr. 182/2011 får anvendelse.

Artikkel 49. Endring av forordning (EF) nr. 1924/2006egen side

«Deklarasjon av næringsinnhold er obligatorisk for produkter som det framsettes en ernærings- og/eller helsepåstand om, med mindre det dreier seg om kollektive reklamekampanjer. Den informasjonen som skal gis, skal bestå av opplysningene nevnt i artikkel 30 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 av 25. oktober 2011 om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne.* Dersom det framsettes en ernærings- og/eller helsepåstand om et næringsstoff nevnt i artikkel 30 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1169/2011, skal mengden av dette næringsstoffet angis i samsvar med artikkel 31–34 i nevnte forordning.
Mengden av det eller de stoffene som ernærings- eller helsepåstanden gjelder, og som ikke framgår av deklarasjonen av næringsinnhold, skal angis i samme synsfelt som deklarasjonen av næringsinnhold og uttrykkes i samsvar med artikkel 31, 32 og 33 i forordning (EU) nr. 1169/2011. Målenhetene som anvendes for å angi mengden av et stoff, skal være relevante for hvert av de aktuelle stoffene.
* EUT L 304 av 22.11.2011, s. 18.»

Artikkel 50. Endring av forordning (EF) nr. 1925/2006egen side

«3. Deklarasjon av næringsinnhold er obligatorisk for produkter som er tilsatt vitaminer og mineraler, og som omfattes av denne forordning. Den informasjonen som skal gis, skal bestå av opplysningene nevnt i artikkel 30 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 av 25. oktober 2011 om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne,* og av en angivelse av de samlede mengdene av vitaminer og mineraler som er tilsatt i næringsmiddelet.
* EUT L 304 av 22.11.2011, s. 18.»

Artikkel 51. Utøvelse av delegert myndighetegen side

1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen på vilkårene fastsatt i denne artikkel.
2. Myndigheten til å vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 9 nr. 3, artikkel 10 nr. 2, artikkel 12 nr. 3, artikkel 13 nr. 4, artikkel 18 nr. 5, artikkel 19 nr. 2, artikkel 21 nr. 2, artikkel 23 nr. 2, artikkel 30 nr. 6, artikkel 31 nr. 2, artikkel 36 nr. 4 og artikkel 46 gis Kommisjonen for en periode på fem år fra 12. desember 2011. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndighet senest ni måneder før utløpet av femårsperioden. Den delegerte myndighet skal stilltiende forlenges med perioder av tilsvarende varighet, med mindre Europaparlamentet eller Rådet motsetter seg slik forlengelse senest tre måneder før utløpet av hver periode.
3. Den delegerte myndighet nevnt i artikkel 9 nr. 3, artikkel 10 nr. 2, artikkel 12 nr. 3, artikkel 13 nr. 4, artikkel 18 nr. 5, artikkel 19 nr. 2, artikkel 21 nr. 2, artikkel 23 nr. 2, artikkel 30 nr. 6, artikkel 31 nr. 2, artikkel 36 nr. 4 og artikkel 46 kan til enhver tid tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndighet som er angitt i beslutningen, opphører å gjelde. Beslutningen får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av de delegerte rettsakter som allerede har trådt i kraft.
4. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den samtidig underrette Europaparlamentet og Rådet.
5. En delegert rettsakt som vedtas i henhold til artikkel 9 nr. 3, artikkel 10 nr. 2, artikkel 12 nr. 3, artikkel 13 nr. 4, artikkel 18 nr. 5, artikkel 19 nr. 2, artikkel 21 nr. 2, artikkel 23 nr. 2, artikkel 30 nr. 6, artikkel 31 nr. 2, artikkel 36 nr. 4 og artikkel 46, trer i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har kommet med innvendinger innen en periode på to måneder fra den dagen underretning om rettsakten er gitt til Europaparlamentet og Rådet, eller dersom Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne perioden begge har informert Kommisjonen om at de ikke vil komme med innvendinger. Denne perioden forlenges med to måneder på initiativ fra Europaparlamentet eller Rådet.

Artikkel 52. Framgangsmåte for behandling av hastesakeregen side

1. Delegerte rettsakter som vedtas i henhold til denne artikkel, trer i kraft umiddelbart og får anvendelse så lenge det ikke framsettes innvendinger i samsvar med nr. 2. I meldingen til Europaparlamentet og Rådet om en delegert rettsakt skal det begrunnes hvorfor framgangsmåten for behandling av hastesaker er anvendt.
2. Europaparlamentet eller Rådet kan framsette innvendinger mot en delegert rettsakt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 51 nr. 5. I så fall skal Kommisjonen oppheve rettsakten umiddelbart etter at Europaparlamentet eller Rådet har meddelt den sin beslutning om innvending.

Artikkel 53. Opphevingegen side

2. Henvisninger til de opphevede rettsaktene skal forstås som henvisninger til denne forordning.

Artikkel 54. Overgangstiltakegen side

1. Næringsmidler som bringes i omsetning eller merkes før 13. desember 2014, og som ikke oppfyller kravene i denne forordning, kan omsettes til næringsmiddellagrene er tømt.
Næringsmidler som bringes i omsetning eller merkes før 13. desember 2016, og som ikke oppfyller kravene fastsatt i artikkel 9 nr. 1 bokstav l), kan omsettes til næringsmiddellagrene er tømt.
Næringsmidler som bringes i omsetning eller merkes før 1. januar 2014, og som ikke oppfyller kravene fastsatt i del B i vedlegg VI, kan omsettes til næringsmiddellagrene er tømt.
2. Mellom 13. desember 2014 og 13. desember 2016 skal næringsdeklarasjonen, dersom den gis på frivillig grunnlag, være i samsvar med artikkel 30–35.
3. Uten hensyn til direktiv 90/496/EØF, artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1924/2006 og artikkel 7 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1925/2006 kan næringsmidler som er merket i samsvar med artikkel 30–35 i denne forordning, bringes i omsetning før 13. desember 2014.
Uten hensyn til kommisjonsforordning (EF) nr. 1162/2009 av 30. november 2009 om fastsettelse av overgangsbestemmelser om gjennomføringen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004, (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/20041 kan næringsmidler som er merket i samsvar med del B i vedlegg VI til denne forordning, bringes i omsetning før 1. januar 2014.
1 EUT L 314 av 1.12.2009, s. 10.

Artikkel 55. Ikrafttredelse og anvendelsesdatoegen side

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 13. desember 2014, med unntak av artikkel 9 nr. 1 bokstav l), som får anvendelse fra 13. desember 2016, og del B i vedlegg VI, som får anvendelse fra 1. januar 2014.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Strasbourg, 25. oktober 2011.
For EuropaparlamentetFor Rådet
J. BUZEKM. DOWGIELEWICZ
PresidentFormann

vedleggI

vedleggII

vedleggIII

vedleggIV

vedleggV

vedleggVI

delA

delB

delC

vedleggVII

delA

delB

delC

delD

delE

vedleggVIII

vedleggIX

vedleggX

vedleggXI

vedleggXII

vedleggXIII

delA

del2

vedleggXIV

vedleggXV

Forordning (EU) nr. 1337/2013

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 1337/2013av 13. desember 2013om fastsettelse av gjennomføringsregler for europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 med hensyn til angivelse av opprinnelsesstat eller opphavssted for ferskt, kjølt og fryst kjøtt av svin, sau, geit og fjørfe

Artikkel 1. Formål og virkeområde

Denne forordning fastsetter regler for angivelse av opprinnelsesstat eller opphavssted på etiketten på ferskt, kjølt og fryst kjøtt av svin, sau, geit og fjørfe som omfattes av Den kombinerte nomenklatur under kodene som er oppført i vedlegg XI til forordning (EU) nr. 1169/2011.

Artikkel 2. Definisjoner

1. I denne forordning får definisjonen av «driftsansvarlig for næringsmiddelforetak» i artikkel 3 nr. 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002,1 definisjonen av «virksomhet» i artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/20042 og definisjonen av «kvernet kjøtt», «slakteri» og «nedskjæringsanlegg» fastsatt i henholdsvis nr. 1.13, 1.16 og 1.17 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/20043 anvendelse.
2. Videre menes med:
  1. «avskjær» små biter av kjøtt som omfattes av KN-kodene oppført i vedlegg XI til forordning (EU) nr. 1169/2011, som anses som egnet til konsum, og som utelukkende er produsert ved renskjæring ved utbeining av skrotter eller nedskjæring av kjøtt,
  2. «parti» kjøtt som omfattes av KN-kodene oppført i vedlegg XI til forordning (EU) nr. 1169/2011, og som stammer fra én art, med eller uten bein, nedskåret eller kvernet, og som er blitt nedskåret, kvernet eller pakket under så godt som like forhold.
1 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1).
2 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1).
3 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55).

Artikkel 3. Sporbarhet

1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal innføre og bruke et identifikasjons- og registreringssystem for hvert ledd i produksjonen og distribusjonen av kjøttet nevnt i artikkel 1.
2. Systemet skal anvendes for å sikre:
  1. at det opprettes en forbindelse mellom kjøttet og dyret eller gruppen av dyr som kjøttet stammer fra, som på slaktestadiet er dette slakteriets ansvar, og
  2. at opplysningene nevnt i artikkel 5, 6 eller 7, alt etter hva som er relevant, oversendes sammen med kjøttet til driftsansvarlige i etterfølgende produksjons- og distribusjonsledd.
Alle driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har ansvar for å bruke identifikasjons- og registreringssystemet fastsatt i nr. 1 i produksjons- og distribusjonsleddet vedkommende opererer i.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som pakker og merker kjøtt i samsvar med artikkel 5, 6 eller 7, skal sikre at partikoden som identifiserer kjøtt som leveres til forbrukere eller storhusholdninger, samsvarer med det eller de relevante partiene som pakningen eller det merkede partiet stammer fra. Alle pakninger med samme partikode skal inneholde samme opplysninger i samsvar med artikkel 5, 6 eller 7.
3. Systemet nevnt i nr. 1 skal særlig registrere når dyr, skrotter og avskjær ankommer og forlater virksomheten til en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak, og sikre at det er overensstemmelse mellom ankomster og avganger.

Artikkel 4. Grupper av dyr

1. Størrelsen på gruppen av dyr nevnt i artikkel 3 skal fastsetter etter:
  1. antall skrotter som nedskjæres sammen og utgjør ett parti for det berørte nedskjæringsanlegget ved nedskjæring av skrotter,
  2. antall skrotter der kjøttet utgjør ett parti for det berørte nedskjæringsanlegget ved videre nedskjæring eller kverning.
2. Partiets størrelse skal ikke overstige én dags produksjon i én og samme virksomhet.
3. Bortsett fra når artikkel 7 får anvendelse, skal virksomheter der kjøtt nedskjæres eller kvernes, ved sammensetning av partiene sikre at alle skrotter i ett parti består av dyr hvis kjøtt er merket med samme opplysninger i samsvar med artikkel 5 nr. 1 eller artikkel 5 nr. 2.

Artikkel 5. Merking av kjøtt

1. Etiketten på kjøtt nevnt i artikkel 1 som er beregnet på sluttforbrukere eller storhusholdninger, skal inneholde følgende opplysninger:
  1. navn på medlemsstat eller tredjestat der oppdrettet fant sted, angitt som «Oppdrettet i: (navn på medlemsstat eller tredjestat)» i samsvar med følgende kriterier:
    1. for svin:
      • dersom det slaktede dyret var eldre enn seks måneder, navn på medlemsstat eller tredjestat der den siste oppdrettsperioden på minst fire måneder fant sted,
      • dersom det slaktede dyret var yngre enn seks måneder og hadde en levendevekt på minst 80 kg, navn på medlemsstat eller tredjestat der oppdrettsperioden fant sted etter at dyret hadde nådd 30 kg,
      • dersom det slaktede dyret var yngre enn seks måneder og hadde en levendevekt på under 80 kg, navn på medlemsstat eller tredjestat der hele oppdrettsperioden fant sted,
    2. for sau og geit: navn på medlemsstat eller tredjestat der den siste oppdrettsperioden på minst seks måneder fant sted, eller dersom det slaktede dyret var yngre enn seks måneder, navn på medlemsstat eller tredjestat der hele oppdrettsperioden fant sted,
    3. for fjørfe: navn på medlemsstat eller tredjestat der den siste oppdrettsperioden på minst én måned fant sted, eller dersom det slaktede dyret var yngre enn én måned, navn på medlemsstat eller tredjestat der hele oppdrettsperioden etter at dyret var satt til oppfôring, fant sted,
  2. navn på medlemsstat eller tredjestat der slaktingen fant sted, angitt som «Slaktet i: (navn på medlemsstat eller tredjestat)», og
  3. partikoden som identifiserer kjøttet som leveres til forbrukere eller storhusholdninger.
Dersom oppdrettsperioden nevnt i bokstav a) ikke avsluttes i noen av medlemsstatene eller tredjestatene der dyret ble oppdrettet, skal angivelsen nevnt i bokstav a) erstattes med «Oppdrettet i: flere medlemsstater i EU», eller dersom kjøttet eller dyrene er importert til Unionen, med «Oppdrettet i: flere stater utenfor EU» eller «Oppdrettet i: flere stater i og utenfor EU».
Dersom oppdrettsperioden nevnt i bokstav a) ikke avsluttes i noen av medlemsstatene eller tredjestatene der dyret ble oppdrettet, kan angivelsen nevnt i bokstav a) erstattes med «Oppdrettet i: (liste over medlemsstater eller tredjestater der dyret ble oppdrettet)» dersom den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket overfor vedkommende myndighet kan bevise at dyret ble oppdrettet i nevnte medlemsstater eller tredjestater.
2. Angivelsene nevnt i nr. 1 bokstav a) og b) kan erstattes med «Opprinnelse: (navn på medlemsstat eller tredjestat)» dersom den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket overfor vedkommende myndighet kan bevise at kjøttet nevnt i artikkel 1 stammer fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet i én medlemsstat eller én tredjestat.
3. Dersom flere kjøttstykker fra samme eller forskjellige arter omfattes av forskjellige angivelser på etiketten i samsvar med nr. 1 og 2 og presenteres i samme pakning overfor forbrukere eller storhusholdninger, skal etiketten inneholde følgende opplysninger:
  1. listen over relevante medlemsstater eller tredjestater i samsvar med nr. 1 eller 2 for hver art,
  2. partikoden som identifiserer kjøttet som leveres til forbrukere eller storhusholdninger.

Artikkel 6. Unntak for kjøtt fra tredjestater

Som unntak fra artikkel 5 nr. 1 bokstav a) skal etiketten på kjøtt nevnt i artikkel 1 som importeres for å bringes i omsetning på Unionens marked, og der opplysningene fastsatt i artikkel 5 nr. 1 bokstav a) ikke er tilgjengelige, inneholde angivelsene «Oppdrettet i: utenfor EU» og «Slaktet i: (navn på tredjestaten der dyret ble slaktet)».

Artikkel 7. Unntak for kvernet kjøtt og avskjær

Som unntak fra artikkel 5 nr. 1 bokstav a) og b), artikkel 5 nr. 2 og artikkel 6 kan følgende angivelser brukes når det gjelder kvernet kjøtt og avskjær:
  1. «Opprinnelse: EU» når kvernet kjøtt eller avskjær er produsert utelukkende av kjøtt som stammer fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet i forskjellige medlemsstater,
  2. «Oppdrettet og slaktet i: EU» når kvernet kjøtt eller avskjær er produsert utelukkende av kjøtt som stammer fra dyr som er oppdrettet og slaktet i forskjellige medlemsstater,
  3. «Oppdrettet og slaktet i: utenfor EU» når kvernet kjøtt eller avskjær er produsert utelukkende av kjøtt som er importert til Unionen,
  4. «Oppdrettet i: utenfor EU» og «Slaktet i: EU» når kvernet kjøtt eller avskjær er produsert utelukkende av kjøtt som stammer fra dyr som er importert til Unionen som slaktedyr, og som er slaktet i én eller flere medlemsstater,
  5. «Oppdrettet og slaktet i: EU og utenfor EU» når kvernet kjøtt eller avskjær er produsert av:
    1. kjøtt som stammer fra dyr som er oppdrettet og slaktet i én eller flere medlemsstater, og kjøtt som er importert til Unionen, eller
    2. kjøtt som stammer fra dyr som er importert til Unionen, og som er slaktet i én eller flere medlemsstater.

Artikkel 8. Frivillige tilleggsopplysninger på etiketten

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan supplere angivelsene nevnt i artikkel 5, 6 eller 7 med tilleggsopplysninger om kjøttets opphavssted.
Tilleggsopplysningene nevnt i første ledd skal ikke stride mot angivelsene nevnt i artikkel 5, 6 eller 7, og skal oppfylle reglene i kapittel V i forordning (EU) nr. 1169/2011.

Artikkel 9. Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 1. april 2015. Den får ikke anvendelse på kjøtt som er lovlig brakt i omsetning i Unionen før 1. april 2015, og fram til eksisterende lagre er tømt.
Den er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 13. desember 2013.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President

Forordning (EU) nr. 828/2014

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 828/2014av 30. juli 2014om krav til opplysninger til forbrukerne om fravær eller redusert forekomst av gluten inæringsmidler

Artikkel 1. Virkeområde og formål

Denne forordning får anvendelse på opplysninger til forbrukerne om fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler.

Artikkel 2. Definisjoner

I denne forordning menes med:
  1. «gluten» en proteinfraksjon av hvete, rug, bygg, havre eller krysninger og derivater av disse som visse personer ikke tåler, og som er uløselige i vann og i 0,5 M natriumkloridløsning,
  2. «hvete» alle arter av Triticum.

Artikkel 3. Opplysninger til forbrukerne

1. Når det gis opplysninger til forbrukerne om fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler, skal disse opplysningene utelukkende gis i form av de angivelsene og i samsvar med de vilkårene som er fastsatt i vedlegget.
2. Næringsmiddelopplysningene nevnt i nr. 1 kan ledsages av angivelsen «egnet for personer med glutenintoleranse» eller «egnet for personer med cøliaki».
3. Næringsmiddelopplysningene nevnt i nr. 1 kan ledsages av angivelsen «særlig sammensatt for personer med glutenintoleranse» eller «særlig sammensatt for personer med cøliaki» dersom næringsmiddelet er særlig framstilt, bearbeidet og/eller tilberedt for å
  1. redusere gluteninnholdet i én eller flere av de glutenholdige ingrediensene, eller
  2. erstatte de glutenholdige ingrediensene med andre ingredienser som er naturlig glutenfrie.

Artikkel 4. Morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger

Næringsmiddelopplysninger om fravær eller redusert forekomst av gluten i morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger som definert i direktiv 2006/141/EF er forbudt.

Artikkel 5. Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 20. juli 2016.
Utferdiget i Brussel, 30. juli 2014
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President

Forordning (EU) 2018/775

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2018/775av 28. mai 2018om fastsettelse av regler for anvendelsen av artikkel 26 nr. 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne med hensyn til reglene for angivelse av opprinnelsesland eller opphavssted for hovedingrediensen i et næringsmiddel

Artikkel 1. Virkeområde

1. Denne forordningen fastsetter de nærmere reglene for anvendelsen av artikkel 26 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1169/2011 når et næringsmiddels opprinnelsesland eller opphavssted er oppgitt med for eksempel forklaringer, illustrasjoner, symboler eller betegnelser som henviser til steder eller geografiske områder, med unntak av geografiske betegnelser som inngår i vanlige eller generiske navn som språklig sett angir opprinnelse, men som etter allmenn forståelse ikke anses som en angivelse av opprinnelsesland eller opphavssted.
2. Denne forordningen får ikke anvendelse på geografiske betegnelser beskyttet i henhold til forordning (EU) nr. 1151/2012, forordning (EU) nr. 1308/2013, forordning (EF) nr. 110/2008 eller forordning (EU) nr. 251/2014 eller i henhold til internasjonale avtaler, og heller ikke på registrerte varemerker som består av en opprinnelsesbetegnelse, inntil det er vedtatt særlige regler for anvendelsen av artikkel 26 nr. 3 på slike opplysninger.

Artikkel 2. Opplysninger om hovedingrediensens opprinnelsesland eller opphavssted

Hovedingrediensens opprinnelsesland eller opphavssted skal, når det ikke er identisk med opprinnelseslandet eller opphavsstedet som er oppgitt for næringsmiddelet, oppgis
  1. med henvisning til et av følgende geografiske områder:
    1. «EU», «utenfor EU» eller «i og utenfor EU», eller
    2. en region eller et annet geografisk område som ligger i flere medlemsstater eller i tredjeland, dersom dette er definert som sådant i folkeretten eller lett forstås av alminnelig opplyste gjennomsnittsforbrukere, eller
    3. et FAO-fangstområde eller et hav- eller ferskvannsområde dersom dette er definert som sådant i folkeretten eller lett forstås av alminnelig opplyste gjennomsnittsforbrukere, eller
    4. medlemsstat(er) eller tredjeland, eller
    5. en region eller et annet geografisk område som ligger i en medlemsstat eller i et tredjeland, og som lett forstås av alminnelig opplyste gjennomsnittsforbrukere, eller
    6. opprinnelseslandet eller opphavsstedet i samsvar med særlige unionsbestemmelser som gjelder hovedingrediensen(e) som sådan(ne),
  2. eller med følgende forklaring:
    «(betegnelsen på hovedingrediensen) kommer ikke fra (næringsmiddelets opprinnelsesland eller opphavssted)» eller med tilsvarende ordlyd som det må antas at forbrukeren oppfatter på samme måte.

Artikkel 3. Presentasjon av opplysningene

1. Opplysninger som oppgis i henhold til artikkel 2, skal ha en skriftstørrelse som ikke er mindre enn den minste skriftstørrelsen som kreves i henhold til artikkel 13 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1169/2011.
2. Uten at det berører nr. 1, skal opplysningene som oppgis i henhold til artikkel 2, dersom et næringsmiddels opprinnelsesland eller opphavssted angis med ord, vises i samme synsfelt som opplysningene om næringsmiddelets opprinnelsesland eller opphavssted og med en skriftstørrelse der x-høyden er minst 75 % av x-høyden brukt i opplysningene om næringsmiddelets opprinnelsesland eller opphavssted.
3. Uten at det berører nr. 1, skal opplysningene som oppgis i henhold til artikkel 2, dersom et næringsmiddels opprinnelsesland eller opphavssted ikke angis med ord, vises i samme synsfelt som opplysningene om næringsmiddelets opprinnelsesland eller opphavssted.

Artikkel 4. Ikrafttredelse, anvendelsesdato og overgangstiltak

Denne forordningen trer i kraft den tredje dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 1. april 2020.
Næringsmidler som bringes i omsetning eller merkes før anvendelsesdatoen for denne forordningen, kan bringes i omsetning til lagrene er tømt.
Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel 28. mai 2018.
For Kommisjonen
Jean-Claude JUNCKER
President