Lovspeil

Kapittel 10. Krav til fastsettelse av hinderflater

Denne siden viser BSL E 3-2 § 10-2. Bruk lenkene over og under bestemmelsen for å navigere til kapittel, forrige eller neste paragraf.

BSL E 3-2 § 10-2 – Utflygingsflate

(1) Det skal fastsettes en utflygingsflate for hver rullebane (baneretning) som skal brukes for start.
(2) Utflygingsflaten skal begrenses av
  1. en innerkant av fastlagt lengde, horisontal og vinkelrett på rullebanens senterlinje, og plassert 60 m fra enden av tilgjengelig startrulledistanse (TORA) eller ved enden av eventuelt hinderfritt stigeområde,
  2. to sidekanter som avviker med en fastsatt verdi i forhold til rullebanens senterlinje og ut til der bredden av utflygingsflaten utgjør en fastsatt verdi, hvorfra sidekantene strekker seg parallelt ut til ytterkanten, og
  3. en ytterkant vinkelrett på rullebanens senterlinje og i fastsatt avstand fra innerkanten.
(3) Utflygingsflatens innerkant skal ligge på samme nivå som det høyeste punktet på tilhørende rullebanes forlengede senterlinje mellom baneenden og innerkanten. Dersom det er etablert et hinderfritt stigeområde, skal innerkanten ligge på samme nivå som det høyeste punkt på stigeområdets senterlinje.
(4) Utflygingsflate kan legges i sving. Utflygingsflaten skal da være en kompleks flate som dannes ved at det i ethvert punkt på utflygingstraseen dras horisontale linjer vinkelrett på traseen, og linjene skal ligge på samme nivå som tilsvarende linjer om utflygingsflaten hadde vært rett.
(5) Utflygingsflatens dimensjoner, divergens og helning, målt i horisontalplanet, skal være i henhold til tabell 10-A.