Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften)
kjøretøyforskriften
Denne siden viser Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.
- Dokumenttype
- Forskrift
- Dato
- 1994-10-04
- Nummer
- 918
- Kilde
- Lovdata
- Departement
- Samferdselsdepartementet
- I kraft
- 1995-01-01, 1996-01-01, 1997-01-01
- Sist importert
- 17. juni 2026
- Sist oppdatert i kilde
- 14. februar 2025
Kap. 1. Generelle bestemmelser
§ 1-1. Forskriftens virkeområde m.m.egen side
sykkel kjøretøy, dersom føreren regnes som gående etter trafikkreglene. pansrede stridskjøretøy
§ 1-2. Forholdet til tidligere bestemmelseregen side
§ 1-3. Forholdet til nye bestemmelseregen side
§ 1-4. Ombygging av kjøretøyeregen side
§ 1-5. Krav til kjøretøy/utstyr i brukegen side
§ 1-6. Unntak ved ikrafttredelse av nye bestemmelseregen side
§ 1-7. Unntak for bruktimporterte kjøretøyegen side
§ 1-8. Godkjenning av kjøretøy importert som arvegods eller ved eiers flytting, eller som registreres på internasjonale organisasjoner eller utenlandsk myndighet mfl. i Norgeegen side
Alle krav som er gjort tilbakevirkende, dvs. at de også gjelder for tidligere registrerte kjøretøy. Krav om bilbelter i forsetet, jfr. kap. 16, dog slik at bilbelter som er montert ved importen skal godkjennes, såfremt de er utstyrt med godkjenningsmerke fra kjøretøyets tidligere registreringsland eller det på annen måte godtgjøres at beltene tilfredsstiller visse normer. Det forutsettes dog at bilbelte ved dør skal være trepunktsbelte med hoftebånd og diagonalbånd fast forbundet med hverandre (ikke delbart). Beltesystemer hvor diagonaldelen av beltet festes automatisk, og hvor hoftebeltedelen festes manuelt (ett håndgrep), anses i denne forbindelse likeverdig med ordinært trepunktsbelte. Krav om speil, jfr. kap. 30. Krav til LPG-drivstoffanlegg på bil, jf. § 22-6.
§ 1-9. Bevaringsverdige kjøretøyegen side
kjøretøy som tidligere ikke har vært registrert i Norge, kjøretøy som er ordinært registrert i Norge, og som ønskes tilbakebygd til original utførelse, kjøretøy som er registrert på unntaksbestemmelsene for bevaringsverdig motorvogn, men som etter gjeldende bestemmelser kunne vært ordinært registrert, kjøretøy som tidligere har vært registrert på forsvaret.
ved spesielle anledninger som f.eks. motorhistoriske samlinger og løp ellers leilighetsvis når bruken ikke er til unødig fare eller ulempe for annen trafikk.»
§ 1-10. Unntak for kjøretøy som brukes utenfor offentlig veg m.m.egen side
§ 1-11. Andre unntakegen side
§ 1-12. Generelt om ikrafttredelseegen side
§ 1-13. Ikrafttredelse av denne forskriftegen side
§ 1-14. Betaling for godkjenning av kjøretøyeregen side
Godkjenning av bruktimporterte kjøretøy. (Unntatt EØF-typegodkjent kjøretøy) Enkeltgodkjenning av kjøretøy hvor det ikke foreligger typegodkjenning. Ny godkjenning av endret eller reparert/ombygd/oppbygd kjøretøy når dette kreves etter § 6-9 eller § 7-2 nr. 2.1, 3.1 eller 4.1. Nasjonal typegodkjenning av kjøretøyer.
§ 1-15. Spesielle unntak for bil i gruppe M1 og N1egen side
§ 1-16. Spesielle unntak for bil i gruppe M2 og M3, N2 og N3egen side
største tilhengervekt settes til det laveste av alternativene 1 og 2: fabrikantens garanti, tilhengerfestets vektgaranti,
for tilhengervekter over 3500 kg kreves gjennomgående driftsbrems, for bil gruppe M2 og M3 skal største tilhengervekt ikke overstige 3500 kg, dersom tilhengerfestets koblingsdel ikke er i henhold til europeisk standard, skal det gjøres merknad om dette i vognkortet, dersom bil med trykkluftbremser ikke har kobling for ABS/EBS i henhold til ISO 7638-1, skal det gjøres merknad om dette i vognkortet, følgende vognkortanmerkning(er) benyttes slik det passer: «Bilen er ikke utstyrt med standard europeisk tilhengerkobling.» «Bilen er ikke utstyrt med standard europeisk kontakt for ABS/EBS, og kan ikke trekke tilhenger som krever slik tilkobling.» «Det er førerens ansvar å påse at tilhengeren passer sammen med bilen.»
Kap. 2. Definisjoner
§ 2-1. Definisjoner etter vegtrafikklovenegen side
§ 2-2. Definisjoner av biler og deres tilhengereegen side
Bil gruppe M 1 (personbil): Bil for persontransport med høyst 8 sitteplasser i tillegg til førersetet. Bil gruppe M 2 (buss): Bil for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt ikke over 5000 kg. Bil gruppe M 3 (buss): Bil for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5000 kg.
Bil gruppe N 1 (varebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt ikke over 3500 kg. Bil gruppe N 2 (lastebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt på over 3500 kg men ikke over 12000 kg. Bil gruppe N 3 (lastebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt over 12000 kg.
Kjøretøy gruppe O 1 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt ikke over 750 kg. Kjøretøy gruppe O 2 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg men ikke over 3500 kg. Kjøretøy gruppe O 3 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 3500 kg men ikke over 10000 kg. Kjøretøy gruppe O 4 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 10000 kg.
§ 2-3. Definisjoner av to- og trehjulede motorvogner (mopeder og motorsykler)egen side
tilleggsutstyr som utelukkende kreves til normal bruk, komplett elektrisk utstyr, herunder lys- og lyssignalinnretninger levert av produsenten, instrumenter og innretninger som kreves etter den lovgivning som er anvendt ved måling av kjøretøyets egenmasse, tilstrekkelige mengder supplerende væsker til å sikre at alle deler av kjøretøyet fungerer som de skal.
NB: Drivstoff og oljeblandet drivstoff tas ikke med i denne beregningen, mens f.eks. batterisyre, væske i hydrauliske kretsløp, kjølevæske og motorolje skal medregnes.
Moped: Motorvogn med to hjul (motorvogn gruppe L1e) eller tre hjul (motorvogn gruppe L2e) som har en høyeste konstruksjonshastighet som ikke overstiger 45 km/t og som har motor som oppfyller vilkårene angitt i annet eller tredje avsnitt. Motorvogn med to hjul som har motor med slagvolum som ikke overstiger 50 cm3 dersom den har forbrenningsmotor, eller maksimal kontinuerlig nominell effekt på høyst 4 kW hvis den har elektrisk motor. Motorvogn med tre hjul som har motor med slagvolum som ikke overstiger 50 cm3 dersom den har elektrisk tenning, eller maksimal nettoeffekt på høyst 4 kW hvis den har en annen forbrenningsmotor eller maksimal kontinuerlig nominell effekt på høyst 4 kW hvis den har en elektrisk motor. Som moped regnes også firehjuls motorsykkel med en egenmasse på under 350 kg (motorvogn gruppe L6e), ikke medregnet batterienes masse for elektrisk drevne motorvogner, hvis høyeste konstruksjonshastighet ikke overstiger 45 km/t, som har motor med slagvolum på 50 cm3 eller mindre for motorer med elektrisk tenning (eller største netto effekt på 4 kW eller mindre for andre forbrenningsmotortyper eller maksimal kontinuerlig nominell effekt på høyst 4 kW for elektrisk motor). Alternativt kan definisjonen av moped i forskrift om krav til kjøretøy anvendes for nasjonale typegodkjenninger før 1. oktober 1996. Motorsykkel: Motorvogn med to hjul, med sidevogn (motorvogn gruppe L4e) eller uten sidevogn (motorvogn gruppe L3e), som har motor med slagvolum på mer enn 50 cm3 , dersom den har forbrenningsmotor, og/eller en høyeste konstruksjonshastighet på mer enn 45 km/t. Trehjuls motorsykkel: Motorvogn med tre symmetrisk plasserte hjul, som har motor med slagvolum på mer enn 50 cm3 dersom den har forbrenningsmotor, og/eller en høyeste konstruksjonshastighet på mer enn 45 km/t (motorvogn gruppe L5e). Som trehjuls motorsykkel regnes også firehjuls motorsykkel med en egenmasse som ikke overstiger 400 kg (motorvogn gruppe L7e) (550 kg for motorvogner beregnet for godstransport), ikke medregnet batterienes masse for elektrisk drevne motorvogner, som har motor hvis største netto effekt ikke overstiger 15 kW, med unntak av de firehjuls motorsykler som er nevnt i nr. 2 bokstav a fjerde ledd. For kjøretøy typegodkjent eller registrert (uten typegodkjenning) før 1. oktober 1999, eller kjøretøy registrert (med typegodkjenning) før 17. juni 2003, skal firehjuls motorsykkel som nevnt likevel regnes som bil. Lett motorsykkel: Motorsykkel som har motor med slagvolum ikke over 125 cm3 , og effekt ikke over 11 kW, målt i henhold til direktiv 95/1/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF jf. § 23-3. Mellomtung motorsykkel: Motorsykkel som har en effekt på høyst 35 kW, målt i henhold til direktiv 95/1/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF, jf. § 23-3, og et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,2 kW/kg. Etter nedtrimming kan motorsykkelens tidligere effekt ha vært høyst det dobbelte av nåværende effekt. Tung motorsykkel: Motorsykkel som har motor med slagvolum over 125 cm3 og/eller effekt over 11 kW, målt i henhold til direktiv 95/1/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF, jf. § 23-3.
§ 2-4. Definisjon av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskinegen side
Klasse T1: Hjultraktor med konstruktivt bestemt maksimalhastighet på maksimalt 40 km/t, minste sporvidde for den akselen, som er nærmest føreren1 på 1.150 mm eller over, tjenestemasse over 600 kg og frihøyde 1.000 mm eller mindre. Klasse T2: Hjultraktor med konstruktivt bestemt maksimalhastighet ikke over 40 km/t, minste sporvidde under 1.150 mm, tjenestemasse over 600 kg og frihøyde ikke over 600 mm. Når høyden av traktorens tyngdepunkt2 (målt i forhold til jorden) dividert med den gjennomsnittlige minimumssporvidden av hver aksel er over 0,90, er den konstruktivt bestemte maksimalhastighet begrenset til 30 km/t. Klasse T3: Hjultraktor med konstruktivt bestemt maksimalhastighet ikke over 40 km/t og tjenestemasse på 600 kg eller derunder. Klasse T4: Hjultraktor til særlige formål med en konstruktivt bestemt maksimalhastighet ikke over 40 km/t (jf. definisjonen i tillegg 1 til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF). Klasse T5: Hjultraktor med en konstruktivt bestemt maksimalhastighet over 40 km/t.
Klasse R1: Tilhenger, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk ikke er over 1.500 kg. Klasse R2: Tilhenger, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 1.500 kg, men ikke over 3.500 kg. Klasse R3: Tilhenger hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 3.500 kg, men ikke over 21.000 kg. Klasse R4: Tilhenger hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 21000 kg. Hver klasse av tilhenger angis også med en bokstav «a» eller «b» avhengig av den hastighet, som tilhengeren er konstruert til: «a» for tilhenger som er konstruert til en hastighet ikke over 40 km/t «b» for tilhenger, som er konstruert til en hastighet over 40 km/t.
Klasse S1: Utskiftbar trukket landbruks- eller skogbruksmaskin, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk ikke er over 3.500 kg. Klasse S2: Utskiftbar trukket landbruks- eller skogbruksmaskin, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 3.500 kg.
«a» for utskiftbar trukket maskin, som er konstruert til en hastighet ikke over 40 km/t «b» for utskiftbar trukket maskin, som er konstruert til en hastighet over 40 km/t.
maskiner som er særskilt konstruert til bruk innen skogbruk, jf. ISO 6814:2000 skogbruksmaskiner som er konstruert på gravemaskinchassis, jf. ISO 6165:2001 utskiftbare maskiner som løftes fullstendig ved kjøring på veg
§ 2-5. Andre definisjoner av kjøretøyegen side
Beltemotorsykkel klasse 1: Beltemotorsykkel som har et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,35 kW/kg. Beltemotorsykkel klasse 2: Beltemotorsykkel som har et forhold mellom effekt og egenvekt på over 0,35 kW/kg.
Påhengsredskap: Tilhengerredskap med en eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn. Slepredskap: Tilhengerredskap med to eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter – bortsett fra kreftene p.g.a. tilhengerdragets vekt – ikke kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.
§ 2-6. Definisjoner av vekter og dimensjoner m.m.egen side
Bredde: kjøretøyets største utvendige bredde, speil ikke medregnet. Følgende skal ikke regnes med i bredden dersom denne ellers ville overstige 2,50 m + 0,050 m (2,550 m): Påbudte retningslys Tollforseglingssnor (wire med plaststrømpe) og festekramper for samme som kreves for T.I.R.-godkjenning av kjøretøyet. Unntak for tollforseglingssnor og kramper for denne, gjelder kun der hvor tollforseglingssnor må strekkes utenfor sidelemstolper. Krampene på hver side av sidelemstolper må ikke stikke utenfor mer enn høyst nødvendig for å kunne tre tollforseglingssnoren gjennom krampene.
Lengde: Kjøretøyets største utvendige lengde fra forreste til bakerste punkt. Egenvekt: Vekten av kjøretøyet i fullt driftsferdig stand med permanent montert utstyr, smøreolje, vann og fulle drivstofftanker samt eventuelt reservehjul, verktøy m.v. Totalvekt: Vekten av kjøretøyet med personer og gods. Største totalvekt: Den maksimale totalvekt kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave. Tillatt totalvekt: Den maksimale totalvekt kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig. Aktuell totalvekt: Den totalvekt kjøretøyet har i øyeblikket. Vogntogvekt: Den samlede totalvekt av et vogntog. Største vogntogvekt: Den maksimale vogntogvekt en motorvogn er konstruert og garantert for av fabrikanten, eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave. Tillatt vogntogvekt: Den maksimale vogntogvekt en motorvogn er registrert for, eller tillatt for når motorvognen ikke er registreringspliktig. Aktuell vogntogvekt: Den vogntogvekt vogntoget har i øyeblikket. Nyttelast: Den vekt som fremkommer som differansen mellom totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg). Største nyttelast: Differansen mellom største totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg). Tillatt nyttelast: Differansen mellom tillatt totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg). Aksellast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra alle hjul med senter på en linje som er vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse gjennom hele dets bredde. Som aksellast regnes også den vekt som overføres fra to eller flere aksler dersom avstanden mellom de aksler som ligger lengst fra hverandre er mindre enn 1,2 m. Største aksellast: Den maksimale aksellast kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave. Tillatt aksellast: Den maksimale aksellast kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig. Aktuell aksellast: Den aksellast kjøretøyet har i øyeblikket. Boggi: Kombinasjon av hjul med senter på to linjer (aksler) som står vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse med innbyrdes avstand på 1,2 m eller mer og som er slik konstruert at den vekten som belaster kombinasjonen fordeles mellom akslene. Som boggi regnes også akselkombinasjon som nevnt der den ene akselen kan avlastes helt eller delvis ved spesiell innretning. Boggilast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra en boggi med akselavstand 1,2 m eller mer men ikke over 1,80 m. Største boggilast: Den maksimale boggilast kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave. Tillatt boggilast: Den maksimale boggilast kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig. Aktuell boggilast: Den boggilast kjøretøyet har i øyeblikket. Trippelboggi: Kombinasjon av hjul med senter på tre linjer (aksler) som står vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse og som er slik konstruert at den vekten som belaster kombinasjonen fordeles mellom akslene. Som trippelboggi regnes også akselkombinasjon som nevnt der en eller to aksler kan avlastes helt eller delvis ved spesiell innretning. Trippelboggilast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra trippelboggi med innbyrdes avstand mellom akslene ikke over 1,80 m. Største trippelboggilast: Den maksimale trippelboggilast kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave. Tillatt trippelboggilast: Den maksimale trippelboggilast kjøretøyet er registrert for, eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig. Aktuell trippelboggilast: Den trippelboggilast kjøretøyet har i øyeblikket. Konstruktiv hastighet: Den hastighet kjøretøyet er konstruert for av fabrikanten og som bare ved vesentlig konstruktiv forandring kan endres.
§ 2-7. Definisjoner – godkjenningegen side
Kap. 3. EØF-typegodkjenning av biler og deres tilhengere
§ 3-0egen side
§ 3-1. Genereltegen side
§ 3-2. Søknad om typegodkjenningegen side
i første etappe: de deler av opplysningsmappen og de godkjenningsdokumentene som kreves for et etappevis ferdigoppbygd kjøretøy, og som tilsvarer basiskjøretøyets stadium i oppbyggingsprosessen, i annen og etterfølgende etapper: de deler av opplysningsmappen og de godkjenningsdokumentene som tilsvarer det aktuelle oppbyggingsstadium, og en kopi av typegodkjenningsdokumentet for det delvis oppbygde kjøretøyet utstedt på forrige oppbyggingsstadium; produsenten skal også fremlegge en fullstendig liste over endringer og tillegg som er foretatt på det delvis oppbygde kjøretøyet.
§ 3-3. Typegodkjenningegen side
kjøretøytypegodkjenning for: kjøretøytyper som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i alle relevante særdirektiver som nevnt i vedlegg IV, spesialkjøretøytyper nevnt i vedlegg XI som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i de relevante særdirektivene som er angitt i den aktuelle kolonnen i vedlegg XI.
Denne prosessen skal gjennomføres etter fremgangsmåtene beskrevet i vedlegg V. etappevis typegodkjenning for de typer basiskjøretøyer, delvis oppbygde kjøretøyer, som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen og som oppfyller de tekniske kravene i de relevante særdirektivene som angitt i vedlegg IV eller XI, avhengig av kjøretøytypens stadium i den etappevise oppbyggingen. Denne prosessen skal gjennomføres etter fremgangsmåtene beskrevet i vedlegg XIV. systemgodkjenning for kjøretøytyper som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i det relevante særdirektiv nevnt i vedlegg IV eller XI. typegodkjenning av deler eller tekniske enheter for alle typer deler eller tekniske enheter som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i det relevante særdirektivet, nevnt i vedlegg IV eller XI, dersom særdirektivet uttrykkelig gir mulighet for det. hvis det er snakk om typegodkjenning av et kjøretøy i henhold til vedlegg XI eller § 3-10, eller hvis det er snakk om typegodkjenning av et system, deler eller teknisk enhet i henhold til vedlegg XI eller § 3-10, som innebærer begrensninger i eller unntagelser fra bestemmelsene i det relevante særdirektiv, skal de aksepterte begrensningene og unntagelsene fremgå av typegodkjenningsdokumentet, som tildeles et særlig typegodkjenningsnummer i henhold til bestemmelsene i vedlegg VII. hvis opplysningene i informasjonsdokumentene, som det henvises til i bokstavene a, b, c og d angir bestemmelser for spesialkjøretøytyper, som angitt i de relevante kolonner i vedlegg XI med tillegg, skal slike bestemmelser og unntak også fremgå av typegodkjenningsdokumentet.
§ 3-4. Endringer av typegodkjenningeregen side
om nødvendig utstedes ajourførte sider i opplysningspakken, og merkes hver av de ajourførte sidene slik at de endringer som er gjort, og datoen for ny utstedelse klart fremgår; ved hver ajourføring skal innholdsfortegnelsen for opplysningspakken (som er vedlagt typegodkjenningsdokumentet) også endres slik at den viser den siste datoen for de siste endringer, utstedes et ajourført typegodkjenningsdokument merket med utvidelsesnummer dersom det inneholder endrede opplysninger (bortsett fra vedleggene), eller dersom kravene i direktivet er endret etter datoen som er påført typegodkjenningen; det ajourførte dokumentet skal klart angi begrunnelsen for ajourføringen og datoen for ny utstedelse. Dersom en finner at en endring i en opplysningspakke tilsier nye prøver eller kontroller, skal en underrette produsenten om dette, og dokumentene nevnt ovenfor skal utstedes først når de nye prøvene eller kontrollene er gjennomført med tilfredsstillende resultat.
om nødvendig utstede ajourførte sider i opplysningspakken, og merke hver av de ajourførte sidene slik at de endringer som er gjort, og datoen for ny utstedelse klart fremgår; ved hver ajourføring skal innholdsfortegnelsen for opplysningspakken (som er vedlagt typegodkjenningsdokumentet) også endres slik at den viser datoen for de siste endringer. utstede et ajourført typegodkjenningsdokument merket med utvidelsesnummer dersom det er nødvendig med flere kontroller, dersom typegodkjenningsdokumentet inneholder endrede opplysninger (bortsett fra i vedleggene) eller dersom kravene i et av de særdirektivene som gjelder på en dato da det gis forbud mot å ta i bruk kjøretøyet, er endret siden den datoen som er påført typegodkjenningsdokumentet. Det nye dokumentet skal klart angi begrunnelsen for ajourføringen og datoen for ny utstedelse. Dersom godkjenningsmyndigheten finner at en endring i en opplysningspakke tilsier nye kontroller, skal den underrette produsenten om dette, og dokumentene nevnt ovenfor skal utstedes først når de nye kontrollene er gjennomført med tilfredsstillende resultat. Alle ajourførte dokumenter skal sendes til de andre godkjenningsmyndighetene innen en måned.
§ 3-5. Samsvarssertifikategen side
§ 3-6. Registrering og brukegen side
§ 3-7. Unntak – alternative rutineregen side
§ 3-8. Kjøretøyer produsert i små serieregen side
for gruppe M1: 50 stk.
produsent vesentlige forskjeller i konstruksjon og utforming: understell/bunnplate (åpenbare og grunnleggende forskjeller) motor (forbrenningsmotor/elektrisk/hybrid).
§ 3-9. Restkjøretøyeregen side
som befant seg i EØS-området, og som var ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat utstedet mens typegodkjenningen for det aktuelle kjøretøyet fremdeles var gyldig, men som ikke var registrert før denne typegodkjenningen ble ugyldig.
§ 3-10. Spesielle kjøretøyeregen side
begrunnelsen for at de aktuelle teknikker eller prinsippene hindrer at kjøretøyet, delen eller den tekniske enheten oppfyller kravene i ett eller flere av de relevante særdirektivene, en beskrivelse av hvilke sikkerhets- og miljøvernaspekter som berøres, og tiltakene som er truffet, en beskrivelse av prøver og prøveresultater som viser at sikkerheten og miljøvernet er på et minst like høyt nivå som det kravene fastsatt i ett eller flere av de relevante særdirektiver tilsier, forslag til endringer i de relevante særdirektivene eller eventuelt forslag til nye særdirektiver.
§ 3-11. Likeverdige standarderegen side
§ 3-12. Tiltak som gjelder produksjonsansvaregen side
§ 3-13. Mangel på samsvar med den godkjente typeegen side
typegodkjenning av en kjøretøytype der et kjøretøys manglende samsvar utelukkende skyldes et systems, en dels eller teknisk enhets manglende ansvar, og etappevis typegodkjenning der et etappevis ferdigoppbygd kjøretøys manglende samsvar utelukkende skyldes manglende samsvar for et system, en del eller en teknisk enhet som er en del av det delvis oppbygde kjøretøyet, eller for selve det delvis oppbygde kjøretøyet. Dersom det konstanteres manglende samsvar, skal godkjenningsmyndighetene i den staten som ga typegodkjenning for systemet, delen, den tekniske enheten eller det delvis oppbygde kjøretøyet, treffe tiltakene fastsatt i nr. 2.
§ 3-14. Melding om vedtakegen side
§ 3-15. Underretning om godkjenningsmyndigheter og tekniske instanseregen side
godkjenningsmyndighetene, og eventuelt hvilke fagområder myndighetene er ansvarlig for, de tekniske instanser de har utpekt, med opplysning om hvilke prøver hver av de tekniske instanser er utpekt til å gjennomføre. De utpekte tekniske instanser må tilfredsstille den harmoniserte standard for drift av prøvelaboratorier (EN 45001), idet følgende bestemmelser skal overholdes: en produsent kan ikke godkjennes som teknisk instans bortsett fra i de tilfeller der særdirektivene gir mulighet for det, for dette direktivs formål anses det ikke som uvanlig at en teknisk instans benytter annet utstyr enn sitt eget, forutsatt at godkjenningsmyndigheten har gitt sitt samtykke til det.
§ 3-16. Nasjonal typegodkjenning basert på særdirektiveneegen side
skal det når kjøretøyer eller en kategori kjøretøyer er gjenstand for nasjonal typegodkjenning, anvendes harmoniserte tekniske bestemmelser (særdirektiver) i stedet for tilsvarende nasjonale bestemmelser som grunnlag for nasjonal typegodkjenning dersom det søkes om dette. Dette gjelder likevel ikke for bilbelter som nevnt i § 3-1 nr. 6. skal det når kjøretøyer eller en kategori kjøretøyer ikke er gjenstand for nasjonal typegodkjenning, ikke nektes eller forbys salg, registrering, omsetning eller bruk av disse kjøretøyer på grunn av at særdirektiver er oppfylt i stedet for tilsvarende nasjonale bestemmelser, dersom produsenten eller dennes representant har gitt melding om dette til vedkommende godkjenningsmyndighet, skal Vegdirektoratet etter søknad fra produsenten eller dennes representant og ved fremleggelse av opplysningene som kreves etter særdirektivet, fylle ut typegodkjenningsdokumentet i samsvar med det relevante særdirektiv. En kopi av dokumentet skal utstedes til søkeren. For kjøretøy av samme type skal dokumentet godtas som bevis for at de fastsatte kontroller er utført.
Kap. 4. EØF-typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner
§ 4-1. Genereltegen side
Motorvogn med høyeste konstruksjonshastighet på 6 km/t eller mindre. Motorvogner beregnet på å styres av gående. Motorvogner beregnet på bruk av fysisk funksjonshemmede personer. Motorvogner beregnet på bruk i konkurranser på veg eller i terrenget. Landbrukstraktorer og -maskiner eller lignende maskiner. Motorvogner konstruert hovedsaklig for terrengkjøring og fritidsbruk, med tre symmetrisk plasserte hjul, der det ene er plassert foran. Tråsykler med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå.
§ 4-2. Søknad om typegodkjenningegen side
§ 4-3. Typegodkjenningegen side
kjøretøytypen skal oppfylle de tekniske krav i særdirektivene og være i samsvar med dataene oppgitt av produsenten, som angitt på den fullstendige listen i vedlegg I, den tekniske enheten eller delen skal oppfylle de tekniske krav i det aktuelle særdirektiv og være i samsvar med dataene oppgitt av produsenten, som angitt på den fullstendige listen i vedlegg I.
§ 4-4. Samsvarssertifikategen side
§ 4-5. Typegodkjenningsmerkeegen side
typegodkjenningsnummeret, liten bokstav «e», fulgt av identifikasjonsnummeret eller nasjonalitetsbokstavene til den EØS-stat som har foretatt typegodkjenningen, kjøretøyets identifikasjon i form av en numerisk eller alfanumerisk kode.
§ 4-6. Ansvar for produksjonegen side
§ 4-7. Manglende samsvaregen side
§ 4-8. Midlertidig forbudegen side
§ 4-9. Melding om vedtakegen side
§ 4-10. Underretning om godkjenningsmyndigheten og tekniske instanseregen side
godkjenningsmyndighetene, og eventuellt hvilke fagområder myndighetene er ansvarlig for, og de tekniske instanser som er utpekt, med opplysning om hvilke prøver hver av de tekniske instanser er utpekt til å gjennomføre. De utpekte tekniske instanser må tilfredsstille den harmoniserte standard for drift av prøvelabratorier (EN 45001), idet følgende bestemmelser skal overholdes: en produsent kan ikke godkjennes som teknisk instans bortsett fra i de tilfeller der særdirektivene uttrykkelig gir mulighet for det. for dette kapittels formål anses det ikke som uvanlig at en teknisk instans benytter annet utstyr enn sitt eget, forutsatt at typegodkjenningsmyndigheten har gitt sitt samtykke til det.
§ 4-11. Fri bevegelighet – unntak og overgangsbestemmelseregen side
de EØS-stater som i sin nasjonale lovgivning om mopeder har særbestemmelser om pedaler og/eller om kraftoverføringssystemet og om begrensning av massen, kan likevel fortsatt anvende særbestemmelsene i et tidsrom på høyst tre år etter at dette direktivet er gjennomført. Vegdirektoratet kan unnta kjøretøyer, tekniske enheter eller deler fra ett eller flere av kravene i særdirektivene, dersom kjøretøyene, de tekniske enhetene eller delene er beregnet på en produksjon i små serier på høyst 200 enheter pr. år pr. type kjøretøy, teknisk enhet eller del, eller de væpnede styrker, instanser som er ansvarlig for å ivareta offentlig orden, sivilforsvaret eller offentlig bygge- og anleggsvirksomhet.
typegodkjenninger gitt på nasjonalt plan før gjennomføringen av direktiv 92/61/EØF eller av de særdirektiver som erstatter de tilsvarende nasjonale bestemmelser, skal forbli gyldige i de EØS-stater som har gitt typegodkjenningene, i et tidsrom på høyst fire år fra den dato direktiv 92/61/EØF eller de relevante særdirektiver får virkning den nasjonale lovgivning.
§ 4-12. Restkjøretøyegen side
som befant seg i EØS-området, og som var ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat utstedet mens typegodkjenningen for det aktuelle kjøretøyet fremdeles var gyldig, men som ikke var registrert eller tatt i bruk før denne typegodkjenningen ble ugyldig.
Kap. 5. EF-typegodkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin
§ 5-1. Genereltegen side
1. juli 2005 for typegodkjenning av ny type kjøretøy og 1. juli 2009 for nye registreringer.
Tre år etter ikrafttreden av siste særdirektiv i henhold til direktiv 2003/37/EF vedlegg II, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, for EF-typegodkjenning av ny type kjøretøy, og Seks år etter ikrafttreden av siste særdirektiv i henhold til direktiv 2003/37/EF vedlegg II, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, for registrering av nytt kjøretøy.
§ 5-2. Søknad om typegodkjenningegen side
§ 5-3. Typegodkjenningegen side
traktortypen må være i samsvar med dataene i opplysningsdokumentet. traktortypen må oppfylle kravene til verifisering oppført i mønsteret for typegodkjenningsdokumentet i vedlegg II.
§ 5-4. Samsvarssertifikategen side
§ 5-5. Unntakegen side
kjøretøy som produseres i små serier, jf. direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, artikkel 9 restkjøretøy, jf. direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, artikkel 10 og uforenlige kjøretøy, systemer, komponenter eller separate tekniske enheter, jf. direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, artikkel 11.
§ 5-6. Endring i produksjonenegen side
§ 5-7. Fri bevegelighetegen side
§ 5-8. Manglende samsvaregen side
§ 5-9. Midlertidig forbudegen side
§ 5-10. Typegodkjenning av deler m.m.egen side
§ 5-11. Overgangsregler – Nasjonal typegodkjenning basert på særdirektiveregen side
skal det i den utstrekning traktorer eller en kategori traktorer er gjenstand for nasjonal typegodkjenning, anvendes harmoniserte tekniske bestemmelser (særdirektiver) i stedet for tilsvarende nasjonale bestemmelser som grunnlag for nasjonal typegodkjenning dersom det søkes om dette, skal det i den utstrekning traktorer eller en kategori traktorer ikke er gjenstand for nasjonal typegodkjenning, ikke nektes eller forbys salg, registrering eller bruk av disse traktorene på grunn av at særdirektiver er oppfylt i stedet for tilsvarende nasjonale bestemmelser, dersom produsenten eller dennes representant har gitt melding om dette til vedkommende godkjenningsmyndighet, skal Vegdirektoratet etter søknad fra produsenten eller dennes representant og ved fremleggelse av opplysningsdokumentet nevnt i § 5-2, fylle ut typegodkjenningsdokumentet. En kopi av dokumentet skal utstedes til søkeren. For traktor av samme type skal dokumentet godtas som bevis for at de fastsatte kontroller er utført.
§ 5-12. Melding om vedtakegen side
Kap. 6. Nasjonal godkjenning av kjøretøy og deler m.m.
§ 6-1. Forholdet til EØF-typegodkjenning m.m.egen side
Enkeltgodkjenning av traktor i gruppe T1, T2 og T3 skjer etter kravene som er angitt i kapittel 5, jf. § 5-1 nr. 7. Type- og enkeltgodkjenning av traktor i gruppe T5 skjer etter kravene i de følgende kapitler i forskriften. Typegodkjenninger utstedt på grunnlag av kravene som gjaldt før 1. juli 2005 kan for nye registreringer av traktor i gruppe T5 benyttes fram til 1. januar 2010. Type- eller enkeltgodkjenning av tilhenger til traktor (gruppe R) skjer etter kravene til tilhenger i de følgende kapitler i forskriften. Type- eller enkeltgodkjenning av utskiftbar trukket maskin (gruppe S) skjer etter kravene til tilhengerredskap i de følgende kapitler i forskriften. Type- eller enkeltgodkjenning av traktor i gruppe T4 og C4 skjer i henhold til kravene i direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, bilag II, kapittel B, tillegg 1 eller angitte likeverdige standarder. Type- eller enkeltgodkjenning av traktor i gruppe C1, C2, C3 og C5 skjer i henhold til kravene i direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, bilag II, kapittel B, med følgende presiseringer Kravene til totalvekt (pkt. 1.1) følger denne forskrifts kapittel 10, Kravene til styring (pkt. 5.1) følger denne forskrifts kapittel 21, Kravene til bremser (pkt. 7.1) følger denne forskrifts kapittel 26, Krav til førersete (pkt. 12.1) følger denne forskrifts kapittel 18, Krav til stabilitet følger denne forskrifts kapittel 9.
§ 6-2. Godkjenningsmyndighetegen side
§ 6-3. Godkjenning av kjøretøyegen side
Kjøretøy som er slik innrettet at lasten, uansett dens størrelse, har samme angrepspunkt på kjøretøyet (eksempelvis fast plassert svingskive) skal godkjennes for mindre aksellast, boggilast og totalvekt enn det som er fastsatt i første ledd, når angrepspunktet har slik plassering at de største vekter ikke kan utnyttes. Største totalvekt, aksellast og boggilast beregnes ut fra de forskjellige lasters (personer og gods) angrepspunkt i forhold til akselsentrene og full utnyttelse av største totalvekt eller største aksel/boggilast bak eller foran. Følgende kjøretøy kan godkjennes for største aksellast, boggilast og totalvekt som er lavere enn angitt i første ledd, etter følgende retningslinjer: Buss (M2 og M3). Største aksellast, boggilast og totalvekt beregnes ut fra største lasts størrelse og plassering. Største last beregnes ut fra antallet sitteplasser og påbudte ståplasser. Traktor. Største aksellast, boggilast og totalvekt fastsettes ut fra dekkenes bæreevne eller ut fra de vekter og trykk som er benyttet under varmbremsprøven dersom de er mindre. Motorredskap. For motorredskap som ikke er innrettet for å bære gods under kjøring fastsettes største aksellast, boggilast og totalvekt ut fra egenvektens størrelse og fordeling på akslene og vekten og plasseringen av fører og passasjerer. For motorredskap som er innrettet for å bære gods under kjøring fastsettes største aksellast, boggilast og totalvekt ut fra dekkenes bæreevne.
For motorsykkel som ombygges med sidevogn kan største tillatte totalvekt fastsettes som summen av motorsykkelens tillatte totalvekt slik den er garantert av motorsykkelprodusenten og tillatt totalvekt for sidevognen slik denne er garantert av sidevognprodusenten. For motorsykkel som ombygges til trike kan største tillatte totalvekt fastsettes som summen av motorsykkelens tillatte foraksellast slik den er garantert av motorsykkelfabrikanten og tillatt bakaksellast slik denne er garantert av fabrikant av trike-sett. Ved eventuell tilbakebygging til 2-hjuls motorsykkel skal motorsykkelens opprinnelige tillatte vekter, slik de var garantert av motorsykkelfabrikanten, benyttes. Eieren kan søke om endring av tillatt totalvekt for kjøretøy i gruppe M, N og O med største totalvekt under 7 500 kg. Tillatt totalvekt kan ikke være høyere enn største totalvekt oppgitt av fabrikant. Tillatt totalvekt kan ikke settes lavere enn det som er nødvendig med tanke på antall sitteplasser og krav til nyttelast for kjøretøykategorien det søkes godkjenning for. Antall sitteplasser kan endres som følge av vektendringen. Kjøretøykategorien til kjøretøyet endres i samsvar med endringen av tillatt totalvekt.
§ 6-3a. Godkjenning av jord- og skogbrukstraktoregen side
§ 6-3b. Godkjenning av to- og trehjulede motorvogneregen side
§ 6-4. Merking av godkjenningspliktig kjøretøyegen side
fabrikantens navn kjøretøyets understellsnummer største aktuelle totalvekt i forhold til direktiv 96/53/EF største aktuelle vogntogvekt for motorvognen i forhold til direktiv 96/53/EF – for treakslet trekkbil for semitrailer eventuelt den maksimale vogntogvekt for kombinert transport (44 tonn) i parentes største aktuelle aksellaster i forhold til direktiv 96/53/EF, oppført i rekkefølge forfra og bakover for semitrailer føres last på svingskiven som aksel nr. 1 lengde (L) bredde (W) avstand fra forkant bil til senter tilhengerfeste eller svingskive (a). Dersom det er flere posisjoner, angis minste og største verdier (amin og amax). avstand fra senter dragøye eller king-pin til bakkant tilhenger (b). Dersom det er flere posisjoner, angis minste og største verdier (bmin og bmax).
§ 6-5. Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2009/139/EF)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. juni 2010 |
§ 6-6. Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2006/27/EF)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. juli 2007 |
§ 6-7. Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 1999/25/EF).egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. juli 2000 |
§ 6-8. Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/34/EØF)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
§ 6-9. Endring av godkjent kjøretøyegen side
§ 6-10. Ansvar for at godkjenningsplikten er oppfyltegen side
§ 6-11. Søknad om godkjenningegen side
Prinsippskisse av bremseanleggene med tilstrekkelig detaljert beskrivelse av virkemåten. Fotografier som viser kjøretøyet sett skrått forfra på den ene siden og skrått bakfra på den andre siden. Sammenstillingstegning som er påført alle hovedmål og dimensjons- og materialangivelse av bærende elementer. (Dette gjelder bare for tilhenger).
§ 6-12. Typegodkjenning av kjøretøyegen side
§ 6-13. Obligatorisk typegodkjenningegen side
personbil (M1) unntatt ambulansebil, jf. § 6-3 nr. 7 varebil (N1) to- og trehjulede motorvogner (motorsykler og mopeder) beltemotorsykkel.
§ 6-14. Frivillig typegodkjenningegen side
traktor buss med mindre enn 17 passasjerplasser lastebil med tillatt totalvekt ikke over 7.500 kg forutsatt at de fremstilles i serie på minst 25 stk. pr. år: tilhenger med konstruktiv hastighet ikke over 30 km/t tilhenger med konstruktiv hastighetover 30 km/t og tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg.
§ 6-15. Stikkprøvekontroll av typegodkjent kjøretøyegen side
§ 6-16. Tilbakekalling av typegodkjenning m.m.egen side
kjøretøy ikke er i overensstemmelse med typegodkjenningen konstruksjon, innretning eller utstyr avviker fra det som ble dokumentert, bevitnet eller garantert ved typegodkjenningen mange kjøretøy i samme modellserie er beheftet med feil eller mangler.
§ 6-17. Kontrollegen side
Kap. 7. Reparasjon – ombygging – oppbygging
§ 7-1. Forholdet til EØF-typegodkjenning m.m.egen side
§ 7-2. Reparasjon, ombygging og oppbygging av kjøretøyegen side
ramme motor.
Kap. 8. Spesielle kjøretøy
§ 8-1. Generelle krav til buss (direktiv 2001/85/EF)egen side
Klasse I: Kjøretøy som er innrettet med ståplasser for å gi mulighet for hyppig av- og påstigning.
Klasse II: Kjøretøy som hovedsakelig er innrettet med sitteplasser og konstruert for å ta med stående passasjerer i midtgangen og/eller i et område som ikke er større enn det som er avsatt til to dobbeltseter.
Klasse III: Kjøretøy som utelukkende er innrettet med sitteplasser.
Klasse A: Kjøretøy som er konstruert for å ta med stående passasjerer. Kjøretøy i denne klassen har seter, og skal være innrettet med ståplasser.
Klasse B: Kjøretøy som ikke er konstruert for å ta med stående passasjerer. Kjøretøy i denne klassen er ikke innrettet med ståplasser.
Leddbuss: Kjøretøy som består av to eller flere stive seksjoner som er koblet til hverandre med et ledd og hvor passasjerrommene står i forbindelse med hverandre slik at passasjerene fritt kan bevege seg mellom dem. De stive seksjonene er permanent bundet til hverandre, og kan kun adskilles ved hjelp av utstyr som normalt bare finnes på et verksted.
§ 8-2. Krav til innvendig materiale i buss (direktiv 95/28/EF)egen side
§ 8-2a. Sitteplass for barn yngre enn 3 åregen side
§ 8-3. (Opphevet 1 aug 2010, jf. forskrift 28 juni 2010 nr. 1040.)egen side
§ 8-4. Spesielle bestemmelser for bussegen side

Fig. 2
Setetrekk og stoppingsmateriale Gardiner Bekledningsmateriale Matter og gulvmateriale Varme- og lydisolering.
Tabell 1
N2 = A + (S1 / Ssp ) N1 = (PT – PV) / Q N1 : Passasjertallet beregnet på bakgrunn av belastning. N2 : Passasjertallet beregnet på bakgrunn av arealutnyttelse. PT: Tillatt totalvekt (kg). PV: Egenvekt. Q: Vekt av hver passasjer (kg) = 70 kg A: Antall passasjerer. S1 : Totalt areal for stående passasjerer (m2 ). Ssp : Minsteareal beregnet for hver stående passasjer (0,20 m2 ). N1, eventuelt N2 angir høyeste tillatte passasjerantall. Det er anledning til å fastsette et lavere antall stående passasjerer.
Arealet som medgår til førerens plattform. Arealet av trappetrinn. Arealer hvor den vertikale klaringen over høyeste del av seteputen er mindre enn 900 mm og/eller arealer hvor den vertikale klaringen over plassen for den sittende passasjerens føtter er mindre enn 1.350 mm. Se fig. 3. Arealet av alle deler av leddseksjonen i en leddbuss som er avdelt fra det øvrige passasjerrommet med rekkverk og/eller deleveggger.
Arealer som dekkes av horisontalprosjeksjonen av et sete og gulvarealet 300 mm foran hvert sete. Arealet av alle plasser hvor takhøyden er mindre enn 1.900 mm, dog 1.800 mm foran bakakselen og bakover, jf. nr. 15 tredje ledd. Arealer som ikke er tilgjengelige når setene er opptatt. Arealer som er spesielt avsatt til gods. Arealer hvor gulvet heller mer enn 8%. Arealet foran bakkant av førerstol i bakerste stilling og i et vertikalplan over til bakerste punkt i dørparti i bussenes lengderetning (f.eks. til beskyttelsesvegg bak dør). Se fig. 4.

Fig. 3

Fig 4

Fig. 5

Fig. 6

Fig. 7

Fig. 8
Trepunktsbelte 5 kn på øvre festepunkt, 10 kn på fellesfestet, og 5 kn på nedre festepunkt. Hoftebelte For hoftebeltet skal prøvekraften være 10 kn for hvert festepunkt.

Fig. 9

Fig. 10

Fig. 10 a

Fig. 11
| Passasjerantall | Antall nødutgangsvinduer |
|---|---|
| t.o.m. 30 | 4 |
| 31 – 60 | 5 |
| 61 eller flere | 6 |
| Passasjerantall | Antall takluke |
|---|---|
| t.o.m. 30 | 1 |
| 31 – 60 | 2 |
| 61 eller flere | 3 |

Fig. 12

Fig. 13

Fig. 14
en nedre sylinder 350 mm i diameter og 900 mm høy en øvre sylinder 500 mm i diameter og 500 mm høy et konisk midtparti 500 mm høyt

Fig. 15
Største antall sitteplasser........stk. Største antall ståplasser..........stk. Største antall sitteplasser ved skolebarnkjøring.............. stk. «Røyking forbudt» i avdeling for ikke-røkere «Røyking tillatt» i avdeling for røkere «Forstyrr ikke føreren» «Reservert handikappede» «Brannslukker» ved plasseringsstedet «Brannslukkerskilt» med henvisningspil, plassert i passasjerrommets bakerste del «Førstehjelpsskrin» ved plasseringsstedet «Førstehjelpsskrinskilt» med henvisningspil, plassert med tanke på plasseringsstedet «Nødutgang» ved nødutgangsdør, -vindu og -takluke «Plass for barnevogn» ved oppstillingsplass for barnevogn «Gå ikke over veien før bussen har kjørt».

Fig. 16
§ 8-5. Lisensierte rally-bileregen side
Pigglengde maksimalt 20 mm. Piggvekt maksimalt 4 gram. Pigg med sylindrisk kjerne, vinkelrett kuttet, ikke rør, med minste diameter 2,5 mm. Piggflensens diameter maksimalt 9 mm. Piggkroppen skal være homogen (symmetrisk). Antall pigger maksimalt 20 pr. lengdedesimeter. Piggmetode: Innskutt utenfra. Kan benyttes kun under konkurranse på vinterføre. Andre begrensede mål i henhold til skisse som er tatt inn i reglement gitt av Norges Bilsportforbund i Bilsportboken 1996.
§ 8-6. Lisensiert trial- og enduromotorsykleregen side
N = (30.000 X CM) / L
der
N = turtall i omdr/s
CM = gjennomsnittlig stempelhastighet i m/s (6,5m/s for trial- og 11 m/s for enduromotorsykkel)
L = slaglengde i mm.
§ 8-7. Spesielle bestemmelser for ambulansebilegen side
Veggen skal dekke hele rommets bredde og høyde. Hvis veggen er utstyrt med dør som kan bli stående i åpen stilling, skal denne lukkes automatisk, uten å kunne gli opp, når kjøretøyet er i bevegelse. Veggen skal være utstyrt med ett eller to vinduer, plassert minst 100 mm fra hverandre. Hvert vindu skal ha et areal på maksimalt 0,12 m2 . Vindu skal være utført i materiale som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/22/EØF eller amerikansk standard AS4 eller AS5. Ett av vinduene skal kunne åpnes fra begge sider. Vindu skal være utstyrt med justerbar avskjerming, som hindrer at lys fra bårerom kan sjenere fører.
Identifikasjonsmerking relatert til tjenesten som ambulansebil. Bokstaver og tall skal ha en høyde på maksimalt 80 mm og symboler en størrelse på maksimalt 350 mm langs ytterkant og diameter maksimalt 350 mm. Hvis refleksmateriale benyttes skal dette ha reflekterende egenskaper tilsvarende klasse 1. Markeringsstripe foran, på begge sider og/eller bak i høyde under vinduene. Stripen skal være i grønt og hvitt rutemønster og med maksimal bredde 100 mm. Hvis refleksmateriale benyttes skal dette ha reflekterende egenskaper tilsvarende klasse 1.
Kap. 9. Alminnelige bestemmelser om konstruksjon og utstyr
§ 9-1. Generelt om konstruksjon og utstyregen side
Kap. 10. Vektgaranti, vektfordeling og dimensjoner
§ 10-1. Generelt om vektgaranti, vektfordeling og dimensjoneregen side
§ 10-2. Definisjon av fabrikant av bil og tilhenger til bilegen side
§ 10-3. Vektgaranti, vektfordeling og dimensjoner for to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/93/EØF, som endret ved direktiv 2004/86/EF)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle (direktiv 93/93/EØF) | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
| Endret fastsettelse av egenmasse for firehjuls moped i gruppe L6e og firehjuls motorsykkel L7e beregnet for varetransport (direktiv 2004/86/EF) | 1. juli 2005 |
§ 10-4. Vektgaranti og vektfordeling for to- og trehjulede motorvogneregen side
§ 10-5. Vektgaranti og vektfordeling for beltebil og beltemotorsykkelegen side
§ 10-6. Vektgaranti og vektfordeling for traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005egen side
Kap. 11. Ramme eller annen bærende konstruksjon
§ 11-1. Generelt om ramme eller annen bærende konstruksjonegen side
Kap. 12. Aksler, fjærer, belter og støtdempere
§ 12-1. Aksler, fjærer, belter og støtdempere på bilegen side
Bilen må senkes til normalt nivå etter kjøring med tilhenger eller stor bagasjeromsbelastning. Bilens tillatte totalvekt eller tillatte aksellast/boggilast må ikke overskrides.
§ 12-2. Opphevetegen side
§ 12-3. Aksler, fjærer, belter og støtdempere på beltebil og beltemotorsykkelegen side
§ 12-4. Aksler, fjærer, belter og støtdempere på traktor og motorredskapegen side
§ 12-5. Aksler, fjærer, belter og støtdempere på tilhenger og tilhengerredskapegen side
Kap. 13. Hjul, dekk
§ 13-1. Generelt om hjul, dekkegen side
Dekk, bortsett fra regummierte dekk, skal være godkjent og merket i henhold til direktiv 92/23/EØF eller ECE-regulativ 30, 54 eller 64. Regummierte dekk skal være godkjent og merket i henhold til ECE-regulativ 108 eller 109.
Fabrikantens navn eller merke, og for regummierte dekk, vulkanisørens navn og hjemland. «Regummiert» eller tilsvarende betegnelse dersom dekket er pålagt ny bane. Dekkdimensjon. PR (ply rating) – angivelse eller annen styrkebetegnelse, overensstemmende med STRO (Scandinavian Tire & Rim Organization) eller ETRTO (European Tire & Rim Technical Organization). «Tubeless» dersom dekket kan brukes uten slange. Dessuten skal dekk for personbiler og lette varebiler (tillatt totalvekt t.o.m. 2 200 kg) være merket med: Dekktype
Følgende betegnelser skal brukes:Diagonaldekk: Ingen spesiell merking Diagonalbeltedekk: B Radialdekk: R Hastighet
Følgende betegnelser brukes:«Speed»-dekk: S «High speed»-dekk: H «Very high speed»-dekk: V
De øvrige hastighetsgrenser er:
1) For diagonaldekk«Standard» dekk (uten hastighetsmerking) med 10 ″ felg: 120 km/t 12 ″ felg: 135 km/t 13 ″ felg og større: 150 km/t «Speed»-dekk med 10 ″ felg: 150 km/t 12 ″ felg: 160 km/t 13 ″ dekk og større: 175 km/t «High speed»-dekk med 10 ″ felg: 175 km/t 12 ″ felg: 185 km/t 13 ″ dekk og større: 200 km/t «Very high speed»-dekk: over 200 km/t
2) For radialdekk og diagonalbeltedekk:«Standard» dekk (uten hastighetsmerking): 150 km/t «Speed»-dekk: 180 km/t «High speed»-dekk: 210 km/t «Very high speed»-dekk: over 210 km/t
3) Uansett dekktype gjelder i tillegg følgende symboler for øvre hastighetsgrense:
– L = maks. hast. 120 km/t
– M = maks. hast. 130 km/t
– N = maks. hast. 140 km/t
– P = maks. hast. 150 km/t
– Q = maks. hast. 160 km/t
– R = maks. hast. 170 km/t
– T = maks. hast. 190 km/t
– U = maks. hast. 200 km/t
– H = maks. hast. 210 km/t
– V = maks. hast. 240 km/t
Dekk godkjent etter ECE-reg.nr. 30 og ECE-reg.nr. 54 godtas når merkingen er utført som vist i fig. 1.

Fig. 1
Sporviddeendringen må ikke overskride det som er tillatt av kjøretøyfabrikanten eller godtatt av TÜV (Technische Überwachungs Verein) i Tyskland for vedkommende motorvogn. Det kan kreves dokumentert at sporvidde eller innpresning er tillatt. Dokumentasjon i form av ABE (Allgemeine Betriebserlaubnis) for felg eller utdrag (kopi) av TÜV Raderkatalog eller separat TÜV godkjenning godtas. Plassforholdene i hjulhuset må være tilstrekkelige slik at dekk og/eller felg ikke kommer i kontakt med kjøretøydetaljer ved fullt styreutslag og/eller maksimale fjæringsbevegelser. Rulleomkretsen på hjulene må holdes innenfor ± 5% av rulleomkretsen på de hjul som kjøretøyet normalt er utstyrt med fra kjøretøyfabrikanten. Dekkene må være godkjent for en belastning som minst tilsvarer kjøretøyets tillatte aksellast. Dekkene må være beregnet for minst den maksimale hastighet kjøretøyet er konstruert for. For vinterdekk er det tilstrekkelig at dekkene er beregnet for 160 km/t. For kjøretøy som lovlig kan benytte C- eller LT-dekk, er det tilstrekkelig at vinterdekkene er beregnet for 130 km/t. Felg og dekk må passe sammen i henhold til STRO-normen. Det må ikke brukes mellomlegg/plate/«spacer» som øker sporvidden med mindre kjøretøyfabrikanten har tillatt dette eller det foreligger dokumentasjon som nevnt i nr. 6.1 a. Dekkene må ha samme dimensjon. På kjøretøyer som originalt er utstyrt med dekk av ulike dimensjoner foran og bak skal størrelsesendringen være lik. Ved endringer utover dette må kjøretøyfabrikantens tillatelse foreligge eller det må foreligge dokumentasjon som nevnt i nr. 6.1 a. Dersom kjøretøyets originale felger er skiftet ut med andre stål- eller lettmetallsfelger, skal disse enten være merket med innpresning eller det skal medfølge dokumentasjon for innpresning i kjøretøyet. Med innpresning forstås avstanden mellom felgplatens anleggsflate mot navet og felgens senterlinje. Se for øvrig fig. 2. 
Fig. 2
§ 13-2. Dekk på bil – støy (direktiv 2001/43/EF som endret ved direktiv 2005/11/EF eller ECE-regulativ 117)egen side
Kravnivå: Direktiv 92/23/EØF som endret ved direktiv 2001/43/EF og direktiv 2005/11/EF eller ECE-regulativ 117. Virkeområde m.m.: Kjøretøy i gruppe M, N og O samt nye dekk til disse uansett om de er originalmontert eller er en reservedel unntatt regummierte dekk. Støykravene gjelder ikke for: piggdekk (men for andre vinterdekk med eventuelle hull for pigger), dekk som er beregnet for montering på kjøretøy som er førstegangsregistrert før 1. oktober 1980, dekk med hastighetsindeks mindre enn 80 km/t, dekk beregnet for felger med nominell diameter som ikke overstiger 10 tommer eller som overstiger 25 tommer og reservedekk av type T eller S til midlertidig bruk.
Alternativ standard: Ingen. Godkjenning: Ved typegodkjenning av ny type kjøretøy og dekk skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium for at direktiv 92/23/EØF som senest endret ved direktiv 2001/43/EF og direktiv 2005/11/EF, alternativt ECE-regulativ 30 eller 54, er tilfredsstilt. Dekkene er delt opp i 3 brukskategorier med forskjellige grenseverdier: C1, dekk som hovedsakelig er konstruert for personbiler (M1 ) og deres tilhengere, C2, dekk som hovedsakelig er konstruert for busser (M2 og M3 ), varebiler (N1 ) og lastebiler (N2 og N3 ) og deres tilhengere og hvor dekk er godkjent for maksimalt 1450 kg belastning ved en hastighetsmerking på 140 km/t eller mer, C3, dekk som hovedsakelig er konstruert for busser (M2 og M3 ), varebiler (N1 ) og lastebiler (N2 og N3 ) og hvor dekk er godkjent for maksimalt 1450 kg belastning ved en hastighetsmerking på 130 km/t eller mindre, samt dekk som er godkjent for 1500 kg eller mer.
Grenseverdiene for personbildekk (C1) i dB(A) er: Dekk kl. Nominell dekk-bredde (mm) A B1 C1 2 C1a ≤145 til 30. juni 2007 72 fra 1. juli 2007 71 70 C1b >145≤165 til 30. juni 2007 73 fra 1. juli 2007 72 71 C1c >165≤185 til 30. juni 2007 74 fra 1. juli 2007 73 72 C1d >185≤215 til 30. juni 2008 75 fra 1. juli 2008 74 74 C1e >215 til 30. juni 2009 76 fra 1. juli 2009 75 75 Forsterkede (merket «Reinforced») har 1 dB(A) høyere grenseverdi enn angitt i tabellen over. Spesialdekk (jf. direktiv 92/23/EØF: for eksempel dekk til blandet bruk (på veg og i terreng) og i begrenset hastighet) har 2 dB(A) høyere grenseverdi enn angitt i tabellen over. Grenseverdiene for buss-, vare- og lastebildekk (C2 og C3) i dB(A) er: Bruk/dekk C2 C3 normal (sommerdekk til vanlig veg) 75 76 vinterdekk (M+S) 77 78 Spesialdekk 78 79 Merking av dekkene som viser at de er prøvet og tilfredsstiller støykravene skal se slik ut: 
Nummereringen over er tatt med som eksempel. 3-tallet inne i rektangelet betyr at dekket er typegodkjent i Italia og med typegodkjenningsnummer «687», «00» at dette er et vare- eller lastebildekk og «-s» at typegodkjenningen dekker bilag V (støy) i direktivet. For øvrig krever ikke (eller forbyr heller ikke) direktivet at dekkene skal merkes for eksempel med det målte støytallet. I henhold til artikkel 3 skal det senest 4. august 2003 vedtas et endringsdirektiv (via the Committee for Adaptation to Technical Progress) for å introdusere veggrepstester for dekk. Basert på erfaringene med innføringen av dekkstøygrenseverdier og med hensyntagen til tekniske fremskritt skal Kommisjonen innen 4. august 2004 rapportere til Parlamentet og Rådet om hvor forsvarlig det er å innføre B- og C-grenseverdiene uten at dette går ut over sikkerheten. Basert på denne rapporten skal Kommisjonen innen 4. august 2005 foreslå endringsdirektiv for å introdusere krav på områder som berører sikkerhet, miljø og rullemotstand. Ikrafttreden: 4. august 2003 for typegodkjenning av ny type dekk. 4. februar 2004 for typegodkjenning av ny type kjøretøy. 4. februar 2005 for registrering av kjøretøy. Fra tidspunktene under skal nye dekk som selges eller tas i bruk tilfredsstille kravene i direktivet: Dekklasse Nominell dekkbredde (mm) Salg og bruk av nye dekk C1a, b, c ≤185 1. oktober 2009 C1d >185≤215 1. oktober 2010 C1e >215 1. oktober 2011 C2 og C3 alle 1. oktober 2009
§ 13-3. Hjul, dekk på bilegen side
Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,2 mm. Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets. Største tillatte vekt pr. pigg er 1,1 g. Største tillatte statiske piggkraft for slike pigger er 120 N eller lavere. Annen type pigg kan godkjennes dersom det fra et uavhengig kompetent laboratorium kan dokumenteres at piggene vegslitasje- og veggrepsmessig, har minst like gode egenskaper som en piggtype tilsvarende ovennevnte krav. Største tillatte vekt pr. pigg for lette lastebildekk (C-dekk eller Reinforced dekk) som brukes på bil der slike dekk er foreskrevet av bilfabrikant, er 2,3 g. Største tillatte statiske piggkraft ved 20 °C ± 4 °C er 180 N. Statisk piggkraft skal måles ved 20 °C ± 4 °C. (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med 1,2 mm overheng, ved korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegbanen).
Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,7 mm. Største tillatte overheng på en enkelt pigg er 2,0 mm. Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets. Dersom piggene med hensyn til utførelse og montering tilfredsstiller kravene for bil med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg, jf. nr. 3, er største tillatte antall pigger 250 stk. Største tillatte vekt pr. pigg er 3 g. Største tillatte statiske kraft ved 20 °C ± 4 °C er 340 N.
utrykningskjøretøy: Inntil 100 stk. flere pigger per dekk, alternativt inntil 230 stk. pigger totalt i dekket, busser: Inntil 50 stk. flere pigger per dekk, ADR-kjøretøy i gruppe N3 og O4 med gyldig godkjenningsattest for transport av farlig gods: Inntil 100 stk. flere pigger per dekk, melkebil og -tilhenger for transport av melk på tank: Inntil 100 stk. flere pigger per dekk, brøytebil i gruppe N3 med anmerkning i vognkortet om godkjent brøytefeste: Inntil 100 stk. flere pigger per dekk, bergingsbil i gruppe N2 og N3: Inntil 100 stk. flere pigger per dekk, og biler for bevegelseshemmede som har parkeringstillatelse i henhold til Samferdselsdepartementets forskrift 18. mars 2016 nr. 264 om parkeringstillatelse for forflytningshemmede: Inntil 50 stk. flere pigger per dekk.
§ 13-4. Hjul, dekk på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 1)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
§ 13-5. Hjul, dekk på to- og trehjulede motorvogneregen side
Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk før det tas i bruk må ikke overstige 1,2 mm. Største tillatte overheng for en enkelt pigg er 1,5 mm. Største tillatte antall pigger: hjuldimensjon t.o.m. 15″: 110 stk. hjuldimensjon f.o.m. 16″: 150 stk.
Største tillatte vekt pr. pigg er 2,5 g. Største tillatte statiske piggkraft ved 20 °C ± 4 °C er 200 N. (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med største tillatte overheng, og med korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegbanen.) Rørpigger, rallypigger, skråslipte eller spisse pigger eller tilsvarende er ikke tillatt. to- og trehjulede motorvogner som benytter bildekk følger reglene i § 13-3, for to- og trehjulede utrykningskjøretøy gjelder ikke begrensningene i bokstavene a–f.
§ 13-6. Hjul, dekk på traktor og motorredskapegen side
Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,7 mm. Største tillatte overheng for en enkelt pigg er 2,0 mm. Største tillatte antall pigger er 0,5 pigger pr. cm av rulleomkretsen. Rørpigger, rallypigger, skråslipte eller spisse pigger eller tilsvarende er ikke tillatt.
§ 13-7. Hjul, dekk på tilhenger og tilhengerredskapegen side
Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,2 mm. Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets. Største tillatte vekt pr. pigg er 1,8 g. Største tillatte statiske piggkraft ved 20 °C ± 4 °C er 200 N (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med 1,2 mm overheng, og ved korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegbanen).
Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,7 mm. Største tillatte overheng for en enkelt pigg er 2,0 mm. Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets. Dersom piggene med hensyn til utførelse og montering tilfredsstiller kravene for bil med tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg, jf. § 13-3 nr. 3, er største tillatte antall pigger 250 stk. Største tillatte vekt pr. pigg er 3 g. Største tillatte statiske piggkraft ved 20 °C ± 4 ° C er 400 N (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med 1,2 mm overheng, og ved korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegbanen).
Kap. 14. Karosseri, lasteplan m.m.
§ 14-1. Generelt om karosseri og lasteplanegen side
§ 14-2. Innvendig utforming av karosseri – kravnivå 2000/4/EFegen side
§ 14-3. Frontale beskyttelsessystemeregen side
Leveres påmontert eller med kjøretøyet, eller fremstår som en separat teknisk enhet (ettermontering).
25. november 2006 for typegodkjenning av nye kjøretøytyper med integrerte frontale beskyttelsessystemer. 25. mai 2007 for registreringer av kjøretøy med integrerte frontale beskyttelsessystemer og for ettermontering av frontale beskyttelsessystemer.
direktiv 74/483/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/488/EØF, ECE-reg. nr. 26, serie 01, rettelse 1 eller direktiv 92/114/EØF.
§ 14-4. Karosseri og lasteplan på bilegen side
§ 14-5. Karosseri og lasteplan på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/31/EØF, direktiv 2000/72/EF, direktiv 2009/78/EF, direktiv 97/24/EF kapittel 3 og direktiv 2006/27/EF)egen side
Direktiv 93/31/EØF og direktiv 2000/72/EF, eller direktiv 2009/78/EF: Alle motorvogner med to hjul som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Direktiv 97/24/EF kapittel 3: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.
| Direktiv (grunndirektiv) | Som senest endret ved | Kategori | For typegodkj. av ny type kjøretøy | For nye registreringer |
|---|---|---|---|---|
| Direktiv 2009/78/EF | Alle (to hjul) | 1. januar 2010 | ||
| Direktiv 97/24/EF, kapittel 3 | Ikke endret | Alle | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
| Direktiv 97/24/EF, kapittel 3 | 2006/27/EF | Alle | 1. juli 2007 | – |
| Direktiv 93/31/EØF | Ikke endret | Alle (to hjul) | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
| Direktiv 93/31/EØF | 2000/72/EF | Alle (to hjul) | 1. august 2002 | – |
§ 14-6. Støtteben på motorsykkel og mopedegen side
§ 14-7. Karosseri og lasteplan på jord- eller skogbrukstraktoregen side
§ 14-8. Karosseri og lasteplan på tilhengeregen side
Kap. 15. Beskyttelsesvegg i godsrom
Kap. 16. Bilbelter/sikkerhetsbelter/merking
§ 16-1. Generelt om bilbelteregen side
Beltets godkjenningsnummer (under sirkelen eller rektanglet) og E pluss godkjennelseslandets kodetall, inne i en sirkel. Godkjent etter ECE-reg.nr. 16
Eller:e pluss godkjennelseslandets kodetall, inne i et rektangel. Godkjent etter et EU-direktiv.
A. Trepunktsbelte. B. Hoftebelte. C. Firepunktsbelte. D. Diagonalbelte. S. Spesialbelte. e. Belte med energiabsorberende innretning. r. Rullebelte. Bokstaven etterfølges av tall som angir rullens type. m. Rullebelte med nødlåsing med dobbel låsemekanisme. Z. Belte som er en del av et sikringsutstyr.
§ 16-2. Krav til og krav om bilbelter – kravnivå direktiv 2000/3/EF som endret ved direktiv 2005/40/EFegen side
| M1 | Forovervendte forseter, ytre: | Ar4m |
| Forovervendte forseter, midtre: | Ar4m | |
| Forovervendte, andre enn forseter, ytre: | Ar4m | |
| Forovervendte, andre enn forseter, midtre: | Ar4m | |
| Bakovervendte seter: | B, Br3, Br4m |
§ 16-3. Krav til og krav om bilbelter (direktiv 96/36/EF) og festepunkter (direktiv 96/38/EF)egen side
| M1 | Forovervendte forseter, ytre: | Ar4m |
| Forovervendte forseter, midtre: | B, Br3, Br4m eller A, Ar4m. Hoftebelte tillatt hvis frontruta er utenfor referanseområde definert i direktivet. | |
| Forovervendte, andre enn forseter, ytre: | Ar4m, Br4m. Hoftebelte tillatt hvis setet er plassert innenfor en passasje definert i direktivet. | |
| Forovervendte, andre enn forseter, midtre: | B, Br3 Br4m | |
| Bakovervendte seter: | B, Br3, Br4m | |
| M2 ≤ 3,5 t | Forovervendte seter: | Ar4m, Ar4Nm |
| Bakovervendte seter: | Br3, Br4m, Br4Nm | |
| M2 > 3,5 t og M3 | Forovervendte seter: | Br3, Br4m, Br4Nm eller Ar4m, Ar4Nm. Hoftebelte tillatt på visse betingelser angitt i direktivet. |
| Bakovervendte seter: | Br3, Br4m, Br4Nm | |
| Forovervendte forseter, ytre: | Ar4m, Ar4Nm | |
| N1 | Forovervendte forseter, ytre: | Ar4m, Ar4Nm |
| Forovervendte forseter midtre: | Br3, Br4m, Br4Nm eller A, Ar4m, Ar4Nm. Hoftebelte tilatt hvis frontruta er utenfor referanseområder definert i direktivet. | |
| Forovervendte, andre enn forseter, ytre: | B, Br3, Br4m, Br4Nm eller intet. Hoftebelte påbudt på utsatte plasser som definert i direktivet. | |
| Forovervendte, andre enn forseter, midtre: | B, Br3, Br4m, Br4Nm eller intet. Hoftebelte påbudt på utsatte plasser som definert i direktivet. | |
| Bakovervendte seter: | Intet | |
| N2 og N3 | Forovervendte forseter, ytre: | B, Br3, Br4m, Br4Nm eller A, Ar4m, Ar4Nm. Hoftebelte tillatt hvis frontruta er utenfor referanseområde definert i direktiver, samt for førersetet. |
| Forovervendte forseter, midtre: | B, Br3, Br4m, Br4Nm eller A, Ar4m, Ar4Nm. Hoftebelte tillatt hvis frontruta er utenfor referanseområder definert i direktivet. | |
| Forovervendte, andre enn forseter: | B, Br3, Br4m, Br4Nm eller intet. Hoftebelte påbudt på utsatte plasser som definert i direktivet. | |
| Bakovervendte seter: | Intet. |
§ 16-4. Krav til og krav om bilbelter (ECE-reg.nr. 16.04) og festepunkter (ECE-reg.nr. 14-02)egen side
Trepunktsbelte kan benyttes for alle sitteplasser. Bilbeltet skal være av type som automatisk tilpasses brukeren (rullebelte med automatisk rulle og dobbel låsemekanisme). Trepunktsbelte av annen type kan dog benyttes dersom belte som nevnt ikke kan benyttes. Hoftebelte kan bare benyttes for midtplass og for plass hvor trepunktsbelte av konstruksjonsmessige årsaker ikke kan monteres. Bilbelte skal etter kollisjonsbelastning skiftes ut med nytt belte.
§ 16-5. Alternativ standardegen side
§ 16-6. Krav til bilbelter/festepunkter på plasser som ikke kreves utstyrt med bilbelteregen side
§ 16-7. Sikkerhetsbelter og festepunkter for slike i tre- og firehjuls mopeder og tre- og firehjuls motorsykler (direktiv 97/24/EF kapittel 11 og direktiv 2006/27/EF)egen side
| Direktiv (grunndirektiv) | Som senest endret ved | Kategori | For typegodkj. av ny type kjøretøy | For nye registreringer |
|---|---|---|---|---|
| Direktiv 97/24/EØF, kapittel 11 | Ikke endret | Alle | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
| Direktiv 97/24/EØF, kapittel 11 | Direktiv 2006/27/EF | Alle | 1. juli 2007 | – |
§ 16-8. Bilbelter i traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005egen side
Kap. 17. Inn- og utgang, nødutgang
§ 17-1. Dører på biler og deres tilhengereegen side
| Kategori | Typegodkj. av ny type kjt. | Registrering |
|---|---|---|
| M1 , N og O | 15. juni 2002 | – |
§ 17-2. Inn- og utgang på bilegen side
§ 17-3. Inn- og utgang på tilhenger og tilhengerredskapegen side
§ 17-4. Nødutganger i buss med mindre enn 17 passasjerplasseregen side
Kap. 18. Sitteinnretninger, persontall
§ 18-1. Generelt om sitteinnretninger og persontallegen side
Tohjuls moped tillates ikke registrert for passasjerer. For beltebil gjelder ikke begrensningen i forhold til største aksellaster. Tilhenger/tilhengerredskap tillates ikke registrert for transport av personer. I bårerom i ambulansebil tillates ikke sitteinnretning foran båre som registrert sitteplass. Dette gjelder likevel ikke for én fremoverrettet sitteinnretning foran båre i ambulansebil med to bårer. Med området foran båre menes hele høyden av området i bårens forlengelse framover.
§ 18-2. Krav til seter (direktiv 96/37/EF og direktiv 2005/39/EF)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| M og N1 | 1. april 1998 | 1. oktober 1999 |
| M2 tillatt totalvekt ≤ 3500 kg | 1. oktober 1999 | 1. oktober 2001 |
| Kategori | Klasse | For typeg. av ny type kjt. | Utstedelse av EØF- og nasjonal typegodkjenning | For nye registreringer |
|---|---|---|---|---|
| M1 , N1 | 21. april 2006 | 20. oktober 2006 | 20. oktober 2007 | |
| M2 , M3 | III eller B | 21. april 2006 | 20. oktober 2006 | 20. oktober 2007 |
§ 18-3. Sitteinnretninger i buss med mindre enn 17 passasjerplasser som ikke omfattes av § 8-1egen side

Fig. 1
§ 18-4. Sitteinnretninger, persontall og sikringsutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2009/79/EF)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. januar 2010 |
§ 18-5. Sitteinnretninger, persontall og sikringsutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 1999/24/EF)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. juli 2000 |
§ 18-6. Sitteinnretninger, persontall og sikringsutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/32/EF)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
§ 18-7. Sitteinnretninger, persontall og sikringsutstyr på to- og trehjulede motorvogneregen side
§ 18-8. Sitteinnretninger og persontall på beltemotorsykkelegen side
§ 18-9. Sitteinnretninger på traktoregen side
Kap. 19. Betjeningsinnretninger m.m.
§ 19-1. Generelt om betjeningsinnretningeregen side
§ 19-2. Betjeningsinnretninger på bil (direktiv 94/53/EF)egen side
§ 19-3. Betjeningsinnretninger m.m. på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2009/80/EF)egen side
| Direktiv (grunndirektiv) | Som senest endret ved | Kategori | For typegodkj. av ny type kjøretøy | For nye registreringer |
|---|---|---|---|---|
| Direktiv 2009/80/EF | – | Alle | 1. januar 2010 |
§ 19-4. Betjeningsinnretninger m.m. på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/29/EØF og direktiv 2000/74/EF).egen side
| Direktiv (grunndirektiv) | Som senest endret ved | Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|---|---|
| Direktiv 93/29/EØF | – | Alle | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
| Direktiv 93/29/EØF | Direktiv 2000/74/EF | Alle | 1. juli 2002 | – |
Kap. 20. Oppvarming, ventilasjon og klimaanlegg
§ 20-1. Oppvarming og ventilasjon i bil og deres tilhengere (direktiv 2001/56/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2004/78/EF og senest endret ved direktiv 2006/119/EF)egen side
9. mai 2004 for typegodkjenning av ny type kjøretøy. 9. mai 2005 for salg og at komponenter tas i bruk som separate tekniske enheter, registrering av nye kjøretøy, unntatt kjøretøy som har varmeapparat som utnytter spillvarme og som bruker vann som varmemedium.
1. januar 2006 for typegodkjenning av ny type kjøretøy. 1. januar 2007 for salg og at komponenter tas i bruk som separate, tekniske enheter og for registrering av nye kjøretøy.
1. april 2008 for typegodkjenning av ny type kjøretøy.
§ 20-2. Oppvarming og ventilasjon på bilegen side
§ 20-3. Klimaanlegg (direktiv 2006/40/EF og forordning (EF) nr. 706/2007)egen side
nekte typegodkjenning av ny type kjøretøy forby registrering, salg eller at nye kjøretøy tas i bruk.
nekte registrering, salg og at kjøretøyene tas i bruk.
nekte registrering, salg og at kjøretøyene tas i bruk.
Kap. 21. Styring
§ 21-1. Generelt om styringegen side
§ 21-2. Styring av bilegen side
Bil som påmonteres hjelpekraftstyring skal fremstilles hos Statens vegvesen for godkjenning av styreinnretningen. Det skal ved godkjenningen fremlegges retningslinjer fra produsenten eller bilfabrikanten for montering av vedkommende type styreinnretning på vedkommende type bil. Retningslinjene skal være på norsk, dansk eller svensk og være entydige og klare. Retningslinjene skal være fulgt ved monteringen. Det må ikke foretas sveising på de deler av styringen som ligger mellom hjulene og det punkt hvor hjelpekraften eller dens reaksjonskraft virker. (Fullt belastede deler). Styredeler som ligger mellom dette punkt og styreinnretningen (delvis belastede deler) kan sveises dersom det foreligger bekreftelse fra kompetent institusjon om at det aktuelle materiale er godt sveisbart ved nærmere definerte sveisebetingelser og at disse betingelser er oppfylt. Det må fremlegges bevitnelse fra institusjonen som foretar sveisekontrollen om at sveisingen er fullgod. Godkjent verksted skal kontrollere hjulstillingsvinklene etter at hjelpekraftstyringen er montert. Bevitnelse om dette skal fremlegges ved godkjenningen. Feil vedrørende energitilførsel e.l. til hjelpekraftstyringen må ikke medføre at bremsene svikter eller at bilen ikke kan styres. Montering av hjelpekraftstyring må ikke redusere bilens bakkeklaring, øke dens svingradius eller ha annen uheldig innflytelse på bilen. Hjelpekraften skal ha tilstrekkelig virkning – også når motoren går på normalt tomgangsturtall.
§ 21-3. Opphevetegen side
§ 21-4. Styring på tilhenger/tilhengerredskapegen side
Kap. 22. Drivstoffanlegg
§ 22-1. Generelt om drivstoffanleggegen side
For bil: ECE-reg.nr. 34 annex 5 eller direktiv 70/221/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/490/EØF, direktiv 81/333/EØF, direktiv 97/19/EF eller direktiv 2000/8/EF. For beltemotorsykkel: Som nevnt under a) eller SAE Recommended Practice J 288, October 1972. For traktor og motorredskap: ECE-reg.nr. 34 annex 5 eller direktiv 74/151/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 88/410/EØF, direktiv 97/54/EF eller direktiv 98/38/EF, eller direktiv 2009/63/EF. For to- og trehjulede motorvogner: Som kravene under bokstav a) eller direktiv 97/24/EF kapittel 6.
§ 22-2. Drivstofftank på bil (direktiv 70/221/EØF og direktiv 2000/8/EF)egen side
§ 22-3. LPG-drivstoffanlegg i kjøretøy (ECE-regulativ 67)egen side
§ 22-4. CNG-drivstoffanlegg i kjøretøy (ECE-regulativ 110)egen side
§ 22-5. Ettermontering av LPG- og CNG-drivstoffanlegg i kjøretøy (ECE-regulativ 115)egen side
Kravnivå: ECE-regulativ 115. Virkeområde: Kjøretøygruppe M og N med de unntak som følger av § 1.4 i regulativ 115. Alternativ standard: Ingen. Kjøretøy skal fremstilles for ny godkjenning hos Statens vegvesen etter montering av CNG- eller LPG-drivstoffanlegg. Kjøretøyet skal være merket i tråd med kravene til merking i ECE-reg. 115, som bevitnelse på at drivstoffanlegget tilfredsstiller ovennevnte krav. Alternativt kan det legges frem dokumentasjon fra kjøretøyfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium på at kravene er tilfredsstilt. Installasjonsfirma skal framlegge erklæring på at ombygging er foretatt av spesielt opplært og autorisert personell, og at denne er utført på en betryggende måte og er i nøye samsvar med utstyrsfabrikantens anvisninger. Erklæring skal opplyse om hvilket personell som har utført installasjonen. Ved kombinert drift (bensin/LPG eller bensin/CNG) brukes drivstoffkode for bensin i vognkortet. I merknadsfelt gjøres følgende merknad: «Godkjent for LPG-drift», ev. «Godkjent for CNG-drift». Dessuten påføres godkjenningsdato og distriktskode.
Ikrafttredelse: Ettermontering av CNG-anlegg: fra 1. mai 2007 godtas dokumentasjon i henhold til regulativet og fra 1. januar 2008 er regulativet obligatorisk. Ettermontering av LPG-drivstoffanlegg: 1. januar 2008.
§ 22-6. LPG-drivstoffanlegg på bilegen side
Produsentens navn eller merke Produksjonsnummer Gasstype Totalvolum Maksimalt gassvolum Prøvetrykk og beregningstrykk Produksjonsår Standard/designkode Merking som angir korrekt montering av tanken (orientering «OPP») Maksimal gassfylling i kg/fyllingsgrad.
1 stk. fjærbelastet sikkerhetsventil med åpningstrykk 0,8-1,0 x prøvetrykket. 1 stk. påfyllingsventil med tilbakeslagsventil og automatisk stengeanordning som trer i funksjon ved maks. 85% av tankens volum. 1 stk. nivåmåler/sensor for registrering av væskenivået i tanken. 1 stk. avstengningsventil med rørbruddsventil som automatisk stenger ved brudd på rørledning til motor. Avstengningsventilen kan være av manuell type eller av magnetventil type som åpnes og lukkes via tenningslåsen (ventil som er lukket i strømløs tilstand). Dersom manuell type benyttes, skal avstengningsventilen være lett tilgjengelig og ha tydelig merking for åpen/lukket stilling.
§ 22-7. Drivstofftank på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 6)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
§ 22-8. Drivstofftank på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005egen side
Kap. 23. Motor og drivverk
§ 23-1. Motor og drivverk på bilegen side
§ 23-2. Tiltak mot ulovlig inngrep på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 7)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Moped og lett motorsykkel | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
§ 23-3. Motoreffekt, hastighet og dreiemoment på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2002/41/EF)egen side
| Kategori | EØF-typegodkjenning | Registrering |
|---|---|---|
| Alle | 1. januar 2004 | – |
§ 23-4. Motoreffekt, hastighet og dreiemoment på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 95/1/EF og direktiv 2006/27/EF)egen side
| Direktiv (grunndirektiv) | Som senest endret ved | Kategori | For typegodkj. av ny type kjøretøy | For nye registreringer |
|---|---|---|---|---|
| Direktiv 95/1/EF | Ikke endret | Alle | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
| Direktiv 95/1/EF | Direktiv 2006/27/EF | Alle | 1. juli 2007 | – |
§ 23-5. Motor og drivverk på to- og trehjulet motorsykkelegen side
§ 23-6. Motor og drivverk på beltebil og beltemotorsykkelegen side
§ 23-7. Motor og drivverk på traktoregen side
§ 23-8. Motor og drivverk på traktor godkjent før 1. juli 2005 og motorredskapegen side
Kap. 24. Støy
§ 24-1. Generelt om støyegen side
§ 24-2. Alminnelige bestemmelser om støy fra bilegen side
§ 24-3. Støy fra bil – kravnivå direktiv 1999/101/EFegen side
§ 24-4. Støy fra bil – kravnivå direktiv 96/20/EFegen side
§ 24-5. Støy fra bil – kravnivå direktiv 92/97/EØFegen side
| a) | Bil som er innrettet for transport av personer, og som har sitteplass for høyst ni personer, førerplass medregnet | 74 dB(A) | |
| b) | Bil som er innrettet for transport av personer, som har sitteplass for flere enn ni personer, førerplass medregnet, og har tillatt totalvekt på over 3.500 kg | ||
| – med en motoreffekt på under 150 kW | 78 dB(A) | ||
| – med en motoreffekt på 150 kW eller mer | 80 dB(A) | ||
| c) | Bil som er innrettet for transport av personer, som har sitteplass for flere enn ni personer, førerplass medregnet; Bil som er innrettet for godstransport | ||
| – med tillatt totalvekt på høyst 2.000 kg | 76 dB(A) | ||
| – med tillatt totalvekt over 2.000 kg men ikke over 3.500 kg | 77 dB(A) | ||
| d) | Bil som er innrettet for godstransport og har tillatt totalvekt på over 3.500 kg | ||
| – med motoreffekt på under 75 kW | 77 dB(A) | ||
| – med motoreffekt på 75 kW eller mer, men under 150 kW | 78 dB(A) | ||
| – med motoreffekt på 150 kW eller mer | 80 dB(A) |
1 dB(A) dersom den har motor med effekt på under 150 kW 2 dB(A) dersom den har motor med effekt på 150 kW eller mer
§ 24-6. Støy fra bil – kravnivå ECE-reg.nr. 51-01egen side
| Personbil | 77 dB(A) | |
| Buss- og varebil | ||
| – med tillatt totalvekt ikke over 2.000 kg | 78 dB(A) | |
| – med tillatt totalvekt over 2.000 kg men ikke over 3.500 kg | 79 dB(A) | |
| Buss med tillatt totalvekt over 3.500 kg | ||
| – med motor som yter ikke over 150 kW ECE (204 hk) | 80 dB(A) | |
| – med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk) | 83 dB(A) | |
| Lastebil og trekkbil | ||
| – med motor som yter ikke over 75 kW ECE (102 hk) | 81 dB(A) | |
| – med motor som yter over 75 kW ECE (102 hk), men ikke over 150 kW ECE (204 hk) | 83 dB(A) | |
| – med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk) | 84 dB(A) | |
1 dB(A) hvis bilen har motor som yter ikke over 150 kW ECE (204 hk) 2 dB(A) hvis bilen har motor som yter over 150 kW ECE (204 hk)
§ 24-7. Støy fra to- eller trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 9, direktiv 2006/27/EF og direktiv 2009/108/EF)egen side
| Direktiv (grunndirektiv) | Som senest endret ved | Kategori | For typegodkj. av ny type kjøretøy | For nye registreringer |
|---|---|---|---|---|
| Direktiv 97/24/EØF, kapittel 9 | Ikke endret | Alle | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
| Direktiv 97/24/EØF, kapittel 9 | Direktiv 2006/27/EF | Alle | 1. juli 2007 | – |
| Direktiv 97/24/EØF, kapittel 9 | Direktiv 2009/108/EF | Alle | 1. mai 2010 | – |
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Erstatningseksosanlegg | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
§ 24-8. Støy fra motorsykleregen side
| Motorsykkel med motor med slagvolum | |
| – ikke over 80 cm3 | 77 dB(A) |
| – over 80 cm3 t.o.m. 175 cm3 | 80 dB(A) |
| – over 175 cm3 | 82 dB(A) |
§ 24-9. Støy fra moped – kravnivå ECE-reg.nr. 63-00egen side
| Moped med maksimalhastighet 30 km/t eller lavere | 70 dB(A) |
| Moped med maksimalhastighet over 30 km/t | 73 dB(A) |
§ 24-10. Støy fra beltemotorsykkelegen side
§ 24-11. Støy fra traktoregen side
Kap. 25. Avgass
§ 25-1. Avgasser – generelle krav til motorvognegen side
§ 25-2. Avgasser – generelle krav til bilegen side
§ 25-3. Avgasser – krav til bil i brukegen side
For bil med motor med elektrisk tenning, der motoren ikke styres av et avansert system som et treveiskatalysatorsystem med lambdasonde: Konsentrasjon av CO ved tomgang skal ikke overskride 3,5 volumprosent. For bil med motor med elektrisk tenning, der motoren styres av et avansert system som et treveiskatalysatorsystem med lambdasonde: Konsentrasjonen av CO ved tomgang skal ikke overskride 0,5 volumprosent eller etter fabrikantens anvisning. For kjøretøy angitt i tabellen i siste ledd er grenseverdien 0,3% eller etter fabrikantens anvisning. Ved forhøyet tomgang – minst 2.000 o/min – skal konsentrasjonen av CO ikke overskride 0,3 volumprosent eller etter fabrikantens anvisning. For kjøretøy angitt i tabellen i siste ledd er grenseverdien 0,2% eller etter fabrikantens anvisning. Lambdaverdien skal ligge innenfor 1 ± 0,03 eller etter fabrikantens anvisning. Følgende biler, som tilfredsstiller direktiv 70/220/EØF senest endret ved direktiv 98/69/EF, skal tilfredsstille de strengere grenseverdiene angitt over: Kategori/klasse Kjøretøyvekt, kg Biler med bensinmotor registrert første gang fra og med3 M1 – TTV1 ≤ 2500 1. januar 2001 TTV > 2500 1. januar 2002 N1 I RV2 ≤ 1305 1. januar 2001 II 1305 < RV ≤ 1760 1. januar 2002 III 1760 < RV 1. januar 2002
For bil med dieselmotor: Absorpsjonskoeffisienten målt med opasimeter ved fri akselerasjon, skal ikke overskride 2,5 m-1 for bil med sugemotor. For kjøretøy angitt i tabellen i siste ledd er grenseverdien 1,5 m-1 eller etter fabrikantens anvisning.
| Kategori/klasse | Kjøretøyvekt, kg | Ikrafttredelser for biler med dieselmotor (Euro 4, 5)3 | |
|---|---|---|---|
| M1 | – | TTV1 ≤ 2500 2500 < TTV≤ 3500 | 1. januar 2006 1. januar 2007 |
| M2, M3 | – | TTV > 3500 | 1. oktober 2006 |
| N1 | I II III | RV2 ≤ 1305 1305 < RV≤ 1760 1760 < RV | 1. januar 2006 1. januar 2007 1. januar 2007 |
| N2, N3 | – | TTV > 3500 | 1. oktober 2006 |

§ 25-4. Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (forordning (EF) nr. 715/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 692/2008) «Euro 5 og Euro 6, lette»egen side
Kravnivå: Forordning (EF) nr. 715/2007, «Euro 5 og Euro 6, lette» som senest endret ved forordning (EF) nr. 692/2008. Virkeområde: Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.
§ 25-5. Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 98/69/EF, direktiv 1999/102/EF, direktiv 2001/1/EF, direktiv 2001/100/EF, direktiv 2002/80/EF og direktiv 2003/76/EF), år 2005 («Euro 4, lette»)egen side
| Grenseverdier – år 2005 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kategori/ klasse | Referansevekt, kg | CO g/km | HC g/km | NOx g/km | HC + NOx g/km | Partikler g/km | |||
| Kat. | Kl. | Bensin | Diesel | Bensin | Bensin | Diesel | Diesel | Diesel | |
| M1 | – | alle | 1,0 | 0,50 | 0,10 | 0,08 | 0,25 | 0,30 | 0,025 |
| N1 2 | I | RV ≤ 1.305 | 1,0 | 0,50 | 0,10 | 0,08 | 0,25 | 0,30 | 0,025 |
| II | 1.305 < RV ≤ 1.760 | 1,81 | 0,63 | 0,13 | 0,10 | 0,33 | 0,39 | 0,04 | |
| III | 1.760 < RV | 2,27 | 0,74 | 0,16 | 0,11 | 0,39 | 0,46 | 0,06 | |
| Kategori/klasse | Kjøretøyvekt, kg | Ikrafttredelser for | ||
|---|---|---|---|---|
| Kat. | Klas. | Typegodkjenning | Registrering | |
| M1 | – | TTV1 ≤ 2.500 | 1. januar 2005 | 1. januar 2006 |
| TTV > 2.500 | 1. januar 2006 | 1. januar 2007 | ||
| N1 | I | RV2 ≤ 1.305 | 1. januar 2005 | 1. januar 2006 |
| II | 1.305 < RV ≤ 1.760 | 1. januar 2006 | 1. januar 2007 | |
| III | 1.760< RV | 1. januar 2006 | 1. januar 2007 | |
| Diesel: | Direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 1999/102/EF, vedlegg I nr. 8.2 og 8.3 |
| LPG og NG: | Direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 2001/1/EF, vedlegg I nr. 8.1.2 |
| Ikrafttredelser for OBD ved typegodkjenning/registrering | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kat./kl. | Kjt. vekt, kg | Diesel (1999/102/EF) | LPG og naturgass (2001/1/EF) | |||
| Kat. | Kl. | Typ. | Reg. | Typ. | Reg. | |
| M1 | – | TTV2 ≤2500 | 1. januar 2003 1. januar 20051 | 1. januar 2004 1. januar 20061 | 1. januar 2003 | 1. januar 2004 |
| TTV>2500 | 1. januar 2006 | 1. januar 2007 | 1. januar 2006 | 1. januar 2007 | ||
| N1 | I | RV3 ≤1305 | 1. januar 2005 | 1. januar 2006 | 1. januar 2003 | 1. januar 2004 |
| II | 1305<RV≤1760 | 1. januar 2006 | 1. januar 2007 | 1. januar 2006 | 1. januar 2007 | |
| III | 1760<RV | 1. januar 2006 | 1. januar 2007 | 1. januar 2006 | 1. januar 2007 | |
| Kategori/klasse | Kjøretøyvekt, kg | Ikrafttredelser for | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Kat. | Klas. | Typegodkjenning 2002/80/EF | Typegodkjenning 2003/76/EF | Registrering3 2003/76/EF | |
| M1 | – | TTV1 ≤2500 | 1. juli 2003 | 4. september 2004 | 1. januar 2006 |
| TTV>2500 | 1. juli 2003 | 4. september 2004 | 1. januar 2007 | ||
| N1 | I | RV2 ≤1305 | 1. juli 2003 | 4. september 2004 | 1. januar 2006 |
| II | 1305<RV≤1760 | 1. juli 2003 | 4. september 2004 | 1. januar 2007 | |
| III | 1760<RV | 1. juli 2003 | 4. september 2004 | 1. januar 2007 | |
§ 25-6. Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 98/69/EF, direktiv 1999/102/EF, direktiv 2001/1/EF, direktiv 2001/100/EF, direktiv 2002/80/EF og direktiv direktiv 2003/76/EF), år 2000 («Euro 3, lette»)egen side
utslipp fra eksosrør ved normal og lav omgivelsestemperatur, fordampningsutslipp, utslipp av veivhusgasser, det forurensningsreduserende utstyrs holdbarhet og egendiagnosesystemer for alle motorvogner som har motorer med elektrisk tenning,
ogutslipp fra eksosrør, det forurensningsreduserende utstyrs holdbarhet og egendiagnosesystemer for motorvogner i gruppe M1 og N1, utstyrt med kompresjonstenningsmotorer
som omfattes av artikkel 1 i direktiv 70/220/EØF som endret ved direktiv 83/351/EØF, unntatt de motorvognene i gruppe N1 som er gitt typegodkjenning i henhold til direktiv 88/77/EØF.
| Grenseverdier – år 2000 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kategori/ klasse | Referansevekt, kg | CO g/km | HC g/km | NOx g/km | HC + NOx g/km | Partikler g/km | |||
| Kat. | Kl. | Bensin | Diesel | Bensin | Bensin | Diesel | Diesel | Diesel | |
| M1 | – | alle | 2,3 | 0,64 | 0,20 | 0,15 | 0,50 | 0,56 | 0,05 |
| N1 2 | I | RV ≤ 1.305 | 2,3 | 0,64 | 0,20 | 0,15 | 0,50 | 0,56 | 0,05 |
| II | 1.305 < RV ≤ 1.760 | 4,17 | 0,80 | 0,25 | 0,18 | 0,65 | 0,72 | 0,07 | |
| III | 1.760 < RV | 5,22 | 0,95 | 0,29 | 0,21 | 0,78 | 0,86 | 0,10 | |
| Kat. | Kl. | Ref. vekt,3 kg | CO, g/km | HC, g/km | Ikrafttr. typegodkj. |
|---|---|---|---|---|---|
| M1 1 | – | alle1 | 15 | 1.8 | 1. januar 2002 |
| N1 | I | RV ≤ 1305 | 15 | 1.8 | 1. januar 2002 |
| N1 2 | II | 1305 < RV ≤ 1760 | 24 | 2.7 | 1. januar 2003 |
| III | 1760 < RV | 30 | 3.2 | 1. januar 2003 |
| Kategori/ klasse | (RV) (kg) | (CO) (g/km) | (HC) (g/km) | (NOx ) (g/km) | (PM)1 (g/km) | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kategori | Kl. | Bensin/gass | Diesel | Bensin/gass | Diesel | Bensin/gass | Diesel | Diesel | |
| M2 | – | alle | 3,20 | 3,20 | 0,40 | 0,40 | 0,60 | 1,20 | 0,18 |
| N1 3 4 | I | RV ≤ 1.305 | 3,20 | 3,20 | 0,40 | 0,40 | 0,60 | 1,20 | 0,18 |
| II | 1.305 < RV ≤ 1.760 | 5,80 | 4,00 | 0,50 | 0,50 | 0,70 | 1,60 | 0,23 | |
| III | 1.760 < RV | 7,30 | 4,80 | 0,60 | 0,60 | 0,80 | 1,90 | 0,28 | |
Reduksjon av katalysatorvirkningsgraden, men bare mht. utslipp av HC. Tilstedeværelse av feiltenninger. Forringelse av oksygensensoren (lambda(λ)-sonden i eksosstrømmen). Andre kontrollsystemer, dersom feil oppstår, som kan tenkes å resultere i at utslippet overstiger grensene i tabellen. Den elektroniske kretsen for fordampningskontrollen fra tank- og drivstoffsystem må minst omfattes av en kretskontinuitetskontroll.
Dersom bilen har katalysator, skal dens effektivitet overvåkes. Dersom bilen har partikkelfelle, skal dens funksjonalitet og integritet overvåkes. Den elektroniske kretsen som styrer dieselinnsprøytningen herunder mengde og tidspunkt, skal undergå kretskontinuitetskontroll og kontroll på om kretsen virker. Andre kontrollsystemer, som kan tenkes å resultere i at utslippet overstiger grensene i tabellen, dersom feil oppstår, som f.eks. komponenter som overvåker inntaksluftstrøm (og temperaturer) og ladetrykk (og tilhørende sensorer), skal overvåkes.
| Kategori/klasse | Kjøretøyvekt, kg | Ikrafttredelser for | ||
|---|---|---|---|---|
| Kat. | Klas. | Typegodkjenning | Registrering | |
| M1 | – | TTV1 ≤ 2.500 | 1. januar 2000 | 1. januar 2001 |
| TTV > 2.500 | 1. januar 2001 | 1. januar 2002 | ||
| N1 | I | RV2 ≤ 1.305 | 1. januar 2000 | 1. januar 2001 |
| II | 1.305 < RV ≤ 1.760 | 1. januar 2001 | 1. januar 2002 | |
| III | 1.760< RV | 1. januar 2001 | 1. januar 2002 | |
| Bensin: | Direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 98/69/EF artikkel 2, og vedlegg I nr. 8.1 (eller direktiv 70/220/EØF, som endret ved direktiv 2001/1/EF, vedlegg I nr. 8.1.1) |
| Diesel: | Direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 1999/102/EF, vedlegg I nr. 8.2 og 8.3 |
| LPG og NG: | Direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 2001/1/EF, vedlegg I nr. 8.1.2. |
| Ikrafttredelser for OBD ved typegodkjenning/registrering | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kat./kl. | Kjt. vekt, kg | Bensin 98/69/EF | Diesel 1999/102/EF | LPG og naturgass 2001/1/EF | ||||
| Kat. | Kl. | Typ. | Reg. | Typ. | Reg. | Type | Reg. | |
| M1 | – | TTV2 ≤2500 | 1/1-2000 | 1/1-2001 | 1/1-2003 1/1-20051 | 1/1-2004 1/1-20061 | 1/1-2003 | 1/1-2004 |
| TTV>2500 | 1/1-2001 | 1/1-2002 | 1/1-2006 | 1/1-2007 | 1/1-2006 | 1/1-2007 | ||
| N1 | I | RV3 ≤1305 | 1/1-2000 | 1/1-2001 | 1/1-2005 | 1/1-2006 | 1/1-2003 | 1/1-2004 |
| II | 1305<RV≤1760 | 1/1-2001 | 1/1-2002 | 1/1-2006 | 1/1-2007 | 1/1-2006 | 1/1-2007 | |
| III | 1760<RV | 1/1-2001 | 1/1-2002 | 1/1-2006 | 1/1-2007 | 1/1-2006 | 1/1-2007 | |
| Kategori/klasse | Kjøretøyvekt, kg | Ikrafttredelser for | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Kat. | Klas. | Typegodkjenning 2002/80/EF | Typegodkjenning 2003/76/EF | Registrering3 2003/76/EF | |
| M1 | – | TTV1 ≤2500 | 1. juli 2003 | 4. september 2004 | 1. januar 2006 |
| TTV>2500 | 1. juli 2003 | 4. september 2004 | 1. januar 2007 | ||
| N1 | I | RV2 ≤1305 | 1. juli 2003 | 4. september 2004 | 1. januar 2006 |
| II | 1305<RV≤1760 | 1. juli 2003 | 4. september 2004 | 1. januar 2007 | |
| III | 1760<RV | 1. juli 2003 | 4. september 2004 | 1. januar 2007 | |
| Kategori/klasse | Kjøretøyvekt/antall personer | Ikrafttredelse for | |
|---|---|---|---|
| Kat. | Klas. | registrering | |
| M1 | – | Antall personer inkl. føreren ≤ 6 | 1. januar 2001 |
| Antall personer inkl. føreren > 6 | 1. januar 2002 | ||
| TTV1 ≤ 2.500 | 1. januar 2001 | ||
| TTV > 2.500 | 1. januar 2002 | ||
| N1 | I | RV2 ≤ 1.305 og TTV1 ≤ 2.500 | 1. januar 2001 |
| I | RV2 ≤ 1.305 og TTV > 2.500 | 1. januar 2002 | |
| II | 1035 < RV ≤ 1.760 | 1. januar 2002 | |
| III | 1.760 < RV | 1. januar 2002 | |
§ 25-7. Avgasser – krav til bil som kan drives med NG/LPG ved første gangs registrering (direktiv 98/77/EF)egen side
Type I-, II-, III- og V-prøve skal gjennomføres for biler utstyrt kun for gassdrift. Biler som er utstyrt for å kunne gå på bensin eller NG/LPG, skal underkastes type I- og II-prøve både for bensin og NG/LPG mens type III-, IV- og V-prøve kun utføres under bensindrift. Har bilen en bensintank på 15 liter eller mindre og hvor drift på bensin kun er beregnet på nødsituasjoner og start av motor, behøver ikke type I-, II-, III-prøve gjennomføres på bensin, bare på NG/LPG.
§ 25-8. Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 96/69/EF)egen side
| Kjøretøygruppe | Referansemasse (kg) | Grenseverdier | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Masse av CO (g/km) | Kombinert masse av HC og NOx (g/km) | Masse av partikler (g/km) | |||||
| Bensin | Diesel | Bensin | Diesel1 | Diesel1 | |||
| M2 | alle | 2.2 | 1.0 | 0.5 | 0.7 | 0.08 | |
| N13 | I | Rv ≤ 1.250 | 2.2 | 1.0 | 0.5 | 0.7 | 0.08 |
| II | 1.250 < Rv ≤ 1.700 | 4.0 | 1.25 | 0.6 | 1.7 | 0.12 | |
| III | 1.700 < Rv | 5.0 | 1.5 | 0.7 | 1.2 | 0.17 | |
§ 25-9. Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 94/12/EF og direktiv 96/44/EF)egen side
utslipp fra eksosrør, fordampningsutslipp, utslipp av veivhusgasser og holdbarheten til forurensningsreduserende innretninger for alle motorvogner som har motorer med elektrisk tenning,
ogutslipp fra eksosrør og holdbarheten til forurensningsreduserende innretninger for motorvogn i gruppe M1 og N1 , utstyrt med kompresjonstenningsmotorer
som omfattes av artikkel 1 i direktiv 70/220/EØF som endret ved direktiv 83/351/EØF, unntatt de motorvognene i gruppe N1 som er gitt typegodkjenning i henhold til direktiv 88/77/EØF.
| Kjøretøygruppe | Referansemasse (kg) | Grenseverdier | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Masse av CO (g/km) | Kombinert masse av HC og NOx (g/km) | Masse av partikler (g/km) | |||||
| Bensin | Diesel | Bensin | Diesel | Diesel | |||
| M2 | alle | 2,2 | 1,0 | 0,5 | 0,71 | 0,081 | |
| N3 | Gruppe I | Rv ≤ 1.250 | 2,72 | 0,97 | 0,14 | ||
| Gruppe II | 1.250 < Rv ≤ 1.700 | 5,17 | 1,4 | 0,19 | |||
| Gruppe III | 1.700 < Rv | 6,9 | 1,7 | 0,25 | |||
§ 25-10. Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 93/59/EØF)egen side
| Kjøretøygruppe | Referansemasse (kg) | Grenseverdier | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Masse av CO (g/km) | Kombinert masse av HC og NOx (g/km) | Masse av partikler1 (g/km) | |||
| M2 | alle | 2,72 | 0,97 | 0,14 | |
| N3 | Gruppe I | Rv ≤ 1.250 | 2,72 | 0,97 | 0,14 |
| Gruppe II | 1.250 < Rv ≤ 1.700 | 5,17 | 1,4 | 0,19 | |
| Gruppe III | 1.700 < Rv | 6,9 | 1,7 | 0,25 | |
§ 25-11. Avgasser – krav til bil med referansemasse over 2610 kg ved første gangs registrering (direktiv 2005/55/EF, som endret ved direktiv 2005/78/EF, direktiv 2006/51/EF og direktiv 2008/74/EF) (Euro 5 tunge, euro 4 tunge)egen side
§ 25-11A. Avgasser – krav til bil (> 3,5 t) ved første gangs registrering (direktiv 2005/55/EF, som endret ved direktiv 2005/78/EF og direktiv 2006/51/EF) (Euro 5 tunge, euro 4 tunge, euro 3 tunge)egen side
| Kravnivå | CO g/kWh | HC g/kWh | NOx g/kWh | PM g/kWh | Røk m-1 |
|---|---|---|---|---|---|
| A (2000), euro 3 | 2,1 | 0,66 | 5,0 | 0,10 0,13b | 0,8 |
| B1 (2005), euro 4 | 1,5 | 0,46 | 3,5 | 0,02 | 0,5 |
| B2 (2008), euro 5 | 1,5 | 0,46 | 2,0 | 0,02 | 0,5 |
| C (EEV)a | 1,5 | 0,25 | 2,0 | 0,02 | 0,15 |
| Kravnivå | CO g/kWh | NMHC g/kWh | CH4 a g/kWh | NOx g/kWh | PMb g/kWh |
|---|---|---|---|---|---|
| A (2000), euro 3 | 5,45 | 0,78 | 1,6 | 5,0 | 0,16 0,21d |
| B1 (2005), euro 4 | 4,0 | 0,55 | 1,1 | 3,5 | 0,03 |
| B2 (2008), euro 5 | 4,0 | 0,55 | 1,1 | 2,0 | 0,03 |
| C (EEV)c | 3,0 | 0,40 | 0,65 | 2,0 | 0,02 |
| Kravnivå | Typegodkjenning | Registrering |
|---|---|---|
| B1 (2005), euro 4 | 1. oktober 2005 | 1. oktober 2006 |
| B2 (2008), euro 5 | 1. oktober 2008 | 1. oktober 2009 |
§ 25-12. Avgasser – krav til bil (>3,5 t) ved første gangs registrering (2001/27/EF), år 2008 («Euro 5, tunge»)egen side
«European steady State Cycle» (ESC) som er en ny 13-mode-syklus. «European Load Respons» test (ELR) kjøres i sammenheng med ESC som er en belastningsvariasjonstest hvor røkutslippet måles vha. opasitetsmåling (gjennomlysing av eksosen). «European Transient Cycle» (ETC) er en testsyklus som varierer motorens turtall og belastning iht. en spesiell kurve som skal representere en tenkt reise i by, på landeveg og motorveg.
| Kravnivå | CO g/kWh | HC g/kWh | NOx g/kWh | PM g/kWh | Røk m-1 |
|---|---|---|---|---|---|
| B2 (2008) | 1,5 | 0,46 | 2,0 | 0,02 | 0,5 |
| C (EEV)a | 1,5 | 0,25 | 2,0 | 0,02 | 0,15 |
| Kravnivå | CO g/kWh | NMHC g/kWh | CH4 a g/kWh | NOx g/kWh | PMb g/kWh |
|---|---|---|---|---|---|
| B2 (2008) | 4,0 | 0,55 | 1,1 | 2,0 | 0,03 |
| C (EEV)c | 3,0 | 0,40 | 0,65 | 2,0 | 0,02 |
§ 25-13. Avgasser – krav til bil (>3,5 t) ved før ste gangs registrering (2001/27/EF), år 2005 («Euro 4, tunge»)egen side
| Kravnivå | CO g/kWh | HC g/kWh | NOx g/kWh | PM g/kWh | Røk m-1 |
|---|---|---|---|---|---|
| B2 (2005) | 1,5 | 0,46 | 3,5 | 0,02 | 0,5 |
| C (EEV)a | 1,5 | 0,25 | 2,0 | 0,02 | 0,15 |
| Kravnivå | CO g/kWh | NMHC g/kWh | CH4 a g/kWh | NOx g/kWh | PMb g/kWh |
|---|---|---|---|---|---|
| B2 (2005) | 4,0 | 0,55 | 1,1 | 3,5 | 0,03 |
| C (EEV)c | 3,0 | 0,40 | 0,65 | 2,0 | 0,02 |
§ 25-14. Avgasser – krav til bil (>3,5 t) ved første gangs registrering (1999/96/EF og 2001/27/EF), år 2000 («Euro 3, tunge»)egen side
«European steady State Cycle» (ESC) som er en ny 13-mode-syklus. «European Load Respons» test (ELR) kjøres i sammenheng med ESC som er en belastningsvariasjonstest hvor røkutslippet måles vha. opasitetsmåling (gjennomlysing av eksosen). «European Transient Cycle» (ETC) er en testsyklus som varierer motorens turtall og belastning iht. en spesiell kurve som skal representere en tenkt reise i by, på landeveg og motorveg.
| Kravnivå | CO g/kWh | HC g/kWh | NOx g/kWh | PM g/kWh | Røk m-1 |
|---|---|---|---|---|---|
| A (2000) | 2,1 | 0,66 | 5,0 | 0,10 0,13a | 0,8 |
| C, (EEV)b | 1,5 | 0,25 | 2,0 | 0,02 | 0,15 |
| Kravnivå | CO g/kWh | NMHC g/kWh | CH4 a g/kWh | NOx g/kWh | PMb g/kWh |
|---|---|---|---|---|---|
| A (2000) | 5,45 | 0,78 | 1,6 | 5,0 | 0,16 0,21c |
| C, (EEV)d | 3,0 | 0,40 | 0,65 | 2,0 | 0,02 |
| Direktiv | Motortype | Typegodkjenning | Registrering |
|---|---|---|---|
| 1999/96/EF | Kompresjon/gass | 1. november 2000 | 1. oktober 2001 |
| 2001/27/EF | Kompresjon | 15. juni 2002 | 15. juni 2002 |
| Gass | 15. juni 2002 | 1. oktober 2003 |
§ 25-15. Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 91/542/EØF, («Euro 2») eventuelt som endret ved direktiv 96/1/EF)egen side
kjøretøy, ethvert kjøretøy som drives frem av en dieselmotor, beregnet til å kjøres på vei, med eller uten karosseri, med minst fire hjul og med høyeste konstruksjonshastighet på over 25 km/t, med unntak av kjøretøyer i gruppe M1, som definert i vedlegg I nr. 0.4 til direktiv 70/156/EØF, med største tillatte vekt på maksimum 3,5 tonn, kjøretøy på skinner, landbrukstraktorer og -maskiner samt bygge- og anleggsmaskiner. type dieselmotor, dieselmotor som kan typegodkjennes som en teknisk enhet i henhold til artikkel 9a i direktiv 70/156/EØF».
| Masse av CO g/k Wh | Masse av HC g/k Wh | Masse av NOx g/k Wh | Masse av partikler g/k Wh |
|---|---|---|---|
| 4,0 | 1,1 | 7,0 | 0,151 |
§ 25-16. Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 91/542/EØF, «Euro 1»)egen side
| Masse av CO g/k Wh | Masse av HC g/k Wh | Masse av NOx g/k Wh | Masse av partikler g/k Wh |
|---|---|---|---|
| 4,5 | 1,1 | 8,0 | 0,361 |
§ 25-17. Stikkprøvekontroll av produksjonen (typegodkjente biler)egen side
§ 25-18. Alternativ dokumentasjonegen side
Amerikanske føderale bestemmelser for lette biler; for bensindrevne biler LDV (Light Duty Vehicles) 1983, og for dieseldrevne biler LDV 1987. Amerikanske føderale bestemmelser for tyngre biler, LDT (Light Duty Trucks) 1990. Amerikanske føderale bestemmelser for tunge biler, HDV (Heavy Duty Vehicles) 1991. Svenske bestemmelser SNFS 1987: 3 (A 12)/SNFS 1989:8 (A 13) eller SNFS 1992:4 (A 14). Sistnevnte inneholder miljøklassene C1 og C2. Tyske bestemmelser StVZO § 47 Anlage XXIII.
Amerikanske føderale bestemmelser for tunge biler, HDV (Heavy Duty Vehicles) 1994.
§ 25-19. Røykutslipp – krav til bil med dieselmotor ved første gangs registrering (direktiv 2005/55/EF som endret ved direktiv 2008/74/EF, alternativt forordning (EF) nr. 715/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 692/2008)egen side
Ikrafttredelse Bestemmelsene i denne bestemmelsen trer i kraft 3. januar 2009 for typegodkjenning av ny type bil og for nye registreringer. Inntil 1. januar 2013 kan nye kjøretøy alternativt godkjennes og registreres i henhold til § 25-19A. Fra 2. januar 2013 skal nye kjøretøy godkjennes og registreres i henhold til § 25-19. For bil med dieselmotor skal det ved typegodkjenning – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at kravene i direktiv 2005/55/EF som endret ved direktiv 2008/74/EF, alternativt forordning (EF) nr. 715/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 692/2008 er tilfredsstilt. Alternativ standard: ECE-regulativ nr. 24.02.
§ 25-19A. Røykutslipp – krav til bil med dieselmotor ved første gangs registrering (direktiv 72/306/EØF, som senest endret ved direktiv 2005/21/EF)egen side
Ikrafttredelse og varighet Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 1998 for typegodkjenning av ny type bil og 1. oktober 1999 for nye registreringer. Bestemmelsene gjelder frem til 1. januar 2013. For bil med dieselmotor skal det ved typegodkjenning – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at kravene i direktiv 72/306/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 89/491/EØF, direktiv 97/20/EF eller direktiv 2005/21/EF er tilfredsstilt. Alternativ standard: ECE-regulativ nr. 24.02.
§ 25-20. Avgasskrav for to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2002/51/EF, direktiv 2003/77/EF, direktiv 2006/72/EF, B-krav og holdbarhet fra 2006, og direktiv 2009/108/EF)egen side
| Kategori | Motorstørrelse | Grenseverdier, g/km | ||
|---|---|---|---|---|
| CO | HC | NOX | ||
| Tohjuls motorsykkel | I (≤150 cm3 )1 II (> 150 cm3 )2 | 2,0 2,0 | 0,8 0,3 | 0,15 0,15 |
| Kategori | Motorstørrelse | Grenseverdier, g/km | ||
|---|---|---|---|---|
| CO | HC | NOX | ||
| Tohjuls motorsykkel | < 130 km/t ≥ 130 km/t | 2,62 2,62 | 0,75 0,33 | 0,17 0,22 |
| Direktiv (grunndirektiv) | Senest endret ved direktiv | Kategori | For typegodkj. av ny type kjøretøy | For nye registreringer |
|---|---|---|---|---|
| 97/24/EØF | 2006/72/EF | Alle | 1. januar 2006 | 1. januar 2007* |
| 97/24/EØF | 2009/108/EF | Alle | 1. mai 2010 | – |
§ 25-21. Avgasskrav motorsykler og trehjuls motorsykler (direktiv 2002/51/EF, A-krav fra 2003)egen side
| Kategori | Motorstørrelse | Grenseverdier, g/km | ||
|---|---|---|---|---|
| CO | HC | NOX | ||
| Motorsykkel | I ( ≤ 150 cm3 ) | 5,5 | 1,2 | 0,3 |
| II ( > 150 cm3 ) | 5,5 | 1,0 | 0,3 | |
| Tre- og firehjuls motorsykkel (bensin) | alle | 7,0 | 1,5 | 0,4 |
| Tre- og firehjuls motorsykkel (diesel) | alle | 2,0 | 1,0 | 0,65 |
| Kategori | For typegodkjenning av ny type | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Motorsykler og trehjuls motorsykler | 15. november 2003 | 1. juli 2004 |
| Tohjuls trial- og enduromotorsykler (jf. direktiv 92/61/EØF) | 1. januar 2004 | 1. juli 2005 |
§ 25-22. Avgasskrav til to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 5 og direktiv 2006/27/EF)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle (moped etappe 1) | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
| Moped etappe 2 | 17. juni 2002 | 17. juni 2003 |
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Orig. katalysator | 1. juli 2007 | |
| Orig. utskiftningskatalysator | 1. juli 2007 |
§ 25-23. Krav til reservedels-/utskiftningskatalysator for to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF, som endret ved direktiv 2005/30/EF, som senest endret ved direktiv 2006/120/EF)egen side
§ 25-24. Avgasskrav til jord- eller skogbrukstraktor og traktor i gruppe T5 (direktiv 2000/25/EF, som endret ved direktiv 2005/13/EF, direktiv 2010/22/EU og direktiv 2011/72/EU)egen side
| Effekt, kW | CO, g/kWh | HC, g/kWh | NOx, g/kWh | PM, g/kWh |
|---|---|---|---|---|
| A: 130 ≤ P < 560 | 5,0 | 1,3 | 9,2 | 0,54 |
| B: 75 ≤ P < 130 | 5,0 | 1,3 | 9,2 | 0,70 |
| C: 37 ≤ P < 75 | 6,5 | 1,3 | 9,2 | 0,85 |
| Effekt, kW | CO, g/kWh | HC, g/kWh | NOx, g/kWh | PM, g/kWh |
|---|---|---|---|---|
| E: 130 ≤ P < 560 | 3,5 | 1,0 | 6,0 | 0,2 |
| F: 75 ≤ P < 130 | 5,0 | 1,0 | 6,0 | 0,3 |
| G: 37 ≤ P < 75 | 5,0 | 1,3 | 7,0 | 0,4 |
| D: 18 ≤ P < 37 | 5,5 | 1,5 | 8,0 | 0,8 |
| Effekt, kW | CO, g/kWh | Sum av HC og NOx, g/kWh | PM, g/kWh | |
|---|---|---|---|---|
| H: 130 ≤ P < 560 | 3,5 | 4,0 | 0,2 | |
| I: 75 ≤ P < 130 | 5,0 | 4,0 | 0,3 | |
| J: 37 ≤ P < 75 | 5,0 | 4,7 | 0,4 | |
| K: 18 ≤ P < 37 | 5,5 | 7,5 | 0,6 |
| Effekt, kW | CO, g/kWh | HC, g/kWh | NOx, g/kWh | PM, g/kWh |
|---|---|---|---|---|
| L: 130 ≤ P < 560 | 3,5 | 0,19 | 2,0 | 0,025 |
| M: 75 ≤ P < 130 | 5,0 | 0,19 | 3,3 | 0,025 |
| N: 56 ≤ P < 75 | 5,0 | 0,19 | 3,3 | 0,025 |
| P: 37 ≤ P < 56 | 5,0 | 4,7 (sum HC+ NOx, g/kWh) | 0,025 | |
| Effekt, kW | CO, g/kWh | HC, g/kWh | NOx, g/kWh | PM, g/kWh |
|---|---|---|---|---|
| Q: 130 ≤ P < 560 | 3,5 | 0,19 | 0,4 | 0,25 |
| R: 56 ≤ P < 130 | 5,0 | 0,19 | 0,4 | 0,25 |
| Effekt, kW | Typegodkjenning | Ibruktagning (2) | Ibruktagning (1) |
|---|---|---|---|
| A: 130 ≤ P < 560 | – | 1. juli 2001 | 1. juli 2003 |
| B: 75 ≤ P < 130 | 27. mars 2001 | 1. juli 2001 | 1. juli 2003 |
| C: 37 ≤ P < 75 | 27. mars 2001 | 1. juli 2001 | 1. juli 2003 |
| Effekt, kW | Typegodkjenning | Ibruktagning (2) | Ibruktagning (1) |
|---|---|---|---|
| E: 130 ≤ P < 560 | 27. mars 2001 | 1. juli 2002 | 1. juli 2004 |
| F: 75 ≤ P < 130 | 1. januar 2002 | 1. juli 2003 | 1. januar 2005 |
| G: 37 ≤ P < 75 | 1. januar 2003 | 1. januar 2004 | 1. januar 2006 |
| D: 18 ≤ P < 37 | 27. mars 2001 | 1. januar 2002 | 1. januar 2004 |
| Effekt, kW | Typegodkjenning | Ibruktagning (2) | Ibruktagning (1) |
|---|---|---|---|
| H: 130 ≤ P < 560 | 31. desember 2005 | 31. desember 2005 | 31. desember 2007 |
| I: 75 ≤ P < 130 | 31. desember 2005 | 31. desember 2006 | 31. desember 2008 |
| J: 37 ≤ P < 75 | 31. desember 2006 | 31. desember 2007 | 31. desember 2009 |
| K: 18 ≤ P < 37 | 31. desember 2005 | 31. desember 2006 | 31. desember 2008 |
| Effekt, kW | Typegodkjenning | Ibruktagning (2) | Ibruktagning (1) |
|---|---|---|---|
| L: 130 ≤ P < 560 | 31. desember 2009 | 31. desember 2010 | 31. desember 2012 |
| M: 75 ≤ P < 130 | 31. desember 2010 | 31. desember 2011 | 31. desember 2013 |
| N: 56 ≤ P < 75 | 31. desember 2010 | 31. desember 2011 | 31. desember 2013 |
| P: 37 ≤ P < 56 | 31. desember 2011 | 31. desember 2012 | 31. desember 2014 |
| Effekt, kW | Typegodkjenning | Ibruktagning (2) | Ibruktagning (1) |
|---|---|---|---|
| Q: 130 ≤ P < 560 | 31. desember 2012 | 31. desember 2013 | 31. desember 2015 |
| R: 56 ≤ P < 130 | 30. september 2013 | 30. september 2014 | 30. september 2016 |
§ 25-25. Avgasser – kravegen side
§ 25-26. Avgasskrav til motorredskap (direktiv 97/68/EF som endret ved direktiv 2004/26/EF)egen side
| Kategori: Nettoeffekt (P), (kW) | Karbonmonoksid (CO), (g/kWh) | Sum av hydrokarboner og nitrogenoksider (HC+NOx ), (g/kWh) | Partikler (PT), (g/kWh) |
|---|---|---|---|
| RC A: 130 kW < P | 3,5 | 4,0 | 0,20 |
| Kategori: Nettoeffekt (P), (kW) | Karbonmonoksid (CO), (g/kWh) | Hydrokarboner (HC), (g/kWh) | Nitrogenoksider (NOx ), (g/kWh) | Partikler (PT), (g/kWh) |
|---|---|---|---|---|
| RC B: 130 kW < P | 3,5 | 0,19 | 2,0 | 0,025 |
| Kategori: | Typegodkjenning | Ibruktagning (2) | Ibruktagning (1) |
|---|---|---|---|
| RC A (trinn III A) | 30. juni 2005 | 31. desember 2005 | 31. desember 2007 |
| RC B (trinn III B) | 31. desember 2010 | 31. desember 2011 | 31. desember 2013 |
Kap. 26. Bremser
§ 26-1. Bremseanlegg på bil og tilhenger (direktiv 98/12/EF og direktiv 2002/78/EF)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. oktober 1999 | 31. mars 2001 |
| Kategori, tillatt totalvekt | Direktiv | Salg og ibruktagelse |
|---|---|---|
| Reservedelsbremsebelegg for M1 ≤ 3500 kg, M2 ≤ 3500 kg N1 , O1 og O2 | 98/12/EF | 31. mars 2001 |
| Reservedelsbremsebelegg for M1 ≤ 3500 kg, M2 ≤3500 kg N1 , O1 og O2 | 2002/78/EF | 1. august 2003 |
§ 26-2. Bremseanlegg på bil og tilhenger (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke kjøretøy som omfattes av § 26-1)egen side
§ 26-3. Bremseanlegg på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/14/EØF og direktiv 2006/27/EF)egen side
| Direktiv (grunndirektiv) | Som senest endret ved | Kategori | For typegodkj. av ny type kjøretøy | For nye registreringer |
|---|---|---|---|---|
| Direktiv 93/14/EØF | Ikke endret | Alle | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
| Direktiv 93/14/EØF | Direktiv 2006/27/EF | Alle | 1. juli 2007 | – |
§ 26-4. Bremseanlegg på traktoregen side
§ 26-5. Generelt om bremseregen side
Nødbremseanlegg kan bestå av:

Diagram 1
S = t*V/3,6 + (V2 /25,92*r))
S = stopplengde i m
V = begynnelseshastighet i km/t
t = teoretisk tapstid i sek.
r = midlere maksimal retardasjon i m/sek2
Prøvebetingelser for varmkjøring ved gjentatte bremsinger
Tabell 1
| Prøvebetingelser Type av kjøretøy | V1 km/t | V2 km/t | Δt sek. | n |
| Traktor/motorredskap konstruert for en hastighet på over 30 km/t | 80% V max ≤120 | 1/2 V1 | 60 | 20 |
Symbolene har følgende betydning:
V1 – Hastighet ved bremsingens begynnelse
V2 – Hastighet ved bremsingens slutt
Δt – Varigheten av en bremsesyklus, dvs. tiden som medgår fra begynnelsen av en avbremsing til begynnelsen av neste
n – Antall bremsinger.
Sammenhørende verdier for hastighet og strekning ved varmkjøring av bremsene på tilhenger ved sammenhengende bremsing
Tabell 2
| Hastighet | Strekning |
|---|---|
| 40 km/t | 1,7 km |
| 30 km/t | 1.95 km |
| 20 km/t | 2,5 km |
| 15 km/t | 3,1 km |
§ 26-6. Bremseanlegg på to- og trehjulede motorvogneregen side
| Bremseanlegg | Bakhjulsbremseanlegg | Begge bremseanlegg |
|---|---|---|
| Belastning | Fører alene | Fører alene |
| Begynnelseshastighet V | 40 km/t | 40 km/t |
| Største betjeningskraft håndbetjent anlegg | 20 kp | 20 kp |
| Største betjeningskraft fotbetjent anlegg | 40 kp | 40 kp |
| Største stopplengde (formel) | S = 0,1 V + (V2 /55)m | S = 0,1 V + (V2 /110)m |
| Største stopplengde (beregnet) | 34 m | 19 m |
| Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon | 2,1 m/sek2 (21,5%) | 4,2 m/sek2 (43%) |
| Bremseanlegg | Forhjulsbremseanlegg | Bakhjulsbremseanlegg | Begge bremseanlegg |
|---|---|---|---|
| Belastning | Fører alene/Fører og last | Fører alene/Fører og last | Fører alene/Fører og last |
| Begynnelseshastighet V | 40 km/t | 40 km/t | 40 km/t |
| Største betjeningskraft for håndbetjent anlegg | 20 kp | 20 kp | 20 kp |
| Største betjeningskraft for fotbetjent anlegg | 40 kp | 40 kp | 40 kp |
| Største stopplengde (formel) | S = 0,1 V + (v2 /45)m | S = 0,1 V + (v2 /45)m | S = 0,1 V + (v2 /110)m |
| Største stopplengde (beregnet) | 40 m | 40 m | 19 m |
| Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon | 1,7 m/sek2 (17,5%) | 1,7 m/sek2 (17,5%) | 4,2 m/sek2 (43%) |
| Bremseanlegg | Forhjulsbremseanlegg | Bakhjulsbremseanlegg | Bakhjulsbremseanlegg | Begge bremseanlegg |
|---|---|---|---|---|
| Belastning | Fører alene | Fører alene | Fører og last | Fører alene |
| Begynnelseshastighet V | 40 km/t | 40 km/t | 40 km/t | 60 km/t |
| Største betjeningskraft for håndbetjent anlegg | 20 kp | 20 kp | 20 kp | 20 kp |
| Største betjeningskraft for fotbetjent anlegg | 50 kp | 50 kp | 50 kp | 50 kp |
| Største stopplengde (formel) | S = 0,1 V + (v2 /100)m | S = 0,1 V + (v2 /80)m | S = 0,1 V + (v2 /95)m | S = 0,1 V + (v2 /130)m |
| Største stopplengde (beregnet) | 20 m | 24 m | 21 m | 34 m |
| Tilsvarende minste midlere retardasjon | 3,9 m/sek2 (40%) | 3,1 m/sek2 (31,5%) | 3,7 m/sek2 (38%) | 5,0 m/sek2 (51%) |
| Bremseanlegg | Begge bremseanlegg |
|---|---|
| Belastning | Fører alene/Fører og last |
| Begynnelseshastighet V | 60 km/t |
| Største betjeningskraft for håndbetjente anlegg | 20 kp |
| Største betjeningskraft for fotbetjente anlegg | 50 kp |
| Største stopplengde (formel) | S = 0,1 V + (v2 /120)m |
| Største stopplengde (beregnet) | 36 m |
| Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon | 4,6 m/sek2 (47%) |
| Bremseanlegg | Forhjulsbremseanlegg | Bakhjulsbremseanlegg | Begge bremseanlegg |
|---|---|---|---|
| Belastning | Fører alene/Fører og last | Fører alene/Fører og last | Fører alene/Fører og last |
| Begynnelseshastighet V | 40 km/t | 40 km/t | 60 km/t |
| Største betjeningskraft for håndbetjent anlegg | 20 kp | 20 kp | 20 kp |
| Største betjeningskraft for fotbetjent anlegg | 50 kp | 50 kp | 50 kp |
| Største stopplengde (formel) | S = 0,1 V + (v2 /50)m | S = 0,1 V + (v2 /50)m | S = 0,1 V + (v2 /120)m |
| Største stopplengde (beregnet) | 36 m | 36 m | 36 m |
| Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon | 1,9 m/sek2 (19,5%) | 1,9 m/sek2 (19,5%) | 4,6 m/sek2 (47%) |
§ 26-7. Bremseanlegg på beltebil og beltemotorsykkelegen side
I tabell 11 er kravene til driftsbremseanleggets virkning og prøvebetingelsene oppført.
| Begynnelseshastighet V | Den hastigheten kjøretøyet er konstruert for |
|---|---|
| Største betjeningskraft for håndbetjente anlegg | 20 kp |
| Største betjeningskraft for fotbetjente anlegg | 50 kp |
| Største stopplengde (formel) | S = 0,15 V + (v2 /65)m |
| Største stopplengde (beregnet) | 36 m |
| Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon | 2,5 m/sek2 (25,5%) |
§ 26-8. Bremseanlegg på traktor som godkjennes før 1. juli 2005 og motorredskapegen side
I tabell 12 og 13 er kravene til driftsbremseanleggets virkning og prøvebetingelsene oppført.
| Kjøretøy | Traktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 50 km/t | Traktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 30 km/t men ikke over 50 km/t | Traktor og motorredskap konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t |
|---|---|---|---|
| Begynnelseshastighet V | 60 km/t eller den hastighet kjøretøyet er konstruert for dersom 60 km/t ikke kan oppnås | Den hastighet kjøretøyet er konstruert for | Den hastighet kjøretøyet er konstruert for |
| Største betjeningskraft | 60 kp | 60 kp | 60 kp |
| Største stopplengde i m (formel) | S = 0,15 V + (V2 /115)m | S = 0,15 V + (V2 /92)m | S = 0,15 V + (V2 /65)m |
| Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon | 4,4 m/sek2 (44%) | 3,5 m/sek2 (35,5%) | 2,5 m/sek2 (25,5%) |
| Kjøretøy | Traktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 50 km/t | Traktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 30 km/t men ikke over 50 km/t | Traktor og motorredskap konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t |
|---|---|---|---|
| Begynnelseshastighet V | 80% av den hastighet kjøretøyet er konstruert for, dog ikke over 60 km/t | 80% av den hastighet kjøretøyet er konstruert for | 80% av den hastighet kjøretøyet er konstruert for |
| Største betjeningskraft | 60 kp | 60 kp | 60 kp |
| Største stopplengde i m (formel) | S = 0,15 V + (V2 /92)m | S = 0,15 V + (V2 /74)m | S = 0,15 V + (V2 /52)m |
| Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon | 3,5 m/sek2 (35,5%) | 2,8 m/sek2 (28,5%) | 2,0 m/sek2 (20,5%) |
| Begynnelseshastighet V | 60 km/t eller den hastighet kjøretøyet er konstruert for dersom 60 km/t kan oppnås |
| Største betjeningskraft | 60 kp |
| Største stopplengde (formel) | S = 0,15 V + (V2 /57,5)m |
| Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon | 2,5 m/sek2 (25,5%) |
§ 26-9. Bremseanlegg på tilhenger konstruert for en hastighet på over 40 km/tegen side
| Bremseprøve | Med kald brems | Med varm brems |
|---|---|---|
| Begynnelseshastighet V | 60 km/t | 60 km/t |
| Minste bremsekraft i % av summen av største aksellast/boggilast | 45% | 36% |
| Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon | 4,4 m/sek2 | 3,5 m/sek2 |
§ 26-10. Bremseanlegg for tilhenger konstruert for en hastighet ikke over 40 km/t og tilhengerredskapegen side
Kap. 27. Elektrisk utstyr, elektromagnetisk støy
§ 27-1. Generelt om elektrisk utstyr og elektromagnetisk støyegen side
§ 27-2. Elektromagnetisk kompatibilitet for kjøretøy i gruppe M, N, og O (direktiv 72/245/EØF som endret ved direktiv 2004/104/EF, direktiv 2005/49/EF, direktiv 2005/83/EF og senest ved direktiv 2006/28/EF)egen side
| Kategori | For godkj. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Kjt. i gruppe M, N og O | 1. juli 2006 | 1. januar 2009 |
§ 27-3. Elektromagnetisk støy fra kjøretøy i gruppe M, N og Oegen side
§ 27-4. Elektromagnetiske egenskaper ved to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 8)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. august 2002 | 17. juni 2003 |
§ 27-5. Elektromagnetisk støy fra to- og trehjulede motorvogneregen side
§ 27-6. Elektromagnetisk støy fra traktoregen side
§ 27-7. Elektromagnetisk støy for traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005egen side
§ 27-8. Elektromagnetisk støy for jordbruks- eller skogbrukstraktor som godkjennes før 1. juli 2005 (direktiv 2001/3/EF)egen side
Kap. 28. Lys, lyssignal, refleks
§ 28-1. Krav til lysutstyr på bil og tilhenger til bilegen side
| Direktiv (grunndirektiv) | Som senest endret ved | Ikrafttreden ved typegodkjenning av ny type bil | Ikrafttreden nye registreringer |
|---|---|---|---|
| Direktiv 76/756/EØF | Direktiv 91/663/EF | 1. oktober 1998 | 1. oktober 1999 |
| Direktiv 76/756/EØF | Direktiv 2007/35/EF | 10. juli 2011 | 10. juli 2011 |
| Direktiv 76/756/EØF | Direktiv 2008/89/EF | 7. februar 2011 (gruppene M1 og N1) | |
| Direktiv 76/756/EØF | Direktiv 2008/89/EF | 7. august 2012 (øvrige grupper) | |
| Direktiv 76/757/EØF | Direktiv 97/29/EF | 1. oktober 1998 | 1. oktober 1999 |
| Direktiv 76/758/EØF | Direktiv 97/30/EF | 1. oktober 1998 | 1. oktober 1999 |
| Direktiv 76/759/EØF | Direktiv 89/277/EØF | 1. oktober 1998 | 1. oktober 1999 |
| Direktiv 76/759/EØF | Direktiv 1999/15/EF | 1. april 2001 | |
| Direktiv 76/760/EØF | Direktiv 97/31/EF | 1. oktober 1998 | 1. oktober 1999 |
| Direktiv 76/761/EØF | Direktiv 89/517/EØF | 1. oktober 1998 | 1. oktober 1999 |
| Direktiv 76/761/EØF | Direktiv 1999/17/EF | 1. april 2001 | |
| Direktiv 76/762/EØF | Direktiv 87/354/EØF | 1. oktober 1998 | 1. oktober 1999 |
| Direktiv 76/762/EØF | Direktiv 1999/18/EF | 1. april 2001 | |
| Direktiv 77/538/EØF | Direktiv 1999/14/EF | 1. april 2001 | |
| Direktiv 77/539/EØF | Direktiv 97/32/EF | 1. oktober 1998 | 1. oktober 1999 |
| Direktiv 77/540/EØF | Direktiv 1999/16/EF | 1. april 2001 |
| Lykt for: | Merking: (kode på lykt) | Direktiv: (grunndirektiv) | Som senest endret ved: (gjeldende kravnivå) |
|---|---|---|---|
| Lysmontering | Direktiv 76/756/EØF | Direktiv 97/28/EF og direktiv 2007/35/EF og direktiv 2008/89/EF | |
| Fjernlys | R | direktiv 76/761/EØF | direktiv 89/517/EØF og direktiv 1999/17/EF |
| Nærlys | C | direktiv 76/761/EØF | direktiv 89/517/EØF og direktiv 1999/17/EF |
| Kurve/tåkelys foran | B | direktiv 76/762/EØF | direktiv 87/354/EØF og direktiv 1999/18/EF |
| Ryggelys | AR | direktiv 77/539/EØF | direktiv 97/32/EF |
| Retningslys | 1, 2 eller 5 | direktiv 76/759/EØF | direktiv 89/277/EØF og direktiv 1999/15/EF |
| Nødsignallys | 1, 2 eller 5 | direktiv 76/759/EØF | direktiv 89/277/EF og direktiv 1999/15/EF |
| Stopplys | S1 eller S2 | direktiv 76/758/EØF | direktiv 97/30/EF |
| Stopplys midtmontert | S3 | direktiv 76/758/EØF | direktiv 97/30/EF |
| Lys for kjennemerke bak | direktiv 76/760/EØF | direktiv 97/31/EF | |
| Markeringslys foran (Parklys) | A | direktiv 76/758/EØF | direktiv 97/30/EF |
| Markeringslys bak (Baklys) | R | direktiv 76/758/EØF | direktiv 97/30/EF |
| Tåkelys bak | F | direktiv 77/538/EØF | direktiv 89/518/EØF og direktiv 1999/14/EF |
| Parkeringslys (for tettbygd strøk) | direktiv 77/540/EØF | direktiv 1999/16/EF | |
| Toppmarkeringslys | A | direktiv 76/758/EØF | direktiv 97/30/EF |
| Sidemarkeringslys | SM | direktiv 76/758/EØF | direktiv 97/30/EF |
| Refleksanordninger | I | direktiv 76/757/EØF | direktiv 97/29/EF |
| Kjørelys | RL | direktiv 76/758/EØF | direktiv 97/30/EF |
ECE-regulativer Lykt for: Merking:
(kode på lykt)ECE-Regulativ: Serie: Tillegg: Rettelse: Lysmontering 48 01 1 og 2 1 t.o.m. 4 til 01 Fjernlys R 1 01 1 t.o.m. 6 1 til 01, 1 til tillegg 3
og 1 til rev. 45 02 1 t.o.m. 3 1 til rev. 3 8 04 1 t.o.m. 7 1 til tillegg 4 og 1 til rev. 3 20 02 1 t.o.m. 5 1 til tillegg 3 og 1 til rev. 2 31 02 1 t.o.m. 3 1 til rev. 1 37 03 1 t.o.m. 14 1 til tillegg 9 98 00 99 00 Nærlys C 1 01 1 t.o.m. 6 1 til 01, 1 til tillegg 3
og 1 til rev. 45 02 1 t.o.m. 3 1 til rev. 3 8 04 1 t.o.m. 7 1 til tillegg 4 og 1 til rev. 3 20 02 1 t.o.m. 5 1 til tillegg 3 og 1 til rev. 2 31 02 1 t.o.m. 3 1 til rev. 1 37 03 1 t.o.m. 14 1 til tillegg 9 98 00 99 00 Tåkelys foran B 19 02 1 t.o.m. 6 1 til rev. 3 Ryggelys AR 23 00 1 t.o.m. 5 1 til tillegg 4 Retningslys 1, 2 eller 5 6 01 1 t.o.m. 7 1 og 2 til 01 Nødsignallys 1, 2 eller 5 6 01 1 t.o.m. 7 1 og 2 til 01 Stopplys S1 eller S2 7 02 1 t.o.m. 4 1 til tillegg 2 Stopplys midtmontert S3 7 02 1 t.o.m. 4 1 til tillegg 2 Lys for kjennemerke bak 4 00 1 t.o.m. 6 Markeringslys foran (Parklys) A 7 02 1 t.o.m. 4 1 til tillegg 2 Markeringslys bak (Baklys) R 7 02 1 t.o.m. 4 1 til tillegg 2 Tåkelys bak F 38 00 1 t.o.m. 5 1 til tillegg 3 Parkeringslys (for tettbygd strøk) 77 00 1 t.o.m. 4 1 til 00 Toppmarkeringslys A 7 02 1, 2, 3 og 4 1 til tillegg 2 Sidemarkeringslys SM 91 00 1 og 2 Refleksanordning I 3 02 1, 2 og 3 Kjørelys RL 87 00 1 1 til 00 Federal Motor Vehicle Safety Standards (FMVSS), Canada Motor Vehicle Safety Standards (CMVSS) og The Society of Automotive Engineers (SAE) Standards Lykt for: Merking: Standard nummer: Fjernlys DOT FMVSS nr. 108 eller CMVSS nr. 108 Nærlys DOT FMVSS nr. 108 eller CMVSS nr. 108 Markeringslys bak (baklys) DOT eller SAE-T FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108, SAE J585 eller SAE J2040 Retningslys bak DOT, SAE-I eller SAE-AI FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108, SAE J588 eller SAE J2261 Stopplys DOT eller SAE-S FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108, SAE J586, SAE J1432, SAE J1957 eller SAE J2261
Antall: Fritt antall lykter for ekstra fjernlys.
Lysstyrke: Det er ingen begrensning til maksimal tillatt lysstyrke.
Plassering: Lykter for ekstra fjernlys må plasseres symmetrisk i forhold til bilens langsgående senterlinje. Det er ikke krav om parvis montering.
Foran på bil med bredde på 1.80 m eller mer tillates utover kravene i § 28-1 nr. 2 og 3 inntil 2 ekstra toppmarkeringslys (dvs. 4 totalt) fordelt med inntil to på førerhus og/eller to på påbygg. Lysene skal plasseres som angitt i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3. På bil med bredde 2,10 m eller mer tillates 3 hvite identifikasjonslys foran og 3 røde identifikasjonslys bak.
Plassering
I bredden: Symmetrisk om kjøretøyets midtplan i lengderetningen. Lyktene skal være plassert slik at avstanden mellom dem er minimum 150 mm og maksimum 300 mm.
I høyden: Som angitt i direktiv/standarder nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3. For øvrig skal horisontalplanet som tangerer den øvre kanten på lyktens lysflate ikke være lavere enn horisontalplanet som tangerer den øvre kanten på frontrutens gjennomsiktige sone.
I lengden: De fremre lyktene skal plasseres enten på førerhus eller på påbygg og de bakre lyktene skal plasseres bak på kjøretøyet.
Antall: Inntil 10 ekstra (dvs. 12 totalt) fordelt med inntil 6 nede og 6 oppe.
Plassering
I bredden: Som bestemt i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.
For lykter som monteres nede skal høyden over bakken være: Ikke mindre enn 350 mm, ikke mer enn 1.500 mm, eller ikke mer enn 2.100 mm er dersom karosseriets form gjør det umulig å overholde grensen på 1500 mm (som angitt i direktivet). For lykter som monteres oppe, skal avstanden fra lyktens lysende flates øverste kant ikke være mer enn 400 mm fra horisontalplanet som tangerer bakpartens øverste kant.
I lengden: Som bestemt i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.
Alternative standarder:
Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standard godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.
Antall: To ekstra oppe.
Plassering.
I bredden: Som angitt i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3. I høyden: Avstanden fra lyktens lysende flates øverste kant skal ikke være mer enn 40 cm fra horisontalplanet som tangerer bakpartens øverste kant.
Alternative standarder:
Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standarder godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.
Antall: To ekstra montert oppe.
Plassering.
I bredden: Som angitt i direktiv/standarder nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.
I høyden: Avstanden fra lyktens lysende flates øverste kant skal ikke være mer enn 40 cm fra horisontalplanet som tangerer bakpartens øverste kant.
Alternative standarder: Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standard godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.
§ 28-2. Krav til lysutstyr på to- og trehjulede motorvogneregen side
| Direktiv (grunndirektiv) | Som senest endret ved | Ikrafttredelse ved typegodkjenning av ny type kjøretøy | Ikrafttredelse nye registreringer |
|---|---|---|---|
| Direktiv (grunndirektiv) | Som senest endret ved | Ikrafttredelse ved typegodkjenning av ny type kjøretøy | Ikrafttredelse nye registreringer |
| Direktiv 93/92/EØF | Ikke endret | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
| Direktiv 93/92/EØF | Direktiv 2000/73/EF | 1. juli 2002 | – |
| Direktiv 97/24/EF kapittel 2 | Ikke endret | 1. oktober 1999 | 17. juni 2001 |
| Direktiv 2009/67/EF | 1. januar 2010 |
| Lykt for: | Merking: (kode på lykt i tillegg til e-merking) | Direktiv: (gjeldende kravnivå) |
|---|---|---|
| Lysmontering | Direktiv 93/92/EØF som endret ved direktiv 2000/73/EF, eller direktiv 2009/67/EF | |
| Fjernlys | (ikke krav på moped) R, HR, MB eller MBH | Direktiv 97/24/EF kapittel 2 |
| Nærlys | R, HR, MB eller MBH For moped ingen kode | Direktiv 97/24/EF kapittel 2 |
| Tåkelys foran | B | Direktiv 97/24/EF kapittel 2 |
| Retningslys | 11 foran og 12 bak | Direktiv 97/24/EF kapittel 2 |
| Nødsignallys | 11 foran og 12 bak | Direktiv 97/24/EF kapittel 2 |
| Stopplys | S1 eller S2 | Direktiv 97/24/EF kapittel 2 |
| Lys for kjennemerke bak | Ingen kode | Direktiv 97/24/EF kapittel 2 |
| Markeringslys foran (Parklys) | A | Direktiv 97/24/EF kapittel 2 |
| Markeringslys bak (Baklys) | R | Direktiv 97/24/EF kapittel 2 |
| Tåkelys bak | F | Direktiv 97/24/EF kapittel 2 |
| Refleksanordninger (foran, bak, siden og pedaler) | I | Direktiv 97/24/EF kapittel 2 |
| Lyspærer | Ingen kode | Direktiv 97/24/EF kapittel 2 |
ECE-regulativer: Lykt for: Merking: (kode på lykt i tillegg til E-merking) ECE-regulativ nummer: (gjeldende kravnivå) Lysmontering 53.00 Fjernlys (ikke krav på moped) R, eller HR 1.00, 8.00 eller 20.02 Ingen kode 56.00 (kun moped) MB 57.00 MBH 72.00 HS2 82.00 Nærlys C eller CR 1.00, 8.00 eller 20.02 Ingen kode 56.00 (kun moped) MB 57.00 MBH 72.00 HS2 82.00 Tåkelys foran B 19.02 Retningslys 50 R i tillegg til 11 foran, 12 bak og 31 kombinert. 50.00 1 foran og 2 bak 6.01 Nødsignallys 50 R i tillegg til 11 foran, 12 bak og 31 kombinert. 50.00 1 foran og 2 bak 6.01 Stopplys 50 R 50.00 S 7.01 Lys for kjennemerke bak 50 R 50.00 Ingen kode 4.00 Markeringslys foran 50 R 50.00 Parklys A 7.01 Markeringslys bak (Baklys) 50 R 50.00 R 7.01 Tåkelys bak F 38.00 Refleksanordninger (foran, bak, siden og pedaler) I 3.02 Lyspærer 37.03 Federal Motor Vehicle Safety Standards (FMVSS), Canada Motor Vehicle Safety Standards (CMVSS) og The Society of Automotive Engineers (SAE) Standards Lykt for: Merking: Standard nummer: Fjernlys DOT FMVSS nr. 108 eller CMVSS nr. 108 Nærlys DOT FMVSS nr. 108 eller CMVSS nr. 108 Markeringslys bak (baklys) DOT eller SAE FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108 eller aktuell SAE-standard Retningslys DOT, SAE-I eller SAE-AI FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108 eller SAE J131 Stopplys DOT eller SAE-S FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108 eller SAE J1167
Nær-/fjernlys kan være koblet slik at de tennes automatisk når motoren er i gang. Tenning av lysene kan også skje ved at kjøretøyet settes i bevegelse. For blått blinkende lys gjelder bestemmelsene i § 28-6 nr. 9 og § 28-7 nr. 8. For gult blinkende lys gjelder bestemmelsene i § 28-3 nr. 3. For reklameskilt gjelder bestemmelsene i § 28-9. For instrumentlys m.m. gjelder bestemmelsene i § 28-9. Lykter for baklys, stopplys og retningslys som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standard godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i direktiv/standarder som nevnt i § 28-2 nr. 3 eller nr. 4 Ekstra fjernlys:
Antall: Fritt antall lykter for ekstra fjernlys.
Lysstyrke: Det er ingen begrensning til maksimal tillatt lysstyrke. 4 Plassering: Lykter for ekstra fjernlys må plasseres foran på kjøretøyet. Dette anses oppfylt hvis lyset ikke er til sjenanse for føreren hverken direkte eller indirekte gjennom speil eller andre reflekterende flater på kjøretøyet.
Det er ingen krav til innbyrdes avstand mellom ekstra fjernlyslykter, eller avstand mellom ekstra fjernlyslykter og original hovedlykt.
Kobling: Ekstra fjernlys skal bare kunne lyse når bryteren for omkobling mellom nær- og fjernlys står i stilling for fjernlys.
Kjøretøy i gruppe L4: Bestemmelsene her gjelder ikke for sidevognen.
§ 28-3. Generelt om lysutstyr (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1 og § 28-2)egen side
Være E-merket med symbolet B i henhold til ECE-reg.nr. 65. Være godkjent og merket i henhold til SAE J 595, SAE J 845 eller SAE J 1318. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a.
Være E-merket med symbolet A i henhold til ECE-reg.nr. 65. Være godkjent og merket i henhold til SAE J 595, SAE J 845 eller SAE J 1318. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a.
| Merkespenning | Wattforbruk | Prøvespenning | Type pærer |
|---|---|---|---|
| 6 volt | 55 watt | 6,3 volt | H1 -H2 -H3 |
| 12 volt | 55 watt | 13,2 volt | H1 -H2 -H3 |
| 24 volt | 70 watt | 28,0 volt | H1 -H2 -H3 |
| 12 volt | 60/55 watt | 13,2 volt | H4 |
| 24 volt | 75/70 watt | 28,0 volt | H4 |
| Hvitt lys | ||
| x | y | |
| Hjørnepunkt 1: Hjørnepunkt 2: Hjørnepunkt 3: Hjørnepunkt 4: Hjørnepunkt 5: Hjørnepunkt 6: | 0,310 0,310 0,442 0,500 0,500 0,453 | 0,348 0,282 0,382 0,382 0,440 0,440 |
| Gult lys | ||
| x | y | |
| Hjørnepunkt 1: Hjørnepunkt 2: Hjørnepunkt 3: Hjørnepunkt 4: | 0,524 0,540 0,476 0,466 | 0,442 0,452 0,516 0,500 |
| Oransje lys | ||
| x | y | |
| Hjørnepunkt 1: Hjørnepunkt 2: Hjørnepunkt 3: Hjørnepunkt 4: | 0,546 0,612 0,618 0,560 | 0,426 0,382 0,382 0,440 |
| Rødt lys | ||
| x | y | |
| Hjørnepunkt 1: Hjørnepunkt 2: Hjørnepunkt 3: Hjørnepunkt 4: | 0,645 0,721 0,735 0,665 | 0,335 0,259 0,265 0,335 |
| Blått lys | ||
| x | y | |
| Hjørnepunkt 1: Hjørnepunkt 2: Hjørnepunkt 3: Hjørnepunkt 4: | 0,090 0,148 0,233 0,186 | 0,137 0,025 0,167 0,214 |
§ 28-4. Lysutstyr som bil skal ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1)egen side
Være E-merket med symbolene R (ECE-reg.nr. 1), SR (ECE-reg.nr. 5), HR (ECE-reg.nr. 8) eller HC/R eller HC (ECE-reg.nr. 20), hhv. serie 01/03/02/04/02, tillegg 3/-/2/4/3/, rettelse 1/1/-/-/. Være e-merket med symbolet R i henhold til direktiv 76/761/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/517/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.
Være E-merket med symbolene C (ECE-reg.nr. 1), HC (ECE-reg.nr. 5), SC (ECE-reg.nr. 8) eller HC/R eller HR (ECE-reg.nr. 20), hhv. serie 01/03/02/04/02/, tillegg 3/-/2/4/3/, rettelse 1/1/-/-/. Være e-merket med symbolet C i henhold til direktiv 76/761/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/517/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.
Være E-merket med symbolet A i henhold til ECE-reg.nr. 7, serie 01, tillegg 4, rettelse 2. Være e-merket med symbolet A i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/516/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.
Være E-merket med symbolet A i henhold til ECE-reg.nr. 7, serie 01, tillegg 4, rettelse 2. Være e-merket med symbolet A i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/516/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvar ende krav som i alt. a eller b.
Være E-merket med symboler som angitt med kombinasjoner i henhold til ECE-reg.nr. 6, serie 01, tillegg 5, rettelse 2. Være e-merket med symboler som angitt med kombinasjoner i henhold direktiv 76/759/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/277/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.
Være E-merket med symbolet RD i henhold til ECE-reg.nr. 7, serie 01, tillegg 4, rettelse 2. Være e-merket med symbolet R i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/516/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.
Være E-merket med symbolet S1/S2 i henhold til ECE-reg.nr. 7, serie 01, tillegg 4, rettelse 2. Være e-merket med symbolet S i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/516/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvar ende krav som i alt. a eller b.
Være E-merket og av klasse I i henhold til ECE-reg.nr. 3, serie 02, tillegg 1. Være e-merket og av klasse I i henhold til direktiv 76/757/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvar ende krav som i alt. a eller b.
Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 4, tillegg 4. Være e-merket i henhold til direktiv 76/760/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.

Diagram 1
§ 28-5. Lysutstyr som bil kan ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1)egen side
Være E-merket med symbolet B i henhold til ECE-reg.nr. 19. Være e-merket med symbolet B i henhold til direktiv 76/762/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF eller direktiv 1999/18/EF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alternativ a eller b.
Være E-merket med symbolet A i henhold til ECE-reg.nr. 7, serie 01, tillegg 4, rettelse 2. Være e-merket med symbolet A i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/516/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.
Være E-merket og av klasse I i henhold til ECE-reg.nr. 3, serie 02, tillegg 1. Være e-merket og av klasse I i henhold til direktiv 76/757/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.
Være E-merket og av klasse I i henhold til ECE-reg.nr. 3, serie 02, tillegg 1. Være e-merket og av klasse I i henhold til direktiv 76/757/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvar ende krav som i alt. a eller b.
Være E-merket med symbol F i henhold til ECE-reg.nr. 38, tillegg 2 (ev. B i henhold til tidligere godkjent merking). Være e-merket med symbol F i henhold til direktiv 77/538/EØF, som endret ved direktiv 87/534/EØF og direktiv 89/518/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 1999/14/EF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.
§ 28-6. Lysutstyr som to- og trehjulede motorvogner med bredde over 130 cm skal ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-2)egen side
Være E-merket med symbol MB i henhold til ECE-reg.nr. 57 eller MBH i henhold ECE-reg.nr. 72. Være E-merket med symbol R i henhold til ECE-reg.nr. 1 eller HR i henhold til ECE-reg.nr. 8. Være e-merket med symbol R i henhold til direktiv 76/761/EØF som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/517/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvar ende krav som i alt. a, b eller c. På moped kan lykten være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 56.
Være E-merket med symbol MB i henhold til ECE-reg.nr. 57 eller MBH i henhold ECE-reg.nr. 72. Være E-merket med symbol C i henhold til ECE-reg.nr. 1 eller HC i henhold til ECE-reg.nr. 8. Være e-merket med symbol C i henhold til direktiv 76/761/EØF som endret ved direktiv 87/534/EØF og direktiv 89/517/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a, b eller c. På moped kan lykten være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 56.
Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 57, tillegg 2, rettelse 1. Være E-merket med symbol A i henhold til ECE-reg.nr. 7. Være e-merket med symbol P i henhold til direktiv 77/540/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a, b eller c.
Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 50. Være E-merket med symbol A i henhold til ECE-reg.nr. 6, serie 01, tillegg 5, rettelse 2. Være e-merket i henhold til direktiv 76/759/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/277/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a, b eller c.
Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 50. Være E-merket med symbol R i henhold til ECE-reg.nr. 7, serie 01, tillegg 4, rettelse 2. Være e-merket med symbol R i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/516/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a, b eller c.
Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 50. Være E-merket med symbol S i henhold til ECE-reg.nr. 7. Være e-merket i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/516/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a, b eller c.
Være E-merket og av klasse I i henhold til ECE-reg.nr. 3, serie 02, tillegg 1. Være e-merket og av klasse I i henhold til direktiv 76/757/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvar ende krav som i alt. a, b eller c.
Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 4, tillegg 4. Være e-merket i henhold til direktiv 76/760/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.
§ 28-7. Lysutstyr som to- og trehjulede motorvogner med bredde ikke over 130 cm skal ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-2)egen side
§ 28-8. Lysutstyr som sidevogn til motorsykkel skal ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-2)egen side
Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 77, tillegg 2, rettelse 1. Være e-merket i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/516/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.
Være E-merket og av klasse I i henhold til ECE-reg.nr. 3, serie 2, tillegg 1. Være e-merket og av klasse I i henhold til direktiv 76/757/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a, b eller c.
§ 28-9. Lysutstyr som to- og trehjulede motorvogner og sidevogn til motorsykkel kan ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-2)egen side
§ 28-10. Lysutstyr som beltebil og beltemotorsykkel med bredde over 130 cm skal haegen side
Være E-merket med symbol R i henhold til ECE-reg.nr. 1, med symbol SR i henhold til ECE-reg.nr. 8 eller med symbol HR i henhold til ECE-reg.nr. 5. Være E-merket med symbol MB i henhold til ECE-reg.nr. 57. Være e-merket med symbol R i henhold til direktiv 76/761/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/517/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a, b eller c.
Være E-merket med symbol C i henhold til ECE-reg.nr. 1, med symbol SC i henhold til ECE-reg.nr. 5 eller med symbol HC i henhold til ECE-reg.nr. 8. Være E-merket med symbol MB i henhold til ECE-reg.nr. 57. Være e-merket med symbol C i henhold til direktiv 76/761/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/517/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a, b eller c.
Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 50. Være E-merket med symbol A i henhold til ECE-reg.nr. 7, serie 1, tillegg 4, rettelse 2. Være e-merket med symbol A i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/516/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a, b eller c.
Være E-merket med symbol RD i henhold til ECE-reg.nr. 7, serie 01, tillegg 4, rettelse 2. Være E-merket med symbol R i henhold til ECE-reg.nr. 50. Være e-merket med symbol RD i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/516/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a, b eller c.
Være E-merket og av klasse I i henhold til ECE-reg.nr. 3. Være e-merket og av klasse I i henhold til direktiv 76/757/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.
§ 28-11. Lysutstyr som beltebil/beltemotorsykkel med bredde ikke over 130 cm skal haegen side
Være E-merket med symbol R, SR eller HR i henhold til ECE-reg.nr. 57. Være E-merket med symbol MB i henhold til ECE-reg.nr. 57. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.
Være E-merket med symbol C i henhold til ECE-reg.nr. 1/2/5/8/20/37, serie 01/03/02/04/02/03, tillegg 3/-/2/4/8/9, rettelse 1/1/-/-/-/2, med symbol SC i henhold til ECE-reg.nr. 5 eller med symbol HC i henhold til ECE-reg.nr. 8. Være E-merket med symbol MB i henhold til ECE-reg.nr. 57. Være e-merket med symbol C i henhold til direktiv 76/761/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/517/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a, b eller c.
Være E-merket og av klasse I i henhold til ECE-reg.nr. 3. Være e-merket og av klasse I i henhold til direktiv 76/757/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.
§ 28-12. Lysutstyr som beltebil/beltemotorsykkel kan ha:egen side
Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 50. Være E-merket med symbol A i henhold til ECE-reg.nr. 7, serie 01, tillegg 4, rettelse 2. Være e-merket med symbol A i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/516/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a, b eller c.
§ 28-13. Lysutstyr på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005egen side
§ 28-14. Lysutstyr som traktor og motorredskap med konstruktiv hastighet over 30 km/t skal ha. Gjelder ikke traktor som godkjennes etter 1. juli 2005egen side
Være E-merket med symbol R i henhold til ECE-reg.nr. 1/2/5/8/20/37, serie 01/03/02/04/02/03, tillegg 3/-/2/4/3/9, rettelse 1/1/-/-/-/2, SR i henhold til ECE-reg.nr. 8 eller HR i henhold til ECE-reg.nr. 5. Være e-merket med symbol R i henhold til direktiv 76/761/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/517/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i nevnt i a eller b.
Være E-merket med symbol C i henhold til ECE-reg.nr. 1/2/5/8/20/37, serie 01/03/02/04/02/03, tillegg 3/-/2/4/3/9, rettelse 1/1/-/-/-/2, SC i henhold til ECE-reg.nr. 8 eller HC i henhold til ECE-reg.nr. 5. Være e-merket med symbol C i henhold til direktiv 76/761/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/517/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i nevnt i a eller b.
Være E-merket med symbol A i henhold til ECE-reg.nr. 7, serie 01, tillegg 4, rettelse 2. Være e-merket med symbol A i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/516/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.
§ 28-15. Lysutstyr som traktor og motorredskap med konstruktiv hastighet over 10 km/t men ikke over 30 km/t, skal haegen side
Være E-merket med symbol C i henhold til ECE-reg.nr. 1, SC i henhold til ECE-reg.nr. 5 eller HC i henhold til ECE-reg.nr. 8. Være e-merket i henhold til direktiv 79/532/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF eller direktiv 97/54/EF, eller direktiv 2009/68/EF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i nevnt i alt. a eller b.

Fig. 1
§ 28-16. Lysutstyr som traktor og motorredskap med konstruktiv hastighet ikke over 10 km/t skal haegen side
§ 28-17. Lysutstyr som traktor og motorredskap kan haegen side
§ 28-18. Lysutstyr som tilhenger med konstruktiv hastighet over 40 km/t skal ha (bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1)egen side
Være E-merket og av klasse III i henhold til ECE-reg.nr. 3, serie 02, tillegg 1. Være e-merket og av klasse III i henhold til direktiv 76/757/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF. Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.
§ 28-19. Lysutstyr som tilhenger med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t skal haegen side
§ 28-20. Lysutstyr som tilhengerredskap skal haegen side
§ 28-21. Lysutstyr som tilhenger og tilhengerredskap kan ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1)egen side
Kap. 29. Lydsignal
§ 29-1. Generelt om lydsignalegen side
| Målemetode i nr. 4 | Målemetode i nr. 5 | |
|---|---|---|
| Bil: | 105 dB (A) | 93 dB (A) |
| To- og trehjulet motorvogn: | 101 dB (A) | 89 dB (A) |
| Beltebil/beltemotorsykkel: | 101 dB (A) | 89 dB (A) |
| Traktor/motorredskap: | 101 dB (A) | 89 dB (A) |
Det samlede lydtrykk, målt etter målemetoden i nr. 4 eller nr. 5, må være lavere enn 121 dB (A), respektive 109 dB (A). Ytterfrekvensen skal være minst 500 Hz og høyst 1.600 Hz. Periodetallet målt pr. minutt skal være minst 150 og høyst 250. Aktivisering av sirenen skal skje ved en manuelt operert tidsbryter som gir en aktiviseringstid på høyst 10 sekunder. Sirenen («yelp») skal være koplet slik at sirenen («wail») automatisk utkoples i den tid sirenen («yelp») er aktivert. Sirene skal være slik koblet at den bare kan virke sammen med varsellykt som gir blinkende blått lys til alle sider.

Fig. 1
| 1471 | Dette merket på lydsignalinnretningen viser at den er prøvd etter gjeldende ECE-regulativ. |
| Tallene 4 og 1471 angir henholdsvis hvilket land prøven er utført i, og hvilket nummer prøven er tildelt. |

Fig. 2
| 1471 | Dette merket på lydsignalinnretninger viser at den er prøvd etter direktiv 70/388/EØF. |
| Tallene 4 og 1471 angir henholdsvis hvilket land prøven er utført i, og hvilket nummer prøven er tildelt. |

Fig. 3
| 28 | Eksempel på merking av kjøretøyet: |
| Dette merket på et kjøretøy viser at kjøretøyets lydsignalinnretning er prøvd etter ECE-reg.nr. 28. | |
| Tallet 4 viser hvilket land prøven er foretatt i, her Nederland. |
§ 29-2. Signalhorn på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/30/EØF)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
§ 29-3. Signalhorn på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005egen side
Kap. 30. Speil
§ 30-1. Generelt om speilegen side
på venstre side i en bredde av minst 2,5 m på en avstand av 10 m bakenfor speilet og videre bakover så langt øyet rekker. på høyre side i en bredde av minst 2 m på en avstand av 10 m bakenfor speilet og videre så langt bakover som øyet rekker.
§ 30-2. Speil på bil (direktiv 2003/97/EF som endret ved direktiv 2005/27/EF og direktiv 2007/38/EF)egen side
26. januar 2006 for typegodkjenning av ny type kjøretøy og nytt utstyr for indirekte sikt. For klasse VI frontspeil som komponent utsettes ikrafttredelsestidspunktet med 12 måneder, jf. direktiv 2003/97/EF artikkel 2 andre ledd og artikkel 3 andre ledd.
26. januar 2007 for kjøretøy i gruppe M2, M3, N2 og N3. 26. januar 2010 for kjøretøy i gruppe M1 og N1.
§ 30-3. Speil på bilegen side
På bil med største lengde mindre enn 6 m: minst 70 cm2 På buss med største lengde 6 m eller mer: minst 300 cm2 På annen bil enn buss med største lengde 6 m eller mer: konveks speilflate minst 200 cm2 , plan speilflate minst 300 cm2 .
§ 30-4. Speil på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 4)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
§ 30-5. Speil på to- og trehjuls motorvognegen side
§ 30-6. Speil på beltebilegen side
På beltebil med største lengde ikke over 6 m: minst 70 cm2 . På beltebil med største lengde over 6 m konveks speilflate minst 200 cm2 , plan speilflate minst 300 cm2 .
§ 30-7. Speil på traktor og motorredskapegen side
På traktor og motorredskap med største lengde ikke over 6 m: minst 70 cm2 . På traktor og motorredskap med største lengde mer enn 6 m: konveks speilflate minst 200 cm2 , plan speilflate minst 300 cm2 .
Kap. 31. Vindu m.m.
§ 31-1. Generelt om vinduegen side
§ 31-2. Vindu på bil (direktiv 2001/92/EF)egen side
§ 31-3. Vindu på bilegen side
§ 31-4. Vindu på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 12)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
§ 31-5. Vindu på to- eller trehjuls motorvognegen side
§ 31-6. Vindu på beltebil og beltemotorsykkelegen side
§ 31-7. Vindu på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005egen side
§ 31-8. Vindu på traktor som ikke omfattes av § 31-7 og motorredskapegen side
Kap. 32. Skjerming av hjul
§ 32-1. Generelt om skjerming av hjulegen side
§ 32-2. Skjerming av hjul på bilegen side
![]() | ![]() |
| Fig. 1a | Fig. 1b |

Fig. 2

Fig. 3

Fig. 4
§ 32-3. Opphevet.egen side
§ 32-4. Skjerming av hjul på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005egen side
§ 32-5. Skjerming av hjul på traktor som godkjennes før 1. juli 2005 og motorredskapegen side
§ 32-6. Skjerming av hjul på tilhenger og tilhengerredskapegen side
Kap. 33. Underkjøringshinder
§ 33-1. Underkjøringshinder bak på kjøretøyegen side
trekkbiler for semitrailere, spesialtilhengere for transport av tømmerstokker og andre lange gjenstander, kjøretøyer som med underkjøringshinder bak ville bli hindret i sin bruk.
| Kategori | For typegodkjenning av ny type kjøretøy | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 11. september 2007 | 11. mars 2010 |
§ 33-2. Underkjøringshinder bak på kjøretøy (bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av bestemmelsene i § 33-1)egen side
Er underkjøringshinderet innebygd i eller omfattet av kjøretøyets karosseri, og karosseriet har en største bredde som overstiger bakakselens bredde, målt som nevnt i nr. 4, får bredden av underkjøringshinderet overstige bakakselens bredde. På kjøretøy hvor det foran nevnte krav til største forskjell mellom bakakselens bredde og underkjøringshinderets bredde ikke kan overholdes av konstruksjonsmessige årsaker, f.eks. på vekselplanbiler, får denne avstanden økes så mye som er nødvendig.
Kjøretøy under transport fra leverandør eller forhandler til karosseri- eller påbyggerverksted. Kjøretøy der rammen, karosseriet eller annen konstruksjonsdel er utformet slik at det med hensyn til beskyttelse for bakenforkjørende i hovedsak kan likestilles med kjøretøy som har underkjøringshinder etter disse bestemmelsene. Militærtaktiske kjøretøy så lenge disse er militært registrert. Lastebil som registreres for bruk utenfor offentlig veg og motorredskap og tilhenger som bare brukes utenfor offentlig veg. Trekkbil for semitrailer. Lastebil som skal brukes sammen med asfaltutlegger tillates kjørt uten underkjøringshinder bak når den brukes til slik kjøring.
§ 33-3. Underkjøringshinder bak på bilegen side
§ 33-4. Avskjerming mot underkjøring foran på bilegen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | Registrering |
|---|---|---|
| N2 og N3 unntatt terrengkjøretøy | 10. august 2003 | 10. august 2003 |
§ 33-5. Underkjøringshinder på motorredskapegen side
§ 33-6. Underkjøringshinder på tilhengeregen side
Kap. 34. Låsutstyr, tyverisikring
§ 34-1. Generelt om låseutstyregen side
§ 34-2. Låsutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 1999/23/EF)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. juli 2000 |
§ 34-3. Låseutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/33/EØF)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
Kap. 35. Hastighetsmåler
§ 35-1. Hastighetsmåler på bilegen side
§ 35-2. Hastighetsmåler på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2000/7/EF)egen side
§ 35-3. Hastighetsmåler på to- og trehjulede motorvogneregen side
§ 35-4. Hastighetsmåler på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005egen side
§ 35-5. Hastighetsmåler på traktor som godkjennes før 1. juli 2005 og motorredskapegen side
Kap. 36. Transportutstyr
§ 36-1. Generelt om transportutstyregen side
Kap. 37. Hjelpe- og arbeidsutstyr
§ 37-1. Generelt om hjelpe- og arbeidsutstyregen side
Kap. 38. Tilhengerkopling – drag
§ 38-1. Generelt om tilhengerkopling, dragegen side
§ 38-2. Tilhengerkopling på bilegen side
§ 38-3. Tilhengerkopling til to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 10)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. oktober 1999 | 17. juni 2003 |
§ 38-4. Tilhengerkopling på to- og trehjulede motorvogneregen side
§ 38-5. Tilhengerkopling, drag på tilhenger og tilhengerredskapegen side
§ 38-6. Tilhengerkopling på jordbruks- eller skogbrukstraktor (direktiv 2009/144/EF)egen side
§ 38-7. Tilhengerkopling på jordbruks- eller skogbrukstraktor (direktiv 2000/1/EF)egen side
Kap. 39. Kjennemerker, antall og plassering
§ 39-1. Generelt om kjennemerkeegen side
§ 39-2. Generelt om plassering og antall kjennemerkeregen side
§ 39-3. Plassering av kjennemerker på bilegen side
§ 39-4. Plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2009/62/EF)egen side
| Kategori | For typegodkj. av ny type kjøretøy | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. januar 2010 |
§ 39-5. Plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 1999/26/EF)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. juli 2000 |
§ 39-6. Plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/94/EØF)egen side
| Kategori | For typeg. av ny type kjt. | For nye registreringer |
|---|---|---|
| Alle | 1. oktober 1999 | For 17. juni 2003 |
§ 39-7. Plassering av kjennemerke på to- eller trehjuls motorvognegen side
§ 39-8. Plassering av kjennemerke på tilhenger til bilegen side
§ 39-9. Plassering av kjennemerke på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005egen side
§ 39-10. Størrelse på kjennemerkeegen side
§ 39-11. Type kjennemerke etter kjøretøygruppeegen side
§ 39-12. Nasjonalitetsmerkeegen side
Kap. 40. (Opphevet)
Kap. 41. Varseltrekanter og refleksvester
§ 41-1. Varseltrekanter i bilegen side

§ 41-2. (Opphevet 1 jan 2014 ved forskrift 20 juni 2013 nr. 679.)egen side
Kap. 42. Styrthjelmer
§ 42-1. Krav til styrthjelmeregen side
Hjelmen må være godt tilpasset hodet for å gi best mulig beskyttelse. Eventuell reguleringssnor må være knyttet slik at den ikke løsner. Hjelm som har vært utsatt for et kraftig støt må kasseres, selv om ikke skadene er synlige for øyet. Dette skyldes at hjelmen er konstruert slik at energien av et hardt støt blir absorbert ved en delvis ødeleggelse av skallet og/eller det beskyttende dempningsmaterialet inne i hjelmen.

Kap. 43. Barnesikringsutstyr
§ 43-1. Generelt om barnesikringsutstyr i bilegen side
| Gruppe 0: | For barn fra | 0 – | 9 kg |
| Gruppe 0+ | For barn fra | 0 – | 13 kg |
| Gruppe 1: | For barn fra | 9 – | 18 kg |
| Gruppe 2: | For barn fra | 15 – | 25 kg |
| Gruppe 3: | For barn fra | 22 – | 36 kg |

Fig. 1
Bokstaven «E» og godkjenningslandets kodetall/-bokstaver, omgitt av en sirkel. Til hvilke kjøretøykategori (i dette tilfelle er det et universalutstyr). Vektklasse (i dette tilfelle 1, 2 og 3). Utstyrets godkjenningsnummer (under sirkelen).

Fig. 2
Bokstaven «e» og godkjenningslandets kodetall/-bokstaver, omgitt av et rektangel. Til hvilke kjøretøykategori (i dette tilfelle er det et universalutstyr). Vektklasse (i dette tilfelle 1, 2 og 3). Utstyrets godkjenningsnummer (under rektangelet).
§ 43-2. Integrert barnesikringsutstyr i bil (direktiv 2000/3/EF, ECE-reg.nr. 44.03)egen side
§ 43-3. Barnesikringsutstyr i bil (direktiv 2000/3/EF, ECE-reg.nr. 44.03)egen side
§ 43-4. Barnesikringsutstyr i bil (ECE-reg.nr. 44.02)egen side
Kap. 44. Sidehinder
§ 44-1. Generelt om sidehinder på kjøretøyegen side
ikke noen del av sidehinderet får forflytte seg mer enn 150 mm. ikke noen del av sidehinderet som befinner seg mindre enn 250 mm fra dets bakkant får forflytte seg mer enn 30 mm.
§ 44-2. Sidehinder på bilegen side
§ 44-3. Sidehinder på motorredskapegen side
§ 44-4. Sidehinder på tilhengeregen side
når avstanden mellom sentrene på to etterfølgende aksler er større enn 3 m. når tilhengeren er en semitrailer og avstanden mellom senteret av den fremste akselen og senterlinjen gjennom king-pin er mer enn 4,5 m. Har semitraileren mer enn en king-pin, måles det til den bakerste. når tilhengeren er en påhengsvogn og avstanden mellom senteret av den fremste akselen og framkant av påbygget (karosseri, lasteplan e.l.) er mer enn 1,5 m.
§ 44-5. Sidehinder på tilhengere for tømmertransportegen side

Fig. 1

Fig. 2

Fig. 3
§ 44-6. Sidehinder på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005egen side
Kap. 45. Lastsikringsutstyr
§ 45-1. Lastsikringsutstyregen side
Forlem kreves ikke på kjøretøy som er spesielt innrettet for transport av lukket container i henhold til ISO eller tilsvarende nasjonal standard. Forlem kreves ikke på kjøretøy som utelukkende er utstyrt med betongtrommel eller fast, formstabil tank. På lastebil hvor langt gods transporteres dels på lasteplan og dels på lastegafler på siden av førerhuset behøver ikke forlemmen ha større bredde enn førerhuset. På lastebil med kran montert foran forlemmen kan forlemmens høyde reduseres så mye som er nødvendig for at kranen skal kunne brukes, men den må ikke være lavere enn 1,0 meter. Det samme gjelder for semitrailer koplet til trekkbil med påmontert kran. Forlem kreves ikke på nedbygget («svanehals») semitrailer som er spesielt innrettet for transport av tunge maskiner e.l. på den nedbyggede del.
Prøverapport som viser at en identisk vegg og dens innfesting har gjennomgått belastningsprøve og har tilstrekkelig styrke. Beregninger som viser at en identisk vegg og dens innfesting har tilstrekkelig styrke. Ved enkeltgodkjenning kan Statens vegvesen etter eget skjønn godta vegg som åpenbart har tilstrekkelig styrke, selv om det ikke foreligger dokumentasjon som nevnt ovenfor.
| Kjøretøyets totalvekt (kg) | Trekkraft på festeanordning (N) |
|---|---|
| – 1500 | 2500 |
| 1501-3500 | 5000 |
| 3501-5000 | 10000 |
| 5001-7000 | 15000 |
| – 7001 | 20000 |
Produsent eller leverandør Strekkraft (enkel part i rett strekk). Hvis andre deler enn båndet, f.eks. lås, krok e.l. har mindre strekkraft, skal denne angis Produksjonsår Materialtype.
Langs kjøretøyet: Halvdelen av den tillatte masse (vekt) av den største container låseanordningene kan benyttes til. Til sidene og oppover: en fjerdedel av den tillatte masse (vekt) av den største container låseanordningene kan benyttes til.
Kap. 46. Vernedress
§ 46-1. (Opphevet ved forskrift 4 juni 2004 nr. 820.)egen side
Kap. 47. Hastighetsbegrenser
§ 47-1. Hastighetsbegrenser på bilegen side
Bil gruppe N2 (lastebil) 1. januar 2006 for internasjonal transport 1. januar 2007 for nasjonal transport.
Bil gruppe M2 (buss) og gruppe M3 (buss) med største tillatte totalvekt fra 5 til 10 tonn 1. januar 2006 for internasjonal transport 1. januar 2007 for nasjonal transport.
Bil som tilhører forsvaret, sivilforsvaret eller brannvesenet, utrykkningskjøretøy samt politiets biler. Bil som av konstruksjonsmessige årsaker ikke kan kjøres med større hastighet enn det hastighetsbegrenseren er innstilt på. Bil som brukes i vitenskapelig forsøk, etter samtykke fra Statens vegvesen. Bil som benyttes utelukkende til offentlig transport i tettbygd område.
hastighetsbegrenseren justeres etter fabrikantens opplysninger om maksimal toleranse, slik at justert hastighet er maksimalt 90 km/h minus maksimal toleranse, eller hastighetsbegrenseren justeres ved bruk av hastighetssimulator, slik at maksimal hastighet ikke overstiger 90 km/h.
verkstedets navn og adresse justert hastighet dekkdimensjon dato for montering/reparasjon.
fabrikant, samt kjøretøyets registreringsnummer kjøretøyets kilometerstand ved montering dekkdimensjon og rulleomkrets hastighetsbegrenserens type og merke justert hastighet antall plomber monterings/reparasjons dato verkstedets underskrift og stempel.
Kap. 48. Kollisjonsegenskaper for bil
§ 48-1. Krav til styreinnretningens egenskaper ved kollisjon forfra (direktiv 74/297/EØF)egen side
§ 48-2. Krav til egenskaper ved kollisjon fra siden (direktiv 96/27/EF)egen side
§ 48-3. Krav til egenskaper ved kollisjon forfra (direktiv 96/79/EF, direktiv 1999/98/EF)egen side
§ 48-4. Krav til egenskaper ved kollisjon med myke trafikanter (direktiv 2003/102/EF)egen side
Fra 1. oktober 2005 skal det ikke utstedes EF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning med mindre biltypen oppfyller kravene i direktiv 2003/102/EF vedlegg I nr. 3.1 eller nr. 3.2. Dette gjelder bare hvis biltypen med hensyn til karosseriets konstruksjon og utforming foran A-stolpene skiller seg vesentlig fra biltype som har fått EF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning før denne dato. Fra 1. september 2010 skal det ikke utstedes EØF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning med mindre biltypen oppfyller kravene i direktiv 2003/102/EF vedlegg I nr. 3.2. Fra 31. desember 2012 skal det ikke registreres, selges eller tas i bruk ny bil med mindre bilen oppfyller kravene i direktiv 2003/102/EF vedlegg I nr. 3.1 eller nr. 3.2. Fra 1. september 2015 skal det ikke registreres, selges eller tas i bruk ny bil med mindre bilen oppfyller kravene i direktiv 2003/102/EF vedlegg I nr. 3.2.
Kap. 49. Drivstofforbruk og CO2 -utslipp
§ 49-1. Opplysninger om drivstofforbruk og CO2 -utslipp fra personbilegen side
| Tillatt totalvekt | For nye typegodkjenninger | For nye registreringer |
|---|---|---|
| ≤ 2500 | 1. november 2000 | 1. januar 2001 |
| > 2500 | 1. januar 2001 | 1. januar 2002 |
§ 49-2. Opplysninger om drivstofforbruk og CO2 -utslipp fra varebilegen side
| Klasse | Kjøretøyvekt, kg | Typegodkjenning | Registrering |
|---|---|---|---|
| I | RV1 ≤ 1305 | 1. januar 20052 | 1. januar 20062 |
| II | 1305 < RV ≤ 1760 | 1. januar 20072 | 1. januar 20082 |
| III | 1760 < RV | 1. januar 20072 | 1. januar 20082 |
§ 49-3. Opplysninger om drivstofforbruk og CO2 -utslipp fra to- og trehjulede motorvogneregen side
| Kategori | For typegodkjenning av ny type | For nye registreringer |
|---|---|---|
| To- og trehjulede motorvogner | 1. januar 2006 | – |
| Tohjulede motorvogner med motor >150 cm3 | 1. januar 2006 | 1. januar 2007 |
Kap. 50. Gjenbruk, gjenvinning og nyttiggjøring
§ 50-1. Krav til gjenbruk, gjenvinning og nyttiggjøring av kasserte kjøretøy (direktiv 2005/64/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2009/1/EF)egen side
Kjøretøy som er til spesiell bruk, definert i del A, pkt. 5 i bilag II til direktiv 70/156/EØF kjøretøy i klasse N1 som er bygd i flere etapper hvis basiskjøretøy er i overensstemmelse med dette direktiv kjøretøy som er produsert i små serier, omtalt i artikkel 8, stk. 2 litra a) i direktiv 70/156/EØF.
| Direktiv | For godkj. av ny type kjøretøy | For nye registreringer |
|---|---|---|
| 2005/64/EF | 15. desember 2008 | 15. juni 2010 |
| 2009/1/EF | 1. januar 2012 | – |

