Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

1. Enkeltbunnet ståltank: første kontroll etter 15 år, deretter periodisk tilstandskontroll hvert femte år. Dersom påviste korrosjonsskader er små, av begrenset omfang og hovedsakelig forekommer utvendig, kan kontrollintervallet forlenges fra 5 til 10 år dersom det installeres katodisk beskyttelse. Katodisk beskyttelse skal installeres innvendig og/eller utvendig i betraktning av hvor korrosjonsskadene forekommer. Utvendig katodisk beskyttelse etterprøves ved potensial- og strømmålinger for å bekrefte at systemet fungerer.
2. Dobbeltbunnet ståltank: første kontroll etter 15 år, deretter periodisk tilstandskontroll hvert femte år. En grundig utført og dokumentert tetthetsprøving av dobbeltbunnen er tilstrekkelig tilstandskontroll.
3. Særlig korrosjonsbeskyttet ståltank: første kontroll etter 20 år. Denne tilstandskontrollen benyttes i fastsettingen av senere kontrolltidspunkt og kontrollintervaller.
4. GUP-tank: det skal gjennomføres trykktesting omlag to år etter nedgraving. Ved tilfredsstillende resultat av denne trykktestingen, gjennomføres ordinær førstegangskontroll ved 30-års alder. Denne tilstandskontrollen benyttes i fastsettingen av senere kontrolltidspunkt og kontrollintervaller.
5. Dobbeltvegget tank: et kontinuerlig overvåkningssystem, jf. § 1-7, er tilstrekkelig tilstandskontroll for dobbeltveggete tanker, samt for tanker som sammen med kunststoffduker (linere) og systemer som gir dobbeltveggeffekt. Det skal føres en revisjonsbok der service, alarmer, reparasjoner og funksjonsprøvinger loggføres.
6. Rekondisjonert ståltank: første kontroll etter 10 år, deretter periodiske tilstander hvert femte år.

1. forurenset grunn: jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier for forurenset grunn, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet, eller andre helse- og miljøfarlige stoffer som etter en risikovurdering må likestilles med disse. Grunn der konsentrasjonen av uorganiske helse- eller miljøfarlige stoffer ikke overstiger lokalt naturlig bakgrunnsnivå i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført, skal likevel ikke anses for forurenset. Grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann og/eller luft, regnes som forurenset grunn dersom ikke annet blir dokumentert,
2. tiltakshaver: den person eller foretak som terrenginngrepet utføres på vegne av og som er ansvarlig for at tiltaket blir utført i samsvar med myndighetskrav,
3. terrenginngrep: graving, planering, masseuttak, utfylling og andre inngrep som kan medføre skade eller ulempe ved at eksisterende forurensning spres eller gjøres mindre tilgjengelig for oppryddingstiltak,
4. akseptkriterier: beregnede konsentrasjoner av enkeltstoffer eller stoffgrupper i grunnen, som kan aksepteres på bakgrunn av en risikovurdering basert på planlagt bruk av eiendommen og stedspesifikke forhold for øvrig. Miljødirektoratet kan fastsette retningslinjer for hvordan akseptkriteriene skal utarbeides.

1. grunnen ikke lenger er forurenset eller at fastsatte akseptkriterier for eiendommen ikke overskrides,
2. anleggsarbeidet, herunder oppgraving og disponering av forurenset masse, ikke medfører forurensningsspredning eller fare for skade på helse eller miljø.

1. redegjørelse for de undersøkelser av forurensning i grunnen som er foretatt, jf. § 2-4,
2. redegjørelse for eventuelle akseptkriterier fastsatt etter § 2-5 bokstav a,
3. vurdering av risiko for forurensningsspredning under arbeidet som følge av terrenginngrepet, jf. § 2-5 bokstav b,
4. redegjørelse for hvilke tiltak som skal gjennomføres for å oppfylle kravene i § 2-5, samt tidsplan for gjennomføring,
5. redegjørelse for hvordan forurenset masse skal disponeres,
6. redegjørelse for hva som vil bli iverksatt av kontroll og overvåking under og etter terrenginngrepet, dersom det er behov for dette,
7. dokumentasjon for at tiltakene vil bli gjennomført av godkjente foretak, jf. forskrift 22. januar 1997 nr. 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett og foretak med særlig faglig kompetanse dersom det er stilt krav om dette, jf. § 2-7.

1. flyktig organisk forbindelse (VOC): enhver organisk forbindelse som ved 293,15 K har et damptrykk på 0,01 kPa eller mer, eller som har en tilsvarende flyktighet under de særegne bruksforhold. I forbindelse med dette kapitlet anses den kreosotfraksjon som overskrider nevnte damptrykkverdi ved 293,15 K, som en flyktig organisk forbindelse,
2. organisk forbindelse: enhver forbindelse som inneholder minst grunnstoffet karbon og ett eller flere av grunnstoffene hydrogen, halogener, oksygen, svovel, fosfor, silisium eller nitrogen, med unntak av karbonoksider og uorganiske karbonater og bikarbonater,
3. organisk løsemiddel: enhver flyktig organisk forbindelse som uten å endres kjemisk brukes alene eller sammen med andre stoffer til å løse opp råstoffer, produkter eller avfall, eller brukes som rensemiddel til å løse opp smuss, som løsemiddel, som dispergeringsmiddel, som middel for å justere viskositet eller overflatespenning, som mykner eller som konserveringsmiddel,
4. halogenert organisk løsemiddel: et organisk løsemiddel som inneholder minst ett brom-, klor-, fluor- eller jodatom per molekyl,
5. anlegg: en fast teknisk enhet der det utføres én eller flere av de virksomheter som omfattes av virkeområdet for dette kapitlet, samt enhver annen virksomhet direkte forbundet med den som teknisk sett er knyttet til virksomhetene som utføres på stedet, og som kan ha innvirkning på utslippene,
6. eksisterende anlegg: et anlegg som før 15. oktober 2001 er i drift eller har tillatelse til utslipp i henhold til forurensningsloven, eller som det etter forurensningsmyndighetens oppfatning er inngitt en fullstendig søknad om tillatelse for, forutsatt at dette anlegget settes i drift senest 15. oktober 2002,
7. lite anlegg: et anlegg som hører inn under de laveste terskelområdene for løsemidler i nr. 1, 3, 4, 5, 8, 10, 13, 16 eller 17 i vedlegg II A til dette kapitlet eller som, for de andre virksomhetene nevnt i vedlegg II A, har et årlig forbruk av løsemidler under 10 tonn,
8. vesentlig endring:

   • for et anlegg som omfattes av virkeområdet for IPPC-direktivet (direktiv 96/61/EF), definisjonen i nevnte direktiv,
   • for et lite anlegg, en endring av den nominelle kapasiteten som medfører en økning på over 25% av utslippene av flyktige organiske forbindelser. Enhver endring som etter vedkommende myndighets oppfatning kan ha betydelige negative virkninger på menneskers helse eller på miljøet, anses også som en vesentlig endring,
   • for alle andre anlegg, en endring av den nominelle kapasiteten som medfører en økning på over 10% av utslippene av flyktige organiske forbindelser. Enhver endring som etter vedkommende myndighets oppfatning kan ha betydelige negative virkninger på menneskers helse eller på miljøet, anses også som en vesentlig endring,
9. driftsansvarlig: enhver fysisk eller juridisk person som driver eller eier anlegget, eller som eventuelt i henhold til nasjonal lovgivning har fått overdratt den avgjørende økonomiske råderett med hensyn til den tekniske driften av anlegget,
10. diffuse utslipp: alle utslipp til luft, jord og vann av flyktige organiske forbindelser, utenom i punktutslipp, og, med mindre annet er angitt i vedlegg II A til dette kapitlet, løsemidler i produkter. Dette omfatter uoppfangede utslipp som slippes ut til det ytre miljø gjennom vinduer, dører, ventilasjonsåpninger eller lignende åpninger,
11. punktutslipp: sluttutslippet til luft gjennom en skorstein eller et renseanlegg av gasser som inneholder flyktige organiske forbindelser eller andre forurensende stoffer. Volumhastighetene skal uttrykkes i m³/time ved normaltilstand,
12. totale utslipp: summen av diffuse utslipp og punktutslipp,
13. utslippsgrenseverdi: massen av flyktige organiske forbindelser, uttrykt ved særskilte parametre, konsentrasjon, prosent og/eller utslippsnivå, beregnet ved normaltilstand (N), som ikke må overskrides i ett eller flere tidsrom,
14. stoffer: alle grunnstoffer og deres forbindelser slik de forekommer naturlig eller framstilles industrielt, enten de foreligger fast, flytende eller gassformig.
15. stoffblanding: blanding eller oppløsning av to eller flere stoffer,
16. overflatebelegg: enhver stoffblanding, herunder alle organiske løsemidler eller stoffblandinger med innhold av organiske løsemidler for å kunne påføres, som brukes for å oppnå dekorativ, beskyttende eller annen funksjonell virkning på en overflate,
17. klebemiddel: enhver stoffblanding, herunder alle organiske løsemidler eller stoffblandinger med innhold av organiske løsemidler for å kunne påføres, som brukes for å sikre at de ulike delene av et produkt blir klebet sammen,
18. trykkfarge: enhver stoffblanding, herunder alle organiske løsemidler eller stoffblandinger med innhold av organiske løsemidler for å kunne påføres, som brukes i en trykkeprosess for å trykke tekst eller bilder på en overflate,
19. forbruk: den totale mengde organiske løsemidler som tilføres i et anlegg per kalenderår eller annen tolv måneders periode, fraregnet de mengder flyktige organiske forbindelser som er gjenvunnet med sikte på gjenbruk,
20. tilførsel: den mengde organiske løsemidler, i ren tilstand eller i stoffblandinger, som brukes ved en virksomhet, herunder løsemidler som er gjenvunnet innenfor eller utenfor anlegget, og som skal medregnes hver gang de brukes ved virksomheten,
21. gjenbruk av organiske løsemidler: bruk av organiske løsemidler som er gjenvunnet i et anlegg, i teknisk eller kommersielt øyemed, herunder til brensel; dette omfatter ikke gjenvunne løsemidler som til slutt disponeres som avfall,
22. massestrøm: mengden av flyktige organiske forbindelser som slippes ut, uttrykt i masseenhet/time,
23. nominell kapasitet: maksimumsmassen av organiske løsemidler som tilføres i et anlegg, som gjennomsnitt over en dag, ved normale driftsforhold og den produksjonsstørrelse anlegget er konstruert for,
24. normal drift: samtlige perioder da et anlegg eller en prosess er i drift, bortsett fra oppstarting og stansing samt vedlikehold av utstyret,
25. innesluttede forhold: forhold der driften av et anlegg gjør at de flyktige organiske forbindelsene som frigjøres under virksomheten, samles opp og slippes ut på en kontrollert måte gjennom en skorstein eller renseutstyr og derfor ikke er bare diffuse.
26. normaltilstand: en temperatur på 273,15 K og et trykk på 101,3 kPa,
27. 24-timers middelverdi: det aritmetiske gjennomsnitt av alle gyldige avlesninger foretatt i løpet av en 24-timersperiode ved normal drift,
28. oppstarting og stansing: operasjoner der et anlegg, en utstyrsdel eller en beholder settes i eller ut av drift eller tomgang. Regelmessig svingende faser i en virksomhet anses ikke som oppstarting og stansing,
29. forurensningsmyndigheten: Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger.

1. grenseverdiene for punktutslipp og diffuse utslipp, eller grenseverdiene for totale utslipp, og andre krav som er angitt i vedlegg II A til dette kapitlet, eller
2. kravene i program for utslippsmål i vedlegg II B til dette kapitlet.

1. hver av virksomhetene oppfylle kravene i § 9-5, eller
2. totalutslippet ikke overstige det som ville vært resultatet dersom punkt 1 var blitt oppfylt.

• grenseverdiene for punktutslipp, diffuse utslipp og totale utslipp eller
• kravene i reduksjonsplanen i vedlegg II B til dette kapitlet.

• 50 mg C/Nm³ ved forbrenning,
• 150 mg C/Nm³ ved bruk av annet renseutstyr,
  er fritatt for å overholde grenseverdiene for punktutslipp i vedlegg II A til dette kapitlet inntil 1. april 2013 dersom de totale utslipp fra hele anlegget ikke overskrider de som ville ha vært resultatet dersom samtlige krav i vedlegg II A var blitt overholdt. Dette gjelder ikke stoffer som er særskilt regulert i § 9-7.

krematorium: anlegg for kremering,

kremering: forbrenning av lik fra mennesker som er plassert i egnede kister,

kategori I – krematorier: krematorier med 200 eller flere kremasjoner pr. år,

kategori II – krematorier: krematorier med mindre enn 200 kremasjoner pr. år.

• røykgasshastigheten ut fra skorsteinstoppen skal være minimum 10 m/s de første 30 minutter av forbrenningen,
• røykgasstemperaturen ved inngang til skorsteinen etter falskluftinnløp skal være minimum 150 °C.

• kvikksølv skal fjernes fra vaskevannet slik at kvikksølvkonsentrasjonen i vaskevannet etter rensing ikke overstiger 2,0 mg Hg/liter,
• måleverdiene relateres til 250 liter vann pr. tonn inngående mengde i krematoriet.

1. Avløpsvann: Både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann.
2. Kommunalt avløpsvann: Sanitært avløpsvann og avløpsvann som består av en blanding av sanitært avløpsvann og industrielt avløpsvann og/eller overvann. Dersom mengden sanitært avløpsvann ikke overstiger 2000 pe og sanitært avløpsvann samtidig utgjør mindre enn 5% av avløpsvannet, regnes avløpsvannet ikke som kommunalt avløpsvann.
3. Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende.
4. Gråvann: Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kan tilbakeføres til avløp fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert.
5. Oljeholdig avløpsvann: Spillvann og overvann som inneholder motorolje, smørefett, parafin, white-spirit, bensin og lignende. I dette ligger også spillvann fra vask og avfetting av kjøretøyer, motorvask og lignende.
6. Avløpsanlegg: Ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter: avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning.
7. Avløpsnett: Et transportsystem som samler opp og fører avløpsvann fra bolighus eller andre bygninger med innlagt vann.
8. Offentlig avløpsnett: Avløpsnett som er allment tilgjengelig for tilknytning.
9. Privat avløpsnett: Avløpsnett som ikke er allment tilgjengelig for tilknytning.
10. Den ansvarlige: Den som er ansvarlig for virksomheten. Som ansvarlig regnes den som kan holdes ansvarlig, jf. forurensningsloven § 7.
11. Tettbebyggelse: En samling hus der avstanden mellom husene ikke er mer enn 50 meter. For større bygninger, herunder blokker, kontorer, lager, industribygg og idrettsanlegg, kan avstanden være opptil 200 meter til ett av husene i hussamlingen. Hussamlinger med minst fem bygninger, som ligger mindre enn 400 meter utenfor avgrensningen i første og andre punktum, skal inngå i tettbebyggelsen. Avgrensningen av tettbebyggelse er uavhengig av kommune- og fylkesgrenser.

    Dersom avløpsvann fra to eller flere tettbebyggelser, som nevnt i første ledd, samles opp og føres til ett felles renseanlegg eller utslippssted, regnes tettbebyggelsene som én tettbebyggelse.
12. Elvemunning: Vann i overgangsområde mellom ferskvann og sjø ved utløpet av en elv.
13. Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF₅, på 60 g oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som samlet går til overløp, renseanlegg eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør.
14. Avløpsslam: Slam fra rensing av sanitært og kommunalt avløpsvann, unntatt ristgods.

1. det er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysningene for kommunens behandling, herunder:

   1. den ansvarliges navn og adresse,
   2. om utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i § 12-7 til § 12-13, eller om det søkes om å fravike disse kravene,
   3. dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives,
   4. plassering av avløpsanlegg og utslippsted på kart i målestokk 1:5000 eller større,
   5. utslippets størrelse i pe, jf. § 11-3 bokstav m,
   6. beskrivelse av utslippsstedet,
   7. interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet,
   8. oversikt over hvem som skal varsles, og
   9. samtykke fra kommunens planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven.
2. parter og andre som kan bli særlig berørt av saken er varslet om innholdet i søknaden. Kopi av varselet skal sendes til kommunen samtidig med at parter og andre blir varslet. I varselet skal det fremgå at uttalelser må være kommet til søker innen en frist på minst fire uker etter at varselet er sendt.
3. søknad er sendt til kommunen, etter at uttalelsesfristen er utløpt, sammen med kvittering for at varsel er sendt og eventuelle uttalelser.

1. avløpsvannets mengde og egenskaper,
2. forebygging av lekkasjer, og
3. begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp.

1. 90% reduksjon av fosfor og 90% reduksjon av BOF₅ dersom det foreligger brukerinteresser i tilknytning til resipienten,
2. 90% reduksjon av fosfor og 70% reduksjon av BOF₅ for resipienter med fare for eutrofiering hvor det ikke foreligger brukerinteresser, eller
3. 60% reduksjon av fosfor og 70% reduksjon av BOF₅ dersom det verken foreligger brukerinteresser eller fare for eutrofiering.
   Renseeffekten skal beregnes som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget.

1. 20% reduksjon av SS-mengden beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget, eller
2. 180 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi.

1. utslipp til sjø og ferskvann lokaliseres minst 2 m under laveste vannstand,
2. utslipp til elv kun forekommer til elv med helårsavrenning, og
3. utslipp til grunnen kun forekommer til stedegne løsmasser.

1. det er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysningene for kommunens behandling, herunder:

   1. den ansvarliges navn og adresse,
   2. om utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i § 13-6 til § 13-16 eller om det søkes om å fravike disse kravene,
   3. dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives,
   4. plassering av renseanlegg og utslippsted på kart i målestokk 1:5000 eller større,
   5. utslippets størrelse i pe, jf. § 11-3 bokstav m,
   6. beskrivelse av utslippssted, utslippsanordning og -dyp,
   7. interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet,
   8. oversikt over hvem som skal varsles, og
   9. samtykke fra kommunens planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven.
2. parter og andre som kan bli særlig berørt av saken er varslet om innholdet i søknaden. Kopi av varselet skal sendes til kommunen samtidig med at parter og andre blir varslet. I varselet skal det fremgå at uttalelser må være kommet til søker innen en frist på minst fire uker etter at varselet er sendt.
3. søknad er sendt til kommunen, etter at uttalelsesfristen er utløpt, sammen med kvittering for at varsel er sendt og eventuelle uttalelser.

1. avløpsvannets mengde og egenskaper,
2. forebygging av lekkasjer, og
3. begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp.

1. 20% reduksjon av SS-mengden i avløpsvannet beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget,
2. 100 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi,
3. sil med lysåpning på maks 1 mm, eller
4. slamavskiller utformet i samsvar med § 13-11.

1. 6 prøver per år fra avløpsanlegg under 1000 pe.
2. 12 prøver per år fra avløpsanlegg større enn eller lik 1000 pe.

1. § 13-6, § 13-10, § 13-11, § 13-16 erstatter tillatelsens krav til avløpsnett, lukt, utforming og drift og rapportering, og
2. § 13-12 til § 13-15 erstatter tillatelsens krav til prøvetaking og analyse dersom tillatelsen har krav til rensing som er lik eller strengere enn rensekravene i § 13-7 og § 13-8 bokstav a og b, eller
3. § 13-7 til § 13-8, og § 13-12 til § 13-15 erstatter tillatelsens krav til rensing, prøvetaking og analyse fra 31. desember 2008, dersom tillatelsens krav til rensing er mer lempelig enn rensekravene i § 13-7 til § 13-8.

1. Primærrensing: En renseprosess der både

   1. BOF₅ -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 20% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 40 mg O₂ /l ved utslipp og
   2. SS-mengden i avløpsvannet reduseres med minst 50% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 60 mg/l ved utslipp.
2. Sekundærrensing: En renseprosess der både

   1. BOF₅ -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 70% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 25 mg O₂ /l ved utslipp og
   2. KOF_CR -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 75% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 125 mg O₂ /l ved utslipp.
3. Fosforfjerning: En renseprosess der fosformengden i avløpsvannet reduseres med minst 90% av det som blir tilført renseanlegget.
4. Nitrogenfjerning: En renseprosess der nitrogenmengden i avløpsvannet reduseres med minst 70% av det som blir tilført renseanlegget.

1. avløpsvannets mengde og egenskaper,
2. forebygging av lekkasjer og
3. begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp.

1. resipienten kan klassifiseres som mindre følsom, jf. kriteriene i vedlegg 1 punkt 1.1 til kapittel 11,
2. utslippene minst har gjennomgått primærrensing og
3. den ansvarlige gjennom grundige undersøkelser kan vise at utslippene ikke har skadevirkninger på miljøet.

1. større enn eller lik 10.000 pe til sjø i mindre følsomt område dersom det er gitt unntak fra sekundærrensekravet,
2. større enn eller lik 2000 pe og mindre enn 10.000 pe til elvemunning i mindre følsomt område dersom det er gitt unntak fra sekundærrensekravet, eller
3. større enn eller lik 10.000 pe til sjø i følsomt område, med unntak for avløpsanlegg som etterkommer nitrogenfjerningskravet.

1. 6 prøver per år fra avløpsanlegg under 1000 pe,
2. 12 prøver per år fra avløpsanlegg mellom 1000 og 10.000 pe,
3. 24 prøver per år fra avløpsanlegg større enn eller lik 10.000 pe.

1. § 14-5 og § 14-9 til § 14-14 erstatter tillatelsens krav til avløpsnett, overvåking, utforming og drift av renseanlegg, prøvetaking, analyse, vurdering av analyseresultater og varsling av avvik fra rensekrav, og
2. § 14-6 til § 14-8 erstatter tillatelsens krav til rensing fra 31. desember 2008, dersom tillatelsens krav til rensing er mer lempelig enn rensekravene i § 14-6 til § 14-8.

1. bensinstasjoner,
2. vaskehaller for kjøretøy,
3. motorverksteder,
4. bussterminaler,
5. verksteder og klargjøringssentraler for kjøretøyer, anleggsmaskiner og skinnegående materiell, og
6. anlegg for understellsbehandling
   som enten har vaskeplass, smørehall, servicehall eller lignende.

1. det er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysningene for kommunens behandling, herunder:

   1. den ansvarliges navn og adresse,
   2. om utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i § 15-7 eller om det søkes om å fravike disse kravene,
   3. dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives,
   4. plassering av avløpsanlegg og utslippsted på kart i målestokk 1:1000 eller større,
   5. beskrivelse av utslippsstedet og mengde avløpsvann,
   6. interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet,
   7. oversikt over hvem som skal varsles, og
   8. samtykke fra kommunens planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven.
2. eventuelle parter og andre som kan bli særlig berørt av saken er varslet om innholdet i søknaden. Kopi av varselet skal sendes til kommunen samtidig med at parter og andre blir varslet. I varselet skal det fremgå at uttalelser må være kommet til søker innen en frist på minst fire uker etter at varselet er sendt.
3. søknad er sendt til kommunen, etter at uttalelsesfristen er utløpt, sammen med kvittering for at varselbrev er sendt og eventuelle uttalelser.

1. § 15-7 erstatter tillatelsens krav til utslipp fra 31. desember 2007, dersom tillatelsens krav til rensing er mer lempelig enn rensekravene i § 15-7.

1. innhold i og mengde av avløpsvann eller i særlige tilfeller renseeffekt,
2. fettavskiller, sandfang eller silanordning for avløpsvann med tilhørende vilkår,
3. tilrettelegging for prøvetaking og mengdemåling av avløpsvann,
4. varsling av unormale påslipp av avløpsvann, og
5. utslippskontroll og rapportering av fastsatte krav til avløpsvann og avløpsgebyrer.

1. avløpsanlegget kan overholde utslippskrav,
2. avløpsanlegget og dertil hørende utstyr ikke skades,
3. driften av avløpsanlegget med tilhørende slambehandling ikke vanskeliggjøres,
4. avløpsslammet kan disponeres på en forsvarlig og miljømessig akseptabel måte, eller
5. helsen til personalet som arbeider med avløpsnettet og på renseanlegget beskyttes.

1. Kompetanse

   Personer som deltar under planlegging, bygging, drift, inspeksjon, vedlikehold, beredskap, nedleggelse eller andre operasjoner knyttet til tanker for farlige kjemikalier og farlig avfall, skal ha relevant kompetanse.
2. Tankanleggets konstruksjon

   Tankanlegget skal være egnet for formålet slik at faren for forurensning minimaliseres. Blant annet skal materialvalg, valg av plassering, sikringstiltak og dimensjonering med videre være slik innrettet at faren for forurensning minimaliseres.
3. Barrierer

   Tankanlegget skal sikres med nødvendige barrierer mot de ulike typer hendelser som kan medføre forurensning. En barriere er en funksjon eller et tiltak som er planlagt, etablert og vedlikeholdt for å bryte et uønsket hendelsesforløp som kan medføre forurensning. Barrierer kan være organisatoriske eller tekniske. Barrierer skal være basert på en vurdering av miljørisiko for den aktuelle situasjon.

   Tanker som inneholder stoffer som er væske ved normalt trykk og temperatur, med unntak av dobbeltveggede tanker som nevnt i bokstav c tredje ledd, skal ha et effektivt oppsamlingsarrangement som minst rommer tankens volum og som tåler de aktuelle kjemikaliene eller det farlige avfallet. Berggrunn eller andre naturlige grunnforhold i bunn eller vegg av et oppsamlingsarrangement regnes ikke som effektivt uten en teknisk, fysisk barriere som samler opp eventuelle forurensninger fra tanken. Når oppsamlingsarrangementet omfatter flere tanker, skal kapasiteten minst tilsvare 110 prosent av den største tankens volum. Oppsamlingsarrangementet skal også kunne ta hånd om en eventuell overfylling fra lufterøret.

   Dobbeltveggede tanker som inneholder stoffer som er væske ved normalt trykk og temperatur, vil kunne fungere som et oppsamlingsarrangement i seg selv, ved at en lekkasje fra den indre tanken fanges opp av den ytre tankveggen. Tanken skal ha en løsning som sikrer deteksjon av en eventuell lekkasje til mellomrommet mellom veggene. I tillegg skal tanken ha et oppsamlingsarrangement for spill fra overfylling, der kapasiteten skal være basert på miljørisikoanalysen.

   For nye tanker eller tanker som flyttes, skal oppsamlingsarrangementet omfatte alle tankens ytterflater, herunder tankbunnen.

   Tanker som er etablert før 1. januar 2014 kan ha oppsamlingsarrangementet som er tilpasset uten flytting av tankene. Eksisterende tanker i fjellhaller, etablert før 1. januar 2014, kan etter søknad unntas krav i § 18-6 c, men må vise til andre barrierer som veier opp for unntaket.
4. Teknisk tilstand og vedlikehold

   Tankanlegget og de tekniske barrierene skal til enhver tid ha en tilfredsstillende tilstand for å forebygge forurensning. Det skal utarbeides kriterier for hva som regnes som tilfredsstillende teknisk tilstand.

   For å opprettholde en tilfredsstillende teknisk tilstand, skal det etableres og gjennomføres et forebyggende vedlikeholdsprogram for utstyr som kan påvirke fare for forurensning.
5. Rutiner for drift av tankanlegget

   Basert på miljørisikovurderingen skal nødvendige rutiner og prosedyrer etableres og vedlikeholdes for å hindre forurensning ved normal drift og forutsigbare variasjoner i driften av tankanlegget. Det skal påses at rutinene følges.
6. Overvåking

   Etablere de rutiner og tekniske overvåkingssystemer som er nødvendige for å oppdage fare for eller inntrådt forurensning. Rutinene og overvåkingssystemene skal omfatte aktiviteter som lasting, lossing, overfylling og andre aktiviteter tilknyttet tankene, og perioder uten slike aktiviteter.
7. Merking av tanker/rør

   Tanker og rør skal merkes med innhold og annen relevant informasjon på godt synlige steder. Merkingen skal være tydelig og lett forståelig både for personell som arbeider i bedriften og for eksternt beredskapspersonell.
8. Lageroversikt

   Etablere en oppdatert oversikt over tanker og deres innhold. Oversikten skal være lett tilgjengelig, også i en beredskapssituasjon.
9. Uautorisert adgang

   Tankene skal sikres mot at uvedkommende kan forårsake forurensning fra disse.

1. skip: ethvert sjøgående fartøy uavhengig av om fartøyet har egen drivkraft. Dette omfatter ikke innretninger,
2. innretning: installasjon eller annet anlegg som benyttes i petroleumsvirksomheten, uavhengig av om konstruksjonen er fast eller flyttbar. Innretning omfatter også rørledning og kabel benyttet i petroleumsvirksomhet,
3. forbrenning: enhver termisk destruksjon av avfall eller annet materiale i den hensikt å kvitte seg med dette. Forbrenning omfatter ikke forbrenning som er knyttet til eller skriver seg fra vanlig drift av skip, innretning eller utstyr ombord på disse, unntatt når avfallet eller materialet er fraktet bort fra avfallskilden med det formål å bringe det av veien.

1. skip: ethvert sjøgående fartøy uavhengig av om fartøyet har egen drivkraft. Dette omfatter ikke innretninger,
2. innretning: installasjon eller annet anlegg som benyttes i petroleumsvirksomheten, uavhengig av om konstruksjonen er fast eller flyttbar. Innretning omfatter også rørledning og kabel benyttet i petroleumsvirksomheten,
3. fly: ethvert luftfartøy, uavhengig av om det har egen drivkraft,
4. mudring: enhver forsettlig forflytning av masser fra bunnen, herunder slamsuging, forskyvning eller fjerning av bunnsedimenter. Mudring omfatter ikke oppvirvling som følge av normale aktiviteter i sjø eller vassdrag, herunder normal skipstrafikk,
5. dumping: enhver forsettlig disponering av avfall eller annet materiale i sjø eller vassdrag med det formål å bringe det av veien, herunder senking av ammunisjon samt senking og etterlatelse av skip. Dumping omfatter ikke disponering av avfall eller annet materiale som er knyttet til eller skriver seg fra vanlig drift av skip, innretning eller fiskeri- og oppdrettsnæring, unntatt når avfallet eller materialet er fraktet bort fra avfallskilden med det formål å bringe det av veien,
6. plassering av materiale: enhver forsettlig disponering av materiale i sjø eller vassdrag med et annet formål enn materialet opprinnelig er bygd eller konstruert for, og som ikke regnes som dumping.

1. muddermasser, løsmasser og stein,
2. skip med metallskrog frem til 31. desember 1998,
3. andre skip frem til 31. desember 2004,
4. fiskeavfall fra fiskeforedling/prosessering på land,
5. annet avfall/materiale i helt spesielle situasjoner hvor deponering på land medfører uakseptabel fare eller skade.

1. en fysisk barriere rundt idrettsbanen som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale spres utenfor banen. Minst 20 centimeter av barrierens høyde, målt fra bakken, skal være tett,
2. løsninger for håndtering av drensvann og overvann som sikrer oppsamling av løst plastholdig fyllmateriale slik at dette ikke spres utenfor banen, og
3. tiltak som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale spres utenfor banen via brukere av banen eller via anleggsmaskiner og annet utstyr som brukes ved vedlikehold og snørydding av banen.

1. løsninger for å hindre at plastholdig løst fyllmateriale havner i avløpsvannet, og
2. tiltak som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale spres utenfor banen via brukere av banen.

1. hvor mye plastholdig løst fyllmateriale som årlig er fylt på idrettsbanen og hva fyllmaterialet består av,
2. hvor mye plastholdig løst fyllmateriale som årlig er fjernet fra banen og hvordan dette fyllmaterialet er håndtert,
3. hvilke tiltak som er gjennomført på idrettsbanen for å sikre oppfyllelse av kravene i denne forskriften, og
4. hvilke vurderinger og tiltak som er gjennomført for å overholde substitusjonsplikten i § 23A-9.

1. miljøfarlige kjemikalier: stoff eller stoffblandinger som, hvis de kommer ut i miljøet, vil kunne gi akutt skade og/eller langtidsvirkning, inkludert stoffer som brytes langsomt ned og som kan hope seg opp i levende organismer.
2. rengjøring av not på oppdrettslokaliteten: både

   1. rengjøring av not uten reimpregnering og uten at noten tas vekk fra merdanlegget, og
   2. grovrengjøring i forbindelse med at noten tas vekk fra merdanlegget.

• mengde råstoff mottatt ved anlegget
• produsert mengde
• vannforbruk
• fiskeavfall/biprodukter (mengde sammensetning håndtering og levering)
• kjemikalieforbruk (mengde og type)
• silgods, avskummet fett i fettutskiller og lignende (kvantum og disponering)
• resultater av prøvetaking.

1. forbrenningsanlegg omfattet av kapittel 31 i denne forskriften,
2. forbrenningsanlegg omfattet av kapittel 10 i avfallsforskriften,
3. forbrenningsanlegg som er omfattet av forskrift om maskiner,
4. forbrenningsanlegg med en samlet nominell tilført termisk effekt på høyst 5 MW på driftsenheter der ubearbeidet fjørfegjødsel brukes som brensel, og som er omfattet av animaliebiproduktforskriften,
5. forbrenningsanlegg hvor de gassformige forbrenningsproduktene benyttes til direkte oppvarming, tørking eller enhver annen behandling av gjenstander eller materialer,
6. forbrenningsanlegg hvor de gassformige forbrenningsproduktene benyttes til direkte gassfyrt oppvarming av lokaler for å forbedre arbeidsmiljø,
7. etterforbrenningsanlegg, dvs. anlegg som er konstruert for å rense avgasser fra industriprosesser gjennom forbrenning, og som ikke benyttes som separate forbrenningsanlegg,
8. tekniske innretninger som benyttes til framdrift av kjøretøyer, skip eller fly,
9. gassturbiner og gass- og dieselmotorer som benyttes på offshoreplattformer,
10. anlegg for regenerering av katalysatorer til katalytisk krakking,
11. anlegg for omdanning av hydrogensulfid til svovel,
12. reaktorer innenfor kjemisk industri,
13. koksovnsblokker,
14. cowperapparat
15. krematorier,
16. forbrenningsanlegg som fyrer med raffineribrensel alene eller sammen med annet brensel til produksjon av energi i mineralolje- og gassraffinerier,
17. gjenvinningskjeler innen anlegg for produksjon av cellulose,
18. forskningsvirksomhet, utviklingsvirksomhet eller utprøving med tilknytning til forbrenningsanlegg.

1. forbrenningsanlegg: en teknisk innretning hvor brensel oksideres for at frigjort energi skal kunne utnyttes
2. biomasse:

   1. produkter bestående av vegetabilsk materiale fra jord- eller skogbruk som kan benyttes for å utnytte energiinnholdet
   2. vegetabilsk avfall fra jord- og skogbruk
   3. vegetabilsk avfall fra næringsmiddelindustrien forutsatt at generert termisk energi blir utnyttet
   4. fiberholdig vegetabilsk avfall fra produksjon av masse fra jomfruelig trevirke og fra produksjon av papir fra masse, forutsatt at avfallet forbrennes i et samforbrenningsanlegg på produksjonsstedet og at generert termisk energi blir utnyttet
   5. treavfall, herunder avfall av kork, med unntak av treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler, og som særlig omfatter denne type treavfall fra bygge- og rivningsavfall.
3. lette og medium destillater/lette og medium gassoljer:

   1. alle petroleumsbaserte flytende brensler som omfattes av HS-nummer 2710 19 25, 2710 19 29, 2710 19 47, 2710 19 48, 2710 20 17 eller 2710 20 19, eller
   2. alle petroleumsbaserte flytende brensler hvorav mindre enn 65 volumprosent (inkludert tap) destillerer ved 250 °C, og hvorav minst 85 volumprosent (inkludert tap) destillerer ved 350 °C etter ASTM D86-metoden.
4. naturgass: naturlig forekommende metan med høyst 20 volumprosent inerte stoffer og andre bestanddeler
5. tunge destillater/tunge gassoljer:

   1. Alle petroleumsbaserte flytende brensler som omfattes av HS-nummer 2710 19 51–2710 19 68, 2710 20 31, 2710 20 35 eller 2710 20 39, eller
   2. Alle petroleumsbaserte flytende brensler annet enn lette og medium destillater som definert i bokstav c, som på grunn av sine destillasjonsgrenser tilhører kategorien tunge oljer som er bestemt til bruk som brensel, og hvorav mindre enn 65 volumprosent (inkludert tap) destillerer ved 250° C etter ASTM D86-metoden. Hvis destillasjonen ikke kan bestemmes etter ASTM D86-metoden klassifiseres petroleumsproduktet også som tunge destillater/tunge gassoljer.
6. driftstimer: antall timer et forbrenningsanlegg er i drift og forårsaker utslipp til luft, med unntak av oppstarts- og nedkjøringsperioder.

1. forbrenningsanlegg omfattet av kapittel 36 vedlegg I
2. alle forbrenningsanlegg som brenner treavfall som definert i § 27-3 bokstav b nummer 5, hvor treavfallet er forurenset med fremmedstoffer i form av for eksempel malte flater, impregnering, lim, plast, metall eller papir.

1. røykgassene fra slike forbrenningsanlegg slippes ut gjennom en felles skorstein, eller
2. røykgassene fra slike forbrenningsanlegg etter forurensningsmyndighetens vurdering kan slippes ut gjennom en felles skorstein. I denne vurderingen skal det tas hensyn til tekniske og økonomiske forhold.

1. vedlegg 2 del 1 tabell 1 frem til bokstav b eller c kommer til anvendelse
2. vedlegg 2 del 1 tabell 2 senest fra 1. januar 2025 dersom forbrenningsanlegget har en nominell tilført termisk effekt over 5 MW
3. vedlegg 2 del 1 tabell 3 senest fra 1. januar 2030 dersom forbrenningsanlegget har en nominell tilført termisk effekt til og med 5 MW.

1. for reservekraftproduksjon på øyer i tilfelle av en avbrytelse av hovedstrømforsyningen
2. for varmeproduksjon ved usedvanlig kalde værforhold.

Driftstid skal beregnes som rullerende gjennomsnitt over en periode på fem år. Dersom et slikt forbrenningsanlegg brenner fast brensel skal det likevel overholde utslippsgrenseverdien 200 mg/Nm³ for støv.

1. 1. januar 2025 dersom forbrenningsanlegget har en nominell tilført termisk effekt over 5 MW
2. 1. januar 2030 dersom forbrenningsanlegget har en nominell tilført termisk effekt til og med 5 MW.

1. for reservekraftproduksjon på øyer i tilfelle av en avbrytelse av hovedstrømforsyningen
2. for varmeproduksjon ved usedvanlig kalde værforhold.

For anlegg satt i drift før 20. desember 2021 skal driftstid beregnes som rullerende gjennomsnitt over en periode på fem år. For anlegg satt i drift etter 19. desember 2021 skal driftstid beregnes som rullerende gjennomsnitt over en periode på tre år.

1. type og mengde brensel som brukes i anlegget
2. eventuelle driftsforstyrrelser eller svikt i sekundært utslippsbegrensende utstyr
3. tilfeller av manglende overholdelse av utslippsgrenseverdier og gjennomførte tiltak for å sikre snarest mulig overholdelse
4. driftstimer, dersom anlegget omfattes av unntak i § 27-10 andre ledd, § 27-11 andre ledd eller § 27-12 tredje ledd.

1. tillatelse eller bekreftelse fra forurensningsmyndigheten på mottatt melding etter § 27-4
2. utslippsmålinger jf. § 27-14 og dokumentasjon omhandlet i § 27-13 andre ledd
3. resultatet av kontroller av automatiske målesystem, jf. vedlegg 3 punkt 1 fjerde ledd
4. håndteringen av avfall fra forbrenningsprosessen.

1. § 27-10 første ledd bokstav a
2. § 27-10 første ledd bokstav b og § 27-12 første ledd bokstav a dersom minst 50 % av anleggets nyttevarmeproduksjon, utregnet som et rullerende gjennomsnitt over en periode på fem år, leveres til fjernvarme i form av damp eller varmt vann. I tilfelle av slike unntak, må de utslippsgrenseverdier forurensningsmyndigheten setter ikke overstige 1100 mg/Nm³ for SO₂ og 150 mg/Nm³ for støv
3. § 27-10 første ledd bokstav b og § 27-11 første ledd for forbrenningsanlegg som benytter fast biomasse som hovedbrensel dersom forbrenningsanlegget ikke bidrar til overskridelse av grenseverdiene i denne forskrifts § 7-6. I tilfelle av slike unntak, må de utslippsgrenseverdier forurensningsmyndigheten setter ikke overstige 150 mg/Nm³ for støv.

1. 1. januar 2025 for forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt over 5 MW, bortsett fra § 27-4 om meldeplikt som skal gjelde fra 1. oktober 2023
2. 1. januar 2030 for forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt til og med 5 MW, bortsett fra § 27-4 om meldeplikt som skal gjelde fra 1. oktober 2028.

1. 1. januar 2025 for anlegg med nominell tilført termisk effekt over 5 MW, bortsett fra § 27-4 om meldeplikt som skal gjelde fra 1. oktober 2023
2. 1. januar 2030 for anlegg med nominell tilført termisk effekt til og med 5 MW, bortsett fra § 27-4 om meldeplikt som skal gjelde fra 1. oktober 2028.

• forbehandling (rensing, avfetting, beising)
• elektrolytisk eller kjemisk plettering
• passivering/etterbehandling
• «stripping»
• fosfatering
• pulverlakkering.

• resultat av utslippsmålinger inkludert vannmengde og pH jf. § 28-4
• mengde og type kjemikalier benyttet av virksomheten
• mengde og type avfall fra prosessene og hvordan dette er disponert.

• målinger av utslipp til luft, vann og støy, jf. § 29-9
• mengde og type oppsamlet materiale jf. § 29-4 og disponeringen av dette
• i hvilke perioder de særskilte støykravene i § 29-8 er benyttet.

1. anlegg hvor forbrenningsproduktene benyttes til direkte oppvarming, tørking eller enhver annen behandling av gjenstander eller materialer, for eksempel oppvarmingsovner og ovner for varmebehandling,
2. etterforbrenningsanlegg, dvs. anlegg som er konstruert eller designet for å rense avgasser gjennom forbrenning og som ikke benyttes som et separat forbrenningsanlegg,
3. anlegg for regenerering av katalysatorer til katalytisk krakking,
4. anlegg for omdanning av hydrogensulfid til svovel,
5. reaktorer innenfor kjemisk industri,
6. koksovnsblokker,
7. cowpers,
8. tekniske innretninger som benyttes til framdrift av kjøretøyer, skip eller fly,
9. gassturbiner og gassmotorer som benyttes på offshoreplattformer,
10. anlegg som benytter enhver type fast eller flytende avfall som brensel bortsett fra avfall som beskrevet i § 31-2 bokstav f) nr. 2) til 5).

1. Fyringsenhet: en teknisk innretning hvor brensel oksideres for at frigjort energi skal kunne utnyttes.
2. Forbrenningsanlegg: en eller flere fyringsenheter som har eller kan ha felles skorstein etter § 31-4.
3. Skorstein: en konstruksjon som inneholder en eller flere røykgasskanaler, og som leder røykgassene til luft.
4. Driftstimer: antall timer et forbrenningsanlegg er helt eller delvis i drift og forårsaker utslipp til luft, med unntak av oppstarts- og nedkjøringsperioder.
5. Oppstarts- og nedkjøringsperioder:

   Oppstartsperiode er perioden fra oppstart av anlegget og fram til minimum oppstartlast for stabil produksjon er nådd;

   • Minimum oppstartlast for stabil produksjon: minimumslast der det er stabil produksjon og drift etter oppstarten, og der anlegget leverer energi sikkert og pålitelig til et lokalt nettverk, strømnett, lager for akkumulering av varme eller til et industriområde.

   Nedkjøringsperiode er perioden fra minimum last for stabil produksjon ved nedkjøring av anlegget og fram til anlegget er stanset;

   • Minimum last for stabil produksjon ved nedkjøring av anlegget: minimumslast der anlegget ikke lenger kan levere energi sikkert og pålitelig til et lokalt nettverk, strømnett, lager for akkumulering av varme eller til et industriområde.
6. Biomasse:

   1. produkter bestående av vegetabilsk materiale fra jord- eller skogbruk som kan benyttes for å utnytte energiinnholdet,
   2. vegetabilsk avfall fra jord- og skogbruk,
   3. vegetabilsk avfall fra næringsmiddelindustrien forutsatt at generert termisk energi blir utnyttet,
   4. fiberholdig vegetabilsk avfall fra produksjon av masse fra jomfruelig trevirke og fra produksjon av papir fra masse, forutsatt at avfallet forbrennes i et samforbrenningsanlegg på produksjonsstedet og at generert termisk energi blir utnyttet,
   5. treavfall, herunder avfall av kork, med unntak av treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler, og som særlig omfatter denne type avfall fra bygge- og rivningsavfall.
7. Multibrenselsanlegg: et forbrenningsanlegg som kan fyres samtidig eller vekselsvis med to eller flere brenselstyper.

1. Ingen av de validerte månedsmiddelverdier overskrider de relevante utslippsgrenseverdier i del 1 og 2.
2. Ingen av de validerte døgnmiddelverdier overskrider 110 % av de relevante utslippsgrenseverdier i del 1 og 2.
3. Minst 95 % av alle validerte timemiddelverdier i løpet av året overskrider ikke 200 % av de relevante utslippsgrenseverdiene i del 1 og 2.

1. for hver brenselstype og hvert forurensende stoff tas det utgangspunkt i den utslippsgrenseverdi i vedlegg 1, del 1 og 2, som tilsvarer hele anleggets samlede nominelle tilførte termiske effekt.
2. brenselsvektet utslippsgrenseverdi bestemmes ved å multiplisere de enkelte utslippsgrenseverdiene med tilført effekt for hvert brensel, og dividere produktet med summen av de tilførte effektene for samtlige brensler.
3. den samlede utslippsgrenseverdien beregnes ved å summere de brenselsvektede utslippsgrenseverdiene.

1. om bestemmende brenselstype tilfører 50 % eller mer til summen av tilførte effekter fra samtlige brensel, skal den utslippsgrenseverdi som er gitt i vedlegg 1, del 1 for bestemmende brenselstype benyttes.
2. om bestemmende brenselstype tilfører mindre enn 50 % til summen av tilført effekt fra samtlige brensel, skal utslippsgrenseverdien bestemmes i overensstemmelse med følgende trinn:

   1. benytt utslippsgrenseverdier i vedlegg 1, del 1, for hver av de brenselstyper som anvendes og som svarer til forbrenningsanleggets samlede nominelle tilførte termiske effekt
   2. deretter skal utslippsgrenseverdi for det bestemmende brensel beregnes. Dette gjøres ved å multiplisere den utslippsgrenseverdi som er bestemt for denne brenselstypen i trinn 1, med en faktor på to. Fra produktet subtraheres utslippsgrenseverdi for det anvendte brensel med lavest utslippsgrenseverdi i 1
   3. vektet utslippsgrenseverdi for hvert brensel bestemmes ved å multiplisere utslippsgrenseverdien for det enkelte brensel i trinn 1 med tilført effekt av den enkelte brenselstype, og utslippsgrenseverdi for bestemmende brensel i trinn 2 multipliseres med tilført effekt for bestemmende brensel. For hver brenselstype divideres med summen av tilført effekt fra samtlige brensel
   4. utslippsgrenseverdien bestemmes ved å summere de vektede utslippsgrenseverdiene bestemt i trinn 3.

   Bestemmende brenselstype i et multibrenselsanlegg innenfor et raffineri som benytter destillasjons- og omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk, separat eller sammen med andre brenselstyper, er den brenselstype som har den høyeste utslippsgrenseverdi i vedlegg 1, del 1, eller der flere brensler har samme utslippsgrenseverdi, det brenslet som har høyest tilført termisk effekt.

   For multibrenselsanlegg som benytter destillasjons- og omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk, separat eller sammen med annet brensel, kan gjennomsnittlige utslippsgrenseverdier for SO₂ fastsettes i samsvar med vedlegg 2.

1. Dieselmotorer
2. Gjenvinningskjeler innen anlegg for produksjon av cellulose.

1. hensynet til å opprettholde energiforsyningen veier tyngre
2. forbrenningsanlegget med havarert renseutstyr i en begrenset periode ellers må erstattes av ett annet anlegg som ville medføre økning i utslippene.

1. Fast avfall
2. Moderlut, som oppstår i filtreringsfasen etter hydrolyse av titanylsulfatoppløsningen, fra virksomheter som bruker sulfatprosessen. Det samme gjelder syreholdig avfall i forbindelse med slik moderlut med et samlet innhold på mer enn 0,5 % fri svovelsyre og forskjellige tungmetaller, og med et innhold av moderlut som har blitt fortynnet til det inneholder 0,5 % fri svovelsyre eller mindre
3. Avfall fra virksomheter som bruker kloridprosessen som inneholder mer enn 0,5 % fri saltsyre og forskjellige tungmetaller, inklusive slikt avfall som har blitt fortynnet til det inneholder 0,5 % fri saltsyre eller mindre
4. Filtrersalter, slam og flytende avfall, som oppstår ved behandling (oppkonsentrering eller nøytralisering) av avfall nevnt i bokstav b) og c), og som inneholder forskjellige tungmetaller. Dette gjelder likevel ikke nøytraliserte og filtrerte eller dekanterte restprodukter som kun inneholder spor av tungmetaller, og som før fortynning har en pH-verdi på over 5,5.

1. Virksomheter som bruker sulfatprosessen (årsgjennomsnitt):

   • 550 kg sulfat per tonn produsert titandioksid
2. Virksomheter som bruker kloridprosessen (årsgjennomsnitt):

   • 130 kg klorid per tonn produsert titandioksid, når det brukes naturlig rutil
   • 228 kg klorid per tonn produsert titandioksid, når det brukes syntetisk rutil
   • 330 kg klorid per tonn produsert titandioksid, når det brukes slagg. For virksomheter som slipper ut til saltvann (brakkvannsområder, kystfarvann, havvann) kan det settes en utslippsgrense på 450 kg klorid per tonn produsert titandioksid når det brukes slagg.

1. For støv: 50 mg/Nm³ som timesgjennomsnitt fra større kilder og 150 mg/Nm³ som timesgjennomsnitt fra andre kilder
2. For utslipp av gassformig svoveldioksid og svoveltrioksid fra oppslutning og kalsinering, inklusive syredråper, beregnet som SO₂-ekvivalenter:

   • 6 kg per tonn produsert titandioksid som årsgjennomsnitt
   • 500 mg/Nm³ som timesgjennomsnitt i anlegg for konsentrasjon av avfallssyrer
3. For utslipp av klor i anlegg som bruker kloridprosessen:

   • 5 mg/Nm³ som dagsgjennomsnitt
   • 40 mg/Nm³ til enhver tid.

1. Utslipp av gassformig svoveldioksid og svoveltrioksid fra oppslutning og kalsinering i anlegg for konsentrering av avfallssyrer,
2. Utslipp av klor fra større kilder i anlegg som benytter kloridprosessen,
3. Støv fra større støvkilder.

1. betongavfall: herdete og uherdete rester fra produksjonen og fra tømming og vask av biler og produksjonsutstyr, samt betongslam,
2. betongslam: avfall generert i forbindelse med rengjøring av renseanlegg for prosessavløpsvann,
3. prosessavløpsvann: alt vann som oppstår som følge av driften, som spylevann, vaskevann, avrenning fra slam, inkludert overvann som er forurenset med komponenter fra andre kilder, og som føres ut sammen med prosessavløpsvannet,
4. diffuse utslipp: utslipp til luft som ikke er lokalisert fra ett utslippspunkt og utslipp av overvann, både det som ledes i rør og det som går rett til resipienten og som ikke føres ut sammen med prosessavløpsvannet, for eksempel støving og avrenning fra lagerområder og områder for lossing eller lasting,
5. nabo: omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager.