Lovspeil

Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften)

akvakulturdriftsforskriften

Denne siden viser Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2008-06-17
Nummer
822
Kilde
Lovdata
Departement
Nærings- og fiskeridepartementetKlima- og miljødepartementet
I kraft
2008-08-01, 2010-01-01, 2010-10-01, 2011-01-01, 2018-07-01, 2019-01-01, 2023-01-01, fra det tidspunkt Fiskeridirektoratet bestemmer
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
1. januar 2021
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1. Formålegen side

Forskriften skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten.
Forskriften skal fremme god helse hos akvakulturdyr, makroalger og vannlevende planter og ivareta god velferd hos fisk.
Forskriften skal forebygge og begrense forurensning og avfallsproblemer fra drift av akvakulturanlegg.

§ 2. Forskriftens geografiske og personelle virkeområdeegen side

Forskriften retter seg mot enhver som har eller plikter å ha akvakulturtillatelse etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) § 4, jf. § 2 og § 5, og mot vare- og tjenesteprodusenter til akvakulturnæringen som gjennomfører aktiviteter etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) § 12 jf. § 2. Forskriften retter seg videre mot enhver som er eller plikter å være registrert, eller har eller plikter å ha godkjenning etter forskrift 17. juni 2008 nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. § 4 eller § 5, eller dyrehelseforskriften 6. april 2022 nr. 631 og akvabiosikkerhetsforskriften 5. april 2022 nr. 624. § 18 gjelder for enhver person og ethvert skip og fartøy, samt annen innretning som kan navigeres, unntatt hvor ferdselen finner sted som en del av driften av akvakulturanlegget.

§ 3. Forskriftens saklige virkeområdeegen side

Forskriften omfatter drift av akvakulturanlegg, herunder lokaliteter hvor det ikke er akvakulturorganismer. Forskriften omfatter ikke akvakultur av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder i form av bunnkultur uten at dyrene holdes i fangenskap (havbeite), fangstbasert akvakultur og drift av restitusjons- og mellomlagringsmerder for levendelagring av villfanget fisk. For øvrig gjelder følgende:
  1. Akvakultur av matfisk og stamfisk reguleres av kapittel 1, 2, 3, 4 og 7.
  4. Akvakultur av bløtdyr og krepsdyr reguleres av kapittel 1, 2, 6 og 7.
  11. Zoobutikk, hagesenter, hagedam, kommersielt akvarium og grossist med akvariedyr hvor det er direkte avløp til naturlige vannmasser uten behandling av avløpsvannet, reguleres av § 5 tredje ledd unntatt bestemmelser om velferd, § 7 første og andre ledd unntatt bestemmelser om velferd, § 10, § 11 første og andre ledd, § 13 unntatt tredje ledd og § 16 unntatt første ledd.

§ 3a. Forholdet til tillatelser etter forurensningslovenegen side

Statsforvalteren kan i tillatelse etter forurensningsloven § 11 fastsette andre krav enn det som følger av § 5 første ledd, § 10 første ledd, § 12 første ledd første punktum og fjerde ledd, § 15 første og andre ledd, § 15a, § 15b, § 16 fjerde ledd og femte ledd andre punktum, § 17 andre ledd, § 34 tredje ledd tredje punktum, § 41 første ledd bokstav a, b, e–h og andre ledd, § 42 første ledd bokstav a–c og andre ledd unntatt bokstav e, § 44 første ledd bokstav a–h, fjerde ledd og femte ledd, og § 47 tredje ledd i denne forskriften. Der statsforvalteren har fastsatt andre krav, gjelder bestemmelsene nevnt i første punktum likevel i medhold av akvakulturloven, matloven og dyrevelferdsloven.

§ 4. Definisjoneregen side

I denne forskriften menes med:
  1. Akvakultur: produksjon av akvatiske organismer. Som produksjon regnes ethvert tiltak for å påvirke akvatiske organismers vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet.
  2. Akvakulturanlegg: enhver lokalitet, fysisk avgrenset område eller installasjon som drives av et akvakulturforetak der akvakulturorganismer oppdrettes eller dyrkes, med unntak av de lokaliteter, områder eller installasjoner der ville akvatiske dyr er høstet eller fanget med tanke på konsum, holdes midlertidig uten å fôres i påvente av å bli slaktet. Med akvakulturforetak menes her ethvert privat eller offentlig foretak, ideelt eller ikke, som utøver en hvilken som helst virksomhet i forbindelse med oppdrett, hold eller dyrking av akvakulturorganismer.
  3. Akvakulturdyr: vannlevende dyr, inkludert kjønnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier, unntatt sjøpattedyr, som kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg.
  4. Akvakulturorganismer: akvakulturdyr og vannlevende planter.
  5. Akvariedyr: alle kjeveløse fisk (urfisk) som tilhører overklassen Agnatha, bruskfisk og beinfisk som tilhører klassene Chondrichthyes og Osteichthyes, bløtdyr som tilhører rekken Mollusca og krepsdyr som tilhører underrekken Crustacea som holdes, oppdrettes eller omsettes utelukkende for prydformål.
  6. Anadrom fisk: fisk som vandrer mellom sjøvann og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg.
  7. Akvakulturtillatelse: tillatelse gitt i medhold av akvakulturloven, som ved registrering i akvakulturregisteret gir rett til bestemt type produksjon av bestemt art, i bestemt omfang på en eller flere bestemte lokaliteter.
  8. Biomasse: den til enhver tid stående mengde av levende fisk (målt i kg eller tonn).
  9. Bløtdyr: leddsnegler, snegler, muslinger, blekkspruter og sjøtenner.
  10. Ferskvannsfisk: fisk som lever hele livet i ferskvann.
  11. Forøket dødelighet: dødelighet som er signifikant høyere enn hva som anses normalt for akvakulturanlegget eller akvakulturområdet for bløtdyr under rådende forhold.
  12. Installasjon: innretning der akvakulturorganismer kan fôres, behandles, eller oppbevares, inkludert fortøyninger. En installasjon kan bestå av flere produksjonsenheter.
  13. Installasjon for fritidsfiske: dammer eller andre installasjoner der populasjonen opprettholdes kun med tanke på fritidsfiske ved utsett av akvakulturdyr.
  14. Krepsdyr: alle krepsdyr, herunder hummer og krabbe.
  15. Kultiveringsfisk: anadrom fisk eller ferskvannsfisk som produseres med sikte på senere utsetting i naturen med unntak av havbeite.
  16. Lokalitet: geografisk avgrenset område enten på land eller i vann for akvakultur.
  17. Lukkede produksjonsenheter: Produksjonsenheter som er avhengig av vanninntak og avløp.
  18. Makroalger: arter klassifisert som grønnalger (rekke Chlorophyta), rødalger (rekke Rhodophyta) og okeralger (rekke Ochrophyta), herunder brunalger (klasse Phaeophyceae), og som har fastsittende, flercellede stadier.
  19. Marin fisk: fisk som lever hele livet i sjøvann.
  20. Matfisk: fisk som produseres med sikte på slakting til konsum og som ikke kommer inn under definisjonene av settefisk eller stamfisk.
  21. Pigghuder: sjøliljer, sjøstjerner, slangestjerner, sjøpiggsvin og sjøpølser.
  22. Produksjonsenhet: innhegning, merd, kar, dam, bur, poser, avstengning og lignende.
  23. Rensefisk: fisk som er ment for eller brukes til å redusere antall parasitter på fisk i akvakulturanlegg.
  24. Samdrift: driftsform der to eller flere innehavere av akvakulturtillatelse har akvakulturdyrene i sameie på samme lokalitet.
  25. Samlokalisering: driftsform der to eller flere innehavere av akvakulturtillatelse har akvakulturdyr på samme lokalitet, uten at akvakulturdyrene er i sameie.
  26. Sekkdyr: klasse Ascidiacea, som er en underrekke av kappedyr Tunicata.
  27. Settefisk: rogn og fisk som produseres med sikte på overføring til andre lokaliteter eller annen type produksjon. Fisk som er planlagt flyttet i medhold av godkjent driftsplan etter § 40 anses ikke som settefisk.
  28. Stamfisk: fisk som skal strykes eller reproduseres på annen måte.
  29. Vassdrag: alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste flomvannstand, inkludert hoved- og sidevassdrag med tilhørende nedslagsfelt.
  30. Vannkvalitet: vannmiljøets egnethet ut fra fiskenes behov, herunder vannets kjemiske (oksygen, karbondioksid, totalammonium nitrogen, jern, aluminium m.m.), fysikalske (temperatur, turbiditet, salinitet og strømsetting) og hygieniske (forurensende stoffer som fôrrester, avføring og begroing) kvalitet.
  31. Vannlevende planter: flercellede vannlevende organismer med fotosyntese, herunder makroalger, som kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg.
  32. Vannregionspesifikke stoffer: stoffer som er identifisert som vannregionspesifikke i veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann.

Kapittel 2. Generelle krav

§ 5. Generelle krav til forsvarlig driftegen side

Driften skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig.
Det er forbudt å drive akvakultur med arter som ikke forekommer naturlig i området.
Driften skal være helsemessig og fiskevelferdsmessig forsvarlig.
Gjennomføringen av aktivitet i tilknytning til driften skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig.

§ 6. Kompetanse, opplæring mv.egen side

Enhver som deltar i aktiviteter som omfattes av denne forskriften, skal ha nødvendig faglig kompetanse for slik aktivitet. Ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming skal det sikres at det er tilstrekkelig med personell med nødvendig faglig kompetanse for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk.
Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse.
Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal også omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov.
Nødvendig kompetanse i henhold til andre og tredje ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen skal:
  1. utføres av veterinær, fiskehelsebiolog eller annen med tilsvarende kompetanse innen fiskevelferd,
  2. ha en varighet og innhold som sikrer deltakerne fiskevelferdsmessig kompetanse tilpasset deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder, og skal minst inneholde følgende elementer:
    2. naturlige behov, normal atferd og fysiologi hos fisk, herunder hvordan fisk reagerer på smerte, stress og sykdom,
    3. produksjonsforhold som har betydning for fiskevelferden
  3. gjentas etter behov og minst hvert femte år.

§ 7. Beredskapsplanegen side

Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan. Ved samdrift skal det foreligge en felles beredskapsplan.
Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal blant annet gi oversikt over smittehygieniske og dyrevernmessige tiltak som er aktuelle å iverksette for å hindre og eventuelt håndtere akutt utbrudd av smittsom sykdom og massedød, herunder opptak, behandling, transport, maksimum oppholdstid for fisk i rørsystemer ved systemsvikt, slakting og destruksjon av syke og døde akvakulturdyr.
Beredskapsplanen skal videre gi oversikt over tiltak for å hindre og eventuelt håndtere dødelighet ved skadelige alge- og manetforekomster, levemiljøforhold som er uforenlig med artens krav og akutt forurensning.
Beredskapsplanen skal også inneholde oversikt over hvordan rømming kan oppdages, begrenses og gjenfangst effektiviseres, herunder risikoreduserende tiltak ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming.
Ved produksjon av torsk i sjø skal beredskapsplanen også inneholde en utslaktingsplan for å hindre gyting i produksjonsenhet.
Vare- og tjenesteprodusenter skal til enhver tid ha en oppdatert beredskapsplan over hvordan rømming kan oppdages og begrenses, herunder risikoreduserende tiltak ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming.

§ 8. Plassering og merking av installasjonegen side

Installasjon skal plasseres i samsvar med de beskrivelser, tegninger og kartbilag som tillatelsen viser til.
Installasjon skal være merket med lokalitetsnummer og navnet på den eller de som innehar tillatelse på lokaliteten. Merkingen skal være i form av skilt som skal kunne ses fra sjøen og ved adkomst.
Ved samlokalisering skal hver produksjonsenhet være merket med navnet på den som eier akvakulturdyrene i produksjonsenheten.

§ 9. Mottak av akvakulturdyregen side

Mottaker av levende akvakulturdyr skal forsikre seg om at de enten kommer fra godkjent akvakulturanlegg, eller er villfanget, og at de er transportert med godkjent transportenhet i samsvar med gjeldende forskrifter.

§ 10. Journalføringegen side

Det skal føres en driftsjournal som skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene i fire år. Driftsjournal for akvakulturanlegg som er i drift skal være tilgjengelig for innsyn på anlegget.
For akvakulturanlegg som ikke omfattes av særskilte bestemmelser om journalføring i kapittel 4, 5 og 6 skal driftsjournalen minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
  1. akvakulturdyr og akvakulturdyrprodukter tatt inn til og ut fra akvakulturanlegget, inkludert opprinnelsessted og mottakssted,
  2. dødelighet per produksjonsenhet som er relevant for produksjonsformen, og
  3. resultater av gjennomførte helsekontroller: antall gjennomførte helsekontroller, prøveuttak, foretatte undersøkelser, diagnoser og gjennomførte behandlinger.
Vare- og tjenesteprodusenter skal føre driftsjournal ved gjennomføring av aktiviteter i tilknytning til drift av akvakulturanlegg. Driftsjournalen skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene i fire år og skal minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
  1. innehaver av akvakulturtillatelse og lokalitet,
  2. tid og sted, inkludert eventuell reiserute for aktivitet, og
  3. type aktivitet og hvordan den ble gjennomført.

§ 11. Smittehygiene og smitteforebyggingegen side

Relevante smitteforebyggende og smittehygieniske tiltak skal gjennomføres for å hindre introduksjon, utvikling og spredning av smittsomme sykdommer.
Nødvendig brakklegging og renhold av installasjoner og produksjonsenheter skal foretas regelmessig. Det skal sikres at personell, arbeidstøy, utstyr, gjenstander, brukt emballasje med videre, ikke sprer smitte. Brukte nøter, gjenstander, utstyr etc. skal rengjøres og desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel før de flyttes til et annet akvakulturanlegg.
Det skal gjennomføres systematiske tiltak som hindrer spredning av smitte med rogn og melke. Nybefruktet rogn av laksefisk skal desinfiseres før den legges inn til inkubering. Rogn av andre arter enn laksefisk skal også desinfiseres dersom det finnes egnet desinfeksjonsmetode.

§ 12. Eget tilsyn med akvakulturorganismer og installasjoneregen side

Den ansvarlige for den daglige drift skal sikre at det føres risikobasert tilsyn med forhold av betydning for miljøet samt for helsen og velferden for akvakulturdyr, herunder tilsyn med installasjoner, tekniske innretninger og utstyr for produksjon. Tilsynet i akvakulturanlegg med fisk skal utføres minst en gang om dagen såfremt værforholdene tillater det. Tilsynet i akvakulturanlegg med andre akvakulturorganismer enn fisk skal utføres minst en gang i uken.
Tilsynet skal gjennomføres på en slik måte at det forstyrrer akvakulturdyrene minst mulig. Ved unormal atferd eller fare for vesentlige påkjenninger, skal den som har ansvar for eller røkter fisken, sørge for at alle relevante tiltak for å sikre fiskens velferd iverksettes.
Ved varslet uvær skal det utføres særskilt kontroll av at installasjoner er forsvarlig sikret. Umiddelbart etter uvær skal installasjoner etterses.
Feil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger og utstyr skal straks utbedres.

§ 13. Risikobasert helsekontrollegen side

Det skal gjennomføres risikobaserte helsekontroller med akvakulturdyr. Helsekontroller skal planlegges i samråd med og gjennomføres av veterinær eller fiskehelsebiolog. Helsekontroller skal planlegges og gjennomføres:
  1. på grunnlag av en vurdering av risiko for at akvakulturdyrene blir smittet, utvikler sykdom og sprer smitte,
  2. på grunnlag av en vurdering av risiko for at fisk utsettes for påkjenninger og belastninger, og
  3. slik at smitte, sykdom, påkjenninger og belastninger avdekkes, forebygges og eventuelt behandles på et tidlig stadium.
Ved hver helsekontroll skal relevante opplysninger i driftsjournalen gjennomgås. Ut fra en risikovurdering skal et representativt utvalg av produksjonsenhetene inspiseres. Et representativt utvalg av nylig døde akvakulturdyr eller akvakulturdyr med unormal adferd skal obduseres og relevante undersøkelser skal gjennomføres. Det skal særlig tas sikte på å avdekke eventuell forekomst av sykdom på liste 1, 2 og 3.
Når det er tatt inn akvakulturdyr i et akvakulturanlegg skal det gjennomføres minst én helsekontroll før akvakulturdyr tas ut av akvakulturanlegget.

§ 14. Varslingsplikt:egen side

Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved forhold som har medført alvorlige velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt.

§ 15. Bruk og utslipp av legemidler og andre kjemikalieregen side

Ved bruk og utslipp av legemidler og andre kjemikalier skal det vises særlig aktsomhet for å unngå uakseptable effekter på det omkringliggende miljø.
Det skal foreligge en risikovurdering av de lokale forhold som har betydning for spredningen av legemidler for behandling av akvakulturdyr i det omkringliggende miljø, og en beskrivelse av arter i området som kan påvirkes negativt av slike stoffer. I tillegg skal det beskrives tiltak som kan iverksettes for å redusere negativ miljøpåvirkning av slike stoff.
Dersom akvakulturdyr tilføres legemidler som medfører plikt til å holde akvakulturdyrene tilbake (tilbakeholdelsestid), skal dette varsles ved skilt som skal stå sammen med skilt med lokalitetsnummer. Skiltet skal kunne ses fra sjøen og annen naturlig adkomst. Varslingsplikten gjelder fra påbegynt behandling og til tilbakeholdelsestiden for det aktuelle medikamentet som benyttes er utløpt. Varslingsplikten gjelder ikke ved bruk av beroligende og bedøvende legemidler ved rutinemessig telling av lakselus.

§ 15a. Vilkår for bruk av kitinsyntesehemmereegen side

Kitinsyntesehemmere gitt gjennom fôret kan ikke brukes på samme lokalitet før det er gått minst 6 måneder fra siste behandling. Dette gjelder uansett hvilken kitinsyntesehemmer som er benyttet.
Kitinsyntesehemmere kan ikke brukes på lokaliteter nærmere enn 1000 meter fra rekefelt jf. de felt som til enhver tid vises i Fiskeridirektoratets nettbaserte kartverktøy.
Avstanden måles som beskrevet i § 18 første ledd andre punktum.

§ 15b. Særskilte vilkår knyttet til badebehandlingegen side

Badebehandling med legemidler i akvakulturanlegg som ligger i rekefelt og/eller gytefelt eller nærmere enn 500 meter fra slike, jf. de felt som til enhver tid vises i Fiskeridirektoratets nettbaserte kartverktøy, må foretas i brønnbåt. Badebehandlingsvannet må transporteres bort fra anlegget. Avstanden måles som beskrevet i § 18 første ledd andre punktum.

§ 15c. Tømming av vann som er tilsatt legemidleregen side

Ved utslipp av legemidler og andre kjemikalier skal det vises særlig aktsomhet for å unngå uakseptable effekter på det omkringliggende miljø.
Det skal foreligge en risikovurdering av de lokale forhold som har betydning for spredningen av legemidler ved utslipp i det omkringliggende miljø, og en beskrivelse av arter i området som kan påvirkes negativt av slike stoffer. Dette gjelder både når legemidler slippes ut ved anlegget og når tømming skjer andre steder enn ved akvakulturanlegget.
Vann som er tilsatt legemidler for behandling av akvakulturdyr, kan ikke tømmes til sjø nærmere enn 500 meter fra rekefelt og/eller gytefelt, jf. de felt som til enhver tid vises i Fiskeridirektoratets nettbaserte kartverktøy.
Når badebehandlingsvann tilsatt legemidler tømmes andre steder enn ved akvakulturanlegget, skal tømmingen skje mens fartøyet er i fart. Opplysninger om tidspunkt, geografisk posisjon, hvilken lokalitet og hvilket legemiddel tømmingen gjelder skal meldes til Fiskeridirektoratet. Melding om tømming skal sendes inn på den måten tilsynsmyndigheten bestemmer.

§ 16. Slakting og håndtering av døde akvakulturdyregen side

Akvakulturdyr skal slaktes på slakteri som er godkjent i henhold til gjeldende regelverk.
Dødeligheten skal kontrolleres og døde akvakulturdyr skal tas ut av produksjonsenheten minimum daglig. Fjerning av døde akvakulturdyr kan unnlates når det er åpenbart unødvendig.
Det skal sikres at døde akvakulturdyr er fjernet fra produksjonsenheten før lasting til transportenhet. Akvakulturdyr som har dødd under transport til akvakulturanlegget, unntatt ved massedød under transport, skal tas imot av akvakulturanlegget.
Døde akvakulturdyr og deler eller avskjær av slike skal lagres i lukket beholder eller annen lukket innretning uten avrenning og med tilstrekkelig lagringskapasitet.
Dødfisk og annet avfall fra fisk skal omgående kvernes og ensileres til pH under 4. Det skal treffes nødvendige tiltak for å forebygge utslipp fra ensilasjetanker.

§ 17. Oppryddingegen side

Akvakulturanlegg skal til enhver tid være ryddige. Installasjoner kan kun oppbevares på en lokalitet i den grad det skjer som ledd i driften.
Ved permanent opphør av drift på en lokalitet skal det sørges for fullstendig opprydding, herunder fjerning av installasjoner over og under vann. Fullstendig opprydding skal være fullført senest innen 6 måneder etter opphør.

§ 18. Fiske- og ferdselsforbudegen side

Det er forbudt å drive fiske nærmere anlegget enn 100 meter og å ferdes nærmere enn 20 meter. Avstanden måles fra en rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkt i overflaten.
Utenfor én nautisk mil utenfor grunnlinjen er det forbudt å drive fiske eller å ferdes nærmere stasjonære anlegg enn 500 meter. Avstanden måles som angitt i første ledd. Fiskeridirektoratet kan etter søknad fastsette en midlertidig sikkerhetssone dersom dette er nødvendig av hensyn til akvakulturproduksjonen. I god tid før en sikkerhetssone etableres eller oppheves skal innehaver av akvakulturtillatelse sørge for nødvendig kunngjøring.

Kapittel 3. Særskilte krav ved produksjon av fisk

§ 19. Installasjoner og produksjonsenheteregen side

Installasjoner og produksjonsenheter skal:
  1. være slik at fiskene har god mulighet for bevegelse og annen naturlig adferd, og eventuelt ha egnet substrat til støtte og skjul,
  2. ikke ha skarpe kanter og fremspring eller bestå av et materiale som kan være skadelig for fisken,
  3. medføre minimal risiko for skade og unødige påkjenninger, herunder ved utsett og innfanging,
  4. være slik at det er enkelt å foreta inspeksjon av fiskene,
  5. være slik at det er mulig å gi fiskene godt stell og god behandling, herunder effektiv medisinsk behandling for alle affiserte individer,
  6. være tilrettelagt for godt renhold, og
  7. være godt egnet for stedet de skal brukes, under hensyn til bl.a. værforholdene.
Konstruksjon og vedlikehold av installasjoner og produksjonsenheter skal være slik at fisken beskyttes best mulig mot angrep fra predatorer.

§ 20. Metoder, installasjoner og utstyregen side

Metoder, installasjoner og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd.
Unntatt fra kravet i andre ledd er også utprøving som ikke reguleres av forsøksdyrregelverket og som gjennomføres som nødvendig ledd i å skaffe dokumentasjon om metodens konsekvens for fiskens velferd og under følgende forutsetninger:
  1. det foreligger en plan for hvordan utprøvingen skal gjennomføres, dokumenteres og evalueres.
  2. utprøvingen gjennomføres ved bruk av færrest mulig fisk.
  3. utprøvingen planlegges, gjennomføres, evalueres og dokumenteres i samarbeid med personell med relevant kompetanse innen fiskevelferd og andre aktuelle fagområder.
  4. uttestingen skal skje etter vitenskapelige prinsipper og skal kunne dokumentere de velferdsmessige konsekvensene av metoden ved den aktuelle bruken.
  5. det er meldt fra til Mattilsynet om hva som skal utprøves, og start og sluttdato for utprøvingen. Meldingen skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
  6. dokumentasjon om metodens, installasjonens eller utstyrets konsekvenser for fiskevelferd, skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.

§ 21. Alarm og reservesystemeregen side

Dersom driften er avhengig av elektrisk strøm eller oksygentilførsel, skal det være reserve- eller nødstrømanlegg som ved svikt ivaretar fiskens behov på en forsvarlig måte. Det skal også være alarmsystem som varsler ved strømbrudd eller svikt i oksygentilførsel.
Akvakulturanlegg med lukkede produksjonsenheter skal i tillegg ha alarmsystem som varsler ved systemsvikt som er av betydning for fiskens velferd eller risiko for rømming.
Alarmsystemene skal være tilpasset risikoen i det enkelte akvakulturanlegget, og slik at tiltak kan iverksettes så raskt som mulig.

§ 22. Vannkvalitet og overvåkingegen side

Vannmengden, vannkvalitet, vanngjennomstrømningen og strømhastigheten skal være slik at fisken har gode levekår, basert på fiskens art, alder, utviklingstrinn, vekt og fysiologiske og atferdsmessige behov.
Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overvåkes basert på risikoen for dårlig fiskevelferd. Oksygenmetning, temperatur og andre vannparametere som kan ha vesentlig betydning for fiskens velferd, skal måles systematisk.

§ 23. (Opphevet)egen side

§ 24. (Opphevet)egen side

§ 25. Tetthetegen side

Fisketetthet skal være forsvarlig og tilpasset vannkvalitet, fiskenes atferdsmessige og fysiologiske behov, helsestatus, driftsform og fôringsteknologi.
Fisketettheten pr. produksjonsenhet med stamfisk og matfisk av laks og regnbueørret, unntatt i slaktemerder og lukkede produksjonsenheter, skal uansett ikke overstige 25 kg/m3 . Når fisketettheten beregnes, skal volumet som fiskene har mulighet til å bevege seg i legges til grunn.

§ 26. Utsett av fiskegen side

Leverandør og mottaker av fisk skal sørge for at fisk som settes ut i et akvakulturanlegg er av en slik størrelse og i en slik kondisjon at utsetting ikke fører til unødige påkjenninger og belastninger. Med leverandør menes den som er ansvarlig for akvakulturanlegget som fisken leveres fra.
Mottaker av fisk skal tilrettelegge for utsett av fisk, og er ansvarlig for at forholdene der fisken settes ut er egnet til å gi fisken et godt levemiljø.
Tilstrekkelig smoltifisering av anadrom fisk som skal settes ut i sjøvann, skal dokumenteres gjennom egnede tester, dersom det finnes slike tester.

§ 27. Fôringegen side

Fôrmengden skal være tilstrekkelig og fôret slik sammensatt at det fremmer god helse og velferd. Fôringen skal være tilpasset art, alder, utviklingstrinn, vekt, fysiologiske og adferdsmessig behov.
Fisk skal normalt fôres daglig med mindre dette ikke er hensiktsmessig for den arten eller utviklingstrinnet det gjelder. Det skal fôres på en slik måte at alle fiskene har lett tilgang på fôr, og uten at fisk blir skadet under fôring.
Fisk skal ikke fôres når fôringen er uheldig ut fra hensynet til fiskens velferd, hygiene eller kvalitet. Perioden uten fôring skal være så kort som mulig.

§ 28. Håndtering og stellegen side

Fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskens velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse.
Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder vaksinering, trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.
Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås.
Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved vanntemperatur lavere enn 6 °C er unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd.
Ved vaksinering skal det tas hensyn til forhold som er relevante for fiskevelferd og fiskehelse, herunder smitterisiko, fiskestørrelse og vekst, utviklingstrinn, vanntemperatur og vaksinasjonstidspunkt.
Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for forsvarlig avliving eller gjenbruk før produksjonsenheten tømmes for fisk. Før det utføres operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken, skal rensefisk sorteres ut og vernes mot skade og unødvendig påkjenning.

§ 29. Intern flyttingegen side

Fisken skal kontrolleres før intern flytting i akvakulturanlegget, og fisk som ikke er skikket til det, skal ikke flyttes.
Oksygennivået i transporttanker skal holdes på et forsvarlig nivå, karbondioksidnivået skal holdes lavt, og store endringer i vanntemperatur og pH skal unngås.
Fisk som dør under intern flytting skal tas ut underveis og senest ved overføring til ny produksjonsenhet.
Rengjøring av utstyret skal utføres slik at fisk som senere flyttes med samme utstyr ikke påføres skade eller unødig påkjenning.

§ 30. Predatorer, alger og maneteregen side

Ved vesentlig fare for skade eller unødige påkjenninger fra predatorer, alger eller maneter skal det iverksettes tiltak som sikrer et forsvarlig fiskehold.

§ 31. Forbud mot inngrep og fjerning av kroppsdeleregen side

Det er forbudt å gjøre inngrep og fjerne kroppsdeler på levende fisk.
Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for merking som ikke påfører akvakulturdyr atferdsmessige begrensninger, skade eller unødige påkjenninger, eller at veterinær eller fiskehelsebiolog gjør inngrep av fiskehelsemessige grunner.

§ 32. Kjemiske substanser og hormoneregen side

Fisk skal ikke gis noen former for kjemiske desinfeksjonsmidler, legemidler eller tilsetningsstoffer som kan påvirke fiskens fysiologiske funksjoner, herunder salt, eller behandles med hormoner, dersom dette kan ha negativ innvirkning på fiskevelferden. Bruk av substanser og hormoner nevnt i første punktum er tillatt dersom dette er nødvendig av fiskehelsemessige grunner.
Legemidler skal ikke brukes som rutinemessig kompensasjon for mangelfullt driftsopplegg eller for å skjule tegn på dårlig velferd.

§ 33. Fremvisningegen side

Fisk som skal benyttes til offentlig framvisning eller demonstrasjoner, skal ikke utsettes for skade eller unødige påkjenninger.

§ 34. Avliving av fiskegen side

Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for fisk å leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten, bedøves og avlives på forsvarlig måte. Kravene i denne paragrafen gjelder i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det.
Fisk skal bedøves før avliving og være bedøvd når døden inntrer. Bedøvingsmetoden skal ikke påføre fiskene skade eller unødige påkjenninger. Bedøving skal skje ved slag mot hode, bruk av egnet medikament eller annen egnet metode.
Fiskene skal dø som følge av bløgging og påfølgende blodtap fra hjernen, medikamentell overdose eller annen egnet metode. Det skal sikres at fiskene er døde før videre behandling. Alt blodvann, andre deler eller avskjær av fisk skal samles opp og ensileres, jf. § 16.

§ 35. (Opphevet)egen side

§ 36. Plikt til å forebygge og hindre gytingegen side

Ved produksjon av torsk i sjø skal innehaver utvise særlig aktsomhet for å hindre gyting i produksjonsenhet. Det skal gjennomføres risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for gyting. Risikovurderingen skal danne grunnlag for systematiske tiltak. Beste tilgjengelige kunnskap skal inngå i risikovurderingen, valg av systematiske tiltak og overvåkning.
Kjønnsmodning skal overvåkes og i størst mulig grad begrenses slik at gyting unngås. Overvåkning av kjønnsmodning skal gjennomføres ved visuell vurdering av fiskens gonader og dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig for å vise modningsstatus i den enkelte produksjonsenhet. Prøveuttakene skal være representative for fisken i produksjonsenhet.
Dersom modningsstatus viser at gyting er nært forestående, skal innehaver gjennomføre snarlig utslakting av produksjonsenhet.

§ 37. Plikt til å forebygge og begrense rømmingegen side

Det skal utvises særlig aktsomhet for å hindre at fisk rømmer. Det skal videre sørges for at eventuell rømming oppdages raskest mulig og at rømmingen i størst mulig grad begrenses.
Det skal gjennomføres risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for rømming. Risikovurderingen skal danne grunnlag for systematiske tiltak.
Landbasert akvakulturanlegg skal ha egnet innretning for å hindre at fisk rømmer gjennom avløpet eller på annen måte. Innretningen skal minimum bestå av en dobbel sikring eller annen likeverdig rømmingssikring. Det må kunne dokumenteres at annen likeverdig rømmingssikring er minst like rømmingshindrende som dobbelt sikring.
Maskeåpning i notpose og notpanel skal være tilpasset fiskens størrelse, slik at fisken ikke kan slippe gjennom notpose eller notpanel. Nøter skal kontrolleres før de tas i bruk, og regelmessig under driften,
Ved lokaliteter for torsk som er i drift skal det drives kontinuerlig overvåkingsfiske med teiner eller ruser. All fisk og krepsdyr som fanges under overvåkingsfiske, og som ikke er akvakulturdyr, skal slippes ut. Gjenfangede akvakulturdyr skal avlives.
Det er forbudt å slippe fisk ut fra installasjonen eller transportenheten til det omkringliggende miljø.
Sleping av produksjonsenheter med fisk er forbudt.

§ 37a. Krav ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømmingegen side

Innehaver av akvakulturtillatelse skal sørge for at aktiviteter som kan medføre risiko for rømming ved akvakulturanlegg;
  1. planlegges, og gjennomgås sammen med deltakende personell før gjennomføring av aktiviteten,
  2. gjennomføres med nødvendig kommunikasjon med vare- og tjenesteprodusenter, både før, under og etter aktiviteten, og
  3. gjennomføres med tilstrekkelig tilstedeværelse av eget personell.
Innehaver av akvakulturtillatelse skal sørge for nødvendig overvåking og kontroll av produksjonsenheter i sjø før, under og umiddelbart etter gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming.

§ 38. Meldeplikt ved rømmingegen side

Det skal straks meldes fra til Fiskeridirektoratet dersom det er kjennskap til at fisk rømmer, eller når mistanke om rømming foreligger, uavhengig av om fisken har rømt fra egne eller andres produksjonsenheter eller installasjoner eller fra transportenheter. Meldingen skal sendes inn på den måten tilsynsmyndigheten bestemmer.
Vare- og tjenesteprodusenter skal i tillegg straks melde fra til innehaver av akvakulturtillatelse dersom det er kjennskap til at fisk rømmer, eller når mistanke om rømming foreligger.

§ 39. Gjenfangst etter rømt fiskegen side

Det skal straks foretas gjenfangst av fisk som er rømt. Gjenfangstplikten begrenses til sjøområdet inntil 500 meter fra anlegget og opphører når det er åpenbart at den rømte fisken ikke lenger befinner seg i dette området. Ved anlegg i sjø måles avstanden fra en rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkt i overflaten.
Dersom mulighetene for å få gjenfanget rømt fisk tilsier det, kan Fiskeridirektoratet i samråd med statsforvalteren utvide eller innskrenke gjenfangstpliktens omfang i tid og geografisk utstrekning.
Både oppstart og avslutning av gjenfangstfiske må meldes til Fiskeridirektoratet og statsforvalteren.
Det foreligger plikt til å ta imot egen fisk som lovlig blir fisket av andre i et område definert av Fiskeridirektoratet i samråd med statsforvalteren.
Fiskeridirektoratet kan frita for gjenfangstplikten ved rømt villfanget marin fisk og rømt settefisk.

Kapittel 4. Ytterligere krav ved produksjon av stamfisk og matfisk

§ 40. Driftsplan og brakkleggingegen side

Det skal til enhver tid foreligge en driftsplan for akvakulturanlegg i sjø. Ved samdrift skal det foreligge felles driftsplan.
Driftsplan for de to neste kalenderår skal sendes senest 1. oktober til Mattilsynet på den måten Mattilsynet bestemmer.
Driftsplanen skal minimum inneholde opplysninger om:
  1. Utsett: tidspunkt, tillatelser, lokalitet, antall fisk, arter, bruk av rensefisk,
  2. Drift: tidsrom, tillatelser, lokalitet, teknologi,
  3. Flytting: tidspunkt, tillatelser, lokaliteter, antall fisk, arter, bruk av rensefisk,
  4. Brakklegging: tidsrom, tillatelser, lokalitet og rensefisk.
Mattilsynet fatter vedtak om godkjenning av flytting av fisk og brakklegging, jf. annet ledd bokstav c og d, som gjelder det første året. Vesentlige endringer i driftsplanen må meldes inn til myndighetene og vesentlige endringer av godkjent del av driftsplan må omsøkes så snart som mulig.
Lokaliteter i sjø skal tømmes og brakklegges i minimum to måneder etter hver produksjonssyklus. Rensefisk kan oppbevares på lokaliteten under brakklegging, dersom dette er forsvarlig av smittehensyn. Dersom hensynet til fiskehelse tilsier det, kan Mattilsynet treffe vedtak om endring i planlagt drift, herunder lengre eller kortere brakkleggingstid av den enkelte lokalitet eller koordinert brakklegging av et område.
Drift og brakklegging skal skje på en slik måte at samtlige lokaliteter i et område blir mest mulig effektivt utnyttet for å oppnå størst mulig samlet verdiskaping. Dersom hensynet til miljø og effektiv lokalitetsutnyttelse tilsier det, kan Fiskeridirektoratet treffe vedtak om endring i planlagt drift, herunder lengre eller kortere brakkleggingstid av den enkelte lokalitet eller koordinert brakklegging av et område.

§ 40a. Miljøovervåking av organisk bunnpåvirkning i anleggssonenegen side

Anleggssonen skal overvåkes ved B-undersøkelser i henhold til NS 9410:2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg eller tilsvarende internasjonal standard eller anerkjent norm. På lokaliteter hvor slike undersøkelser ikke er egnet til å dokumentere den organiske belastningen, kan Fiskeridirektoratet fatte vedtak om at bunnovervåking av anleggssonen skal skje på en annen måte.
Undersøkelsene skal første gang gjennomføres på det tidspunktet i produksjonssyklusen det er maksimal organisk belastning på lokaliteten. Deretter skal det gjøres undersøkelser etter de frekvenser som følger av NS 9410:2016 eller tilsvarende internasjonal standard eller anerkjent norm.
Undersøkelsene skal utføres av et organ som kan dokumentere relevant faglig kompetanse og er uavhengig av oppdragsgiver.
Det skal utarbeides en rapport fra den enkelte undersøkelsen. Rapporten skal sendes inn på den måten tilsynsmyndighetene bestemmer og senest en måned etter dato for feltundersøkelse.

§ 40b. Miljøovervåking av organisk bunnpåvirkning i overgangssonenegen side

Overgangssonen skal overvåkes ved C-undersøkelser i henhold til NS 9410:2016. Statsforvalteren kan ved behov fatte vedtak om en annen undersøkelsesfrekvens enn den som følger av NS 9410:2016. På lokaliteter hvor C-undersøkelser i henhold til NS 9410:2016 ikke er egnet til å dokumentere den organiske belastningen, kan statsforvalteren fatte vedtak om at overvåkingen skal skje på en annen måte.
Undersøkelsene skal utføres av organer som er akkreditert for oppgaven.
Det skal utarbeides en rapport fra den enkelte undersøkelsen senest seks måneder etter at feltundersøkelsen er gjennomført. Rapporten skal utarbeides i henhold til NS 9410:2016 og sendes inn på den måten tilsynsmyndighetene bestemmer så snart den foreligger.
Hvis det i henhold til NS 9410:2016 skal gjennomføres oppfølgende undersøkelser som følge av redusert miljøtilstand, skal disse gjennomføres i henhold til en plan. Planen skal sendes inn på den måten tilsynsmyndighetene bestemmer for vurdering av statsforvalteren senest to måneder etter at rapporten nevnt i tredje ledd foreligger.

§ 40c. Overvåking av prioriterte stoffer og vannregionspesifikke stoffer mv.egen side

Når det gjøres undersøkelser i henhold til § 40b første ledd, skal det samtidig tas en sedimentprøve på samme måte ved merdkant nedstrøms i hovedstrømretning. Sedimentprøven fra merdkant og en sedimentprøve fra hver prøvestasjon tatt i henhold til § 40b skal analyseres for innhold av stoffer som nevnt i forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltning vedlegg VIII C og D nr. 2 som har blitt sluppet ut på lokaliteten etter forrige prøvetaking i medhold av denne paragrafen. Dersom det har blitt sluppet ut betydelige mengder av vannregionspesifikke stoffer, skal prøvene også analyseres for innhold av disse stoffene. Sedimentprøven fra merdkant skal i tillegg analyseres for følgende støtteparametere: partikkelfordeling, totalt organisk materiale, totalt organisk karbon og total nitrogen.
Dersom konsentrasjonen av stoffer nevnt i første ledd i sedimentprøven fra prøvestasjon C2 overstiger grenseverdiene for tilstandsklasse II i veileder M-608-2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sedimenter og biota, skal det gjennomføres ytterligere undersøkelser. Det samme gjelder dersom konsentrasjonen av stoffer nevnt i første ledd i sedimentprøven fra en av de øvrige prøvestasjonene overstiger grenseverdiene for tilstandsklasse III. Undersøkelsene skal gjøres for å vurdere utbredelsen av forurensningen, om det er sannsynlig at den skyldes driften av akvakulturanlegget og, i så fall, hvilken miljørisiko forurensningen representerer. Undersøkelsene skal gjennomføres i henhold til en plan utarbeidet i samsvar med veileder M-409 2015 Risikovurdering av forurenset sediment og veileder 02:2018 klassifisering av miljøtilstand i vann. Planen skal sendes inn på den måten tilsynsmyndighetene bestemmer for vurdering av statsforvalteren senest to måneder etter at resultatene fra undersøkelsene nevnt i andre ledd foreligger.
Prøvetaking etter første og andre ledd skal utføres av et organ som er akkreditert for oppgaven, og er uavhengig av oppdragsgiver. Analysene etter første og andre ledd skal utføres av et laboratorium som er akkreditert for oppgaven.
Resultatene av den enkelte undersøkelsen skal sendes inn på den måten tilsynsmyndighetene bestemmer så snart de foreligger.

§ 40d. Hydrografimålingeregen side

Dersom en undersøkelse i henhold til § 40b eller andre forhold tilsier at utslipp fra akvakulturanlegget kan bidra til oksygenmangel i dypvann, skal det gjennomføres hydrografimålinger i henhold til en plan utarbeidet i samsvar med veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Planen skal sendes inn på den måten tilsynsmyndighetene bestemmer for vurdering av statsforvalteren så snart den foreligger og senest to måneder før målingene starter opp.
Målingene skal utføres av et kompetent organ som er uavhengig av oppdragsgiver.
Resultatene fra overvåkingen og faglig vurdering av resultatene skal sendes inn på den måten tilsynsmyndighetene bestemmer så snart som mulig, og senest 1. mai etter gjennomført overvåking. Hvis hydrografimålingene viser at tilstandsklassen for oksygen er dårligere enn god og utslipp fra akvakulturanlegget bidrar til dette, skal rapporten inneholde en vurdering av behovet for å gjennomføre tiltak for å bedre oksygentilstanden.

§ 40e. Befaring av strandsonen og overvåking av fastsittende algeregen side

Det skal årlig gjennomføres en befaring av utsatt strandsone for å avdekke om den er synlig påvirket av avfall eller forurensning fra driften av akvakulturanlegget og tilhørende landbase. Eventuelt avfall skal fjernes.
Ved drift av akvakulturanlegg i vannforekomster der det er grunn til å tro at utslipp fra akvakulturanlegget kan bidra til at tilstanden for fastsittende alger forringes slik at vannforekomsten ikke vil nå miljømål fastsatt i medhold forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltning § 24, kan statsforvalteren pålegge overvåking, herunder deltakelse i fellesovervåkingsprogram.

§ 40f. Tiltak ved uakseptabel organisk bunnpåvirkning i anleggssonenegen side

Dersom en B-undersøkelse eller alternativ undersøkelse utført i henhold til § 40a første ledd, viser meget dårlig lokalitetstilstand i anleggssonen, skal det snarest mulig utarbeides en tiltaksplan og gjennomføres tiltak i henhold til planen for å bedre lokalitetstilstanden.
Tiltaksplanen skal sendes inn på den måten tilsynsmyndighetene bestemmer. Dersom Fiskeridirektoratet vurderer at de planlagte tiltakene ikke er tilstrekkelige, kan Fiskeridirektoratet pålegge brakklegging eller andre tiltak inntil en ny undersøkelse viser at lokalitetstilstanden i anleggssonen er god eller meget god.

§ 40g. Tiltak ved uakseptabel organisk bunnpåvirkning i overgangssonenegen side

Dersom oppfølgende undersøkelser i henhold til § 40b fjerde ledd viser at utslipp fra akvakulturanlegget bidrar til den reduserte miljøtilstanden i overgangssonen, skal det utarbeides en tiltaksplan og gjennomføres tiltak i henhold til planen for å bedre miljøtilstanden.
Tiltaksplanen skal sendes inn på den måten tilsynsmyndighetene bestemmer. Dersom statsforvalteren vurderer at de planlagte tiltakene ikke er tilstrekkelige, kan statsforvalteren pålegge ytterligere tiltak.

§ 40h. Tiltak ved uakseptabel miljøtilstand for øvrigegen side

Det skal utarbeides en tiltaksplan og gjennomføres tiltak i henhold til planen for å bedre miljøtilstanden dersom
  1. undersøkelser i henhold til § 40c andre ledd viser at det er grunn til å tro enten at vannforekomsten ikke vil nå miljømål fastsatt i medhold av forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltning § 24 eller at gravende bunndyr ikke kan eksistere i anleggssonen eller resipienten for øvrig og utslipp på lokaliteten av stoffer som nevnt i forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltning vedlegg VIII C og D nr. 2 eller vannregionspesifikke stoffer bidrar til dette, eller
  2. befaring i henhold til § 40e første ledd viser at strandsonene er synlig påvirket av forurensning fra driften av akvakulturanlegget.
Tiltaksplanen skal sendes inn på den måten tilsynsmyndighetene bestemmer. Dersom statsforvalteren vurderer at de planlagte tiltakene ikke er tilstrekkelige, kan statsforvalteren pålegge ytterligere tiltak.

§ 41. Journalføring på lokalitetsnivåegen side

Driftsjournalen skal på lokalitetsnivå minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
  1. nummer på produksjonsenhet knyttet til akvakulturtillatelsens nummer og innehaver av tillatelsen,
  2. tidspunkt for brakklegging,
  3. rømmingstilfeller: rømmingsårsak, rømmingstidspunkt, art, antall rømte fisk, deres gjennomsnittsvekt, helsestatus og at rømmingen er meldt Fiskeridirektoratet og tidspunktet for dette,
  4. fangster tatt under gjenfangstaksjoner: antall fisk, størrelsesfordeling, samlet vekt og artsfordeling,
  5. kjemikalieforbruk: kjemikalietype, produktnavn, mengde og forbruksperiode,
  6. legemiddelforbruk: legemiddeltype, produktnavn, mengde, forbruksperiode og tilbakeholdelsestid,
  7. levering av dødfisk: kvantum levert, leveringstidspunkt og mottaker,
  8. rapporter fra gjennomførte miljøundersøkelser,
  9. gjennomførte kontroller av not,
  10. gjennomførte kontroller av bunnredskap for overvåkingsfiske, herunder antall innfangede akvakulturdyr, ville fisk og krepsdyr, størrelsesfordeling og samlet vekt,
  11. impregnerte nøter: hva slags virkestoff impregneringsmiddelet nøtene er satt inn med inneholder og når og hvordan nøtene er grovrengjort,
  12. henvendelser fra personer som oppgir at de opplever lys-, støy- eller luktulemper fra driften, inkludert fra transport, lasting og lossing, og hendelser som kan forårsake slike ulemper: tidspunkt, mulig årsak og navn, adresse og telefonnummer til personer som meldt fra.
Ved samdrift skal det føres felles driftsjournal. Ved samdrift skal driftsjournalen i stedet for opplysningene i første ledd bokstav a opplyse om hvilke innehavere av akvakulturtillatelse som driver i samdrift, hvilke tillatelser som er omfattet og hvilken ideell andel av fisken som knytter seg til de ulike tillatelsene.

§ 42. Journalføring på produksjonsenhetsnivåegen side

Driftsjournalen skal på produksjonsenhetsnivå minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
  1. utsett av fisk: dato, art, antall fisk, årsklasse og opprinnelse,
  2. utslaktingskvantum og sted for slakting: slakteri, dato, art, antall fisk, slaktevekt og slaktetilstand,
  3. uttak av levende fisk: dato, art, antall og kvantum. Ved flytting av fisk skal det journalføres til hvilket akvakulturanlegg fisken er flyttet til,
  4. volum som fisken har mulighet til å bevege seg i,
  5. fiskens helse- og velferdsstatus: antall helsekontroller, antall obduserte fisk, prøveuttak, undersøkelser, diagnoser, skader, herunder omfang av vaksineskader, behandlinger, samt kjente eller sannsynlige årsaker til skader og produksjonssykdommer,
  6. relevante parametere for vannkvalitet og vannkvalitetstiltak,
  7. angrep av predatorer, alger eller maneter og eventuelt gjennomførte tiltak.
Følgende opplysninger skal journalføres daglig på produksjonsenhetsnivå:
  1. beholdning av fisk: art, antall fisk og årsklasse,
  2. biomasse og grunnlaget for beregningen av biomasse, tilvekst og tetthet,
  3. tap: dødelighet og annen årsak til tap, art, antall fisk og kvantum, og
  4. fôrforbruk i kilogram og fôrtype.

§ 43. Tilleggskrav til journalføring for stamfiskegen side

Driftsjournalen for stamfisk skal på lokalitetsnivå i tillegg minst inneholde opplysninger om biologisk avstamming. For lokaliteter på land skal driftsjournalen i tillegg minst inneholde opplysning om:
  1. antall rognkorn produsert, og
  2. leveranse av rogn internt og eksternt: dato for leveranse, navn på mottaker og antall rognkorn.
Opplysningene skal inndeles etter hver årsklasse og om fisken er satt ut vår eller høst.
Ved samlokalisering av flere tillatelser, og selv om innehaveren er den samme, skal det fremgå av driftsjournalen hvilken tillatelse opplysningene refererer seg til.

§ 44. Rapporteringegen side

Fra akvakulturanlegg i sjø med fisk skal det månedlig rapporteres om tidspunkt for brakklegging av lokaliteten. I tillegg skal det for hver produksjonsenhet som er i drift rapporteres om følgende opplysninger:
  1. nummer på produksjonsenhet knyttet til innehaver av tillatelse,
  2. utsett av fisk: art, antall fisk og årsklasse,
  3. beholdning av fisk: art, antall individer og årsklasse,
  4. biomasse,
  5. utslaktingskvantum: art, antall fisk, slaktevekt og slaktetilstand,
  6. uttak av levende fisk: art, antall og kvantum, ved flytting av fisk skal det rapporteres til hvilket akvakulturanlegg fisken er flyttet,
  7. tap: dødelighet og annen årsak til tap, art, antall fisk og kvantum,
  8. fôrforbruk i kilogram og fôrtype,
  9. volum som fisken har mulighet til å bevege seg i, og
I tillegg til årsklasse nevnt i første ledd bokstav b skal det for stamfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjø fremgå av den månedlige rapporten om fisken er satt ut vår eller høst. Ved samlokalisering, hvor en tillatelse til akvakultur av stamfisk av laks, ørret og regnbueørret inngår, skal det fremgå av den månedlige rapporten hvilken tillatelse opplysningene refererer seg til. Dette gjelder selv om innehaveren av de ulike tillatelsene er den samme.
Fra akvakulturanlegg i sjø skal følgende opplysninger rapporteres månedlig:
  2. forbruk av legemidler: type, produktnavn, mengde og forbruksperiode, og
  3. om det brukes impregnerte nøter og, hvis dette er tilfellet, hva slags impregnering nøtene er satt inn med.
Rapportering skal skje på den måten tilsynsmyndighetene bestemmer. Frist for innsendelse av kalendermånedlige opplysninger settes til den 7. i påfølgende måned.
Ved samdrift skal det sendes inn felles rapport.

§ 44a. Meldingegen side

Fra akvakulturanlegg på land eller i ferskvann, skal det meldes fra til Fiskeridirektoratet når:
  1. et akvakulturanlegg tas i bruk og hvilken art som settes ut,
  2. et akvakulturanlegg er tømt for akvakulturdyr.
Ved kontinuerlig drift skal beholdning i form av art, antall og årsklasse meldes årlig. Frist for innsendelse er 7. januar.
Ved samdrift skal det sendes inn felles melding.

§ 45. Årlig rapportering stamfiskegen side

Fra akvakulturanlegg med stamfisk av laks, ørret, regnbueørret og rensefisk på land skal det 15. juli hvert år rapporteres for perioden 1. juni til 31. mai til Fiskeridirektoratet følgende opplysninger på lokalitetsnivå for hver årsklasse:
  1. antall fisk strøket, herunder antall hunner og antall hanner
  2. tap: antall fisk og årsak, og
  3. antall rognkorn, plommesekklarver eller yngel produsert, levert og eventuell restbeholdning.
Opplysningene skal inndeles etter hver årsklasse og om fisken er satt ut vår eller høst.
I tillegg skal det på tillatelsesnivå redegjøres årlig for biologisk avstamming og opprinnelse, avlsmål, avlsmetode og seleksjonsintensitet.
Ved samlokalisering av flere tillatelser, og selv om innehaveren er den samme, skal det fremgå av den årlige rapporten hvilken tillatelse opplysningene refererer seg til.

§ 46. Registrering i Vannmiljøegen side

Resultatene fra undersøkelser som nevnt i § 40b til § 40d og § 40e andre ledd skal fortløpende registreres i Miljødirektoratets database Vannmiljø.

§ 46a. Rengjøring av impregnerte nøteregen side

Ved rengjøring av nøter som er impregnert med miljøfarlige kjemikalier, skal det treffes tiltak for å minimere utslippene. Med miljøfarlige kjemikalier menes i denne bestemmelsen stoffer eller stoffblandinger som, hvis de kommer ut i miljøet, vil kunne gi akutt skade og/eller langtidsvirkning.

§ 46b. Støy, lukt og lysegen side

Driften, herunder bruken av tjenesteleverandører, skal planlegges og utføres på en slik måte at støy-, lukt- og lysulemper begrenses så langt det er mulig uten urimelige kostnader.
Ved bruk av lys til vekstregulering skal lyskilden ikke være synlig fra omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner og fritidsboliger.
Akvakulturanleggets bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, beregnet som innfallende lydtrykknivå ved mest støyutsatte fasade:
Dag (kl. 07–19)
LpAekv12h		Kveld (kl. 19–23)
LpAekv4h		Natt (kl. 23–07)
LpAekv8h		Natt (kl. 23–07)
LAFmax
Hverdager: 55 dB

Lørdager, søndager og helligdager: 50 dB		50 dB45 dB60 dB
Støygrensene gjelder all støy fra driften ved akvakulturanlegget og tilhørende landbase, og fra lossing og lasting av råvarer og produkter. Støygrense gjelder likevel ikke støy fra midlertidig bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte.
I denne bestemmelsen menes med
  1. LpAekvT: gjennomsnittlig (energimidlet) nivå for varierende støy over en bestemt tidsperiode, T
  2. LAFmax: gjennomsnittlig A-veiet maksimalnivå for de 5–10 mest støyende hendelsene i perioden med tidskonstant «Fast» på 125 ms.
Aktiviteter som er ekstra støyende og som vil pågå over flere dager, skal forhåndsvarsles til berørte naboer.

§ 47. Biomasseegen side

Biomassen per akvakulturtillatelse skal ikke overstige den maksimalt tillatte biomassen som følger av tillatelsen.
Summen av biomasse i tillatelser tildelt innenfor samme art til samme formål, samme type og tilhørende samme person innenfor et produksjonsområde utgjør ett biomassetak. Ved kontroll av maksimalt tillatt biomasse hos den enkelte innehaver av tillatelse, legges biomassetaket til grunn. Ved samdrift vil den enkelte innehavers ideelle andel av biomassen på lokaliteten inngå i biomasseberegningen i forhold til biomassetaket.
Biomassen på en lokalitet skal ikke overstige den maksimalt tillatte biomassen som er klarert for lokaliteten i henhold til tillatelsen.
Fisk tilhørende ulike innehavere skal ikke befinne seg i samme produksjonsenhet, med mindre innehaverne driver i samdrift.
Ved samdrift og samlokalisering er de ulike innehaverne solidarisk ansvarlige for overskridelse av lokalitetsbiomasse. Ved mistanke om brudd på maksimalt tillatt biomasse fastsatt i tillatelsen, kan Fiskeridirektoratet kreve oppveiing eller annen fysisk måling av biomassen, for innehavers regning. Representant fra Fiskeridirektoratet skal kunne være til stede under oppveiing.

§ 47a. Maksimalt antall fiskegen side

Antall fisk per produksjonsenhet i sjø skal ikke overstige 200 000.
Ved mistanke om brudd på første ledd, kan Fiskeridirektoratet kreve telling eller annen måling av antall fisk i produksjonsenheten(e) for innehavers regning. Representant fra Fiskeridirektoratet kan være tilstede under telling eller annen måling.

§ 48. Felles biomassetak for konsern innenfor et produksjonsområdeegen side

Innehavere av akvakulturtillatelse innen samme konsern, jf. regnskapsloven § 1-3, kan etter søknad til Fiskeridirektoratet innvilges et felles biomassetak. Felles biomassetak omfatter tillatt biomasse etter alle tillatelser til samme formål, av samme type og samme art tilhørende søkerne innenfor et produksjonsområde i tråd med gjeldende regler for det samme produksjonsområdet.
Dokumentasjon på konserntilknytning må følge søknaden.
Oppdatert dokumentasjon på konserntilknytning må årlig sendes Fiskeridirektoratet innen 30. april.
Retten til felles biomassetak faller bort dersom konserntilknytningen opphører. Dersom det skjer endringer i konserntilknytningen som er avgjørende for godkjenningen av det felles biomassetaket, skal det straks meldes fra om dette til Fiskeridirektoratet.
Innehavere med felles biomassetak er solidarisk ansvarlige for overskridelse av det felles biomassetaket.
Det er adgang til å melde seg ut av et felles biomassetak i løpet av et kalenderår. Utmeldt innehaver kan ikke søke seg inn i et nytt eller eksisterende felles biomassetak i løpet av det samme kalenderåret.

§ 48a. Felles biomassetak mellom produksjonsområderegen side

Innehaver av akvakulturtillatelse eller innehavere innen samme konsern kan innvilges et felles biomassetak mellom produksjonsområder. Biomassetaket omfatter tillatt biomasse etter alle tillatelser av samme type, samme formål og samme art tilhørende søker innenfor inntil to tilgrensende produksjonsområder.
§ 48 annet til og med sjette ledd gjelder tilsvarende.

§ 48b. Felles biomassetak mellom produksjonsområder for selskap som videreforedler en høy andel fiskegen side

Innehaver av akvakulturtillatelse eller innehavere innen samme konsern, jf. regnskapsloven § 1-3, som enten selv eller gjennom avtale med en ekstern aktør videreforedler en høy andel av den fisk som innehaveren selv har oppdrettet, kan innvilges et felles biomassetak mellom produksjonsområder. Videreforedlingen må skje i et kystdistrikt i Norge.
Biomassetaket omfatter tillatt biomasse etter alle tillatelser av samme type, samme formål og samme art tilhørende søker innenfor inntil tre produksjonsområder som grenser til hverandre. Fiskeridirektoratet kan for å opprettholde det geografiske omfanget av et tidligere innvilget interregionalt biomassetak, innvilge et felles biomassetak som omfatter inntil fire produksjonsområder. Det kan stilles vilkår som begrenser mulighetene til å utvide et slikt biomassetak i omfang.
For søknad etter første ledd må søker på søknadstidspunktet godtgjøre at vilkårene i første ledd blir oppfylt. Tillatelse til felles biomassetak mellom produksjonsområder bortfaller dersom vilkårene i første ledd ikke er oppfylt for den fisk som innehaveren selv har oppdrettet i løpet av ett kalenderår. Det skal innen februar hvert år dokumenteres at vilkårene var oppfylt i det forutgående kalenderåret. Dokumentasjonen skal bekreftes av revisor.
Søknad og årlig dokumentasjon sendes til Fiskeridirektoratet.
Fiskeridirektoratet kan fatte vedtak om begrensninger i utnyttelse av felles biomassetak gitt etter første ledd dersom selskapet ikke kan dokumentere tilstrekkelig kontroll med miljøpåvirkning som omfattes av reguleringer for produksjonsområdene.
For at foretak som er pålagt utslakting på grunn av sykdom skal kunne opprettholde produksjonen, kan Fiskeridirektoratet innvilge et midlertidig felles biomassetak mellom produksjonsområder for tillatelser av samme type, formål og art. Det kan bare innvilges midlertidig felles biomassetak mellom produksjonsområder når søkeren dokumenterer at innvilgelsen sikrer råstofftilgang til videreforedling. Det felles biomassetaket mellom produksjonsområder opphører senest når produksjonen er gjenopprettet i området der pålagt utslakting har funnet sted. Fiskeridirektoratet fastsetter omfang, varighet og nærmere vilkår for biomassetaket i enkeltvedtak. Første og tredje ledd gjelder tilsvarende, andre og fjerde ledd gjelder ikke. Departementet er klageinstans for vedtak fattet etter dette leddet.

§ 48c. (Opphevet)egen side

§ 49. Samdriftegen side

Samdrift tillates kun for produksjon av matfisk av samme art og av samme type tillatelse. Det er ikke tillatt med samdrift og samlokalisering på samme lokalitet.
Samdrift skal meldes til Fiskeridirektoratet senest en kalendermåned før iverksettelse. Meldingen skal inneholde opplysninger om:
  1. hvilke lokaliteter, hvilke tillatelser og hvilke innehavere som er omfattet av samdriften, og
  2. hvilken ideell andel av fisken som knytter seg til de ulike tillatelsene.
Endringer i forhold som nevnt i andre ledd bokstav a kan først iverksettes en kalendermåned etter at ny melding er kommet frem til Fiskeridirektoratet. Endringer i forhold som nevnt i andre ledd bokstav b må senest fremkomme sammen med rapportering av samdriften etter § 44.
Meldinger etter andre ledd og tredje ledd første punktum må underskrives av alle som deltar i samdriften.

§ 50. Helsekontroll med fisk i akvakulturanlegg for stamfiskegen side

Fisk i akvakulturanlegg for stamfisk med mindre enn 50 stamfisk, skal ha minst seks helsekontroller per år. Fisk i akvakulturanlegg for stamfisk med 50 stamfisk eller flere, skal ha minst tolv helsekontroller per år. Dersom det ikke er fisk i akvakulturanlegget hele året, reduseres krav til antall helsekontroller tilsvarende.
Siste ni måneder før stryking eller annen form for reproduksjon, skal all stamfisk som dør eller har unormal atferd, og som ikke klart er forårsaket av tekniske uhell eller andre ikke sykdomsrelaterte årsaker, gjennomgå relevante undersøkelser.
Ved stryking eller annen form for reproduksjon av stamfisk fra akvakulturanlegg skal relevante undersøkelser gjennomføres avhengig av helsestatusen i akvakulturanlegget og nærliggende område.
Ved stryking av laks og regnbueørret fra akvakulturanlegg, unntatt levende genbank, skal samtlige hunnfisk obduseres etter stryking, og samtlige hannfisk obduseres etter at de er benyttet siste gang. Regnbueørret kan strykes to sesonger, forutsatt at et representativt utvalg obduseres og relevante undersøkelser gjennomføres etter første sesongen.
Ved stryking eller annen form for reproduksjon av villfanget fisk skal relevante undersøkelser gjennomføres avhengig av helsestatusen i området hvor villfisken er fanget. Villfanget anadrom fisk som strykes skal minst testes for bakteriell nyresyke.

§ 50a. Helsekontroll med fisk i akvakulturanlegg for matfiskegen side

Fisk i akvakulturanlegg for matfisk med mer enn 3 000 og mindre enn 50 000 matfisk, skal ha minst fire helsekontroller per år.
Fisk i akvakulturanlegg for matfisk med mer enn 50 000 matfisk og mindre enn 1 000 000 matfisk, skal ha minst seks helsekontroller per år.
Fisk i akvakulturanlegg for matfisk med 1 000 000 matfisk eller flere, skal ha minst tolv helsekontroller per år.
Dersom det ikke er fisk i akvakulturanlegget hele året, reduseres krav til antall helsekontroller tilsvarende.
Minst 30 matfisk av laks, regnbueørret, ørret eller røye i ferskvann skal undersøkes for Gyrodactylus salaris per år.

§ 51. Avl og reproduksjonegen side

I avlsarbeidet skal det legges vekt på å få frem frisk og robust fisk. Det skal legges vekt på domestisering av fisken.
Ingen fisk skal holdes i oppdrett med mindre fiskens genotype eller fenotype tilsier at det er mulig å opprettholde god velferd og helse.
Naturlige eller kunstige befruktningsprosedyrer som forårsaker, eller som med sannsynlighet vil forårsake, skade eller unødige påkjenninger skal ikke brukes.
Antall ganger den samme fisken håndteres i forbindelse med undersøkelse i forkant av stryking og under stryking skal begrenses mest mulig for å unngå skade og unødige påkjenninger. Dersom levende fisk skal strykes eller undersøkes i forkant av stryking, skal bedøvelse eller beroligende midler brukes i den utstrekning det er nødvendig for den arten det gjelder. I de tilfeller komprimert luft brukes for å lette strykingen skal fisken være bedøvd.
Dersom gonadene skal fjernes fra fisk, skal fisken avlives før disse fjernes.

§ 52. Stryking av matfiskegen side

Laks, ørret og regnbueørret som har levd i sjøvann, kan ikke strykes uten at fisken fra og med tidspunktet for sjøsetting har inngått i en tillatelse til akvakultur av stamfisk.

§ 53. Kompetanse stamfiskegen side

Innehaver av stamfisktillatelse skal til enhver tid ha avlsfaglig kompetanse.

§ 54. Slaktemerdegen side

Fisk kan oppbevares maksimalt 6 døgn i slaktemerd. Syk og skadet fisk skal avlives så raskt som mulig. Kravene i denne paragrafen gjelder i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det.
Fisk skal ikke plasseres i slaktemerd med miljøforhold som er særlig belastende for fisken, herunder temperaturer som overskrider fiskens toleransegrense.
Fisk fra ulike akvakulturanlegg skal ikke oppbevares i samme slaktemerd. Når en slaktemerd er fylt opp med fisk, skal den tømmes før det fylles på med ny fisk fra det samme eller et annet akvakulturanlegg. Det kan maksimalt være fisk fra tre ulike akvakulturanlegg samtidig i slakteriets slaktemerder. Slaktemerder i ferskvann kan bare brukes for fisk fra akvakulturanlegg innenfor det samme nedslagsfeltet.
Opplining av nøter skal i størst mulig grad begrenses i tid, og skal kun forekomme når fisk pumpes eller håves inn på slakteriet. Oksygennivået i vannet skal overvåkes både i opplinet not og under trenging i kar på land.
Fisk som er levert til slaktemerd, skal gå direkte til slakting ved tilhørende slakteri.

Kapittel 5. Ytterligere krav ved produksjon av settefisk og for kultiveringsfisk

§ 55. (Opphevet)egen side

§ 56. Produksjonsbegrensning per smittemessig atskilt enhetegen side

Dersom det produseres mer enn 1 000 000 settefisk pr år, skal ulike generasjoner av settefisk holdes i smittemessig atskilte enheter. Antall settefisk per smittemessig atskilt enhet skal ikke overstige 2 500 000 stk. Antallsbegrensningene gjelder ikke rogn og yngel.

§ 57. Journalføringegen side

Driftsjournalen skal minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
  1. mottak, levering og beholdning av fisk, plommesekklarver, yngel og rogn: antall mottatt, opprinnelse, antall levert, mottaker og beholdning,
  2. rømmingstilfeller: rømmingsårsak, rømmingstidspunkt, antall rømte individer, størrelse, helsestatus og at rømmingen er meldt til Fiskeridirektoratet og tidspunktet for dette,
  3. kjemikalieforbruk: kjemikalietype, produktnavn, mengde og forbruksperiode,
  4. legemiddelforbruk: legemiddeltype, produktnavn, mengde og forbruksperiode,
  5. fiskens helse- og velferdsstatus: antall helsekontroller, antall obduserte fisk, prøveuttak, undersøkelser, diagnoser, skader, herunder omfang av vaksineskader, behandlinger, samt kjente eller sannsynlige årsaker til skader og produksjonssykdommer,
  6. relevante parametere for vannkvalitet og vannkvalitetstiltak, og
  7. behandling og levering av død fisk: behandlingsmåte, mengde, leveringstidspunkt og mottaker.
  8. fangster tatt under gjenfangstaksjoner: antall fisk, størrelsesfordeling, samlet vekt og artsfordeling.
Det skal daglig journalføres opplysninger om antall fisk, vekt, tilvekst, tetthet, dødelighet samt fôrforbruk i kilogram og fôrtype på produksjonsenhetsnivå.

§ 58. Rapportering og meldingegen side

Fra akvakulturanlegg med settefisk skal det månedlig rapporteres til Mattilsynet om følgende opplysninger for hver produksjonsenhet som er i drift med startfôringsyngel eller eldre fisk: antall fisk, snittvekt og dødelighet.
Frist for innsendelse av kalendermånedlige opplysninger i henhold til første ledd er den 7. i påfølgende måned.
Fra akvakulturanlegg med kultiveringsfisk skal det meldes fra til det lokale Mattilsynet når akvakulturanlegget tas i bruk, hvilken art som settes ut og når akvakulturanlegget er tømt for fisk.
Ved kontinuerlig drift skal beholdning i form av art, antall og årsklasse meldes årlig. Frist for innsendelse er 7. januar.

§ 59. Vanninntak, vannkilde og avløpegen side

Vanninntak til settefisk og kultiveringsfisk skal være sikret mot inntak av villfisk.
Avløp fra settefisk skal gå direkte til sjø. Mattilsynet kan tillate avløp til ferskvann og sette nødvendige vilkår for slik tillatelse.
For akvakulturanlegg som ble etablert før 1. januar 2001 kan det gis dispensasjon fra andre ledd.

§ 60. Bruk av sjøvannegen side

§ 61. Annen fisk i akvakulturanlegg for settefisk og kultiveringsfiskegen side

Dersom stamfisk eller villfanget fisk tas inn i akvakulturanlegg for settefisk eller kultiveringsfisk, skal fisk som tas inn holdes i avdeling smittemessig atskilt fra settefisk eller kultiveringsfisk. Avdeling som skal benyttes til stamfisk eller villfanget fisk, skal rengjøres og desinfiseres før fisken tas inn og før den igjen tas i bruk til settefisk eller kultiveringsfisk.

§ 62. Helsekontroll med fisk i akvakulturanlegg for settefisk og kultiveringsfiskegen side

Fisk i akvakulturanlegg for settefisk, skal ha minst tolv helsekontroller per år.
Fisk i akvakulturanlegg for kultiveringsfisk av anadrom fisk som er ment for utsett i flere vassdrag, skal ha minst tolv helsekontroller per år. Fisk i akvakulturanlegg for annen kultiveringsfisk, skal ha minst fire helsekontroller per år.
Dersom det ikke er fisk i akvakulturanlegget hele året, reduseres krav til antall helsekontroller tilsvarende.
Siste helsekontroll før levende settefisk og kultiveringsfisk tas ut av akvakulturanlegget skal gjennomføres tidligst tre uker før levering.
I akvakulturanlegg med laks, regnbueørret, ørret eller røye skal minst 30 fisk undersøkes for Gyrodactylus salaris per år. Når settefisk og kultiveringsfisk av laks, regnbueørret, ørret eller røye skal settes ut i akvakulturanlegg eller vann hvor saliniteten på 0,5 meters dyp er under 25 promille på utsettingstidspunktet, skal minst 30 fisk undersøkes for Gyrodactylus salaris i løpet av de tre siste månedene før utsett.

§ 63. (Opphevet)egen side

Kapittel 6. Særskilte krav ved produksjon av bløtdyr, krepsdyr, pigghuder, kappedyr og vannlevende planter

§ 64. Journalføringegen side

Driftsjournalen skal til enhver tid minst inneholde oppdaterte opplysninger, som er relevante for produksjonsformen, om:
  1. Tidspunkt for når akvakulturanlegget tas i bruk og hvilke(n) art(er) som settes ut,
  2. Mengde akvakulturorganismer tatt inn til og ut fra akvakulturanlegget, inkludert opprinnelsessted og mottakssted
  3. Tidspunkt for når akvakulturanlegget er tømt for akvakulturdyr
  4. Antall egne tilsyn med installasjonen og akvakulturorganismene pr. måned,
  5. Helsestatus: antall gjennomførte helsekontroller, prøveuttak, foretatte undersøkelser, diagnoser og gjennomførte behandlinger, og
  6. Dødelighet per produksjonsenhet.

§ 65. Rapporteringegen side

Driftsdata skal årlig rapporteres til Fiskeridirektoratet innen 7. januar på den måten Fiskeridirektoratet bestemmer. Rapporten skal inneholde tidspunkt for når akvakulturanlegget ble tatt i bruk eller planlegges tatt i bruk, art(er), beholdning i form av antall eller biomasse, årsklasse og planlagt tidspunkt for høsting. Høsting gjelder i denne sammenheng også tømming av anlegget for akvakulturorganismer.

§ 66. Krav om sikkerhetsstillelse for tillatelse til akvakultur av blåskjell, sekkdyr og med vannlevende planteregen side

Ny innehaver av tillatelse til akvakultur av blåskjell tildelt etter 31. mars 2007 skal umiddelbart etter overføring av en slik tillatelse, dokumentere at vedkommende har
  1. innbetalt et depositum på kr 2 500 per omsøkt dekar på en sperret konto, eller
  2. en forsikring som gir tilsvarende dekning som i bokstav a, eller
  3. stilt annen likeverdig sikkerhet som gir tilsvarende dekning som i bokstav a.
Ny innehaver av tillatelse til akvakultur av blåskjell, sekkdyr og akvakultur med vannlevende planter tildelt etter 31. mai 2019 skal umiddelbart etter overføringen av en slik tillatelse, dokumentere at vedkommende har
  1. Innbetalt et depositum på kr 3000 per omsøkte dekar til en sperret konto, eller
  2. En forsikring som gir tilsvarende dekning som i bokstav a), eller
  3. Stilt annen likeverdig sikkerhet som gir tilsvarende dekning som i bokstav a.
Dokumentasjonen skal foreligge i form av bekreftelse fra finansinstitusjon, forsikringsinstitusjon eller annen relevant institusjon, og skal sendes Fiskeridirektoratet.
Depositumet, forsikringen eller annen likeverdig sikkerhet skal være sikkerhet for opprydding etter permanent opphør av drift på en lokalitet, jf. § 17 annet ledd og akvakulturloven § 13 første ledd.
Finansinstitusjonen kan utbetale depositumet med frigjørende virkning dersom Fiskeridirektoratets regionkontor samtykker til det. Det skal fremgå av samtykket hvem utbetalingen skal skje til. Ved overføring av tillatelse gir Fiskeridirektoratets regionkontor samtykke til utbetaling til tidligere innehaver når krav til sikkerhet er innfridd av ny innehaver.

Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser

§ 67. Tilsyn og vedtakegen side

Bestemmelsene gitt i medhold av lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur, forvaltes av Fiskeridirektoratet, som fører tilsyn og fatter vedtak i tråd med akvakulturloven § 27, § 28, § 29, § 29a, § 30 og 31a. Dette gjelder denne forskriftens § 1 til § 4, § 5 unntatt tredje ledd, § 6 første ledd, § 7 unntatt andre ledd, § 8, § 10 første og tredje ledd, § 12 første, tredje og fjerde ledd, § 15, § 15a, § 15b, § 15c, § 16 andre ledd, § 17, § 18, § 21 andre og tredje ledd, § 35 til og med § 39, § 40 unntatt femte ledd, § 40a, § 40c, § 40d, § 40e første ledd, § 40f, § 41 første ledd bokstav a–f, og h–k og andre ledd, § 42 første ledd bokstav a, b, c og g og andre ledd, § 43, § 44, § 45, § 46a, § 47, § 47a, § 48, § 48a, § 48b, § 49, § 52, § 53, § 57 unntatt første ledd bokstav e, f og g, § 64 unntatt bokstav e, § 65 og § 66.
Bestemmelsene gitt i medhold av lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven), forvaltes av Mattilsynet som fører tilsyn og fatter vedtak i tråd med matloven § 23, § 24, § 25 og § 26. Dette gjelder denne forskriftens § 1 til § 4, § 5 tredje ledd, § 7 unntatt fjerde og femte ledd, § 9, § 10 unntatt tredje ledd, § 11, § 12 første ledd, § 13, § 14, § 16, § 19 første ledd bokstav e § 37, § 40 unntatt sjette ledd, § 41 første ledd bokstav a, b, e, f, g og h, § 42 unntatt andre ledd bokstav e, § 43, § 44 unntatt tredje ledd bokstav c, § 45, § 47 tredje ledd, § 50, § 50a, § 52, § 54 første, tredje og femte ledd, § 56, § 57 unntatt første ledd bokstav b og h, § 58 til § 65.
Bestemmelsene gitt i medhold av lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd, forvaltes av Mattilsynet, som fører tilsyn og fatter vedtak i tråd med dyrevelferdsloven § 30, § 32, § 33, § 34 og § 35. Dette gjelder denne forskriftens § 1 til § 4, § 5 tredje ledd, § 6 unntatt første ledd, § 7 unntatt fjerde og femte ledd, § 9, § 10 unntatt tredje ledd, § 11 første ledd første punktum, § 12 unntatt tredje ledd, § 13 første og andre ledd, § 14, § 19, § 20 til og med § 34, § 37, § 41 første ledd bokstav a, b, e, f, g og h, § 42 unntatt andre ledd bokstav e, § 43, § 44 unntatt tredje ledd bokstav c, § 45, § 47 tredje ledd, § 50, § 50a, § 51, § 54 første til fjerde ledd, § 57 unntatt første ledd bokstav b og h, § 58 og § 62.
Statsforvalteren fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i eller i medhold av § 5 første ledd, § 10 første ledd, § 12 første ledd første punktum og fjerde ledd, § 15 første og andre ledd, § 15a,§ 15b, § 16 fjerde ledd og femte ledd andre punktum, § 17 andre ledd, § 34 tredje ledd tredje punktum, § 40b til § 40 e, § 40g, § 40h, § 41 første ledd bokstav a, b, e–h og k–l og andre ledd, § 42 første ledd bokstav a–c og andre ledd, § 44 første ledd bokstav a–h og tredje ledd til femte ledd, § 46 til § 46b og § 47 tredje ledd.
Statsforvalteren kan pålegge tiltak for å bedre miljøtilstanden dersom det er grunn til å tro at vannforekomsten ikke vil nå miljømål fastsatt i medhold av forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltning § 24 og utslipp fra akvakulturanlegget bidrar til dette. Det samme gjelder dersom det er grunn til å tro at resipientens tålegrense vil overskrides eller at det vil oppstå skade på arter eller bestander som er truet eller naturtyper som er truet eller viktige. Statsforvalteren kan også pålegge tiltak dersom ett av vilkårene i forurensningsloven § 18 første ledd nr. 1 til 3 er oppfylt eller det foreligger grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser nevnt i § 67 fjerde ledd. Dersom ett av vilkårene i første til tredje punktum er oppfylt, kan statsforvalteren også, om nødvendig, pålegge permanent opphør av driften. Vedtak om brakklegging, reduksjon i maksimal tillatt biomasse eller permanent opphør av driften kan bare fattes etter samråd med Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.

§ 68. Dispensasjonegen side

Statsforvalteren kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene nevnt i § 67 fjerde ledd.
Søknader om dispensasjon skal sendes til og behandles av samtlige myndigheter som etter § 67 fører tilsyn med de aktuelle bestemmelsene.
Det er en forutsetning for dispensasjon etter første eller andre ledd, at denne ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

§ 69. Straffegen side

§ 70. Ikrafttredelse, oppheving av forskrift og overgangsbestemmelseregen side

Følgende bestemmelser trer i kraft fra 1. januar 2010:
  1. § 40 tredje ledd om brakklegging av akvakulturanlegg i sjøvann med fisk av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret,
  2. § 44 første og andre ledd om rapportering fra akvakulturanlegg i sjøvann med fisk av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret.
§ 58 første og andre ledd om rapportering fra akvakulturanlegg med settefisk trer i kraft 1. oktober 2010.
§ 6 fjerde ledd om dokumentasjon av kompetanse trer i kraft 1. januar 2011.
Begrensningen i § 47a gjelder ikke produksjonsenheter med fisk satt ut før ikrafttredelse.
For rensefisk trer krav om rapportering etter § 44 bokstav a, b, f, g og h i kraft 1. juli 2018.
For rensefisk trer krav om rapportering etter § 58 i kraft 1. januar 2019.
For produksjonsenheter som per 19. april 2018 har produksjon av fisk, må ikke maskestørrelsen tilpasses rensefisken før etter første brakklegging, jf. § 37 fjerde ledd. Dette gjelder likevel ikke leppefisk.
Krav om melding om tømming av badebehandlingsvann tilsatt legemidler etter § 15c fjerde ledd andre og tredje punktum trer i kraft fra det tidspunkt Fiskeridirektoratet bestemmer.
Krav om rapportering av opplysninger om fôr, forbruk av legemidler og bruk av notimpregnering etter § 44 tredje ledd trer i kraft når Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet bestemmer.