Lovspeil

Forskrift om avliving av dyr

Denne siden viser Forskrift om avliving av dyr i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2013-01-13
Nummer
60
Kilde
Lovdata
Departement
Landbruks- og matdepartementetNærings- og fiskeridepartementet
I kraft
2013-02-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
24. februar 2022
Vis på Lovdata ↗

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1. Formålegen side

Forskriften skal fremme forsvarlig dyrevelferd ved avliving av dyr.

§ 2. Virkeområdeegen side

Forskriften gjelder avliving som omfattes av forordning (EF) nr. 1099/2009 om beskyttelse av dyr på tidspunktet for slakting eller avliving.
Kapittel III gjelder bare på slakteri og er fastsatt i samsvar med forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 26 nummer 1.
Kapittel IV gjelder bare utenfor slakteri og er fastsatt i samsvar med forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 26 nummer 1 og nummer 2 bokstav a.
Kapittel III og IV gjelder ikke fisk.
Forskriften er rettet mot ledelsen i slakterier og andre virksomheter som utfører handlinger som er omfattet av forskriften. Forskriften er også rettet mot enkeltpersoner som utfører slike handlinger.

Kapittel II. Gjennomføring av avlivingsforordningen

§ 3. Forordning (EF) nr. 1099/2009egen side

EØS-avtalen vedlegg I kap I del 9.1 nr. 2a (forordning (EF) nr. 1099/2009 av 24. september 2009 om vern av dyr på tidspunktet for avliving, som endret ved forordning (EU) 2018/723 og forordning (EU) 2017/625), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Kapittel III. Tilleggsbestemmelser om avliving på slakteri

§ 4. Avlessingegen side

Avlessingsramper skal i tillegg til å oppfylle forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg II punkt 2 maksimalt ha et fall på 10 grader. Rampene skal om nødvendig være dekket med strø, halm eller annet passende materiale.

§ 5. Andre krav ved ankomstegen side

Hest skal slaktes ankomstdagen.
Kravet om forrang i forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg III punkt 1.5 gjelder også dyr som har blitt sjuke eller skadet under transport.

§ 6. Drivingegen side

Drivgangene skal i tillegg til å oppfylle forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg II punkt 2.1 være innrettet slik at dyrenes flokkinstinkt kan utnyttes. Som drivredskap kan det nyttes drivlem eller andre mekaniske hjelpemidler for å lede dyrene der det er nødvendig.
Driving av dyr med elektrisk drivstav skal så langt som mulig unngås. Ved slik bruk av elektrisk drivstav, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg III punkt 1.9, skal det gå minst 10 sekunder mellom hver gang, og det skal ikke gis mer enn et par korte elektriske støt rett etter hverandre av gangen. Dyrene skal ha fri mulighet til å bevege seg forover.

§ 7. Oppstalling og fôringegen side

Tilstanden til dyr som må oppstalles på slakteri, skal som minimum kontrolleres ved arbeidstidens begynnelse og ved arbeidstidens slutt.
Oppstallingsarealene skal i tillegg til å oppfylle forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg II punkt 1 om nødvendig ha utstyr for oppbinding.
Kravet om beskyttelse mot ugunstige værforhold i forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg II punkt 2.6 gjelder ikke for reinsdyr.
Snø regnes som drikkevann for reinsdyr, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg III punkt 1.6.
Utendørs innhegninger, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg II punkt 2.6, skal holdes i en slik stand at dyrene ikke utsettes for fysiske, kjemiske eller andre helsemessige farer.

§ 8. Fiksering ved bedøvingegen side

Dyr skal fikseres på egnet måte før bedøvingen slik at de ikke utsettes for unødig smerte, lidelse, stress eller skade, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 artiklene 3, 7, 8 og 9, og videre vedlegg II punkt 3 og vedlegg IV.
Fjørfe kan henges opp etter beina før bedøving, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg III punkt 1.8 bokstav c, når bedøvingen finner sted etter opphengingen. Personell som kontrollerer bedøvelsen, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 5, skal påse at fjørfe som er opphengt i bevegelig kjede, er rolige når de kommer fram til bedøvingsstedet, slik at bedøvingen kan utføres effektivt. Fjørfe som er for store eller for små i forhold til innstillingen på bedøvings- eller avlivingsutstyret, skal ikke henges opp. Fjørfe med beinskader eller lignende skal heller ikke henges opp.

§ 9. Krav om bedøving ved religiøs slaktingegen side

§ 10. Bedøving med boltpistol og skytevåpenegen side

Ved bedøving med boltpistol eller skytevåpen gjelder følgende krav i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kapittel I tabell 1 nr. 1, 2 og 3 og kapittel II punkt 1:
  1. Pattedyr skal skytes i pannen. Sau og geit kan skytes bak hornanlegget dersom horn gjør plassering av skuddet i pannen umulig. Skuddet skal da plasseres like bak hornanlegget med retning mot munnen. Store reinbukker med gevir kan skytes i tinningen. Skuddet skal uansett plasseres slik at det gir umiddelbar bedøving, tilpasset den aktuelle dyrearten.
  2. Den som foretar bedøving med boltpistol, skal sikre at bolten er gått helt tilbake til utgangsstillingen før hvert skudd. Hvis bolten ikke lar seg føre helt tilbake, skal feilen utbedres før pistolen tas i bruk på nytt.

§ 11. Elektrisk bedøvingegen side

Ved bedøving med elektrisk strøm gjelder følgende krav i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kapittel I tabell 2, og kapittel II punktene 4, 5 og 6:
  1. Hvis dyr bedøves enkeltvis, skal det elektriske apparatet gi et lyssignal i den tiden strømmen går gjennom hjernen på dyret.
  2. Strømstyrken mellom elektroder skal minst være 2,5 ampere for storfe eldre enn seks måneder, og 0,3 ampere for kaniner.
  3. Den korrekte strømstyrken skal oppnås så raskt som mulig og innen ½ sekund etter påsetting av elektrodene, og opprettholdes i minst 3 sekunder.
  4. Det skal gjennomføres målinger som viser hvilken strømstyrke det enkelte dyr eksponeres for når det er behov for dette, men minimum 2 ganger i året og ved endring av bedøvelsesutstyret på slaktelinjen.
Personell som under slakting kontrollerer elektrisk bedøving av fjørfe, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 5, skal ikke samtidig ha andre arbeidsoppgaver.

§ 12. Bedøving av gris med gassegen side

Ved bedøving av gris med gass gjelder følgende krav i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kapittel I tabell 3, punktene 7, 8 og 9 og vedlegg II punkt 6:
  1. Det skal foretas gruppevis bedøvelse, med minimum to dyr i gruppen.
  2. Når grisene er ført inn i kammeret for å bli bedøvd, skal de bedøves så raskt som mulig.
  3. Det skal være tilstrekkelig belysning slik at grisene kan se hverandre og omgivelsene til de er bedøvd.
  4. Kammeret skal være utformet slik at gassnivået er mest mulig stabilt, og være utstyrt med instrumenter som måler gasskonsentrasjonen på nivå med grisenes hoder.
  5. Ved bruk av karbondioksid til bedøving skal grisene plasseres i bokser med bunn og transporteres direkte til stedet hvor gasskonsentrasjonen er minst 80 volumprosent.
  6. Dyrene skal være i kontakt med gassen i tilstrekkelig lang tid til å sikre at de er døde eller forblir bevisstløse til de er avlivet ved avblødning.

§ 13. Avblødningegen side

Ved avblødning av dyr gjelder følgende krav i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 4 nr. 1 og vedlegg III punkt 3:
  1. Ingen dyr skal bedøves med mindre avblødning kan finne sted umiddelbart etterpå.
  2. Bedøvde dyr kan heises opp i slaktelinjen før avblødning.
  3. Avblødning skal skje så snart at dyrene ikke kommer til bevissthet etter bedøvingen.
  4. Avblødning skal foregå ved å skjære gjennom begge halspulsårer eller de hovedblodkar som disse utløper fra.
  5. Avblødning av fjørfe skal sikres ved å kappe hodet av dyrene ved hjelp av skarpt verktøy.
  6. Når fjørfe avbløs med automatisk utstyr, skal personellet som kontrollerer bedøvelsen, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 5, sørge for at dyrene blir avlivet umiddelbart dersom det automatiske utstyret svikter. Avlivingen skal skje ved å skjære av hodet.

Kapittel IV. Tilleggsbestemmelser om avliving utenfor slakteri

§ 14. Bedøving med boltpistol, skytevåpen og halsdislokasjonegen side

Bedøving med boltpistol eller skytevåpen, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kapittel I vedlegg 1, utenfor slakteri skal utføres i samsvar med § 10.
Hjort som holdes i oppdrett, kan bedøves med skytevåpen med skudd mot dyrets hjerne på kort hold.
Ved nødavliving av dyr med skytevåpen på langt hold, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 19, skal skuddet rettes mot dyrets hjerteregion.
Den som bruker skytevåpen til avliving, skal ha bestått jegerprøven i tillegg til å oppfylle forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 7 nummer 1. Dette gjelder ikke ved nødavliving hvis det ikke er person med bestått jegerprøve til stede.
Ved bruk av skytevåpen skal anslagsenergien for ammunisjonen være slik at dyret mister bevisstheten så raskt som mulig.
Ved avliving av dyr med halsdislokasjon, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kap. II punkt 3, skal dyrene først bedøves med slag mot hodet.

§ 15. Hestegen side

Bedøving med elektrisk strøm, jf. vedlegg I kapittel I tabell 2, er ikke en tillatt metode ved avliving av hest.

§ 16. Fjørfeegen side

Fjørfebesetninger kan avlives med karbondioksid som føres inn i husdyrrommet, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kapittel I tabell 3. Dører og vinduer lukkes og ventilasjonen unntatt takventilasjonen stenges rett før gassen slippes inn. Gass-strålen inn i rommet skal ikke rettes direkte mot dyrene.
Nivået av karbondioksid skal raskt komme opp i 45 volumprosent og minst holdes på 40 volumprosent i 60 minutter.
Planlagt avliving av besetningen skal meldes Mattilsynet en uke før gjennomføring. Den som står for avlivingen, skal sikre at det beregnes tilstrekkelig gassmengde til å avlive dyrene raskt og effektivt før gassen pumpes inn i rommet.
Høns, vaktler og kalkun kan avlives med karbondioksid i gasskontainere som er konstruert og laget til dette formålet. Ren karbondioksid føres inn til dyrene i kontaineren og holdes på høyt nok nivå til dyrene er døde. Ingen dyr skal tas ut av kontaineren før alle dyr er døde.
Den som avliver fjørfe som næring, skal være registrert hos Mattilsynet.
Til avliving av fjørfebesetninger kan det gis tillatelse til å bruke gassblandinger eller andre gasser enn karbondioksid etter søknad til Mattilsynet.
Fjørfe og andre dyr under 3 kg kan avlives ved nakketrekk etter bedøvelse med slag mot hodet.

§ 17. Daggamle kyllinger og embryo i rugeriegen side

Daggamle kyllinger som ikke skal settes i produksjon, skal avlives før de er 24 timer gamle. Dersom levende embryo som ikke klekkes til normal tid skal avlives, skal det skje senest 24 timer etter normalt klekketidspunkt.
Avlivingen kan foretas ved maserasjon, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kapittel I tabell 1 nr. 4, i et mekanisk apparat som inneholder hurtig roterende mekanisk drevne kniver eller ekspanderende polystyrentapper. Apparatet skal være utformet og brukt på en slik måte at en sikrer at alle kyllingene og embryoene blir drept momentant selv om de blir håndtert i stort antall. Ved bruk av gass på daggamle kyllinger skal dyrene plasseres i enkle lag.

§ 18. Strutsefugleregen side

Bedøving med gass, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kapittel I tabell 3, er ikke en tillatt metode ved avliving av strutsefugler.

§ 19. Pelsdyregen side

Avliving av rev skal utføres av person med kompetansebevis som nevnt i forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 21 i stedet for å oppfylle kravet i artikkel 7 nummer 3.
Avliving av mink skal utføres av person med kompetansebevis, eller av person under nærvær og direkte overvåkning av person med slikt kompetansebevis, som nevnt i forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 21 i stedet for å oppfylle kravet i artikkel 7 nummer 3.
Ved avliving av pelsdyr med elektrisk strøm, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kapittel I tabell 2, skal det bare brukes avlivingsapparater som er konstruerte for avliving av den aktuelle dyrearten. Apparatet skal være forsynt med en lett avlesbar måler som kontinuerlig viser strømstyrken under avliving. Apparatet skal gi et signal i den tiden strømmen går gjennom dyret.
Ved bedøving av pelsdyr med gass, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kapittel I tabell 3, skal innretning hvor dyrene innånder gassen være utformet slik at gassnivået er mest mulig stabilt. Innretningen skal være utstyrt med instrumenter som måler gasskonsentrasjonen under avliving, og som gir et klart varsel dersom konsentrasjonen blir lavere enn tillatte volumprosent.
Ved bruk av karbondioksid, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kapittel I tabell 3 nr. 1, skal ingen dyr vise tegn til bevissthet etter 30 sekunders eksponering.

§ 20. Avblødning og videre behandling av dyreneegen side

Dyr som avlives utenfor slakteri, skal avbløs i samsvar med forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg III punkt 3 og § 13. Kravet om avblødning gjelder ikke ved avliving med legemiddel, avliving av fjørfe som ikke skal benyttes til mat, avliving av pelsdyr med gass eller elektrisitet og avliving av hund, katt og andre kjæledyr, forutsatt at bedøvingsmetoden medfører sikker død.
Videre behandling av dyrene skal ikke påbegynnes før eventuell avblødning er avsluttet og det er konstatert at hvert enkelt dyr er dødt. Pelsing av pelsdyr skal ikke finne sted før tidligst 10 minutter etter at dyret er konstatert dødt.

Kapittel V. Avsluttende bestemmelser

§ 21. Tilsyn og vedtakegen side

§ 22. Straffegen side

Overtredelse av bestemmelser som er gitt i eller i medhold av forskriften, er straffbart i medhold av dyrevelferdsloven § 37.

§ 23. Ikrafttredelseegen side

Forordning

Forordning (EF) nr. 1099/2009

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1099/2009av 24. september 2009om vern av dyr på tidspunktet for avliving

kapI

Artikkel 1. Formål og virkeområdeegen side

1. I denne forordning er det fastsatt krav ved avliving av dyr som er oppdrettet eller holdt med sikte på produksjon av næringsmidler, ull, hud, pels eller andre produkter samt avliving av dyr med henblikk på nedslakting og tilknyttet virksomhet.
Når det gjelder fisk, får imidlertid bare kravene fastsatt i artikkel 3 nr. 1 anvendelse.
2. Kapittel II, unntatt artikkel 3 nr. 1 og 2, kapittel III og kapittel IV, unntatt artikkel 19, får ikke anvendelse ved nødavliving utenfor et slakteri eller der overholdelse av disse bestemmelsene vil utgjøre en umiddelbar og alvorlig risiko for menneskers helse eller sikkerhet.
3. Denne forordning får ikke anvendelse på:
  1. dyr som avlives:
    1. under vitenskapelige eksperimenter som utføres under tilsyn av en vedkommende myndighet,
    2. under jakt eller sportsfiske,
    3. under kultur- eller sportsarrangementer,
  2. fjørfe, kanin og hare som slaktes utenfor et slakteri av eieren, til hans/hennes private forbruk.

Artikkel 2. Definisjoneregen side

I denne forordning menes med:
  1. «avliving» enhver bevisst framkalt handling som medfører at et dyr dør,
  2. «tilhørende handlinger» virksomhet som håndtering, oppstalling, immobilisering, bedøving og avbløding av dyr som finner sted i forbindelse med og på det stedet de skal avlives,
  3. «dyr» ethvert virveldyr med unntak av krypdyr og amfibier,
  4. «nødavliving» avliving av dyr som er skadet, eller dyr som lider av sykdom som er forbundet med store smerter eller lidelser, og der det ikke er noen annen praktisk mulighet for å lindre disse smertene eller lidelsene,
  5. «oppstalling» å holde dyr i båser, innhegninger eller på overdekkede områder eller felter i forbindelse med eller som en del av et slakteriets virksomhet,
  6. «bedøving» enhver bevisst framkalt metode som fører til at dyret, uten at det påføres smerte mister bevissthet og følesans, herunder enhver metode som medfører øyeblikkelig død,
  7. «religiøst rituale» en rekke handlinger i forbindelse med slakting av dyr og som er foreskrevet av en religion,
  8. «kultur- eller sportsarrangementer» arrangementer som hovedsakelig og særlig har tilknytning til veletablerte kulturelle tradisjoner eller sportsvirksomhet, herunder veddeløp eller andre former for konkurranser, der det ikke finner sted produksjon av kjøtt eller andre animalske produkter, eller der denne produksjonen er marginal i forhold til arrangementet som sådan og uten økonomisk betydning,
  9. «standardiserte framgangsmåter» skriftlige instruksjoner som har som formål at en bestemt funksjon eller standard utføres enhetlig,
  10. «slakting» avliving av dyr beregnet på humant konsum,
  11. «slakteri» enhver virksomhet som brukes til slakting av landdyr, som omfattes av virkeområdet for forordning (EF) nr. 853/2004,
  12. «driftsansvarlig» enhver fysisk eller juridisk person som er ansvarlig for et foretak som foretar avliving av dyr, eller enhver annen tilknyttet virksomhet som omfattes av denne forordnings virkeområde,
  13. «pelsdyr» pattedyr av arter som hovedsakelig oppdrettes til produksjon av pels, for eksempel mink, ilder, rev, vaskebjørn, beverrotte og chinchilla,
  14. «nedslakting» avliving av dyr av hensyn til folkehelsen, dyrehelsen og dyrs velferd eller miljøet, under tilsyn av vedkommende myndighet,
  15. «fjørfe» oppdrettsfugler, herunder fugler som ikke regnes som husdyr, men som oppdrettes som husdyr, med unntak av strutsefugler,
  16. «fiksering» anvendelse av enhver metode som er beregnet på å begrense et dyrs bevegelsesfrihet, for å gjøre bedøving og avliving lettere samtidig som dyret skånes for enhver unngåelig smerte, frykt eller opphisselse,
    ►M2
  17. «vedkommende myndigheter» vedkommende myndigheter som definert i artikkel 3 nr. 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625.*
    ◄M2
  18. «sondeinnføring i ryggmargen» ødeleggelse av sentralnervevevet og ryggmargen ved hjelp av et avlangt stavformet instrument som føres inn i kraniet.
    ►M2

kapII

Artikkel 3. Generelle krav til avliving og tilknyttet virksomhetegen side

1. Dyr skal skånes for enhver unngåelig smerte, plage eller lidelse under avliving og tilknyttet virksomhet.
2. Ved anvendelse av nr. 1 skal de driftsansvarlige særlig treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at dyr:
  1. får fysisk komfort og vern, særlig ved at de holdes rene, at de har det passe varmt og at de hindres i å falle eller skli,
  2. beskyttes mot skader,
  3. håndteres og oppstalles idet det tas hensyn til deres normale atferd,
  4. ikke viser tegn til unngåelig smerte eller frykt og ikke utviser unormal atferd,
  5. ikke lider under langvarig mangel på fôr eller vann,
  6. ikke utsettes for kontakt med andre dyr som kunne skade deres velferd.
3. Anlegg som brukes til avliving og tilknyttet virksomhet, skal være utformet og bygd samt vedlikeholdes og drives slik at kravene i nr. 1 og 2 kan oppfylles under forventede driftsforhold for anleggets virksomhet hele året.

Artikkel 4. Bedøvingsmetoderegen side

1. Dyr skal bare avlives etter bedøving i henhold til de metodene og særlige kravene som er knyttet til anvendelsen av metodene fastsatt i vedlegg I. Dyret skal forbli bevisstløst og uten følesans til det dør.
De metodene som er nevnt i vedlegg I, som ikke fører til øyeblikkelig død (heretter kalt enkel bedøving), skal så snart som mulig etterfølges av en framgangsmåte som medfører døden, som for eksempel avbløding, sondeinnføring i ryggmargen, elektrisk avliving eller langvarig eksponering for oksygenmangel.
2. Vedlegg I kan endres for å ta hensyn til den vitenskapelige og tekniske utvikling på grunnlag av en uttalelse fra EFSA og etter framgangsmåten nevnt i artikkel 25 nr. 2.
Enhver slik endring skal likevel sikre at nivået for dyrs velferd minst svarer til det nivået som sikres med eksisterende metoder.
3. Fellesskapsretningslinjer for metodene angitt i vedlegg I, kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.
4. I forbindelse med dyr som slaktes ved særlige metoder som er foreskrevet av religiøse ritualer, får kravene i nr. 1 ikke anvendelse, forutsatt at slaktingen finner sted på et slakteri.

Artikkel 5. Kontroll av bedøvingenegen side

1. De driftsansvarlige skal sikre at personer som er ansvarlige for bedøving, eller annet utpekt personale, regelmessig skal kontrollere at dyrene ikke viser noen tegn til bevissthet eller følesans i tidsrommet fra bedøvingsprosessen avsluttes og døden inntrer.
Denne kontrollen skal utføres på en tilstrekkelig representativ prøve av dyr, og hyppigheten skal fastlegges idet det tas hensyn til resultatet av tidligere kontroll og alle faktorer som kan ha innflytelse på bedøvingsprosessens effektivitet.
Når resultatet av kontrollen viser at et dyr ikke er tilstrekkelig bedøvet, skal den ansvarlige for bedøvingen umiddelbart treffe hensiktsmessige tiltak som angitt i de standardiserte framgangsmåtene, utarbeidet i samsvar med artikkel 6 nr. 2.
2. Dersom dyr ved anvendelse av artikkel 4 nr. 4 avlives uten forutgående bedøving, skal de ansvarlige for slaktingen systematisk kontrollere at de ikke viser tegn til bevissthet eller følesans før immobiliseringen avsluttes, og ikke viser tegn til liv før de bearbeides eller skåldes.
3. Ved anvendelse av nr. 1 og 2 kan de driftsansvarlige benytte de kontrollprosedyrene som beskrives i de retningslinjene for god praksis som er nevnt i artikkel 13.
4. Når det er berettiget og tatt i betraktning at visse bedøvingsmetoder er ytterst pålitelige, kan det på grunnlag av en uttalelse fra EFSA, gis unntak fra kravene i nr. 1 etter framgangsmåten nevnt i artikkel 25 nr. 2.

Artikkel 6. Standardiserte framgangsmåteregen side

1. De driftsansvarlige skal på forhånd planlegge avliving av dyr og tilknyttet virksomhet, og skal utføre dette i henhold til standardiserte framgangsmåter.
2. De driftsansvarlige skal utarbeide og gjennomføre disse standardiserte framgangsmåtene for å sikre at avliving og tilknyttet virksomhet utføres i samsvar med artikkel 3 nr. 1.
Når det gjelder bedøving, skal de standardiserte framgangsmåtene:
  1. ta hensyn til produsentenes anbefalinger,
  2. på grunnlag av tilgjengelig vitenskapelige bevis for hver anvendt bedøvingsmetode, fastsette de nøkkelparametrene som er fastsatt i vedlegg I kapittel 1, og sikre at de bedøver dyrene på en effektiv måte,
  3. angi de tiltakene som skal treffes når kontrollen nevnt i artikkel 5, viser at et dyr ikke er tilstrekkelig bedøvet, eller når det dreier seg om dyr som slaktes i samsvar med artikkel 4 nr. 4, at dyret fortsatt viser livstegn.
3. Ved anvendelse av nr. 2 i denne artikkel kan en driftsansvarlig benytte de standardiserte framgangsmåtene som beskrives i retningslinjene for god praksis som er nevnt i artikkel 13.
4. De driftsansvarlige skal etter anmodning stille de standardiserte framgangsmåtene til rådighet for vedkommende myndighet.

Artikkel 7. Kompetansenivå og kompetansebevisegen side

1. Avliving og tilknyttet virksomhet skal bare utføres av personer med det nødvendige kompetansenivået og uten at dyrene påføres unngåelig smerte, plage eller lidelse.
2. De driftsansvarlige skal sikre at følgende oppgaver under slaktingen bare utføres av personer med et kompetansebevis til slike oppgaver, som fastsatt i artikkel 21, og som viser deres evne til å utføre oppgavene i samsvar med reglene i denne forordning:
  1. håndtering og stell av dyr før immobilisering,
  2. fiksering av dyr med henblikk på bedøving eller avliving,
  3. bedøving av dyr,
  4. vurdering av om bedøvingen er effektiv,
  5. sjakling eller oppheising av levende dyr,
  6. avbløding av levende dyr,
  7. slakting i samsvar med artikkel 4 nr. 4.
3. Med forbehold for kravet i nr. 1 i denne artikkel, skal avliving av pelsdyr foregå i nærvær av og under direkte tilsyn av en person med et kompetansebevis som nevnt i artikkel 21, og som er utstedt for alle de oppgavene som utføres under denne personens tilsyn. De driftsansvarlige på pelsdyranlegg skal på forhånd underrette vedkommende myndighet når dyr skal avlives.

Artikkel 8. Bruksanvisninger for immobiliserings- og bedøvingsutstyregen side

Produkter som i forbindelse med markedsføring og reklame presenteres som fikserings- eller bedøvingsutstyr, skal bare kunne selges dersom de ledsages av egnede bruksanvisninger, slik at det sikres best mulige forhold for dyrs velferd. Produsentene skal også gjøre de nevnte anvisningene offentlig tilgjengelig på Internett.
Disse anvisningene skal særlig angi:
  1. art, kategori, mengde og/eller vekt av de dyrene som utstyret er beregnet på,
  2. de anbefalte parametrene som svarer til de forskjellige bruksvilkårene, herunder de nøkkelparametrene som er fastsatt i vedlegg I kapittel I,
  3. for bedøvingsutstyr, en metode for å overvåke hvor effektivt utstyret er med henblikk på overholdelse av denne forordnings regler,
  4. anbefalinger om vedlikehold og, om nødvendig, kalibrering av bedøvingsutstyret.

Artikkel 9. Bruk av fikserings- og bedøvingsutstyregen side

1. De driftsansvarlige skal sikre at alt utstyr som brukes til å fiksere eller bedøve dyr, skal vedlikeholdes og kontrolleres i samsvar med produsentens anvisninger av personer som er utdannet til dette.
De driftsansvarlige skal føre fortegnelse over vedlikeholdet. De skal oppbevare fortegnelsene i minst ett år og skal på forespørsel stille dem til rådighet for vedkommende myndighet.
2. De driftsansvarlige skal sikre at det under bedøvingen umiddelbart finnes hensiktsmessig reserveutstyr tilgjengelig, og som tas i bruk dersom det først anvendte bedøvingsutstyret skulle svikte. Reservemetoden kan avvike fra den først anvendte metoden.
3. De driftsansvarlige skal sikre at dyr ikke plasseres i immobiliseringsutstyr, herunder utstyr for fiksering av hodet, før den personen som er ansvarlig for bedøvingen eller avblødingen, er klar til å bedøve eller avblø dyrene så raskt som mulig.

Artikkel 10. Forbruk i privat husholdningegen side

Bare kravene i artikkel 3 nr. 1, artikkel 4 nr. 1 og artikkel 7 nr. 1 får anvendelse på slakting og tilknyttet virksomhet når andre dyr enn fjørfe, kanin og hare slaktes utenfor et slakteri, og når slaktingen skjer for forbruk i privat husholdning og utføres av dyrenes eier eller en person under eierens ansvar og tilsyn.
Også kravene i artikkel 15 nr. 3 og i nr. 1.8–1.11, nr. 3.1 og i den grad det viser til enkel bedøving, nr. 3.2 i vedlegg III, får anvendelse på slakting av andre dyr enn fjørfe, kanin og hare, svin, sau og geit utenfor et slakteri, når slaktingen skjer for forbruk i privat husholdning og utføres av dyrenes eier eller en person under eierens ansvar og tilsyn.

Artikkel 11. Direkte levering av små mengder fjørfe, kanin og hareegen side

1. Bare kravene i artikkel 3 nr. 1, artikkel 4 nr. 1 og artikkel 7 nr. 1 får anvendelse på slakting av fjørfe, kanin og hare på driftsenheten med henblikk på produsentens direkte levering av små mengder kjøtt til sluttforbrukeren eller til lokale detaljister som leverer slikt kjøtt direkte til sluttforbrukeren som ferskt kjøtt, forutsatt at antall dyr som slaktes på driftsenheten, ikke overstiger det høyeste antallet dyr som fastsettes etter framgangsmåten nevnt i artikkel 25 nr. 2.
2. Kravene i kapittel II og III i denne forordning får anvendelse på slakting av slike dyr når deres antall overstiger det høyeste antallet som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel.

Artikkel 12. Import fra tredjestateregen side

De kravene som er fastsatt i kapittel II og III i denne forordning, får anvendelse med hensyn til artikkel 12 nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 854/2004.
Det hygienesertifikatet som ledsager kjøtt importert fra tredjestater, skal suppleres med en attestasjon som viser at kravene som minst tilsvarer kravene i kapittel II og III i denne forordning, er oppfylt.

Artikkel 13. Utarbeiding og spredning av retningslinjer for god praksisegen side

1. Medlemsstatene skal oppmuntre til at det utarbeides og spres retningslinjer for god praksis for å lette gjennomføringen av denne forordning.
2. Når slike retningslinjer for god praksis opprettes, skal de utarbeides og spres av de driftsansvarliges organisasjoner:
  1. i samråd med representanter for ikke-statlige organisasjoner, vedkommende myndigheter og andre berørte parter,
  2. under henvisning til vitenskapelige uttalelser som nevnt i artikkel 20 nr. 1 bokstav c).
3. Vedkommende myndighet skal vurdere retningslinjene for god praksis for å sikre at de er utarbeidet i samsvar med nr. 2, og at de er i samsvar med eksisterende fellesskapsretningslinjer.
4. Dersom de driftsansvarliges organisasjoner ikke sender ut retningslinjer for god praksis, kan vedkommende myndighet utarbeide og offentliggjøre sine egne retningslinjer for god praksis.
5. Medlemsstatene skal sende alle retningslinjer for god praksis som er godkjent av vedkommende myndighet, til Kommisjonen. Kommisjonen skal opprette og føre et register over slike retningslinjer og gjøre de tilgjengelige for medlemsstatene.

kapIII

Artikkel 14. Slakteriets utforming, konstruksjon og utstyregen side

1. De driftsansvarlige skal sikre at slakteriets utforming og konstruksjon samt utstyret som inngår i slakteriet, er i samsvar med reglene fastsatt i vedlegg II.
2. Ved anvendelse av denne forordning skal de driftsansvarlige på anmodning for hvert slakteri framlegge minst følgende opplysninger til vedkommende myndighet nevnt i artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004:
  1. høyeste antall dyr per time for hver slaktelinje,
  2. kategori og vekt av de dyrene som det tilgjengelige fikserings- eller bedøvingsutstyret kan brukes til,
  3. høyeste kapasitet for hvert oppstallingsområde.
Vedkommende myndighet skal ved godkjenningen av slakteriet vurdere de opplysningene som den driftsansvarlige har framlagt, i samsvar med første ledd.
3. Følgende kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2:
  1. unntak fra reglene fastsatt i vedlegg II for mobile slakterier,
  2. endringer som er nødvendige for å tilpasse vedlegg II til den vitenskapelige og tekniske utvikling.
Inntil unntakene nevnt i første ledd bokstav a) vedtas, kan medlemsstatene innføre eller opprettholde nasjonale regler for mobile slakterier.
4. Fellesskapsretningslinjer for gjennomføringen av nr. 2 i denne artikkel og vedlegg II kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.

Artikkel 15. Håndtering og immobilisering på slakterietegen side

1. De driftsansvarlige skal sikre at driftsreglene for slakterier fastsatt i vedlegg III, overholdes.
2. De driftsansvarlige skal sikre at alle dyr som avlives i samsvar med artikkel 4 nr. 4 uten forutgående bedøving, blir fiksert enkeltvis, og drøvtyggere skal immobiliseres mekanisk.
Det skal ikke benyttes systemer til fiksering av storfe slik at dyrene vendes opp ned eller tvinges til unaturlige stillinger, unntatt dersom dyrene slaktes i samsvar med artikkel 4 nr. 4 og forutsatt at dyrene utstyres med en innretning som hindrer dem i å bevege hodet i side- og høyderetning og kan tilpasses dyrets størrelse.
3. Følgende fikseringsmetoder er forbudt:
  1. opphenging eller oppheising av dyr som er ved bevissthet,
  2. mekanisk fastspenning eller sammenbinding av dyrenes bein eller føtter,
  3. overskjæring av ryggmargen ved hjelp av for eksempel en puntilla eller dolk,
  4. bruk av elektrisk strøm for å immobilisere dyr, som ikke bedøver eller avliver dyrene under kontrollerte forhold, særlig enhver bruk av elektrisk strøm som ikke spenner om hjernen.
Bokstav a) og b) får likevel ikke anvendelse på sjakler som brukes til fjørfe.
4. For å ta hensyn til den vitenskapelige og tekniske utvikling, herunder en uttalelse fra EFSA, kan vedlegg III endres etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25nr.2.
5. Fellesskapsretningslinjer for gjennomføringen av reglene angitt i vedlegg III, kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.

Artikkel 16. Prosedyrer for systematisk bedøvingskontroll på slakterieregen side

1. Ved anvendelse av artikkel 5 skal de driftsansvarlige innføre og gjennomføre hensiktsmessige kontrollordninger på slakterier.
2. Kontrollordningene nevnt i nr. 1 i denne artikkel, skal beskrive hvordan kontrollene nevnt i artikkel 5 skal utføres, og skal minst omfatte følgende:
  1. navnet på de personene som er ansvarlige for kontrollordningen,
  2. indikatorer som kan påvise tegn til bevisstløshet og bevissthet eller følesans hos dyrene, samt indikatorer som kan påvise manglende livstegn hos dyr som slaktes i samsvar med artikkel 4 nr. 4,
  3. kriterier for å fastsette om de resultatene som påvises av indikatorene nevnt i bokstav b), er tilfredsstillende,
  4. forholdene og/eller tidspunktet for når kontroll skal finne sted,
  5. antall dyr i hver prøve som skal kontrolleres i forbindelse med kontrollen,
  6. egnede framgangsmåter for å sikre at oppgavene i forbindelse med bedøving eller avliving gjennomgås på nytt dersom kriteriene nevnt i bokstav c) ikke oppfylles, for å klarlegge årsakene til manglene og de nødvendige endringene som skal foretas i forbindelse med de nevnte oppgavene.
3. De driftsansvarlige skal innføre en spesifikk kontrollordning for hver slaktelinje.
4. Når hyppigheten av kontrollene skal fastlegges, skal det tas hensyn til de viktigste risikofaktorene som for eksempel endringer i type eller størrelse av dyr som slaktes, eller personalets arbeidsmønstre, slik at det sikres pålitelige resultater.
5. Ved anvendelse av nr. 1–4 i denne artikkel kan de driftsansvarlige benytte de kontrollordningene som beskrives i de retningslinjene for god praksis som er nevnt i artikkel 13.
6. Fellesskapsretningsregler for kontrollordningene på slakterier kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.

Artikkel 17. Dyrevelferdsansvarligegen side

1. De driftsansvarlige skal for hvert slakteri utpeke en dyrevelferdsansvarlig som skal bistå dem med å overholde reglene i denne forordning.
2. Den dyrevelferdsansvarlige er under den driftsansvarliges direkte myndighet og skal rapportere direkte til ham eller henne om forhold knyttet til dyrenes velferd. Den dyrevelferdsansvarlige skal ha myndighet til å kreve at slakteriets personale utfører nødvendige utbedringstiltak for å sikre at reglene i denne forordning overholdes.
3. Den dyrevelferdsansvarliges ansvarsområder skal fastsettes i slakteriets standardiserte framgangsmåter og berørt personale skal på en effektiv måte gjøres oppmerksom på dette.
4. Den dyrevelferdsansvarlige skal være i besittelse av et kompetansebevis som nevnt i artikkel 21, som er utstedt for alle de oppgavene som finner sted på de slakteriene som vedkommende er ansvarlig for.
5. Den dyrevelferdsansvarlige skal føre en fortegnelse over de tiltakene som treffes for å forbedre dyrs velferd på det slakteriet der vedkommende utfører sine oppgaver. Denne fortegnelsen skal oppbevares i minst ett år og skal på forespørsel stilles til rådighet for vedkommende myndighet.
6. Nr. 1–5 får ikke anvendelse på slakterier der det slaktes mindre enn 1 000 dyreenheter eller 150 000 fugler eller kaniner per år.
Men hensyn til første ledd menes med «dyreenhet» en standard måleenhet som gjør det mulig å legge sammen de forskjellige dyrekategoriene slik at de kan sammenlignes.
Ved anvendelse av første ledd skal medlemsstatene benytte følgende omregningstall:
  1. voksent storfe i henhold til rådsforordning (EF) nr. 1234/2007 av 22. oktober 2007 om opprettelse av en felles markedsordning for landbruksvarer og om særlige bestemmelser for visse landbruksvarer (forordningen om en samlet markedsordning)1 og dyr av hestefamilien: 1 dyreenhet,
  2. annet storfe: 0,50 dyreenhet,
  3. svin med levende vekt på mer enn 100 kg: 0,20 dyreenhet,
  4. andre svin: 0,15 dyreenhet,
  5. sau og geit: 0,10 dyreenhet,
  6. lam, kje og smågris med mindre enn 15 kg levende vekt: 0,05 dyreenhet.
1 EUT L 299av 16.11.2007, s. 1.

kapIV

Artikkel 18. Nedslaktingegen side

1. Vedkommende myndighet som er ansvarlig for en nedslakting, skal utarbeide en handlingsplan for å sikre at reglene i denne forordning overholdes, før nedslaktingen påbegynnes.
Særlig skal de planlagte bedøvings- og avlivingsmetodene og tilhørende standardiserte framgangsmåter for å sikre at reglene i denne forordning overholdes, inngå i de beredskapsplanene som fellesskapsretten om dyrehelsen fastsetter, på grunnlag av de antakelsene som er gjort i beredskapsplanen om omfanget av og stedet der det er mistanke om sykdomsutbrudd.
2. Vedkommende myndighet skal:
  1. sikre at nedslaktingen gjennomføres i samsvar med handlingsplanen nevnt i nr. 1,
  2. treffe alle nødvendige tiltak for å sikre dyrs velferd under best mulige forhold.
3. Ved anvendelse av denne artikkel og i særlige tilfeller kan vedkommende myndighet gi unntak fra én eller flere av denne forordnings bestemmelser, dersom den finner at overholdelse av bestemmelsene kan påvirke menneskers helse eller forsinke vesentlig utryddelsen av en sykdom.
4. Innen 30. juni hvert år skal vedkommende myndighet nevnt i nr. 1, oversende en rapport til Kommisjonen om de utslaktingene som ble utført i det foregående året, og skal gjøre den offentlig tilgjengelig på Internett.
Denne rapporten skal særlig omfatte følgende opplysninger om hver nedslakting:
  1. årsakene til nedslaktingen,
  2. antall avlivede dyr og deres art,
  3. anvendt bedøvings- og avlivingsmetode,
  4. en beskrivelse av oppståtte vanskeligheter og, når det er aktuelt, løsningene som er benyttet for å lindre eller minske de berørte dyrenes lidelse,
  5. ethvert unntak som er gitt i samsvar med nr. 3.
5. Fellesskapsretningslinjer for utarbeidingen og gjennomføringen av handlingsplaner for utslakting kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.
6. I gitte tilfeller kan det for å ta hensyn til de opplysningene som er samlet inn gjennom ADNS, gis unntak fra rapporteringsplikten fastsatt i nr. 4 i denne artikkel, etter framgangsmåten angitt i artikkel 25 nr. 2.

Artikkel 19. Nødavlivingegen side

Ved nødavliving skal dyreholderen for de berørte dyrene treffe alle nødvendige tiltak for å avlive dyrene raskest mulig.

kapV

Artikkel 20. Vitenskapelig støtteegen side

1. Hver medlemsstat skal sørge for at tilstrekkelig uavhengig vitenskapelig støtte er tilgjengelig for å bistå vedkommende myndigheter på deres anmodning, ved å tilby følgende:
  1. vitenskapelig og teknisk sakkunnskap i forbindelse med godkjenning av slakterier som nevnt i artikkel 14 nr. 2, og utvikling av nye bedøvingsmetoder,
  2. vitenskapelige uttalelser om produsentenes anvisninger om bruk og vedlikehold av immobiliserings- og bedøvingsutstyr,
  3. vitenskapelige uttalelser om retningslinjer for god praksis som er utarbeidet på territoriet med hensyn til denne forordning,
  4. anbefalinger med hensyn til denne forordning, særlig når det gjelder inspeksjoner og revisjon,
  5. uttalelser om selvstendige organers og enheters evne og egnethet til å oppfylle kravene fastsatt i artikkel 21 nr. 2.
2. Vitenskapelige støtte kan ytes via et nettverk, forutsatt at alle de oppgavene som er nevnt i nr. 1, utføres for all relevant virksomhet som finner sted i de berørte medlemsstatene.
Med henblikk på dette skal hver medlemsstat utpeke ett kontaktpunkt og gjøre det offentlig tilgjengelig på Internett. Et slikt kontaktpunkt skal sammen med tilsvarende kontaktpunkter og Kommisjonen være ansvarlig for å utveksle tekniske og vitenskapelige opplysninger og beste praksis for gjennomføringen av denne forordning.

Artikkel 21. Kompetansebevisegen side

1. Ved anvendelse av artikkel 7 skal medlemsstatene utpeke vedkommende myndighet som skal være ansvarlig for å:
  1. sørge for at det tilbys opplæringskurs til personalet som deltar i avliving og tilknyttet virksomhet,
  2. utstede kompetansebevis der det attesteres at innehaveren har bestått en uavhengig, avsluttende prøve, og emnene for denne prøven skal være relevante for de berørte dyrekategoriene og svare til de oppgavene som er nevnt i artikkel 7 nr. 2 og 3, og til de emnene som er angitt i vedlegg IV,
  3. godkjenne opplæringsprogrammene nevnt i bokstav a), samt innholdet av og formen på prøven nevnt i bokstav b).
2. Vedkommende myndighet kan delegere den avsluttende prøven og utstedelsen av kompetansebeviset til et selvstendig organ eller en selvstendig enhet som:
  1. har den sakkunnskapen og det personalet og utstyret som behøves,
  2. er uavhengig og ikke har noen interessekonflikter når det gjelder den avsluttende prøven og utstedelsen av kompetansebevis.
Vedkommende myndighet kan også delegere tilretteleggingen av opplæringskursene til et selvstendig organ eller en selvstendig enhet som har den sakkunnskap og det personalet og utstyret som behøves.
Vedkommende myndighet skal gjøre tilgjengelig på Internett nærmere opplysninger om organer og enheter som slike oppgaver er blitt delegert til.
3. Kompetansebevis skal inneholde opplysninger om hvilke dyrekategorier, hvilken type utstyr og hvilke av de oppgavene som er oppført i artikkel 7 nr. 2 eller 3, som det gjelder for.
4. Medlemsstatene skal anerkjenne kompetansebevis utstedt i en annen medlemsstat.
5. Vedkommende myndighet kan utstede midlertidige kompetansebevis, forutsatt at:
  1. søkeren er registrert på ett av opplæringskursene nevnt i nr. 1 bokstav a),
  2. søkeren skal arbeide i nærvær av og under direkte tilsyn av en annen person med et kompetansebevis som er utstedt for den spesifikke oppgaven som skal utføres,
  3. gyldigheten av det midlertidige beviset ikke overstiger tre måneder, og
  4. søkeren framlegger en skriftlig erklæring om at det ikke tidligere er utstedt et annet midlertidig kompetansebevis med samme anvendelsesområde, eller viser til vedkommende myndighets tilfredshet at han eller hun ikke var i stand til å gjennomføre den avsluttende prøven.
6. Med forbehold for en rettsmyndighets eller vedkommende myndighets avgjørelse om forbud mot håndtering av dyr, skal det bare utstedes kompetansebevis, herunder et midlertidig kompetansebevis, dersom søkeren framlegger en skriftlig erklæring om at vedkommende ikke har begått alvorlig brudd på fellesskapsretten og/eller nasjonal lovgivning om vern av dyr i de tre årene før datoen for søknaden om et slikt bevis.
7. Medlemsstatene kan anerkjenne kvalifikasjoner som er oppnådd til andre formål, som likeverdig med kompetansebevis ved anvendelsen av denne forordning, forutsatt at kvalifikasjonene er oppnådd på samme vilkår som dem som er fastsatt i denne artikkel. Vedkommende myndighet skal på Internett offentliggjøre og ajourføre en liste over kvalifikasjoner som anerkjennes som likeverdige med kompetansebeviset.
8. Fellesskapsretningslinjer for anvendelsen av nr. 1 i denne artikkel kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.

kapVI

Artikkel 22egen side


– – –
◄M2

Artikkel 23. Sanksjoneregen side

Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner mot overtredelser av denne forordning og treffe alle de tiltakene som er nødvendige for å sikre at de gjennomføres. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om slike bestemmelser innen 1. januar 2013 og umiddelbart underrette Kommisjonen om alle senere endringer av dem.

Artikkel 24. Gjennomføringsregleregen side

Eventuelle nærmere regler for gjennomføringen av denne forordning kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.

Artikkel 25. Komitéframgangsmåteegen side

1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen nedsatt ved artikkel 58 i forordning (EF) nr. 178/2002.
2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse.
Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF, skal være tre måneder.

kapVII

Artikkel 26. Strengere nasjonale regleregen side

1. Denne forordning skal ikke hindre medlemsstatene i å opprettholde nasjonale regler som har som formål å sikre et mer omfattende vern av dyr på tidspunktet for avliving, og som er gjeldende på tidspunktet for denne forordnings ikrafttredelse.
Medlemsstatene skal innen 1. januar 2013 underrette Kommisjonen om slike nasjonale regler. Kommisjonen skal gjøre de andre medlemsstatene oppmerksom på reglene.
2. Medlemsstatene kan vedta nasjonale regler som har som formål å sikre et mer omfattende vern av dyr på tidspunktet for avliving enn det som følger av reglene i denne forordning, på følgende områder:
  1. avliving av dyr og tilknyttet virksomhet utenfor slakteriet,
  2. slakting og tilknyttet virksomhet når det gjelder produkter som definert i nr. 1.6 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, herunder reinsdyr,
  3. slakting og tilknyttet virksomhet når det gjelder dyr i samsvar med artikkel 4 nr. 4.
Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om slike nasjonale regler. Kommisjonen skal gjøre de andre medlemsstatene oppmerksom på reglene.
3. Når en medlemsstat på grunnlag av nye vitenskapelige bevis, anser det nødvendig å treffe tiltak som har som formål å sikre et mer omfattende vern av dyr på tidspunktet for avliving når det gjelder bedøvingsmetoder som nevnt i vedlegg I, skal den underrette Kommisjonen om de planlagte tiltakene. Kommisjonen skal gjøre de andre medlemsstatene oppmerksom på reglene.
Kommisjonen skal innen én måned etter at den er blitt underrettet, framlegge spørsmålet for komiteen nevnt i artikkel 25 nr. 1, og skal på grunnlag av en uttalelse fra EFSA og etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, godkjenne eller forkaste de gjeldende nasjonale tiltakene.
Dersom Kommisjonen finner det hensiktsmessig, kan den på grunnlag av de godkjente nasjonale tiltakene foreslå endringer i vedlegg I i samsvar med artikkel 4 nr. 2.
4. En medlemsstat skal ikke forby eller hindre at produkter av animalsk opprinnelse fra dyr som er avlivet i en annen medlemsstat, bringes i omsetning på dens område fordi det gjeldende dyret ikke er avlivet i samsvar med dens nasjonale regler, som har som formål et mer omfattende vern av dyr på tidspunktet for avliving.

Artikkel 27. Rapporteringegen side

1. Kommisjonen skal innen 8. desember 2014 framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport om muligheten for å innføre visse krav med hensyn til vern av fisk på tidspunktet for avliving, og som tar hensyn til sider ved dyrs velferd samt sosioøkonomiske virkninger og miljøvirkninger. Rapporten skal, når det er relevant, ledsages av forslag til regelverk med henblikk på å endre denne forordning ved å innføre særlig regler om vern av fisk på tidspunktet for avliving.
Inntil disse tiltakene er vedtatt, kan medlemsstatene opprettholde eller vedta nasjonale regler om vern av fisk på tidspunktet for slakting eller avliving og skal da underrette Kommisjonen om dette.
2. Kommisjonen skal innen 8. desember 2012 oversende til Europaparlamentet og Rådet en rapport om systemer som immobiliserer storfe ved at de vendes opp ned eller tvinges til unaturlige stillinger. Rapporten skal bygge på resultatene av en vitenskapelig undersøkelse der slike systemer sammenlignes med systemer som immobiliserer storfe i opprettstående stilling, og de skal ta hensyn til sider ved dyrs velferd og samfunnsøkonomiske virkninger, herunder aksept fra trossamfunnene og operatørenes sikkerhet. Rapporten skal, når det er relevant, ledsages av forslag til regelverk med henblikk på å endre denne forordning når det gjelder systemer som immobiliserer storfe ved at de vendes opp ned eller tvinges til unaturlige stillinger.
3. Kommisjonen skal innen 8. desember 2013 framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport om de ulike bedøvingsmetodene for fjørfe, særlig bedøving av grupper i fuglevannbad, idet det tas hensyn til sider ved dyrs velferd samt sosioøkonomiske virkninger og miljøvirkninger.

Artikkel 28. Opphevingegen side

Ved anvendelse av artikkel 29 nr. 1 i denne forordning får likevel følgende bestemmelser i direktiv 93/119/EØF fortsatt anvendelse:
  1. Vedlegg A:
    1. del I nr. 1,
    2. del II nr. 1 og andre setning i nr. 3, nr. 6, 7 og 8 og den første setningen i nr. 9,
  2. vedlegg C del II nr. 3.A.2, nr. 3.B.1 første ledd, nr. 3.B.2, 3.B.4 og nr. 4.2 og 4.3.
2. Henvisninger til det opphevede direktivet skal forstås som henvisninger til denne forordning.

Artikkel 29. Overgangsbestemmelseregen side

1. Inntil 8. desember 2019 får artikkel 14 nr. 1 anvendelse på bare nye slakterier eller alle nye utforminger, konstruksjoner eller alt nytt utstyr som omfattes av reglene fastsatt i vedlegg II, og som ikke er tatt i bruk før 1. januar 2013.
2. Inntil 8. desember 2015 kan medlemsstatene fastsette at kompetansebevis som nevnt i artikkel 21, kan utstedes ved en forenklet framgangsmåte til personer som kan dokumentere tre års relevant faglig erfaring.

Artikkel 30. Ikrafttredelseegen side

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den kunngjøres i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. januar 2013.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 24. september 2009.
For Rådet
M. OLOFSSON
Formann

vedleggI

kapI

kapII

vedleggII

vedleggIII

vedleggIV