Lovspeil

Forskrift om bruk av dyr i forsøk

Denne siden viser Forskrift om bruk av dyr i forsøk i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2015-06-18
Nummer
761
Kilde
Lovdata
Departement
Landbruks- og matdepartementet
I kraft
2015-07-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
9. november 2017
Vis på Lovdata ↗

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1. Formålegen side

Forskriften skal bidra til å begrense bruken av dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål, fremme god velferd og respekt for dyr som brukes til slike formål, og bidra til at dyrene ikke utsettes for unødige belastninger.

§ 2. Saklig og personelt virkeområdeegen side

Forskriften gjelder når dyr
  1. blir brukt eller er ment å bli brukt i forsøk eller
  2. blir oppdrettet spesielt for at deres organer eller vev kan bli brukt til vitenskapelige formål.
Forskriften gjelder levende virveldyr, tifotkreps og blekksprut. Dette omfatter også tidlige utviklingsstadier av disse dyrene hvis sanseapparatet er på et tilsvarende nivå som hos ferdig utviklede dyr, herunder fostre av pattedyr i siste tredjedel av normal utvikling og larver av virveldyr som ernærer seg selv. I tillegg gjelder forskriften når dyr på enda tidligere utviklingsstadier blir brukt i forsøk og får leve videre og sannsynligvis vil oppleve smerte, frykt, varig skade eller annen belastning etter å ha nådd utviklingsstadier som nevnt i annet punktum.
Forskriften gjelder selv om det brukes beroligende, bedøvende eller smertestillende midler, eller andre metoder slik at dyret ikke påføres smerte, frykt, varig skade eller annen belastning.
Forskriften gjelder inntil dyr som nevnt i første ledd er avlivet, omplassert eller tilbakeført til et dyrehold.
Forskriften gjelder ikke
  1. ikke-eksperimentell landbruks- og akvakulturvirksomhet
  2. ikke-eksperimentell klinisk veterinærvirksomhet
  3. klinisk utprøving av legemidler til dyr når dette er nødvendig for å få eller beholde markedsføringstillatelse
  4. prosedyrer i forbindelse med alminnelig avl og hold av dyr
  5. enkel identitetsmerking av dyr
  6. handlinger som det ikke er grunn til å tro vil påføre dyret smerte, frykt, varig skade eller annen belastning tilsvarende eller større enn ved å føre inn en nål etter god veterinær praksis.
Kravene i forskriften er rettet mot oppdrettere, formidlere og brukere.

§ 3. Stedlig virkeområdeegen side

Forskriften gjelder på norsk landterritorium, i norsk territorialfarvann, i norsk økonomisk sone, på norske fartøy og luftfartøy, på innretninger på norsk kontinentalsokkel, samt på Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Forskriften gjelder også aktivitet som personell fra norsk fartøy utfører i nær tilknytning til fartøyet når det befinner seg i internasjonalt eller fremmed farvann.

§ 4. Definisjoneregen side

  1. forsøk: enhver bruk av dyr til vitenskapelige eller utdanningsmessige formål, og i medisinsk virksomhet, som kan påføre dyret smerte, frykt, varig skade eller annen belastning tilsvarende eller større enn ved å føre inn en nål etter god veterinær praksis. Begrepet omfatter også handlinger som har som mål, eller kan føre til at dyr fødes eller klekkes med belastninger som nevnt i første punktum. I tillegg omfatter begrepet etablering og vedlikehold av genmodifiserte dyrestammer med slike belastninger. Et forsøk kan også være et arbeidsprogram som har et definert vitenskapelig formål og som består av ett eller flere forsøk. Når dyrene ikke er avlet eller holdt spesielt for at deres organer eller vev kan bli brukt til vitenskapelige formål, regnes ikke avliving av dyrene til slik bruk som forsøk.
  2. feltforsøk: forsøk utenfor godkjente lokaler
  3. lokaler: anlegg, bygning, gruppe av bygninger eller andre lokaliteter, herunder steder som ikke er helt lukket eller tildekket, samt mobile anlegg. Innredning og utstyr regnes som deler av lokalet.
  4. oppdretter: fysisk eller juridisk person som oppdretter dyr som er oppført i vedlegg D med sikte på at de skal brukes i forsøk, eller at deres organer eller vev skal brukes til vitenskapelige formål, eller oppdretter andre dyr primært til slike formål
  5. formidler: fysisk eller juridisk person, bortsett fra oppdretter, som formidler dyr med sikte på bruk av dyrene i forsøk eller deres organer eller vev til vitenskapelige formål
  6. bruker: fysisk eller juridisk person som bruker dyr i forsøk
  7. truede dyrearter: dyrearter som er kategorisert som kritisk truet, sterkt truet eller sårbar i Norsk rødliste for arter eller som står oppført i vedlegg A til forordning (EF) nr. 338/97.

Kapittel II. Krav om godkjenning

§ 5. Godkjenning av oppdrettere, formidlere, brukere og lokaleregen side

Oppdrettere, formidlere og brukere, og lokalene de bruker, skal være godkjent av Mattilsynet. Godkjenning kan bare gis hvis kravene i denne forskriften er oppfylt. Godkjenningen kan gis en begrenset varighet.
Lokalene og driften kan ikke endres vesentlig uten ny godkjenning hvis endringen kan svekke dyrevelferden.
Oppdretteren, formidleren eller brukeren skal i søknaden oppgi hvilke dyrearter som skal brukes og spesifisere hvem som
  1. har det nærmeste lederansvaret for å sikre etterlevelse av denne forskriften
  2. skal ha særskilt kontrollansvar etter § 25
  3. er navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog.
Hvis nye personer overtar oppgavene som nevnt i bokstavene a–c, skal dette meldes til Mattilsynet.
Hvis det foreligger avvik fra forskriften eller godkjenningen, kan godkjenningen inndras eller suspenderes. Oppdretteren, formidleren eller brukeren skal sørge for at dyrevelferden ikke svekkes som følge av inndragningen eller suspensjonen.

§ 6. Godkjenning av forsøkegen side

Dyr kan brukes i forsøk bare hvis Mattilsynet har godkjent forsøket. Kravet om godkjenning gjelder ikke forsøk som bare omfatter avliving av dyr for å bruke organer eller vev fra dem.
Hvis metodene ikke er brukt før eller det er usikkert hvor mange dyr som vil bli brukt, skal det foretas pilotforsøk.
Godkjenningen skal gis en begrenset varighet som ikke overstiger fire år. Feltforsøk kan ikke godkjennes for mer enn to år.
Forsøk kan ikke endres uten ny godkjenning hvis endringen kan svekke dyrevelferden.
Én og samme godkjenning kan omfatte flere likeartede forsøk som iverksettes av samme bruker. Dette gjelder bare hvis forsøkene skal oppfylle påbudte krav eller omfatter bruk av dyr til produksjons- eller diagnoseformål etter etablerte metoder.
Mattilsynet kan tillate at andre enn veterinærer og fiskehelsebiologer iverksetter total eller lokal bedøvelse av dyr, under forutsetning av at disse personene har gjennomført relevant opplæring. Dette skal fremgå av godkjenningen. Dette gjelder ikke medikamentell immobilisering av vilt.
Mattilsynet kan inndra eller suspendere godkjenningen hvis forsøket ikke gjennomføres i samsvar med forskriften eller godkjenningen. Brukeren skal sørge for at inndragningen eller suspensjonen ikke svekker dyrevelferden.

§ 7. Søknad om godkjenning av forsøkegen side

Søknad om godkjenning av forsøk eller endring av forsøk skal sendes inn av brukeren eller den forsøksansvarlige, og skal inneholde en beskrivelse av forsøket og et forsøkssammendrag. Søknaden skal videre inneholde nødvendige opplysninger slik det fremgår av vedlegg A og B.
I tillegg skal søknaden inneholde opplysninger om
  1. brukeren
  2. den eller de ansvarlige for forsøket
  3. lokalene eller annet sted hvor forsøket skal gjennomføres.

§ 8. Forsøkssammendragegen side

Forsøkssammendraget skal være lett forståelig for allmennheten og skal beskrive
  1. forsøkets formål
  2. forventede skadevirkninger på dyrene
  3. forventet vitenskapelig eller samfunnsmessig nytteverdi
  4. hvor mange og hva slags dyr som skal brukes
  5. hvordan kravene om erstatning, reduksjon og forbedring skal etterleves.
Forsøkssammendraget skal være anonymt og ikke inneholde navn og adresser til brukeren eller involverte personer. Forsøkssammendraget skal heller ikke inneholde opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven.

Kapittel III. Krav til forsøkene

§ 9. Erstatning, reduksjon og forbedringegen side

Levende dyr skal ikke brukes i forsøk hvis formålet kan oppnås ved å erstatte slik bruk med alternative metoder eller teststrategier.
Det skal ikke brukes flere dyr i et forsøk enn det som er nødvendig for å oppnå formålet med forsøket.
Forsøksmetodene skal stadig forbedres for å unngå, forebygge, fjerne eller minimalisere enhver mulig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning for dyrene. Kravet om forbedring gjelder også avl, hold og stell av dyrene.

§ 10. Formål med forsøketegen side

Dyr kan bare brukes i forsøk til følgende formål:
  1. grunnforskning
  2. anvendt forskning for å
    1. unngå, forebygge, diagnostisere eller behandle sykdom, dårlig helse eller andre unormale tilstander, eller deres virkninger, hos mennesker, dyr eller planter
    2. vurdere, påvise, justere eller endre fysiologiske tilstander hos mennesker, dyr eller planter eller
    3. bedre velferden for dyr, herunder produksjonsforholdene for produksjonsdyr
  3. utvikling, tilvirkning eller kvalitets-, effekt- og sikkerhetstesting av legemidler, næringsmidler, fôr eller andre stoffer eller produkter, hvis formålet er omfattet av bokstav b
  4. forskning for vern av miljøet av hensyn til helse eller velferd for mennesker eller dyr
  5. forskning for å bevare dyrearten
  6. yrkesutdanning eller høyere utdanning med sikte på tilegnelse, vedlikehold eller forbedring av faglige kvalifikasjoner eller
  7. rettsmedisinske undersøkelser.

§ 11. Metoder, teststrategier og endepunkteregen side

Levende dyr skal ikke brukes i forsøk hvis det er påbudt eller tillatt etter annet regelverk å benytte en annen metode eller teststrategi for å oppnå formålet.
Forsøksmetodene og teststrategiene skal innebære
  1. bruk av så få dyr som mulig
  2. bruk av dyr med minst mulig evne til å oppleve smerte, frykt og annen belastning, og til å få varig skade
  3. at dyrene påføres minst mulig smerte, frykt, varig skade og annen belastning og
  4. størst mulig sannsynlighet for pålitelige resultater.
Døden skal så langt det er mulig ikke være endepunkt for forsøket. Det skal i stedet benyttes tidlige og humane endepunkter. Hvis døden er uunngåelig som endepunkt, skal forsøket være utformet slik at
  1. så få dyr som mulig dør
  2. varigheten og intensiteten av belastningen reduseres mest mulig og
  3. en smertefri død sikres så langt det er mulig.

§ 12. Lokaliseringegen side

Forsøk skal finne sted i godkjente lokaler hos en godkjent bruker. Mattilsynet kan gjøre unntak fra påbudet hvis det er vitenskapelig begrunnet at forsøket utføres som feltforsøk.

§ 13. Absolutt forbud mot visse forsøkegen side

Forsøk som påfører dyr alvorlig smerte, frykt eller annen belastning som forventes å bli langvarig og ikke kan lindres, er forbudt.

§ 14. Bedøvelse og smertebehandlingegen side

Forsøk som påfører dyr store skader som kan medføre alvorlig smerte, skal utføres under total eller lokal bedøvelse. Hvis det ikke er uhensiktsmessig, skal også dyr som påføres mindre belastning bedøves. Ved vurderingen av om bedøvelse er uhensiktsmessig, skal det tas hensyn til om
  1. bedøvelsen vil påføre dyret en større belastning enn selve forsøket og
  2. bedøvelse er uforenlig med forsøkets formål.
Hvis det er nødvendig, skal det brukes smertestillende midler eller andre egnede metoder for å sikre at dyrets smerte, frykt og annen belastning begrenses mest mulig. Hvis uforutsett alvorlig smerte ikke kan lindres, skal dyret avlives umiddelbart.
Dyret skal ikke gis legemidler som helt eller delvis hindrer det i å gi uttrykk for smerte, uten at det samtidig får egnet bedøvelse eller annen smertebehandling. Det skal framlegges vitenskapelig dokumentasjon med nærmere opplysninger om bedøvelsen eller smertebehandlingen.
Dyr som kan få smerter når bedøvelsen har opphørt, skal behandles med forebyggende og postoperative smertestillende midler, eller annen egnet smertebehandling. Dette gjelder ikke hvis det kan begrunnes vitenskapelig at smertebehandling er uforenlig med forsøkets formål.
Så snart formålet med forsøket er oppnådd, skal det settes i verk tiltak for å fjerne eller minimalisere belastningen for dyret.
Blodprøvetaking fra hjertet og injeksjoner i hjertet skal foregå under total bedøvelse. I slike tilfeller skal dyret holdes totalt bedøvet inntil det avlives, hvis ikke Mattilsynet i godkjenningen av forsøket har gitt særskilt tillatelse til at dyret kan våkne av bedøvelsen.

§ 15. Forsøkets avslutningegen side

Et forsøk skal anses som avsluttet når det ikke skal gjøres flere observasjoner i forbindelse med forsøket. For nye genmodifiserte dyrestammer skal forsøket anses som avsluttet når avkommet ikke lenger viser tegn til eller forventes å oppleve smerte, frykt, varig skade eller annen belastning over grensen som er definert i § 4 bokstav a.
Ved avslutning av et forsøk skal en veterinær, fiskehelsebiolog eller annen kompetent person avgjøre om dyret kan leve videre. Dyr som forventes å ha moderat eller alvorlig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning etter at forsøket er avsluttet, skal avlives.
Dyr som skal leve videre, skal gis nødvendig stell og oppstalling ut fra dyrets helsetilstand.

§ 16. Avlivingegen side

Avliving og håndtering i forbindelse med avlivingen skal ikke påføre dyret unødvendig smerte, frykt eller annen belastning, og skal skje på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Dyr som omfattes av vedlegg C, skal avlives med metoder som er beskrevet i vedlegget.
Mattilsynet kan gjøre unntak fra kravene om avlivingsmetode og tillate en annen metode som på bakgrunn av vitenskapelig dokumentasjon vurderes som minst like skånsom. Unntak kan også gjøres hvis det er vitenskapelig begrunnet at forsøkets formål ikke kan oppnås ved bruk av den forskriftsfestede metoden.
Avliving skal skje i oppdretterens, formidlerens eller brukerens lokaler. Ved feltforsøk kan dyr avlives utenfor godkjente lokaler. Avliving skal utføres av en kompetent person. Eventuell avblødning skal foregå under total bedøvelse. Avliving i nødstilfelle skal i størst mulig grad skje i samsvar med denne paragrafen.

§ 17. Gjenbruk av dyregen side

Et dyr som allerede har vært brukt i ett eller flere forsøk, kan ikke brukes i et nytt forsøk hvis det er mulig å bruke et annet dyr som ikke har vært brukt tidligere.
Dette gjelder ikke hvis
  1. den faktiske belastningsgraden i de foregående forsøkene var lett eller moderat
  2. dyrets helse og velferd er fullt gjenopprettet
  3. det nye forsøket er foreslått klassifisert som lett belastende, moderat belastende eller terminalt og
  4. bruken er i samsvar med råd fra veterinær eller fiskehelsebiolog basert på en vurdering av den totale belastningen i dyrets levetid.
I særlige tilfeller kan Mattilsynet tillate gjenbruk av dyr som har vært brukt én gang i et betydelig belastende forsøk. Tillatelse kan gis bare hvis vilkårene i første ledd bokstavene b, c og d er oppfylt, og dyret har vært undersøkt av veterinær eller fiskehelsebiolog.

§ 18. Omplassering og tilbakeføring av dyregen side

Dyr som har vært brukt eller har vært tiltenkt brukt i forsøk, kan omplasseres til et egnet dyrehold eller føres tilbake til et naturlig levemiljø hvis det
  1. er forsvarlig ut fra dyrets helsetilstand
  2. er gjennomført hensiktsmessige tiltak for å sikre dyrets velferd og
  3. ikke er fare for folkehelse, dyrehelse eller miljøet.

Kapittel IV. Krav om hvilke dyr som kan brukes i forsøk

§ 19. Truede dyrearteregen side

Individer av truede dyrearter som ikke er født i fangenskap, skal ikke brukes i forsøk. Dette gjelder ikke hvis forsøket har formål som beskrevet i § 10 bokstav b nummer 1, bokstav c eller bokstav e, og det er vitenskapelig begrunnet at formålet med forsøket ikke vil bli oppnådd ved bruk av andre enn truede dyrearter.
Denne paragrafen gjelder ikke primater.

§ 20. Primateregen side

Primater skal ikke brukes i forsøk.
Forbudet i første ledd gjelder ikke forsøk med formål som nevnt i § 10 bokstavene a eller e. Forbudet gjelder heller ikke forsøk med formål som nevnt i § 10 bokstav b nummer 1 eller bokstav c, og som blir gjennomført for å unngå, forebygge, påvise eller behandle invalidiserende eller potensielt livstruende kliniske tilstander hos mennesker.
Det er bare tillatt å bruke primater i forsøk hvis det er vitenskapelig begrunnet at formålet med forsøket ikke kan oppnås ved bruk av andre dyrearter. Ved bruk av truede primatarter skal det i tillegg være vitenskapelig begrunnet at formålet med forsøket ikke kan oppnås ved bruk av arter som ikke er truet.
Grunnforskning på individer av truede primatarter som ikke er født i fangenskap, er uansett ikke tillatt.
Bruk av menneskeaper i forsøk er uansett ikke tillatt.

§ 21. Viltlevende dyr i fangenskapegen side

Viltlevende dyr som fanges inn og holdes i fangenskap, skal ikke brukes i forsøk.
Hvis det er vitenskapelig begrunnet at forsøkets formål ikke kan oppnås ved bruk av dyr som er avlet og holdt til bruk i forsøk, kan Mattilsynet gjøre unntak fra forbudet.
Viltlevende dyr skal fanges inn av kompetente personer ved hjelp av metoder som ikke påfører dyrene unødig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning. Hvis det mens eller etter at dyret fanges inn, oppdages at det er skadet eller har svekket helsetilstand, skal dyret undersøkes av veterinær, fiskehelsebiolog eller en annen kompetent person. Tiltak skal gjennomføres for å begrense belastningen for dyret. Hvis det er vitenskapelig begrunnet, kan Mattilsynet gjøre unntak fra påbudet om å gjennomføre slike tiltak.

§ 22. Dyr som skal være avlet for forsøkegen side

Dyr som er oppført i vedlegg D, skal ikke brukes i forsøk med mindre de er avlet for slik bruk. Primater skal i tillegg være avkom fra dyr som er avlet i fangenskap eller kommer fra selvopprettholdende kolonier hvor dyrene er avlet bare innen kolonien, eller er hentet fra andre kolonier, men ikke fra vill tilstand, og holdes på en måte som sikrer at de er vant til mennesker.
Hvis det er vitenskapelig begrunnet, kan Mattilsynet gjøre unntak fra kravene i første ledd.

§ 23. Eierløse og forvillede dyr av domestiserte arteregen side

Eierløse og forvillede dyr av domestiserte arter skal ikke brukes i forsøk.
Mattilsynet kan gjøre unntak fra forbudet i første ledd hvis det er vesentlig behov for undersøkelser av disse dyrenes helse og velferd, eller av alvorlige trusler mot miljøet, folkehelsen eller dyrehelsen. Unntak kan bare gjøres hvis det er vitenskapelig begrunnet at forsøkets formål utelukkende kan oppnås ved bruk av eierløse eller forvillede dyr av domestiserte arter.

Kapittel V. Krav om personell, kompetanse og organisering

§ 24. Personell og kompetanseegen side

Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for å ha tilstrekkelig personell på stedet.
Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for at personene som arbeider med dyr, har tilstrekkelig utdanning og praksis i samsvar med vedlegg E før de utformer forsøk, utfører forsøk, steller dyr eller avliver dyr. Oppdrettere, formidlere og brukere skal også sørge for at personene opprettholder og dokumenterer kompetansen gjennom kontinuerlig praksis og utdanning, og at personene har relevant faglitteratur tilgjengelig.
Personer som utformer forsøk, skal ha fått tilstrekkelig opplæring innenfor det vitenskapelige fagområdet som er relevant for arbeidet som skal utføres, og ha spesifikk kunnskap om de aktuelle dyreartenes biologi, herunder deres fysiologiske og atferdsmessige behov.
Personer som utfører forsøk, steller dyr eller avliver dyr, skal veiledes når de utfører oppgavene inntil de har vist at de har den nødvendige kompetansen.
Oppdrettere, formidlere og brukere skal ha skriftlige rutiner for å sikre at kravene i denne paragrafen er oppfylt.

§ 25. Personell med særskilt kontrollansvaregen side

Hver oppdretter, formidler og bruker skal peke ut én eller flere personer som skal
  1. kontrollere dyrevelferden og stell av dyr
  2. sikre at personer som arbeider med dyrene har tilgang til relevant informasjon om dyreartene
  3. sikre at personer som arbeider med dyrene oppfyller kravene til nødvendig kompetanse.

§ 26. Dyrevelferdsenhetegen side

Hver oppdretter, formidler og bruker skal ha en egen dyrevelferdsenhet.
Dyrevelferdsenheten skal som et minimum bestå av den eller de personene som har særskilt kontrollansvar etter § 25. Dyrevelferdsenheten skal motta innspill fra den navngitte veterinæren eller fiskehelsebiologen.
Dyrevelferdsenheten hos brukere skal ha minst ett medlem med relevant vitenskapelig kompetanse.
Dyrevelferdsenheten skal gi personer som arbeider med dyrene,
  1. råd om dyrevelferd knyttet til anskaffelse, oppstalling, stell og bruk
  2. råd om etterlevelse av kravet om erstatning, reduksjon og forbedring
  3. informasjon om den tekniske og vitenskapelige utviklingen innen erstatning, reduksjon og forbedring.
Dyrevelferdsenheten skal også
  1. utarbeide og revidere interne driftsrutiner for å overvåke, rapportere og følge opp velferden for dyrene
  2. følge utviklingen og resultatene av forsøk når det gjelder forsøkenes virkning på dyrene
  3. identifisere og gi råd om faktorer som bidrar ytterligere til erstatning, reduksjon og forbedring
  4. gi råd om planer for omplassering, herunder egnet sosialisering av de dyrene som skal omplasseres, og tilbakeføring av dyr etter § 18.
Mattilsynet kan tillate at små oppdrettere, formidlere og brukere utfører oppgavene i fjerde og femte ledd på andre måter.
Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for at alle råd som er gitt av dyrevelferdsenheten, og alle avgjørelser som er truffet som følge av disse, journalføres og oppbevares i minst tre år. Journalene skal på anmodning være tilgjengelige for Mattilsynet.

§ 27. Navngitt veterinær eller fiskehelsebiologegen side

Hver oppdretter, formidler og bruker skal ha en navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog med særlig kunnskap innen forsøksdyrmedisin. Veterinæren eller fiskehelsebiologen skal gi råd om dyrenes velferd og behandling.
Fiskehelsebiologer kan bare ha denne funksjonen der det utelukkende holdes akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr.

§ 28. Forsøksansvarligegen side

Den eller de ansvarlige for forsøket skal sørge for at
  1. årsaken til enhver unødig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning som påføres dyr under et forsøk, blir fjernet så snart som mulig
  2. forsøkene utføres i samsvar med godkjenningen og enhver beslutning som Mattilsynet har fattet
  3. manglende samsvar med godkjenningen blir rettet opp med nødvendige tiltak
  4. avviket og tiltaket blir protokollført.

Kapittel VI. Krav til hold av dyr

§ 29. Levemiljø og stellegen side

Dyrene skal holdes i egnet levemiljø og gis fôr, vann og stell som er egnet for deres helse og velferd. Dyrenes mulighet til å få dekket sine fysiologiske og atferdsmessige behov skal begrenses minst mulig.
Miljøforholdene der dyrene holdes eller brukes, skal kontrolleres daglig. Dyrene skal ha tilsyn og stell så ofte som nødvendig, og minst én gang daglig. Tiltak skal iverksettes så snart som mulig for å rette opp mangler og gjøre slutt på unødig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning for dyrene. Oppdrettere, formidlere og brukere skal ha nødvendig personell i beredskap for å oppfylle kravet om å tilse og stelle dyrene og iverksette tiltak også utenom ordinær arbeidstid.
Nærmere krav til levemiljø og stell, herunder dato for ikrafttredelse av artsspesifikke oppstallingskrav, er gitt i vedlegg F.
Hvis det er vitenskapelig, dyrevelferdsmessig eller dyrehelsemessig begrunnet, kan Mattilsynet gjøre unntak fra kravene i første ledd første punktum og vedlegg F.

§ 30. Innredning og utstyregen side

Oppdretteres, formidleres og brukeres lokaler skal ha innredning og utstyr som er tilpasset dyrene og forsøkene.
Innredningen og utstyret skal være utformet og konstruert og fungere slik at forsøkene kan gjennomføres så effektivt som mulig, og slik at pålitelige resultater kan oppnås ved bruk av færrest mulig dyr som påføres minst mulig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning.
Nærmere krav til innredning og utstyr er gitt i vedlegg F.

§ 31. Dyrejournalegen side

Oppdrettere, formidlere og brukere skal føre journal med opplysninger om
  1. hvor mange dyr og hvilke dyrearter som oppdrettes, anskaffes, formidles, brukes, omplasseres eller tilbakeføres
  2. dyrenes opprinnelse, herunder om de er oppdrettet for å bli brukt i forsøk
  3. datoen da dyrene ble anskaffet, formidlet, avlivet, omplassert eller tilbakeført
  4. hvem dyrene er anskaffet fra
  5. navn og adresse på mottaker av dyr
  6. hvor mange dyr og hvilke dyrearter som har dødd eller blitt avlivet
  7. kjente dødsårsaker
  8. hva slags forsøk dyrene har vært brukt i.
Opplysningene i dyrejournalen skal oppbevares i minst fem år og på anmodning være tilgjengelig for Mattilsynet.
Det skal føres kort for hvert bur eller annen oppholdsenhet med dyr som brukes i forsøk. Kortet skal angi navnet på den ansvarlige for forsøket, ankomstdato for hvert dyr, dato for forsøkets start og løpende registering av alle prosedyrer. Videre skal det angis om dyret har vært benyttet i tidligere forsøk, med angivelse av startdato for første forsøk.

§ 32. Journal for hunder, katter og primateregen side

Oppdrettere, formidlere og brukere skal føre journal for hver hund, katt og primat med nødvendige opplysninger om
  1. identitet
  2. fødested og fødselsdato, hvis dette er kjent
  3. dyret er avlet og holdt for å bli brukt i forsøk
  4. primaten nedstammer fra dyr som er oppdrettet i fangenskap
  5. avlsmessige, veterinærmedisinske og sosiale forhold, herunder om dyrets trivsel og om atferd overfor andre dyr og mennesker
  6. de forsøkene dyret har vært brukt i.
Dyret skal følges av den individuelle journalen så lenge det holdes for formål som omfattes av denne forskriften. Journalen skal opprettes ved, eller snarest mulig etter, dyrets fødsel.
Opplysningene nevnt i første ledd skal oppbevares i minst tre år etter at dyret er dødt eller omplassert, og skal på anmodning være tilgjengelig for Mattilsynet. Ved omplassering skal relevante opplysninger om veterinærmedisinske og sosiale forhold fra den individuelle journalen følge dyret.

§ 33. Merking av hunder, katter og primateregen side

Hver hund, katt og primat skal ha sitt permanente, individuelle identifikasjonsmerke. Merkingen skal skje senest ved avvenning og på en minst mulig smertefull måte.
Umerket hund, katt eller primat som overføres fra en oppdretter, formidler eller bruker til en annen før avvenning, skal følges av et dokument som særskilt identifiserer dyrets mor. Mottakeren skal beholde dokumentet fram til dyret er merket.
Umerket og avvent hund, katt eller primat som mottas av en oppdretter, formidler eller bruker, skal merkes permanent så snart som mulig og på en minst mulig smertefull måte.
Hvis et dyr ikke er merket, skal oppdrettere, formidlere og brukere på anmodning fra Mattilsynet angi årsaken.

§ 34. Avlsplan for primateregen side

Oppdrettere av primater skal ha en plan for å øke andelen dyr som er avkom fra primater som er oppdrettet i fangenskap.

§ 35. Dokumentasjonegen side

Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for at all relevant dokumentasjon, herunder forsøksgodkjenninger og resultatet av Mattilsynets forsøksvurdering, oppbevares i minst 3 år fra forsøksgodkjenningens utløpsdato. Hvis Mattilsynet avslår søknad om godkjenning av forsøk, skal dokumentasjonen oppbevares i minst 3 år fra saksbehandlingsfristens utløpsdato. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Mattilsynet.
Dokumentasjon om forsøk som skal evalueres etter at de er fullført, skal uansett oppbevares til denne evalueringen er avsluttet.

§ 36. Årsrapportegen side

Godkjente brukere skal innen 1. mars sende rapport på særskilt skjema til Mattilsynet med statistisk informasjon om bruk av dyr i forsøk i foregående kalenderår, herunder informasjon om forsøkenes faktiske belastningsgrad, om dyrenes opprinnelse og om arter av primater brukt i forsøk.

Kapittel VII. Avsluttende bestemmelser

§ 37. Tilsyn og vedtakegen side

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre denne forskriften.

§ 38. Dispensasjonegen side

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften hvis det ikke strider mot Norges forpliktelser eller EØS-avtalen eller andre internasjonale avtaler.

§ 39. Straffegen side

§ 40. Overgangsbestemmelseregen side

§ 6 første ledd gjelder ikke for forsøk som er godkjent før denne forskriften trer i kraft og ikke varer lenger enn 1. januar 2018.
Forsøk som er godkjent før denne forskriften trer i kraft og varer lenger enn til 1. januar 2018, skal ha ny godkjenning innen 1. januar 2018.

§ 41. Ikrafttredelseegen side

Plasskravene som framgår av tabellene i vedlegg F, unntatt tabell 8.5, trer i kraft 1. januar 2017.
§ 22 første ledd annet punktum trer i kraft 10. november 2022 for bruk av andre primater enn hvitøret silkeape (Callithrix jacchus).

Vedlegg A. Faktorer som det skal gis opplysninger om i søknaden, jf. § 7 første ledd

Vedlegg B. Klassifisering av forsøk etter forventet belastningsgrad, jf. § 7 første ledd

Del I. Klassene

Del II: Kriterier for klassifiseringen

Del III. Eksempler

Vedlegg C. Tillatte avlivingsmetoder, jf. § 16 annet ledd

Vedlegg D. Dyrearter som skal være avlet for forsøk, jf. § 22 første ledd første punktum

Vedlegg E. Utdanning og praksis, jf. § 24 annet ledd

Vedlegg F. Hold av dyr, jf. § 29 tredje ledd og § 30 siste ledd

Del A. Generelle krav

1. Fysiske anlegg

2. Miljøet og miljøstyring

3. Stell av dyr

Del B. Artsspesifikke krav

1. Mus, rotter, ørkenrotter, hamstere og marsvin

2. Kaniner

3. Katter

4. Hunder

5. Ildere

6. Primater

7. Produksjonsdyr

8. Fugler

9. Amfibier

10. Krypdyr

11. Fisk