Lovspeil

Forskrift om avgifter for bruk av lufthavner drevet av Avinor AS

Denne siden viser Forskrift om avgifter for bruk av lufthavner drevet av Avinor AS i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2019-12-20
Nummer
2137
Kilde
Lovdata
Departement
Samferdselsdepartementet
I kraft
2020-01-01, 2020-03-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1. Formålegen side

Forskriften regulerer fastsettingen av vederlaget (avgiften) for tjenester som ytes av Avinor AS (Avinor) på selskapets avgiftspliktige lufthavner. Formålet er:
  1. å ivareta hensynet til brukerne av selskapets lufthavner
  2. å fremme effektiv, samfunnsøkonomisk og lønnsom drift av lufthavnene
  3. å bidra til at investeringer i anlegg foretas i riktig omfang og til riktig tid for å ivareta brukernes forventede behov
  4. å sikre at brukerne får tilstrekkelig informasjon om hvilke prinsipper avgiftsfastsettingen bygger på, og
  5. å sikre offentlig tilsyn med at Avinor etterlever sine forpliktelser etter forskriften.

§ 2. Virkeområdeegen side

Forskriften gjelder for avgifter som innkreves som vederlag for lufthavntjenester. Den gjelder ikke:
  3. for vederlag som kreves for tjenester som ytes til personer med redusert mobilitet som nevnt i forskrift 16. juli 2013 nr. 919 om universell utforming av lufthavner, og om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter ved lufttransport.
Som lufthavntjenester regnes ikke tjenester der vederlaget blir fastsatt i avtale, jf. § 39.
Forskriften gjelder for tjenester som ytes på alle Avinors lufthavner, inkludert Svalbard lufthavn, Longyear. Forskriften gjelder ikke for tjenester som ytes på lufthavner der Avinor AS har satt bort driften til andre basert på kontrakt når driften ikke inngår i samfinansieringen omtalt i § 14 første ledd.

§ 3. Generelle unntak fra avgiftspliktenegen side

Det betales ikke noen form for avgift etter denne forskriften for:
  1. flygninger utført utelukkende i forbindelse med offisielle reiser foretatt av regjerende monarker og deres familie, statsoverhoder, regjeringssjefer og ministere. Flygningens karakter av offisiell reise må fremgå av fartøyets reiseplan.
  2. flygninger utført i forbindelse med kalibrering.
  3. flygninger foretatt som ledd i ettersøknings- eller redningstjeneste (SAR).
  4. flygninger utført med glide- eller seilfly, men ikke dersom denne typen fly har motor kan brukes til take-off.
  5. militær trafikk på Andøya lufthavn og Bardufoss lufthavn.
  6. militære flygninger som utføres med utenlandsk fartøy.
Bestemmelsene om avgiftsfritak, rabatter og incentivordninger andre steder i forskriften gjelder i tillegg til unntakene etter denne paragrafen.

§ 4. Definisjoneregen side

I denne forskriften menes med
  1. Avinor: Avinor AS og datterselskaper av Avinor AS.
  2. DTS: Daily Traffic Survey – er et filformat definert av Avinor for rapportering av daglige flybevegelser og annen informasjon som er nødvendig for beregning av avgifter og utarbeidelse av statistikk.
  3. Høyeste tillatte startvekt: Den maksimale startvekten et luftfartøy kan ha ifølge nasjonalt luftfartøyregister, fly håndbok, luftdyktighetsbevis eller annen tilsvarende offisiell dokumentasjon. I tilfeller hvor et luftfartøy er sertifisert for flere maksimale startvekter, skal den høyeste av disse vektene benyttes som grunnlag for beregning av startavgift. Dersom nødvendig dokumentasjon ikke fremlegges av operatøren av luftfartøy, skal vekten av det tyngste kjente luftfartøy av samme type benyttes.
  4. Kontinentalsokkelflygning: flygning fra Avinors lufthavner til installasjoner på den norske kontinentalsokkelen.
  5. Regelbundet trafikk: En serie flygninger som gjennomføres mot vederlag med luftfartøy beregnet på transport av passasjerer på individuell basis i henhold til offentliggjort tidtabell. Seriemessige charterflygninger omfattes også.
  6. Transferpassasjer: Passasjer som bytter fra et rutenummer til et annet underveis på en sammenhengende flyreise. Det har ingen betydning om reisen start og slutt er innenlands eller utenlands.
  7. Transittpassasjer: Passasjer som reiser med samme rutenummer inn og ut av lufthavnen. Det har ingen betydning om reisen start og slutt er innenlands eller utenlands.
  8. Avgiftspliktige: Sivile og militære operatører av luftfartøy som har plikt til å betale avgift etter § 16.
  9. Militær trafikk: Flygninger gjennomført av luftfartøy med militære kjennetegn eller som militær flyvnings art.

§ 5. Tilsyn med forskriftenegen side

Luftfartstilsynet er ansvarlig for å påse at vedtak som er fattet i medhold av forskriften etterleves. Tilsynet plikter å utføre oppgavene sine på en upartisk og oversiktlig måte.

Kapittel 2. Prosess og rollefordeling ved den årlige fastsetting av avgiftene

§ 6. Hvem som fastsetter lufthavnavgifteneegen side

Avinor foreslår hva avgiftene skal være på selskapets egne lufthavner, i tråd med prosedyrene i dette kapittelet, og i tråd med de utmålingsprinsippene som følger av kapittel 4 til 7. Deretter godkjenner Luftfartstilsynet avgiftene i tråd med § 10.

§ 7. Prosess og fristeregen side

Avgiftene fastsettes for hvert kalenderår. Følgende prosess følges for fastsettelse av avgiftene i året før det aktuelle kalenderåret:
  1. I perioden fra 1. januar til 31. mai skal Avinor forberede prosessen i nr. 2 til 5 ved å bruke konsultasjonsordningen etter § 8 til å informere om trafikktall- og prognose, investeringer og endringer i rammebetingelser.
  2. Senest 1. juni skal Avinor legge frem sitt forslag til avgifter for det kommende året.
  3. Fra forslaget etter nr. 2 er lagt frem, og frem til 15. august, bruker Avinor konsultasjonsordningen etter § 8 til å forklare og diskutere forslaget.
  4. Senest 1. september legger Avinor frem sitt endelige forslag til avgifter for det kommende året. Samtidig sendes beslutningen til Luftfartstilsynet for endelig godkjenning etter reglene i § 10.
  5. Senest 1. november skal avgiftene være endelig godkjent og publisert av Luftfartstilsynet.
Samferdselsdepartementet kan samtykke til en annen ordning eller andre frister enn de som fremgår av første ledd dersom særlige hensyn gjør seg gjeldene. I tillegg kan departementet bestemme at avgiftene skal fastsettes for to eller flere år i en og samme prosess.

§ 8. Involvering av de avgiftspliktigeegen side

Avinor plikter å etablere en ordning for faste konsultasjoner med de avgiftspliktige, eller en eller flere organisasjoner som representerer disse. Brukere som betaler egen startavgift for kontinentalsokkelflygninger fra de av Avinors lufthavner som har helikopterterminal, skal involveres særskilt. Konsultasjonene skal kunne brukes til å diskutere nivået på avgiftene innenfor de rammene som følger av kapittel 3 til 7, praktiseringen av allerede fastsatte avgifter og sammenhengen mellom avgiftene og tjenestenes kvalitet og innhold der dette er relevant.
Avinor skal bestrebe seg på å oppnå enighet med de avgiftspliktige om fastsettingen av avgiftene etter dette kapitlet. De avgiftspliktige skal gis mulighet til å kommentere foreslåtte avgiftsendringer, og at Avinor plikter å vise hvordan de avgiftspliktiges synspunkter er tatt i betraktning når det endelige forslaget etter § 7 nr. 4 legges frem.

§ 9. Tilgang til informasjonegen side

Forut for konsultasjon som nevnt i § 8 plikter Avinor å gi de avgiftspliktige, eller organisasjoner som representerer disse, tilgang til informasjon om grunnlaget for avgiftene, en forklaring av avgiftssystemet slik det fremgår av kapittel 4 til 7 og den måten avgiftene er foreslått fastsatt i tråd med disse rammene. Så langt det er hensiktsmessig skal det gis separate opplysninger for hver av lufthavnene i selskapets nettverk. Informasjonen skal omfatte følgende forhold:
  1. en liste over de tjenestene og den infrastrukturen som avgiftene skal finansiere,
  2. en redegjørelse for hvordan avgiftene er fastsatt i overensstemmelse med bestemmelsene i kapittel 4 til 7, og eventuelle utfyllende prinsipper Avinor selv legger til grunn,
  3. den generelle kostnadsstrukturen for de tjenestene og anleggene avgiftene knytter seg til,
  4. det samlede provenyet for de ulike avgiftene og den samlede kostnaden forbundet med de tjenestene avgiftene finansierer,
  5. ethvert tilskudd fra offentlige myndigheter som benyttes til å (del)finansiere de tjenestene eller de anleggene avgiftene knytter seg til,
  6. prognoser for avgifts- og trafikkutvikling, samt foreslåtte investeringer,
  7. den faktiske bruken av Avinors infrastruktur og utstyr innenfor et gitt tidsrom, og
  8. den antatte betydningen vesentlige investeringer som er foreslått vil ha for den aktuelle lufthavnens kapasitet.
Forut for konsultasjon som nevnt i § 8 skal de avgiftspliktige, eller organisasjoner som representerer disse, gi informasjon til Avinor om følgende forhold:
  1. Trafikkprognoser.
  2. Prognoser for sammensetningen og bruken av de avgiftspliktiges fartøysflåte.
  3. Deres utviklingsprosjekter på de aktuelle lufthavnene.
  4. Deres behov på de aktuelle lufthavnene.
Opplysninger omfattet av denne paragrafen skal behandles som konfidensielle eller økonomisk sensitive. Partene undertegner en fortrolighetserklæring før informasjonen utveksles, med mindre de er enige om å unnlate det. Begrensninger som følger av kapittel 3 i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) skal respekteres. Ved tvil tar Samferdselsdepartementet stilling til hvordan bestemte opplysninger skal behandles.

§ 10. Luftfartstilsynets godkjenning av avgifteneegen side

Ved den endelige godkjenningen av avgiftene skal Luftfartstilsynet påse at bestemmelsene i forskriften, og utfyllende rammevedtak, etterleves. Tilsynet kan benytte seg av hjelpere, men disse kan ikke fatte vedtak. Hjelpere har i så fall samme tilgang til opplysninger på samme måte som Luftfartstilsynet, jf. luftfartsloven § 7-26 tredje ledd.
Avinor plikter å gi Luftfartstilsynet alle de opplysningene det trenger for å utføre sin kontrolloppgave, jf. lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 13a-1. Opplysningene skal minst omfatte:
  1. de avgiftene Avinor selv har foreslått,
  2. alle opplysninger Avinor og de avgiftspliktige har gitt hverandre tilgang til etter reglene i § 9,
  3. dokumentasjon for at konsultasjonskravene i § 7 nr. 1 til 3 er etterlevd, og
  4. eventuell korrespondanse Avinor har hatt med andre parter og som har hatt betydning for selskapets avgiftsfastsettelse.
Dersom Luftfartstilsynet etter sin innledende vurdering kommer til at Avinor har fastsatt avgiftene i tråd med forskriftens og rammevedtakenes krav, og brukerne av lufthavnene ikke har hatt innvendinger, godkjenner det avgiftene. I motsatt fall, innleder Luftfartstilsynet dialog med Avinor og de avgiftspliktige for å komme frem til en løsning som i størst mulig grad ivaretar partenes synspunkter innenfor forskriftens og rammevedtakenes ramme. Dersom det ikke er mulig å oppnå enighet fastsetter Luftfartstilsynet avgiftene etter beste skjønn. Vedtaket skal begrunnes.
Vedtak som nevnt i foregående ledd skal tas så raskt som mulig, og senest innen de fristene som fremgår av § 7.
Luftfartstilsynets vedtak som nevnt i tredje ledd kan ikke påklages.
Inntil Luftfartstilsynet har godkjent avgiftene, gjelder de tidligere avgiftene.
Luftfartstilsynet skal hvert år offentliggjøre en rapport om sin virksomhet etter denne paragrafen.

Kapittel 3. Planlegging av kapasitet og tjenestestandard

§ 11. Planlegging av nye lufthavnanleggegen side

Før Avinor ferdigstiller planer om vesentlige investeringer i luftfartsrelaterte anlegg på sine lufthavner skal selskapet sørge for tilstrekkelig konsultering av berørte avgiftspliktige eller organisasjoner som representerer disse.

§ 12. Avtale om tjenesteinnhold og tjenestekvalitetegen side

For å sikre velfungerende og effektiv drift av lufthavnene, skal Avinor legge til rette for at det gjennomføres forhandlinger med de avgiftspliktige, eller organisasjoner som representerer disse, med tanke på å inngå en avtale om innholdet i, og kvaliteten på, de tjenestene som ytes av Avinor (tjenesteavtale). Slike forhandlinger kan gjennomføres som del av en konsultasjon som nevnt i § 8. Av avtalen skal det fremgå om mangler ved de tjenestene som ytes skal føre til justering av avgiften for de avgiftspliktige (insentivordninger) og hvordan rabattene i så fall skal beregnes. En slik rettsvirkning forutsetter at avtalen er godkjent i vedtak som nevnt i § 17 første ledd.

§ 13. Forbud mot forskjellsbehandlingegen side

Avgifter som fastsettes i medhold av denne forskriften skal ikke forskjellsbehandle mellom brukerne av lufthavnene, og respektere kravene til likebehandling i fellesskapsretten. Dette skal ikke være til hinder for at avgiftene kan differensieres for å ivareta offentlige og allmenne interesser, medregnet miljøhensyn. Kriteriene som blir brukt til slik differensiering skal være relevante, objektive og oversiktlige.

Kapittel 4. Generelle prinsipper om avgiftsfastsetting, avgiftstyper og betalingsplikt

§ 14. Nettverksfinansiering og bruk av kommersielle inntekteregen side

De lufthavnene Avinor driver skal finansieres som ett samlet nettverk (samfinansiering). Det kreves ikke at kostnadene for å drive den enkelte lufthavnen i nettverket skal stå i forhold til de avgiftene de avgiftspliktige betaler for å bruke vedkommende lufthavn.
Avgiftene skal være de samme på alle Avinors lufthavner når ikke noe annet er bestemt i, eller i medhold av, uttrykkelige unntaksbestemmelser i denne forskriften.
Avinors kommersielle inntekter skal brukes til å finansiere selskapets drift av lufthavner i den grad det er forenlig med selskapets vedtekter («single till-prinsippet»). Unntak gjelder for tjenester som ytes til kontinentalsokkelflygninger som er omfattet av særskilt vedtak etter § 17 annet ledd, startavgift for fraktflygninger etter § 23 og sikkerhetsavgift etter § 35.

§ 14a. Tjenestestandard og avgiftsfastsettingegen side

Avinor bestemmer hvilke tjenester og hvilken infrastruktur som tilbys som standardytelse til brukerne av lufthavnen basert på faglige eller driftsmessige vurderinger innenfor rammen av lov, forskrift, lufthavnkonsesjoner, offentlige pålegg og planer samt Avinors vedtekter og samfunnspålagte oppgaver. Kostnadene forbundet med disse ytelsene inngår i kostnadsbasen for beregningen av avgiftene etter denne forskriften. For andre ytelser, og kostnadene knyttet til disse, gjelder prinsippet i § 39.
Avinor kan variere kvaliteten eller innholdet på standardytelsen nevnt i første ledd overfor ulike brukere, og mellom lufthavnene i nettverket, selv om avgiftene beregnet etter forskriftens bestemmelser er lik for alle. Forutsetningen er at det er knapphet på de tjenesteformene som flest brukere ønsker, og fordelingen av dem skjer etter saklige prinsipper.
Dersom én eller flere brukere har behov for ytelser av en annen art, eller av et større omfang, enn standardytelsene, og disse er mer kostbare enn ytelsen etter første ledd, skal kostnadene knyttet til disse tilleggsytelsene ikke inngå i kostnadsbasen for standardytelsene selv om tjenesten har samme grunnleggende funksjon. Kostnadene for slike tilleggsytelser omfattes av § 39. Prinsippet foran omfatter også behov for ytelser som forhindrer Avinor fra å effektivisere standardytelser på en eller flere lufthavner.
Dersom Avinor og Forsvaret ikke blir enige om hvilke tjenester som er standardytelser i løpet av konsultasjonene etter § 8, eller det oppstår uenighet om andre forhold som er regulert i denne paragrafen, kan hver av dem be Samferdselsdepartementet avklare spørsmålet i samråd med Forsvarsdepartementet.

§ 15. Avgiftstypeneegen side

Følgende avgifter benyttes på Avinors lufthavner:
  1. Passasjeravgift
  2. Startavgift
  3. Sikkerhetsavgift
  4. Avisingsavgift.
Avinor kan også fastsette varianter av avgiftene nevnt i første ledd så lenge disse ikke strider mot noen av bestemmelsene i forskriften.

§ 16. Hvem som er avgiftspliktigegen side

Plikten til å svare avgift påhviler fartøyets eier. Er fartøyet overlatt til en lisensiert operatør eller operatør med driftstillatelse til bruk for egen regning, er brukeren ansvarlig for avgiften. På samme måten er enhver bruker ansvarlig for avgiften når luftfartøy som ikke benyttes i ervervsmessig luftfart overlates denne til bruk for egen regning. Ved betaling før luftfartøy forlater startplass, er fartøysjef ansvarlig for avgiftsbetaling.

Kapittel 5. Passasjer- og startavgift

Generelt

§ 17. Rammevedtak om samlet årlig inntektsbehov fra passasjeravgift og startavgiftenegen side

Samferdselsdepartementet fatter vedtak om hvilket samlet inntektsbehov Avinor har fra passasjer- og startavgift hvert enkelt år. Vedtaket kan omfatte flere år (jf. § 7 annet ledd), men da slik at inntektsbehovet for hvert enkelt år skal fremgå klart. I vedtaket kan det også tas stilling til hvordan eventuell gevinst eller tap, sammenlignet med de forutsetningene som ligger til grunn for vedtaket, skal fordeles mellom Avinor og de avgiftspliktige. Endelig kan det i vedtaket knyttes rabattordninger eller insentivordninger til Avinor og de avgiftspliktiges ytelser.
Det skal fattes et eget vedtak som nevnt i første ledd om finansiering av tjenester det skal betales særskilt startavgift for etter reglene om kontinentalsokkelflygning i § 26. Inntektene fra avgiftene på disse flygningene skal dekke samtlige kostnader Avinor har ved å yte slike tjenester.

§ 18. Fordeling av samlet inntektsbehov på passasjer- og startavgiftenegen side

Departementet bestemmer i rammevedtak etter § 17 hvordan Avinors avgiftsproveny skal fordele seg på passasjer- og startavgift. Vedtaket kan gjelde for ett eller flere år av gangen, og skal klargjøre om det gjelder for inntekter etter § 17 første eller annet ledd.

Passasjeravgift

§ 19. Hva det betales passasjeravgift foregen side

Det betales passasjeravgift for alle avreisende passasjerer med følgende presiseringer og unntak (avgiftspliktige passasjerer):
  1. Alle passasjerer som reiser med luftfartøy som har en høyeste tillatt startvekt som overstiger 8 000 kg.
  2. For passasjerer som reiser med regelbundet trafikk uansett vekten på luftfartøyet. Dette gjelder også for passasjerer som reiser med militær trafikk, uansett vekten på luftfartøyet, dersom de bruker den sivile terminalen på vedkommende lufthavn.
  3. Transferpassasjerer omfattes.
  4. Transittpassasjerer omfattes ikke.
  5. Passasjerer som ikke betaler vederlag til transportøren omfattes.
  6. Ansatte hos avgiftspliktige som i tjenesteøyemed reiser med avgiftspliktiges egne luftfartøy omfattes ikke. Det betales heller ikke avgift for soldater og befal i militær trafikk som har en tjenestemessig oppgave ved utførelsen av flygningen.
  7. Det betales ikke avgift for passasjerer som reiser med luftfartøy som på grunn av værhindringer returnerer til samme lufthavn som det avgikk fra, når det ikke er foretatt mellomlanding på annen lufthavn.
  8. Passasjerer under 2 år omfattes ikke.
  9. Det betales ikke passasjeravgift på kontinentalsokkelflygninger fra de av Avinors lufthavner der det er egen helikopterterminal. Avinor plikter å publisere en liste over hvilke lufthavner dette er til enhver tid. For andre kontinentalsokkelflygninger betales det vanlig passasjeravgift.

§ 20. Beregning av passasjeravgiftenegen side

Passasjeravgiften for det enkelte år skal være lik det samlede inntektsbehovet som nevnt i § 17 første ledd dividert med antatt antall avreisende avgiftspliktig passasjerer fra alle Avinors lufthavner for vedkommende år. Med avgiftspliktige passasjerer menes alle passasjerer det skal betales avgift for etter § 19.

§ 21. Grunnlag for beregning av passasjeravgiften for enkeltflygningeregen side

[Tom]

§ 22. Hva det betales startavgift foregen side

Det betales startavgift for hver enkelt flyavgang, med mindre det er betalt årsavgift eller ukekort for det aktuelle luftfartøyet.
Avgift svares ikke for fartøy som på grunn av feil eller værhindringer returnerer til samme lufthavn som det gikk fra uten at det er foretatt mellomlanding på annen lufthavn. Bestemmelsen her kommer ikke til anvendelse på Oslo lufthavn, Gardermoen.

§ 23. Beregning av startavgift for luftfartøy over 8 000 kgegen side

Startavgiften for luftfartøy med høyeste tillatte startvekt over 8 000 kg beregnes slik med unntak av fraktflygninger som er omfattet av annet ledd:
  1. Det betales full avgift for hver påbegynte 1 000 kg for flyvekt mellom 6 000 og 75 000 kg
  2. Det betales 50 prosent av full avgift for hver påbegynt 1 000 kg for flyvekt mellom 75 001 og 150 000 kg
  3. Det betales 20 prosent av full avgift for hver påbegynt 1 000 kg for flyvekt over 150 001 kg.

Med «flyvekt» menes høyeste tillatte startvekt.

For rene fraktflygninger kan Avinor bestemme at det skal betales en høyere startavgift som ikke er subsidiert i tråd med hovedregelen i § 14 tredje ledd. Denne avgiften skal likevel ikke være høyere enn at den dekker den nettokostnaden som er knyttet til å yte disse tjenestene når kommersielle inntekter knyttet til de samme tjenestene er trukket fra. Beregningen av startavgiften for den enkelte fraktflygning skjer i tråd med fordelingsprinsippene i første ledd bokstav a til c.

§ 24. Beregning av startavgift for fly under 8 000 kgegen side

Startavgift for luftfartøy som har høyeste tillatte startvekt lavere enn 8 000 kg beregnes ved å multiplisere satsen for full avgift per tonn i henhold til § 23 første ledd bokstav a med følgende faktorer:
Luftfartøyets høyeste tillatte startvekt i kgfaktor
0–1 0002,61
1 001–1 5003,21
1 501–2 0004,50
2 001–2 5001,14
2 501–3 0001,26
3 001–4 0002,43
4 001–5 0003,10
5 001–6 0003,72
6 001–7 0008,39
7 001–8 00012,64

§ 25. Rabatt på startavgift på enkelte lufthavneregen side

Det betales bare 70 prosent av full startavgift for flygninger fra Avinors lufthavner i fylkene Vestland med unntak av Bergen lufthavn Flesland, Møre og Romsdal, Trøndelag med unntak av Trondheim lufthavn Værnes, Nordland med unntak av Bodø lufthavn og Troms og Finnmark. Ingen skal likevel betale lavere avgift enn den laveste avgiftssatsen som betales etter reglene i § 24
Det gis ikke rabatt etter første ledd for rene fraktflygninger som nevnt i § 23 annet ledd.

§ 26. Startavgift på kontinentalsokkelflygningeregen side

Det betales en særskilt startavgift for kontinentalsokkelflygninger fra de av Avinors lufthavner der det er egen helikopterterminal. Det samme gjelder flygninger fra en lufthavn med helikopterterminal, via en annen med helikopterterminal, videre til en installasjon på kontinentalsokkelen. For øvrige kontinentalsokkelflygninger betales det startavgift etter de øvrige bestemmelsene i forskriften.
Den særskilte startavgiften nevnt i første ledd beregnes på grunnlag av de kostnadene som er knyttet til helikopterterminalene, atskilt fra de kostnadene som er grunnlag for beregning av startavgift etter de øvrige bestemmelsene i forskriften. Avgiften per flygning beregnes ved å dividere samlet kostnad per år med antatt samlet antall avganger fra helikopterterminalene samme år (stykkpris).

§ 27. «Touch-and-go»-flygningeregen side

Ved «touch-and-go»-flygninger betales kun én startavgift for hver gjennomførte serie. Med en serie menes at «touch-and-go»-flygningene foregår tett på hverandre uten at stopp eller inn-/utlasting foregår på lufthavnen. Serien må være knyttet til en og samme lufthavn. Dersom siste start i en slik serie er avreise til en annen lufthavn, regnes denne starten som en avgiftspliktig enkeltflygning.

§ 28. Støytillegg ved Bodø lufthavnegen side

For flygninger med start fra Bodø lufthavn betales det følgende tillegg til den startavgiften som betales i medhold av bestemmelsene ovenfor:
  1. For ikke-støysertifiserte jetdrevne luftfartøy betales et beløp tilsvarende 60 ganger full avgift som nevnt i § 23 bokstav a.
  2. For jetdrevne luftfartøy sertifisert etter ICAO-konvensjonen vedlegg 16 kapittel 2 betales et beløp tilsvarende 30 ganger full avgift som nevnt i § 23 bokstav a.
Tillegget økes med 50 prosent for trafikk mellom kl. 20.00 og 08.00.
Bestemmelsen i § 22 annet ledd kommer ikke til anvendelse på tillegg etter denne paragrafen.
Bestemmelsen her gjelder ikke for militær trafikk.

§ 29. Nattilleggegen side

For flygninger i tidsrommet mellom kl. 24.00 og 05.59 innkreves det i tillegg til startavgiften et tillegg for hver start og hver landing. Tillegget utgjør 50 prosent av den avgiften som er beregnet etter reglene i § 23 til § 28. Det betales ikke tillegg for flygninger på Svalbard lufthavn, Longyear eller for militære trafikk.

§ 30. Årsavgift (årskort)egen side

Årskort kan løses for luftfartøy som ikke benyttes til ervervsmessig lufttransport i tråd med forskrift 12. august 2011 nr. 833 om lufttransporttjenester i EØS (forordning (EF) nr. 1008/2008 – lufttransportforordningen) og som ikke overstiger 2 000 kg høyeste tillatte startvekt. Det samme gjelder luftfartøy med samme størrelse som har driftstillatelse etter lufttransportforordningen. For historiske og amatørbygde luftfartøy som nevnt i forordning (EU) 2018/1139 (EASA-forordningen) vedlegg I nr. 1 bokstav a og c er vektgrensen 5 700 kg høyeste tillatte startvekt. Årskort kan også løses for skolefly under 2 000 kg høyeste tillatte startvekt som eies eller brukes av operatør med driftstillatelse etter lufttransportforordningen.
Årskort gjelder fra 1. januar, eventuelt en senere betalingsdato, til og med 31. desember i samme kalenderår, og for ett bestemt luftfartøy.
Som dokumentasjon for betalt årsavgift gjelder årskort med kvittering for at beløpet er betalt, jf. § 44. Kan ikke gyldig årskort med tilleggsdokumentasjon fremvises må det betales startavgift for hver start.
Årskort kan ikke brukes på Oslo lufthavn, Gardermoen. Avinor kan også bestemme at årskort ikke kan brukes på selskapets øvrige lufthavner på de tidene av døgnet da trafikkbelastningen er størst.
Det gis ikke refusjon av årsavgift som følge av avkortet brukstid eller redusert sesong.

§ 31. Satser for årsavgiftegen side

Årsavgift som nevnt i § 30 beregnes ved å multiplisere satsen for full avgift per tonn i henhold til § 23 bokstav a med følgende faktorer:
Luftfartøyets høyeste tillatte startvekt i kgfaktor
0–50051,07
501–1 00075,46
1 001–1 100107,30
1 101–1 200124,16
1 201–1 300142,87
1 301–1 400159,76
1 401–1 500181,63
1 501–1 600298,38
1 601–1 700318,66
1 701–1 800338,91
1 801–1 900358,85
1 901–2 000377,41
For historiske og amatørbygde luftfartøy som nevnt i forordning (EU) 2018/1139 (EASA-forordningen) vedlegg I nr. 1 bokstav a og c med vekt mellom 1 101 og 5 700 kg beregnes satsen ved å multiplisere full avgift som nevnt i § 23 bokstav a med 107,14.
Årskortets første gyldighetsdag er bestemmende for hvilken avgiftssats som skal anvendes.

§ 32. Ukekort (Weekly Season Card)egen side

For luftfartøy med høyeste tillatte startvekt som ikke overstiger 2 000 kg kan det løses ukekort til dekning av startavgift dersom flygningene ikke skjer i ervervsøyemed.
Ukekortet gjelder i sju dager fra og med første påbegynte gyldighetsdag og gjelder for alle lufthavner som omfattes av denne forskriften med unntak av Oslo lufthavn, Gardermoen.
Ukekort kan utstedes for flere sjudagersperioder i strekk.
Kortet kan gis gyldighet fra en senere dato enn kjøpsdagen, men ikke fra en dato tidligere enn kjøpsdagen.
Avinor plikter å selge ukekort på alle lufthavner selskapet driver med unntak av Oslo lufthavn, Gardermoen.
Det gis ikke refusjon på ukekort som følge av avkortet brukstid.

§ 33. Satsene for ukekortegen side

Satsen for ukekort beregnes ved å multiplisere full avgift etter § 23 bokstav a med 11,1 for luftfartøy med maksimal tillatt startvekt mellom 0–1 500 kg, og med 27,6 for luftfartøy med maksimal tillatt startvekt mellom 1 501 og 2 000 kg.

Kapittel 6. Sikkerhetsavgiften

§ 34. Hva det betales sikkerhetsavgift foregen side

Det betales sikkerhetsavgift for hver avreisende avgiftspliktig passasjer som nevnt i § 19. Det betales likevel ikke sikkerhetsavgift for transferpassasjerer og ambulanseflyginger

§ 35. Beregning av sikkerhetsavgiftenegen side

Det samlede provenyet for sikkerhetsavgiften skal være lik de kostnadene Avinor har ved å gjennomføre sikkerhetskontroll i tråd med kapittel 3 i forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. og forordning (EF) nr. 300/2008 om felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart og om oppheving av forordning (EF) nr. 2320/2002. Kostnader forbundet med særskilt sikkerhetskontroll, regulert i avtale som nevnt i § 39, holdes utenfor kostnadsbasen nevnt i første punktum.
Avgiften fastsettes ved å dividere kostnadene beregnet etter første ledd på antatt antall avreisende passasjerer beregnet etter regelen i § 34.

Kapittel 7. Avgift for håndtering av brukt flyavisingsvæske (avisingsavgift)

§ 36. Hva det betales avisingsavgift foregen side

Det betales avisingsavgift for håndtering av brukt flyavisingsvæske. Med håndtering menes transport, mellomlagring, behandling, destruksjon eller annen sluttdisponering av brukt flyavisingsvæske etter at denne er samlet opp av Avinor. Som sluttdisponering regnes rensing av oppsamlet flyavisingsvæske i renseanlegg, gjenvinning til ny flyavisingsvæske eller til ren glykol og destruksjon ved forbrenning eller lignende.

§ 37. Beregning av avisingsavgiftenegen side

Avisingsavgiften skal fastsettes som et bestemt antall kroner per kilo brukt glykol, fastsatt på grunnlag av driftskostnadene og kapitalkostnadene ved håndtering som nevnt i § 36 ved den enkelte lufthavn.

§ 38. Beregningsperiode og faktureringegen side

Endelig avisingsavgiften avregnes på grunnlag av de faktiske kostnadene etter hver avisingssesong.
Avinor kan foreta a konto avregning gjennom avisingssesongen basert på stipulerte eller beregnede kostnader som nevnt i § 36.

Kapittel 8. Vederlag for tjenester som ikke finansieres med avgifter

§ 39. Vederlag for tjenester som ikke finansieres med avgifteregen side

Når Avinor inngår avtaler om å yte andre typer tjenester enn de som finansieres ved hjelp av de avgiftene som er omfattet av denne forskriften (se § 14a), skal selskapet sørge for at vederlaget minst dekker de kostnadene Avinor påføres som følge av avtalen.

Kapittel 9. Rabatter mv.

§ 40. Rabatter og avgiftsfritakegen side

Avinor kan gi rabatter i avgiftene som er fastsatt i henhold til reglene i denne forskriften dersom selskapet anser det godtgjort at avgiftsreduksjonen vil øke den samlede inntekten og stimulere til bedre utnyttelse av luftfartøyene og luftfartsanleggenes kapasitet. Slik rabatt kan ikke gis i sikkerhetsavgiften etter kapittel 6.
Avinor kan uavhengig av vilkårene i første ledd gi reduksjon i, eller fritak fra, de avgiftene som er fastsatt i medhold av forskriften dersom
  1. det foreligger særlige grunner, og
  2. flygningen(e) gjelder humanitær transport, flystevner, syketransport, eller liknende aktiviteter av ikke-kommersiell karakter.
Retten til å gi eller opprettholde rabatter eller avgiftsfritak etter første og annet ledd er betinget av at de er tillatt etter EØS-avtalens regler om offentlig støtte.

Kapittel 10. Plikt til å gi opplysninger til beregning av avgift, avgiftsbetaling, tilbakebetaling m.m.

§ 41. Generell opplysningspliktegen side

Eier eller bruker av luftfartøy plikter, før, under eller etter hver flygning å gi slike opplysninger som Avinor trenger for å beregne avgiftene. Dette gjelder også opplysninger Avinor trenger for å rapportere til Statistisk Sentralbyrå etter reglene i statistikkloven.

§ 41a. Opplysninger til beregning av startavgiftegen side

Avinor kan kreve at operatør av avgiftspliktig luftfartøy fremlegger dokumentasjon fra norsk eller utenlandsk myndighet for at de vektene som oppgis som grunnlag for beregningen av startavgiften er korrekt. Ved mangelfull eller for sen rapportering av informasjon skjer beregningen i tråd med § 4 nr. 3 siste punktum. Opplysninger om flybevegelser skal rapporteres elektronisk.

§ 41b. Opplysninger til beregning av passasjer- og sikkerhetsavgiftegen side

For beregning av passasjeravgiften og sikkerhetsavgiften skal operatøren rapporter opplysninger om antall og type passasjerer i tråd med § 43. Dersom opplysningene ikke er gitt, eller ikke gis i tide, vil avgift bli beregnet og fakturert basert på det normale antall seter som flytypen har. Selv om riktig passasjerdeklarasjon blir framlagt etter utløpet av tidsfristen, har den avgiftspliktige ikke krav på refusjon av fakturert avgift basert på antall seter.
Ved stikkprøvekontroll av avgiften skal operatøren, ved den enkelte avgang og i ettertid, kunne forevise den dokumentasjonen som følger av kravene i første ledd og § 43. Dersom Avinor ber om det, skal også luftfartøyets lasteskjema (load sheet) forevises. Avinor har også rett til innsyn i de systemene for «datafangst» som generer datagrunnlaget for avgiften.
Flyselskapet har ansvaret for at det for all innsjekking av bagasje lages en Baggage Source Message (BSM) i henhold til IATAs Recommended Practice 1745. Bagasjetag som utstedes på norske lufthavner skal være utformet i henhold til IATAs Resolusjon (Res) 740 vedlegg H.

§ 42. Oppgjørsform, sikkerhetsstillelse, kreditt og avrundingegen side

Betaling av start-, passasjer- og underveisavgift, samt andre vederlag hjemlet i denne forskriften, skal skje som betaling etter fakturering, med mindre Avinor samtykker til en annen ordning.
Som betingelse for en annen ordning kan Avinor kreve bankgaranti eller annen sikkerhetsstillelse for fullstendig og rettidig avgiftsbetaling. Avinor kan kreve fremlagt tall for trafikkvolum før slike ordninger innvilges.
Kreditt er betinget av at operatøren av luftfartøyet gir opplysninger om, og betaler for, alle luftfartøy som benytter operatørens kallesignal
Ved beregning av avgiften avrundes beløpet til nærmeste hele krone.

§ 43. Fellesregler om rapportering av opplysningeregen side

Følgende gjelder som generelle tillegg, presiseringer eller unntak fra bestemmelsene i § 41–§ 42:
  1. Avinor bestemmer når opplysningene skal gis, og når de må være mottatt av Avinor.
  2. Elektronisk rapportformat skal være i form av IATA-meldinger, DTS-format eller andre formater som Avinor til enhver tid tilbyr. For selskap med lite trafikkvolum kan Avinor dispensere fra krav om å rapportere elektronisk.
  3. Flyoperatøren plikter å forholde seg til de deklarasjonsskjemaene og tillempingsbestemmelsene som Avinor utarbeider.
  4. Endringer i dataformat formidles senest 30 dager før neste leveringsfrist.
  5. Endring av leveringstidspunkt og hyppighet formidles senest 60 dager før ikrafttredelse.
  6. Trafikkinformasjon kan sendes som IATA-meldinger til Avinors trafikkinformasjonssystem i henhold til de krav og betingelser som fremgår av vedlegget til forskriften.
  7. Dersom mottatte IATA-meldingene ikke kan tolkes av Avinors trafikkinformasjonssystem, vil Avinor sende feilmelding til en på forhånd avtalt SITA eller e-postadresse. Flyoperatøren må snarest sende korrekte data etter mottatt feilmelding.
Uoverensstemmelser mellom en flyoperatør og denne operatørens handlingagent, om manglende rapportering og overholdelse av frister, er en sak mellom disse partene, og påvirker ikke flyoperatørens forpliktelser som debitor overfor Avinor.

§ 44. Oppgjørsform for årsavgiftegen side

Årsavgift betales via Avinors side på Internett.

§ 45. Reaksjoner ved manglende betaling eller sikkerhetsstillelseegen side

Dersom avgift som påløper i forbindelse med landing, opphold på eller avgang fra flyplass ikke blir betalt til fastsatt tid eller tilstrekkelig sikkerhet stilt, kan luftfartøyet, i samsvar med lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 13-2, hindres i å forlate plassen før betaling har funnet sted eller tilstrekkelig sikkerhet er stilt.
På samme grunnlag som nevnt i første ledd kan et fartøy nektes adgang til Avinors lufthavner.

§ 46. Forsinkelsesrenteegen side

Ved for sen innbetaling av avgift etter denne forskriften, svares forsinkelsesrente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

§ 47. Frafall av avgiftegen side

Avinor kan ved sletting i Norges luftfartøyregister, og etter søknad, helt eller delvis frafalle eller tilbakebetale årsavgift. Beløp under 20 000 kroner refunderes ikke.
Dersom det fattes vedtak i medhold av § 45 som innskrenker et fartøys bruk av en lufthavn, gir dette ikke grunnlag for tilbakebetaling av årsavgift.

Kapittel 11. Avsluttende bestemmelser

§ 48. Ikrafttredelse og overgangsregleregen side

Med virkning fra 1. mars 2020 skal § 23 bokstav a) lyde: – – –

Vedlegg