Lovspeil

Lov om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven)

forsinkelsesrenteloven

Denne siden viser Lov om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Lov
Dato
1976-12-17
Nummer
100
Kilde
Lovdata
Departement
Justis- og beredskapsdepartementet
I kraft
1978-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
29. juni 2023
Rettsområde
Bank, finans og regnskapsrett, Betalingsformidling
Vis på Lovdata ↗

§ 1. Lovens virkeområdeegen side

Denne lov gjelder for pengekrav på formuerettens område for så vidt ikke annet følger av avtale eller er bestemt i eller i medhold av lov.

§ 2. Vilkår for forsinkelsesrenteegen side

Fordringshaveren kan kreve rente etter denne lov (forsinkelsesrente) når kravet ikke innfris ved forfall. Renten løper fra forfallsdag når denne er fastsatt i forveien, og ellers fra 30 dager etter at fordringshaveren har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale. Påkrav kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom skyldneren uttrykkelig har godtatt dette.
Det skal ikke svares forsinkelsesrente dersom forsinkelsen er fremkalt ved forhold på fordringshaverens side.

§ 2 a. Særlige regler for avtaler mellom virksomheter om kjøp av varer eller tjenesteregen side

Ved avtaler mellom virksomheter om kjøp av varer eller tjenester skal betalingsfristen ikke overstige 60 dager, med mindre noe annet uttrykkelig er avtalt.
Skal det ved avtale som nevnt i første ledd foretas en kontrollprosedyre for å sikre at varene eller tjenestene er avtalemessige, og fordringshaveren først kan sette frem krav om betaling etter at en slik kontrollprosedyre er gjennomført, skal kontrollprosedyren ikke overstige 30 dager fra mottak av varene eller tjenestene. Dette gjelder likevel ikke dersom noe annet uttrykkelig er avtalt.

§ 2 b. Særlige regler for avtaler mellom virksomheter og offentlige myndigheter om kjøp av varer eller tjenesteregen side

Denne paragrafen gjelder avtaler mellom virksomheter og offentlige myndigheter om kjøp av varer eller tjenester.
Er skyldneren en offentlig myndighet, skal betalingsfristen ikke overstige
  1. 30 dager etter at skyldneren mottok faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring,
  2. 30 dager etter mottak av varene eller tjenestene, dersom det er uklart når faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring er mottatt,
  3. 30 dager etter mottak av varene eller tjenestene, dersom skyldneren mottar faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring tidligere enn varene eller tjenestene,
  4. 30 dager etter datoen for godkjennelse og kontroll, dersom det skal foretas en lovbestemt eller avtalebestemt kontrollprosedyre for å sikre at varene eller tjenestene er avtalemessige, og skyldneren mottar faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring tidligere eller samme dag som kontrollprosedyren sluttføres.
Det kan settes en lengre betalingsfrist enn det som følger av andre ledd, bare dersom dette uttrykkelig er avtalt og en slik frist er saklig begrunnet ut fra de konkrete omstendighetene i avtaleforholdet. En slik lengre frist kan aldri overstige 60 dager. Kongen kan i forskrift fastsette at betalingsfristen i andre ledd bokstav a til d kan utvides til 60 dager for visse offentlige myndigheter.
Er skyldneren en offentlig myndighet, gjelder i tillegg til lovens øvrige bestemmelser følgende regler:
  1. Det kan ikke avtales mellom skyldneren og fordringshaveren når en faktura skal anses mottatt av skyldneren.
  2. En kontrollprosedyre som nevnt i andre ledd bokstav d skal ikke overstige 30 dager fra mottak av varene eller tjenestene. Dette gjelder likevel ikke dersom noe annet er uttrykkelig bestemt i avtalen eller i anbudsdokumentene.
  3. Det kan ikke avtales at forsinkelsesrenten som skal svares av offentlige myndigheter etter bestemmelsen her, skal være lavere enn den lovbestemte forsinkelsesrenten etter § 3.

§ 3. Størrelsen av forsinkelsesrenten. Krav ut over forsinkelsesrentenegen side

Departementet fastsetter hvert halvår størrelsen av forsinkelsesrenten til en fast prosent årlig rente, som skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle år tillagt minst åtte prosentpoeng.1 For skyldnere som er skyldner i egenskap av forbruker, kan departementet fastsette en lavere forsinkelsesrente. Endring i forsinkelsesrentens størrelse får virkning fra ikrafttredelsen også for krav hvor fordringshaveren har krav på forsinkelsesrente før ikrafttredelsen.
Løp det rente i forholdet før betalingsplikt inntrådte, kan fordringshaveren i stedet for forsinkelsesrente etter første ledd kreve den løpende renten.
Erstatning for rentetap e.l. som ikke dekkes av forsinkelsesrenten, fastsettes under hensyn til partenes forhold og omstendighetene ellers.

§ 3 a. Kompensasjon for inndrivelseskostnaderegen side

Når fordringshaveren kan kreve forsinkelsesrente etter § 2, kan fordringshaveren også kreve en kompensasjon av skyldneren for inndrivelseskostnader tilsvarende 40 euro.
Departementet kan i forskrift fastsette kompensasjonen etter første ledd i norske kroner.1
Reglene i paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale til skade for fordringshaveren.
Departementet kan i forskrift gi regler om forholdet til inkassoloven, herunder at kompensasjonen skal komme til fradrag i erstatning for utenrettslige inndrivelseskostnader etter inkassoloven.

§ 4. Særlige regler i forbrukerforholdegen side

Er skyldneren skyldner i egenskap av forbruker, gjelder i tillegg til §§ 2 og 3 følgende regler:
  1. Forsinkelsesrenten kan lempes dersom skyldneren har hatt rimelig grunn for sin betalingsvegring.
  2. Fordringshaveren kan i tillegg til forsinkelsesrenten ikke kreve andre gebyrer eller gjennomsnittsberegnede tapsposter enn de erstatningsbeløp som kan kreves i medhold av inkassoloven §§ 17 til 20.
  3. Reglene i paragrafen her og i §§ 2 og 3 kan ikke fravikes ved avtale til skade for skyldneren.
  4. Bestemmelsene i §§ 2 a, 2 b, 3 a og 4 a gjelder ikke når skylderen er en forbruker.

§ 4 a. Anvendelse av avtaleloven § 36 mv.egen side

Ved anvendelsen av avtaleloven § 36 skal et vilkår eller en praksis som utelukker renter ved forsinket betaling, alltid anses urimelig. Et vilkår eller en praksis som utelukker kompensasjon for inndrivelseskostnader i samsvar med § 3 a, skal presumeres å være urimelig.
Retten kan etter påstand fastsette at en dom i saken skal gjelde for alle og enhver som gjør bruk av et standardvilkår eller en handelspraksis om betalingstid eller følgene av forsinket betaling.
Reglene i paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale til skade for fordringshaveren.

§ 5. Forsinkelsesrente utenfor formuerettenegen side

I fullbyrdelsesdom for pengekrav utenfor formuerettens område kan retten etter påstand tilkjenne forsinkelsesrenter fra saksanlegget eller, om kravet forfaller senere, fra forfallstid.

§ 6. Ikrafttredelse. Oppheving og endring av andre loveregen side

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1 Det reknes ikke rente etter denne lov for tiden før lovens ikrafttredelse.
Fra samme tid gjøres følgende endringer i etternevnte lover: – – –
1 Fra 1 jan 1978 iflg. res. 21 okt 1977.