Lovspeil

Lov om besøksbidrag (besøksbidragsloven)

besøksbidragsloven

Denne siden viser Lov om besøksbidrag (besøksbidragsloven) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Lov
Dato
2025-06-20
Nummer
104
Kilde
Lovdata
Departement
Nærings- og fiskeridepartementet
I kraft
2026-07-01
Sist importert
17. juni 2026
Rettsområde
Forvaltnings- og kommunalrett, Kommuner og fylkeskommuner, Næringsrett, Reiseliv, Tvangsfullbyrdelse
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Formål og virkeområde

§ 1-1. Lovens formålegen side

(1) Lovens formål er å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av avgift i områder med særlig stor belastning fra reiselivet.
(2) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag, er tjenester, natur, kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger, og andre elementer, der bruken av eller behovet for disse øker vesentlig med antall besøkende.
(3) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag for Longyearbyen, er offentlig infrastruktur og offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet.

§ 1-2. Lovens anvendelse på Svalbardegen side

Kapittel 2. Overnattingsavgift

§ 2-1. Adgangen til å fastsette en kommunal overnattingsavgiftegen side

(1) Kommunen ved kommunestyret kan gi forskrift om overnattingsavgift for å oppnå formålet i § 1-1.
(2) Avgiften skal gjelde for hele kommunen.
(3) Kommunen ved kommunestyret kan gi forskrift om hvilke måneder i året overnattingsavgiften skal gjelde.
(4) Avgiften gjelder utleie av rom, leilighet, hytte, hus mv. på hoteller, hotellskip, vandrerhjem og annen overnattingsvirksomhet, herunder privat utleie utenom næring, der kunden disponerer overnattingsstedet mellom kl. 24.00 og 6.00 og under 30 dager sammenhengende.
(5) Avgiftsplikten oppstår når overnattingen begynner.
(6) Avgiften skal spesifiseres i salgsdokumentasjonen for tjenesten den knyttes til.
(7) Departementet kan i forskrift fastsette fritak fra avgiften.

§ 2-2. Plan for bruk av inntektene fra overnattingsavgiftenegen side

(1) Kommunen skal utarbeide en plan for bruken av inntektene fra avgiften. Planen skal inneholde en beskrivelse av reiselivsnæringen i kommunen og utfordringene knyttet til mange besøkende. I planen skal kommunen også vurdere om den kan samarbeide med andre kommuner om hvordan inntektene fra avgiften eventuelt kan benyttes for å utvikle reisemålet. Planen må begrunne hvorfor innføringen av avgiften og bruken av inntektene er i tråd med formålet i § 1-1.
(2) Kommunen skal legge til rette for at berørt næringsliv får komme med innspill til planen.
(3) Departementet skal godkjenne at planen er utarbeidet i tråd med § 2-2 første og annet ledd. Planen må være godkjent før avgiften kan tre i kraft.

§ 2-3. Beregningsgrunnlagegen side

Den kommunale overnattingsavgiften skal beregnes som et prosentvist påslag på 3 prosent av vederlaget som betales for overnattingen, eksklusive merverdiavgift.

§ 2-4. Avgiftenegen side

(1) Den som mot betaling omsetter tjenesten som avgiften beregnes av, skal beregne, kreve inn fra kunden og betale avgiften til kommunen hvor overnattingen finner sted.
(2) Hvis en tilbyder som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, benytter en annen til å formidle tjenesten og kreve inn vederlaget for seg, er formidleren ansvarlig overfor kommunen.
(3) Virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal beregne og betale avgiften for de samme periodene og med de samme betalingsfristene som gjelder for skattemeldingen for merverdiavgift.
(4) Virksomheter som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal beregne og betale overnattingsavgiften for ett kalenderår. Betalingsfristen er 10. mars det påfølgende året.
(5) Fjerde ledd gjelder tilsvarende for tilbydere som leier ut bolig, sekundærbolig eller fritidseiendom utenom næring.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om ansvaret etter annet ledd.

§ 2-5. Innkrevingsmyndighetegen side

Kommunen er innkrevingsmyndighet.

§ 2-6. Opplysningsplikt og unntak fra taushetspliktegen side

(1) Den avgiftspliktige skal på forespørsel gi kommunen de opplysningene som er nødvendige for å kontrollere grunnlaget for beregning, innkreving og betaling av avgiften. Kommunen kan sette en frist for å gi opplysninger etter første punktum. Fristen skal ikke være kortere enn fire uker.
(2) Skattemyndighetenes taushetsplikt etter skatteforvaltningsloven § 3-1 første ledd er ikke til hinder for at kommunen til bruk i sitt arbeid med innkreving og kontroll av overnattingsavgiften kan motta opplysninger fra skattemyndighetene om:
  1. hvilke skattytere som har hatt inntekter fra overnattingstjenester i kommunen
  2. hvor stor inntekt fra slike tjenester som er rapportert fra en skattyter og et formidlingsselskap som skattyteren har benyttet seg av
  3. adressene til hver av skattyterens utleide enheter.

§ 2-7. Tvangsmulktegen side

(1) Hvis den avgiftspliktige ikke oppfyller pliktene etter § 2-4 eller § 2-6 første ledd, kan kommunen ilegge den avgiftspliktige en daglig, løpende tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan ikke settes høyere enn fem ganger rettsgebyret per dag.
(2) Kommunen kan gi forskrift om nivået på og utmåling av tvangsmulkten.

§ 2-8. Klage og betalingsutsettelseegen side

(1) Enkeltvedtak om overnattingsavgift kan påklages etter reglene i forvaltningsloven.
(2) Overnattingsavgiften skal ytes til fastsatt tid og med de summene som følger av vedtaket, selv om vedtaket er påklaget eller det er reist søksmål om vedtaket.
(3) Kommunen kan i særlige tilfeller gi betalingsutsettelse.

§ 2-9. Forfalt avgift og forsinkelsesrenteregen side

(1) Forfalt overnattingsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg.
(2) Ved forsinket betaling av avgiften til kommunen skal den avgiftspliktige betale rente etter forsinkelsesrenteloven.

§ 2-10. Offentliggjøringegen side

(1) Kommunen skal uten ugrunnet opphold melde kommunestyrets vedtak om fastsettelse av forskrift om overnattingsavgift etter § 2-1 til departementet.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om offentliggjøring og ikrafttredelse av avgiften.

Kapittel 3. Cruiseavgift

§ 3-1. Avgift fra cruisevirksomhetegen side

(1) Kongen kan gi forskrift om avgift fra cruisevirksomhet.
(2) Inntektene fra avgiften kan kun benyttes til å finansiere elementer som nevnt i § 1-1 annet ledd.
(3) I forskrift etter første ledd kan det fastsettes regler om blant annet:
  1. hvilke typer cruisetrafikk og fartøy som omfattes av avgiften
  2. hvem som er ansvarlig for å betale avgiften
  3. avgiftens størrelse
  4. hvordan avgiften skal beregnes og betales
  5. hvem som har myndighet til å fastsette og kreve inn avgiften, herunder om myndigheten skal legges til kommunen
  6. fritak fra avgiftsplikten
  7. opplysningsplikter for den avgiftspliktige
  8. unntak fra taushetsplikt ved utlevering av skatteopplysninger
  9. tvangsmulkt, tvangsgrunnlag og forsinkelsesrenter
  10. klageadgang og betalingsutsettelse.

Kapittel 4. Besøksbidrag for Longyearbyen

§ 4-1. Besøksbidrag for Longyearbyenegen side

(1) Kongen kan gi forskrift om besøksbidrag for Longyearbyen. Besøksbidraget kan betales som en avgift for omsetning av overnatting i Longyearbyen, og som avgift for hver passasjer som går i land fra eller går ombord i konvensjonelle cruiseskip og ekspedisjonscruiseskip i Longyearbyen.
(2) Besøksbidraget skal finansiere offentlig infrastruktur og offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet.
(3) I forskrift etter første ledd kan det fastsettes regler om blant annet:
  1. beregning av avgiften og avgiftens størrelse
  2. innkreving
  3. tvangsmulkt, tvangsgrunnlag og forsinkelsesrenter
  4. opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt
  5. klage og betalingsutsettelse
  6. fritak fra avgiften.

Kapittel 5. Sluttbestemmelser

§ 5-1. Ikrafttredelseegen side

(1) Loven gjelder fra den tiden1 Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
(2) Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
(3) Inntil endringen fastsatt i § 5-2 begynner å gjelde, kan besøksbidrag kreves inn etter reglene for innkreving av skatt.

§ 5-2. Endringer i annen lovegen side