Denne siden viser TSE § a6. Bruk lenkene over og under bestemmelsen for å navigere til kapittel, forrige eller neste paragraf.

TSE Artikkel 6 – Overvåkingssystem

►M30

1. Hver EØS-stat skal gjennomføre et årlig program for overvåking av TSE i form av aktiv eller passiv overvåking i samsvar med vedlegg III. Programmet skal omfatte en screeningprosedyre med bruk av hurtigprøver, dersom slikt finnes for den aktuelle dyrearten.

Hurtigprøvene skal godkjennes for dette formål etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 3 og oppføres på listen i vedlegg X.

1a. Det årlige programmet for overvåking som nevnt i nr. 1 skal omfatte minst følgende delpopulasjoner:

alt storfe over 24 måneder som er sendt til nødslakting eller med kliniske symptomer ved kontroll ante mortem,¹
alt storfe over 30 måneder som er slaktet på vanlig måte med henblikk på konsum,²
alt storfe over 24 måneder som ikke er slaktet med henblikk på konsum og er døde eller er blitt avlivet på driftsenheten, under transport eller på et slakteri (selvdøde dyr).¹

EØS-statene kan gjøre unntak fra bestemmelsen i bokstav c) i fjerntliggende områder med lav dyretetthet, der det ikke organiseres innsamling av døde dyr. EØS-stater som benytter denne muligheten, skal underrette ESA/Kommisjonen og framlegge en liste over de berørte områdene med en begrunnelse for unntaket. Unntaket skal ikke omfatte mer enn 10 % av storfebestanden i en EØS-stat.

1b. Etter samråd med den relevante vitenskapskomiteen, kan alderen fastsatt i nr. 1a bokstav a) og c) tilpasses i henhold til den vitenskapelige utviklingen, i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 3.

På anmodning fra en EØS-stat som kan påvise en forbedring i den epidemiologiske situasjonen i staten, og i henhold til visse kriterier som skal fastsettes i samsvar med framgangsmåten i artikkel 24 nr. 3, kan de årlige programmene for overvåking for den gjeldende staten revideres.

Den berørte EØS-staten skal framlegge bevis for at den er i stand til å fastsette effektiviteten ved nåværende tiltak og sikre vern av menneskers og dyrs helse på grunnlag av en omfattende risikoanalyse. EØS-staten skal særlig kunne påvise:

at prevalensen av BSE er klart fallende eller konstant lav, basert på ajourførte prøveresultater,
at den i minst seks år har gjennomført og håndhevet et fullt kartleggingsprogram for BSE (EØS-regelverk for sporbarhet og identifisering av levende dyr og overvåking av BSE),
at den i minst seks år har gjennomført og håndhevet Fellesskapets regelverk for totalt fôrforbud for produksjonsdyr.

◄M30

2. Hver EØS-stat skal i Den faste veterinærkomité underrette Kommisjonen og de andre EØS-statene om forekomsten av andre tilfeller av TSE enn BSE.

3. Alle offisielle undersøkelser og laboratorieundersøkelser skal registreres i samsvar med vedlegg III kapittel B.

4. EØS-statene skal framlegge for ESA/Kommisjonen en årlig rapport som minst skal omfatte opplysningene som er nevnt i vedlegg III kapittel B del I. Rapporten for hvert kalenderår skal framlegges innen 31. mars følgende år. Innen tre måneder etter at de nasjonale rapportene er mottatt, skal Kommisjonen framlegge for Den faste veterinærkomité et sammendrag av de nasjonale rapportene som minst skal omfatte opplysningene nevnt i vedlegg III kapittel B del II.

►M30

5. Gjennomføringsreglene for denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 2.