Lovspeil

Forskrift om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE)

TSE

Denne siden viser Forskrift om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2004-03-30
Nummer
595
Kilde
Lovdata
Departement
Helse- og omsorgsdepartementetLandbruks- og matdepartementetNærings- og fiskeridepartementet
I kraft
2004-04-01, 2004-08-01, 2005-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
6. mai 2022
Rettsområde
Landbruk, jakt og skogbruk, Dyrevern. Veterinær, Landbruk, jakt og skogbruk, Landbruk. Dyrehold
Vis på Lovdata ↗

Vedlegg A – BSE-risiko i forskjellige land og regioner

Forordninger

Konsolidert forordning (EF) nr. 999/2001

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 999/2001av 22. mai 2001om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier

kapI

Artikkel 1. Virkeområdeegen side

1. Denne forordning fastsetter regler for å forebygge, bekjempe og utrydde overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) hos dyr. Den får anvendelse på produksjon og markedsføring av levende dyr og produkter av animalsk opprinnelse og i visse særlige tilfeller på eksport av disse.
2. Denne forordning får ikke anvendelse på:
  1. kosmetiske produkter, legemidler eller medisinsk utstyr eller utgangsmateriale eller halvfabrikata til disse,
  2. produkter, eller utgangsmateriale eller halvfabrikata til disse, som ikke er beregnet på bruk i næringsmidler, fôrvarer eller gjødsel,
  3. produkter av animalsk opprinnelse beregnet på utstilling, undervisning, forskning, særlige undersøkelser eller analyser, forutsatt at disse produktene ikke senere blir konsumert eller brukt av mennesker eller av andre dyr enn dem som holdes med sikte på de aktuelle forskningsprosjektene,
  4. levende dyr som brukes i eller er beregnet på forskning.

Artikkel 2. Atskillelse av levende dyr og produkter av animalsk opprinnelseegen side

For å unngå at levende dyr eller produkter av animalsk opprinnelse nevnt i artikkel 1 nr. 1, krysskontamineres eller erstattes med produkter nevnt i artikkel 1 nr. 2 bokstav a), b) og c), eller med levende dyr nevnt i artikkel 1 nr. 2 bokstav d), skal de alltid holdes atskilt, med mindre slike levende dyr eller produkter av animalsk opprinnelse blir avlet eller framstilt under minst de samme helsevernvilkår med hensyn til TSE.
Nærmere regler for gjennomføringen av denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

Artikkel 3. Definisjoneregen side

1. I denne forordning menes med:
  1. «TSE»: alle overførbare spongiforme encefalopatier, unntatt dem som forekommer hos mennesker,
  2. «markedsføring»: enhver aktivitet med det formål å selge levende dyr eller produkter av animalsk opprinnelse som omfattes av denne forordning, til en tredjepart i EØS-området, eller enhver annen form for levering, mot betaling eller gratis, til en slik tredjepart, eller lagring med henblikk på senere levering til en slik tredjepart,
  3. «produkter av animalsk opprinnelse»: ethvert produkt som er framstilt av eller inneholder et produkt som er framstilt av et dyr som omfattes av bestemmelsene i direktiv 89/662/EØF eller direktiv 90/425/EØF,
  4. «utgangsmateriale»: råstoffer eller andre produkter av animalsk opprinnelse som produktene nevnt i artikkel 1 nr. 2 bokstav a) og b) er framstilt av eller ved hjelp av,
  5. «vedkommende myndighet»: den sentrale myndigheten i en EØS-stat som har myndighet til å sikre at kravene i denne forordning overholdes, eller enhver annen myndighet som den sentrale myndigheten har delegert denne myndigheten til, særlig med hensyn til kontroll av fôrvarer; definisjonen skal, når det er hensiktsmessig, også omfatte tilsvarende myndighet i en tredjestat,
  6. «kategori»: en av klassifiseringskategoriene nevnt i kapittel C i vedlegg II,
  7. «spesifisert risikomateriale»: vevet nevnt i vedlegg V; med mindre annet er angitt, omfatter denne definisjonen ikke produkter som inneholder eller er framstilt av slikt vev,
  8. «dyr som er mistenkt for å være angrepet eller infisert av TSE»: levende, slaktede eller døde dyr som har tegn på eller har hatt tegn på nevrologiske forstyrrelser eller atferdsforstyrrelser eller en gradvis svekkelse av allmenntilstanden som følge av forstyrrelser i sentralnervesystemet, og som det er innhentet opplysninger om på grunnlag av en klinisk undersøkelse, reaksjon på behandling, kontroll post mortem eller laboratorieanalyse ante mortem eller post mortem som ikke gjør det mulig å stille en annen diagnose. Storfe som har gitt positivt resultat ved en egen hurtigprøve for BSE, skal mistenkes for å være angrepet av bovin spongiform encefalopati (BSE),
  9. «driftsenhet»: ethvert sted der dyr som omfattes av denne forordning, holdes, oppdrettes, håndteres eller utstilles,
  10. «prøvetaking»: når det tas prøver av dyr eller deres miljø eller av produkter av animalsk opprinnelse slik at det sikres en statistisk riktig representasjon, med det formål å diagnostisere en sykdom, fastslå slektskap, overvåke dyrehelsen eller kontrollere at det ikke forekommer mikrobiologiske agenser eller visse materialer i produkter av animalsk opprinnelse,
  11. «gjødsel»: ethvert stoff som inneholder produkter av animalsk opprinnelse, og som brukes på jorden for å fremme planteveksten; det kan omfatte fordøyelsesrester fra biogassproduksjon eller kompostering,
►M30
  1. «hurtigprøver»: screeningmetodene nevnt i vedlegg X som gir resultater i løpet av 24 timer,
◄M30
  1. «alternative prøver»: prøvene nevnt i artikkel 8 nr. 2 som brukes som alternativ til å trekke tilbake spesifisert risikomateriale.
►M30
  1. «mekanisk utbeinet kjøtt»: produktet som framkommer ved at kjøttet fjernes fra kjøttbeinene etter utbeining ved bruk av mekaniske metoder slik at muskelfibrene mister eller endrer sin struktur,
  2. «passiv overvåking»: rapportering av alle dyr som mistenkes å være angrepet av TSE og hvor TSE ikke kan utelukkes ved hjelp av kliniske undersøkelser, laboratorieprøver av disse dyrene,
  3. «aktiv overvåking»: undersøkelse av dyr som ikke er rapportert som dyr som mistenkes å være angrepet av TSE, herunder dyr som er nødslaktet, dyr med kliniske symptomer ved kontroll ante mortem, selvdøde dyr, friske slaktede dyr og dyr som er avlivet i forbindelse med et tilfelle av TSE, særlig for å fastslå utviklingen og prevalensen av TSE i en stat eller en region i staten.
◄M30
2. De særlige definisjonene fastsatt i vedlegg I, får også anvendelse.
3. Når betegnelsene i denne forordning ikke er definert i nr. 1 eller i vedlegg I, får de relevante definisjonene i forordning (EF) nr. 1760/2000 og definisjonene i eller i henhold til direktiv 64/432/EØF, 89/662/EØF, 90/425/EØF og 91/68/EØF anvendelse så langt det er vist til dem i denne teksten.

Artikkel 4. Vernetiltakegen side

1. Med hensyn til gjennomføringen av vernetiltak får prinsippene og bestemmelsene i artikkel 9 i direktiv 89/662/EØF, artikkel 10 i direktiv 90/425/EØF, artikkel 18 i direktiv 91/496/EØF og artikkel 22 i direktiv 97/78/EF anvendelse.
2. Vernetiltakene skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, og Europaparlamentet skal samtidig underrettes om tiltakene og begrunnelsen for dem.

kapII

Artikkel 5. Klassifiseringegen side

►M30
1. BSE-status i EØS-stater eller tredjestater eller en region i en av disse (heretter kalt «stater eller regioner») skal bestemmes ved klassifisering i én av følgende tre kategorier:
  • ubetydelig BSE-risiko som definert i vedlegg II,
  • kontrollert BSE-risiko som definert i vedlegg II,
  • ikke-fastsatt BSE-risiko som definert i vedlegg II.
BSE-statusen i stater eller regioner kan bestemmes bare på grunnlag av kriteriene fastsatt i vedlegg II kapittel A. Disse kriteriene skal omfatte resultatene av en risikoanalyse som identifiserer alle potensielle faktorer for forekomsten av BSE som definert i vedlegg II kapittel B, og hvordan de utvikler seg over tid, samt omfattende aktive og passive overvåkingstiltak som tar hensyn til statens eller regionens risikokategori.
EØS-stater og tredjestater som ønsker å bli stående på listen over tredjestater som er godkjent for eksport til EØS-området av levende dyr eller produkter som omfattes av denne forordning, skal framlegge for ESA/Kommisjonen en søknad om å få sin BSE-status bestemt, ledsaget av relevante opplysninger om kriteriene nevnt i vedlegg II kapittel A, de mulige risikofaktorene fastsatt i vedlegg II kapittel B, og hvordan de utvikler seg over tid.
◄M30
2. Det skal etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, og idet det tas hensyn til kriteriene og de potensielle risikofaktorene nevnt i nr. 1, gjøres et vedtak om hver søknad for å klassifisere EØS-staten eller tredjestaten eller regionen i EØS-staten eller tredjestaten som framla søknaden, i en av kategoriene fastsatt i vedlegg II kapittel C.
Dette vedtaket skal gjøres innen seks måneder etter at søknaden og de relevante opplysningene nevnt i nr. 1 annet ledd, ble framlagt. Dersom Kommisjonen finner at underlagsmaterialet ikke inneholder opplysningene fastsatt i vedlegg II kapittel A og B, skal den be om at ytterligere opplysninger framlegges innen en frist som skal fastsettes. Det endelige vedtaket skal deretter gjøres innen seks måneder etter at alle opplysningene er framlagt.
Etter at Verdens Dyrehelseorganisasjon (OIE) har fastsatt en framgangsmåte for å klassifisere stater i kategorier, og dersom OIE har klassifisert søkerstaten i en av disse kategoriene, kan det etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, eventuelt gjøres vedtak om en ny vurdering av Fellesskapets kategorisering av den berørte staten i samsvar med første ledd i dette nummer.
3. Dersom Kommisjonen finner at opplysningene som en EØS-stat eller tredjestat framlegger i samsvar med bestemmelsene i vedlegg II kapittel A og B, er ufullstendige eller uklare, kan den etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, bestemme BSE-statusen i den berørte EØS-staten eller tredjestaten på grunnlag av en fullstendig risikoanalyse.
En slik risikoanalyse forutsetter at det utarbeides en fullstendig statistisk oversikt over den epidemiologiske situasjonen med hensyn til TSE i søker-EØS-staten eller -tredjestaten på grunnlag av bruken av hurtigprøver i en kartleggingsrutine. Kommisjonen skal ta hensyn til klassifiseringskriteriene som OIE bruker.
►M44
Hurtigprøvene skal godkjennes for dette formål etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 24 nr. 3 og oppføres på listen i vedlegg X kapittel C nr. 4.
◄M44
Slike kartleggingsrutiner kan også brukes av EØS-stater eller tredjestater som ønsker at Kommisjonen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, skal godkjenne klassifiseringen de har foretatt på dette grunnlaget.
Kostnadene ved en slik kartlegging skal dekkes av den berørte EØS-staten eller tredjestaten.
►M30
4. EØS-stater og tredjestater som ikke har framlagt søknad i samsvar med nr. 1 tredje ledd, skal med hensyn til forsendelse fra sitt territorium av levende dyr og produkter av animalsk opprinnelse, oppfylle de importkravene som får anvendelse på stater med ikke-fastsatt BSE-risiko, inntil de framlegger en slik søknad og det er truffet en endelig beslutning om deres BSE-status.
◄M30
5. EØS-statene skal snarest mulig underrette Kommisjonen om alle epidemiologiske eller andre opplysninger som kan føre til at BSE-statusen endres, særlig resultatene av overvåkingsprogrammene fastsatt i artikkel 6.
6. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, fastsettes det som vilkår for at en tredjestat skal bli stående på en av listene som er fastsatt i EØS-reglene for det formål å kunne eksportere til EØS-området levende dyr og produkter av animalsk opprinnelse som denne forordning fastsetter særlige regler for, at den berørte stat – på grunnlag av de opplysningene som foreligger eller når det antas at TSE forekommer – framlegger opplysningene fastsatt i nr. 1. Dersom tredjestaten ikke gir de nevnte opplysningene innen tre måneder etter at Kommisjonen har bedt om dem, får bestemmelsene i nr. 4 i denne artikkel anvendelse til disse opplysningene er framlagt og evaluert i samsvar med nr. 2 eller 3.
Tredjestatenes rett til å eksportere til EØS-området levende dyr eller produkter av animalsk opprinnelse som denne forordning fastsetter særlige regler for, på de vilkårene som er knyttet til den kategorien Kommisjonen har klassifisert dem i, er betinget av at de forplikter seg til straks å underrette Kommisjonen skriftlig om alle epidemiologiske eller andre opplysninger som kan føre til at BSE-statusen endres.
7. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, kan det gjøres vedtak om å endre BSE-klassifiseringen til en EØS-stat eller tredjestat eller en av dens regioner på grunnlag av resultatene av kontrollen fastsatt i artikkel 21.
8. Vedtakene nevnt i nr. 2, 3, 4, 6 og 7, skal bygge på en risikovurdering som tar hensyn til de anbefalte kriteriene fastsatt i vedlegg II kapittel A og B.

kapIII

Artikkel 6. Overvåkingssystemegen side

►M30
1. Hver EØS-stat skal gjennomføre et årlig program for overvåking av TSE i form av aktiv eller passiv overvåking i samsvar med vedlegg III. Programmet skal omfatte en screeningprosedyre med bruk av hurtigprøver, dersom slikt finnes for den aktuelle dyrearten.
Hurtigprøvene skal godkjennes for dette formål etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 3 og oppføres på listen i vedlegg X.
1a. Det årlige programmet for overvåking som nevnt i nr. 1 skal omfatte minst følgende delpopulasjoner:
  1. alt storfe over 24 måneder som er sendt til nødslakting eller med kliniske symptomer ved kontroll ante mortem,1
  2. alt storfe over 30 måneder som er slaktet på vanlig måte med henblikk på konsum,2
  3. alt storfe over 24 måneder som ikke er slaktet med henblikk på konsum og er døde eller er blitt avlivet på driftsenheten, under transport eller på et slakteri (selvdøde dyr).1
EØS-statene kan gjøre unntak fra bestemmelsen i bokstav c) i fjerntliggende områder med lav dyretetthet, der det ikke organiseres innsamling av døde dyr. EØS-stater som benytter denne muligheten, skal underrette ESA/Kommisjonen og framlegge en liste over de berørte områdene med en begrunnelse for unntaket. Unntaket skal ikke omfatte mer enn 10 % av storfebestanden i en EØS-stat.
1b. Etter samråd med den relevante vitenskapskomiteen, kan alderen fastsatt i nr. 1a bokstav a) og c) tilpasses i henhold til den vitenskapelige utviklingen, i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 3.
På anmodning fra en EØS-stat som kan påvise en forbedring i den epidemiologiske situasjonen i staten, og i henhold til visse kriterier som skal fastsettes i samsvar med framgangsmåten i artikkel 24 nr. 3, kan de årlige programmene for overvåking for den gjeldende staten revideres.
Den berørte EØS-staten skal framlegge bevis for at den er i stand til å fastsette effektiviteten ved nåværende tiltak og sikre vern av menneskers og dyrs helse på grunnlag av en omfattende risikoanalyse. EØS-staten skal særlig kunne påvise:
  1. at prevalensen av BSE er klart fallende eller konstant lav, basert på ajourførte prøveresultater,
  2. at den i minst seks år har gjennomført og håndhevet et fullt kartleggingsprogram for BSE (EØS-regelverk for sporbarhet og identifisering av levende dyr og overvåking av BSE),
  3. at den i minst seks år har gjennomført og håndhevet Fellesskapets regelverk for totalt fôrforbud for produksjonsdyr.
◄M30
2. Hver EØS-stat skal i Den faste veterinærkomité underrette Kommisjonen og de andre EØS-statene om forekomsten av andre tilfeller av TSE enn BSE.
3. Alle offisielle undersøkelser og laboratorieundersøkelser skal registreres i samsvar med vedlegg III kapittel B.
4. EØS-statene skal framlegge for ESA/Kommisjonen en årlig rapport som minst skal omfatte opplysningene som er nevnt i vedlegg III kapittel B del I. Rapporten for hvert kalenderår skal framlegges innen 31. mars følgende år. Innen tre måneder etter at de nasjonale rapportene er mottatt, skal Kommisjonen framlegge for Den faste veterinærkomité et sammendrag av de nasjonale rapportene som minst skal omfatte opplysningene nevnt i vedlegg III kapittel B del II.
►M30
5. Gjennomføringsreglene for denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 2.
1 Unntak følger av § 4b. Testing av denne gruppen gjelder for dyr eldre enn 48 måneder.
2 Unntak følger av § 4b. Det er ikke nødvendig å teste dyr i denne gruppen.

Artikkel 6a. Avlsprogrammeregen side

1. EØS-statene kan innføre avlsprogrammer med sikte på utvelging av TSE-resistens i sine sauebestander. Avlsprogrammene skal omfatte regler for å fastsette visse sauebesetningers status som TSE-resistente og kan utvides til å omfatte andre dyrearter på grunnlag av vitenskapelige bevis som bekrefter resistens mot TSE hos visse genotyper av disse artene.
2. Nærmere regler for programmene fastsatt i nr. 1 i denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 2.
3. EØS-stater som iverksetter avlsprogrammer, skal framlegge regelmessige rapporter til ESA/Kommisjonen slik at programmene kan få en vitenskapelig vurdering, særlig når det gjelder programmenes innvirkning på forekomsten av TSE, men også på det genetiske mangfoldet og den genetiske variasjonen samt bevaring av bestander som er gamle, sjeldne eller som er tilpasset i en viss region. De vitenskapelige resultatene og de generelle følgene av avlsprogrammene skal vurderes regelmessig, og om nødvendig skal programmene endres.
◄M30

Artikkel 7. Forbud vedrørende fôrvareregen side

►M30
1. Det er forbudt å bruke protein fra dyr i fôrvarer til drøvtyggere.
2. Forbudet fastsatt i nr. 1 skal utvides til å omfatte andre dyr enn drøvtyggere og begrenses når det gjelder fôring av disse dyrene med produkter av animalsk opprinnelse i samsvar med vedlegg IV.
3. Nr. 1 og 2 får anvendelse med forbehold for bestemmelsene i vedlegg IV om unntak fra forbudet i nevnte numre.
Kommisjonen kan etter framgangsmåten i artikkel 24 nr. 3 og på grunnlag av en vitenskapelig vurdering av fôrbehovet til unge drøvtyggere og i samsvar med gjennomføringsreglene i nr. 5 i denne artikkel, samt etter å ha vurdert de kontrollmessige sidene ved unntaket, tillate bruk av proteiner fra fisk i fôr til unge drøvtyggere.
4. EØS-stater eller regioner i EØS-stater med ikke-fastsatt BSE-risiko, har ikke tillatelse til å eksportere eller lagre fôrvarer beregnet på produksjonsdyr, som inneholder protein fra pattedyr, eller fôrvarer beregnet på pattedyr, unntatt hunder, katter og pelsdyr, som inneholder bearbeidet protein fra pattedyr.
Tredjestater eller regioner i tredjestater med ikke-fastsatt BSE-risiko, har ikke tillatelse til å eksportere til EØS-området fôrvarer beregnet på produksjonsdyr, som inneholder protein fra pattedyr, eller fôrvarer beregnet på pattedyr, unntatt hunder, katter og pelsdyr, som inneholder bearbeidet protein fra pattedyr.
På anmodning fra en EØS-stat eller tredjestat kan det etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 2 treffes beslutning om å gjøre individuelle unntak fra begrensningene i dette nummer i samsvar med nærmere kriterier som skal fastlegges etter framgangsmåten i artikkel 24 nr. 3. Alle unntak skal ta hensyn til bestemmelsene i nr. 3 i denne artikkel.
4a. På grunnlag av en gunstig risikovurdering som minst omfatter mengden og den mulige kontamineringskilden samt sendingens endelige bestemmelsessted, kan det etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 3, treffes beslutning om å innføre en toleranseterskel for ubetydelige mengder animalsk protein i fôrvarer forårsaket av utilsiktet og teknisk uunngåelig kontaminering.
5. Regler for gjennomføringen av denne artikkel, særlig reglene for å forebygge krysskontaminering og for prøvetakings- og analysemetodene som kreves for å kontrollere at denne artikkel overholdes, skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2. Reglene skal bygge på en rapport fra Kommisjonen om opprinnelse, bearbeiding, kontroll og sporbarhet når det gjelder fôrvarer av animalsk opprinnelse.
◄M30

Artikkel 8. Spesifisert risikomaterialeegen side

►M30
1. Spesifisert risikomateriale skal fjernes og destrueres i samsvar med vedlegg V i denne forordning og forordning (EF) nr. 1774/2002.1 Det skal ikke importeres til EØS-området.
Listen over spesifisert risikomateriale nevnt i vedlegg V skal minst omfatte hjerne, ryggmarg, øyne og mandler fra storfe som er over tolv måneder, samt virvelsøyle fra storfe over en bestemt alder som skal fastsettes etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 3. Idet det tas hensyn til de ulike risikokategoriene som er fastsatt i artikkel 5 nr. 1 første ledd samt kravene i artikkel 6 nr. 1a og 1b, skal listen over spesifisert risikomateriale i vedlegg V endres tilsvarende.
2. Nr. 1 i denne artikkel får ikke anvendelse på vev fra dyr som har gjennomgått en alternativ prøve som er godkjent for dette særlige formålet etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 3, forutsatt at prøven er ført på listen i vedlegg X, at prøven er utført på vilkårene oppført i vedlegg V og resultatene av prøven er negative.
EØS-stater som godkjenner bruk av en alternativ prøve i samsvar med dette nummer, skal underrette de øvrige EØS-statene og ESA/Kommisjonen om dette.
3. I EØS-stater eller regioner i EØS-stater med kontrollert eller ikke-fastsatt BSE-risiko, skal sentralnervevev hos storfe, sauer eller geiter hvis kjøtt er beregnet på konsum eller fôr, ikke ødelegges ved at et avlangt stavformet instrument etter bedøving føres inn i kraniehulen, eller ved innsprøyting av gass i kraniehulen i forbindelse med bedøvelse.
4. Dataene om alder nevnt i vedlegg V kan tilpasses. Denne tilpasningen skal foretas på grunnlag av de siste sikre vitenskapelige opplysningene om den statistiske sannsynligheten for at det forekommer TSE hos de berørte aldersgruppene i populasjonen av storfe, sauer og geiter i EØS-området.
5. Det kan gjøres vedtak om unntak fra nr. 1-4 i denne artikkel etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 3 når det gjelder den faktiske gjen nomføringsdatoen for forbudet vedrørende fôr fastsatt i artikkel 7 nr. 1, eller om nødvendig, den faktiske gjennomføringsdatoen for forbudet mot å bruke protein fra pattedyr i fôr til drøvtyggere i tredjestater eller regioner i tredjestater hvor det er kontrollert BSE-risiko, med henblikk på å begrense kravene til å fjerne og destruere spesifisert risikomateriale til bare å gjelde dyr som er født før denne datoen i de berørte statene eller regionene
◄M30
6. Nærmere regler for gjennomføringen av denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

Artikkel 9. Produkter av animalsk opprinnelse som er framstilt av eller inneholder materiale fra drøvtyggereegen side

►M30
1. Produktene av animalsk opprinnelse oppført i vedlegg VI skal framstilles i samsvar med produksjonsprosesser som er godkjent etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 3.
2. Bein fra storfe, sauer og geiter fra stater eller regioner med en kontrollert eller ikke-fastsatt BSE-risiko, skal ikke brukes til framstilling av mekanisk utbeinet kjøtt.
Vedkommende myndighet kan også EØS-statene skal innen 1. juli 2008 framlegge en rapport for ESA/Kommisjonen om bruk av og produksjonsmetoden for mekanisk utbeinet kjøtt på deres territorium. Rapporten skal inneholde en uttalelse om hvorvidt EØS-staten har til hensikt å fortsette framstillingen av mekanisk utbeinet kjøtt.
Kommisjonen skal deretter framlegge en meddelelse til Europaparlamentet og Rådet om behovet for og bruken av mekanisk utbeinet kjøtt i framtiden, herunder informasjonspolitikken overfor forbrukerne.
◄M30
►M44
3. På grunn av kriteriene i vedlegg V nr. 5, får bestemmelsene i nr. 1 og 2 ikke anvendelse på drøvtyggere som har gjennomgått en alternativ prøve som er godkjent etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 24 nr. 3 og er oppført i vedlegg X, dersom resultatene av prøven er negative.
◄M44
4. Nærmere regler for gjennomføringen av denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

Artikkel 10. Opplæringsprogrammeregen side

1. EØS-statene skal sørge for at personalet hos vedkommende myndighet, ved diagnoselaboratorier og landbruks- og veterinærhøyskoler, offentlige veterinærer, praktiserende veterinærer, slakteripersonale og oppdrettere, dyreholdere og personer som håndterer dyrene, har fått opplæring om kliniske tegn, epidemiologi og når det gjelder kontrollpersonale, i å tolke laboratorieresultater med hensyn til TSE.
2. For å sikre en effektiv gjennomføring av opplæringsprogrammene nevnt i nr. 1, kan det gis finansiell støtte fra Fellesskapet. Støttebeløpet skal bestemmes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

kapIV

Artikkel 11. Meldingegen side

Med forbehold for direktiv 82/894/EØF skal EØS-statene sørge for at det umiddelbart gis melding til vedkommende myndigheter om dyr som er mistenkt for å være angrepet av TSE.
EØS-statene skal regelmessige underrette de andre EØS-statene og ESA/Kommisjonen om de meldte tilfellene av TSE.
Vedkommende myndighet skal omgående treffe de tiltak som er fastsatt i artikkel 12 i denne forordning, i tillegg til eventuelle andre nødvendige tiltak.

Artikkel 12. Tiltak rettet mot dyr under mistankeegen side

►M30
1. Det skal innføres offentlige restriksjoner på forflytning av alle dyr som er mistenkt for å være angrepet av TSE, til resultatene av en klinisk og epidemiologisk undersøkelse som vedkommende myndighet foretar, er kjent, eller til dyret avlives med henblikk på laboratorieundersøkelse under offentlig tilsyn.
Dersom det er offisiell mistanke om forekomst av TSE hos storfe i en driftsenhet i en EØS-stat, skal det innføres offentlige restriksjoner på forflytning av alt annet storfe i denne driftsenheten, til resultatene av undersøkelsen foreligger. Dersom det er offisiell mistanke om forekomst av TSE hos en sau eller geit i en driftsenhet i en EØS-stat, skal det innføres offentlige restriksjoner på forflytning av alle andre sauer og geiter i denne driftsenheten, til resultatene av undersøkelsen foreligger.
Dersom det imidlertid kan dokumenteres at det er usannsynlig at driftsenheten der dyret oppholdt seg da det oppstod mistanke om TSE, er driftsenheten der dyret kan ha blitt utsatt for TSE, kan vedkommende myndighet bestemme at det skal innføres offentlige restriksjoner på forflytning bare for det dyret som er mistenkt for å være angrepet.
Dersom det vurderes som nødvendig, kan vedkommende myndighet også bestemme at andre driftsenheter eller bare den utsatte driftsenheten skal settes under offentlig tilsyn, avhengig av de epidemiologiske opplysningene som foreligger.
En EØS-stat kan etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, og som unntak fra offisielle restriksjoner når det gjelder flytting av dyr som fastsatt i dette nummer, fritas fra å anvende slike restriksjoner, dersom den gjennomfører tiltak som gir tilsvarende garantier, på grunnlag av en hensiktsmessig vurdering av mulige risikoer for menneskers og dyrs helse.
◄M30
2. Dersom vedkommende myndighet bestemmer at det ikke kan utelukkes at dyret kan være angrepet av TSE, skal dyret avlives dersom det fremdeles lever; hjernen og alt annet vev som vedkommende myndighet kan bestemme, skal fjernes og sendes til et offentlig godkjent laboratorium, det nasjonale referanselaboratoriet fastsatt i artikkel 19 nr. 1, eller Fellesskapets referanselaboratorium fastsatt i artikkel 19 nr. 2, for undersøkelse i samsvar med prøvingsmetodene nevnt i artikkel 20.
►M30
3. Alle kroppsdeler av dyret under mistanke, herunder huden, skal enten holdes tilbake under offentlig tilsyn til det er stilt en negativ diagnose, eller destrueres i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002.1
◄M30
4. Nærmere regler for gjennomføringen av denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

Artikkel 13. Tiltak ved bekreftet forekomst av TSEegen side

1. Når forekomsten av TSE er offisielt bekreftet, skal følgende tiltak treffes snarest mulig:
►M30
  1. alle dyrets kroppsdeler skal destrueres i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002, unntatt materiale som holdes tilbake for registrering i samsvar med kapittel B i vedlegg III til denne forordning.1
    ◄M30
  2. det skal gjennomføres en undersøkelse for å finne fram til alle dyr som er i fare for å bli angrepet, i samsvar med vedlegg VII nr. 1.
    ►M30
  3. alle dyr og produkter av animalsk opprinnelse som er oppført i vedlegg VII nr. 2 til denne forordning og i undersøkelsen nevnt i bokstav b) i dette nummer er identifisert som å stå i fare for å bli angrepet, skal nedslaktes og destrueres i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002.1
På anmodning fra en EØS-stat og på grunnlag av en gunstig risikovurdering som særlig tar hensyn til kontrolltiltak i gjeldende EØS-stat, kan det etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 2, treffes beslutning om å tillate bruk av storfe som omhandlet i dette nummer, inntil dyrene ikke lenger benyttes til produksjon.
◄M30
►M44
Som unntak fra bestemmelsene i dette nummer kan en medlemsstat på grunnlag av en gunstig risikovurdering i henhold til artikkel 24a og 25 treffe andre tiltak som gir et tilsvarende vernenivå, idet det særlig tas hensyn til kontrolltiltakene i vedkommende medlemsstat, dersom disse tiltakene er godkjent for denne medlemsstaten etter framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 24 nr. 2.
◄M44
2. I påvente av at tiltakene nevnt i nr. 1 bokstav b) og c) blir gjennomført, skal driftsenheten der dyret oppholdt seg da forekomsten av TSE ble bekreftet, settes under offentlig tilsyn, og all forflytning til eller fra driftsenheten av dyr som er mottakelige for TSE, og av produkter av animalsk opprinnelse framstilt av disse, skal finne sted bare med tillatelse fra vedkommende myndighet, slik at de berørte dyrene og produktene av animalsk opprinnelse kan spores og identifiseres umiddelbart.
Dersom det kan dokumenteres at det ikke er sannsynlig at driftsenheten der det angrepne dyret oppholdt seg da TSE ble bekreftet, er driftsenheten der dyret ble utsatt for TSE, kan vedkommende myndighet bestemme at begge driftsenhetene eller bare driftsenheten der dyret ble utsatt for TSE, skal settes under offentlig tilsyn.
3. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, kan EØS-stater som har iverksatt en alternativ ordning som gir tilsvarende garantier som fastsatt i artikkel 12 nr. 1 femte ledd, som unntak fra kravene i nr. 1 bokstav b) og c) fritas fra kravet om å innføre offentlige restriksjoner på forflytning av dyr, og fra kravet om å nedslakte og destruere dyr.
4. Eierne skal umiddelbart motta erstatning for tap av dyr som blir avlivet, eller av produkter av animalsk opprinnelse som blir destruert i samsvar med artikkel 12 nr. 2 og nr. 1 bokstav a) og c) i denne artikkel.
5. Med forbehold for direktiv 82/894/EØF skal bekreftet forekomst av andre former for TSE enn BSE meldes til ESA/Kommisjonen på årlig basis.
6. Nærmere regler for gjennomføringen av denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

Artikkel 14. Beredskapsplanegen side

1. EØS-statene skal – i samsvar med de generelle kriteriene i EØS-reglene for å bekjempe dyresykdommer – utarbeide retningslinjer som angir de nasjonale tiltakene som skal gjennomføres, og som angir myndighet og ansvar dersom det bekreftes tilfeller av TSE.
2. Disse retningslinjene kan harmoniseres etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, dersom det er nødvendig for å sikre at EØS-regelverk blir anvendt på en ensartet måte.

kapV

Artikkel 15. Levende dyr og sæd, embryoer og egg av disseegen side

1. Markedsføring eller eventuell eksport av storfe, sauer og geiter, og sæd, embryoer og egg av disse, skal være underlagt vilkårene fastsatt i vedlegg VIII, eller når det gjelder import, vilkårene fastsatt i vedlegg IX. Levende dyr og embryoer og egg av disse skal ledsages av de relevante helsesertifikatene fastsatt i EØS-regelverk, i samsvar med artikkel 17 eller, ved import, artikkel 18.
2. Markedsføring av avkom av første generasjon, sæd, embryoer og egg av dyr som er mistenkt for eller bekreftet å være angrepet av TSE, skal være underlagt vilkårene fastsatt i vedlegg VIII kapittel B.
►M30
3. I samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 3, kan bestemmelsene i nr. 1 og 2 utvides til å omfatte andre dyrearter.
4. Gjennomføringsregler for denne artikkel kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.
◄M30

Artikkel 16. Markedsføring av produkter av animalsk opprinnelseegen side

1. Følgende produkter av animalsk opprinnelse framstilt av friske drøvtyggere, skal ikke være underlagt restriksjoner når de markedsføres eller eventuelt eksporteres i samsvar med denne artikkel, vedlegg VIII kapittel C og D og vedlegg IX kapittel A, C, F og G:
  1. produkter av animalsk opprinnelse som omfattes av bestemmelsene i artikkel 15, særlig sæd, embryoer og egg,
    ►M30
  2. melk og meieriprodukter, huder og skinn, samt gelatin og kollagen fra huder og skinn.
2. Produkter av animalsk opprinnelse importert fra tredjestater med kontrollert eller ikke-fastsatt BSE-risiko, skal stamme fra friskt storfe, friske sauer og friske geiter som det ikke er foretatt ødeleggelse av sentralnervevev hos eller som ikke er avlivet ved innsprøyting av gass i kraniehulen, som nevnt i artikkel 8 nr. 3.
3. Næringsmidler av animalsk opprinnelse som inneholder materiale fra storfe med opprinnelse i en stat eller region med ikke-fastsatt BSE-risiko, skal ikke omsettes med mindre de stammer fra dyr som:
  1. er født åtte år etter den datoen da forbudet mot fôring av drøvtyggere med proteiner fra pattedyr ble iverksatt på en effektiv måte, og
  2. er født, oppdrettet og har oppholdt seg i besetninger som har vært bekreftet fri for BSE i minst sju år.
Videre skal næringsmidler fra drøvtyggere ikke sendes fra en EØS-stat eller en region i en EØS-stat med ikke-fastsatt BSE-risiko, til en annen EØS-stat eller importeres fra en tredjestat med ikke-fastsatt BSE-risiko.
Dette forbudet får ikke anvendelse på produkter av animalsk opprinnelse som er oppført i vedlegg VIII kapittel C, og som oppfyller kravene i vedlegg VIII kapittel C.
De skal ledsages av et helsesertifikat utstedt av en offentlig veterinær, som bekrefter at de er framstilt i samsvar med denne forordning.
◄M30
4. Når et dyr flyttes fra en stat eller en region til en stat eller en region i en annen kategori, skal det klassifiseres i den høyeste av kategoriene for de statene eller regionene der det har oppholdt seg i mer enn 24 timer, med mindre det kan gis tilfredsstillende garantier for at dyret ikke har fått fôr fra staten eller regionen i den høyeste kategorien.
5. Produkter av animalsk opprinnelse som det er fastsatt særlige regler for i denne artikkel, skal ledsages av de relevante helsesertifikatene eller handelsdokumentene som fastsatt i EØS-regelverk i samsvar med artikkel 17 og 18, eller dersom det ikke er fastsatt krav om slike sertifikater eller dokumenter i EØS-regelverk, av et helsesertifikat eller et handelsdokument som det skal utarbeides en modell for etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.
6. Ved import til EØS-området skal produkter av animalsk opprinnelse oppfylle vilkårene i vedlegg IX kapittel A, C, F og G.
►M44
7. Etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 24 nr. 3 kan bestemmelsene i nr. 1–6 utvides til å omfatte andre produkter av animalsk opprinnelse. Gjennomføringsreglene for denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 24 nr. 2.
◄M44

Artikkel 17egen side

Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, skal helsesertifikatene nevnt i vedlegg F til direktiv 64/432/EØF, modell II og III i vedlegg E til direktiv 91/68/EØF og de relevante helsesertifikatene som er fastsatt i EØS-regelverk for handel med sæd, embryoer og egg fra storfe, sauer og geiter, om nødvendig utfylles med en henvisning til kategorien som angir opprinnelses EØS-statens eller -regionens klassifisering gitt i samsvar med artikkel 5.
De handelsdokumentene som er relevante i forbindelse med handel med produkter av animalsk opprinnelse, skal om nødvendig utfylles med en henvisning til kategorien som Kommisjonen har klassifisert opprinnelses EØS-staten eller -regionen i, i samsvar med artikkel 5.

Artikkel 18egen side

De relevante helsesertifikatene for import som er fastsatt i EØS-regelverk, skal når det gjelder tredjestater som er klassifisert i en kategori i samsvar med artikkel 5 og etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, utfylles med de særlige kravene fastsatt i vedlegg IX, så snart dette vedtaket om klassifisering er gjort.

kapVI

Artikkel 19egen side

◄M57

Artikkel 20. Prøvetaking og metoder for laboratorieanalyseegen side

1. Prøvetaking og laboratorieundersøkelser for å påvise forekomst av TSE skal gjennomføres etter metodene og protokollene fastsatt i vedlegg X kapittel C.
►M44
2. For å sikre ensartet anvendelse av denne artikkel skal det om nødvendig vedtas gjennomføringsregler etter framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 24 nr. 2. Metoden for å bekrefte forekomst av BSE hos sauer og geiter skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 24 nr. 3.
◄M44
►M57

Artikkel 21egen side

◄M57

kapVII

Artikkel 22. Overgangstiltak for spesifisert risikomaterialeegen side

1. Bestemmelsene i vedlegg XI del A får anvendelse i et tidsrom på minst seks måneder fra 1. juli 2001 og skal opphøre umiddelbart etter den datoen det gjøres et vedtak i samsvar med artikkel 5 nr. 2 eller 4; fra den datoen trer artikkel 8 i kraft.
2. Resultatene av en avgjørende statistisk undersøkelse som gjennomføres i samsvar med artikkel 5 nr. 3 i overgangsperioden, skal brukes til å bekrefte eller avkrefte konklusjonene i risikoanalysen nevnt i artikkel 5 nr. 1, idet det tas hensyn til klassifiseringskriteriene fastsatt av OIE.
3. Nærmere regler for denne statistiske undersøkelsen skal etter samråd med den relevante vitenskapskomité vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.
4. Minstekravene som denne statistiske undersøkelsen skal oppfylle, er fastsatt i vedlegg XI del B.

Artikkel 23. Endring av vedleggene og overgangstiltakeneegen side

►M44
Etter samråd med den relevante vitenskapskomiteen om alle spørsmål som kan ha innvirkning på folkehelsen, skal vedleggene endres eller utfylles og egnede overgangstiltak vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 24 nr. 3.
◄M44
►M21
I henhold til denne fremgangsmåten, kan overgangstiltak tas i bruk frem til senest 1. juli 2007 for å sikre overgangen fra nåværende ordninger til de ordninger som pålegges av denne forordning.
◄M21
►M30

Artikkel 23aegen side

Følgende tiltak som er utformet for å forbedre ikke-vesentlige deler av denne forordning, og for å supplere den, skal vedtas etter framgangsmåte med forskriftskomité med kontroll som angitt i artikkel 24 nr. 3:
►M44
  1. godkjenning av hurtigprøvene nevnt i artikkel 5 nr. 3 tredje ledd, artikkel 6 nr. 1, artikkel 8 nr. 2 og artikkel 9 nr. 3, ◄M44
  2. tilpasning av alder som nevnt i artikkel 6 nr. 1b,
  3. kriterier for å påvise en forbedring i den epidemiologiske situasjonen nevnt i artikkel 6 nr. 1b,
  4. beslutning om å tillate bruk av proteiner fra fisk i fôr til ynge drøvtyggere som nevnt i artikkel 7 nr. 3,
  5. kriterier for å gjøre unntak fra begrensningene nevnt i artikkel 7 nr. 4,
  6. beslutning om å innføre en toleranseterskel som nevnt i artikkel 7 nr. 4a,
  7. beslutning om alder som nevnt i artikkel 8 nr. 1,
  8. regler for unntak fra kravet om å fjerne og destruere spesifisert risikomateriale som nevnt i artikkel 8 nr. 5,
  9. godkjenning av produksjonsprosesser nevnt i artikkel 9 nr. 1,
  10. beslutning om å utvide visse bestemmelser til å omfatte andre dyrearter som nevnt i artikkel 15 nr. 3.
    ►M44
  11. utvidelse av bestemmelsene i artikkel 16 nr. 1-6 til å omfatte andre produkter av animalsk opprinnelse,
  12. vedtakelse av metoden for å bekrefte forekomst av BSE hos sauer og geiter, som nevnt i artikkel 20 nr. 2,
  13. endring eller utfylling av vedleggene og vedtakelse av egnede overgangstiltak, som nevnt i artikkel 23. ◄M44

Artikkel 24. Komiteeregen side

1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen. Når det gjelder artikkel 6a, skal imidlertid Kommisjonen også rådspørre Den faste komité for avlsspørsmål.
2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
Tidsfristene som angis i artikkel 5 nr. 6 i nevnte beslutning, skal være tre måneder, og ved vernetiltak som nevnt i artikkel 4 nr. 2 i denne forordning, 15 dager.
3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1-4, og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Artikkel 24aegen side

Beslutningene som skal treffes etter en av framgangsmåtene nevnt i artikkel 24, skal bygge på en hensiktsmessig vurdering av mulige risikoer for menneskers og dyrs helse, og idet det tas hensyn til nåværende vitenskapelige bevis, opprettholde eller dersom det er vitenskapelig bevist, øke nivået for vern av menneskers og dyrs helse som sikres i EØS-rådet.
◄M30

Artikkel 25. Samråd med vitenskapskomiteeneegen side

De relevante vitenskapskomiteene skal rådspørres om alle spørsmål innenfor denne forordnings virkeområde som kan ha innvirkning på folkehelsen.

Artikkel 26. Ikrafttredelseegen side

[Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Den får anvendelse fra 1. juli 2001.]1
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle Medlemstater.
1 Ikrafttredelse av grunnrettsakten i EØS følger av EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 og er 1. februar 2004. Ikrafttredelse av de etterfølgende endringsrettsaktene følger av egne EØS-komité beslutninger.

vedleggI

vedleggII

kapA

kapB

kapC

kapD

vedleggIII

kapA

kapB

vedleggIV

kapI

kapII

kapIII

kapC

kapD

kapIV

kapC

kapD

kapV

kapC

kapD

vedleggV

vedleggVI

vedleggVII

kapA

kapB

kapC

del1

del2

del3

del4

del5

vedleggVIII

kapB

kapC

kapC

kapD

vedleggIX

kapB

kapC

kapC

kapC

kapD

kapD

kapE

kapF

kapH

vedleggX

kapC