Lovspeil

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

spesialistforskriften

Denne siden viser Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2016-12-08
Nummer
1482
Kilde
Lovdata
Departement
Helse- og omsorgsdepartementet
I kraft
2017-03-01, 2019-03-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
12. september 2024
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Saklig virkeområdeegen side

Forskriften gjelder spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger innen avgrensede deler av de medisinske fagområdene, jf. forskriftens vedlegg 1.
Forskriften gjelder også spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger der dette er særskilt angitt, jf. § 34.

§ 2. Spesialistutdanningen for legeregen side

Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens.
Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for noen av spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet, enten direkte etter første del eller etter andre del.
Den praktiske tjenesten skal gjennomføres under veiledning og supervisjon av kvalifiserte leger. Under spesialistutdanningen i allmennmedisin skal veiledningen ytes jevnlig og i gjennomsnitt tilsvare minimum 42 timer per år i den tid lege i spesialisering har praktisk tjeneste i en registrert utdanningsvirksomhet.
Minst to år av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal gjennomføres i åpen uselektert allmennpraksis. De to årene skal beregnes etter kravene i § 31. Spesialistutdanningen i allmennmedisin og arbeidsmedisin skal omfatte deltakelse i veiledningsgruppe over to år. Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin skal omfatte deltakelse i veiledningsgruppe over tre år.
Den vesentlige delen av spesialistutdanningen skal gjennomføres ved en godkjent utdanningsvirksomhet, jf. § 19 første ledd, eller tilknyttet en registrert utdanningsvirksomhet, jf. § 19 andre ledd. Utdanning utenfor godkjente eller registrerte utdanningsvirksomheter kan gjennomføres der dette er avtalt mellom utdanningsvirksomheten og andre virksomheter.
Den vesentlige delen av spesialistutdanningen for sykehusspesialitetene skal gjennomføres ved godkjente utdanningsvirksomheter. Den vesentlige delen av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal gjennomføres tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter. Den vesentlige delen av spesialistutdanningen i samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal gjennomføres ved godkjente utdanningsvirksomheter eller tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter.
Utdanningen skal baseres på læringsmål som følger av forskriftens vedlegg 2. Med læringsmål menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre. Krav til gjennomførte prosedyrer kan for enkelte spesialiteter inngå i læringsmålene.

Kapittel 2. Roller og ansvar i spesialistutdanningen for leger

§ 3a. Helse- og omsorgsdepartementetegen side

Helse- og omsorgsdepartementet kan fastsette endringer i forskriftens vedlegg 1 om legespesialitetene.

§ 3b. Helsedirektoratetegen side

Direktoratet skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen. For å bidra til enhetlig spesialistutdanning innen allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin kan direktoratet blant annet gi anbefalinger om utarbeidelse av og innhold i utdanningsvirksomhetenes utdanningsplaner.
Direktoratet kan fastsette endringer i forskriftens vedlegg 2 om læringsmål. Direktoratet kan også gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer av leger i spesialisering.
Direktoratet fatter vedtak om spesialistgodkjenning, godkjenning eller registrering av utdanningsvirksomheter mv. som bestemt i denne forskriften.

§ 4. De regionale helseforetakeneegen side

De regionale helseforetakene skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket. Dette innebærer blant annet å sørge for
  1. at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
  2. at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
  3. at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
  4. at det opprettes regionale utdanningssentra som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
  5. samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet.
De regionale helseforetakene skal også legge til rette for at leger i spesialisering i allmennmedisin, kan få nødvendig praktisk tjeneste i spesialisthelsetjenesten.

§ 5. Kommunenegen side

Kommunen har for utdanningens første del ansvar for utdanningen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter § 17.
Kommunen har for spesialistutdanningen i allmennmedisin ansvar for å legge til rette for utdanningen av spesialister. Dette innebærer blant annet å bidra til
  1. at spesialistutdanningen gjennomføres i åpen uselektert allmennpraksis og kommunale stillinger der det ytes tjenester i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven, slik at det blir nødvendig tilgang på spesialister i allmennmedisin
  2. helhetlige utdanningsløp på tvers av kommuner, private aktører, andre aktuelle aktører og læringsarenaer i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder også på tvers av ulike læringsarenaer i kommunen der det ytes tjenester i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven
  3. samarbeid med andre kommuner for å oppnå en samordnet og harmonisert utdanning på tvers av kommunegrenser.

§ 6. Legeforeningenegen side

Legeforeningens spesialitetskomiteer kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning. Helsedirektoratet skal be om råd ved
  1. utarbeidelse av forslag til endringer i forskriftens vedlegg 2 om læringsmål og til anbefalinger om læringsaktiviteter
  2. godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter som omfattes av § 19 første ledd.
Legeforeningen kan ivareta læringsaktiviteter i tråd med læringsmålene for spesialistutdanningen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin.

§ 7. Lege i spesialiseringegen side

Lege i spesialisering har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen.

Kapittel 3. Stillinger for leger i spesialisering

§ 8. Krav til stillinger og praksis for leger i spesialiseringegen side

Spesialistutdanning skal gjennomføres i særskilte stillinger for leger i spesialisering. Dette gjelder ikke for spesialistutdanning tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter.
Stillingene skal utlyses og det skal stå i utlysningsteksten at den ledige stillingen er en stilling for lege i spesialisering.
For leger i spesialisering ved godkjente utdanningsvirksomheter, skal stillingene være heltidsstillinger. En lege kan likevel ansettes på deltid dersom dette ikke er i veien for at legen kan gjennomføre de læringsaktivitetene som er nødvendige for å oppnå læringsmålene.
For leger i spesialisering tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter, skal utdanningen gjennomføres på heltid. En registrert utdanningsvirksomhet som skal ansette lege eller inngå avtale med lege som skal gjennomføre spesialistutdanning, skal påse at spesialistutdanningen gjennomføres på heltid. Spesialiseringen kan likevel gjennomføres på deltid dersom dette ikke er i veien for at legen kan gjennomføre de læringsaktivitetene som er nødvendige for å oppnå læringsmålene.

§ 9. Generelle vilkår for tiltredelseegen side

Arbeidsgiveren skal påse at leger som tiltrer i stillinger for leger i spesialisering har
  2. tilstrekkelige språkkunnskaper for en forsvarlig yrkesutøvelse.
Tilsvarende gjelder for en registrert utdanningsvirksomhet som skal ansette lege eller inngå avtale med lege som skal gjennomføre spesialistutdanning.

§ 10. Tilleggsvilkår for stillinger i utdanningens første delegen side

Før ansettelse i stillinger i utdanningens første del skal arbeidsgiveren sjekke at det i stillingsportalen ikke er registrert at legen allerede har akseptert et tilbud om en stilling i utdanningens første del som har vært lyst ut tidligere i samme halvår, jf. § 12 tredje ledd. Dette gjelder bare ordinære stillinger i utdanningens første del, ikke reststillinger.
Før tiltredelsen skal arbeidsgiveren sjekke at legen ikke allerede har oppnådd alle læringsmålene i utdanningens første del.

§ 11. Opprettelse og fordeling av stillinger i utdanningens første delegen side

Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter hvor mange stillinger i spesialistutdanningens første del som skal opprettes i sykehusene og i kommunene. Helsedirektoratet fordeler antall stillinger i sykehus til hvert av de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene oppretter stillinger innen helseregionen i de enkelte helseforetakene. Stillinger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten fastsettes fylkesvis av Helsedirektoratet, og fordeles til de enkelte kommunene i samråd med statsforvalteren.
Helsedirektoratet kan om nødvendig pålegge det enkelte regionale helseforetaket eller den enkelte kommunen å ansette leger i utdanningens første del. Et slikt pålegg skal så langt som mulig gis i god tid før legen skal starte arbeidet. Helseforetaket eller kommunen skal få anledning til å uttale seg før slikt pålegg gis.
Kommunen og helseforetak eller sykehus kan inngå avtale om opprettelse av stillinger i spesialistutdanningens første del utover stillinger som er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet etter første ledd.

§ 12. Utlysning av stillinger i utdanningens første delegen side

Stillinger i utdanningens første del skal lyses ut i Helsedirektoratets stillingsportal. Søkerne ansettes på bakgrunn av søknader via portalen. Stillingene skal lyses ut samlet to ganger årlig. Helsedirektoratet fastsetter når søkerne tidligst kan gis tilbud om en stilling. Søknadsfristen skal formidles i god tid og skal ikke være kortere enn to uker. Tidligere utlyste stillinger som blir ledige (reststillinger), skal lyses ut fortløpende i portalen.
Søkernes frist for å akseptere et tilbud etter første tilbudsrunde, skal ikke være kortere enn tre virkedager.
Når en lege har akseptert et tilbud om stilling i utdanningens første del i en ordinær halvårlig utlysningspulje, skal arbeidsgiveren registrere dette i stillingsportalen og gjøre informasjonen tilgjengelig for andre arbeidsgivere. Helsedirektoratet skal gjøre merkingen av legens aksept av stillingen utilgjengelig for arbeidsgivere én uke før den aksepterte stillingens tiltredelsesdato. Helsedirektoratet skal etter søknad gjøre merkingen utilgjengelig, dersom den aksepterte stillingen er sagt opp på grunn av nedsatt funksjonsevne hos legen eller en person som legen har tilknytning til.

§ 13. Kobling av stillinger i utdanningens første delegen side

Kommunen og helseforetak eller sykehus skal samarbeide om å lyse ut stillinger koblet, slik at den som ansettes får gjennomført hele utdanningens første del innenfor en utlyst stilling. Helsedirektoratet kan pålegge helseforetak, sykehus og kommuner å lyse ut koblete stillinger. Stillingene i sykehuset og i kommunen er to ulike ansettelsesforhold. Stillingene kan kobles på en av følgende måter:
  1. Søkeren ansettes samtidig i en stilling ved et sykehus eller et helseforetak, og i en stilling i en bestemt kommune.
  2. Søkeren ansettes først i en stilling ved et sykehus eller et helseforetak. Søkeren gis deretter rett til ansettelse i én av de kommunene som sykehuset eller helseforetaket samarbeider med. Søkeren skal ansettes i kommunen i rimelig tid før tjenesten der er planlagt å begynne.

§ 14. Fullføring av utdanningens første del etter fraværegen side

En lege som har hatt fravær som er lovfestet eller tariffestet og som skal komme til fratrekk ved beregningen av utdanningstiden i utdanningens første del etter § 31 fjerde ledd, skal få tilbud om å fullføre utdanningens første del hos samme arbeidsgiver etter reglene i denne bestemmelsen.
Helseforetaket, sykehuset og kommunen skal samarbeide med legen om å legge til rette for at ventetiden mellom permisjonens utløp og tiltredelsen i den nye stillingen blir så kort som mulig. Den nye stillingen skal ikke lyses ut.
Har legen hatt fravær fra en stilling i et sykehus eller i et helseforetak, skal legen tilbys å fullføre sykehusdelen i utdanningens første del ved samme sykehus eller helseforetak. Stillingen skal gi legen en samlet praktisk tjeneste i sykehus på minst ett år.
Har legen hatt fravær fra en stilling i en kommune, skal legen tilbys å fullføre kommunedelen i utdanningens første del i samme kommune. Stillingen skal gi legen en samlet praktisk tjeneste i kommunen på minst seks måneder.
Har legen blitt ansatt av en kommune i en koblet stilling etter § 13 bokstav a og har hatt fravær fra stilling i sykehuset eller helseforetaket, skal legen tilbys en stilling i kommunen når en stilling i utdanningens første del blir ledig.
Har legen rett til å bli ansatt i en kommune som sykehuset eller helseforetaket samarbeider med, jf. § 13 bokstav b, og legen har hatt fravær fra en stilling i sykehuset eller helseforetaket, skal legen tilbys en ledig stilling i en av kommunene som sykehuset eller helseforetaket samarbeider med. Kommunene skal avtale hvem av dem som skal tilby legen en ledig stilling. Helsedirektoratet kan i samråd med statsforvalteren pålegge en av kommunene å tilby en stilling.

§ 15. Ny stilling i utdanningens første del i særlige tilfelleregen side

Legen kan ansettes i en ny stilling i utdanningens første del i særlige tilfeller dersom det er behov for det av andre grunner enn lovfestet eller tariffestet fravær. Dette skal ikke føre til bortfall av en stilling som ellers ville vært tilgjengelig for nye søkere. Den nye stillingen skal ikke utlyses.
Leger som var ansatt i stilling i utdanningens første del under covid-19-utbruddet, og som ikke har oppnådd alle læringsmål i utdanningens første del, har rett til forlenget tjeneste, så lenge fraværet er en følge av covid-19-utbruddet.

§ 16. Tilskudd til kommuneneegen side

Kommunene mottar et økonomisk tilskudd for å medvirke til gjennomføringen av den praktiske tjenesten i utdanningens første del ved å ansette leger i stillinger opprettet etter § 11 første eller andre ledd. Dersom kommunen i en periode ikke har leger i spesialisering i utdanningens første del ansatt på grunn av forhold den ikke selv har kontroll over, skal kommunen likevel få tildelt tilskuddet.
Misligholder kommunen sine forpliktelser etter forskriften, kan Helsedirektoratet bestemme at tilskuddet skal bortfalle eller at kommunen i en nærmere fastsatt periode fratas stillinger for utdanning av legespesialister i utdanningens første del.

§ 17. Ansvaret for utdanningen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i utdanningens første delegen side

For en lege som gjennomfører praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som en del av utdanningens første del, skal kommunen
  1. legge til rette for læringsaktiviteter slik at legen kan oppnå læringsmålene knyttet til denne delen av utdanningen
  2. sørge for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon
  3. sørge for at det oppnevnes en individuell veileder for den enkelte lege
  4. sørge for at den enkelte lege får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd
  5. sørge for at oppnådde læringsmål dokumenteres
  6. utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste.
Kommunen kan inngå avtaler med fastlegekontorer for gjennomføring av praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

§ 18. Tilleggsvilkår for stillinger i utdanningens andre og tredje delegen side

Før tiltredelse i stilling i utdanningens andre eller tredje del skal arbeidsgiveren sjekke at legen har oppnådd alle læringsmålene i utdanningens første del. Dette gjelder ikke for leger som har gjennomført over halvparten av en spesialistutdanning i utlandet og som bare har en mindre del av læringsmålene i utdanningens første del som ikke er oppnådd. Læringsmål i utdanningens første del som ikke er oppnådd ved tiltredelsen må i disse tilfellene likevel oppnås i løpet av spesialistutdanningen.
Tilsvarende gjelder for en registrert utdanningsvirksomhet som skal ansette eller inngå avtale med lege som skal gjennomføre spesialistutdanning.
Kravet i første ledd første punktum gjelder ikke dersom enkelte av læringsmålene i utdanningens første del ikke er oppnådd og utdanningsinstitusjonen kan bekrefte at dette skyldes en vesentlig endring eller bortfall av læringsaktiviteter som følge av covid-19-utbruddet. Første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

Kapittel 4. Utdanningsvirksomheter for leger

§ 19. Utdanningsvirksomheteregen side

En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter, jf. § 20.
En registrert utdanningsvirksomhet er en kommune som er registrert for å legge til rette for gjennomføring av utdanning i spesialiteten allmennmedisin, jf. § 21. For spesialitetene samfunnsmedisin og arbeidsmedisin er en registrert utdanningsvirksomhet en kommune eller en annen offentlig virksomhet eller en privat virksomhet som er registrert for å legge til rette for gjennomføring av utdanning i spesialiteten samfunnsmedisin eller arbeidsmedisin. For at en bedriftshelsetjeneste skal kunne registrere seg som utdanningsvirksomhet for spesialiteten arbeidsmedisin, må bedriftshelsetjenesten være godkjent av Arbeidstilsynet, jf. forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område kapittel 2.

§ 20. Godkjenning av utdanningsvirksomhetegen side

Utdanningsvirksomheter godkjennes av Helsedirektoratet etter søknad. Helsedirektoratet kan fastsette hvordan det skal søkes og hvilke opplysninger søknaden skal inneholde.
Godkjenning av utdanningsvirksomheten skal knyttes til spesialitetene virksomheten skal tilby utdanning i. En vesentlig del av læringsmålene for den enkelte spesialiteten skal kunne oppnås ved læringsaktiviteter i virksomheten. Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra vesentlighetskravet dersom minst en tredjedel av læringsmålene for den enkelte spesialitet kan oppnås ved læringsaktiviteter i virksomheten og virksomheten har inngått samarbeidsavtale med godkjent utdanningsvirksomhet om gjennomføring av de læringsmålene virksomheten selv ikke kan tilby.
Godkjenningen skal baseres på en vurdering av om utdanningsvirksomheten oppfyller kravene i § 22, § 24 og § 25 for den eller de spesialitetene det søkes for. Før det fattes vedtak skal direktoratet be om faglige råd fra Legeforeningens spesialitetskomiteer når det gjelder kravene i § 22 bokstavene c, d og e og § 24. Helsedirektoratet skal påse at også regionale helseforetak og andre aktører med interesse i saken gis anledning til å gi uttalelse.

§ 21. Registrering av utdanningsvirksomheteregen side

Utdanningsvirksomheter registreres av Helsedirektoratet etter søknad med plan for spesialistutdanningen. Planen skal oppfylle kravene som følger av § 23 bokstav d).
Registrering av utdanningsvirksomhet skal knyttes til spesialitetene virksomheten skal legge til rette for.
Når en virksomhet blir registrert, skal virksomheten regnes som registrert fra søknadstidspunktet.

§ 22. Godkjente utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningenegen side

Den godkjente utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Virksomheten skal blant annet
  1. ha en eller flere ansatte spesialister for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for, og der minst halvparten av spesialistene skal være fast ansatte
  2. dokumentere hvordan arbeidet med spesialistutdanningen er organisert og hvordan ansvaret er plassert på alle nivåene i virksomheten, blant annet hvordan fagmiljøet og leger i spesialisering sikres innflytelse på utformingen av utdanningstilbudet
  3. dokumentere at pasientgrunnlaget, klinisk og akademisk kompetanse, medisinskfaglige aktiviteter og forskningsaktiviteter er tilstrekkelige i forhold til læringsmålene og antall leger i spesialisering i virksomheten
  4. legge til rette for læringsaktiviteter slik at legene i spesialisering kan oppnå læringsmålene
  5. utarbeide en plan for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for. Planen skal blant annet inneholde opplysninger om
    • hvilke læringsmål virksomheten kan oppfylle
    • hvilke læringsarenaer innenfor virksomheten som kan tilby de ulike læringsmålene
    • hvilke læringsmål som kan tilbys ved andre virksomheter gjennom avtaler
    • hvordan det vil legges til rette for supervisjon på de enkelte læringsarenaene
    • hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres i virksomheten
    • hvordan virksomhetens spesialister skal benyttes i supervisjonen
    • hvordan teoretisk undervisning inngår som del av spesialistutdanningen knyttet til de enkelte læringsmålene
    • hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen
    • hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning.
Ved opprettelse av nye spesialiteter, kan Helsedirektoratet etter søknad fra utdanningsvirksomhet gi tidsavgrenset fritak fra kravene i første ledd bokstav a om å ha ansatte spesialister. Det kan stilles vilkår ved fritaket.

§ 23. Registrerte utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningenegen side

Den registrerte utdanningsvirksomheten skal legge til rette for at utdanningen av spesialister skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømming i utdanningsløpet. Virksomheten skal blant annet
  1. legge til rette for helhetlige utdanningsløp
  2. legge til rette for læringsaktiviteter slik at legene i spesialisering kan oppnå læringsmålene
  3. dokumentere hvordan arbeidet med spesialistutdanningen er organisert og hvordan ansvaret er plassert i virksomheten
  4. utarbeide en plan for spesialistutdanningen. Planen skal blant annet inneholde opplysninger om
    • hvilke læringsarenaer som kan tilby de ulike læringsmålene
    • hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres
    • hvordan det legges til rette for supervisjon.

§ 24. Godkjente utdanningsvirksomheters gjennomføring av internundervisningegen side

Godkjente utdanningsvirksomheter skal gjennomføre internundervisning i minimum 70 timer per år. Undervisningen skal gi legene i spesialisering nødvendig teoretisk bakgrunn for deres faglige virksomhet.

§ 25. Utdanningsvirksomhetenes ansvar for utdanningsløpet til den enkelte legeegen side

Overfor den enkelte lege i spesialisering skal utdanningsvirksomheten legge til rette for at legen skal kunne oppnå læringsmålene og gjennomføre et utdanningsløp for henholdsvis utdanningens første del og for utdanningens andre og tredje del. Virksomheten skal blant annet
  1. sørge for at det utarbeides en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp i samråd med legen og at planen revideres ved behov
  2. legge til rette for at utdanningen kan skje etter den individuelle planen
  3. legge til rette for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon
  4. oppnevne en individuell veileder
  5. utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste.
Ved spesialistutdanning ved godkjente utdanningsvirksomheter skal veilederen som oppnevnes etter første ledd bokstav d, være ansatt i en godkjent utdanningsvirksomhet. Tilsvarende gjelder ikke ved spesialistutdanning tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter.
Veilederen for lege i utdanningens første del skal være en lege med nødvendig erfaring. Veilederen for lege i utdanningens andre og tredje del skal være godkjent spesialist i en av spesialitetene med felles faglig plattform for utdanningens andre del eller i den aktuelle spesialiteten for utdanningens tredje del. Under lengre tjenesteopphold utenfor den ansvarlige utdanningsvirksomheten i utdanningens andre eller tredje del, kan veilederen ha spesialistgodkjenning i en annen spesialitet.
Dersom særlige hensyn tilsier det kan Helsedirektoratet etter søknad fra utdanningsvirksomhet gi tidsavgrenset fritak fra kravet i tredje ledd andre punktum om at veilederen for lege under spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal være godkjent spesialist i den aktuelle spesialiteten.
Ved opprettelse av nye spesialiteter, kan Helsedirektoratet etter søknad fra utdanningsvirksomheten gi tidsavgrenset fritak fra kravet i tredje ledd andre punktum om at veilederen skal være godkjent spesialist.

§ 26. Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmålegen side

Utdanningsvirksomheten skal sørge for at legen får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd og at oppnådde læringsmål dokumenteres så snart som mulig. I vurderingen skal det innhentes anbefalinger fra veilederen og minst en av dem som har deltatt i supervisjonen.
Dersom en lege i spesialisering i utdanningens andre eller tredje del ikke får dokumentasjon på at et læringsmål er oppnådd, har legen rett til en ny vurdering.
Dersom legen ber om det, skal det regionale helseforetaket sørge for en ny vurdering fra en annen virksomhet. Dersom lege under spesialistutdanning tilknyttet registrert utdanningsvirksomhet ber om det, skal statsforvalteren legge til rette for ny vurdering. Registrert utdanningsvirksomhet skal bistå statsforvalteren med gjennomføring av ny vurdering.
Dersom læringsmålet heller ikke oppnås etter den nye vurderingen, kan legen kreve ny vurdering etter å ha gjennomført relevante læringsaktiviteter i minst seks måneder.

§ 27. Vurdering av de godkjente utdanningsvirksomheteneegen side

Etter at en utdanningsvirksomhet er godkjent kan Helsedirektoratet vurdere om vilkårene for godkjenning etter § 20 fortsatt er oppfylt for den eller de spesialitetene godkjenningen gjelder. Direktoratet skal blant annet vurdere om virksomheten gjennomfører utdanningen i samsvar med planene for den enkelte spesialitet og eventuell annen dokumentasjon som er lagt til grunn ved godkjenningen. Direktoratet kan kreve de opplysningene som er nødvendige for å vurdere utdanningsvirksomheten.
Helsedirektoratet kan trekke tilbake godkjenningen av en utdanningsvirksomhet dersom kravene ikke lenger er oppfylt. Før en godkjenning kan trekkes tilbake skal virksomheten få en rimelig frist til å iverksette de endringene som er nødvendige f or å oppfylle kravene.
Direktoratet skal be om faglige råd fra Legeforeningens spesialitetskomiteer ved vurderingen av om en utdanningsvirksomhet gjennomfører utdanningen i samsvar med kravene i § 22 bokstavene c, d og e og § 24. Virksomheten skal også evalueres av leger i spesialisering som er ansatt i virksomheten.
Legeforeningens spesialitetskomiteer kan besøke utdanningsvirksomheter for å vurdere gjennomføringen av kravene i § 22 bokstavene c, d og e og § 24. Komiteene kan kreve de opplysningene som er nødvendige for vurderingen.

§ 28. Vurdering av de registrerte utdanningsvirksomheteneegen side

Dersom opplysninger i søknad og plan for spesialistutdanningen etter § 21 endres vesentlig etter at en utdanningsvirksomhet er registrert, skal utdanningsvirksomheten sende Helsedirektoratet oppdaterte opplysninger og plan.
Etter at en utdanningsvirksomhet er registrert kan Helsedirektoratet vurdere om virksomheten oppfyller kravene etter § 23 og § 25. Direktoratet kan kreve de opplysningene som er nødvendige for å vurdere virksomheten og kan be om faglige råd fra Legeforeningens spesialitetskomiteer. Virksomheten skal også evalueres av leger i spesialisering som er tilknyttet virksomheten.
Dersom virksomheten ikke oppfyller kravene skal Helsedirektoratet følge opp virksomheten med råd og veiledning.

Kapittel 5. Spesialistgodkjenning av leger

§ 29. Spesialistgodkjenningegen side

Helsedirektoratet skal gi spesialistgodkjenning etter søknad fra legen dersom følgende vilkår er oppfylt:
  1. Det er dokumentert at læringsmålene for utdanningens første del og for den aktuelle spesialiteten i forskriftens vedlegg 2 er oppnådd.
  2. Utdanningen er gjennomført i samsvar med § 2.
Søknaden kan avslås dersom det foreligger forhold som ville gitt grunn til å tilbakekalle spesialistgodkjenningen etter helsepersonelloven § 57.
Ved innføring av en ny legespesialitet, kan Helsedirektoratet gi spesialistgodkjenning til en lege selv om utdanningen i spesialiteten ikke er gjennomført i samsvar med kravet i § 2 andre ledd om utdanningens forskjellige deler, kravet i § 2 tredje ledd om at den praktiske tjenesten skal gjennomføres under veiledning og supervisjon av kvalifisert lege og kravet i § 2 sjette ledd jf. § 8 første ledd om at den vesentlige delen av spesialistutdanningen for sykehusspesialitetene skal gjennomføres ved godkjente utdanningsvirksomheter i særskilte stillinger for lege i spesialisering. Søknad om slik spesialistgodkjenning må være sendt Helsedirektoratet innen to år etter ikrafttredelse av ny legespesialitet fastsatt i forskriftens vedlegg 1 og vedlegg 2.

§ 30. Behandling av søknaderegen side

Helsedirektoratet kan fastsette at
  1. det skal søkes på en bestemt måte
  2. oppnådde læringsmål og gjennomført praktisk tjeneste skal dokumenteres på en bestemt måte
  3. søkeren skal betale fastsatt gebyr før søknaden behandles.

§ 31. Beregning av utdanningstidegen side

Samlet utdanningstid, jf. kravet om minste utdanningstid på seks og et halvt år etter § 2 første ledd og kravet om minst to år i åpen uselektert allmennpraksis under spesialistutdanningen etter § 2 fjerde ledd første punktum, skal beregnes ut fra gjennomført praktisk tjeneste bekreftet etter § 25 første ledd bokstav e.
Dersom legen har hatt tjeneste på deltid under utdanningen skal utdanningstiden forkortes tilsvarende.
Følgende fravær skal telle med ved beregningen av utdanningstiden:
  1. deltakelse på kurs eller liknende fravær som er relatert til utdanningen
  2. lovfestet eller tariffestet ferie, med unntak av overført ferie eller forskuddsferie.
Fravær som ikke omfattes av tredje ledd skal komme til fratrekk ved beregning av utdanningstiden, for den andelen som utgjør mer enn
  1. tolv dager av utdanningstiden i spesialisthelsetjenesten i utdanningens første del
  2. seks dager av utdanningstiden i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i utdanningens første del
  3. ti prosent av utdanningstiden i utdanningens resterende del.
For fravær som er en følge av covid-19-utbruddet gjelder ikke fjerde ledd bokstav a og b. Slikt fravær skal ikke komme til fratrekk ved beregningen av utdanningstiden i utdanningens første del.
Spesialistutdanning som gjelder en annen spesialitet enn den det søkes om, kan være tellende med inntil tre år og tre måneder. Dette gjelder uavhengig av om utdanningen er gjennomført i Norge eller i et annet land, og om hele spesialistutdanningen eller bare deler av den er gjennomført. Begrensningen i første punktum gjelder også dersom deler av spesialistutdanningen i samme spesialitet er gjennomført i et annet land.

§ 32. Spesialistutdanning som er delvis gjennomført i et annet landegen side

Deler av spesialistutdanningen kan gjennomføres i et annet land etter fullført grunnutdanning i medisin, i form av spesialistutdanning, praktisk tjeneste eller andre læringsaktiviteter.
Når det gjelder utdanningens første del og utdanningens tredje del i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin kan Helsedirektoratet etter søknad bekrefte at læringsmål skal anses som oppnådd.
Når det gjelder utdanningens andre og tredje del, med unntak for spesialitetene allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin, er det en godkjent utdanningsvirksomhet som kan vurdere og dokumentere oppnåelse av ett eller flere læringsmål.

§ 33. Konvertering av spesialistgodkjenning fra andre landegen side

Lege med norsk autorisasjon og utenlandsk spesialistgodkjenning som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning, jf. helsepersonelloven § 52, har etter søknad rett til spesialistgodkjenning i henhold til avtalen.
Søknad fra lege som har spesialistgodkjenning eller godkjenning som allmennpraktiserende lege fra et annet EØS-land eller Sveits, behandles etter reglene i forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Leger som allerede har godkjenning som allmennpraktiserende lege etter samme forskrift § 10, skal regnes som og har rett til å bruke tittelen spesialist i allmennmedisin. Helsedirektoratet skal registrere legen som spesialist i allmennmedisin i Helsepersonellregisteret (HPR) når Helsedirektoratet mottar særskilt anmodning om dette fra legen.
Søknad fra lege som har spesialistgodkjenning eller godkjenning som allmennpraktiserende lege fra Storbritannia eller Nord-Irland, behandles etter reglene i forskrift om godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia.
Lege med norsk autorisasjon som har spesialistgodkjenning fra et land utenfor EØS, Sveits, Nord-Irland og Storbritannia kan søke Helsedirektoratet om spesialistgodkjenning. Søkeren kan få godkjenning dersom spesialistutdanningen anerkjennes som jevngod med den norske utdanningen for den aktuelle spesialiteten eller dersom søkeren godtgjør å ha den nødvendige kyndighet ved tilleggsutdanning eller yrkeserfaring i tillegg til spesialistutdanningen.
Dersom Helsedirektoratet fatter vedtak om at utdanningen ikke oppfyller vilkårene i fjerde ledd andre punktum, skal søkeren om mulig underrettes om hvilke læringsmål som ikke anses oppnådd og gis mulighet til å søke på nytt dersom disse læringsmålene senere bekreftes oppnådd av godkjente utdanningsvirksomheter i Norge.

Kapittel 6. Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger

§ 34. Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannlegeregen side

Departementet fastsetter hvilke avgrensede deler av odontologiske fagområder det kan gis spesialistgodkjenning i.
Helsedirektoratet gir godkjenning for gjennomført spesialistutdanning.
Departementet fastsetter nærmere regler om gjennomføringen av spesialistutdanning av tannleger og om vilkår for godkjenning som spesialist. Departementet kan blant annet bestemme at søkere må gjennomgå prøve for å kunne godkjennes som spesialist.

Kapittel 7. Klager, overgangsregler og ikrafttredelse

§ 35. Klage på Helsedirektoratets vedtakegen side

Statens helsepersonellnemnd er klageinstans for vedtak om avslag på søknad om
  2. bekreftelse av oppnådde læringsmål etter § 32 andre ledd.
Nasjonalt klageorgan for helse- og omsorgstjenesten (Helseklage) er klageinstans for vedtak om
  1. fritak fra kravet om en arbeidstid tilsvarende minst 50 prosent av heltid etter § 8 fjerde ledd femte punktum
  2. pålegg om å ansette i utdanningens første del etter § 11 andre ledd
  3. avslag på søknad etter § 12 tredje ledd tredje punktum
  4. kobling av stillinger etter § 13
  5. pålegg til kommunen om ny stilling etter § 14 sjette ledd tredje punktum
  6. tilskudd til kommunene etter § 16
  7. avslag på søknad om tidsavgrenset fritak fra kravene om å ha ansatte spesialister etter § 22 andre ledd
  8. avslag på søknad om tidsavgrenset fritak fra kravet om at veilederen for lege under spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal være godkjent spesialist i den aktuelle spesialiteten etter § 25 fjerde ledd
  9. avslag på søknad om tidsavgrenset fritak fra kravet om at veilederen skal være godkjent spesialist etter § 25 femte ledd
  10. avslag om eller tilbaketrekning av godkjenning av utdanningsvirksomhet etter § 20 første ledd første punktum eller § 27 andre ledd første punktum
  11. avslag på registrering av utdanningsvirksomhet etter § 21 første ledd.

§ 36. Overgangsregler som følge av avvikling av turnusegen side

Leger som per 1. mars 2017 er ansatt eller har fått tilbud om ansettelse i en turnusstilling, har frem til 1. mars 2019 rett til å fullføre turnusen i henhold til tilbudet eller ansettelsesavtalen og til å få godkjent eventuelt fullført turnus etter forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger § 10 jf. forskrift 20. desember 2001 nr. 1549 § 20. Dersom legen har hatt lovfestet eller tariffestet fravær, gjelder § 10 tilsvarende.
Leger som per 1. mars 2017 ikke er ansatt eller ikke har fått tilbud om ansettelse i en turnusstilling, men som har gjennomført deler av turnus, kan ansettes i reststillinger for utdanningens første del. De delene av turnus som er gjennomført skal da regnes med i vurderingen av oppnådde læringsmål i utdanningens første del.

§ 37. Overgangsregler for spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av legeregen side

Norsk spesialistgodkjenning som er gitt etter tidligere regler beholdes.
For leger som per 1. mars 2019 er under spesialisering gjelder, med unntak for spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin, følgende overgangsregler:
  1. Legene har rett til å få en vurdering av oppnådde læringsmål på bakgrunn av kompetanse oppnådd ved tjeneste og andre læringsaktiviteter som allerede er gjennomført etter forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger. Utdanningsvirksomheten der legen er ansatt eller utdanningsvirksomheten legen er tilknyttet, skal sørge for at oppnådde læringsmål vurderes og dokumenteres innen 31. desember 2023. For leger som da er i permisjon eller har annet fravær fra tjenesten, er fristen seks måneder etter at legen er tilbake i tjenesten.
  2. Praktisk tjeneste i utdanningsstilling før 1. mars 2019 skal telle med i beregningen av samlet utdanningstid etter § 31.
  3. Leger som per 1. mars 2019 har mindre enn tre år igjen av spesialistutdanningen, kan søke om spesialistgodkjenning etter forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger.
For leger som per 1. mars 2019 er under spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin gjelder følgende overgangsregler:
  1. Leger har rett til å gjennomføre spesialistutdanningen i allmennmedisin og samfunnsmedisin og søke om spesialistgodkjenning etter tidligere ordning dersom de søker om spesialistgodkjenning innen 31. desember 2026. For arbeidsmedisin er fristen 31. desember 2028.
  2. Dersom legen og virksomheten legen er tilknyttet blir enige om at legen skal gå over i ny ordning for spesialistutdanning, kan legen gjennomføre resten av spesialistutdanningen og søke om spesialistgodkjenning etter denne forskriften. Virksomheten må i så fall oppfylle kravene etter denne forskriften for den gjenstående delen av spesialistutdanningen. Legen får i så fall rett til en vurdering av oppnådde læringsmål på bakgrunn av kompetanse oppnådd ved tjeneste og andre læringsaktiviteter som allerede er gjennomført etter påbegynt ordning for spesialistutdanning. Virksomheten skal sørge for at oppnådde læringsmål vurderes og dokumenteres innen 31. desember 2023. For leger som da er i permisjon eller har annet fravær fra tjenesten, er fristen seks måneder etter at legen er tilbake i tjenesten.
  3. Når leger gjennomfører resten av spesialistutdanningen etter denne forskriften, skal praktisk tjeneste gjennomført under spesialisering før 1. mars 2019 telle med i beregningen av samlet utdanningstid etter § 31.
For leger som per 1. mars 2019 er under spesialisering og har autorisasjon på grunnlag av gjennomført grunnleggende legeutdanning i andre EØS-land, gjelder ikke kravet i § 29 bokstav a om dokumentasjon på oppnådde læringsmål i utdanningens første del.

§ 38. Overgangsregler for godkjenning av utdanningsvirksomheter og registrering av utdanningsvirksomheteregen side

Søknad om godkjenning som utdanningsvirksomhet etter denne forskriften som er sendt før 1. mars 2019, gjelder som godkjenning frem til søknaden er ferdig behandlet.
Virksomheter som innen 1. juni 2019 søker om registrering som utdanningsvirksomhet, skal ansees som registrert utdanningsvirksomhet etter denne forskriften fra 1. mars 2019 og frem til virksomheten er registrert som utdanningsvirksomhet etter § 21. Helsedirektoratet kan bestemme at virksomheter som søker om registrering før 31. desember 2023 og som har gitt utdanning i samsvar med kravene i § 23 og § 25, skal regnes som registrert fra et tidligere tidspunkt enn søknadstidspunktet.

§ 39. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft 1. mars 2017 når det gjelder utdanningens første del, inkludert godkjenning etter § 32 andre ledd, og når det gjelder spesialisering for tannleger etter § 34.
Forskriften trer i kraft 1. mars 2019 når det gjelder utdanningens andre og tredje del og spesialistgodkjenning etter § 29 til § 33.
Endringer i øvrige forskrifter trer i kraft 1. mars 2017.

Vedlegg 1. Legespesialitetene

Vedlegg 2. Læringsmål for spesialistutdanningen av leger

A. Felles kompetansemål (FKM) del 1–3

A1. Innledning

A2. Etikk

A3. Kommunikasjon, samvalg og helsekompetanse

A4. Opplæring av pasienter, pårørende og samarbeidspartnere

A5. Forebygging

A6. Forskningsforståelse og kunnskapshåndtering

A7. Kvalitet og pasientsikkerhet

A8. Lovverk og sakkyndig arbeid

A9. Systemforståelse, organisasjonsutvikling, ledelse og samhandling

[Tidligere kapittel A, læringsmål Del 1.1

B. Læringsmål for de kliniske fagene i del 1

B1. Spesialisthelsetjenesten

kap1.1

kap1.2

kap1.3

kap1.4

B2. Kommunehelsetjenesten

C. Læringsmål for de enkelte legespesialitetene i utdanningens andre og tredje del

C1. Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (del 2)

kap1.1

kap1.2

kap1.3

kap1.4

kap1.5

kap1.6

kap1.7

kap1.8

kap1.9

kap1.10

kap1.11

C2. Akutt- og mottaksmedisin

kap2.1

kap2.2

kap2.3

kap2.4

kap2.5

kap2.6

kap2.7

kap2.8

kap2.9

kap2.10

kap2.11

kap2.12

kap2.13

kap2.14

kap2.15

kap2.16

kap2.17

kap2.18

kap2.19

C3. Blodsykdommer

kap3.1

kap3.2

kap3.3

kap3.4

kap3.5

kap3.6

kap3.7

kap3.8

kap3.9

kap3.10

kap3.11

kap3.12

C4. Endokrinologi

kap4.1

kap4.2

kap4.3

kap4.4

kap4.5

kap4.6

kap4.7

kap4.8

kap4.9

C5. Fordøyelsessykdommer

kap5.1

kap5.2

kap5.3

kap5.4

kap5.5

kap5.6

kap5.7

kap5.8

kap5.9

kap5.10

kap5.11

kap5.12

kap5.13

kap5.14

kap5.15

C6. Geriatri

kap6.1

kap6.2

kap6.3

kap6.4

kap6.5

kap6.6

kap6.7

kap6.8

kap6.9

kap6.10

kap6.11

kap6.12

kap6.13

kap6.14

kap6.15

kap6.16

C7. Hjertesykdommer

kap7.1

kap7.2

kap7.3

kap7.4

kap7.5

kap7.6

kap7.7

kap7.8

kap7.9

kap7.10

kap7.11

kap7.12

kap7.13

C8. Indremedisin

kap8.1

kap8.2

kap8.3

kap8.4

kap8.5

kap8.6

kap8.7

kap8.8

kap8.9

kap8.10

C9. Infeksjonssykdommer

kap9.1

kap9.2

kap9.3

kap9.4

kap9.5

kap9.6

kap9.7

kap9.8

kap9.9

kap9.10

kap9.11

kap9.12

kap9.13

kap9.14

C10. Lungesykdommer

kap10.1

kap10.2

kap10.3

kap10.4

kap10.5

kap10.6

kap10.7

kap10.8

kap10.9

kap10.10

kap10.11

kap10.12

kap10.13

kap10.14

kap10.15

kap10.16

kap10.17

kap10.18

kap10.19

kap10.20

kap10.21

C11. Nyresykdommer

kap11.1

kap11.2

kap11.3

kap11.4

kap11.5

kap11.6

kap11.7

kap11.8

kap11.9

kap11.10

kap11.11

kap11.12

kap11.13

kap11.14

C12. Felles læringsmål for kirurgiske spesialiteter (del 2)

kap12.1

kap12.2

kap12.3

kap12.4

kap12.5

C13. Barnekirurgi

kap13.1

kap13.2

kap13.3

kap13.4

kap13.5

kap13.6

kap13.7

kap13.8

C14. Bryst- og endokrinkirurgi

kap14.1

kap14.2

kap14.3

kap14.4

kap14.5

kap14.6

kap14.7

kap14.8

kap14.9

C15. Gastroenterologisk kirurgi

kap15.1

kap15.2

kap15.3

kap15.4

kap15.5

kap15.6

kap15.7

kap15.8

kap15.9

kap15.10

kap15.11

kap15.12

kap15.13

kap15.14

kap15.15

C16. Generell kirurgi

kap16.1

kap16.2

kap16.3

kap16.4

kap16.5

kap16.6

kap16.7

kap16.8

kap16.9

kap16.10

kap16.11

kap16.12

kap16.13

kap16.14

kap16.15

kap16.16

kap16.17

kap16.18

kap16.19

kap16.20

kap16.21

kap16.22

C17. Karkirurgi

kap17.1

kap17.2

kap17.3

kap17.4

kap17.5

kap17.6

kap17.7

kap17.8

C18. Plastikkirurgir

kap18.1

kap18.2

kap18.3

kap18.4

kap18.5

kap18.6

kap18.7

kap18.8

kap18.9

kap18.10

kap18.11

kap18.12

kap18.13

kap18.14

kap18.15

kap18.16

kap18.17

C19. Thoraxkirurgi

kap19.1

kap19.2

kap19.3

kap19.4

kap19.5

kap19.6

kap19.7

kap19.8

kap19.9

kap19.10

kap19.11

kap19.12

kap19.13

kap19.14

kap19.15

kap19.16

kap19.17

kap19.18

kap19.19

kap19.20

kap19.21

kap19.22

kap19.23

kap19.24

kap19.25

kap19.26

kap19.27

kap19.28

kap19.29

kap19.30

C.20 Urologi

kap20.1

kap20.2

kap20.3

kap20.4

kap20.5

kap20.6

kap20.7

kap20.8

kap20.9

kap20.10

kap20.11

kap20.12

kap20.13

kap20.14

kap20.15

C21. Allmennmedisin

kap21.1

kap21.2

kap21.3

kap21.4

kap21.5

kap21.6

C22. Anestesiologi

kap22.1

kap22.2

kap22.3

kap22.4

kap22.5

kap22.6

C23. Arbeidsmedisin

kap23.1

kap23.2

kap23.3

kap23.4

kap23.5

kap23.6

kap23.7

kap23.8

kap23.9

kap23.10

kap23.11

kap23.12

kap23.13

kap23.14

kap23.15

kap23.16

kap23.17

C24. Barne- og ungdomspsykiatri

kap24.1

kap24.2

kap24.3

kap24.4

kap24.5

kap24.6

kap24.7

kap24.8

kap24.9

kap24.10

kap24.11

kap24.12

kap24.13

kap24.14

kap24.15

kap24.16

kap24.17

kap24.18

kap24.19

kap24.20

kap24.21

kap24.22

kap24.23

kap24.24

kap24.25

kap24.26

kap24.27

kap24.28

kap24.29

kap24.30

kap24.31

kap24.32

kap24.33

kap24.34

kap24.35

kap24.36

C25. Barnesykdommer

kap25.1

kap25.2

kap25.3

kap25.4

kap25.5

kap25.6

kap25.7

kap25.8

kap25.9

kap25.10

kap25.11

kap25.12

kap25.13

kap25.14

kap25.15

kap25.16

kap25.17

kap25.18

kap25.19

kap25.20

kap25.21

kap25.22

kap25.23

kap25.24

C26. Fysikalsk medisin og rehabilitering

kap26.1

kap26.2

kap26.3

kap26.4

kap26.5

kap26.6

kap26.7

kap26.8

kap26.9

kap26.10

kap26.11

kap26.12

kap26.13

kap26.14

kap26.15

kap26.16

kap26.17

C27. Fødselshjelp og kvinnesykdommer

kap27.1

kap27.2

kap27.3

kap27.4

kap27.5

kap27.6

C28. Hud og veneriske sykdommer

kap28.1

kap28.2

kap28.3

kap28.4

kap28.5

kap28.6

kap28.7

kap28.8

C29. Immunologi og transfusjonsmedisin

kap29.1

kap29.2

kap29.3

kap29.4

kap29.5

kap29.6

kap29.7

kap29.8

kap29.9

kap29.10

kap29.11

kap29.12

kap29.13

kap29.14

kap29.15

C30. Klinisk farmakologi

kap30.1

kap30.2

kap30.3

kap30.4

kap30.5

C31. Klinisk nevrofysiologi

kap31.1

kap31.2

kap31.3

kap31.4

kap31.5

kap31.6

kap31.7

kap31.8

kap31.9

C32. Maxillofacial kirurgi

kap32.1

kap32.2

kap32.3

kap32.4

kap32.5

kap32.6

kap32.7

kap32.8

kap32.9

kap32.10

kap32.11

kap32.12

kap32.13

kap32.14

kap32.15

kap32.16

kap32.17

kap32.18

kap32.19

kap32.20

kap32.21

kap32.22

kap32.23

C33. Medisinsk biokjemi

kap33.1

kap33.2

kap33.3

kap33.4

kap33.5

kap33.6

kap33.7

kap33.8

kap33.9

kap33.10

kap33.11

kap33.12

kap33.13

kap33.14

kap33.15

kap33.16

kap33.17

kap33.18

kap33.19

kap33.20

kap33.21

kap33.22

kap33.23

C34. Medisinsk genetikk

kap34.1

kap34.2

kap34.3

C35. Medisinsk mikrobiologi

kap35.1

kap35.2

kap35.3

kap35.4

kap35.5

kap35.6

kap35.7

kap35.8

kap35.9

kap35.10

kap35.11

kap35.12

kap35.13

kap35.14

kap35.15

kap35.16

kap35.17

kap35.18

kap35.19

kap35.20

kap35.21

kap35.22

kap35.23

C36. Nevrokirurgi

kap36.1

kap36.2

kap36.3

kap36.4

kap36.5

kap36.6

kap36.7

kap36.8

kap36.9

kap36.10

kap36.11

kap36.12

kap36.13

kap36.14

kap36.15

kap36.16

C37. Nevrologi

kap37.1

kap37.2

kap37.3

kap37.4

kap37.5

kap37.6

kap37.7

kap37.8

kap37.9

kap37.10

kap37.11

kap37.12

kap37.13

kap37.14

kap37.15

kap37.16

kap37.17

kap37.18

kap37.19

kap37.20

kap37.21

kap37.22

kap37.23

kap37.24

kap37.25

kap37.26

kap37.27

kap37.28

kap37.29

kap37.30

kap37.31

kap37.32

kap37.33

kap37.34

C38. Nukleærmedisin

C39. Onkologi

del39.1

kap39.2

kap39.3

kap39.4

kap39.5

kap39.6

kap39.7

kap39.8

kap39.9

kap39.10

kap39.11

kap39.12

kap39.13

kap39.14

kap39.15

kap39.16

kap39.17

kap39.18

kap39.19

kap39.20

kap39.21

kap39.22

kap39.23

kap39.24

kap39.25

C40. Ortopedisk kirurgi

kap40.1

kap40.2

kap40.3

C41. Radiologi

kap41.1

kap41.2

kap41.3

kap41.4

kap41.5

kap41.6

kap41.7

kap41.8

kap41.9

kap41.10

kap41.11

kap41.12

kap41.13

kap41.14

kap41.15

kap41.16

kap41.17

kap41.18

kap41.19

kap41.20

kap41.21

kap41.22

kap41.23

kap41.24

kap41.25

kap41.26

kap41.27

kap41.28

kap41.29

kap41.30

kap41.31

C42. Patologi

kap42.1

kap42.2

kap42.3

kap42.4

kap42.5

kap42.6

kap42.7

kap42.8

kap42.9

kap42.10

kap42.11

kap42.12

kap42.13

kap42.14

kap42.15

kap42.16

kap42.17

kap42.18

kap42.19

kap42.20

kap42.21

kap42.22

kap42.23

C43. Psykiatri

kap43.1

kap43.2

kap43.3

kap43.4

kap43.5

kap43.6

kap43.7

kap43.8

kap43.9

kap43.10

kap43.11

kap43.12

kap43.13

C44. Revmatologi

kap44.1

kap44.2

kap44.3

kap44.4

kap44.5

kap44.6

kap44.7

kap44.8

kap44.9

kap44.10

kap44.11

kap44.12

kap44.13

kap44.14

kap44.15

kap44.16

kap44.17

kap44.18

kap44.19

kap44.20

kap44.21

kap44.22

kap44.23

kap44.24

kap44.25

C45. Rus- og avhengighetsmedisin

kap45.1

kap45.2

kap45.3

kap45.4

kap45.5

kap45.6

kap45.7

kap48.8

C46. Samfunnsmedisin

kap46.1

kap46.2

kap46.3

kap46.4

kap46.5

kap46.6

kap46.7

kap46.8

kap46.9

kap46.10

C47. Øre-nese-halssykdommer

kap47.1

kap47.2

kap47.3

kap47.4

kap47.5

C48. Øyesykdommer

kap48.1

kap48.2

kap48.3

kap48.4

kap48.5

kap48.6

kap48.7

kap48.8

kap48.9

kap48.10

kap48.11

kap48.12

kap48.13

kap48.14

kap48.15

kap48.16

kap48.17