Lovspeil

Forskrift om utførelse av arbeid, psykososialt arbeidsmiljø, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

forskrift om utførelse av arbeid

Denne siden viser Forskrift om utførelse av arbeid, psykososialt arbeidsmiljø, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2011-12-06
Nummer
1357
Kilde
Lovdata
Departement
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
I kraft
2013-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
20. januar 2026
Vis på Lovdata ↗

Første del: Innledende bestemmelser

Innledende bestemmelser

§ 1-1. Formålegen side

Formålet med forskriften er å sikre at utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr blir gjennomført på en forsvarlig måte, slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv eller helse.
Formålet med forskriftens andre del er å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.

§ 1-2. Virkeområdeegen side

Forskriften gjelder for utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tekniske krav til arbeidsutstyret. Forskriftens andre del gjelder organisering, planlegging og gjennomføring av arbeidet med hensyn til det psykososiale arbeidsmiljøet.
Forskriften kapittel 2 om stoffkartotek gjelder ikke farlige kjemikalier som føres gjennom landet som transittgods eller som lagres som slikt transittgods i Norge, dersom de ikke er gjenstand for behandling eller bearbeidelse.
Forskriftens kapittel 26 om arbeid under vann eller økt omgivende trykk gjelder ikke:
  1. for tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen er nødvendig for å gjennomføre pålagte politioppgaver
  2. for vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet.
Bestemmelsene i kapittel 26 om dykkerbevis gjelder ikke forskere og helsepersonale som må utføre påkrevd arbeid i trykksatt trykkammer.

§ 1-3. Hvem forskriften retter seg motegen side

  1. Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført.
  2. Forskriftens bestemmelser skal også, der de er relevante, gjennomføres av:
    1. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg
    2. Familiebruk i landbruket
    3. Virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere
      • som bruker arbeidsutstyr
      • som håndterer asbest og asbestholdig materiale i arbeidslivet
      • i bygge- og anleggsvirksomhet
      • i landbruket
      • som utfører arbeid under vann eller økt omgivende trykk
      • som i arbeidet kan bli eksponert for biologiske faktorer, unntatt kravene om føring av register og helseundersøkelse
      • som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan, helseundersøkelse, omplassering og krav til register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og bly.
  3. Bestemmelsene i kapittel 26 om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk, gjelder ikke:
    1. vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet
    2. tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen utøves i tjenesten
    3. forskere og helsepersonell som arbeider i trykkammer.

§ 1-4. Definisjoner:egen side

I denne forskriften menes med:
  1. arbeidslokaler: rom som virksomheten bruker i forbindelse med arbeidet slik som arbeidsrom, personalrom, atkomstarealer m.m.,
  2. arbeidsutstyr: tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av arbeid,
  3. arbeidsutstyr for løfting av last: en maskin som er konstruert for løfte- og senkeoperasjoner,
  4. asbest: de fibrøse, krystallinske silikatmineralene krysotil (hvit asbest), krokidolitt (blå asbest), amositt (brun asbest), antofyllittasbest, tremolittasbest og aktinolittasbest,
  5. avløpsanlegg: avløpsnett, inkludert pumpestasjon, renseanlegg og utløpsledning,
  6. beredskapsdykker: dykker som er klar til å assistere dykker i vann tilstrekkelig hurtig i en fare- eller nødssituasjon,
  7. bergarbeid: alle former for brytning av berg, inkludert arbeid med kontroll, rensk og sikring av berget. I tillegg omfattes lasting og transport av sprengt stein innenfor arbeidsplassen,
  8. biologisk grenseverdi: Grensen for konsentrasjonen av en gitt agens i et biologisk miljø, dens metabolitt eller en effektindikator
  9. biologiske faktorer: mikroorganismer, inkludert de som har blitt genmodifisert, cellekulturer, humane endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker.
    Med mikroorganismer menes: mikrobiologisk enhet, cellulær eller ikke-cellulær, som er i stand til replikasjon eller overførsel av genetisk materiale.
    Med cellekultur menes: resultatet av in vitro-dyrking av celler fra flercellede organismer.
  10. bruk av arbeidsutstyr: arbeidsoperasjoner som igangsetting, stans, montering og demontering, transport, bruk, overvåking, ettersyn, reparasjon, vedlikehold, pass og renhold,
  11. dekompresjon: tilbakevending fra forhøyet til normalt trykk,
  12. dykkerklokke: et trykkammer som er konstruert og utstyrt for å transportere dykkere mellom arbeidssted og overflatekammer,
  13. dykkeoperasjon: arbeid ved økt omgivende trykk under vann eller i trykkammer hvor dykkeren tilføres pustegass,
  14. dykkeslange (umbilical): pustegasslange, kommunikasjonskabel og eventuell livline bundet sammen til en enhet,
  15. elektromagnetisk felt: statisk elektrisk, statisk magnetisk og tidsvarierende elektrisk, magnetisk og elektromagnetisk felt med frekvenser opp til 300 GHz,
  16. faresone: ethvert område der det kan være fare for arbeidstakernes sikkerhet på grunn av arbeidets art, herunder ethvert område inne i eller rundt et arbeidsutstyr,
  17. farlige kjemikalier: Kjemikalier som kan utgjøre en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse;
    • alle kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Dette gjelder enten kjemikaliet er klassifisert i medhold av nevnte forskrift eller ikke. Stoffer som bare er skadelige for det ytre miljø, omfattes ikke av denne forskriften.
    • kjemiske stoffer som det er fastsatt en grenseverdi for,
    • øvrige kjemikalier som kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.
  18. fibre: partikler med lengde større enn 5 mikrometer, med diameter mindre eller lik 3 mikrometer, og med forholdet lengde:diameter større eller lik 3:1,
  19. forplantningsskade:
    • en skade på forplantningsevnen (reproduksjonstoksisitet) ved at en persons evne til å få friske og velskapte barn er helt eller delvis, varig eller forbigående ødelagt som følge av påvirkninger i arbeidsmiljøet,
    • en skade eller sykdom påført barnet som følge av påvirkninger forut for fødselen eller påvirkninger gjennom morsmelken,
  21. forplantningsskadelig stoff uten nedre terskel: Et forplantningsskadelig stoff som ikke har et sikkert eksponeringsnivå og som er merket som sådan i forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg I.
  22. forplantningsskadelig stoff med nedre terskel: Et forplantningsskadelig stoff som har et sikkert eksponeringsnivå, der eksponering under dette nivået ikke innebærer noen risiko for arbeidstakers helse, og som er merket som sådan i forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg I.
  23. forsøksdykking: dykkeoperasjoner som utføres som ledd i forsknings- eller utviklingsarbeid hvor dykkeoperasjonen har til hensikt å fremskaffe resultater som gir grunnlag for å belyse påvirkningen på dykkeren eller forsvarligheten av dykkeoperasjoner,
  24. gravearbeid: graving av grøfter, sjakter og andre gravegroper i jordmasser,
  25. grenseverdi: verdien for eksponering som ikke skal overskrides,
  26. hengestillas: en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg fritt opphengt i tau,
  27. hånd- og armsignal: bevegelser eller innstillinger av armer eller hender, i kodet form, for å veilede personer som utfører arbeid som kan medføre fare for arbeidstakere,
  28. ikke-koherent optisk stråling: kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling,
  29. inneslutning av biologiske faktorer: barrierer som anvendes for å unngå at biologiske faktorer kommer i utilsiktet kontakt med mennesker eller miljø,
  30. ioniserende stråling: røntgenstråling, partikkelstråling, eller stråling fra radioaktivt stoff i bølgelengdeområde 0,01–10 nm,
  31. kjemikalier: grunnstoffer, kjemiske forbindelser eller blandinger av slike, enten de forekommer i naturlig tilstand eller er industrielt fremstilt eller brukes eller frigjøres, ved enhver arbeidsoperasjon, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke. Dette gjelder uavhengig av om kjemikaliene er tilgjengelige på markedet eller ikke,
  32. klatrestillas: en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg vertikalt i styrte føringer,
  33. klokkeløp i dykking: et klokkeløp er tiden fra klokken kobles fra boligkammeret til klokken igjen kobles til,
  34. kreftfremkallende kjemikalier og prosesser: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som kreftfremkallende etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg 1. Følgende prosesser, stoffer eller stoffblandinger som frigjøres i prosessene, betraktes også som kreftfremkallende:
    • fremstilling av auramin,
    • arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek,
    • arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein,
    • fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess,
    • arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter,
    • eksponering for respirabelt støv av krystallinsk silika fra arbeidsprosess,
    • arbeid som innebærer hudeksponering for mineraloljer som tidligere har vært brukt i forbrenningsmotorer for å smøre og kjøle de bevegelige delene i motoren,
    • arbeid som involverer eksponering for dieseleksos.
    Ovennevnte opplisting er ikke fullstendig eller til hinder for at andre prosesser kan anses som kreftfremkallende.
  35. kunstig optisk stråling: elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100 nm–1 mm som ikke emitteres fra solen. Det optiske strålingsspekteret inndeles i ultrafiolett stråling, synlig stråling (lys) og infrarød stråling,
    Ultrafiolett stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 100 nm–400 nm. Området oppdeles videre i UVA (315–400 nm), UVB (280–315 nm) og UVC (100–280 nm),
    Synlig stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 380 nm–780 nm,
    Infrarød stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 780 nm–1 mm. Området deles videre i IR-A (780–1400 nm), IR-B (1400–3000 nm) og IR-C (3000nm–1mm),
  36. laser: («light amplification by stimulated emission of radiation» – lysforsterkning ved hjelp av stimulert strålingsemisjon): enhver innretning som kan fås til å produsere eller forsterke elektromagnetisk stråling innenfor bølgelengdeområdet for optisk stråling gjennom prosessen med kontrollert, stimulert emisjon,
  37. laserstråling: optisk stråling fra laser,
  38. løfte- og stablevogn for gods: gaffeltruck og lignende mobilt motordrevet arbeidsutstyr for kombinert løfting, flytting og stabling,
  39. løfteredskap: komponenter eller utstyr som ikke er påmontert maskinen og som gjør det mulig å gripe lasten, og som er plassert enten mellom maskinen og lasten eller på selve lasten, eller som er beregnet til å utgjøre en integrert del av lasten,
  40. masseforflytningsmaskin: en motordrevet maskin som er konstruert for å løfte eller transportere masse, dvs. jord, sand, stein osv., som f.eks. hjullaster, veihøvel, gravemaskin, doser, dumper, skraper, gravelaster,
  41. metningsdykking: dykk som varer så lenge at den maksimale mengde pustegass har løst seg i kroppen,
  42. mobilt arbeidsutstyr: tekniske innretninger som beveger seg på hjul, belter og lignende med eller uten egen framdrift,
  43. mutagene kjemikalier: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som kjønnscellemutagen etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 vedlegg I.
  44. overflateforsynt dykking: dykkeoperasjon hvor dykker arbeider ved økt omgivende trykk, med pustegasstilførsel fra overflaten,
  45. personlig verneutstyr: alt utstyr inkludert tilbehør til utstyret, som bæres eller holdes av arbeidstaker for å verne arbeidstaker mot en eller flere farer som kan true vedkommendes sikkerhet og helse under arbeidet. Personlig verneutstyr omfatter ikke:
    • alminnelig arbeidstøy og uniformer som ikke spesielt er beregnet til å beskytte arbeidstakernes sikkerhet og helse
    • nødhjelp- og redningsutstyr
    • selvforsvarsutstyr
    • transportabelt utstyr til sporing og lokalisering av farlige og skadelige faktorer
    • personlig verneutstyr som brukes i henhold til krav i veitrafikkloven,
  46. redningsdykker: dykker som har til oppgave å utføre redning av person i vann i det tidsrom det er håp om å redde liv,
  47. risiko: en funksjon av sannsynligheten for at en uønsket hendelse kan inntreffe og konsekvensen for arbeidstakernes liv eller helse,
  48. selvforsynt dykking (SCUBA): dykking der dykkeren bærer med seg sitt forråd av pustegass,
  49. sikkerhetsskilting og signalgivning: anvendelse av skilt, farge, lyssignal, lydsignal, muntlig anvisning eller et hånd- og armsignal som henviser til en bestemt gjenstand, virksomhet eller situasjon og som gir opplysninger eller instruksjoner om hvordan personer skal forholde seg i forskjellige situasjoner av hensyn til sikkerhet og helse på arbeidsplassen. Definisjonen omfatter ikke skilting og signalgivning som reguleres av annen lovgivning eller i medhold av veg-, jernbane-, luft- eller sjøtransport eller transport på innenlandske sjøveier,
  50. spisse eller skarpe gjenstander: gjenstander som kan skjære, stikke og forårsake skader og/eller infeksjoner,
  52. tiltaksverdi: verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen til et minimum,
  53. trykkperiode i dykking: tiden en dykker er under forhøyet omgivende trykk, regnet fra kompresjonen starter til dekompresjonen i kammer er avsluttet også inkludert overflateintervallet i kammer ved overflatedekompresjon,
  54. varmt arbeid: arbeid hvor det nyttes varme, for eksempel åpen ild, varmeflater, og tenningsdyktige gnister. Varmt arbeid omfatter også arbeidsoperasjoner som sveising, lodding, skjærbrenning og sliping av metall mv. hvor det i tillegg kan utvikles helsefarlig gass.

§ 1-5. Dispensasjonegen side

Arbeidstilsynet, Havindustritilsynet og Luftfartstilsynet kan på sine områder gi dispensasjon fra forskriften dersom det foreligger særlige grunner, det er sikkerhets- og helsemessig forsvarlig, og det ikke strider mot EØS-avtalen.

Andre del: Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

Generelle bestemmelser

§ 1A-1. Fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljøegen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres slik at det psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.
Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er blant annet
  1. uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
  2. emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
  3. arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
  4. støtte og hjelp i arbeidet
  5. mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten
  6. trakassering, herunder seksuell trakassering
  7. vold og trusler
  8. selvbestemmelse og innflytelse i arbeidet.

§ 1A-2. Kartlegging og risikovurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet i virksomhetenegen side

Arbeidsgiveren skal kartlegge psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirke arbeidstakernes helse, sikkerhet eller velferd.
På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere risikoen for skadelig påvirkning, både på kort og lang sikt.
Risikovurderingen skal omfatte de enkelte faktorene hver for seg, hvordan de påvirker hverandre, og om de samlet utgjør en risiko.
Kartleggingen og risikovurderingen skal
  1. foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter
  2. tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse
  3. gjentas regelmessig og ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene i virksomheten
  4. dokumenteres og inngå i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

§ 1A-3. Tiltakegen side

På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiveren utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere risiko. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

§ 1A-4. Informasjon og opplæringegen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og deres representanter får nødvendig informasjon om risikofaktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet og om iverksatte tiltak og rutiner.
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.

§ 1A-5. Arbeidstakerens medvirkningspliktegen side

Arbeidstakeren skal medvirke i virksomhetens arbeid for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljøloven § 2-3.

Særlige bestemmelser om trakassering og annen utilbørlig opptreden

§ 2A-1. Trakassering og annen utilbørlig opptredenegen side

Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden.
Med trakassering menes i denne forskrift handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.
Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

§ 2A-2. Kartlegging og vurdering av risiko for å bli utsatt for trakasseringegen side

Arbeidsgiveren skal kartlegge forhold ved arbeidet og arbeidsmiljøet som kan medføre at arbeidstakere blir utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.
På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere forholdene som kan innebære risiko for at arbeidstakere blir utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Forholdene skal vurderes både samlet og hver for seg.
I risikovurderingen skal arbeidsgiveren særlig ta hensyn til
  1. hvordan arbeidet er organisert, planlagt og gjennomført
  2. hvor, når og i hvilke situasjoner trakassering kan skje
  3. effekten av allerede iverksatte tiltak.
Kartleggingen og risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

§ 2A-3. Tiltak mot trakasseringegen side

På grunnlag av risikovurderingen, skal arbeidsgiveren utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for å hindre at arbeidstakere utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Dette skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

§ 2A-4. Oppfølging av arbeidstakere som har blitt utsatt for trakasseringegen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som har blitt utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden får nødvendig oppfølging med hensyn til belastningen som trakasseringen kan ha medført.

Særlige bestemmelser om vold og trusler

§ 3A-1. Vold og trusleregen side

Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at arbeidstakerne, så langt det er mulig, beskyttes mot vold og trusler. Vold og trusler kan være av for eksempel fysisk, verbal eller digital karakter.

§ 3A-2. Kartlegging og vurdering av risiko for vold og trusleregen side

Arbeidsgiveren skal kartlegge forhold ved arbeidet og arbeidsmiljøet som kan medføre at arbeidstakere blir utsatt for vold og trusler.
På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere forhold som kan innebære risiko for at arbeidstakere blir utsatt for vold og trusler. Forholdene skal vurderes både samlet og hver for seg.
I risikovurderingen skal arbeidsgiveren særlig ta hensyn til
  1. hvordan arbeidet er organisert, planlagt og gjennomført
  2. hvordan arbeidslokalene og tekniske løsninger er utformet
  3. hvor, når og i hvilke situasjoner arbeidstakere kan bli utsatt for vold og trusler
  4. hvordan arbeidstiden er plassert og organisert
  5. alenearbeid
  6. bemanning
  7. kompetanse
  8. effekten av allerede iverksatte tiltak.
Kartleggingen og risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakernes og deres representanter.

§ 3A-3. Tiltak mot vold og trusleregen side

På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiveren utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for, så langt det er mulig, å fjerne eller redusere risikoen for vold og trusler. Dette skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.
Arbeidsgiveren skal vurdere tiltak knyttet til blant annet
  1. organisering av arbeidet
  2. utforming og tilrettelegging av arbeidsplassen
  3. systematisk vedlikehold av relevant arbeidsutstyr, for eksempel alarmutstyr
  4. muligheter for å tilkalle hjelp
  5. bemanning, inkludert bruk av alenearbeid.

§ 3A-4. Informasjon ved arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trusleregen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter får nødvendig informasjon om
  1. risikofaktorer knyttet til vold og trusler
  2. iverksatte tiltak og rutiner for å forebygge, håndtere og følge opp vold og trusler
  3. rutiner for varsling og rapportering av vold og trusler.

§ 3A-5. Opplæring ved arbeid som innebærer risiko for å bli utsatt for vold og trusleregen side

Ved arbeid som innebærer risiko for å bli utsatt for vold og trusler, skal arbeidsgiveren sørge for å gi arbeidstakerne nødvendig opplæring og øvelse i
  1. forebygging og håndtering av vold og trusler
  2. bruk av eventuelt sikkerhetsutstyr.
Arbeidsgiveren skal sørge for at opplæring og øvelse gjentas og tilpasses vesentlige endringer i risikovurderingen og ellers når det er nødvendig.

§ 3A-6. Oppfølging av arbeidstakere som har blitt utsatt for vold eller trusleregen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som har blitt utsatt for vold og trusler, får nødvendig oppfølging. Oppfølgingen skal omfatte både den fysiske og psykiske belastningen som hendelsen kan ha medført.

Tredje del: Krav til arbeid med kjemiske og biologiske risikofaktorer

Stoffkartotek

§ 2-1. Krav om stoffkartotekegen side

Arbeidsgiver skal opprette stoffkartotek for de farlige kjemikaliene som kan medføre helsefare, deriblant de som dannes under prosesser i virksomheten. Stoffkartoteket skal opprettes før de farlige kjemikaliene dannes, fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten.
Stoffkartoteket skal for de tre gruppene som nevnes nedenfor, inneholde følgende informasjon:
Gruppe 1) For kjemikalier som omfattes av artikkel 31 og vedlegg II i forordning (EF) nr. 1907/2006 om REACH, skal det foreligge et sikkerhetsdatablad med eventuelle vedlegg iht. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH-forskriften).
Gruppe 2) For farlige kjemikalier som ikke omfattes av gruppe 1 og 3, skal det foreligge et informasjonsblad som minst skal inneholde følgende opplysninger:
  1. navn,
  2. sammensetning,
  3. opplysninger om leverandør,
  4. fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper,
  5. toksikologiske data,
  6. risikomomenter,
  7. forebyggende vernetiltak og
  8. førstehjelpsbehandling.
Gruppe 3) For helsefarlig biologisk materiale skal det utarbeides informasjonsblad som minst skal inneholde følgende opplysninger:
  1. navn,
  2. opplysninger om leverandør,
  3. helseskadelige egenskaper/toksikologiske data,
  4. opplysninger om smittefare,
  5. risikomomenter,
  6. forebyggende vernetiltak og
  7. førstehjelpsbehandling.
Dersom det ikke er relevant eller teknisk mulig å gi en eller flere av de opplysningene som kreves etter denne bestemmelsen, skal begrunnelsen fremgå av opplysningene i stoffkartoteket.

§ 2-2. Stoffkartotekets utformingegen side

Stoffkartoteket kan være etablert elektronisk og/eller foreligge i en papirutgave, og skal være bygget opp på en slik måte at det er lett å søke frem informasjon om det enkelte kjemikaliet.
Informasjonen skal være gitt på norsk og være kortfattet og lett forståelig. Arbeidsgiver må sørge for at arbeidstakere som ikke behersker norsk, får tilstrekkelig skriftlig informasjon og opplæring ut fra opplysningene i stoffkartoteket.
Arbeidsgiver har plikt til å ajourføre opplysninger når det foreligger endringer, avdekking av helseskadelige forhold o.l. som er vesentlige for å forebygge helseskader.

§ 2-3. Bruk av opplysningene i stoffkartoteketegen side

Arbeidsgiver skal bruke informasjonen som ligger i stoffkartoteket til å sikre trygg håndtering og oppbevaring av kjemikaliene i virksomheten.
Når arbeidsgiver skal kartlegge risiko, sette i verk vernetiltak og/eller utarbeide arbeidsinstrukser, skal opplysningene i stoffkartoteket brukes.

§ 2-4. Adgang til stoffkartoteketegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne har lett adgang til stoffkartoteket med opplysninger om kjemikaliene som de arbeider med eller kommer i kontakt med på annen måte. I tillegg skal de aktuelle sikkerhetsdatablad og informasjonsblad være tilgjengelig på det enkelte arbeidssted.
Arbeidstakerne skal også ha tilfredsstillende adgang til stoffkartotek som er elektronisk.
Verneombudet skal ha tilgang til stoffkartoteket som gjelder eget verneområde. Hovedverneombudet skal ha tilgang til det komplette stoffkartoteket for virksomheten.

Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse

§ 3-1. Risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalieregen side

Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, herunder støv med asbestfiber, og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse.
Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:
  1. kjemikalienes farlige egenskaper,
  2. leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet,
  3. forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer,
  4. mengden og bruksmåten av kjemikalier,
  5. om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig,
  6. antall arbeidstakere som antas å bli eksponert,
  7. eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveier,
  8. grenseverdier,
  9. effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak,
  10. konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser og
  11. skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker.
Ytterligere opplysninger som er nødvendig må innhentes.
For enhver midlertidig arbeidsplass skal det foretas en ny risikovurdering.

§ 3-2. Måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurderingegen side

Dersom arbeidsgiver ikke kan dokumentere at forurensningen i arbeidsatmosfæren er på et fullt forsvarlig nivå, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal arbeidsmiljøet overvåkes ved regelmessige målinger.
Målinger skal også gjennomføres når det er foretatt endringer i virksomheten som kan øke arbeidstakernes eksponering for forurensninger i arbeidsatmosfæren.
Kartleggingen og målingen skal dokumenteres.
Dersom risikovurderingen viser at det er nødvendig å foreta målinger av asbestfibre i luften på arbeidsplassen for å sikre at grenseverdien overholdes, skal det måles i regelmessige intervaller i ulike driftsfaser i representative og realistiske situasjoner hvor arbeidstakerne kan utsettes for asbeststøv. Fibertelling skal utføres ved elektronmikroskopi eller etter en annen metode som gir tilsvarende eller mer nøyaktige resultater.

§ 3-3. Måling av vinylkloridmonomer i arbeidsatmosfærenegen side

Ved lukkede anlegg for polymerisering av det kreftfremkallende stoffet vinylkloridmonomer skal det, i tillegg til alminnelige krav til målinger brukes en kontinuerlig eller permanent periodisk målemetode.

§ 3-4. Opplæring i arbeid med farlige kjemikalieregen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker og verneombudet får opplæring om:
  1. de farlige kjemikaliene som forekommer eller kan forekomme på arbeidsplassen, kjemikalienes navn, den risiko de medfører for arbeidstakernes helse og sikkerhet, og hvilke grenseverdier som gjelder for kjemikaliene,
  2. bruk av stoffkartoteket,
  3. den foretatte risikovurderingen og vesentlige endringer i denne,
  4. riktig bruk av det arbeidsutstyret som anvendes,
  5. nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet og
  6. håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå.
Ved arbeid med risiko for eksponering for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier skal opplæring gjentas regelmessig.
Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal inneha tilsvarende kunnskap.

§ 3-5. Informasjon om risiko i tilknytning til farlige kjemikalieregen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker og verneombudet får løpende informasjon om:
  1. de farlige kjemikaliene som forekommer eller kan forekomme på arbeidsplassen, kjemikalienes navn, den risiko de medfører for arbeidstakernes helse og sikkerhet, og hvilke grenseverdier som gjelder for kjemikaliene
  2. den foretatte risikovurderingen og vesentlige endringer i denne
  3. riktig bruk av det arbeidsutstyret som anvendes
  4. nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet
  5. håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå
  6. stoffkartotek.
Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal innhente tilsvarende informasjon.

§ 3-6. Informasjon til arbeidstakerne om resultatene av måling av forurensing i arbeidsatmosfærenegen side

Når det gjennomføres regelmessige målinger av forurensning av kjemikalier i arbeidsatmosfæren i henhold til § 3-2 og § 3-3, skal berørte arbeidstakere og deres representanter informeres om måleresultatene.
Berørte arbeidstakere og deres representanter skal straks informeres om overskridelsen av grenseverdien for forurensning av kjemikalier i arbeidsatmosfæren.

§ 3-7. Oppbevaring og håndtering av kjemikalieregen side

Kjemikalier skal håndteres og oppbevares på en fullt forsvarlig måte slik at helseskader, brann, eksplosjon og andre ulykker unngås.

§ 3-8. Tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalieregen side

Arbeidsgiver skal sørge for at helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av kjemikalier fjernes eller reduseres til et fullt forsvarlig nivå, ved å:
  1. utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidet som utføres,
  2. stille til rådighet egnet utstyr for utførelse av arbeidet, herunder utstyr til reparasjon, vedlikehold og renhold,
  3. begrense antall arbeidstakere som blir eksponert for kjemikalier til et minimum,
  4. begrense eksponeringens nivå og varighet til et minimum,
  5. begrense mengden av kjemikalier på arbeidsplassen til det som er nødvendig for det aktuelle arbeidet,
  6. iverksette egnede hygiene- og renholdstiltak.
Dersom disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, skal arbeidsgiver sørge for å fjerne eller redusere risikoen til et fullt forsvarlig nivå ved å iverksette følgende tiltak, i prioritert rekkefølge:
  1. utforme egnede arbeidsprosesser og rutiner for teknisk kontroll, og benytte hensiktsmessig utstyr og materialer,
  2. iverksette kollektive vernetiltak ved risikokilden, herunder ventilasjon,
  3. iverksette personlige vernetiltak og tildele personlig verneutstyr når eksponering ikke kan unngås på andre måter.

§ 3-9. Tiltak mot helseskadelige kjemikalier ved reparasjon, vedlikehold og renholdegen side

Hvis det ved reparasjon, vedlikehold og renhold er risiko for eksponering for kjemikalier som kan medføre helseskade, skal det settes i verk tiltak som reduserer eksponeringen til et minimum. Arbeidsgiver skal sørge for at eksponeringen ikke er vedvarende, og at den for hver enkelt arbeidstaker blir så lav som mulig.

§ 3-10. Tiltak i forbindelse med brann- og eksplosjonsfarlige kjemikalier og ustabile kjemikalieregen side

I prioritert rekkefølge skal arbeidsgiver sørge for at:
  1. det ikke forekommer antennbare konsentrasjoner av brannfarlige kjemikalier i arbeidsatmosfæren eller farlige mengder av reaktive kjemikalier på arbeidsplassen, eller at det ikke forekommer tennkilder som kan forårsake brann eller eksplosjon, eller andre forhold som kan medføre at reaktive kjemikalier kan føre til farlige situasjoner.
  2. arbeidstaker ikke blir skadet dersom brann eller eksplosjon oppstår, eller som følge av andre farlige situasjoner som kan forårsakes av reaktive kjemikalier.

§ 3-11. Særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige Kjemikalieregen side

Hvis det ikke er teknisk mulig å erstatte kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og prosesser i samsvar med forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-1, skal det benyttes et lukket system. Hvis det ikke er teknisk mulig å benytte et lukket system, skal det sørges for at eksponeringen blir så lav som mulig, og på et fullt forsvarlig nivå.
Ved oppbevaring og transport av kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, skal det benyttes lukkede beholdere som er tydelig merket og om mulig forseglet.
Kun de arbeidstakerne som skal utføre arbeid, herunder renhold og reparasjoner, skal få adgang til de arbeidslokalene hvor arbeidstakere kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier.
Det skal benyttes passende advarsels- og sikkerhetsskilting for å avgrense områder hvor det er risiko for eksponering for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier. Skilt om røykeforbud skal plasseres på områder hvor arbeidstaker kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier.

§ 3-12. Krav om personlig verneutstyr ved arbeid med isocyanateregen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne ved arbeid som frigjør isocyanater til arbeidsatmosfæren bruker egnet åndedrettsvern dersom effektiv ventilasjon ikke er mulig. Arbeidstaker skal også være beskyttet mot hudeksponering ved arbeid med kjemikalier som inneholder isocyanater.
Arbeidsgiver skal sørge for at det ved sprøyting med kjemikalier som inneholder isocyanater brukes åndedrettsvern med frisklufttilførsel.

§ 3-13. Arbeidsgivers merkeplikt av kjemikalieregen side

Arbeidsgiver skal sørge for at beholdere og emballasje for farlige kjemikalier som blir fremstilt, pakket, brukt eller oppbevart i virksomheten er fullt forsvarlig merket på norsk med kjemikaliets navn, farepiktogram og faresetninger. I særlige tilfeller kan farepiktogram og faresetning utelates.

§ 3-14. Sand og annet blåsemiddelegen side

Sand og annet blåsemiddel som skal brukes til sandblåsing skal være i samsvar med kravene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier.

§ 3-15. Beredskapsplan for nødssituasjoner ved arbeid med kjemikalieregen side

På bakgrunn av risikovurderingen må arbeidsgiver vurdere om det kan oppstå ulykker, skader eller nødssituasjoner på grunn av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Dersom slike hendelser kan oppstå, skal arbeidsgiver utarbeide en beredskapsplan for slike ulykker, skader eller nødssituasjoner.
Beredskapsplanen skal gjøres kjent for og være tilgjengelig for arbeidstakerne, verneombudet og relevante eksterne rednings- og nødtjenester.
Det skal foretas jevnlige øvelser i henhold til beredskapsplanen.
Dersom en ulykke, skade eller nødssituasjon oppstår, skal beredskapsplanen iverksettes umiddelbart og arbeidstakerne skal straks varsles. Kun de arbeidstakerne som skal utføre reparasjonsarbeidet og annet nødvendig arbeid, skal gis adgang til det berørte området. Arbeidstakerne skal være utstyrt med nødvendig personlig verneutstyr.
Eksterne rednings- og nødtjenester skal gis informasjon om de særlige farer som kan oppstå.

§ 3-16. Håndtering av farlig avfallegen side

Avfall som inneholder kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier skal samles i lukkede beholdere som er tydelig merket.
Slikt avfall skal destrueres på fullt forsvarlig måte eller leveres til godkjent mottak for farlig avfall.

§ 3-17. Hygienetiltak ved arbeid med kjemikalieregen side

Når arbeidstaker kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, skal arbeidsgiver sørge for at det blir satt i verk tiltak for å sikre at:
  1. arbeidstakerne ikke spiser, drikker, bruker tobakk mv. i arbeidslokaler som kan være forurenset med kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier,
  2. arbeidstakerne får informasjon om økt risiko forbundet med bruk av tobakk,
  4. privat tøy og arbeidstøy/personlig verneutstyr blir oppbevart atskilt i egne skap,
  5. arbeidstøy og personlig verneutstyr blir vasket eller renset,
  6. beholdere eller liknende som inneholder forurenset arbeidstøy/personlig verneutstyr, er tydelig merket,
  7. arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset med kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, ikke tas med i spiserom eller liknende, eller tas med hjem,
  8. det finnes vaskemuligheter i eller i umiddelbar nærhet av arbeidslokalet.
Omkostninger i forbindelse med tiltak i denne bestemmelsen skal ikke belastes arbeidstaker.

§ 3-18. Krav til vedlikehold og rengjøring av arbeidsutstyr ved håndtering av kjemikalieregen side

Arbeidsutstyr som benyttes ved håndtering av kjemikalier skal vedlikeholdes og rengjøres slik at det ikke oppstår risiko for helseskade, brann eller eksplosjon.
Ventilasjonen skal måles og registreres regelmessig dersom feil kan medføre helsebelastning.

§ 3-19. Forbud mot arbeid med spesielle kjemikalieregen side

Produksjon, fremstilling eller bruk av følgende kreftfremkallende kjemikalier er forbudt:
  1. 2-naftylamin og salt av 2-naftylamin (CAS-nr. 91-59-8)
  2. 4-aminobifenyl og salt av 4-aminobifenyl (CAS-nr. 92-67-1)
  3. benzidin og salt av benzidin (CAS-nr. 92-87-5)
  4. 4-nitrobifenyl (CAS-nr. 92-93-3).
Forbudet i første ledd gjelder ikke dersom det kjemiske stoffet er tilstede i et stoff eller i en stoffblanding som forurensning eller biprodukt eller som del av avfallsstoff, forutsatt at konsentrasjonen ikke er høyere enn 0,1 vektprosent.
Forbudet i første ledd gjelder heller ikke dersom kjemikaliene:
  1. anvendes i vitenskapelig forsknings- og forsøksøyemed, her medregnet analyser
  2. inngår i arbeidsoperasjoner som har til formål å fjerne kjemikalier som er biprodukter eller avfallsprodukter
  3. benyttes i produksjon av de forbudte kjemikaliene som er nevnt i første ledd som mellomprodukter og ved slik bruk av dem.
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker ikke blir eksponert for stoffer som nevnt i første ledd ved tiltak som sikrer at produksjonen og bruken av stoffene finner sted i et lukket system der stoffene ikke kan fjernes, med mindre det er nødvendig for å kontrollere prosessen eller vedlikeholde systemet.

§ 3-20. Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for farlige kjemikalieregen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjennomgår egnet helseundersøkelse hvis arbeidstaker kan utsettes for farlige kjemikalier på en slik måte at det kan forårsake helseskade.
Egnet helseundersøkelse skal kunne påvise sykdom eller helseeffekt forårsaket av de aktuelle kjemikaliene og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade.
Helseundersøkelsen skal utføres før arbeidstakeren begynner arbeidet med farlige kjemikalier, og deretter med regelmessige mellomrom. Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand.
Arbeidstaker skal informeres om kravet om helseundersøkelse før arbeidet tildeles.

§ 3-21. Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse ved eksponering for kjemikalieregen side

Dersom helseundersøkelsen påviser sykdom eller annen helseeffekt som legen mener kan skyldes eksponering for farlige kjemikalier på arbeidsplassen, eller dersom den biologiske grenseverdien for bly er overskredet, skal arbeidsgiver:
  1. revidere risikovurderingen som er utarbeidet i henhold til § 3-1,
  2. iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid med farlige kjemikalier til et fullt forsvarlig nivå,
  3. gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som er blitt eksponert på liknende måte.

§ 3-22. Omplassering av arbeidstaker utsatt for kjemikalieregen side

Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra kjemikalier, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse.

§ 3-23. Helseundersøkelse ved arbeid som røyk- eller kjemikaliedykkeregen side

Personer som skal utføre røyk- eller kjemikaliedykking skal gjennomgå en helseundersøkelse som skal omfatte klinisk undersøkelse av alle relevante forhold, inkludert tester for fysisk kapasitet.
Arbeidsgiver skal sørge for at helseundersøkelsen foretas regelmessig.
Arbeidsgiver kan kreve at røyk- eller kjemikaliedykker skal gjennomgå ny helseundersøkelse hvis arbeidsgiveren eller røyk- eller kjemikaliedykkeren erfarer helsesvikt som kan ha betydning for funksjonsevnen som røyk- eller kjemikaliedykker.

§ 3-24. Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse av røyk- og kjemikaliedykkereegen side

En arbeidstaker som ved helseundersøkelse viser seg å ha sykdom, skade eller nedsatt fysisk kapasitet som øker risikoen for ulykke eller nedsatt helse ved røyk- eller kjemikaliedykkerarbeid, skal ikke nyttes i slikt arbeid, men settes til annet arbeid.

§ 3-25. Helseundersøkelse ved arbeid med bly og blyforbindelseregen side

Arbeidstaker som skal arbeide med bly og blyforbindelser, skal gjennomgå helseundersøkelse før arbeidstakeren settes til slikt arbeid.
Helseundersøkelsen skal omfatte klinisk undersøkelse og måling av blyinnholdet i blodet.
Måling av blyinnholdet i blod skal utføres hver 3. måned.
Dersom tre etterfølgende kvartalskontroller viser verdier lavere enn 0,5 μmol/l for kvinner i fertil alder, og 1,0 μmol/l for øvrige arbeidstakere, kan kontroll av blyinnholdet i blod foretas en gang pr. år så lenge eksponeringsnivået og arbeidsforholdene er uendrede.
Hvis arbeidstaker har så høye verdier av bly i blodet at det er nødvendig med omplassering, jf. § 3-22, skal arbeidstakeren undersøkes av lege. Det skal også foretas helseundersøkelse av arbeidstakerne dersom eksponeringen for blykonsentrasjon i luft overstiger grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 5-1 samt de biologiske grenseverdier i § 5-2.
Arbeidstakere som har fått dispensasjon i henhold til § 1-5 skal ha regelmessig helseundersøkelse, minst hvert 3. år, så lenge dispensasjonen varer.

§ 3-26. Midlertidig omplassering ved arbeid med bly og blyforbindelseregen side

Arbeidstaker som arbeider med bly eller blyforbindelser, skal omplasseres i minimum 3 måneder dersom følgende grenseverdier overskrides:
Kvinnelig arbeidstaker i fertil alder som har blyverdier i blodet større enn 0,75 μmol/l per liter eller 3 påfølgende kvartalskontroller i området 0,5–0,75 μmol/l per liter, skal omplasseres til annet arbeid til verdiene har sunket til under 0,5 μmol/l per liter.
Øvrige arbeidstakere som har verdier større enn 2,0 μmol/l per liter eller 3 påfølgende kvartalskontroller i området 1,5–2,0 μmol/l per liter, skal omplasseres til annet arbeid til verdiene har sunket til under 1,5 μmol/l per liter.

§ 3-27. Særlige krav om helsemessig skikkethet for røyk- eller kjemikaliedykkeregen side

Arbeidsgiver skal bare nytte personer til røyk- eller kjemikaliedykking som ved helseundersøkelse er funnet helsemessig skikket til arbeidet.

Asbestarbeid

§ 4-1. Forbud mot asbest og asbestholdig materialeegen side

Ny bruk og gjenbruk av asbest er forbudt.
Håndtering av eksisterende asbest og asbestholdig materiale er forbudt med mindre annet følger av § 4-2.

§ 4-2. Unntak fra forbud om arbeid med asbestegen side

Unntatt fra forbudet i § 4-1 andre ledd er
  1. arbeid som en virksomhet på forhånd har fått tillatelse til å utføre fra Arbeidstilsynet etter § 4-4,
  2. bryting og bearbeiding av bergarter som inneholder høyst 1 vektprosent asbest,
  3. prøvetaking og analysering for å fastslå om et bestemt materiale inneholder asbest,
  4. mottak og håndtering av forsvarlig emballert asbestholdig avfall på godkjente avfallsmottak og deponier,
  5. håndtering av asbestholdig materiale som ikke innebærer risiko for å bli eksponert for asbeststøv.

§ 4-3. Kartlegging av bygninger før rivnings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeidegen side

Før oppstart av rivnings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på bygninger som kan inneholde asbestholdige materialer skal arbeidsgiver ta alle nødvendige skritt for å identifisere asbestholdige materialer. Plikten til å identifisere asbestholdige materialer kommer i tillegg til plikten til å kartlegge og vurdere risiko for eksponering for støv med asbestfiber som følger av § 3-1. Arbeidsgiver skal innhente informasjon fra eier av bygningen, andre arbeidsgivere og fra andre kilder, inkludert relevante registre.
Hvis det etter undersøkelsene er usikkert om bygget inneholder asbest, skal arbeidsgiver sørge for en undersøkelse utført av en kvalifisert fagperson. Arbeidet kan ikke starte før resultatet av undersøkelsen foreligger.
Arbeidsgiveren skal dele informasjon fra undersøkelsen med andre virksomheter som skal utføre arbeid i bygget.
Pliktene i denne paragrafen gjelder så langt de passer også ved rivnings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på andre konstruksjoner som kan inneholde asbest.

§ 4-4. Tillatelse fra Arbeidstilsynet til arbeid med asbestegen side

Virksomheter som skal håndtere asbestholdig materiale slik at det innebærer risiko for å bli eksponert for asbeststøv, skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Kravet om tillatelse gjelder også slikt arbeid der det er mistanke om asbestholdig materiale.
Arbeidstilsynet kan utstede følgende tillatelser:
  1. Tillatelse begrenset til enklere arbeid med asbest
  2. Tillatelse begrenset til utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest
  3. Tillatelse begrenset til utvendig arbeid med asbest
  4. Tillatelse til innvendig og utvendig arbeid med asbest.
Tillatelser kan gis med en varighet på inntil tre år.
Søknad om slik tillatelse skal inneholde opplysninger om
  1. hvordan arbeidet vil bli organisert,
  2. hvilke metoder som skal benyttes,
  3. hvilke vernetiltak som vil bli iverksatt,
  4. opplæring av arbeidstakerne, og vedlegges individuelle kursbevis,
  5. erklæring fra arbeidsgiver som bekrefter at arbeidstakeren er funnet skikket av lege til å arbeide med asbest,
  6. virksomhetens erfaring med slikt arbeid.
Instruksen i henhold til § 4-15 skal vedlegges søknaden og være dekkende for den typen arbeid det søkes tillatelse til å utføre.
Før søknaden sendes til Arbeidstilsynet, skal verneombud, arbeidsmiljøutvalget og bedriftshelsetjenesten ved den virksomheten som skal foreta arbeidet bli forelagt søknaden til uttalelse.
Dersom en virksomhet som har fått tillatelse til å arbeide med asbest ikke utfører arbeidet forsvarlig, eller på annen måte handler i strid med forskriften, kan Arbeidstilsynet trekke tillatelsen tilbake.
Arbeidstilsynet skal føre et offentlig register over virksomheter med tillatelse til å arbeide med asbest.

§ 4-5. Hovedregel om fjerning av asbest. Vilkår for reparasjon. Forbud mot innbyggingegen side

Ved håndtering av asbest, skal asbestholdig materiale som hovedregel fjernes.
Reparasjon av asbestholdig materiale er bare tillatt dersom alle følgende vilkår er oppfylt:
  • Fjerning er ikke teknisk mulig.
  • Det gjøres ikke inngrep i det asbestholdige materialet.
  • Reparasjonen skjer ved innkapsling eller forsegling som totalt forhindrer spredning av asbestfibre.
Innbygging av asbestholdig materiale er ikke tillatt.

§ 4-6. Melding om arbeid med asbest til Arbeidstilsynetegen side

Arbeidsgiveren som har fått tillatelse til å arbeide med asbest etter § 4-4 skal sende melding til Arbeidstilsynet om arbeid med asbest eller asbestholdig materiale. Meldingen skal sendes i god tid og senest en uke før arbeidet påbegynnes.
Meldingen skal minst inneholde en kortfattet oversikt over
  1. arbeidsstedets beliggenhet og, hvis det er relevant, de spesifikke områdene hvor arbeidet skal utføres,
  2. typer og mengder asbest og asbestholdig materiale som skal håndteres,
  3. aktiviteter og metoder som inngår i arbeidet, blant annet med hensyn til beskyttelse og rengjøring av arbeidstakere, avfallshåndtering og, der det er relevant, luftutskiftning ved arbeid som foregår innendørs,
  4. antall berørte arbeidstakere, en liste over hvilke arbeidstakere som trolig vil delta i arbeidet på det angitte stedet, arbeidstakernes individuelle kursbevis og dato for den seneste undersøkelsen av arbeidstakernes helsetilstand i henhold til § 4-21,
  5. dato for arbeidets igangsettelse og arbeidets varighet,
  6. tiltak som er iverksatt for å begrense arbeidstakernes eksponering for asbest, inkludert en redegjørelse for utstyret som skal brukes.
Det skal benyttes skjema fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet.
Arbeidstakerne og deres representanter skal ha tilgang til meldingen.
Dersom det er sannsynlig at endringer i arbeidsforholdene vil føre til en vesentlig økning i eksponeringen for støv med asbestfibre, skal arbeidsgiveren sende inn en ny melding.
I akutte situasjoner kan virksomheten gjennomføre arbeidet og sende meldingen til Arbeidstilsynet så snart som praktisk mulig.
Godkjente avfallsmottak og deponier som mottar asbestholdig avfall som ikke er forsvarlig emballert kan gjennomføre arbeidet og sende meldingen til Arbeidstilsynet så snart som praktisk mulig.

§ 4-7. Plikt til å sørge for opplæring i arbeid med asbestegen side

Arbeidsgiver kan kun bruke personer som har gjennomført opplæring i arbeid med asbest og mottatt kursbevis til å arbeide med asbest eller asbestholdig materiale. Kursbeviset skal være lett tilgjengelig på stedet der arbeidet utføres.
Arbeidstakere som skal utføre enklere arbeid med asbest, må gjennomføre
  1. grunnopplæring i arbeid med asbest og
  2. asbestopplæring for enklere arbeid med asbest.
Arbeidstakere som skal utføre utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest, må gjennomføre
  1. grunnopplæring i arbeid med asbest og
  2. opplæring i utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest eller opplæring i utvendig arbeid med asbest.
Arbeidstakere som skal utføre utvendig arbeid med asbest, må gjennomføre
  1. grunnopplæring i arbeid med asbest og
  2. opplæring i utvendig arbeid med asbest.
Arbeidstakere som skal utføre innvendig arbeid med asbest, må gjennomføre
  1. grunnopplæring i arbeid med asbest,
  2. opplæring i utvendig arbeid med asbest og
  3. opplæring i innvendig arbeid med asbest.
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne deltar på oppfriskningskurs i asbestarbeid minst hvert tredje år. I tillegg skal arbeidsgiver sørge for å løpende oppdatere arbeidstakerne om utviklingen innenfor teknologi og arbeidsmetoder knyttet til asbest, når dette er nødvendig for å sikre arbeidstakerne et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Utgiftene til opplæringen skal betales av arbeidsgiveren.
Opplæringen skal gis av personer med tilstrekkelig kompetanse.
Arbeidsgiver skal informere verneombud, tillitsvalgte og eventuelle andre representanter for arbeidstakerne om innholdet i opplæringen.

§ 4-8. Grunnopplæring i arbeid med asbestegen side

Grunnopplæring i arbeid med asbest skal inneholde minst seks timer undervisning.
Opplæringen skal være lett forståelig og gi arbeidstakerne nødvendige kunnskaper og ferdigheter om forebygging og sikkerhet, særlig når det gjelder
  1. asbestens egenskaper og helseeffekter, herunder faren ved kombinasjonen av røyking og asbesteksponering,
  2. produkt- eller materialtyper som kan antas å inneholde asbest,
  3. arbeidsaktiviteter som kan medføre eksponering for asbest, og betydningen av forebyggende kontrolltiltak for å redusere eksponeringen,
  5. sikker arbeidspraksis og tiltak for å begrense frigivelse og spredning av asbestfibre under arbeidsprosesser, slik som klargjøring av arbeidsplassen, valg av arbeidsmetoder, planlegging av arbeidsflyten, sikkert arbeidsutstyr, ventilasjon og prosessavsug, prøvetaking, kontrolltiltak og regelmessige pauser,
  6. sikkert verneutstyr, formålet med åndedrettsvern og riktig valg av åndedrettsvern, åndedrettsvernets begrensinger og riktig bruk av det,
  7. nødprosedyrer,
  8. prosedyre for fullstendig rengjøring,
  9. avfallshåndtering,
  10. krav om helseundersøkelse etter § 4-21,
  11. gjeldende regelverk om håndtering av asbest.
Grunnopplæringen kan gis digitalt hvis det tilrettelegges for god muntlig og visuell kommunikasjon i sanntid mellom deltakerne og kursholderen.
Grunnopplæringen skal avsluttes med en kunnskapstest som deltakerne skal gjennomføre individuelt. Testen skal som et minimum sikre at arbeidstakerne har tilstrekkelige kunnskaper om hvordan de skal beskytte seg selv under arbeidet, og om tiltak for å begrense frigivelse og spredning av asbestfibre under arbeidsprosesser. Testen må bestås for at opplæringen skal være godkjent. For deltakere som skal gjennomføre videre opplæring som nevnt i §§ 4-9 til 4-12, kan testen gjennomføres etter siste opplæringsdag.

§ 4-9. Opplæring for enklere arbeid med asbestegen side

Opplæring i enklere arbeid med asbest skal inneholde minst én time undervisning, og skal være tilpasset arbeidsoppgavene som skal utføres.
Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatte
  1. at den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern og
  2. kontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.).

§ 4-10. Opplæring i utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbestegen side

Opplæring i utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest skal inneholde minst én time undervisning. Opplæringen skal gi arbeidstakerne tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper til å kunne utføre utvendig sanering av vann- og avløpsrør på en sikker måte.
Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatte
  1. at den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern og
  2. kontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.).

§ 4-11. Opplæring i utvendig arbeid med asbestegen side

Opplæring i utvendig arbeid med asbest skal inneholde minst seks timer undervisning.
Opplæringen skal gi arbeidstakerne tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper til å kunne utføre utvendig asbestsanering på en sikker måte.
Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatte
  1. at den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern,
  2. kontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.) og
  3. bruk av sikre arbeidsmetoder og håndtering av teknisk utstyr som brukes for å begrense frigjøring og spredning av asbestfibre.

§ 4-12. Opplæring i innvendig arbeid med asbestegen side

Opplæring i innvendig arbeid med asbest skal inneholde minst seks timer undervisning. Opplæringen skal gi arbeidstakerne tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper til å kunne utføre innvendig asbestsanering på en sikker måte.
Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatte
  1. at den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern,
  2. kontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.),
  3. bruk av sikre arbeidsmetoder og håndtering av teknisk utstyr som brukes for å begrense frigjøring og spredning av asbestfibre,
  4. øvelse i å etablere og forsegle saneringsområdet,
  5. bygging av sluse og
  6. opprettelse av undertrykk og kontroll av undertrykket.

§ 4-13. Oppfriskningskurs i asbestarbeidegen side

Oppfriskningskurs i asbestarbeid skal vare minst tre undervisningstimer. Oppfriskningskurset kan tilsvare grunnopplæringen, eller være et eget kurs som særlig oppdaterer arbeidstakerne om utviklingen innenfor teknologi og arbeidsmetoder knyttet til asbest.
Oppfriskningskurset kan gis digitalt hvis det tilrettelegges for god muntlig og visuell kommunikasjon i sanntid mellom deltakerne og kursholderen.

§ 4-14. Kursbevis etter opplæringegen side

Den som har deltatt på opplæring, skal motta et kursbevis som viser
  1. datoen for opplæringen,
  2. varigheten av opplæringen,
  3. innholdet i opplæringen,
  4. hvilket språk opplæringen ble gitt på,
  5. bekreftelse på at kunnskapstesten er bestått og
  6. navnet, kvalifikasjonen og kontaktinformasjonen til instruktøren og/eller institusjonen som gir opplæringen.
Kursbevis for arbeid med asbest kan bare utstedes til den som har bestått en individuell kunnskapstest.

§ 4-15. Instruks for håndtering av asbestholdig materialeegen side

Arbeidsgiveren skal utarbeide skriftlig instruks for håndtering av asbestholdig materiale og vern mot støv med asbestfiber, før arbeidet igangsettes. Instruksen skal være tilpasset de konkrete arbeidsoppgavene. Instruksen skal være lett tilgjengelig på arbeidsplassen og på et språk arbeidstakerne forstår.
Instruksen skal, i den grad det er relevant, inneholde opplysninger om
  1. varsling og informasjon til andre arbeidstakere eller andre som kan bli berørt av arbeidet med asbest,
  2. avsperring og skilting av saneringsstedet,
  3. etablering og skilting av vaskested og garderobe,
  4. nødvendig avskjerming og forsegling av ventilasjonsanlegg, ventiler mv. for å hindre spredning av asbeststøv,
  5. etablering og kontroll av undertrykk ved innvendig sanering,
  6. type åndedrettsvern, annet personlig verneutstyr samt arbeidsklær som skal benyttes,
  7. nødvendig kontroll av åndedrettsvern før bruk,
  8. personlige hygienetiltak, inkludert skifterutiner for arbeidsklær og hvilke krav til dusjing som gjelder,
  9. saneringsteknikk,
  10. verktøy som er tillatt brukt, eventuelt verktøy som er forbudt å bruke,
  11. rengjøring av utstyr og annet som kan være forurenset av asbest før det tas ut til ren sone,
  12. pakking, emballering, merking og deponering av asbestavfall,
  13. teknikker og metoder for opprydding, rengjøring og etterkontroll,
  14. godkjenning og nedrigging av saneringsområde og
  15. forbud mot røyking.

§ 4-16. Tiltak for å redusere eksponering for støv med asbestfiberegen side

Arbeidstakernes eksponering for støv med asbestfiber skal reduseres til et minimum, særlig gjennom følgende tiltak:
  1. Antall arbeidstakere som blir eller kan bli eksponert for støv med asbestfiber skal begrenses mest mulig.
  2. Håndtering av asbest og asbestholdig materiale skal foregå i et avstengt område atskilt fra øvrig virksomhet.
  3. Arbeidsprosessene skal være utformet slik at det ikke dannes asbeststøv eller, dersom dette ikke er mulig, være utformet slik at asbeststøvet ikke virvles opp og spres. Dersom det er nødvendig for å hindre spredning av asbeststøv til omgivelsene ved innendørs håndtering av asbest eller asbestholdig materiale, skal det opprettes undertrykksone med sluseinngang. Opprettet undertrykk skal dokumenteres.
  4. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Avsuget luft fra mobil støvsuger som brukes for opptak av asbestholdig støv kan allikevel føres tilbake dersom denne luften er renset slik at minst 99,95 % av respirabelt asbeststøv avskilles. Filter i mobile støvsugere og undertrykksvifter må som minimum oppfylle kravene til Hepafilter klasse H13 i standarden NS-EN 1822-1 eller tilsvarende.
  5. Alle lokaler og alt utstyr som brukes ved behandling av asbest, skal kunne rengjøres og vedlikeholdes regelmessig og effektivt.
  6. Asbest eller asbestholdige materialer som avgir asbeststøv, skal lagres og transporteres i egnet lukket emballasje som gir tilstrekkelig sikkerhet mot knusing og rifter med mer.
  7. Asbestavfall skal straks samles opp og fjernes fra arbeidsplassen i egnet lukket emballasje og oppbevares i lukket låsbar beholder. Dette gjelder ikke naturlig bergmateriale som inneholder asbest. Emballasjen og beholderen skal være tydelig merket med følgende tekst: «Inneholder asbest. Innånding av støv fra dette materialet kan forårsake kreft. Bruk egnet verneutstyr.» Slikt avfall skal deretter håndteres i samsvar med kapittel 11 i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).

§ 4-17. Stans av arbeidegen side

Arbeidsgiver skal stanse arbeidet umiddelbart dersom
  1. arbeidstaker blir eksponert for konsentrasjoner av asbestfiber over grenseverdien, eller
  2. det er grunn til å tro at tidligere uoppdaget asbest har blitt påvirket slik at det er dannet asbeststøv.
Arbeidet kan ikke gjenopptas før kilden til asbeststøvet er identifisert og det er iverksatt passende tiltak for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø.

§ 4-18. Sikkerhetsskilt om arbeid med asbestegen side

Områder hvor det arbeides med asbest eller asbestholdig materiale, skal være tydelig merket med «Asbest – adgang forbudt for uvedkommende».

§ 4-19. Røykeforbud ved arbeid med asbestegen side

Røyking er ikke tillatt på områder hvor asbest eller asbestholdig materiale håndteres.

§ 4-20. Krav til legeerklæring for å kunne arbeide med asbestegen side

Arbeidsgiveren kan bare sette arbeidstakere som har legeerklæring på at arbeidstakeren er skikket, til å arbeide med asbest.

§ 4-21. Helseundersøkelse av arbeidstakere før de utsettes for støv med asbestfiberegen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som skal settes til arbeid hvor de kan bli eksponert for støv med asbestfiber, gjennomgår egnet helseundersøkelse av lunger og luftveier før arbeidet starter. Legen avgjør om arbeidstakeren kan arbeide med asbest, og skal utstede en erklæring som viser om arbeidstakeren er skikket eller ikke.
Helseundersøkelsen skal som minimum inneholde en samtale med kompetent lege om yrkes- og sykdomshistorie og en klinisk undersøkelse av lunger og luftveier.
Personer med kroniske sykdommer i lunger, luftveier eller hjertet, skal normalt ikke anses som skikket til arbeid der de vil kunne bli eksponert for støv med asbestfiber.
Helseundersøkelse skal deretter foretas minst hvert tredje år. Legen avgjør om det er nødvendig med hyppigere helseundersøkelser og innholdet i undersøkelsene på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens nivå og varighet.
Ved arbeidsforholdets opphør, avgjør legen om det er behov for ytterligere helseundersøkelser. Dersom det er behov for videre oppfølging, skal arbeidstakeren ha skriftlig orientering om dette.
Utgifter til helseundersøkelse av arbeidstakere som ikke dekkes av folketrygden, betales av arbeidsgiveren.

§ 4-22. Informasjonsplikt og krav til helseundersøkelse av arbeidstakere som har blitt tilfeldig utsatt for støv med asbestfiberegen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som har blitt tilfeldig eksponert for støv med asbestfiber får informasjon om hva slags risiko eksponeringen innebærer.
Hvis eksponeringen har vært av en slik art at den er forbundet med risiko for å utvikle sykdom som skyldes langvarig eksponering for asbest, skal arbeidsgiveren sørge for at arbeidstakeren gjennomgår en egnet helseundersøkelse. Vurderingen av om det er behov for helseundersøkelse skal gjøres i samråd med lege.
Legen avgjør omfanget av helseundersøkelsen og om det er behov for oppfølging av den tilfeldig eksponerte.
Utgifter til helseundersøkelse av arbeidstakere som ikke dekkes av folketrygden, betales av arbeidsgiveren.

§ 4-23. Fjerning av asbest før rivningsarbeidegen side

Asbest og asbestholdige materialer skal fjernes og det skal utføres etterkontroll i henhold til § 4-26 før annet rivningsarbeid påbegynnes. Dette gjelder ikke dersom det medfører mindre risiko for arbeidstakerne om slike materialer ikke fjernes før annet rivningsarbeid påbegynnes.

§ 4-24. Verneklær og åndedrettsvernegen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne bruker tettsluttende verneklær med hette, og godkjent åndedrettsvern. Det skal kontrolleres at åndedrettsvernet er tilpasset den enkelte arbeidstaker.
Ved bruk av åndedrettsvern skal arbeidsgiver sikre at arbeidstakerne gis tilstrekkelige og jevnlige pauser.
Verneklærne skal være laget av støvavstøtende materiale og ikke ha lommer e.l.
Verneklærne skal tas av før arbeidsområdet forlates. Verneklær og arbeidstøy skal ikke tas med hjem.
Arbeidsgiveren skal sørge for et spesielt rom for verneklær, atskilt fra arbeidstøy og andre klær. Rommet skal merkes i henhold til § 4-18.
Engangsverneklær skal kastes etter hver arbeidsøkt.
Verneklær som kan brukes flere ganger, og åndedrettsvern skal rengjøres etter hver arbeidsøkt.
Arbeidsgiveren skal sørge for vask av verneklær og arbeidstøy. Verneklær skal ikke vaskes sammen med andre klær.
Brukte verneklær skal legges i spesielle plastsekker merket «Forurenset av asbest» før de sendes til et vaskeri som er utstyrt for dette formålet.

§ 4-25. Vaskested og dusjing ved arbeid med asbestegen side

Det skal være lett tilgjengelig vaskested med håndvask og dusj med varmt og kaldt vann ved arbeid med asbest.
Arbeidsgiveren skal instruere om at de som deltar i arbeidet skal dusje etter hver arbeidsøkt med mindre risikovurderingen viser at eksponeringen for støv med asbestfibre holdes på et forsvarlig lavt nivå. Arbeidsgiveren skal uansett instruere om at de som deltar i arbeidet skal dusje etter endt arbeidsdag.
Tid som brukes til vask og skift skal inngå i arbeidstiden.
Vaskestedet skal merkes i henhold til § 4-18.

§ 4-26. Kontroll etter asbestarbeidegen side

Etter at arbeidet er utført, og før annen aktivitet kan starte, skal virksomheten iverksette nødvendig kontroll av at støv med asbestfiber er fjernet.
Etter asbestarbeid i innvendig saneringssone med undertrykk og sluseinngang skal en person med måleteknisk kompetanse ta luftprøver. Prøven skal tas umiddelbart etter at støvet i saneringssonen har blitt virvlet opp. Ved fjerning av porøst asbestholdig materiale, og ved fjerning av mer enn 20 m2 ikke-porøst asbestholdig materiale, skal prøven tas av en person som ikke har deltatt i arbeidet med fjerning av asbest. Konsentrasjonen av asbestfibre i luften skal ikke overskride 0,002 fibre per cm3. Fibre tynnere enn 0,2 µm skal ikke telles.
Resultatet av etterkontrollen skal dokumenteres.
Kontrollen skal gjennomføres etter fullstendig rengjøring og mens området fortsatt er avstengt fra omgivelsene.
Dersom det er opprettet undertrykk, skal dette opprettholdes under etterkontrollen.

§ 4-27. Overgangsbestemmelse om godkjenning av tidligere opplæring i arbeid med asbestegen side

Opplæring i asbest som er fullført i tråd med regelverket for opplæring som gjaldt før 21. desember 2025, gir fortsatt adgang til den typen arbeid som den fullførte opplæringen gjaldt.
De som har gjennomført opplæring i tråd med regelverket for opplæring som gjaldt før 21. desember 2025, må gjennomføre oppfriskningskurs minst hvert tredje år i tråd med kravet i § 4-7 sjette ledd. Fristen på tre år regnes fra siste fullførte opplæring.

Varmt arbeid

§ 5-1. Risikovurdering ved arbeid hvor det nyttes eller utvikles varme ved utførelse av arbeid (varmt arbeid)egen side

Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av varmt arbeid og ved innkjøp av utstyr, vurdere risiko ved alle påvirkninger som kan føre til helseskader hos arbeidstaker. Arbeidsgiver skal skaffe seg kunnskap om hvilke stoffer som kan forurense arbeidsatmosfæren fra tilsettmaterialer, grunnmaterialer, overflatebehandling, oksydasjonshindrende midler og gasser.
På arbeidsplasser som ikke er beregnet for varmt arbeid, skal risikoen for brann og eksplosjon vurderes når det skal benyttes utstyr som kan frembringe varme eller gnister.

§ 5-2. Kartlegging av forurensninger i arbeidsatmosfæren ved varmt arbeidegen side

I arbeidslokaler der det utføres varmt arbeid, skal arbeidsgiver kartlegge hvilke arbeidsoperasjoner som kan medføre forurensning av arbeidsatmosfæren jf. § 5-1.
Kartleggingen skal også omfatte overflatebehandling, tilsatsmateriale, rengjøring m.m. som kan bidra til forurensning jf. § 5-5.

§ 5-3. Opplæring i varmt arbeidegen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som utfører varmt arbeid, og verneombudet får opplæring i
  1. arbeidsmetoder
  2. bruk av arbeidsutstyr
  3. bruk av personlig verneutstyr.

§ 5-4. Informasjon om risikoen ved varmt arbeidegen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som utfører varmt arbeid og verneombudet får løpende informasjon om
  1. helsefarer og ulykkesrisiko
  2. nødvendige vernetiltak
  3. resultater fra målinger av arbeidsatmosfæren
  4. hvilke særskilte tiltak som til enhver tid er satt i verk.

§ 5-5. Planlegging og iverksetting av tiltak ved varmt arbeidegen side

Arbeidsgiver skal planlegge arbeidsoperasjoner hvor det nyttes varme (varmt arbeid). Ved planleggingen skal man i størst mulig grad unngå arbeid i trange rom eller situasjoner hvor det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig ventilasjon.
Varmt arbeid skal ikke utføres i rom hvor det finnes damper av klorerte løsemidler.
Overflatebehandling, arbeidsmetoder, tilsettmateriale, rengjøring m.m. skal velges slik at luftforurensningen, så langt det er praktisk mulig, reduseres.
Det må dokumenteres at slike forhold er vurdert som grunnlag for nødvendige tiltak, herunder valg av verneutstyr.
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som utfører varmt arbeid er vernet mot skadelig stråling, farlig elektrisk spenning, sprut mv.

§ 5-6. Iverksetting av tiltak mot brann- og eksplosjonsfare ved varmt arbeid og iverksettelse av tiltakegen side

Før det igangsettes varmt arbeid i eller på beholdere, tanker, rørledning eller lignende som inneholder, eller har inneholdt brann- eller eksplosjonsfarlige stoffer, skal det iverksettes tiltak for å unngå brann eller eksplosjon.
Alt brennbart materiale i nærheten av arbeidsplassen skal fjernes eller skjermes med varmeresistent materiale.
Gassflasker skal alltid være plassert og sikret på forsvarlig måte slik at de ikke utsettes for utilsiktet oppvarming og slik at det ikke oppstår fare for brann eller eksplosjon.
Gassflasker skal være plassert slik at de lett kan bringes i sikkerhet hvis det oppstår brann eller eksplosjon.
Strømkildens nettspenning skal koples fra og all gass skal stenges av ved avsluttet arbeid.

§ 5-7. Krav til utstyr ved varmt arbeidegen side

Det skal kun benyttes utstyr som er fullt forsvarlig og egnet for arbeidsoperasjoner ved varmt arbeid. Utstyr som ikke fungerer tilfredsstillende, skal skiftes ut eller repareres omgående.
Alt utstyr for oksygen skal holdes fritt for olje og fett.
Sveise-/skjærebrenner, sveise-/sprøytepistol, elektrodeholder og kabler skal plasseres forsvarlig.
Slanger og armatur skal kontrolleres før bruk for eventuell lekkasje.

§ 5-8. Sikring mot brann og eksplosjon i gassutstyregen side

For å sikre mot brann og eksplosjon i gassutstyr, skal arbeidsgiver påse at det benyttes følgende utstyr ved sveising, termisk skjæring, lodding og termisk sprøyting:
  • brenner som er utstyrt med retursperreventil på alle innløp mellom håndtak og slange
  • regulator for oksygen som er utstyrt med tilbakeslagssikring
  • regulator for brenngass som er utstyrt med tilbakeslagssikring
  • gasslanger og slangekoplinger som er spesielt beregnet til formålet
  • materiale i armatur og rørledning for acetylen som ikke inneholder mer enn 70 % kobber.

Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer

§ 6-1. Risikovurdering av fare for å utsettes for biologiske faktoreregen side

Arbeidsgiver skal for enhver aktivitet vurdere om det kan være fare for at arbeidstaker utsettes for biologiske faktorer. Kan aktiviteten medføre fare for deres helse eller sikkerhet, skal eksponeringen kartlegges og det skal vurderes hvordan eksponeringen finner sted. Både smitterisiko og andre helsefarer skal vurderes. På dette grunnlag skal arbeidsgiver risikovurdere forholdene.
Risikovurderingen skal foretas på grunnlag av alle tilgjengelige opplysninger, herunder særlig:
  • hvilke biologiske faktorer som kan forekomme,
  • hvilke giftige (toksiske), allergiske eller andre skadelige stoffer de biologiske faktorene kan gi opphav til,
  • hvilke smitterisikogrupper de biologiske faktorer er plassert i,
  • opplysninger om sykdom forårsaket av de biologiske faktorer som arbeidstakerne kan pådra seg i forbindelse med arbeidet, enten av smittsom (infeksiøs), allergisk eller toksisk art,
  • anbefalinger fra ansvarlig myndighet om at det bør iverksettes spesielle verne- og sikkerhetstiltak for å beskytte arbeidstakerne når de eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer i sitt arbeidsmiljø,
  • sannsynligheten for at arbeidstakere kan få helseskade av de biologiske faktorene,
  • kunnskap om at en sykdom som er påvist hos en arbeidstaker kan ha direkte forbindelse med vedkommendes arbeid og
  • fare for skade eller infeksjon fra biologiske faktorer som følge av håndtering av spisse eller skarpe gjenstander.

§ 6-2. Vurdering av biologiske faktoreregen side

For biologiske faktorer som ikke står oppført i listen over klassifiserte biologiske faktorer, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal arbeidsgiver foreta en vurdering av smitterisikogruppe på grunnlag av kriteriene gitt i samme forskrift.
Ved arbeid som kan medføre eksponering for biologiske faktorer som har utviklet multiresistens, skal arbeidsgiver foreta en vurdering av om arbeidet må foregå under strengere inneslutningstiltak enn det som er fastsatt for den biologiske faktorens smitterisikogruppe.
På dette grunnlag skal arbeidsgiver vurdere om og i tilfelle hvilke verne- og sikkerhetstiltak som må iverksettes for å beskytte arbeidstakerne.

§ 6-3. Melding til Arbeidstilsynetegen side

Det skal gis melding til Arbeidstilsynet minst 30 dager før en virksomhet begynner å bruke biologiske faktorer i risikogruppe 2, 3 og 4.
Det skal gis ny melding i følgende tilfeller:
  1. Når det skal brukes biologiske faktorer som tilhører en annen risikogruppe enn den som det tidligere er gitt melding for.
  2. Ved første bruk av hver etterfølgende biologisk faktor i risikogruppe 4.
  3. Ved første bruk av hver etterfølgende biologisk faktor, som arbeidsgiver selv har klassifisert i risikogruppe 3 i henhold til § 2-1.
  4. Når det gjøres vesentlige endringer i prosesser eller prosedyrer som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gjør tidligere melding foreldet.
Laboratorier som foretar diagnostisering i forbindelse med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 4, skal kun gi melding om sin virksomhet.
Melding etter denne paragrafen skal inneholde følgende opplysninger:
  1. navn, adresse og organisasjonsnummer på virksomheten eller anlegget,
  2. navn på den person som er ansvarlig for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og vedkommendes faglige kvalifikasjoner,
  3. navn på verneombud/hovedverneombud,
  4. resultatene av risikovurderingen i henhold til § 6-1,
  5. hva slags biologisk faktor det meldes om og
  6. de planlagte verne- og sikkerhetstiltak.
Arbeidsgiver og verneombud/hovedverneombud skal undertegne meldingen. Verneombud/hovedverneombud kan avgi egen uttalelse.

§ 6-4. Opplæring i arbeid der arbeidstaker kan utsettes for biologiske faktoreregen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som settes til arbeid, der de er eller kan bli utsatt for biologiske faktorer, på forhånd får den nødvendige opplæring, øving og instruksjon i arbeidet, slik at eksponering i størst mulig grad kan unngås eller reduseres. Opplæringen skal særlig inneholde:
  1. informasjon om risikovurderingen som er foretatt og vesentlige endringer i denne,
  2. nødvendige vernetiltak,
  3. hygienekrav,
  4. bruk av personlig verneutstyr, herunder vernetøy,
  5. informasjon om fare for smitte fra biologiske faktorer ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander.

§ 6-5. Vernetiltak mot biologiske faktorers smitterisikoegen side

Påvirkninger fra biologiske faktorer skal fjernes eller unngås med mindre det er på det rene at påvirkningen ikke kan medføre uheldige helsebelastninger for arbeidstaker.
På bakgrunn av risikovurderingen skal arbeidsgiver iverksette nødvendige inneslutningstiltak. For industrielle prosesser, isolater og laboratorier, skal inneslutningstiltak iverksettes i henhold til arbeidsplassforskriften kapittel 8.
Ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander som kan forårsake skade og eller infeksjon fra biologiske faktorer, skal det benyttes utstyr med sikkerhetsmessige beskyttelsesmekanismer, der slikt utstyr er tilgjengelig og egnet for formålet.

§ 6-6. Tiltak ved uforutsett eksponering av biologiske faktoreregen side

Arbeidsgiver skal sørge for at det etableres og innøves prosedyrer som skal følges ved uhell eller nødssituasjoner i forbindelse med biologiske faktorer, samt prosedyrer for all håndtering av biologiske faktorer klassifisert i smitterisikogruppe 4. Prosedyrene skal foreligge skriftlig, og skal om nødvendig være oppslått på arbeidsplassen.
Arbeidsgiver skal sørge for at det utarbeides en beredskapsplan for ulykker og uhell med biologiske faktorer.
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter straks blir underrettet om ulykker og uhell som kan ha ført til spredning av biologiske faktorer som kan forårsake alvorlig infeksjon eller sykdom. Arbeidsgiveren skal snarest mulig sørge for at arbeidstakerne og deres representanter blir underrettet om årsaken til ulykken eller uhellet og om hvilke tiltak som er eller vil bli satt i verk.
Arbeidsgiver skal straks varsle Arbeidstilsynet om ulykker og uhell.

§ 6-7. Krav om personlig verneutstyr ved arbeid med helsefarlige biologiske faktoreregen side

Dersom de helsefarlige biologiske faktorene ikke kan fjernes eller unngås, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr.
Arbeidstaker som kommer i direkte kontakt med avløpsvann eller slam, skal bruke vanntette overtrekksklær, støvler og hansker.

§ 6-8. Kontroll av inneslutningstiltak mot biologiske faktoreregen side

Når risikovurderingen viser at det er nødvendig, skal arbeidsgiver sørge for kontroll, eventuelt med prøvetaking, for å finne ut om de helsefarlige biologiske faktorene har kommet utenfor det innesluttede området.

§ 6-9. Hygiene og rengjøring ved eksponering av biologiske faktoreregen side

Arbeidsgiver skal sørge for at det iverksettes tiltak som forhindrer at arbeidstakerne spiser, drikker eller røyker i arbeidsområder som kan være forurenset med biologiske faktorer.
Arbeidsgiver skal sørge for at det iverksettes tilfredsstillende rutiner som sikrer at arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset av biologiske faktorer, tas av når arbeidsområdet forlates og oppbevares atskilt fra annet tøy og utstyr. Slikt arbeidstøy og personlig verneutstyr skal desinfiseres og rengjøres, repareres eller skiftes ut dersom det er defekt, før det tas i bruk igjen. Forurenset arbeidstøy og personlig verneutstyr skal destrueres om nødvendig.
Arbeidsgiver skal etablere rutiner for å sikre nødvendig desinfeksjon av arbeidsområder.

§ 6-10. Oppbevaring, håndtering, transport og avfallsbehandlingegen side

Arbeidsgiver skal etablere rutiner som er nødvendig for å sikre forsvarlig oppbevaring, håndtering og transport av biologiske faktorer på arbeidsstedet. Det skal etableres spesifikke rutiner for å ta ut, håndtere og undersøke prøver fra mennesker og dyr som kan inneholde helsefarlige biologiske faktorer.
Arbeidsgiver skal gi instruks om at innsamling, oppbevaring og fjerning av avfall skjer uten at arbeidstakerne utsettes for helsefare. Avfallsbeholderne skal være klart og entydig merket og om nødvendig helt tette. Avfallet skal om nødvendig uskadeliggjøres ved passende forbehandling.
Arbeidsgiver skal sørge for at sikre avfallsbeholdere for spisse eller skarpe gjenstander plasseres så nært som mulig stedet hvor slikt utstyr håndteres eller kan finnes.
Hette skal ikke settes tilbake på kanyle etter bruk, med mindre det benyttes utstyr som eliminerer faren for stikkskade.

§ 6-11. Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for biologiske faktoreregen side

Dersom risikovurderingen viser at arbeidstaker kan bli eksponert for helsefarlige biologiske faktorer på en slik måte at det er nødvendig med mer enn vanlige hygieniske vernetiltak, skal arbeidstaker ha egnet helseundersøkelse.
Helseundersøkelsen skal gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller tiltak som kan redusere arbeidstakers risiko for helseskade som følge av arbeid med biologiske faktorer.
Egnet helseundersøkelse skal utføres før arbeidstakeren kan bli eksponert for biologiske faktorer, og deretter med regelmessige mellomrom. Lege avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens art, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand.
Dersom det konstateres at en arbeidstaker lider av en infeksjon og/eller en sykdom som kan skyldes eksponering for en biologisk faktor i arbeidsmiljøet, skal arbeidsgiver gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som er blitt eksponert på lignende måte.

§ 6-12. Vaksinasjon av arbeidstakere som kan bli utsatt for biologiske faktoreregen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne tilbys sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for. Berørte arbeidstakere skal gis informasjon om fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere.
Arbeidsgiver skal dekke utgiftene ved vaksinasjonen.

Arbeid med fare for forplantningsskader

§ 7-1. Risikovurdering av fare for forplantningsskaderegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at det blir vurdert om påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskader hos arbeidstakerne. Dersom slik risiko er til stede, skal arbeidsgiver sørge for at de forplantningsskadelige påvirkninger identifiseres. Arbeidsgiver skal vurdere den samlede risiko for forplantningsskader.

§ 7-2. Informasjon om risiko for forplantningsskadeegen side

Dersom risikovurdering viser at arbeidstakerne er, eller kan bli, utsatt for forplantningsskade, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne gis nødvendig informasjon om disse forhold, herunder informasjon om hvordan de kan beskytte seg mot slik risiko. Slik informasjon skal også gis ved ansettelse.

§ 7-3. Iverksetting av tiltak ved arbeid med fare for forplantningsskaderegen side

På bakgrunn av risikovurdering skal arbeidsgiver fastslå hvilke verne- og sikkerhetstiltak som skal iverksettes.
Arbeidsgiver skal, dersom aktiviteten tillater det, primært sørge for å unngå at arbeidstakerne utsettes for forplantningsskadelige påvirkninger i arbeidsmiljøet.
Hvis det ikke er teknisk eller organisatorisk mulig å unngå at arbeidstakerne utsettes for forplantningsskadelige påvirkninger i arbeidsmiljøet, skal arbeidsgiver sørge for at nødvendig verne- og sikkerhetstiltak iverksettes. Herunder hører, om nødvendig, bruk av personlig verneutstyr. Tiltakene som iverksettes skal være basert på den risikovurdering som er nevnt i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 og dette kapittel § 7-1.
Gravide og ammende arbeidstakere må under ingen omstendighet settes til arbeid når risikovurderingen viser at arbeidet kan medføre risiko for forplantningsskade.

§ 7-4. Omplassering av arbeidstaker ved fare for forplantningsskaderegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at gravide og ammende arbeidstakere omplasseres til annet arbeid dersom påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskade på barnet.
Arbeidsgiver skal også, dersom det er nødvendig og praktisk mulig, sørge for at det gis tilbud om omplassering til annet arbeid til menn og ikke-gravide kvinner i forplantningsdyktig alder.
Arbeidsgiver skal, så langt det er teknisk mulig, sørge for å legge forholdene til rette slik at omplasserte arbeidstakere snarest mulig kan vende tilbake til sitt ordinære arbeid uten å utsettes for risiko for forplantningsskade. Slik tilrettelegging av arbeidsplassen og arbeidsmiljøet kan innebære at det iverksettes nye verne- og sikkerhetstiltak, jf. § 7-3.
Når omplassering etter første til tredje ledd ovenfor ikke er mulig, skal arbeidsgiver dokumentere dette skriftlig.

Arbeid ved avløpsanlegg

§ 8-1. Opplæring i arbeid ved avløpsanleggegen side

Personer som arbeider ved avløpsanlegg skal ha opplæring i organisering av arbeidet, arbeidsteknikk og valg og bruk av hjelpemidler. Opplæringen skal kunne dokumenteres.

§ 8-2. Arbeid ved basseng og i vannførende ledning ved avløpsanleggegen side

Det skal benyttes livline, løftesele og flytevest ved arbeid i vannførende ledning eller på arbeidssted der det plutselig kan oppstå stor vannføring.

§ 8-3. Tiltak ved lavt oksygeninnhold, helsefarlige og eksplosive gasskonsentrasjoneregen side

Dersom det ved inspeksjon eller andre kortvarige arbeider ved avløpsanlegg er nødvendig å gå inn i rom som inneholder helsefarlige gasser, som har for lavt oksygeninnhold, eller der det er fare for eksplosjon, skal det ikke utføres arbeid utover det som er strengt nødvendig. Det skal ikke utføres arbeid som kan forårsake brann eller eksplosjon. Verktøy og redskap skal være av ikke gnistdannende materiale.
Det skal ved slike arbeider brukes åndedrettsvern med frisklufttilførsel, og livline med løftesele. Dersom det ikke er fare for eksplosive gasser eller for lavt oksygeninnhold, kan det benyttes annet åndedrettsvern som gir tilfredsstillende beskyttelse mot de aktuelle helsefarlige gassene.
Dersom bassenget er tildekket for å hindre forurensing på grunn av lufttilførsel eller annen prosess og det er nødvendig at tildekking åpnes for å utføre arbeid i bassenget, skal lufttilførselen stoppes, og om nødvendig midlertidig rekkverk settes opp.

§ 8-4. Tiltak ved arbeid ved avløpsanleggegen side

Ved arbeid der det kan være fare for drukning, fall, oksygenmangel i luften, farlig gasskonsentrasjon eller annen fare for liv eller helse, skal minst en person tillegges oppgaver som sikkerhetsvakt.
Sikkerhetsvakt skal ha nødvendige hjelpemidler og verne- og førstehjelpsutstyr til rådighet.

§ 8-5. Krav om fjerning av slam og vann ved avløpsanleggegen side

Dersom det skal utføres arbeid i kum, basseng e.l., skal avløpsvann og slam fjernes fra arbeidsstedet.

Arbeid med cytostatika

§ 9-1. Særlige tiltak ved arbeid med cytostatikaegen side

Håndtering av cytostatika skal foregå i eget rom.
På arbeidsbenken skal det legges et underlag som hindrer at cytostatika kommer i kontakt med arbeidsbenken. Overflaten skal være dekket av et absorberende materiale. Underlaget skal skiftes etter hver tilberedning, og kastes i merkede spesialavfallsbeholdere.

Fjerde del: Krav til arbeid med fysiske risikofaktorer

Krav til bruk av arbeidsutstyr

§ 10-1. Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved brukegen side

Når arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring etter § 10-2.
Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av arbeidsgiver eller andre som er kompetent til det.

§ 10-2. Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyregen side

Den som skal bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-1 og § 10-3, skal ha praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold og kontroll. Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning.
Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne forskriften.
Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og vises myndighetene på forlangende.
Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å utføre arbeid med aktuelle arbeidsutstyr innenfor det området det er gitt opplæring i.
Demonstrasjon og prøving i forbindelse med reparasjon er unntatt fra kravet om dokumentert opplæring.
Borger fra annet EØS-land eller Sveits skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse til å bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-3.

§ 10-3. Arbeidsutstyr underlagt krav om dokumentert sikkerhetsopplæring gitt av sertifisert opplæringsvirksomhetegen side

Dokumentert sikkerhetsopplæring i henhold til § 10-2 skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr:
  • bro- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade på liv eller helse
  • tårnkraner
  • mobilkraner med større kapasitet enn 2 tm
  • portalkraner
  • kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger
  • løfte- og stablevogn for gods med permanent førerplass på vognen
  • masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4 hk)
  • offshorekran.

§ 10-4. Krav til utstyrsspesifikk opplæringegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker får nødvendig opplæring på det spesifikke arbeidsutstyret vedkommende skal bruke. Opplæringen skal tilpasses arbeidsutstyrets art og sikre at arbeidstakeren kan bruke arbeidsutstyret på en forsvarlig måte. Det skal dokumenteres skriftlig hvilket arbeidsutstyr det er gitt opplæring på, hvem som har gitt opplæringen og hvem som har fått opplæring.

§ 10-5. Informasjon til arbeidstakerne om sikker bruk av arbeidsutstyregen side

Arbeidsgiver skal sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med.
Arbeidsgiveren skal særlig sørge for at arbeidstakerne får løpende informasjon om
  1. farer de er utsatt for ved å bruke arbeidsutstyret, blant annet farer ved uregelmessigheter som kan oppstå
  2. hvilke forholdsregler de erfaringsmessig må ta ved bruk av arbeidsutstyret
  3. farer som skyldes arbeidsutstyr i nærheten
  4. farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten.

§ 10-6. Alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyregen side

Arbeidsgiver skal sørge for at det kun brukes arbeidsutstyr som er i samsvar med forskriftskravene til det aktuelle arbeidsutstyret.
Ved bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr som er produsert og satt i omsetning før 1. januar 1995, skal arbeidsgiver sørge for at det kun brukes utstyr som er i samsvar med kravene i kapitlene 10, 18 og 19.
Ved bruk av maskiner omsatt etter 1. januar 1995, skal arbeidsgiver sørge for at maskinen til enhver tid er i samsvar med helse- og sikkerhetskravene som gjaldt da arbeidsutstyret ble produsert og satt i omsetning.
Arbeidsutstyr skal brukes til de arbeidsoperasjoner og under de forhold som det er beregnet for.
Arbeidsutstyr skal ikke brukes til persontransport med mindre det er konstruert og bygget for det.

§ 10-7. Montering og demontering av arbeidsutstyregen side

Montering eller demontering av arbeidsutstyr skal skje under sikre forhold, særlig ved å påse at eventuelle instrukser gitt av produsenten overholdes.

§ 10-8. Betjeningsinnretninger og styresystemegen side

Betjeningsinnretninger skal være klart synlige og identifiserbare, gode å bruke, bevegelsene skal være logiske, og de skal ikke medføre uheldige belastninger ved bruken.
Betjeningsinnretninger skal om nødvendig være hensiktsmessig merket.
Betjeningsinnretninger skal være plassert utenfor faresonen, med mindre spesielle forhold gjør det nødvendig at de er plassert innenfor. Betjeningen av dem skal ikke i noe tilfelle føre til fare.
Arbeidsutstyr som regelmessig krever arbeidsbevegelser inn i faresonen skal bare betjenes av personer som har fått spesiell instruksjon om hvordan innretningen kan brukes uten fare for skade på liv og helse.
Feil ved og utilsiktet påvirkning av betjeningsinnretninger skal ikke kunne medføre fare.
Operatøren skal ha full oversikt over faresonen for å kunne forsikre seg om at det ikke befinner seg personer der. Hvis dette ikke er mulig, skal det før hver start automatisk utløses et hørbart eller synlig varselsignal.
Utsatt arbeidstaker skal ha tid og mulighet til å unngå fare forårsaket av start eller stopp av arbeidsutstyr.
Styresystemene skal være sikre og utformet slik at svikt, feil, utilsiktet påvirkning og belastninger ikke medfører fare.

§ 10-9. Start og stopp av arbeidsutstyregen side

Arbeidsutstyr skal bare kunne startes ved en tilsiktet bruk av en betjeningsinnretning som er beregnet for det.
Det samme skal gjelde ved:
  1. ny igangsetting etter en stans, uansett årsaken til stansen,
  2. styring av en vesentlig endring i driftsforholdene, f.eks. hastighet, trykk osv., med mindre en slik ny start eller endring ikke innebærer noen fare for utsatte arbeidstakere.
Kravet i foregående ledd gjelder ikke for automatisk arbeidsutstyr dersom ny start eller endring i arbeidsforholdene inngår som en del av den normale arbeidsoperasjonen.
Arbeidsutstyr skal være utstyrt med en betjeningsinnretning som gjør det mulig å foreta fullstendig og sikker stans.
Hver arbeidsplass skal være utstyrt med en betjeningsinnretning som kan stanse noe eller alt arbeidsutstyr avhengig av farens art, slik at arbeidsutstyret er sikkert.
Stoppordren til utstyret skal ha prioritet fremfor startordren. Når arbeidsutstyret eller de farlige deler av det er stanset, skal energitilførselen til disse drivinnretningene være avbrutt.

§ 10-10. Nødstoppegen side

Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstopp, avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse det.

§ 10-11. Stabilisering av arbeidsutstyregen side

Når det er nødvendig skal arbeidsutstyr eller deler av slikt utstyr være stabilisert ved fastspenning eller lignende.

§ 10-12. Fare fra gjenstander som faller eller slynges utegen side

Arbeidsutstyr som medfører fare på grunn av fallende gjenstander eller utslyngning av deler, skal være utstyrt med egnede sikkerhetsinnretninger som gir vern mot den fare det gjelder.

§ 10-13. Fare for brudd i arbeidsutstyregen side

Dersom det er mulighet for brudd eller sprengning av arbeidsutstyret eller deler av det, skal arbeidsutstyret være innrettet slik at splinter og løse deler ikke medfører fare for arbeidstakernes sikkerhet og helse.

§ 10-14. Fare i forbindelse med bevegelige deleregen side

Dersom det er mulighet for at arbeidstakerne kan skades på grunn av fysisk kontakt med arbeidsutstyrets bevegelige deler, skal arbeidsutstyret utstyres med vern eller verneinnretninger som hindrer adgang til faresonene, eller som stanser de farlige delenes bevegelse før det gis adgang til faresonene.
Verneinnretninger skal:
  1. ha en robust konstruksjon
  2. ikke forårsake noen ekstra fare
  3. ikke lett kunne flyttes eller settes ut av funksjon
  4. være plassert i tilstrekkelig avstand fra faresonen
  5. ikke hindre oversikten over arbeidsutstyrets arbeidsoperasjon mer enn nødvendig
  6. ikke være til hinder for nødvendig arbeid som montering, skifting av deler og vedlikehold. Atkomsten skal være begrenset til det område der slikt arbeid skal utføres, og om mulig, uten at vern eller verneinnretninger blir fjernet.

§ 10-15. Farlige temperaturer på arbeidsutstyregen side

Deler av arbeidsutstyr med høy eller svært lav temperatur skal om nødvendig være utstyrt med vern for å unngå at arbeidstakere berører eller kommer for nær disse delene.

§ 10-16. Varslingsinnretninger på arbeidsutstyregen side

Varslingsinnretninger på arbeidsutstyret skal være klare, entydige, lette å oppfatte og forstå.

§ 10-17. Utkobling av energikilder på arbeidsutstyregen side

Arbeidsutstyr skal være utstyrt med klart identifiserbare innretninger for utkobling av energitilførselen. Ny tilkobling skal først kunne skje når det ikke lenger foreligger fare for arbeidstakerne.

§ 10-18. Elektrisk fare ved bruk av arbeidsutstyregen side

Arbeidsutstyr skal være innrettet slik at det verner utsatte arbeidstakere mot direkte eller indirekte kontakt med elektrisitet.
Der arbeidet medfører at det oppstår statisk elektrisitet, skal denne fjernes ved jording, dersom det er fare for brann eller eksplosjon.

§ 10-19. Fare for brann og utslipp av stoff ved bruk av arbeidsutstyregen side

Arbeidsutstyr skal være innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot farer ved overoppheting av eller brann i arbeidsutstyret, og mot utslipp av gass, støv, væske, damp eller andre stoffer som produseres, brukes eller lagres i arbeidsutstyret. Dersom det er fare for eksponering fra slikt utslipp skal arbeidsutstyret være utstyrt med egnede oppsamlings- eller utsugningsinnretninger i nærheten av farekildene.
Ved brannfare, skal brannslokkingsutstyr finnes på mobilt arbeidsutstyr, og være lett tilgjengelig ved stasjonært arbeidsutstyr.

§ 10-20. Fare ved lynegen side

Arbeidsutstyr som kan bli truffet av lyn i forbindelse med bruk, skal være beskyttet av innretninger eller egnede tiltak mot virkningene av lynet.

§ 10-21. Eksplosjonsfare ved bruk av arbeidsutstyregen side

Arbeidsutstyr skal være utført slik at fare for eksplosjon unngås, enten den blir fremkalt av arbeidsutstyret selv eller stoffer som blir produsert av, brukt eller lagret i arbeidsutstyret.

§ 10-22. Merking av arbeidsutstyregen side

Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og opplysninger for sikker bruk. Ved merkingen skal det brukes anerkjente symboler eller tekst på norsk. Hvis det er nødvendig skal det brukes et annet språk som er forståelig for arbeidstakerne.

§ 10-23. Krav til datautstyregen side

Bruk av datautstyr skal ikke innebære en risiko for arbeidstakerne.
Tegnene på dataskjerm skal være klart definert og utformet og tilstrekkelig store, og det skal være tilstrekkelig avstand mellom tegn og linjer.
Skjermbildet skal være rolig, uten flimmer eller andre forstyrrelser.
Lysstyrken og kontrasten mellom tegnene og bakgrunnen skal lett kunne reguleres og endres av den som bruker skjermterminalen, og like lett kunne tilpasses omgivelsene.
Skjermen skal uhindret og med letthet kunne reguleres for å tilpasses brukerens behov.
Skjermen skal ikke gi reflekser eller gjenskinn som kan medføre ubehag for brukeren.
Konseptholderen skal være stø, regulerbar og plassert slik at ubehagelige bevegelser med hode og øyne unngås i størst mulig grad.
Tastaturet for datautstyr skal være utformet så lavt som mulig og bør kunne skråstilles. Det skal være atskilt fra skjermen slik at arbeidstakeren kan innta en bekvem stilling som ikke forårsaker tretthet i armer eller hender.
Det skal være tilstrekkelig plass foran tastaturet slik at brukeren kan støtte underarmer og hender.
Tastaturet skal ha en matt overflate for å unngå reflekser.
Plasseringen av tastaturet og utformingen av tastene skal bidra til å lette bruken av det.
Symbolene på tastene skal være tilstrekkelig fremtredende og leselige sett fra den normale arbeidsstilling.

Tilrettelegging for bruk av arbeidsutstyr

§ 11-1. Plassering, oppstilling og sikring av arbeidsutstyregen side

Arbeidsutstyr skal installeres og plasseres på en slik måte at det gir full trygghet både for arbeidstakerne som bruker arbeidsutstyret og andre arbeidstakere.
Maskiner og tilhørende utstyr skal innrettes og oppstilles slik at det ikke oppstår brannfare ved bruk.
Det skal også iverksettes tiltak slik at bruk kan skje farefritt og uten uheldige belastninger.
Det skal iverksettes tiltak for å fjerne farer forbundet med varme, kulde, stråling, elektrisitet, støv, røyk, gass, damp, oljeprodukter, kjemikalier, biologiske faktorer, eksplosiver mv.
Når forbrenningsmotorer skal brukes innendørs, skal det iverksettes nødvendige tiltak for å hindre at arbeidstakerne eksponeres for helsefarlige gasser.

§ 11-2. Arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved brukegen side

Dersom bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv eller helse, skal arbeidsgiveren sørge for å treffe nødvendige tiltak for å sikre at:
  1. bruken av arbeidsutstyr begrenses til de personer som har fått i oppgave å bruke det, og som har gjennomgått nødvendig opplæring,
  2. de personer som skal utføre reparasjoner, ombygging eller vedlikehold, er spesielt utvalgt til å utføre slikt arbeid og
  3. arbeidsutstyr som skal repareres, ikke tas i bruk dersom feilen, slitasjen eller skaden kan medføre fare ved bruk.

§ 11-3. Valg og bruk av mekanisk og elektrisk utstyregen side

Ved valg, installasjon, idriftsetting, drift og vedlikehold av mekanisk og elektrisk utstyr, skal arbeidsgiveren ta hensyn til arbeidstakernes sikkerhet, liv og helse. Det skal særlig tas hensyn til de spesielle arbeidsforholdene på den enkelte arbeidsplass, arbeidets særpreg og farer som kan oppstå ved bruken. Arbeidsutstyret skal bare brukes til de arbeidsoperasjoner og under de forholdene som det er beregnet for.

§ 11-4. Trafikkregulering og andre tiltak ved bruk av mobilt arbeidsutstyregen side

Dersom mobilt arbeidsutstyr benyttes i et arbeidsområde, skal trafikkregler utarbeides og overholdes.
Det skal iverksettes organisatoriske og andre tiltak for å hindre at arbeidstakere til fots kommer inn i arbeidsområdet til motordrevet arbeidsutstyr. Dersom arbeidet bare kan utføres riktig når det er arbeidstakere til fots til stede, skal det iverksettes egnede tiltak for å hindre at de blir skadet av utstyret.
Transport av arbeidstakere med mobilt arbeidsutstyr med egen framdrift er bare tillatt dersom sikre innretninger til dette formålet finnes. Dersom det må utføres arbeid under forflyttingen, skal hastigheten tilpasses.

Kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg

§ 12-1. Opplæring for kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyregen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som skal drive kontroll- og vedlikeholdsarbeid får nødvendig opplæring.

§ 12-2. Krav til kompetanse for den som utfører montering, kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyregen side

Montering, kontroll, vedlikehold og reparasjon av arbeidsutstyr skal bare utføres av personer som har fått nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon for dette arbeidet.
Dersom arbeidsutstyrets sikkerhet avhenger av installasjonsvilkår skal kontrollen være foretatt av kvalifiserte personer for å sikre at:
  • arbeidsutstyret er riktig installert og virker etter hensikten,
  • helse- og sikkerhetsvilkårene opprettholdes, og
  • forringelse kan påvises og avhjelpes i god tid.

§ 12-3. Krav om systematisk kontroll og vedlikeholdegen side

Vedlikeholdsarbeid skal utføres på en sikker måte.
Vedlikeholdet skal utføres under behørig hensyn til den virksomhet som foregår.
Dersom arbeidsutstyrets sikkerhet avhenger av installasjonsvilkår, skal arbeidsgiver påse at det utføres kontroll før det tas i bruk første gang. Slik kontroll skal gjøres etter hver montering på en ny anleggsplass eller et nytt arbeidssted.
Arbeidsgiveren skal sørge for periodisk kontroll dersom arbeidsutstyr og anlegg utsettes for påvirkninger som forårsaker forringelse som kan føre til farlige situasjoner.

§ 12-4. Krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anleggegen side

Det skal alltid være rutiner for systematisk kontroll og vedlikehold av:
  • nødvendig og egnet sikkerhetsutstyr slik at det til enhver tid er klart til bruk og i funksjonsdyktig stand,
  • eksisterende anlegg for energidistribusjon på bygge- eller anleggsplasser eller andre midlertidige arbeidsplasser. Anlegg skal identifiseres, kontrolleres og merkes tydelig før bygge- eller anleggsplass etableres,
  • mekanisk og elektrisk utstyr og anlegg ved bergarbeid, samt ved eventuell prøving av mekanisk og elektrisk utstyr og anlegg, herunder ventilasjonsanlegg,
  • ventilasjonsfunksjon. Den skal måles og registreres regelmessig dersom feil kan innebære risiko, for eksempel ved bergarbeid,
  • forbrenningsmotor for bruk under jord ved bergarbeid, jf. § 27-17,
  • høytrykkspyleutstyr,
  • fangdammer og senkekasser til bruk ved gravearbeid.

§ 12-5. Krav om tiltak ved feilegen side

Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak slik at helse, miljø og sikkerhet er ivaretatt hvis det oppstår feil.
Arbeidsutstyr skal straks tas ut av bruk, hvis det oppdages feil som har betydning for sikkerheten og skal ikke brukes igjen før feilen er rettet opp.

§ 12-6. Krav til utførelsen av vedlikeholdsarbeid av arbeidsutstyregen side

Som hovedregel skal det bare være mulig å utføre vedlikeholdsarbeid når arbeidsutstyret er stanset og energitilførselen er frakoblet. Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal det iverksettes vernetiltak for å få utført vedlikeholdsarbeidet farefritt eller for å kunne utføre arbeidet utenfor faresonene.

§ 12-7. Kontroll og vedlikehold av anlegg for energidistribusjonegen side

Anlegg for energidistribusjon på bygge- eller anleggsplasser eller andre midlertidige arbeidsplasser skal kontrolleres og vedlikeholdes regelmessig.
Før bygge- eller anleggsplass etableres, skal eksisterende anlegg identifiseres, kontrolleres og tydelig merkes.

§ 12-8. Krav om dokumentasjon av kontroll og vedlikeholdegen side

Dersom en maskin er utstyrt med vedlikeholdsjournal, skal denne holdes oppdatert. Journal skal alltid føres for utstyr og anlegg ved bergarbeid og for høytrykkspyleutstyr.
For arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll er krav til dokumentasjon gitt i § 13-4.
Det skal fremgå tydelig hva som er kontrollert og hvem som har utført kontrollen.
Når arbeidsutstyr brukes utenfor virksomheten, skal dokumentasjon for den siste kontrollen medfølge.
Journaler for kontroll, prøving og vedlikehold skal oppbevares på en forsvarlig måte og være tilgjengelige for verneombud, arbeidsmiljøutvalg og tilsynsmyndigheter.

Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll

§ 13-1. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontrollegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at følgende arbeidsutstyr underlegges sakkyndig kontroll utført av sakkyndig virksomhet:
  • arbeidsutstyr for løfting av hengende last,
  • løfteredskap,
  • løfte- og stablevogn for gods,
  • masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4 hk),
  • arbeidsutstyr på bergingsvogner,
  • arbeidsutstyr med arbeidsplattform eller kurv som er konstruert for å løfte eller transportere personer, og som styres fra plattformen eller kurven,
  • hengestillas,
  • klatrestillas for høyder over 3 meter,
  • studio- og scenerigger,
  • byggeplassheiser og
  • trallebaner.

§ 13-2. Tidspunkt for sakkyndig kontrollegen side

Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr som nevnt i § 13-1 skal utføres:
  • hver 12. måned,
  • når arbeidsutstyret ikke har vært i bruk de siste 6 måneder og det kan medføre fare for liv eller helse når det skal tas i bruk igjen,
  • når det på grunn av miljøet arbeidsutstyret er plassert i, er påkrevd med hyppigere kontroll,
  • når arbeidsutstyret har vært utsatt for betydelig overbelastning, og
  • etter større reparasjoner eller ombygginger.
Sakkyndig kontroll kan utføres med lengre tidsintervaller når det kan dokumenteres at det ikke medfører fare for liv eller helse og den sakkyndige finner det fullt forsvarlig.

§ 13-3. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved montering eller oppstillingegen side

Når sikkerheten ved bruk av arbeidsutstyr avhenger av monteringen eller oppstillingen, skal arbeidsgiver sørge for sakkyndig kontroll før det tas i bruk første gang, og etter hver montering eller oppstilling på nytt sted. Kontrollen skal sikre at arbeidsutstyret er korrekt montert eller oppstilt og fungerer korrekt. Dette vil særlig gjelde:
  • fundamentering og oppstilling av portal- og brokraner,
  • fundamentering og oppstilling av arbeidsutstyr for lasting og lossing av skip,
  • fundamentering og oppstilling av tårnkraner,
  • oppheng av traverskraner og taljebaner,
  • oppheng av søyle- og veggsvingkraner,
  • oppheng av hengestillas,
  • oppstilling av klatrestillas for høyder over 3 meter,
  • oppstilling og montering av byggeplassheiser og
  • påbygging av kraner med større kapasitet enn 2 tm på kjøretøy og andre mobile maskiner.

§ 13-4. Dokumentasjon av sakkyndig kontrollegen side

Dokumentasjon av sakkyndig virksomhets kontroll, herunder attest for at det er fullt forsvarlig å bruke arbeidsutstyret, skal oppbevares på et hensiktsmessig sted slik at den kan vises offentlig myndighet på forlangende. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for sakkyndig virksomhet.
Dokumentasjonen skal følge arbeidsutstyret ved eierskifte.
Rutinene for sakkyndig kontroll skal gå frem av virksomhetens internkontrollsystem.

Arbeid som kan medføre eksponering for støy eller mekaniske vibrasjoner

§ 14-1. Risikovurdering av helsefare ved støy og mekaniske vibrasjoneregen side

Arbeidsgiveren skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy og vibrasjoner og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med eksponeringen.
Vurderinger og målinger av støy skal utføres i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes støybelastning sett i forhold til de nedre tiltaksverdiene, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier.
For vibrasjoner skal daglig eksponeringsverdi kartlegges ved å registrere utførelsen av arbeidet med særlig vekt på arbeidsmetoder, styrken på vibrasjoner og vibrasjonsinformasjon som er relevant for de aktuelle arbeidssituasjonene, medregnet opplysninger fra produsenten av utstyret. Når det er nødvendig skal arbeidsgiveren foreta måling av vibrasjonseksponeringen.
Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:
  1. eksponeringens nivå, type og varighet og eksponering for impulsstøy som slag og smell, forekomst av variasjon i vibrasjonsnivå og gjentatte støt,
  2. virkning på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som er særlig utsatt for risiko,
  3. enhver virkning på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes samvirkning mellom støy og kjemiske stoffer og mellom støy og vibrasjoner i arbeidet, så langt det er mulig,
  4. støyens virkning på muligheten til å oppfatte varselsignaler eller andre lyder som må kunne høres for å redusere risiko for ulykker,
  5. indirekte virkninger på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes vekselvirkninger mellom vibrasjoner og arbeidsstedet eller arbeidsutstyret,
  7. produsentens informasjon om støy- og vibrasjonsnivået på arbeidsutstyret,
  8. om det finnes alternativt arbeidsutstyr som gir lavere støy- og vibrasjonseksponering,
  9. eksponering for støy og helkroppsvibrasjoner utover vanlig arbeidstid som faller inn under arbeidsgiverens ansvar,
  10. relevante opplysninger fra helseundersøkelser, og andre offentliggjorte opplysninger, så langt det er mulig,
  11. økt helserisiko på grunn av samvirkning mellom vibrasjoner og andre faktorer på arbeidsplassen, og
  12. tilgjengeligheten av hørselsvern med tilstrekkelig dempning.

§ 14-2. Måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurderingegen side

Kartlegging og måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurderingen skal gjennomføres i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes eksponering i henhold til § 14-1.
Måling av hånd- og armvibrasjoner skal gjøres i samsvar med NS-EN-ISO-5349-2. Målingene skal gjøres for hver hånd dersom utstyret må holdes med begge hender.
Målinger skal også gjennomføres når det er foretatt endringer i virksomheten som kan øke arbeidstakernes eksponering for støy.
Kartleggingen og målingen skal dokumenteres.

§ 14-3. Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoneregen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner, og verneombudet får opplæring om
  1. trygge arbeidsmetoder som minsker eksponeringen og risikoen for helseskade
  2. når det er behov for å bruke hørselsvern og hvordan det skal brukes.

§ 14-4. Informasjon om risiko i tilknytning til støy og mekaniske vibrasjoneregen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon om aktuell risiko i forbindelse med støy, dersom arbeidstakerne utsettes for støy som er lik eller overskrider L EX,8h = 80 dB eller L pC,peak = 130 dB, eller i forbindelse med vibrasjoner, dersom risikovurderingen viser at arbeidstakerne kan bli utsatt for vibrasjoner.
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og verneombudet får løpende informasjon om
  1. risikovurderingen som er foretatt og tiltakene som er satt i verk
  2. tiltaks- og grenseverdiene for eksponeringen
  3. måleresultatene
  4. risikoen knyttet til støy og vibrasjoner, hvordan tegn på skader kan oppdages og hvordan de skal rapporteres
  5. under hvilke vilkår de har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen
  6. risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre.

§ 14-5. Tiltak mot støyegen side

Arbeidsgiveren skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Arbeidsgiveren skal blant annet sørge for at risiko som er forårsaket av støy fjernes eller reduseres til et lavest mulig nivå, ved å:
  1. vurdere alternative arbeidsmetoder som gir redusert støyeksponering,
  2. velge hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir minst mulig støy,
  3. utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidslokalene for eksempel ved at tekniske innretninger oppstilles og brukes på en slik måte at unødig støy ikke oppstår,
  4. foreta teknisk støyreduksjon som demper lydutbredelse gjennom luft, for eksempel ved hjelp av skjermer, innbygging eller lydabsorbenter,
  5. foreta teknisk støyreduksjon som reduserer strukturlyd og vibrasjoner ved å avbalansere, dempe eller isolere lydkilder,
  6. ha systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidsplassen og støydempingstiltak,
  7. tilrettelegge arbeidet ved begrensning av eksponeringstid og intensitet, og med tilstrekkelige støyfrie hvileperioder,
  8. sørge for helseundersøkelser.
Arbeidsgiveren skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- eller helsefare.

§ 14-6. Særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av tiltaksverdieneegen side

Støybelastningen skal søkes redusert til minst 10 dB under nedre tiltaksverdier i forskrift om tiltaks- og grenseverdier jf. § 2-1.
Dersom nedre tiltaksverdier eller øvre tiltaksverdi for toppverdi av lydtrykknivå, LpC,peak , overskrides, skal arbeidsgiveren vurdere tekniske eller administrative tiltak for å redusere støyeksponeringen og utarbeide skriftlige planer for tiltak. Med toppverdi av lydtrykknivå, LpC,peak , menes høyeste observerte C-veide lydtrykknivå målt i løpet av måletiden med målerinnstilling «peak».
Arbeidsgiver skal kontrollere effekten av tiltakene som iverksettes.

§ 14-7. Særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av grenseverdieneegen side

Dersom grenseverdiene for støyeksponering overskrides, skal arbeidsgiveren straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til under grenseverdiene.
For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene, skal arbeidsgiveren kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.

§ 14-8. Tiltak mot mekaniske vibrasjoner ved overskridelse av tiltaksverdieneegen side

Dersom tiltaksverdiene for mekaniske vibrasjoner overskrides, skal arbeidsgiveren iverksette tekniske og organisatoriske tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoene som fremkommer av risikovurderingen, ved å:
  1. vurdere alternative arbeidsmetoder som medfører mindre eksponering for vibrasjoner,
  2. velge passende arbeidsutstyr med god ergonomisk utforming med hensyn til arbeidet som utføres, slik at vibrasjonseksponeringen reduseres,
  3. utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidet som utføres,
  4. sørge for at arbeidstakere har tilgang til tilleggsutstyr eller hjelpemiddel som reduserer risikoen for skade som skyldes vibrasjoner,
  5. ha systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr og arbeidsplassen,
  6. begrense eksponeringstiden og -intensiteten,
  7. ha hensiktsmessige arbeidsplaner med tilstrekkelige hvilepauser,
  8. sørge for arbeidsklær til arbeidstakere som utsettes for fuktighet og kulde.
Arbeidsgiveren skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- eller helsefare.

§ 14-9. Tiltak mot mekaniske vibrasjoner ved overskridelse av grenseverdieneegen side

Dersom grenseverdiene for daglig eksponering overskrides, skal arbeidsgiveren straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til verdier under grenseverdiene.
For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene, skal arbeidsgiveren kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.

§ 14-10. Krav om hørselsvernegen side

Arbeidsgiveren skal stille hørselsvern til rådighet for arbeidstakerne når L EX,8h = 80 dB overskrides eller når arbeidstakeren opplever lydnivået sjenerende.
Dersom tiltaksverdiene ikke kan overholdes med tekniske eller administrative tiltak og arbeidstakerne kan bli utsatt for støy som er lik eller overskrider de øvre tiltaksverdiene, skal arbeidsgiveren påse at arbeidstakerne benytter hensiktsmessig hørselsvern som gir tilstrekkelig beskyttelse.
Hørselsvern skal velges i samråd med arbeidstakerne slik at risiko og belastning ved bruk reduseres til lavest mulig nivå.

§ 14-11. Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for hørselsskadelige arbeidsforholdegen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll, når risikovurderingen viser at det foreligger helserisiko.
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som utsettes for støy som overskrider L EX,8h = 80 dB eller L pC,peak = 130 dB gjennomgår helseundersøkelse som omfatter hørselskontroll.
Helseundersøkelsen skal kunne påvise enhver negativ helseeffekt forårsaket av støy og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade.
Legen avgjør ut fra arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens type, nivå og varighet, innholdet i undersøkelsen og hvor hyppig arbeidstakeren skal undersøkes.

§ 14-12. Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for mekaniske vibrasjoneregen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse hvis de utsettes for vibrasjoner som overskrider tiltaksverdiene for vibrasjoner, eller eksponeringen gir grunn til mistanke om at helseskade kan oppstå ved lavere eksponeringsnivå.
Helseundersøkelsen skal kunne påvise enhver negativ helseeffekt forårsaket av vibrasjoner og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade.
Legen avgjør ut fra arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens type, nivå og varighet, innholdet i undersøkelsen og hvor hyppig arbeidstakeren skal undersøkes.
Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen. Dersom det er behov for helseundersøkelser etter at eksponeringen er avsluttet, skal arbeidstakeren informeres om dette.

§ 14-13. Arbeidsgiverens oppfølging av helseundersøkelse av arbeidstaker utsatt for støy eller mekaniske vibrasjoneregen side

Dersom helseundersøkelsen påviser helseskade eller annen negativ helseeffekt som skyldes mekaniske vibrasjoner eller støy på arbeidsplassen eller støy i samvirkning med andre faktorer, skal arbeidsgiver:
  1. vurdere årsaker til at helseskade har oppstått,
  2. revidere og oppdatere risikovurderingen,
  3. ta hensyn til råd fra kompetent helsepersonale eller fra offentlig myndighet,
  4. iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid som utsetter arbeidstakere for støy eller mekaniske vibrasjoner,
  5. gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som har vært utsatt for liknende eksponering.

§ 14-14. Omplassering av arbeidstaker utsatt for støy eller mekaniske vibrasjoneregen side

Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra støy eller mekaniske vibrasjoner, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse.

Ioniserende stråling

§ 15-1. Forebygging av eksponering for ioniserende strålingegen side

Arbeidsgiver skal påse at all stråleeksponering blir holdt så lav som mulig.

§ 15-2. Samtidig arbeid med cytostatika og ioniserende strålingegen side

Virksomhet som har arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling og som også regelmessig arbeider med cytostatika, skal utarbeide arbeidsinstruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes for at arbeidstakerne ikke skal bli utsatt for stråling og cytostatika.

§ 15-3. Persondosimetriegen side

Arbeidstakere som arbeider innen kontrollert eller overvåket område, skal bære persondosimeter eller på annen måte få fastlagt den personlige stråleeksponering.
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne informeres om doseavlesningene og plikter å oppbevare persondoserapportene.
Resultatene fra doseovervåkingen skal årlig rapporteres til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

§ 15-4. Helseundersøkelse av arbeidstaker som kan utsettes for ioniserende strålingegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som skal arbeide under forhold der bestrålingen kan medføre en dose på mer enn 6 mSv pr. år eller en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier, gjennomgår helseundersøkelse før de settes til slikt arbeid. Helseundersøkelsen skal ta sikte på å avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at arbeidstakeren sysselsettes med ioniserende stråling eller om det er nødvendig med spesielle tiltak.
Arbeidstakere som kan utsettes for en dose på mer enn 6 mSv i løpet av 12 måneder eller en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene fastsatt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal ha helseundersøkelse hvert 3. år, eller oftere om det tilrås av lege. Helseundersøkelsen skal ta sikte på å avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at arbeidstakeren fortsatt sysselsettes med ioniserende stråling eller om det er nødvendig med spesielle tiltak.
Hvis det ved individuelle målinger påvises at arbeidstaker er blitt utsatt for en stråledose utover dosegrensene gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer, skal arbeidstakeren henvises til lege for helseundersøkelse. Helseundersøkelse skal også foretas dersom arbeidstakeren av spesielle grunner ønsker dette, eller dersom lege har bestemt at arbeidstakeren skal undersøkes.
Arbeidsgiveren skal sørge for at legen har alle eksponeringsopplysninger som kan være av betydning for helseundersøkelsen.
Arbeidstakeren skal underrettes om resultatet av helseundersøkelsen.
Arbeidstakere med legeattest om at de ikke kan arbeide med ioniserende stråling, skal overføres til arbeid uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling.

Kunstig optisk stråling

§ 16-1. Risikovurdering av helsefare ved kunstig optisk strålingegen side

Arbeidsgiveren skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for kunstig optisk stråling og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med kunstig optisk stråling. Vurdering, beregning og måling av eksponering skal inngå som del av risikovurderingen.
Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:
  1. nivå, bølgelengdeområde og eksponeringstid i forbindelse med kunstig optisk stråling,
  3. informasjon fra produsenter av kunstig optiske strålekilder og tilhørende arbeidsutstyr,
  4. virkninger på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som tilhører særlig følsomme risikogrupper,
  5. virkninger på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes vekselvirkninger på arbeidsplassen mellom kunstig optisk stråling og kjemiske stoffer som påvirker lysfølsomheten,
  6. indirekte virkninger, som for eksempel blending og forbigående synsforstyrrelser, eksplosjon eller brann,
  7. tilgjengeligheten av alternativt utstyr som er konstruert for å redusere eksponeringsnivået for kunstig optisk stråling,
  8. relevant informasjon fra helseundersøkelser og annen offentlig informasjon,
  9. eksponering for kunstig optisk stråling fra flere kilder og,
  10. klassifiseringen av laserutstyr definert i samsvar med den relevante IEC-standarden, og kunstige optiske strålingskilder som kan forårsake skader lignende dem som forårsakes av laser i klasse 3B eller 4, risikoklassifisering av ikke-koherente optiske kilder eller annen tilsvarende klassifisering.

§ 16-2. Vurdering, beregning og måling av kunstig optisk stråling som grunnlag for risikovurderingenegen side

Arbeidsgiveren skal vurdere nivåene av den kunstige optiske strålingen fra strålekilder som arbeidstakerne kan utsettes for. Om nødvendig skal nivåene av den kunstige optiske strålingen beregnes og/eller måles.
Vurderingen, beregningen og/eller målingen skal planlegges og utføres av personell med relevant kompetanse og gjentas med passende intervall. Ny vurdering skal gjøres ved endringer som påvirker eksponeringen av de ansatte, om nødvendig må nye beregninger og/eller målinger utføres.
Ved måling av kunstig optisk stråling skal den metoden som velges være i henhold til standarder fra:
  1. IECs (International Electrotechnical Commision) for laserstråling og
  2. CIEs (International Commision on Illumination) og CENs (European Committee for Standardization) anbefalinger for kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling.
Eksponeringssituasjoner som ikke omfattes av disse standardene og anbefalingene, skal vurderes, beregnes eller måles i henhold til vitenskapelig baserte internasjonale eller nasjonale retningslinjer.
Dataene som produsentene av utstyr har oppgitt kan tas hensyn til i vurderingen dersom utstyret omfattes av relevante EU-direktiv.

§ 16-3. Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for kunstig optisk strålingegen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som kan utsettes for kunstig optisk stråling, og verneombudet får opplæring om
  1. sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering
  2. riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.

§ 16-4. Informasjon om risiko i tilknytning til kunstig optisk strålingegen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og verneombudet får løpende informasjon om
  1. risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt
  2. grenseverdiene for eksponering
  3. vurdering, beregning og måling etter § 16-2
  4. hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres
  5. under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen
  6. mulig helsefare som kunstig optisk stråling kan medføre.

§ 16-5. Tiltak mot eksponering for kunstig optisk strålingegen side

Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Arbeidsgiveren skal sørge for at risiko som er forårsaket av kunstig optisk stråling fjernes eller reduseres til et lavest mulig nivå.
For å redusere eksponering skal det på bakgrunn av utarbeidet risikovurdering lages en handlingsplan som inneholder tekniske og/ eller organisatoriske tiltak. Det skal særlig tas hensyn til:
  1. alternative arbeidsmetoder,
  2. valg av hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir minst mulig kunstig optisk stråling,
  3. tekniske innretninger som reduserer kunstig optisk stråling, innbefattet bruk av avskjerming, innbygging eller liknende,
  4. systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidsplassen og arbeidslokaler,
  5. utforming og tilrettelegging av arbeidsplasser og arbeidslokalene,
  6. begrensning av eksponeringstid og nivå,
  7. tilgjengelighet av hensiktsmessig personlig verneutstyr,
  8. bruksanvisninger fra produsenter av utstyr,
  9. spesielle tiltak rettet mot arbeidstakere som tilhører følsomme risikogrupper og,
  10. gjennomføring av helseundersøkelser i henhold til § 16-7.
Arbeidsgiveren skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- og helsefare.

§ 16-6. Særskilte tiltak mot eksponering for kunstig optisk stråling ved overskridelse av grenseverdieneegen side

Dersom risikovurderingen viser at grenseverdiene for eksponering overskrides, skal arbeidsgiveren straks sette i verk tiltak som bringer eksponeringsnivået under grenseverdiene. For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene, skal arbeidsgiveren kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.

§ 16-7. Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for kunstig optisk strålingegen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse dersom:
  2. arbeidstakere har en kjent sykdom som skyldes eksponering for kunstig optisk stråling, eller
  3. risikovurderingen viser at det foreligger helserisiko.
Arbeidsgiver skal sørge for at risikovurderingen er tilgjengelig for den som utfører helseundersøkelsen.
Helseundersøkelsen skal kunne påvise negativ helseeffekt forårsaket av kunstig optisk stråling og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten.
Legen avgjør ut fra arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens type, nivå og varighet, innholdet i undersøkelsen og hvor hyppig arbeidstakeren skal undersøkes.
Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen. Dersom det er behov for helseundersøkelser etter at eksponeringen er avsluttet, skal arbeidstakeren informeres om dette.

§ 16-8. Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse av arbeidstaker utsatt for kunstig optisk strålingegen side

Dersom helseundersøkelsen påviser helseskade eller annen negativ helseeffekt forårsaket av kunstig optisk stråling, skal arbeidsgiver:
  1. vurdere årsaker til at helseskade har oppstått,
  2. revidere og oppdatere risikovurderingen,
  3. iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid som utsetter arbeidstakere for kunstig optisk stråling, herunder ta hensyn til råd fra kompetent helsepersonale eller fra offentlig myndighet,
  4. omplassere arbeidstakere og
  5. gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som har vært utsatt for liknende eksponering.

§ 16-9. Omplassering av arbeidstaker utsatt for kunstig optisk strålingegen side

Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra kunstig optisk stråling, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse.

A. Elektromagnetisk felt

§ 16 A-1. Risikovurdering av helsefare ved elektromagnetiske feltegen side

Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for elektromagnetisk felt og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med elektromagnetisk felt. Vurdering og beregning eller måling av eksponering skal inngå som del av risikovurderingen.
Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:
  1. nivå, frekvensområde og eksponeringstid i forbindelse med elektromagnetisk felt,
  3. informasjon fra produsenter av elektromagnetiske strålekilder og tilhørende arbeidsutstyr,
  4. virkninger på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som tilhører særlig følsomme risikogrupper,
  5. enhver direkte biofysisk effekt,
  6. indirekte virkninger,
  7. tilgjengeligheten av alternativt utstyr som er konstruert for å redusere eksponeringsnivået for elektromagnetisk felt,
  8. relevant informasjon fra helseundersøkelser og annen offentlig tilgjengelig informasjon,
  9. eksponering for elektromagnetisk felt fra flere kilder og,
  10. sameksponering for felter med flere frekvenser.

§ 16 A-2. Vurdering og beregning eller måling av elektromagnetisk felt som grunnlag for risikovurderingenegen side

Arbeidsgiver skal vurdere og om nødvendig måle eller beregne nivåene av elektromagnetisk felt som arbeidstakerne kan utsettes for.
Vurderingen og beregningen eller målingen skal planlegges og utføres av personell med relevant kompetanse og gjentas med passende intervall. Ny vurdering skal gjøres ved endringer som påvirker eksponeringen av de ansatte, om nødvendig må nye beregninger eller målinger utføres.

§ 16 A-3. Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for elektromagnetisk feltegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som kan utsettes for elektromagnetisk felt, og verneombudet får opplæring om:
  1. sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering
  2. riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.

§ 16 A-4. Informasjon om risiko i tilknytning til elektromagnetisk feltegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og verneombudet får løpende informasjon om:
  1. risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt
  2. tiltaks- og grenseverdiene for eksponering
  3. vurdering, beregning og måling etter § 16 A-2
  4. hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres
  5. under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen
  6. mulig helsefare som elektromagnetisk felt kan medføre
  7. muligheten for forbigående symptomer og fornemmelser knyttet til virkninger i nervesystemet
  8. arbeidstakere som er utsatt for særlig risiko.

§ 16 A-5. Tiltak mot eksponering for elektromagnetisk feltegen side

Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Arbeidsgiver skal sørge for at risiko som er forårsaket av elektromagnetisk felt fjernes eller reduseres til et lavest mulig nivå.
For å redusere eksponering skal det på bakgrunn av utarbeidet risikovurdering lages en handlingsplan som inneholder tekniske og organisatoriske tiltak. Det skal særlig tas hensyn til:
  1. alternative arbeidsmetoder,
  2. valg av hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir minst mulig elektromagnetisk stråling,
  3. tekniske innretninger som reduserer elektromagnetisk stråling, innbefattet bruk av avskjerming, innbygging eller lignende,
  4. systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidsplassen og arbeidslokaler,
  5. utforming og tilrettelegging av arbeidsplasser og arbeidslokalene,
  6. begrensning av eksponeringstid,
  7. tilgjengelighet av hensiktsmessig personlig verneutstyr,
  8. bruksanvisninger fra produsenter av utstyr,
  9. passende avgrensnings- og adgangstiltak,
  10. prosedyrer for å håndtere gnistutladninger og kontaktstrømmer gjennom tekniske hjelpemidler og opplæring av arbeidstakere,
  11. spesielle tiltak rettet mot arbeidstakere som tilhører følsomme risikogrupper, og
  12. gjennomføring av helseundersøkelser i henhold til § 16 A-7.
Arbeidsgiver skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- og helsefare.

§ 16 A-6. Særskilte tiltak mot eksponering for elektromagnetisk felt ved overskridelse av grenseverdieneegen side

Dersom risikovurderingen viser at grenseverdiene for eksponering overskrides, skal arbeidsgiver straks sette i verk tiltak som bringer eksponeringsnivået under grenseverdiene. For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene skal arbeidsgiver kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.

§ 16 A-7. Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for elektromagnetisk feltegen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne får tilbud om egnet helseundersøkelse dersom:
  2. arbeidstakerne har en kjent sykdom som skyldes eksponering for elektromagnetisk felt.
Arbeidsgiver skal sørge for at risikovurderingen er tilgjengelig for den som utfører helseundersøkelsen.
Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen.

Arbeid i høyden

§ 17-1. Risikovurdering av arbeid i høydenegen side

Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av arbeid i høyden vurdere risikoen slik at arbeidet utføres på en sikker måte.
Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:
  1. høyden som arbeidet skal utføres fra, herunder risiko for at personer eller gjenstander kan falle ned
  2. forhold av betydning for valg av fallsikringstiltak, herunder arbeidets art og varighet, underlag, rasfare m.m.
  3. belastninger som påføres arbeidsutstyr eller arbeidsplattform
  4. ergonomiske forhold
  5. atkomst og muligheter for evakuering
  6. trafikale forhold
  7. værforhold og
  8. andre faremomenter på den aktuelle arbeidsplassen.

§ 17-2. Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra to meter og inntil fem meteregen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av systemstillaser med øverste stillasgulv fra to meter i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning får opplæring.
Kravet til opplæring gjelder også ved montering, demontering, endring og kontroll av rullestillaser fra to meter.
Opplæringen skal ta hensyn til mulige faremomenter arbeidet kan medføre og skal særskilt omfatte:
  1. forståelse av planer for montering, demontering eller endringer av den aktuelle stillastypen,
  2. sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av den aktuelle stillastypen,
  3. tiltak for å redusere fallrisikoen for personer og gjenstander,
  4. vurdering av stillasmateriellets vedlikeholdstilstand med hensyn til utsortering av uforsvarlig stillasmateriell, bl.a. råte, korrosjon og sprekker,
  5. sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt inn på sikkerheten til den aktuelle stillastypen,
  6. tillatte belastninger,
  7. kontroll av stillas og
  8. all annen risiko som ovennevnte montering, demontering eller endring kan medføre.
For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 7,5 timer teoretisk opplæring og 7,5 timer praktisk øvelse under tilsyn og veiledning av kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr).
Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv inntil fem meter.
Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.

§ 17-3. Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra fem meter og inntil ni meteregen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av systemstillaser med øverste stillasgulv fra fem meter og inntil ni meter i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning får opplæring.
Kravet til opplæring gjelder også ved montering, demontering, endring og kontroll av rullestillaser fra fem meter og inntil ni meter.
Opplæringen skal ta hensyn til mulige faremomenter arbeidet kan medføre og skal omfatte kravene i § 17-2 tredje ledd bokstav a–h.
For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 15 timer teoretisk opplæring og 15 timer praktisk øvelse under tilsyn og veiledning av en kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr).
Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv inntil ni meter.
Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.

§ 17-4. Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra ni meter, samt for stillaser som ikke monteres i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisningegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av stillaser med øverste stillasgulv fra ni meter får opplæring. Dette gjelder også stillaser som ikke monteres i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning, uavhengig av stillasets øverste gulvhøyde.
Opplæringen skal særskilt ta hensyn til mulige faremomenter som arbeidet kan medføre og skal i tillegg til kravene i § 17-2 tredje ledd bokstav a–h omfatte:
  1. helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig montering av stillaskonstruksjoner, hvor det inngår elementer som krever en særskilt styrke- og stabilitetsberegning,
  2. forståelse av spesifikasjonene for en planlagt stillasoppstilling, herunder styrke- og stabilitetsberegninger og
  3. øvelse i forsvarlig montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, både med hensyn til egen helse og sikkerhet under arbeidet og de etterfølgende brukernes helse og sikkerhet.
For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har anvendt stillas i minst seks måneder, fått 36 timer teoretisk opplæring og deretter 72 timer praktisk opplæring under tilsyn og veiledning av en kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr).
Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv fra ni meter.
Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.

§ 17-5. Krav til opplæring av bruker av stillasegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som bruker stillas som arbeidsplattform for å utføre arbeid i høyden har fått opplæring i bruk av det aktuelle stillaset, herunder en gjennomgang av veiledningen for montering, bruk og demontering, jf. § 17-8 andre ledd. Arbeidsgiver har ansvar for at tilfredsstillende opplæring blir gitt før arbeidet igangsettes.

§ 17-6. Krav til arbeid i høydenegen side

Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Det skal særlig sørges for at:
  1. kollektiv fallsikring prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr
  2. arbeidsutstyret er dimensjonert for det arbeidet som skal utføres og for forutsigbare belastninger
  3. stillaser er stabile og at underlaget har tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastningene som det blir påført
  4. arbeidet der det er mulig utføres i henhold til ergonomiske prinsipper fra en egnet overflate
  5. atkomstveier tilpasses etter hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg, hvor lenge de er i bruk, og atkomstenes høyde
  6. atkomstveier kan brukes til evakuering i en nødssituasjon
  7. forflytning mellom atkomstveier og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer ikke medfører ytterligere risiko for fall
  8. det monteres sikringsinnretninger mot fall der det er nødvendig, og
  9. utstyr sikres for å forhindre at gjenstander faller ned og utgjør en fare for andre personer.
Kollektive fallsikringsinnretninger kan kun være gjennombrutt på adkomststeder med stiger eller trapper. Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave midlertidig er nødvendig å fjerne en kollektiv fallsikringsinnretning, skal det iverksettes sikkerhetstiltak som kompenserer for dette før arbeidsoppgaven utføres. Når arbeidsoppgaven er endelig eller midlertidig avsluttet, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen.
På steder med spesielle faremomenter som trafikk, strømførende ledninger, rasfare og lignende, skal særlige sikringstiltak iverksettes før utstyr for arbeid i høyden monteres og tas i bruk. Arbeid i høyden skal ikke utføres når værforholdene innebærer en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.

§ 17-7. Dimensjonering av stillaser og rekkverkegen side

Beregninger av stillaser, herunder rekkverk ved dekkekanter og lignende, skal gjennomføres slik at rekkverket og det ferdige stillaset får tilfredsstillende styrke. Det samme gjelder ved beregning av vindkrefter som påvirker et stillas.

§ 17-8. Montering, bruk og demontering av stillaseregen side

Arbeidsgiver skal sørge for at stillasmontører får monteringsveiledning og skriftlig arbeidsinstruks. Krav om å bruke egnet personlig verneutstyr under monteringsarbeid skal nevnes særskilt.
En kvalifisert person som kjenner det aktuelle stillasets kompleksitet, skal utarbeide en veiledning for montering, bruk og demontering. Veiledningen kan være en standardveiledning fra produsent, men den skal ved behov suppleres med utfyllende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset, slik at montering, bruk og demontering av stillaset kan utføres på en sikker måte.
Dersom dimensjonsberegningen for stillaset ikke er tilgjengelig eller ikke inneholder informasjon om de planlagte oppstillingene, skal stillaset monteres i henhold til allment anerkjent standardmodell eller det skal gjøres en styrke- og stabilitetsberegning.
Stillaset skal være stabilt. Stillasets understøttende elementer skal være sikret mot utglidning, enten ved at de blir fastgjort til underlaget eller ved hjelp av en sklisikker anordning. Underlaget skal ha tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastninger som blir påført. Montering, bruk og demontering av rullestillas skal være i samsvar med § 17-17.
Stillasgulvenes dimensjoner, form og plassering skal være tilpasset arbeidets karakter og den belastning arbeidet medfører samt sikre at arbeid og forflytning kan skje på en sikker måte. Det skal ikke forekomme uforsvarlige mellomrom mellom de deler som utgjør stillasgulvet og de loddrette kollektive fallsikringsinnretningene.
Stillaskonstruksjonen skal planlegges og utformes slik at nødvendig materiell og utstyr skal kunne føres gjennom eller inn på stillaset uten at viktige konstruksjons- eller sikkerhetsdeler må flyttes eller demonteres.
Når deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksempel under montering, demontering eller endringer, skal det farlige området avgrenses fysisk, slik at atkomsten hindres. Stillaset skal skiltes med forbud mot bruk.

§ 17-9. Kontroll av stillasegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at stillaset kontrolleres før det tas i bruk. Så lenge det er i bruk, skal det kontrolleres med jevne mellomrom avpasset etter forholdene. Etter uvær, når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke, og når stillaset har vært ute av bruk i en uke eller mer, skal stillaset kontrolleres før det tas i bruk.
Arbeidsgiver skal sørge for at kontrollen blir gjennomført av en kvalifisert person, jf. § 17-2, § 17-3 og § 17-4.

§ 17-10. Rapport for kontroll av stillasegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at det skrives rapport om kontroll av stillas. Rapporten skal minimum inneholde følgende:
  1. opplysninger om hvem som foretar kontroll og vedkommendes arbeidsgiver,
  2. eier av stillaset,
  3. opplysninger om mangler som er funnet, og med frist for retting,
  4. tekniske opplysninger og
  5. signatur av utførende kontrollør.
Dersom det avdekkes mangler som medfører fare for sikkerheten til brukerne av stillaset skal den ansvarlige for kontrollen sørge for at det varsles med et skilt om dette og i tillegg avsperres fysisk for å hindre atkomst til stillaset.
Rapporten skal være tilgjengelig for alle arbeidsgivere og arbeidstakere, herunder deres representanter, som skal bruke stillaset og Arbeidstilsynet.

§ 17-11. Skilting av stillasegen side

Stillaset skal ha varig og lett synlig skilt med opplysninger om:
  1. stillasets eier,
  2. stillasbygger,
  3. tillatte laster og
  4. kontaktperson med telefonnummer og informasjon om siste kontrolldato og kontrollør.
Skiltet skal oppdateres etter kontroll utført i henhold til § 17-9.

§ 17-12. Atkomst og sikker bruk av stillasegen side

Stillas skal ha sikker, bekvem og hensiktsmessig atkomst, fortrinnsvis med eget trappetårn. Ved kortvarig arbeid kan stige eller leider brukes som atkomst. Der atkomst til gulv høyere enn 3,50 meter er tilnærmet vertikal stige, skal den være utstyrt med ryggbøyle fra 2,50 meter.
Stillaset skal ha tilstrekkelig plass for brukere, verktøy og materialer, og arbeidet skal kunne utføres i arbeidsstillinger som ikke gir uheldige fysiske belastninger.
Arbeidstakerne skal kunne bevege seg uten risiko for å henge fast i, eller støte mot innstikkende eller nedhengende stillasdeler eller gjenstander på stillaset.

§ 17-13. Vedlikehold av stillasegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at det brukes stillaskomponenter som lett kan rengjøres og vedlikeholdes.
Alle komponenter skal kontrolleres og sorteres hver gang de har vært i bruk. Materialer og utstyr som ikke er tilfredsstillende, skal merkes tydelig og gjøres ubrukelig til stillasformål. Komponenter som er skadet, skal repareres før de lagres sammen med uskadet materiell. Komponenter som ikke kan repareres skal kasseres.
Vedlikehold, lagring og kassasjon av typegodkjente eller sertifiserte stillaskomponenter skal følge produsentens monterings- og bruksveiledning.

§ 17-14. Stillasgulvegen side

Stillasgulvene skal monteres slik at de enkelte bestanddelene ikke kan forskyve seg ved normal bruk.
Usikret avstand mellom stillas og vegg skal ikke overstige 0,30 meter, jf. arbeidsplassforskriften § 6-5. Stillasgulvet skal festes forsvarlig til stillaskonstruksjonen og være uten vippeender. Stillasgulv skal være jevne, ha en utforming og overflate som motvirker at de blir glatte og tilstrekkelig tette slik at materialer, verktøy o.l. ikke kan falle gjennom gulvet. Stillasgulv skal ha tilstrekkelig stivhet og styrke for å sikre tilfredsstillende arbeidsforhold og sikkerhet.
Åpninger skal være sikret med rekkverk eller solid tildekking.

§ 17-15. Tekniske krav til stillas og stillasmateriellegen side

Stillas skal avstives med diagonalstag eller tilsvarende både i horisontalplan og i vertikalplan i tverr- og lengderetningene.
Alle sammenkoplinger skal være låst ved bruk slik at de ikke kan løsne utilsiktet.
Trematerialer skal være umalte og uskadet. Skjøter på spir, bjelker og avstivninger skal kunne overføre de trykk- og strekkpåkjenninger stillaset er beregnet for.
Knekter som monteres på stendere av trevirke må ikke monteres høyere enn 5 meter. Stenderne skal være uten skjøter, og ha dimensjon på minimum 95 mm x 95 mm. Stenderne skal avstives forsvarlig mot knekking.
Bukkestillas skal ikke bygges høyere enn to meter.

§ 17-16. Tekniske krav til utkragende og hengende stillasegen side

Utkragende og hengende stillas som er bygget på utliggerbjelker skal være sikret ved at utliggerbjelkene er forsvarlig dimensjonert og forsvarlig avstemplet, boltet eller surret fast. Det kan også brukes motvekt som skal dimensjoneres etter maksimal vekt av stillaset og nyttelast med en sikkerhet på 2,5 mot velting. Motvekter skal festes forsvarlig til bjelkene.
Oppheng for hengestillas skal bestå av ikke-brennbart materiale.

§ 17-17. Bruk av rullestillasegen side

Rullestillas skal bare brukes på fast, jevnt og horisontalt underlag, slik at stabiliteten er betryggende når det flyttes og brukes.
Rullestillaset skal være forsynt med en anordning som hindrer utilsiktet bevegelse.
Hvis stillaser ikke er løftet opp av støttelabber, skal alle hjul ha god kontakt med underlaget når det brukes.
Rullestillas skal flyttes på forsvarlig måte. Det er ikke tillatt å oppholde seg på rullestillas når det flyttes. Gjenstander på stillaset skal fjernes eller sikres mot å falle ned, før stillaset flyttes.
Bruken av rullestillaset skal følge produsentens bruksveiledning.

§ 17-18. Forankring av stillaseregen side

Et stillas som ikke er konstruert for å være frittstående eller hengende, skal forankres ved å feste eller stage stillaset i en stiv konstruksjon eller i bakken. Stillas skal ha tilstrekkelig med forankring, slik at det sikres mot velting eller utknekking.
Festemidler for forankringene skal kunne brukes til det materialet støttekonstruksjonen er laget av.
Forankringer skal dimensjoneres etter påregnelige vindkrefter på stedet, både på langs og tvers av stillaset. Dersom forankringene ikke er beskrevet i monteringsveiledningen skal de beregnes. Beregningene skal dokumenteres sammen med dokumentasjonen på at konstruksjonen som stillaset er forankret i, tåler summen av alle de påregnelige kreftene.
Forankringene skal festes i spirene eller rammen så nær knutepunktene med lengdebjelkene som mulig.
Forankringene skal kunne oppta både strekk og trykk.
Det skal vanligvis plasseres en forankringsrekke i høyde med de øverste lengdebjelkene.
Forankringer skal prøves med 20 % høyere belastning enn de beregnes for.

§ 17-19. Stillasavslutning mot takegen side

Når stillas avsluttes mot tak eller toppen av andre konstruksjoner, skal det tas hensyn til hva det skal brukes til, slik at de som skal arbeide fra stillaset eller bruke det som atkomst, ikke blir utsatt for skader ved fall eller fallende gjenstander.
Dersom øverste stillasgulv skal brukes til arbeid på gesims og atkomst til tak, skal det være forsvarlig atkomst til tak. Arbeidet på gesimsen skal utføres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske belastninger.

§ 17-20. Brannfareegen side

Når det brukes dekkede stillaser, skal inndekkingen tilfredsstille brannkravene for materialer brukt i rømningsvei.

§ 17-21. Bruk av stigeregen side

Stiger skal oppstilles slik at de står stødig under bruk.
Stiger skal brukes slik at arbeidstakerne hele tiden har et sikkert grep og står støtt. Arbeidstakere som må bære noe mens de står på stige skal ha et sikkert grep.
Stiger skal hvile på et stabilt, bæredyktig og fast underlag slik at trinnene forblir vannrette under bruk. Stiger som henger skal festes på en sikker måte og, med unntak for taustiger, på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller begynne å svinge.
Stiger skal, så langt det er praktisk mulig, festes i toppen eller sikres på annen måte.
Anliggende stige skal sikres før bruk.
Stige skal sikres mot utglidning, velting sidelengs eller bakover.
Stiger og skyvestiger som er satt sammen av flere deler, skal brukes slik at de ulike delene ikke kan forskyves i forhold til hverandre.
Mobile stiger skal sikres før de tas i bruk.

§ 17-22. Begrensning i bruk av stigeegen side

Stiger skal kun brukes som atkomst.
Stiger kan unntaksvis brukes som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden, når det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr fordi risikoen er liten, og
  1. bruken av stigen er kortvarig, eller
  2. forholdene på arbeidsplassen ikke kan endres av arbeidsgiver.
Det skal ikke brukes frittstående stiger som er høyere enn 6 meter. Frittstående kombistiger skal ikke brukes høyere enn 4 meter.

§ 17-23. Atkomst fra stigeegen side

Stige som benyttes til atkomst til tak, avsats eller lignende skal rage minst 1 meter over atkomstnivået, med mindre det er iverksatt andre tiltak slik at arbeidstakerne kan holde seg fast på en sikker måte. Når stige benyttes som atkomst, skal den alltid sikres i toppen.

§ 17-24. Bruk av tau til atkomst, arbeid og redningegen side

Når arbeidsgiver har vurdert risikoen og finner det forsvarlig, kan en arbeidstaker bruke tau som atkomst og for å innta arbeidsstillinger. Det forutsettes at arbeidet kan utføres på en sikker måte og at det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr.
Arbeidsgiveren skal iverksette følgende tiltak som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet ved bruk av tau:
  1. tausystemet skal omfatte minst to tau med separate fester. Det ene tauet er arbeidstau og brukes til atkomst, nedstigning og støtte, og det andre tauet er et sikkerhetstau som sikrer arbeidstakerne. Dersom arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at bruken av to tau vil gjøre arbeidet farligere, kan det brukes ett tau. Arbeidsgiver skal da iverksette egnede tiltak som ivaretar sikkerheten til arbeidstakerne,
  2. arbeidstakerne skal være utstyrt med og bruke en egnet sele som skal være festet til sikkerhetstauet,
  3. arbeidstauet skal være utstyrt med en innretning for sikker opp- og nedstigning og et automatisk låsesystem som hindrer brukeren i å falle,
  4. sikkerhetstauet skal ha bevegelig fallsikringsutstyr som følger arbeidstakerens bevegelser,
  5. verktøy og annet utstyr som arbeidstakerne bruker skal være sikret til arbeidstakernes seler eller arbeidssete eller på en annen, egnet måte,
  6. arbeidet skal nøye planlegges og overvåkes slik at arbeidstakerne kan få øyeblikkelig hjelp i en nødsituasjon og
  7. arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i arbeidet som skal gjøres, særlig om framgangsmåter under redningsarbeid.
Tauet skal om nødvendig utstyres med et arbeidssete. Ved vurderingen skal det særlig tas hensyn til arbeidets varighet og de ergonomiske belastningene arbeidstakerne utsettes for.

§ 17-25. Bruk av sikkerhetsbelte og feste for sikkerhetstauegen side

Dersom det ikke kan brukes kollektive verneinnretninger ved rutine- og vedlikeholdsarbeid kan personlig verneutstyr benyttes. Dersom det er fare for fall fra høyde, skal fallsele benyttes. Ved avstandsbegrensning til fareområdet kan sikkerhetsbelte benyttes. Sikkerhetstau og festepunkt skal tåle de påregnelige kreftene som kan oppstå.

§ 17-26. (Opphevet)egen side

§ 17-27. (Opphevet)egen side

§ 17-28. (Opphevet)egen side

§ 17-29. (Opphevet)egen side

§ 17-30. (Opphevet)egen side

§ 17-31. (Opphevet)egen side

§ 17-32. (Opphevet)egen side

§ 17-33. (Opphevet)egen side

§ 17-34. (Opphevet)egen side

Arbeid med løfteutstyr

§ 18-1. Styrke og stabilitetegen side

Et arbeidsutstyr som brukes til å løfte last med, og utstyrets oppheng og forankring, skal ha nødvendig styrke til å tåle de belastningene som utstyret kan bli utsatt for og til å ivareta stabiliteten.

§ 18-2. Merking av arbeidsutstyr til løfting av lastegen side

Et arbeidsutstyr som brukes til å løfte last, skal være merket tydelig med den største arbeidsbelastningen det kan løfte og eventuelt ha en merkeplate som angir største arbeidsbelastning for hver enkelt løfteposisjon.
Et løfteredskap skal være merket slik at det fremgår hvordan det skal brukes på en sikker måte.
Et arbeidsutstyr som kan brukes til å løfte personer, men som ikke er beregnet for det, skal være tydelig merket med forbud mot å løfte personer.

§ 18-3. Fare når last løftesegen side

Et arbeidsutstyr som brukes til å løfte last, skal være montert slik at arbeidstakerne ikke kan utsettes for fare ved at lasten kolliderer med arbeidstakere, beveger seg utilsiktet på en farlig måte, løsner utilsiktet eller faller fritt.

§ 18-4. Mobilt eller flyttbart arbeidsutstyr som løfter lastegen side

Arbeidsutstyr som er beregnet til å løfte last, og som er mobilt eller kan demonteres, skal brukes på en slik måte at arbeidsutstyrets stabilitet er sikret under alle forhold utstyret kan tenkes brukt til. Det skal tas hensyn til underlagets art.

§ 18-5. Bruk av arbeidsutstyr til å løfte fritt hengende lastegen side

Er to eller flere enheter av arbeidsutstyr som skal løfte fritthengende last installert eller montert slik at deres aksjonsradier overlapper hverandre, skal det treffes tiltak for å unngå at lasten og/eller deler av løfteutstyret støter sammen.
Brukes det mobilt arbeidsutstyr til å løfte fritthengende last med, skal det treffes tiltak for å hindre at utstyret velter, ruller rundt, flytter seg eller glir. Arbeidsgiveren skal sikre at tiltakene gjennomføres riktig.
Når en operatør av løfteutstyret ikke kan se lasten hele veien, verken direkte eller ved hjelp av tilleggsutstyr, skal en person med kompetanse for oppgaven stå i direkte kontakt med operatøren og rettlede ham. Det skal iverksettes organisatoriske tiltak for å hindre sammenstøt som kan sette arbeidstakere i fare.
Arbeidet skal organiseres på en forsvarlig måte, særlig ved at arbeidstaker beholder direkte eller indirekte kontroll over arbeidsoperasjonen når han fester eller frigjør lasten for hånd.
Alle løfteoperasjoner skal planlegges grundig, overvåkes nøye og utføres slik at hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt. Dersom en last må løftes samtidig med flere løfteutstyr, og lasten ikke er styrt, skal det etableres rutiner som sikrer at operatørene koordinerer arbeidet på en fullt forsvarlig måte.
Dersom løfteutstyr som brukes til å løfte last som ikke er styrt, ikke kan holde lasten hvis det oppstår helt eller delvis brudd i strømtilførselen, skal det treffes tiltak for å unngå at arbeidstakerne utsettes for farene dette innebærer. Hengende last kan bare forlates når adgangen til faresonen er hindret og lasten er forsvarlig opphengt og festet.
Løfteutstyr som brukes utendørs til å løfte last som ikke er styrt skal ikke brukes når værforholdene innebærer at utstyret ikke kan brukes på en sikker måte. For å unngå fare for arbeidstakerne, skal det treffes hensiktsmessige vernetiltak, særlig for å unngå at arbeidsutstyret velter.

§ 18-6. Tiltak ved løfteoperasjoneregen side

Det skal settes i verk tiltak for å sikre at arbeidstakere ikke kommer under hengende last. Dersom arbeidstakerne likevel må oppholde seg under lasten for å utføre arbeidet, skal det gjøres tiltak for å sikre arbeidstakerne mot skade.
Arbeidet skal utføres med løfteredskap som er tilpasset lasten som skal håndteres, gripepunktene, løfteøyet, værforholdene, og metoden for å stroppe og huke av lasten. Sammenstillinger av løfteredskap som ikke demonteres etter bruk, skal være tydelig merket slik at brukerne er klar over løfteredskapets egenskaper.
Et løfteredskap skal lagres slik at det ikke skades eller forringes.

§ 18-7. Krav til utstyr som skal løfte og flytte arbeidstakereegen side

Et arbeidsutstyr som skal løfte og flytte arbeidstakere skal være utformet slik at:
  1. egnede innretninger hindrer plattformen eller lignende fra å falle ned
  2. arbeidstakeren ikke kan falle ned fra plattformen
  3. arbeidstakeren ikke kan knuses, klemmes fast eller støtes
  4. arbeidstakeren ikke utsettes for fare og kan forlate plattformen hvis det oppstår utilsiktet driftsstans.
Dersom innretningene nevnt i bokstav a ikke gir tilstrekkelig sikkerhet på grunn av arbeidsstedets beskaffenhet og høydeforskjeller, skal plattformen sikres ved at det monteres et ekstra tau med forhøyet sikkerhetsfaktor. Tauet skal kontrolleres før hver bruk.

§ 18-8. Tiltak når en person løftesegen side

Arbeidstakere skal kun løftes med et arbeidsutstyr og en plattform som er beregnet for å løfte personer.
Unntaksvis kan et arbeidsutstyr som ikke er beregnet til å løfte personer, brukes til dette formålet. Unntaksvise løft forutsettes å innebære liten fare, være av kortvarig karakter, og gjelde ukompliserte arbeidsoppgaver. Når arbeidstakeren befinner seg på et slikt arbeidsutstyr, skal betjeningsstedet hele tiden være bemannet. Arbeidstakeren som løftes skal ha et driftssikkert kommunikasjonsmiddel til disposisjon og kunne evakueres på en sikker måte.

Arbeid med mobilt arbeidsutstyr

§ 19-1. Sikkerhet for mobilt arbeidsutstyregen side

Mobilt arbeidsutstyr skal være utrustet slik at det ikke oppstår fare for arbeidstaker som oppholder seg på arbeidsutstyret. Dette gjelder også faren for å komme i kontakt med eller bli fanget av hjul eller belter.

§ 19-2. Blokkering av drivenheteregen side

Fare på grunn av blokkering eller fastkiling i arbeidsutstyret eller kraftoverføringen skal unngås med innretning som bryter eller begrenser kraftoverføringen.
Dersom dette ikke er mulig skal andre tiltak iverksettes for å sikre arbeidstakere ved blokkering eller fastkiling.

§ 19-3. Kraftoverføringeregen side

Mobilt arbeidsutstyr skal ha oppheng for kraftoverføringsakselen, dersom deler av kraftoverføringsakselen mellom forskjellige enheter av arbeidsutstyret kan tilsøles eller skades under sleping på bakken.

§ 19-4. Farer ved veltingegen side

Mobilt arbeidsutstyr som kan velte under bruk og som har plass for fører eller arbeidstakere skal ha:
  1. enten en vernekonstruksjon som sikrer at utstyret ikke velter mer enn en kvart omdreining, eller
  2. en konstruksjon som gir tilstrekkelig rom omkring føreren og de arbeidstakere som befinner seg på arbeidsutstyret, dersom veltebevegelsen kan fortsette mer enn en kvart omdreining, eller
  3. en annen innretning med tilsvarende virkning.
Vernekonstruksjonene kan være en integrert del av arbeidsutstyret.
Vernekonstruksjoner kreves ikke når arbeidsutstyret er stabilisert under driften, eller dersom utformingen gjør velt umulig.
Dersom det er fare for at en arbeidstaker som befinner seg på arbeidsutstyret skal kunne bli knust mellom deler av arbeidsutstyret og bakken ved velt, skal det finnes en fastspenningsinnretning for disse arbeidstakerne.
Løfte- og stablevogner som fører med seg én eller flere arbeidstakere, skal ha:
  1. en konstruksjon som hindrer velt, eller
  2. et veltesikkert vern, eller
  3. en konstruksjon som sikrer at det forblir en tilstrekkelig klaring for arbeidstakerne mellom bakken og utstyret dersom løfte- og stablevognen velter, eller
  4. en konstruksjon som spenner arbeidstakerne fast til førersetet og derved hindrer at de blir knust mellom bakken og deler av løfte- og stablevognen ved velt.
Traktor skal være utstyrt med setebelte og typegodkjent førervern som beskytter føreren ved velt og steiling. Setebelte skal brukes under kjøring. Påbudet om bruk av setebelte gjelder likevel ikke under kjøring i lav hastighet der vedkommende med korte mellomrom må forlate sin plass, når bruken av setebeltet i seg selv medfører en økt risiko for skade, eller når det ellers er åpenbart unødvendig.

§ 19-5. Farer ved motordrevet arbeidsutstyregen side

Arbeidsutstyr med egen framdrift som under forflytting kan utgjøre en fare for arbeidstakere, skal oppfylle følgende vilkår:
  1. Det skal ha innretninger som hindrer utilsiktet start.
  2. Det skal ha egnede innretninger som reduserer følgene av en kollisjon til et minimum, dersom det finnes flere bevegelige maskiner på samme bane.
  3. Det skal finnes en innretning for å bremse og stoppe utstyret. Dersom hensynet til sikkerheten krever det, skal det finnes en nødstoppinnretning som kan betjenes med en lett tilgjengelig betjeningsinnretning, eller et automatisk system for å nedbremse og stoppe utstyret i tilfelle svikt i hovedbremseinnretningen.
  4. Dersom førerens direkte synsfelt ikke er tilstrekkelig til at arbeidstakernes sikkerhet kan ivaretas, skal det installeres egnede hjelpeinnretninger som kan gi fullt forsvarlig sikt.
  5. Arbeidsutstyr beregnet på bruk om natten eller på mørke steder skal være utstyrt med fullt forsvarlig belysning som er tilpasset det arbeidet som skal utføres.
  6. Arbeidsutstyr som kan utgjøre brannfare, enten i seg selv eller med hensyn til det som slepes eller transporteres, og som kan sette arbeidstakere i fare, skal være utstyrt med egnet brannslokkingsutstyr dersom slikt utstyr ikke er innen rekkevidde på den plassen der arbeidsutstyret brukes.
  7. Fjernstyrt arbeidsutstyr skal stoppe automatisk straks det beveger seg ut av det området hvor det kan styres.
  8. Fjernstyrt arbeidsutstyr som under normale bruksforhold kan innebære fare for at arbeidstaker kan bli påkjørt eller fastklemt, skal ha innretninger som hindrer dette, med mindre det er andre egnede innretninger på stedet som hindrer faren for påkjøring og fastklemming.
Mobilt arbeidsutstyr med forbrenningsmotor skal ikke brukes i arbeidsområder, med mindre det kan sikres at det finnes tilstrekkelig mengde frisk luft slik at arbeidstakerne ikke utsettes for skade på liv eller helse.

§ 19-6. Kjøring på islagt vannegen side

Der arbeidet gjør det nødvendig å kjøre på islagt vann med mobilt arbeidsutstyr, skal det benyttes arbeidsutstyr hvor rømningsvei fra førerhytta ikke kan bli blokkert.

Høytrykkspyling

§ 20-1. Instruks om høytrykkspylingegen side

Arbeidsgiver skal instruere om sikker bruk av høytrykksspyleutstyr.
Instruksen skal minst omfatte at:
  1. strålerøret på stråleinnretningen, med eller uten væskestråle, aldri skal rettes mot egen eller andres kropp under bruk,
  2. det brukes anordning for mekanisk føring av stråleinnretningen når beregnet rekylkraft er over 250 N,
  3. stråleinnretningen støttes mot kroppen dersom rekylkraften på håndbetjent stråleinnretning overstiger 150 N,
  4. avtrekkeren eller utløserventilen aldri skal bindes opp eller blokkeres på annen måte,
  5. innstillingen av reguleringsventil for arbeidstrykk under bruk, bare skal foretas i samråd med den som betjener stråleinnretningen. Det samme gjelder regulering av temperatur ved oppvarmet væske,
  6. etter endt arbeid skal stråleinnretningen plasseres og oppbevares slik at det er utilgjengelig for uvedkommende personell.

§ 20-2. Høytrykkspyling med hjelpeoperatøregen side

Når forholdene tilsier at operatøren har redusert tilsyn med pumpeaggregatet eller arbeidsoperasjonen ellers krever det, skal en annen hjelpeoperatør ha tilsyn med aggregatet.
Operatøren som har tilsyn med og betjener pumpeaggregatet, skal ha muligheter for kommunikasjon med eller helst ha visuell kontakt med operatøren som betjener stråleinnretningen.
Operatøren som betjener stråleinnretningen skal fungere som gruppens leder, og kommunisere med hjelpeoperatøren etter avtalte signaler.

§ 20-3. Bruk av tilsetningsstofferegen side

Det skal bare brukes tilsetningsstoffer som er tilpasset anlegget og i samsvar med bruksanvisningen.
Ved bruk av tilsetningsstoffer skal arbeidsoperasjonen tilrettelegges og utføres på en slik måte at dråpe- eller dampdannelsen begrenses.

§ 20-4. Bruk av slipemidleregen side

Ved tilsetning av slipemidler skal det tas særlige forholdsregler, fordi dette gir væskestrålen vesentlig større gjennomslagskraft.

§ 20-5. Sikkerhetsventiler ved høytrykkspyleanleggegen side

Sikkerhetsventiler skal aldri innstilles til høyere trykk enn angitt på ventilen eller i leverandørens instruksjoner for anlegget.

§ 20-6. Rekylkraft og kroppsstøtte ved høytrykkspylingegen side

Flere håndbetjente stråleinnretninger skal ikke koples til samme pumpe, hvis det kan oppstå farlige rekylforandringer når en av utløserventilene stenges eller åpnes.
Ved bruk av håndbetjent stråleinnretning skal det tas hensyn til rekylkraftens virkning for operatøren.
Rekylkraften fra stråleinnretningen skal ved hjelp av kroppsstøtten helt eller delvis tas opp gjennom kroppen.
Standplassen skal være tilstrekkelig sklisikker for arbeid med stråleinnretning, hvor operatøren under bruk skal kunne motstå rekylkraftendringer i stråleinnretningen.
Ved arbeid med stråleinnretning der det kan være fare for fall skal det sikres med nødvendig rekkverk, slik at operatøren kan arbeide sikkert til tross for den horisontale rekylkraften.

§ 20-7. Utløserventil for høytrykks stråleinnretningegen side

Stråleinnretningen skal aldri slippes eller plasseres slik at den kan falle ned.
Når stråleinnretningen ikke brukes skal avtrekker eller utløserventil være sikret.

§ 20-8. Høytrykkspyling av røregen side

Ved bruk av slange med direkte påmontert spyledyse skal væsketrykket ikke økes til arbeidstrykk før spyleinnretning er plassert inne i røret, eller operatørene er tilstrekkelig beskyttet med avskjerming.

§ 20-9. Vedlikehold, daglig og periodisk ettersyn av høytrykkspyleutstyregen side

Reparasjon og utskifting av koplinger skal bare utføres med spesialutstyr og av kompetent personell, fortrinnsvis slangeleverandør eller leverandør av anlegget.
Oppdages feil ved en sikkerhetsventil skal anlegget ikke tas i bruk før ventil eller de aktuelle delene er skiftet ut eller reparert.
Reparasjon, regulering og plombering skal bare foretas av leverandør eller andre med nødvendig kompetanse for dette.
Før utstyret tas i bruk skal slanger og slangeforbindelser kontrolleres.
Slanger eller forbindelser som viser tegn til lekkasje, betydelig slitasje eller annen skade skal straks skiftes ut.
Stråleinnretning skal ha regelmessig ettersyn i samsvar med bruksanvisningen.
Alle tilgjengelige elektriske komponenter skal etterses for mulig slitasje og skader.
Utløserventil skal kontrolleres regelmessig om den stenger slik den skal når avtrekker eller pedal slippes.
Sikkerhetsventiler skal prøves regelmessig.
Det skal påses at arbeidstrykk for slangene er riktig tilpasset maksimalt arbeidstrykk for pumpeaggregatet.
Stråleinnretning skal prøves og kontrolleres minimum hver 12. måned av person med nødvendig kunnskap om og erfaring med slike anlegg.

§ 20-10. Rengjøring og reparasjon av høytrykkspyleanleggegen side

Tetting av lekkasjer i rør- og slangekoplinger skal bare utføres på trykkavlastet anlegg.
Reparasjon og utskifting av koplinger skal bare utføres med spesialutstyr og av kompetent personell, fortrinnsvis slangeleverandør eller leverandør av anlegget.
Ved rengjøring av stråleinnretning, bytting av dyser og liknende skal pumpen stoppes og væsketrykket i alle deler av anlegget slippes ut.
Når trykkreduksjonsventil er montert skal reguleringsskruen for innstilling av arbeidstrykk avlastes helt.
Ved sentralanlegg skal stråleinnretning og tilhørende slange trykkavlastes.
Det samme skal gjøres så langt det er mulig når den som betjener stråleinnretning forlater arbeidsplassen.

§ 20-11. Tilsyn med høytrykkspyleanleggegen side

Arbeidsgiver skal utpeke en person med god kunnskap om og erfaring med høytrykkspyleanlegg til å føre tilsyn med drift og vedlikehold av anlegget.

Gravearbeid

§ 21-1. Risikovurdering ved gravearbeidegen side

Før gravearbeidet startes skal arbeidsgiver kartlegge og dokumentere forhold som kan innebære risiko for arbeidstakernes sikkerhet. På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiver gjennomføre en risikovurdering.
Det skal gjennomføres ny risikovurdering ved endringer i forhold som kan påvirke arbeidstakernes sikkerhet.
Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:
  1. grunnforhold og terreng
  2. gravegropens dybde
  3. værforhold
  4. belastning på grunnen fra omkringliggende bygninger eller konstruksjoner, lagringsplasser, arbeidsutstyr og lignende
  5. plassering av gravemasser
  6. trafikale forhold i graveområdet
  7. plassering og bruk av arbeidsutstyr og materialer
  8. behov for avstivning
  9. installasjoner i grunnen
  10. kjemisk og biologisk helsefare
  11. fallende gjenstander
  12. fallfare
  13. ergonomiske forhold
  14. behov for evakuering og rømningsveier.

§ 21-2. Krav til opplæring i graving og arbeid i gravegroperegen side

Arbeidsgiver skal bare sette arbeidstakere som har gjennomgått særskilt opplæring i gravearbeid til graving dypere enn 1,25 meter.
Arbeidstakere som utfører arbeid i gravegroper skal ha gjennomgått opplæring for å kunne ivareta helse og sikkerhet.
Opplæringen skal gis av kompetente personer. Opplæringen skal gi arbeidstakerne nødvendige kunnskaper og ferdigheter om risiko og sikkerhetstiltak ved gravearbeider.
Opplæringen skal dokumenteres.

§ 21-3. Informasjon til arbeidstakerne om risiko ved gravearbeidegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere får nødvendig informasjon om:
  1. risikovurderingene som er gjort av det aktuelle gravearbeidet
  2. hvilke vernetiltak som er nødvendige for sikker utførelse av arbeidet
  3. hvordan særlige risikoforhold som kan oppstå, skal håndteres.

§ 21-4. Kompetansekravegen side

Kun arbeidstakere som har nødvendig kompetanse kan bygge eller endre avstivinger i gravegrop.
Dersom gravegropen er dypere enn 2 meter, skal avstivningen dimensjoneres av en faglig kvalifisert person. Beregningene skal dokumenteres.
Før det graves under fundamenteringsnivå for bygningskonstruksjoner, eller der bakken påføres ekstra belastning, skal gravingen vurderes av person med geotekniske fagkunnskaper.
Før det graves grøft langs en skråningsfot, eller langs skråning som heller mer enn 1:10 inn mot grøfteside, skal gravingen vurderes av en person med nødvendige geotekniske kunnskaper før gravingen starter.
Konstruksjon, plassering, ombygging eller demontering av en fangdam eller senkekasse, skal bare skje under tilsyn av en kompetent person.

§ 21-5. Plan for arbeidetegen side

Før det graves dypere enn 1,25 meter skal arbeidsgiver sørge for å utarbeide en plan for gravingen. Risikovurderingene som er gjennomført i henhold til § 21-1 skal ligge til grunn for planen.
Planen skal være lett tilgjengelig på arbeidsplassen. Planen skal oppbevares så lenge det er nødvendig for arbeidstakernes sikkerhet. Dersom det oppstår endringer som kan få betydning for arbeidstakernes sikkerhet, skal planen oppdateres.
Planen skal:
  1. vise lengdeprofil med beskrivelse av jordarter ned til 1 meter under utgravingsnivået og installasjoner i grunnen.
  2. vise typiske tverrprofiler. Når avstivning er planlagt, skal dette vises på tegningen.
  3. vise plassering av gravemasser.
  4. inneholde arbeidsinstruks som sikrer at gravearbeidet gjennomføres på en måte slik at arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt på en fullt forsvarlig måte.
Ved mindre arbeider og i krisesituasjoner kan planene forenkles til en skisse.

§ 21-6. Kontroll av gravegropegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at det gjennomføres nødvendige kontroller av gravegropen før og under gravearbeidet.
Gravegroper skal kontrolleres av kompetent person før arbeidstakere starter arbeid i gropen.
Kontrollene skal utføres på en på egnet og faglig forsvarlig måte. Kontrollene skal dokumenteres.
Mens det pågår arbeid i en gravegrop, skal gropen kontrolleres med intervaller som er tilpasset risikoforholdene. Etter uvær, tørkeperioder, store nedbørsmengder eller andre forhold som kan påvirke stabiliteten, skal gravegropen alltid kontrolleres før den tas i bruk igjen. Gravegroper som det ikke har vært utført arbeid i på én uke eller mer, skal også kontrolleres før arbeid i gravgropen startes igjen.
Hellingsvinkler, avstivninger, utgravde områder, forstøtninger, fangdammer og senkekasser skal kontrolleres regelmessig for å sikre at nødvendig stabilitet og styrke opprettholdes.

§ 21-7. Generelle forholdsregler ved gravearbeidegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne ikke utsettes for fare på liv eller helse ved gravearbeid.
Gravegroper skal ha sikker adkomst.
Ved gravesider som er lavere enn 2 meter, kan det brukes loddrette sider uten avstivning, med mindre det foreligger særlige faremomenter. For alle andre gravegroper som ikke er avstivet, skal sidene gis en forsvarlig helling.
I frossen jord kan det graves med loddrette sider når gravegropen skal fylles igjen før det er fare for opptining. Er det gravd dypere enn telen, skal sidene under telen avstives, når det er fare for utrasing som kan skade person.
Opphold i gravegropen under riving av avstivning, er kun tillatt i den grad det er nødvendig.
Dersom grunnen i umiddelbar nærhet av gravegropen har ekstra belastning, for eksempel bygning eller andre konstruksjoner, lagerplass, eller lignende, skal det tas spesielle forholdsregler.
I gravegroper dypere enn 1 meter skal det alltid være en eller flere rømningsveier. Rømningsveier skal tilfredsstille relevante krav i arbeidsplassforskriften § 2-21.

§ 21-8. Plassering av gravemasseregen side

Gravemasser skal plasseres slik at de ikke kan forårsake utrasing, og slik at de ikke er til hinder for ferdsel i området.
Det skal være minimum 1 meter fri avstand mellom massens fyllingsfot og gravekanten.

§ 21-9. Gravegroper som skal avstivesegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at gravegroper dypere enn 2 meter avstives, eller gis forsvarlig helling. Beregningene for avstivning skal kunne dokumenteres.
Avstivninger skal stikke minimum 0,10 meter over gravekanten.
Dersom det brukes prefabrikkerte avstivninger eller annet fysisk vern i gravegropen, skal bruksveiledning klart vise til hvilke dybder og til hvilke jordarter konstruksjonen er beregnet. Dersom det foreligger slik bruksveiledning, gjelder ikke kravet om at dokumenterte beregninger må være tilgjengelig på arbeidsplassen. Spunt regnes ikke som prefabrikkert avstivning.

§ 21-10. Forstøtning og stabilisering av grunnen etter gravearbeidegen side

Arbeidsgiver skal sikre at det settes opp forstøtning så snart som mulig etter grunnarbeidet når stabiliteten i grunnen gjør det nødvendig for å ivareta arbeidstakernes sikkerhet.

§ 21-11. Fangdammer ved gravearbeidegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at forskalinger, midlertidige støtter og avstivninger er konstruert, beregnet, installert og vedlikeholdt slik at de kan motstå de påkjenninger de kan bli utsatt for.

Sikkerhetsskilting, signalgivning og kommunikasjon

§ 22-1. Opplæring og instruksjon om sikkerhetsskilting og signalgivningegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne gis opplæring og instruksjon om sikkerhetsskiltingen og signalgivningen på arbeidsplassen.
Opplæringen skal omfatte at det er særskilt krav om sikkerhetsskilting, spesielt skilting som inneholder ord, og signalgivning på arbeidsplassen. Opplæringen skal omfatte skiltingens og signalenes betydning og hvilken atferd som forventes.

§ 22-2. Informasjon om sikkerhetsskiltingegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og deres verneombud gis informasjon om tiltak som treffes i forbindelse med sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen. Informasjonen skal også gis til bedriftshelsetjenesten, der dette finnes.

§ 22-3. Krav om situasjonsbetinget signalgivningegen side

Når situasjonen krever det skal lyssignaler, lydsignaler eller muntlige anvisninger, brukes for å varsle fare, oppfordre personer til en bestemt handling og for nødevakuering av personer.
Når situasjonen krever det skal hånd- og armsignaler eller muntlige anvisninger brukes for å veilede personer som utfører arbeidsoperasjoner som innebærer fare eller risiko.

§ 22-4. Krav til muntlig kommunikasjonegen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne har gode kunnskaper i det språk som brukes, slik at de er i stand til å uttale og forstå den talte beskjeden på en korrekt måte og dermed forholde seg på en måte som er hensiktsmessig for å forebygge situasjoner som kan føre til fare for skade på liv eller helse.
Arbeidsgiver kan bare benytte arbeidstakere som kan forstå de anvisninger som blir gitt, når sikker utførelse av arbeidet krever muntlige anvisninger.
Muntlige anvisninger, herunder forhåndsavtalte, skal skje i form av korte tekster, setninger, grupper av ord og/eller enkeltord og være klart forståelige.
Muntlige anvisninger kan gis direkte med bruk av den menneskelige stemme eller indirekte med bruk av en menneskelig eller kunstig stemme som formidles gjennom et medium.

§ 22-5. Krav til hånd- og armsignaleregen side

Hånd- og armsignaler skal være nøyaktige, enkle, med store bevegelser, lette å utføre og forstå og klart atskilt fra andre lignende signaler.
Dersom begge armer brukes samtidig, må de beveges symmetrisk og bare angi ett signal.

§ 22-6. Særlige regler ved bruk av signaleregen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at:
  1. personen som gir signalene, heretter kalt signalpersonen, bruker arm- og håndbevegelser for å gi manøvreringsinstrukser til personen som mottar signalene, heretter kalt operatøren,
  2. signalpersonen kan overvåke alle manøvrer med øynene uten at vedkommende dermed kommer i fare,
  3. dersom vilkårene beskrevet i bokstav b) ovenfor ikke kan oppfylles settes det inn ytterligere en eller flere signalpersoner,
  4. signalpersonens oppgaver utelukkende består i å gi instrukser i forbindelse med manøvreringen, samt å passe på sikkerheten til arbeidstakere i nærheten,
  5. operatøren avbryter den manøveren som er under utførelse og ber om nye instrukser, dersom det viser seg umulig å utføre de mottatte ordrene med den nødvendige grad av sikkerhet.

§ 22-7. Utstyr til bruk ved signalgivningegen side

Arbeidsgiveren skal utstyre signalpersonen slik at:
  1. operatøren kan gjenkjenne signalpersonen uten vanskelighet,
  2. signalpersonen er iført en eller flere egnede, lett gjenkjennelige effekter, f.eks. jakke, hjelm, mansjetter eller armbånd, eller bruker en markeringspinne,
  3. de lett gjenkjennelige effektene er i sterke farger, fortrinnsvis alle i samme farge og skal brukes utelukkende av signalpersoner.

Femte del: Krav til annet risikoutsatt arbeid

Risikovurderinger, opplæring og informasjon ved manuelt arbeid

§ 23-1. Risikovurdering ved planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeidegen side

I forbindelse med planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid skal arbeidsgiver sørge for en enkeltvis og samlet vurdering av de organisatoriske forhold som kan innebære risiko for helseskade hos arbeidstaker.
Ved vurdering av arbeid som skal utføres manuelt, skal arbeidsgiver særlig ta hensyn til:
  1. Objektets art
    Manuell håndtering kan særlig føre til helseskade dersom objektet:
    • er for tungt eller for stort,
    • er uhåndterlig eller gir dårlig tak,
    • er ustøtt eller har et innhold som kan forskyve seg,
    • har en slik plassering at det må holdes på avstand fra kroppen eller ved å bøye eller vri kroppen eller
    • på grunn av sin ytre form eller konsistens kan påføre arbeidstaker skader, særlig ved sammenstøt.
  2. Fysiske anstrengelser
    En fysisk anstrengelse kan særlig føre til helseskade dersom den:
    • er for stor,
    • må medføre vridning av kroppen,
    • kan sette tunge gjenstander i brå bevegelser eller
    • utføres med kroppen i en ustø stilling.
  3. Arbeidsmiljøets utforming
    Arbeidsmiljøets utforming kan føre til økt risiko for helseskade dersom:
    • det ikke er tilstrekkelig plass til å utføre arbeidsoppgaven,
    • gulvet er ujevnt og kan forårsake snubling, eller er glatt for arbeidstakers fottøy,
    • gulvet eller arbeidsunderlaget har nivåforskjeller som innebærer at objektet må håndteres i ulike høyder,
    • gulvet eller støttepunktet er ustøtt,
    • arbeidsplassen eller arbeidsmiljøet ikke gir arbeidstaker mulighet til å håndtere objektet manuelt i en forsvarlig høyde eller i en hensiktsmessig arbeidsstilling, eller
    • temperaturen, fuktighetsgraden eller ventilasjonen ikke er hensiktsmessig.
  4. Arbeidsoppgaven
    Arbeidsoppgaven kan særlig føre til helseskader dersom den innebærer ett eller flere av følgende forhold:
    • for hyppige, ensformige og langvarige arbeidsoperasjoner som særlig belaster muskel- skjelettsystemet. Statisk arbeid skal reduseres i størst mulig grad,
    • løfting, senking eller bæring over for store avstander,
    • utilstrekkelig tid for nødvendig hvile eller restitusjon eller
    • et arbeidstempo som bestemmes av en prosess som arbeidstaker ikke kan regulere.

§ 23-2. Opplæring om ergonomisk belastende arbeidegen side

Ved ergonomisk belastende arbeid som tungt eller ensformig arbeid eller arbeid ved dataskjerm, skal arbeidstakerne gis opplæring i hvordan arbeidet er organisert, hensiktsmessig arbeidsteknikk, valg og bruk av arbeidsklær og bruk av hjelpemidler.

§ 23-3. Informasjon om risiko i tilknytning til ergonomisk belastende arbeidegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter gis nødvendig informasjon om ergonomiske risikofaktorer knyttet til tungt eller ensformig arbeid og arbeid ved dataskjerm som kan medføre helseskade, og hvordan helseskade kan unngås.
Når det er mulig skal arbeidstakerne informeres om vekt og stabilitet for gjenstander det arbeides med.
Arbeidstakerne skal informeres om de helsemessige konsekvenser av ikke å utføre arbeidet eller ikke å bruke dataskjermarbeidsplassen i samsvar med opplæring og veiledning.

(Opphevet)

§ 23A-1. (Opphevet)egen side

§ 23A-2. (Opphevet)egen side

§ 23A-3. (Opphevet)egen side

§ 23A-4. (Opphevet)egen side

§ 23A-5. (Opphevet)egen side

Arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking

§ 24-1. Opplæring og øvelse i arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåkingegen side

Arbeidsgiver skal sørge for nødvendig opplæring før arbeidstakerne settes til selvstendig arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking. Opplæringen skal sette arbeidstakerne i stand til å utføre de faste arbeidsoppgavene de er satt til og for å mestre situasjoner som kan oppstå ved kritiske driftsforstyrrelser.
Arbeidstakerne skal gis nødvendig opplæring når det foretas endringer i anlegg, prosedyrer osv.
Det skal også gis regelmessig øvelse for å håndtere farlige situasjoner som kan oppstå.
Innhold og omfang av opplæringen skal dokumenteres.

§ 24-2. Planlegging av driftskontroll og sikkerhetsovervåking (kontrollrom)egen side

Ved planlegging av arbeid med styring av automatiske anlegg skal tilretteleggingen bygge på analyser av prosessen, systemet og arbeidsoppgavene. Analysene skal kunne dokumenteres.
Informasjonssystemet, styringssystemet og tilretteleggingen av arbeidet forøvrig skal være utformet i samsvar med arbeidstakernes fysiske og psykiske forutsetninger.

§ 24-3. Krav til kontrollromegen side

Kontrollrom skal utformes og plasseres slik at driftssikkerheten for systemet og sikkerheten for arbeidstakerne er best mulig med hensyn til fare for ulykker. Det skal særlig tas hensyn til fare for brann, eksplosjoner og utslipp av helsefarlige stoffer og biologisk materiale.

§ 24-4. Krav til systemsikkerhetegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidet tilrettelegges slik at det oppnås høyest mulig grad av systemsikkerhet.
Ved vurderingen skal arbeidsgiver ta hensyn til:
  • systemets egensikkerhet
  • muligheter for feilbetjening ved drift og vedlikehold
  • muligheter for effektivt å kunne håndtere avviks- og feilsituasjoner
  • arbeidstakernes arbeidsbelastning
  • arbeidstakernes erfaringer og kunnskaper
  • arbeidstakernes fysiske og psykiske forutsetninger.
Det skal utarbeides analyser som tar hensyn til de kontrollromsoperasjoner som skal utføres ved:
  • oppstart av anlegget
  • normal drift
  • omstilling av driftsforhold
  • driftsforstyrrelser
  • kritiske driftsforhold
  • nedkjøring og stopp
  • vedlikehold.
Dersom systemene omfatter datasystemer, skal analysene omfatte både utstyr og programvare.

§ 24-5. Utforming av informasjonssystemer og betjeningsinnretningeregen side

Arbeidsgiver skal tilrettelegge arbeidet og plassere utstyret i samsvar med resultatene av analysene beskrevet i § 24-2 og § 24-4 og under hensyn til ergonomiske forhold.
Informasjon skal være lett forståelig og med entydig bruk av symboler og fargekoder. Informasjonssystemet skal være slik at brukeren til enhver tid kan få fram den nødvendige informasjon for de arbeidsoppgavene som ulike driftssituasjoner krever.
Informasjonssystemer skal være dimensjonert både for normale og kritiske situasjoner.
Utforming og valg av informasjonssystemet, herunder betjeningsinnretninger og informasjonsgivere, skal skje ut fra behovet for effektiv betjening og for å redusere faren for feilbetjening.
Betjeningsinnretninger og informasjonsgivere skal være utformet og plassert i logisk sammenheng for å redusere faren for feilbetjening. Arbeidstakeren skal alltid ha god oversikt og uten unødig tidsbruk kunne utføre nødvendige arbeidsoperasjoner.

§ 24-6. Merking av betjeningsinnretninger med meregen side

Tekst som er påsatt utstyret og som er av betydning for bruken, skal være på norsk.
Det instruksjonsmateriale som er nødvendig for sikker betjening og bruk av utstyret skal være på norsk. Dette gjelder også informasjon om reaksjonsmåter ved varsel om feilfunksjoner.
Betjeningsinnretningene skal være klart og tydelig merket på norsk.

§ 24-7. Instrukser og plan for arbeidetegen side

Det skal foreligge en plan som omfatter oversikt over oppgavefordeling, bemanning og skiftplaner basert på analyser nevnt i § 24-2.
Arbeidsoppgaver skal være klart definert og beskrevet og tilrettelagt slik at det ikke oppstår helsefare blant annet på grunn av:
  • for mange eller for belastende arbeidsoppgaver
  • monotoni som følge av for få eller for ensidige arbeidsoppgaver
  • uklar oppgavefordeling mellom arbeidstakere eller mellom arbeidstakere og overordnede
  • uklare stedfortrederfunksjoner.
Planen skal også omfatte instrukser og prosedyrer for betjeningen av anlegget fra kontrollrommet. Oppstart av anlegget, normal drift, omstilling av driftsforhold, driftsforstyrrelser, nedkjøring og stopp og vedlikehold skal beskrives.
Det skal også foreligge instrukser for hvorledes arbeidstakerne raskt skal kunne få nødvendig assistanse for å håndtere de farlige situasjoner som kan oppstå.
Det skal også foreligge instruks for de spesielle oppgaver som skal utføres når ulykker oppstår.

§ 24-8. Registrering og dokumentasjon av arbeidetegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at det etableres systematisk registrering av:
  • betydelige driftsforstyrrelser
  • ulykkestilløp og ulykker som skjer ved anlegget
  • endringer som foretas ved anlegget.
Registreringen og dokumentasjonen skal legges til grunn ved vurdering av endringer, oppdateringer og tilrettelegging av arbeidet med driftskontroll og sikkerhetsovervåking.

Krav om kontroll, merking og fylling av pusteluft til dykking og åndedrettsvern

§ 25-1. Kontroll og prøvingegen side

Virksomheter som kontrollerer, prøver, merker og fyller pusteluft skal utføre arbeid med trykkluftflasker og flaskekraner til dykking og åndedrettsvern etter anerkjente standarder.

§ 25-2. Periodisk kontrollegen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at trykkluftflasker og flaskeventiler til pusteluft som brukes under vann, kontrolleres og vanntrykkprøves minst hvert andre år, og andre trykkluftflasker for pusteluft minst hvert femte år.
Den første kontrollen og vanntrykksprøven kan tas tre år etter fabrikasjonsmerkingen.

§ 25-3. Godkjenning av kontrolløregen side

Kontroll av trykkluftflasker og flaskeventiler skal utføres av en Arbeidstilsynet har godkjent som kontrollør.

§ 25-4. Krav til sakkyndig personegen side

En sakkyndig person som skal utføre kontroll, skal være fylt 18 år og ha gjennomgått kurs med opplæring i
  1. forskriftskrav til kontroll og fylling
  2. preparering og tilrettelegging før kontroll
  3. mekaniske skader
  4. korrosjonsteori for stål og aluminium
  5. rengjøring og kontroll av ventiler
  6. trykkprøving – virkemåte og krav
  7. praktisk trykkprøving
  8. hjelpemidler til kontrollen
  9. kassasjonsbestemmelser
  10. merking og registrering.

§ 25-5. Utstyr og kvalifikasjoneregen side

Virksomhet som er godkjent som kontrollør, skal sørge for at den sakkyndige personen har kvalifikasjoner og nødvendig utstyr til å foreta en fullt forsvarlig kontroll.

§ 25-6. Fortegnelse over kontrollert utstyregen side

Kontrolløren skal føre en fortegnelse over det kontrollerte utstyret som skal inneholde
  1. eierens navn
  2. produsentens navn
  3. serienummer
  4. innvendig volum i liter
  5. kontrolltrykk i bar
  6. måneden og året kontrollen ble utført
  7. resultatet av kontrollen og trykkprøvingen
  8. eventuelle modifikasjoner som er utført på flasker eller kraner
  9. den sakkyndiges underskrift.
Fortegnelsen skal oppbevares i minst ti år etter at den siste kontrollen ble ført inn.

§ 25-7. Stempling og merkingegen side

Trykkluftflasker som godkjennes av en sakkyndig for videre bruk, skal slagstemples med måneden og året kontrollen ble utført og et kontrollstempel. Kontrollstemplet skal slås inn like bak måned og år. Merkingen slås inn i flaskens skulder, fortrinnsvis bak tidligere kontrolldata.

§ 25-8. Underkjennelse av trykkluftflaskeregen side

Trykkluftflasker som ikke godkjennes for å brukes videre, skal slagstemples med X over kontrollørens stempel, fyllingstrykk, prøvetrykk og fyllingsgass.

§ 25-9. Kontrollbevisegen side

Hvis det er umulig eller utilrådelig å merke trykkluftflasken, for eksempel fordi flasken er svært liten, skal den sakkyndige utstede et kontrollbevis som eieren skal oppbevare og forevise når flasken fylles. Kontrollbeviset skal inneholde
  1. eierens navn
  2. produsentens navn
  3. serienummer
  4. måneden og året kontrollen ble utført og kontrollnummer
  5. den sakkyndiges underskrift.

§ 25-10. Krav til fyllingsanleggegen side

Et trykkluftanlegg til å fylle pusteluft skal ha
  1. nødvendige filtre og utstyr
  2. manometer for kontroll av fyllingstrykket
  3. sikkerhetsventil
  4. trykkbegrenser (trykkregulator) for hvert uttak med forskjellige fyllingstrykk, hvis ikke sikkerhetsventilen har denne funksjonen.
Kompressorens sikkerhetsventil kan være sikkerhetsventil for høyeste fyllingstrykk dersom ventilen er innstilt for dette trykket.
Fyllingspanel med utstyr skal være oversiktlig og slik at feilbetjening unngås.
Fyllingsmanometer skal være gradert maksimalt 100 prosent over høyeste fyllingstrykk.
Sikkerhetsventilen for fyllingsuttaket skal være justert og plombert for maksimalt 15 prosent over fyllingstrykket som er stemplet på flasken.
Trykkbegrenser skal stilles inn slik at trykket på flaskene ved 15 °C ikke blir høyere enn fyllingstrykket som er stemplet på flasken.

§ 25-11. Skriftlig instruks for drift og vedlikeholdegen side

Det skal foreligge skriftlig instruks for drift og vedlikehold av trykkluft- og fyllingsanlegg.

§ 25-12. Journalegen side

Det skal føres en journal over driftstimene til trykkluftanleggets kompressor. Endringer, reparasjoner og utskiftninger på trykkluftanlegget og resultatet av luftkontrollen skal føres inn i journalen.

§ 25-13. Kontroll av pusteluftenegen side

Pusteluften fra fyllingsanlegget skal regelmessig kontrolleres for CO-, CO2 –, olje- og vanninnhold av en person som har den nødvendige kunnskapen om dette.
Kontrollen skal tilpasses kompressorens konstruksjon og driftsforhold.
Resultatene fra kontrollen skal føres i kompressorjournalen, som underskrives av den som har utført kontrollen.

§ 25-14. Kontroll av fyllingsmanometer og sikkerhetsventileregen side

Fyllingsmanometeret og sikkerhetsventilene på fyllingsuttaket og kompressorens siste trinn skal kontrolleres hvert år. Arbeidsgiveren skal utpeke en person til å kontrollere, eventuelt regulere og plombere sikkerhetsventilene.

§ 25-15. Krav til trykkluftflasker som skal fyllesegen side

Før en flaske fylles, skal det kontrolleres at prøvefristen ikke er utløpt, kontrollstemplet er gyldig og flasken og ventilen er uskadd.
Hvis prøvefristen er utløpt eller flasken ikke har gyldig kontrollstempel, skal den ikke fylles før den er kontrollert og prøvd.
Hvis en flaske eller ventil er skadd, eller det er mistanke om skader, skal flasken ikke fylles før den er kontrollert av en godkjent kontrollør i det omfang den sakkyndige finner nødvendig.
Flasker skal fylles slik at det indre overtrykket ved 15 °C ikke overstiger fyllingstrykket som er stemplet på flasken.

§ 25-16. Krav til den som skal fylle trykkluftflaskeregen side

Trykkluftflasker skal bare fylles av personer som
  1. har fylt 18 år
  2. har fått nødvendig opplæring om trykkluftflasker
  3. er gjort kjent med farene som er forbundet med arbeidet.

Om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk

§ 26-1. Planlegging og risikovurdering av dykkeoperasjoneregen side

Før dykkeoperasjoner igangsettes skal arbeidsgiver foreta en kartlegging av de farer og problemer dykkeren kan utsettes for. Dykkeoperasjoner skal deretter risikovurderes, planlegges, og tiltak iverksettes slik at dykkeoperasjonen kan utføres sikkert med hensyn til hvilke farer som oppdraget kan medføre for dykkeren og andre involverte arbeidstakere.
Ved risikovurderingen skal det legges vekt på alle omkringliggende forhold som kan ha betydning for dykkeoperasjonen.
Dykking med selvforsynt svømmedykkerutstyr skal ikke planlegges med dekompresjonsstopp.
Dykking dypere enn 50 meter kan bare foretas som metningsdykking i samsvar med dykkeregelverket for petroleumsvirksomheten til havs.
Ved planlegging av dykkeoperasjoner skal godkjent dykkerlege konsulteres ved behov.

§ 26-2. Sikkerhetsprosedyreregen side

Arbeidsgiver skal på bakgrunn av en risikovurdering utarbeide sikkerhetsprosedyrer for sikker dykking, jf. § 26-1. Prosedyrene skal vise til de dykketabeller og behandlingstabeller som benyttes.
Arbeidsgiver skal sørge for at de arbeidstakere som deltar i dykkeoperasjoner har god kjennskap til de prosedyrer som skal nyttes ved dykkingen.

§ 26-3. Beredskapegen side

Arbeidsgiver skal utarbeide en beredskapsplan som skal omfatte bemanning, utstyr og nødprosedyrer samt tiltak som følger av eller kommer i tillegg til nødprosedyrene, herunder bruk av overflatetrykkammer.
Nødprosedyrer for dykkeoperasjoner skal omfatte de tilfellene hvor det kan oppstå fare eller ulykkessituasjoner, herunder situasjoner som kan oppfattes som kritiske. Nødprosedyrene må omfatte en beskrivelse av den enkeltes oppgaver og plikter i en nødssituasjon.
Arbeidsgiver skal gi opplæring og øvelse i beredskapsplaner og de oppgaver som den enkelte har i en ulykkes- eller faresituasjon. Beredskapsøvelser med alle som deltar i dykkeaktiviteter skal gjennomføres ved endring av operasjonsmønster, nytt mannskap, nytt utstyr o.l., og minst hver sjette måned.
Beredskapsplanen og nødprosedyrene skal gjennomgås regelmessig og holdes oppdatert.

§ 26-4. Arbeidsinstruksegen side

Det skal utarbeides skriftlig arbeidsinstruks for det enkelte arbeidsoppdrag og de forhold dykkeoperasjonen skal utføres under. Instruksen skal blant annet beskrive arbeidsoppdraget, fremgangsmåten for sikker gjennomføring, de spesielle forhold som kan påvirke den aktuelle dykkeoperasjonen, hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes og omfatte de kvalifikasjoner som dykkeren må ha for sikker gjennomføring av oppdraget.
Arbeidsinstrukser skal gjøres kjent for de berørte arbeidstakerne og overleveres i god tid før arbeidet igangsettes.

§ 26-5. Dykkerlegens medvirkningegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at dykkerlege medvirker ved utarbeidelse og vedlikehold av sikkerhetsprosedyrer og beredskapsplaner, særlig med hensyn til fysiologiske, medisinske og hygieniske faktorer.

§ 26-6. Krav om utstyr for forsvarlig dykkingegen side

Arbeidsgiver skal på grunnlag av risikovurderingen stille til rådighet det utstyret som er nødvendig for å kunne gjennomføre dykkeoperasjonen på en fullt forsvarlig måte.
Tilførsel av pustegass skal skje med overflateforsynt dykkerutstyr. Når det er forsvarlig kan det likevel benyttes selvforsynt dykkerutstyr ved redningsdykking og trening i dette, ved fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding, samt ved dykking ned til 18 meters dybde når det etter § 26-11 er anledning til å dykke med dykkerbevis klasse A forutsatt at det er fri vei til overflaten.

§ 26-7. Melding om dekompresjonsdykkegen side

Dykkeoppdrag som planlegges med dekompresjonsstopp skal skriftlig meldes til Arbeidstilsynet i god tid før dykkeoperasjonen igangsettes. Om det ikke er mulig å melde fra på forhånd, skal slik melding sendes så snart som mulig.

§ 26-8. Krav til meldingenegen side

Meldingen skal inneholde:
  1. angivelse av virksomhetens navn og forretningsadresse
  2. kontaktperson, med telefonnummer og e-postadresse
  3. oppstartstidspunkt, sted og varighet for dykkeoperasjonen
  4. en beskrivelse av oppdragets art
  5. en bekreftelse om at det vil være trykkammer på dykkestedet.
Når det ikke kan meldes på forhånd, skal dette begrunnes.

§ 26-9. Krav til innhenting av samtykke ved forsøksdykkingegen side

Arbeidsgiver som vil utføre forsøksdykking, har plikt til å innhente Arbeidstilsynets samtykke på forhånd.

§ 26-10. Innhold i søknad om samtykke ved forsøksdykkingegen side

Søknaden skal inneholde:
  1. angivelse av formålet med dykkeoperasjonen
  2. opplysninger om hvilke aktiviteter som ønskes gjennomført
  3. angivelse av sted for dykkeoperasjonen
  4. angivelse av når dykkeoperasjonen skal gjennomføres
  5. kartlegging av farer og vurdering av risiko, og planer og tiltak for å redusere risikoforholdene
  6. en beskrivelse av rutiner som skal etableres for å sikre at dykkeoperasjonen utføres i henhold til gjeldende lover og forskrifter
  7. en beskrivelse av arbeidstakernes kvalifikasjoner og det utstyret som planlegges benyttet for å sikre forsvarlig gjennomføring av forsøksdykkeoperasjonen
  8. dokumentasjon på gyldig helseerklæring for den som skal oppholde seg under vannflaten eller i økt omgivende trykk
  9. erklæring fra arbeidsgiver om at deltakerne i dykkeoperasjonen har nødvendig kompetanse
  10. dokumentasjon på at det er etablert kontakt med godkjent dykkerlege som skal være i beredskap under dykkeoperasjonen
  11. uttalelse om søknaden fra verneombudet eller, hvis virksomheten ikke har verneombud, en representant for arbeidstakerne
  12. erklæring fra arbeidsgiver om at nødvendig førstehjelpsutstyr vil være tilgjengelig
  13. erklæring fra arbeidsgiver om at alt utstyr som vil være i bruk under dykkeoperasjonen er kontrollert innen dykkeoperasjonen. Kontrollen skal dokumenteres skriftlig
  14. beredskapsplan for eventuelle ulykkes- og faresituasjoner
  15. en samlet oversikt over eventuelle dispensasjonssøknader som er aktuelle ved dykkeoperasjonen
  16. godkjenning fra Regional komité for medisinsk forskningsetikk.

§ 26-11. Krav om dykkerbevis og helseerklæringegen side

Den som arbeidsgiver setter til å utføre arbeid under vann eller økt omgivende trykk, skal ha dykkerbevis etter denne forskrift som dekker den dykkeaktiviteten som skal utføres og ha gyldig helseerklæring.
Dykkerbevis klasse A gir anledning til å utføre enkelt og lett arbeid under vann ned til 30 meters dyp, men ikke arbeid som omhandlet i tredje ledd. For at arbeidet skal anses for enkelt og lett skal det ikke brukes arbeidsutstyr som kan endre dykkerens oppdrift vesentlig. Ved vurderingen av hva som er enkelt og lett arbeid skal det også tas hensyn til værforhold, bølgehøyde, strømforhold, lysforhold, sikt i vannet, og annet som påvirker kompleksiteten i oppgavene som skal utføres.
For arbeidsdykking ned til 50 meters dyp kreves det dykkerbevis klasse B. Dette gjelder også for dykking på fartøysskrog, i nærhet av fjernstyrt undervannsfarkost, i eller ved merder, dykking nærmere enn 10 meter ifra pilarer, kaier, rørledninger, konstruksjoner, anlegg, og ellers der det kan være fare for å sette seg fast. Dykkerbevis klasse B kreves også ved bruk av fangstnett med vekt i vann over 2 kg, og ved arbeid med hydraulisk, pneumatisk eller på annet vis kraftkrevende arbeidsutstyr slik som slamsuger, spyleutstyr, ejektorpumpe, kran, taljer, vinsj, løfteutstyr, løfteballong eller liknende.
Ved dykking med vitenskapelig formål i regi av universiteter, forsknings- og forvaltningsinstitusjoner kan det gjøres lettere arbeid på bunnen slik som undersøkelser, prøvetaking, registrering og fotografering, i nærheten av pilarer og kaier mv. som nevnt i tredje ledd, uten hensyn til begrensningene som er satt for dykking med dykkerbevis klasse A i nærheten av slike konstruksjoner mv. i annet ledd. Unntaket gjelder ikke ved arbeid på eller i direkte tilknytning til nevnte konstruksjoner o.l., eller nær fjernstyrt undervannsfarkost. Arbeidsgiver må på forhånd utarbeide en skriftlig forsvarlighetsvurdering.
For å utføre redningsdykking og søk etter antatt omkommet kreves det dykkerbevis etter § 26-20. Ved redningsdykking og trening i dette kan det benyttes arbeidsutstyr og dykkes på steder uten hensyn til begrensningen som er satt for dykking med dykkerbevis klasse A i annet ledd. Dette gjelder også ved søk etter antatt omkommet og når politiet i akutte situasjoner ber dykkere som har opplæring etter § 26-20 om bistand til annet enn redningsdykking, når formålet er å beskytte person, materielle verdier, fellesgoder eller miljø, samt ved etterforskning av kriminelle handlinger. Ved trening i redningsdykking skal forsvarlighetsvurderingen være skriftlig.

§ 26-12. Grunnleggende kvalifikasjonskravegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at alle som deltar i en dykkeoperasjon har nødvendig:
  1. opplæring, øvelse og instruksjon for å beherske de farer som dykkeoperasjonen kan medføre
  2. opplæring i riktig bruk og vedlikehold av dykkeutstyret
  3. opplæring i bruk av førstehjelpsutstyr, inkludert oksygenbehandlingsutstyr
  4. helsemessig skikkethet for det aktuelle arbeidet vedkommende skal utføre.

§ 26-13. Kvalifikasjonskrav til dykkelederegen side

Dykkeleder skal:
  1. ha gjennomført dokumentert sikkerhetsopplæring etter § 26-23,
  2. ha dykkerbevis etter denne forskrift,
  3. kunne lede dykkeoperasjonen på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte,
  4. kunne sørge for at dykkerens sikkerhet er ivaretatt,
  5. ha relevant erfaring som dykker, og
  6. være øvet i bruk av kommunikasjonssystemer.

§ 26-14. Kvalifikasjonskrav til dykkeregen side

Dykkeren skal ha dykkerbevis etter denne forskrift for den aktuelle dybde og arbeidsoperasjon og inneha de kunnskaper som er nødvendige for de aktuelle arbeidsoppgavene.

§ 26-15. Kvalifikasjonskrav til beredskapsdykkeregen side

Beredskapsdykker skal ha dykkerbevis etter denne forskrift for den aktuelle dybde og arbeidsoperasjon som utføres.

§ 26-16. Kvalifikasjonskrav til den som skal utføre lineholderfunksjonenegen side

Den som skal utføre lineholderfunksjonen skal ha god kunnskap om dykking og den aktuelle dykkeoperasjonen. Lineholderen må kjenne kravene i forskriften her og sikkerhetsprosedyrene. Lineholder skal kjenne linesignalene og kunne anvende dem.

§ 26-17. Kvalifikasjonskrav til dykkerinstruktøregen side

Dykkerinstruktør som driver praktisk opplæring skal minst:
  1. ha samme type dykkerbevis som opplæringen tar sikte på
  2. ha minst ett års erfaring fra den aktuelle type dykking
  3. være skikket til å utøve instruksjonsarbeid
  4. ha grunnleggende kjennskap til gjeldende regelverk
  5. ha kunnskap om nødprosedyrer og beredskapstiltak.

§ 26-18. Kvalifikasjonskrav til dykkerinstruktører for fritidsdykkingegen side

Dykkerinstruktører som driver praktisk opplæring ved virksomheter som driver opplæring av fritidsdykkere, skal enten ha dykkerbevis klasse A, eller sikkerhetsopplæring i samsvar med anerkjente europeiske standarder for opplæring av fritidsdykkere.
Sikkerhetsopplæringen skal kunne dokumenteres.

§ 26-19. Fagkompetanseegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at den som skal utføre arbeid under vann er kvalifisert for arbeidet. Arbeidsgiver skal påse at dykkere har den nødvendige og spesifikke fagkompetanse som skal til for å utføre arbeid under vann på en sikker måte.
Kravet til fagkompetanse kommer i tillegg til kravet om dykkerbevis etter denne forskrift. Fagkompetansen må kunne dokumenteres skriftlig.

§ 26-20. Redningsdykking og søk etter antatt omkommetegen side

For å utføre redningsdykking og søk etter antatt omkommet kreves det dykkerbevis klasse A og fagopplæring på minst 2 uker.

§ 26-21. Dokumentert sikkerhetsopplæring – dykkerbevis klasse Aegen side

Opplæringen til dykkerbevis klasse A skal gi grunnleggende teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter for å kunne oppholde seg og bevege seg trygt under vann. Opplæringen skal gi grunnlag for å kunne utføre enkelt og lett arbeid under vann ned til 30 meter.
Opplæringen skal omfatte kunnskaper i systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid samt relevante lover og forskrifter. Det skal gis sikkerhetsopplæring i:
  1. dykketeori
  2. dykkefysiologi
  3. førstehjelp
  4. dekompresjonstabeller
  5. kommunikasjonssystemer
  6. undervannsfarer
  7. risikovurdering
  8. innføring i bruk av trykkammer
  9. praktisk dykking
  10. bruk av dykkerutstyr
  11. bruk av vanlig og enkelt arbeidsutstyr
  12. vedlikehold og reparasjoner
  13. overflateprosedyrer
  14. grunnleggende dykkeledelse
  15. merking av dykkested.
Opplæringen skal omfatte selvforsynt og overflateforsynt dykking med luft som pustegass.
Opplæringens varighet skal være minst 7 uker.
Den som har dykkersertifikat klasse S gitt i medhold av forskrift 30. november 1990 nr. 944 om dykking kan få utstedt dykkerbevis klasse A etter gjennomført opplæring etter første til tredje ledd, med varighet på minst 4 uker.

§ 26-22. Dokumentert sikkerhetsopplæring – dykkerbevis klasse Begen side

Opplæringen i dykkerbevis klasse B skal bygge på klasse A. Den skal gi teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter for å kunne dykke og arbeide ned til 50 meter på en trygg og sikker måte. Det skal gis sikkerhetsopplæring i:
  1. de farer som dykking ned til 50 meter kan medføre
  2. fysiske og medisinske forutsetninger
  3. overflateforsynt dykking
  4. progresjonsdykking til 50 meter
  5. komplikasjoner ved dykkingen
  6. bruk av trykkammer
  7. bruk av våtklokke
  8. bruk av varmtvannsdrakt
  9. operasjonelle forhold
  10. dykkerutstyr
  11. vanlige typer arbeidsutstyr
  12. vanlige typer pustegass
  13. dykkeledelse.
Opplæringens varighet skal være minst 9 uker.

§ 26-23. Dokumentert sikkerhetsopplæring for dykkelederegen side

Opplæring i dykkeledelse innebærer et dykkelederkurs og gjennomføring av et oppdateringskurs hvert femte år.
Dykkelederkurset skal ha en varighet på minst to uker, fordelt tilnærmet likt mellom teoretisk og praktisk undervisning. I teoridelen skal det gis sikkerhetsopplæring i:
  1. organisering og ledelse,
  2. kartlegging, vurdering av risiko, planlegging og iverksetting av tiltak
  3. beredskap,
  4. dykkemedisin og livreddende førstehjelp
  5. erfaringer fra evaluering av tidligere ulykker,
  6. kommunikasjon,
  7. skadestedsledelse,
  8. adferd i stressituasjoner, inkludert emosjonell førstehjelp, og
  9. god operasjonell praksis.
I den praktiske undervisningen skal hver kursdeltaker minst en gang delta i en praktisk øvelse i rollen som dykkeleder, og øvelsen skal inneholde planlegging, risikovurdering og ledelse av dykkeoperasjon, håndtering av dykkerulykke, inkludert skadestedsledelse, brief og debrief.
Oppdateringskurset skal ha en varighet på minst tre dager. Kurset skal bygge på den dokumenterte sikkerhetsopplæringen for dykkerbevis etter denne forskrift og på opplæringen i dykkelederkurset. Kurset skal inneholde evaluering av tidligere ulykker og legge til rette for erfaringsdeling fra hendelser. Hver kursdeltaker skal minst en gang delta i en praktisk øvelse i rollen som dykkeleder og denne skal inneholde planlegging, risikovurdering og ledelse av dykkeoperasjon, håndtering av dykkerulykke inkludert skadestedsledelse, brief og debrief. Opplæringen skal inkludere en teoretisk prøve i regelverket for dykking, grunnleggende dykkemedisin, bruk av dykketabeller, og journalføring.
Ved fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding er det tilstrekkelig at dykkeleder har fått opplæring i samsvar med anerkjente europeiske standarder for opplæring av dykkeledere.

§ 26-24. Krav til borger fra annet EØS-land eller Sveits som skal etablere seg i Norgeegen side

Borger fra annet EØS-land eller Sveits som skal etablere seg i Norge og utøve arbeid under vann, skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse før oppstart av slikt arbeid, jf. forskrift om administrative ordninger kapittel 9. Tillatelse gis dersom søkeren fremlegger:
  • bevis for nasjonalitet
  • kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som kreves for arbeidet i annet EØS-land eller Sveits.

§ 26-25. Krav til borger fra annet EØS-land eller Sveits som skal arbeide midlertidig i Norgeegen side

§ 26-26. Krav til borger fra land utenfor EØS-området og Sveitsegen side

§ 26-27. Forsvarlig bemanningegen side

Bemanningen må stå i forhold til de arbeidsoppgaver som skal utføres, de farer som dykkerne kan utsettes for og nødsituasjoner som kan oppstå. Vurderingen av hva som er forsvarlig bemanning skal dokumenteres.
Dykkeoperasjonen skal utføres av minimum en dykkeleder, en dykker, en beredskapsdykker og en lineholder.
Ved flere dykkere i vannet skal antallet lineholdere økes tilsvarende.
Unntatt fra kravet i annet ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører) og virksomhet som utfører fritidsdykkerguiding, Ved fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding skal det være minst to instruktører eller guider til stede. Når to eller flere instruktører eller guider er i vannet samtidig, skal én pekes ut som dykkeleder.
Unntatt fra kravet i annet ledd er dykking i basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter. I slike tilfeller skal dykkeoperasjonen utføres av minimum en dykker og en beredskapsdykker.
Unntatt fra kravet i annet ledd er redningsdykking. Ved redningsdykking og trening i redningsdykking skal dykkeoperasjonen utføres av minimum en dykkeleder, en dykker og en beredskapsdykker. Ved redningsdykking fra helikopter kan bemanningen være to redningsdykkere når det er forsvarlig og nødvendig på grunn av plassforholdene i helikopteret. En av redningsdykkerne skal være dykkeleder. Lineholderfunksjonen skal ivaretas av kompetent personell på helikopteret.

§ 26-28. Dykkeleders, beredskapsdykkers og lineholders oppgaveregen side

Arbeidsgiver skal påse at dykkeleder og øvrige deltakere i dykkeoperasjonen er skikket til de oppgaver de settes til.
Dykkeleder skal:
  1. lede dykkeoperasjonen,
  2. påse at hensynet til sikkerhet og helse til dykkeren og de øvrige arbeidstakerne blir ivaretatt under forberedelse til og gjennomføring av dykkeoperasjonen,
  3. sørge for kommunikasjon med dykkeren,
  4. til enhver tid ha oversikt over lengden av dykkeslangen som er i vann,
  5. sørge for loggføring av dykkeoperasjonen,
  6. lede overflatedekompresjon i trykkammer og sørge for forsvarlig gjennomføring av dekompresjon, samt behandling av skadet dykker etter gjeldende prosedyrer og etter råd fra godkjent dykkerlege,
  7. avbryte dykkeoperasjonen dersom det ikke er forsvarlig å fortsette, og
  8. sørge for bistand til dykkeren med verktøy og utstyr.
Beredskapsdykker skal:
  1. delta i kontrollen av dykkerutstyrets tetthet og funksjon før dykkeoperasjonen starter, og av at livlinen eller dykkeslangen er sikkert festet til dykkeren, og
  2. være klar til øyeblikkelig assistanse for å kunne gripe inn eller bistå dykkeren i en nødssituasjon. Beredskapsdykkeren skal være plassert på overflaten, ferdig dresset med masken av og klar til å gå i vannet så snart som mulig og senest innen ett minutt. I basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter behøver ikke beredskapsdykker være ferdig dresset. Ved redningsdykking og trening til dette kan beredskapsdykker være i vannet dersom det er forsvarlig, forutsatt at det er dykkeleder og en lineholder på overflaten.
  3. beredskapsdykkeren skal ha minimum 15 minutter tilgjengelig bunntid uten at tidligere dykking begrenser funksjonen som beredskapsdykker.
Lineholder skal:
  1. ha ansvaret for livlinen både under utførelse av dykkeoperasjonen og i en nødsituasjon,
  2. ivareta kommunikasjon med dykkeren via linesignaler,
  3. ha oversikt over lengden på dykkeslangen til dykker,
  4. så langt det er mulig følge med på dykkerens handlings- og bevegelsesmønster, og
  5. ha oversikt over aktiviteter i området og informere dykkeleder om dette.

§ 26-29. Overvåking av dykkeoperasjoneregen side

Alle forhold og utstyr som brukes ved dykkeoperasjoner skal være underlagt overvåking når dykking pågår. Det skal særlig legges vekt på kontinuerlig overvåking av dykkere under vann.
Når det foregår dykkeoperasjoner skal dykkerstedet markeres.

§ 26-30. Bruk av dykke- og behandlingstabelleregen side

Dykking og opphold i dykkingen skal tilrettelegges og gjennomføres i henhold til anerkjente dykke- og behandlingstabeller for sikker dykking.
Dykking skal gjennomføres innenfor bunntidsbegrensningene som beskrevet i tabell:
Begrensninger i bunntid for dykking med overflatedekompresjon (OD-O2 ) og dekompresjon i vann, samt for TUP-dekompresjon (Transfer under pressure)
Dybde
(meter)		0–1215182124273033363942454851
OD-O2
og i
vann
(min)		2401801209070605040353030252520
TUP
(min)		24024018018018013011095857565605550
Dykkecomputer kan kun benyttes som ekstra sikkerhetsverktøy, og under forutsetning av at dykkeleder kontrollerer dykkerens tid og dybde samt sørger for at oppstigningen og eventuelle dekompresjonsstopp er innenfor oppsatte retningslinjer i dykketabell.
Det skal ikke dykkes etter flernivåtabell uten at arbeidsgiver har sikret:
  1. at det som kvalitetssikring samtidig benyttes dykkecomputer (RGBM-, Bühlmann- eller Thalmann-algoritme) der dykkingen avbrytes dersom ikke flernivåtabell og dykkecomputer til enhver tid tillater direkteoppstigning til overflaten,
  2. kontinuerlig digital dybdemonitorering på overflaten,
  3. digital loggføring av trykk-tid profil og
  4. digital loggføring av gjenværende tid før dekompresjonsdykk.
Ved opplæring av fritidsdykkere og fritidsdykkerguiding kan det benyttes dykketabeller eller dykkecomputer i samsvar med anerkjente europeiske standarder for opplæring av fritidsdykkere.

§ 26-31. Trykkammeregen side

Det skal være trykkammer på dykkestedet klar til bruk ved dykking med dekompresjonsstopp.
Når risikovurderingen tilsier det, skal trykkammer være tilgjengelig innen rimelig tid ved dykking uten dekompresjonsstopp.
Ved valg av trykkammer skal det legges vekt på dykkerarbeidets varighet og omfang.

§ 26-32. Kommunikasjon, kommunikasjonssystemer og livlineegen side

Ved dykkeoperasjoner skal det være talekommunikasjon mellom dykker og dykkeleder på et språk begge behersker.
I tillegg til talekommunikasjon skal det benyttes livline. Det skal være avtalt linesignaler. Det skal gis opplæring og øvelse i anvendelse av linesignalene.
I de tilfeller talekommunikasjonen svikter, skal dykket avbrytes med mindre dykket må fortsette for å redde liv.
Ved bruk av helikopter med to redningsdykkere, jf. § 26-27 syvende ledd skal det være talekommunikasjon og livline mellom dykker og lineholder.
Unntatt fra kravet i første og annet ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører), virksomhet som utfører fritidsdykkerguiding, samt ved dykking i basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter, med mindre risikovurderingen viser at talekommunikasjon og/eller livline er nødvendig.

§ 26-33. Reservepustegass og oppstigningsvestegen side

For alle typer pusteutstyr som benyttes ved dykking, skal hver dykker ha tilstrekkelig med reservepustegass slik at dykkeren kommer seg til en sikker plass. Mengden reservepustegass skal være nok til minimum 10 minutter pusting på maksimalt planlagt arbeidsdybde beregnet utfra et respiratorisk minuttvolum på 62,5 l/min. Krav til mengde reservepustegass overstiger uansett ikke 2800 liter.
Ved selvforsynt dykking skal det brukes oppstigningsvest eller utstyr med tilsvarende funksjon som kan bringe dykkeren til overflaten.
Unntatt fra kravet i første ledd annet punktum er redningsdykking og trening i dette, samt fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding.

§ 26-34. Loggføring av dykkeoperasjoneregen side

Ved dykkeoperasjoner skal følgende loggføres for hvert enkelt dykk, og attesteres av dykkeleder:
  1. dato,
  2. dykkested,
  3. arbeidsoppdragets art og omfang,
  4. navn på deltakere og oppgavefordelingen,
  5. dybde og trykk-tid profil for hver dykker,
  6. gassblanding (hvis annet enn luft), og
  7. eventuelle uønskete hendelser/avvik.
Loggføringen skal gjøres digitalt, og opplysningene skal oppbevares i 10 år. Opplysningene skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, og den enkelte dykker.

§ 26-35. Dokumentasjonegen side

Virksomhet som utfører dykkeoperasjoner skal utarbeide og gjøre tilgjengelig en samlet dokumentasjon som skal inneholde:
  1. organisasjonsplan for virksomheten som viser hvordan dykkevirksomheten er organisert
  2. den enkeltes plikter knyttet til dykkeaktiviteten
  3. sikkerhetsprosedyrer
  4. beredskapsplaner, inkludert nødprosedyrer
  5. arbeidsinstrukser
  6. prosedyrer for rapportering av ulykker
  7. de dykketabeller og behandlingstabeller som nyttes
  8. loggføring av dykkeoperasjonen
  9. vedlikeholdsrutiner for dykkerutstyret og føring av kontrollbok.

§ 26-36. Krav til dykkerutstyretegen side

Arbeidsgiver skal påse at dykkerutstyr som skal brukes er konstruert og innrettet med tilstrekkelig holdbarhet og funksjonalitet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse ved bruken av utstyret, herunder ulykker, belastningsskader og påvirkninger som kan medføre helseskade på kort eller lang sikt.
Alt utstyr som bæres av dykkeren skal være i henhold til eksisterende internasjonale, europeiske eller nasjonale standarder dersom slike finnes.
Arbeidsgiver skal vurdere farene og treffe nødvendige tiltak for å sikre at dykkerutstyr som stilles til rådighet for arbeidstakerne, egner seg for dykkeoperasjonen og er tilpasset formålet.
Dykkerutstyret skal kunne brukes uten fare for skade på liv og helse for den som utfører dykkeoperasjonen.

§ 26-37. Krav til dykkeslange og livlineegen side

Livline og innfestinger skal tåle de belastninger som den kan bli utsatt for og ha tilstrekkelig styrke til at dykkeren kan løftes opp av vannet. Det samme gjelder dykkeslangen dersom den benyttes som livline.

§ 26-38. Krav til dykkepanelegen side

Ved overflateforsynte dykkeoperasjoner skal det være utstyr (dykkepanel) for å forsyne dykkeren med pustegass i alle forutsigbare situasjoner. Dykkepanelet skal ha en utforming som gir god oversikt og hindrer feiloperering.
Pustegassen skal ha korrekt sammensetning, temperatur og gjennomstrømningens hastighet og mengde.

§ 26-39. Krav til kommunikasjonsutstyregen side

Kommunikasjonsutstyr skal være utformet slik at det virker under alle forhold og sikrer stabil og kontinuerlig kommunikasjon mellom dykker og overflatepersonell. Den som overvåker dykkingen må tydelig kunne høre at dykker puster og snakker. Det skal i alle dykkeoperasjoner benyttes kablet kommunikasjonsutstyr.
Talekommunikasjonen skal være avskjermet mot støy og andre forstyrrelser.
Unntatt fra kravet i første og annet ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører) og virksomhet som utfører fritidsdykkerguiding samt ved dykking i basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter, med mindre risikovurderingen viser at kablet kommunikasjon er nødvendig.

§ 26-40. Krav til trykkammeregen side

Arbeidsgiver skal påse at trykkammer, trykkammerpanel og røropplegg er konstruert slik at kammeret gir fullt forsvarlig vern av arbeidstakerne ved dekompresjon eller behandling av trykkfallssyke. Trykkammeret skal være utformet og innredet for formålet.

§ 26-41. Krav til regelmessig vedlikehold, kontroll og renholdegen side

Arbeids- og dykkerutstyr som er i bruk, skal underlegges regelmessig vedlikehold og årlig kontroll.
Arbeidsgiver skal sørge for at det utføres regelmessig renhold av dykkesystemet og det personlige dykkerutstyret.
Arbeidsgiver skal sørge for at produsentens bruksanvisninger følges ved vedlikehold, kontroll og renhold av arbeids- og dykkerutstyret.

§ 26-42. Krav om å følge bruksanvisningeregen side

Arbeidsgiver skal ved gjennomføringen av dykkeoperasjoner rette seg etter de bruksanvisninger som produsenter eller andre har utarbeidet for bruk av utstyr, forholdene de kan brukes under og begrensninger i bruken.

§ 26-43. Helsekravegen side

Helseerklæring skal utstedes av godkjent dykkerlege. Slik helseerklæring er gyldig i ett år.
Arbeidstaker som ved legeundersøkelse viser seg å ha sykdom eller skade som øker risiko for ulykke eller helsefarer ved dykkeoperasjoner, skal ikke benyttes til slikt arbeid.
Arbeidsgiver kan kreve at dykker skal fremstille seg til ny legeundersøkelse når arbeidsgiveren eller dykkeren erfarer helsesvikt som kan ha betydning for dykkerens helse eller evnen til å ivareta egen og andres sikkerhet

§ 26-44. Behandling av trykkfallsykeegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at dykkeren kan bli undergitt trykkeksponering i en eventuell nødssituasjon. Behandling av trykkfallsyke i et trykkammer skal begynne så snart som mulig.

§ 26-45. Krav om førstehjelpsutstyregen side

Arbeidsgiver skal sørge for at det er førstehjelpsutstyr lett tilgjengelig på alle steder hvor arbeidsforholdene gjør det nødvendig.
I tillegg skal oksygenbehandlingsutstyr være tilgjengelig på dykkestedet. Arbeidsgiver skal sikre at en skadet dykker kan behandles med oksygen kontinuerlig inntil behandling i trykkammer kan starte. Som et minimum skal oksygenbehandlingsutstyret ha kapasitet til å kunne behandle en dykker i 30 minutter beregnet ut fra en minuttventilasjon på 15 l/min.

§ 26-46. Hovedbedriftegen side

Hvis flere dykkevirksomheter skal utføre et dykkeoppdrag i fellesskap, skal de utpeke én hovedbedrift som skal samordne de plikter og tiltak som følger av denne forskrift. Det skal dokumenteres skriftlig hvilken hovedbedrift som er utpekt.

§ 26-47. Meldepliktegen side

Virksomhet som utfører dykkeoperasjoner skal sende melding til Arbeidstilsynet med følgende opplysninger:
  1. foretaksnavn,
  2. organisasjonsnummer,
  3. kontaktinformasjon,
  4. hvilken type dykkearbeid som utføres,
  5. navn og kontaktinformasjon til dykkerlege som medvirker ved utarbeidelse og vedlikehold av virksomhetens sikkerhetsprosedyrer og beredskapsplaner, og
  6. navn og registreringsnummer på eventuelle dykkefartøy.
Virksomheten plikter å sende ny melding innen fem år ved fortsatt drift. Ved endring av opplysninger i første ledd plikter virksomheten å melde fra om dette.

Bergarbeid

§ 27-1. Forundersøkelse ved bergarbeidegen side

Før arbeidet påbegynnes, skal geologiske, bergtekniske og andre forhold undersøkes i det omfang som er nødvendig for at arbeidet kan utføres på en sikker måte.

§ 27-2. Risikovurdering og HMS-plan for bergarbeidegen side

Det skal utarbeides en skriftlig plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (HMS-plan). HMS-planen skal utarbeides på grunnlag av en risikovurdering. Planen skal være lett tilgjengelig på arbeidsplassen og oppbevares så lenge sikkerhetshensyn gjør det nødvendig. HMS-planen skal ajourføres regelmessig og være utformet på en slik måte at den er forståelig for den enkelte arbeidstaker.
HMS-planen skal være utarbeidet før arbeidet starter, og skal revideres dersom arbeidsplassen gjennomgår betydelige endringer, utvidelser eller ombygninger.
Av HMS-planen skal det fremgå at farene som arbeidstakerne utsettes for på arbeidsplassene, er kartlagt og vurdert, og hvilke tiltak som skal iverksettes for å forebygge skader og ulykker. Det skal særlig fremgå av planen at utforming, bruk og vedlikehold av arbeidsplass og utstyr er sikkerhetsvurdert.
HMS-planen skal der det er aktuelt omfatte tiltak for
  • sikker persontransport,
  • forstøtning,
  • stabilisering av grunnen,
  • sikkerhet ved mulighet for blokkfall eller blokkutglidning,
  • kontroll av arbeidsplassen,
  • registrering og oppbevaring av målinger.
Dersom det er arbeidstakere fra flere virksomheter til stede på samme arbeidsplass, skal HMS-planen angi målet, tiltakene og fremgangsmåten for hovedbedriftens samordning av HMS-tiltakene.
For hver arbeidsplass skal HMS-planen inneholde de reglene som skal følges for å sikre arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, og for å oppnå en sikker bruk av metoder og utstyr. HMS-planen skal i tillegg inneholde en oversikt over rømningsveiene, opplysninger om bruk av rømnings- og redningsutstyr, førstehjelpsutstyr og hvilke tiltak som skal treffes ved nødssituasjoner på eller nær arbeidsplassen. HMS-planen skal også inneholde bestemmelser om redningsorganisasjon.
HMS-planen skal inneholde oversikter over bergrom i en målestokk som gir en forståelig fremstilling. I tillegg til tunneler og brytningsområder skal oversiktene vise kjente elementer som kan påvirke driften og sikkerheten.
HMS-planen skal inneholde opplysninger om de sentrale forhold ved ventilasjonsanlegget og skal også beskrive det utstyret og de tiltakene som er påkrevd for forebygging av eksplosjoner.
Dersom det er eller kan være skadelig gass i luften, skal HMS-planen beskrive hva slags verneutstyr som er tilgjengelig og hvilke forebyggende tiltak som er truffet.
I HMS-planen skal det gis en nærmere beskrivelse av de tiltakene som skal treffes for å hindre, oppdage og bekjempe utbrudd og spredning av brann.

§ 27-3. Organisering av bergarbeidegen side

Arbeidsplassene skal konstrueres, oppføres, utstyres, settes i drift, brukes, og vedlikeholdes slik at arbeidstakerne kan utføre sine arbeidsoppgaver uten å sette egen eller andre arbeidstakeres sikkerhet eller helse i fare.
Arbeidsplassene skal holdes i god stand, og farlige stoffer eller avleiringer skal fjernes eller kontrolleres så de ikke setter arbeidstakernes sikkerhet og helse i fare.
Arbeidsplassene skal konstrueres og oppføres i samsvar med ergonomiske prinsipper, samtidig som det tas hensyn til arbeidstakerens behov for å følge de arbeidsoperasjonene som foregår på arbeidsplassen.
På alle arbeidsplasser skal arbeidsgiveren eller en person utpekt av arbeidsgiveren ha tilsyn med virksomheten. Denne personen skal ha den kompetansen som er nødvendig for å utøve tilsynsfunksjonen.
På alle arbeidsplasser skal det være et tilstrekkelig antall arbeidstakere som har ferdigheter, erfaring og opplæring som er påkrevd for å utføre de oppgavene de er tildelt.
Arbeidsplasser for bergarbeid under jord skal være anlagt, drevet, utstyrt og vedlikeholdt på en slik måte at arbeidstakerne kan arbeide og ferdes der med minimal risiko.
Gruveganger skal være skiltet på en slik måte at arbeidstakerne lett kan finne fram.
Særlig risikofylt arbeid, og arbeid som i kombinasjon med annen virksomhet kan skape alvorlig risiko, skal bare utføres av arbeidstakere som har fått særskilt tillatelse fra arbeidsgiveren og som har særlig kyndighet på området. Tillatelsen skal spesifisere de vilkår som skal oppfylles og de forholdsreglene som skal treffes før, under og etter arbeidet.

§ 27-4. Varslingspliktegen side

Arbeidsgiveren skal så raskt som mulig varsle Arbeidstilsynet om alvorlige faresituasjoner som har oppstått på arbeidsplassen. Arbeidsgiveren skal bekrefte varslet skriftlig innen rimelig tid, og verneombudet skal ha kopi av denne bekreftelsen.

§ 27-5. Instruks for kontroll- og sikringsarbeidegen side

Arbeidsgiver skal utarbeide instrukser som sikrer at:
  • det foretas fortløpende kontroll av berget og det sikringsarbeidet som er blitt utført tidligere
  • at løst berg som kan medføre fare snarest mulig fjernes eller sikres på en betryggende måte
  • at rensk utføres fra et trygt sted av arbeidstaker med erfaring og innsikt i renskearbeid
  • at det ved rensk med håndverktøy er tilfredsstillende sikt, lys- og lydforhold på arbeidsplassen
  • at særlige forhold med betydning for sikringsarbeidet varsles til neste skift og registreres skriftlig og at dokumentasjonen oppbevares på arbeidsplassen så lenge arbeidet pågår
  • at områder hvor det kan være fare for ukontrollert steinfall eller ras snarest mulig sperres av og at avsperring ikke fjernes før kontroll og nødvendig rensk eller sikring er foretatt.

§ 27-6. Overvåkning og kommunikasjonegen side

For å verne arbeidstakerne fra fare under utføringen av arbeidsoppgavene, skal arbeidsgiveren eller personer som arbeidsgiveren utpeker, overvåke arbeidsplassene. Overvåkningen kan bare foretas av personer som har de ferdigheter og den kompetanse som er nødvendig.
Når HMS-planen krever det, skal en kontrollør besøke bemannede arbeidsplasser minst en gang på hvert skift.
Arbeidsgiveren skal treffe de nødvendige tiltak for å sørge for alarmsystemer og andre kommunikasjonsmidler som er nødvendige for å iverksette øyeblikkelige hjelpe-, rømnings- og redningsoperasjoner dersom behovet oppstår.
Når en arbeidsplass er bemannet med en enkelt arbeidstaker, skal vedkommende sikres mulighet til å holde kontakten ved hjelp av telekommunikasjon. I de tilfellene der det ikke er tilstrekkelig med kommunikasjonsmidler for å ivareta arbeidstakernes sikkerhet og helse, skal bemannede arbeidsplasser kontrolleres minst hver annen time.
Det skal finnes et system som gjør det mulig å vite hvilke arbeidstakere som til enhver tid oppholder seg under jord og hvor de sannsynligvis oppholder seg.

§ 27-7. Blokkfall og blokkutglidning over jordegen side

Arbeidet skal planlegges under hensyn til de delene av HMS-planen som gjelder risikoen for blokkfall eller blokkutglidning. Som et forebyggende tiltak bør derfor høyden og hellingen på overdeknings- og brytningsfronter tilpasses underlagets art, bergets beskaffenhet og driftsmetodene.
Før arbeidet begynner eller gjenopptas, skal overdeknings- og brytningsfronter over anleggssteder eller ferdselsveier undersøkes for løs masse eller løse steiner. Dersom det er nødvendig, skal det foretas rensking av veggene.

§ 27-8. Fyllplasser for gravingsmasse og andre lagreegen side

Fyllplasser for gravingsmasse, avfallshauger, slagghauger og andre lagre samt avslammingsbassenger skal være konstruert, anlagt, drevet og vedlikeholdt slik at de er stabile og slik at arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø sikres.

§ 27-9. Tiltak mot luftforurensningegen side

Arbeidsgiver skal sørge for tilfredsstillende tiltak der det kan oppstå helse- eller sikkerhetsrisiko ved at stoffer avgis til luften. Tiltakene skal:
  1. fjerne eller samle opp forurensninger ved kilden, eller
  2. fortynne forurensningen til et nivå som ikke innebærer risiko for arbeidstakerne.
Ventilasjonssystemer skal utformes og fungere slik at områder for arbeid eller opphold har tilfredsstillende luftkvalitet. Ventilasjonsparameterne skal måles og registreres regelmessig.
På steder hvor det foregår arbeid med forberedelse av driften, ved rivningsarbeid eller under særskilte driftsforhold hvor det ikke er mulig å etablere tilfredsstillende permanente ventilasjonsinstallasjoner, skal det iverksettes særskilte tiltak for å sikre arbeidstakernes sikkerhet og helse, for eksempel midlertidig ventilasjon.
Arbeidstakerne skal gis nødvendig opplæring om tiltak for å unngå eksponering for luftforurensning.
Vedlikehold skal omfatte fjerning av belegg og urenheter i ventilasjonsinstallasjoner som kan innebære fare.

§ 27-10. Transport under jordegen side

Transportanlegg under jord skal være installert, drevet og vedlikeholdt på en slik måte at sikkerheten og helsen til de arbeidstakerne som betjener, bruker eller oppholder seg i nærheten av dem, er sikret.

§ 27-11. Krav til personlig lykt ved bergarbeidegen side

Når det ikke er mulig å utstyre arbeidsplassen med nødbelysning, skal arbeidstakerne være utstyrt med en personlig lykt.
Ved arbeid under jord skal arbeidstakerne være utstyrt med en personlig lykt tilpasset bruken.

§ 27-12. Sprengstoff og tennmidler til bruk i bergarbeidegen side

Oppbevaring, transport og bruk av sprengstoffer og tennmidler skal foretas av kompetente personer med behørig tillatelse. Oppgavene skal organiseres og utføres på en slik måte at arbeidstakerne ikke utsettes for noen risiko.

§ 27-13. Varsel om lyn ved bergarbeidegen side

Ved bruk av elektriske tennere skal det ved fare for tordenvær kunne gis varsel om lyn på en rask og sikker måte.

§ 27-14. Krav til vern mot udetonert sprengstoff og nedfall av steinegen side

Operatørplasser på arbeidsutstyr ved bergarbeid, f.eks. ved boring, rensking, bruk av hydrauliske hammere, knusing og lasting, skal være utstyrt med vern som beskytter fører mot skade på grunn av udetonert sprengstoff eller nedfall av stein, der det foreligger fare for det.

§ 27-15. Krav til utstyr og anlegg ved bergarbeidegen side

Dersom mekanisk og elektrisk utstyr er plassert i et område der det er eller kan være brann- og eksplosjonsfare som følge av at det antennes gass, damp eller flyktige væsker, skal det være tilpasset bruk i et slikt område.
Utstyret skal om nødvendig utstyres med egnede verneinnretninger og sikkerhetsinnretninger i tilfelle svikt.
Mekanisk utstyr og anlegg skal ha tilstrekkelig styrke, være fri for synlige feil og i samsvar med den bruken de er beregnet til.
Elektrisk utstyr og elektriske anlegg skal ha tilstrekkelig kapasitet og styrke for den bruk de er beregnet til.
Mekanisk og elektrisk utstyr og anlegg skal være installert og beskyttet på en slik måte at all fare unngås.

§ 27-16. Vedlikehold av utstyr og anlegg ved bergarbeidegen side

Det skal utarbeides et hensiktsmessig program for systematisk kontroll, vedlikehold og eventuelt prøving av mekanisk og elektrisk utstyr og anlegg.
Vedlikehold, kontroll og prøving av alle deler av anlegg eller utstyr skal foretas av en kompetent person. Vedlikeholdet skal utføres under behørig hensyn til den virksomheten som foregår. Journaler for kontroll og prøvinger skal føres og oppbevares på en forsvarlig måte.
Dersom det benyttes ventilasjonsanlegg, skal det holdes i funksjonsdyktig stand.
Egnet sikkerhetsutstyr skal til enhver tid være klart til bruk og i funksjonsdyktig stand.

§ 27-17. Boring med bergboreriggegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at ingen oppholder seg i faresonen under boring med bergborerigg for ort- og tunneldriving, og operatøren skal være tilstrekkelig vernet mot steinsprut.
Ved alle bergboreoperasjoner skal helseskadelig steinstøv fjernes så langt det er mulig.

§ 27-18. Bruk av forbrenningsmotor i bergarbeidegen side

Forbrenningsmotorer som brukes under jord, skal kontrolleres regelmessig og justeres ved behov. Det skal føres journal over kontroller og justeringer.
Bensin eller gass skal ikke brukes som drivstoff til forbrenningsmotor under jord. Dette forbudet gjelder ikke for utrykningskjøretøy.

§ 27-19. Helsefarlige og eksplosive stoffer ved bergarbeidegen side

Det skal treffes tiltak for å vurdere mengden og konsentrasjonen av helsefarlige og mulige eksplosive stoffer i luften.
Når det er sørget for tiltak som trer i funksjon automatisk, skal de målte verdiene registreres og oppbevares som fastsatt i HMS-planen.
Det er forbudt å røyke i områder som er utsatt for særlig brann- eller eksplosjonsfare. Det er også forbudt å bruke åpen ild, samt foreta arbeid som kan medføre fare for antenning, med mindre det er truffet tilfredsstillende forholdsregler for å hindre utbrudd av brann eller eksplosjon. Ved arbeid under jord i gassfarlige gruver eller steinbrudd eller i gruver med eksplosjonsfarlig støv er det også forbudt å være i besittelse av røyketobakk, samt enhver gjenstand som kan lage ild.
Ved arbeid under jord i gassfarlige gruver eller steinbrudd eller i gruver med eksplosjonsfarlig støv, kan skjærebrenning, sveising og liknende arbeider bare utføres i unntakstilfeller. Disse arbeidene skal da være underlagt særskilte tiltak for vern av arbeidstakernes sikkerhet og helse.

§ 27-20. Gassfarlige gruver eller steinbruddegen side

Gruver eller steinbrudd under jord skal anses som gassfarlige når det kan utvikles gruvegass der i en slik mengde at risikoen for at det kan dannes en eksplosiv atmosfære ikke kan utelukkes.
Det skal treffes tiltak for å identifisere risikoområder, beskytte arbeidstakere på produksjonssteder som utvides i retning av eller inn i slike områder, og bringe risikoen under kontroll.
Under arbeidet skal det tas hensyn til at gruvegass kan avgis. Det skal treffes tiltak for så langt som mulig å fjerne de risikoer som er forbundet med gruvegass.
Ventilasjonsmålingene nevnt i § 27-9 skal suppleres med målinger av gruvegass.
Gruvegassnivået skal overvåkes kontinuerlig i utgående luftstrømmer fra steder der bygningen og tapningen er mekanisert, og i brytningsfronter der man er avhengig av mekanisk ventilasjon.
Det kan bare benyttes sprengstoffer og tennmidler som er beregnet til bruk i gassfarlige gruver.
I områder der det kan forekomme plutselig utstrømming av gass med eller uten løsriving av mineraler eller stein, steinsprang eller innstrømming av vann, skal arbeidstakerne sikres.

§ 27-21. Beskyttelse mot eksplosjonsfare ved bergarbeidegen side

Alle nødvendige tiltak skal treffes for å bekjempe forekomst og forebygge dannelse av eksplosiv atmosfære.
I områder der det er eksplosjonsfare skal alle nødvendige tiltak treffes for å hindre at eksplosiv luft antennes.

§ 27-22. Gruver eller steinbrudd med eksplosjonsfarlig støvegen side

Kullgruver skal anses som utsatt for eksplosjonsfarlig støv, med mindre HMS-planen viser at ingen av de kull-lag som brytes inneholder støv som kan forårsake spredning av en eksplosjon.
I gruver som er utsatt for eksplosjonsfarlig støv, skal det bare benyttes sprengstoff og tennmidler som er beregnet for slike gruver.
Det skal treffes tiltak for å redusere mengden av eksplosjonsfarlig støv som avsettes, og for å fjerne, nøytralisere eller binde det.
Spredning av eksplosjoner som skyldes eksplosjonsfarlig støv eller gruvegass, som kan utløse nytt eksplosjonsfarlig støv, skal begrenses ved hjelp av et system av eksplosjonsbarrierer. Plasseringen av slike eksplosjonsbarrierer skal være angitt i et dokument som skal ajourføres regelmessig og være tilgjengelig på arbeidsplassen.

§ 27-23. Beskyttelse mot brannfare ved bergarbeidegen side

Overalt der arbeidsplasser konstrueres, oppføres, utstyres, tas i bruk, drives eller vedlikeholdes, skal det treffes hensiktsmessige tiltak for å hindre utbrudd eller spredning av brann. Det skal treffes tiltak for å stanse ethvert brannutbrudd raskt og effektivt.
Mengden av brennbare materialer under jord skal begrenses til det strengt nødvendige.
Når det er nødvendig å bruke hydrauliske væsker, skal det så vidt mulig benyttes væsker som ikke er lett antennelige for å unngå risiko for brann og spredning av brann. De hydrauliske væskene skal være i samsvar med spesifikasjoner og prøvevilkår for motstandsdyktighet mot brann og med hygienekriterier.
Dersom det benyttes hydrauliske væsker som ikke er i samsvar med spesifikasjonene, vilkårene og kriteriene, skal det treffes ytterligere forholdsregler for å unngå økt risiko for brann og spredning av brann.

§ 27-24. Rømnings- og redningsutstyr ved bergarbeidegen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at det finnes hensiktsmessig rømnings- og redningsutstyr og at dette vedlikeholdes.
Arbeidstakerne skal ha til rådighet åndedrettsvern som alltid skal være innen rekkevidde, slik at arbeidstakerne kan trekke seg ut i sikkerhet.
Arbeidstakerne skal ha opplæring i de tiltak som er hensiktsmessige å treffe i nødssituasjoner.
Utstyret skal vedlikeholdes og til enhver tid være klart til bruk.
Hensiktsmessig og tilstrekkelig puste- og gjenopplivingsutstyr skal være tilgjengelig i områder der arbeidstakerne kan bli utsatt for helsefarlig luft. Utstyret skal oppbevares og vedlikeholdes på en forsvarlig måte.

§ 27-25. Opplæring i bruk av førstehjelpsutstyr og gjenopplivingsutstyr ved bergarbeidegen side

Et tilstrekkelig antall arbeidstakere skal opplæres i bruken av det førstehjelpsutstyret som finnes, og være tilstede på arbeidsplassen.

§ 27-26. Redningsorganisasjon ved bergarbeidegen side

Det skal opprettes en egnet redningsorganisasjon slik at det raskt og effektivt kan treffes hensiktsmessige tiltak ved enhver alvorlig ulykke.
For å kunne yte hjelp alle steder under jord, skal redningsorganisasjonen ha til rådighet et tilstrekkelig antall øvede redningsarbeidere og egnet redningsutstyr.

§ 27-27. Sikkerhetsøvelser ved bergarbeidegen side

På alle arbeidsplasser som vanligvis er bemannet, skal det holdes regelmessige sikkerhetsøvelser.
Øvelsene har særlig til hensikt å oppøve og kontrollere ferdighetene til arbeidstakere som i nødssituasjoner er tildelt bestemte oppgaver knyttet til bruk, håndtering eller betjening av nødutstyr.

§ 27-28. Helseundersøkelse av arbeidstaker ved bergarbeidegen side

Dersom risikovurderingen viser at arbeidstakerne eksponeres for gass eller støv som kan medføre risiko for støvlungesykdom eller andre helseskadelige forhold, skal arbeidstakerne gjennomgå helseundersøkelse tilpasset den risiko som vedkommende er utsatt for.
Helseundersøkelsen skal foretas før arbeidstakerne begynner med arbeid der eksponering kan finne sted. Deretter skal undersøkelsen foretas regelmessig, og minimum hvert femte år. Innholdet og hyppigheten av undersøkelsen skal avgjøres av legen, på bakgrunn av arbeidstakernes helsetilstand og eksponeringens art, grad og varighet.
Ved arbeidsforholdets opphør avgjør legen om det er behov for helseundersøkelse. Dersom det er behov for videre oppfølging, skal arbeidstakerne ha skriftlig orientering om dette.

§ 27-29. Røntgenundersøkelse av arbeidstaker ved bergarbeidegen side

Arbeidstakere som eksponeres for støv som kan medføre risiko for støvlungesykdom, skal gjennomgå røntgenundersøkelse av lungene før arbeidet starter. Dette gjelder ikke dersom arbeidstakerne har gjennomgått en slik undersøkelse i løpet av de fem siste årene.
Det skal også foretas røntgenundersøkelse av lungene når det anses nødvendig. Legen avgjør om dette anses nødvendig og hvor hyppig slik undersøkelse skal skje, på bakgrunn av arbeidstakernes helsetilstand og eksponeringens art, grad og varighet.

Arbeid ved CO2-anlegg for brannslukking

§ 28-1. Krav om instruks for montering og prøving av CO2-anleggegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at det ved instrukser for montering og prøving oppnås sikkerhet mot utilsiktet utløsning av anleggene. Arbeidsgiver skal sørge for at de nødvendige sikringstiltak blir gjennomført.

§ 28-2. Alternative tiltak når CO2-anlegg er ute av driftegen side

Når CO2-brannslokkingsanlegg må settes ut av drift på grunn av reparasjon, skal alternative tiltak med hensyn til brannvernberedskap vurderes.

§ 28-3. CO2-anlegg i bruk etter reparasjon eller kontrollegen side

Før CO2 beskyttet rom tas i normal bruk etter reparasjon eller kontroll, må det påses at CO2-anlegg er satt i funksjonsdyktig stand.

§ 28-4. Rømningsveieregen side

Det skal i hvert enkelt tilfelle vurderes om det er nødvendig å etablere ekstra rømningsvei fra CO2-rom eller CO2-beskyttet rom som ikke har direkte utgang til fri luft eller to uavhengige rømningsveier.

§ 28-5. Forholdsregler ved montering av CO2-anleggegen side

Ved montering av CO2-anlegg skal nødvendige tiltak iverksettes for at monteringen skal kunne skje fullt forsvarlig.
Før arbeidet med utløsermekanismen og tilkobling mellom rørmanifold og de enkelte flasker påbegynnes, skal:
  1. flaskene være plassert og ferdig festet. Kun én beskyttelseskapsel over flaskeventiler skal være fjernet om gangen, dersom dette er nødvendig for tilpassing,
  2. CO2-røropplegget være ferdig installert,
  3. andre arbeider i CO2-rommet være avsluttet,
  4. utløserskapet med ventiler og låsemuligheter være ferdig oppsatt,
  5. dør til CO2-rommet skal ha lås,
  6. markering av åpen og lukket stilling på hovedventiler være kontrollert av vedkommende arbeidsformann,
  7. hovedventilene være i lukket stilling og avlåst.
Beskyttelseskapslene over flaskeventilene skal være på plass på flaskene inntil arbeid jf. første og andre ledd er fullført og tilpassing av snortrekk mv. og tilkopling mellom flasker og manifold skal påbegynnes.
Før tilkoplingen av startflasker og utløsermekanismer skal røropplegget mellom hovedventil og flasker være tetthetsprøvet.
Ved tilpassing av utløsermekanismen har kun de som arbeider med dette adgang til CO2-rommet. Når CO2-rommet forlates, skal døren alltid låses.

§ 28-6. Forholdsregler under prøving av CO2-anleggegen side

Dersom det under prøving av CO2-anlegget blir aktuelt å betjene hovedventiler, skal det ikke befinne seg folk i de rom som beskyttes av CO2 .

§ 28-7. Avlåsing av CO2-anleggetegen side

Etter at anlegget er ferdig montert holdes CO2-rommet og utløserskapet avlåst. Det skal kontrolleres at hovedventilene er stengt før avlåsing.

§ 28-8. Forholdsregler ved reparasjon og kontroll av CO2-anleggegen side

Før reparasjons- og kontrollarbeid settes i gang i rom som er dekket av CO2-brannslokkingsanlegg, skal:
  1. utløsningsanordningen til disse rom være så effektivt sikret at panikkutløsning ikke skal kunne foretas,
  2. anlegget avstenges ved at hovedventiler, eventuelt også distribusjonsventiler, blir avlåst i lukket stilling,
  3. på anlegg hvor hovedventiler ikke kan låses i lukket stilling, anlegget sikres ved at det i høytrykksrør foran hovedventiler eller umiddelbart etter disse monteres brilleflens som settes i lukket stilling.

§ 28-9. Reparasjon, vedlikehold eller kontroll av CO2-anleggegen side

Ved reparasjon, kontroll eller utskiftning av CO2-anlegg skal reglene for installasjon av nytt CO2-anlegg følges så langt disse passer.
Dersom det under reparasjon, vedlikehold eller kontroll av CO2-anlegget blir aktuelt å betjene hovedventiler, skal det ikke befinne seg folk i de rom som er beskyttet av CO2 .

Arbeid i eller på tanker, rørledninger, rom o.l. hvor det kan være brannfarlig vare eller helsefarlig stoff

§ 29-1. Arbeid hvor det kan være fare for brann eller eksplosjonegen side

Når virksomhet skal utføre arbeid i eller på tanker, rom, rørledning eller liknende hvor det er eller kan ha samlet seg brannfarlig vare eller helsefarlig stoff, skal virksomheten iverksette nødvendige tiltak for at arbeidet kan utføres uten risiko for liv eller helse.
Før arbeidet tar til skal virksomheten sørge for at det blir foretatt kontroll og nødvendige målinger for å forsikre seg om at arbeidsatmosfæren er farefri. Kontrollen skal foretas av en kompetent person som er gitt spesiell opplæring til oppgaven. Når arbeidsatmosfæren anses farefri skal kontrolløren skrive ut et arbeidssertifikat som gir tillatelse til arbeidet.
Virksomheten skal melde fra til Arbeidstilsynet om hvem som til enhver tid har oppgaven som kontrollør.

Snøskredfare ved oppholds- og anleggssteder

§ 30-1. Risikovurdering av skredfare ved anleggsarbeidegen side

Arbeidsgiver skal sørge for en forsvarlig befaring og få utarbeidet en rapport som grunnlag for en risikovurdering av skredfare. Dersom det er fare for skredulykker ved arbeidssteder, atkomstveger, bolig- og oppholdssteder, skal skredsakkyndige ved befaring vurdere hvilke sikrings- og beredskapstiltak det kan være nødvendig å gjennomføre. Det skal samtidig fastsettes hvilke forholdsregler som må følges i skredfarlige situasjoner.

§ 30-2. Krav om beredskap ved snøskredfare på anleggegen side

Ved anlegg der det er påvist snøskredfare, skal det organiseres beredskap som dimensjoneres og utstyres i samråd med sakkyndig og offentlige redningstjeneste på stedet. Det skal stilles personlig utstyr til rådighet for mannskapet og anskaffes rednings- og førstehjelpsutstyr i nødvendig omfang.
Det skal holdes regelmessige øvelser.

§ 30-3. Ledelse og samordning av beredskapegen side

Ved anleggsvirksomhet med flere arbeidsgivere, skal hovedbedriften lede og samordne beredskapen.

§ 30-4. Instrukser og informasjon om snøskredfareegen side

Ansatte som ferdes i området med snøskredfare skal ved oppslag eller på annen hensiktsmessig måte instrueres om farlige forhold med plikt til å følge de sikkerhetsmessige anvisninger som er gitt. Alle atkomstveger hvor snøskred kan true skal tydelig markeres.

Sjette del: Register over eksponerte arbeidstakere

Register over eksponerte arbeidstakere

§ 31-1. Register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og blyegen side

Arbeidsgiveren skal sørge for at det føres register over:
  2. arbeidstakere som utfører følgende prosesser, er eller kan bli eksponert for stoffer eller stoffblandinger som frigjøres i disse prosessene:
    • arbeid som innebærer fremstilling av auramin,
    • arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek,
    • arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein,
    • arbeid som innebærer fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess,
    • arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter,
    • eksponering for respirabelt støv av krystallinsk silika fra arbeidsprosess,
    • arbeid som innebærer hudeksponering for mineraloljer som tidligere har vært brukt i forbrenningsmotorer for å smøre og kjøle de bevegelige delene i motoren,
    • arbeid som involverer eksponering for dieseleksos.
  3. arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser.
Registeret skal inneholde navn, fødselsnummer, stilling og arbeidssted og opplysninger om hvilke farlige kjemiske stoffer arbeidstakeren eksponeres for, hvordan og i hvilke konsentrasjoner eksponeringen forekommer, og tidspunkt og varighet for eksponeringen. Registeret skal bare inneholde disse opplysningene.
Opplysninger om den enkelte arbeidstaker eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet. Opplysninger om arbeidstakere eksponert for forplantningsskadelige kjemikalier skal oppbevares i minst fem år etter at eksponeringen er avsluttet. Registeret, eller deler av det, skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet.

§ 31-2. Register over arbeidstakere som har vært eller kan bli eksponert for støv med asbestfiberegen side

Arbeidsgiveren skal føre register over arbeidstakere som skal gjennomgå helseundersøkelse etter §§ 4-21 og 4-22.
Registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer, stilling, dato for tilsetting, arbeidets art og varighet, samt den eksponeringen arbeidstakerne utsettes for. Registeret skal videre inneholde opplysninger om dato for helseundersøkelse og navn på legen som gjennomførte undersøkelsen. Registeret skal bare inneholde disse opplysningene.
Opplysninger om den enkelte arbeidstaker skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet. Registeret, eller deler av det, skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet.

§ 31-3. Register over arbeidstakere eksponert for biologiske faktoreregen side

Arbeidsgiver skal føre register over arbeidstakere som er eller har vært eksponert for biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4 og biologiske faktorer som har anmerkningen D, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 6-1. Registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer og den type arbeid som er utført og om mulig den biologiske faktor arbeidstakerne har vært eksponert for. Registeret skal også inneholde opplysninger om eksponeringer i forbindelse med eventuelle ulykker og uhell.
Register skal oppbevares i minst 10 år etter at eksponeringen er opphørt.
I følgende tilfeller skal registeret oppbevares i inntil 40 år etter den siste kjente eksponering som kan medføre infeksjon:
  1. med biologiske faktorer som er kjent for å kunne fremkalle vedvarende eller skjulte infeksjoner,
  2. som på bakgrunn av den nåværende viten ikke kan påvises før sykdommen bryter ut mange år senere,
  3. som har en særlig lang inkubasjonstid før sykdommen bryter ut,
  4. som medfører en sykdom som av og til blusser opp igjen over en lengre periode til tross for behandling eller
  5. som kan medføre alvorlige følgesykdommer på lang sikt.
Register over eksponerte arbeidstakere skal stilles til rådighet for Arbeidstilsynet i tilfelle virksomheten innstilles.

§ 31-4. Register over arbeidstakere eksponert for ioniserende strålingegen side

Arbeidsgiveren skal føre register over arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling med opplysninger om navn, adresse, fødselsnummer, nåværende arbeid, tilsettingstid og individuelt målte stråledoser.

§ 31-5. Register over arbeidstakere eksponert for helsefarlige stoffer ved bergarbeidegen side

Arbeidsgiver skal sørge for at det føres register over de arbeidstakere som er utsatt for helsefarlige stoffer ved bergarbeid.
Registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer, stilling, arbeidsplass, arbeidets art og eksponeringens art, grad og varighet. Registeret skal ikke inneholde opplysninger av personlig karakter.
Opplysninger om den enkelte arbeidstaker skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponering er avsluttet. Registeret, eller deler av det, skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet.

§ 31-6. Tilgang til opplysninger i registreegen side

Arbeidstaker som er oppført i register regulert i dette kapittel, skal gjøres kjent med dette og ha adgang til opplysningene som gjelder egen person.
Opplysninger i registeret av ikke personlig art skal gjøres kjent for arbeidstakerne.
Registeret skal være tilgjengelig for verne- og helsepersonale, verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og andre personer med særlig oppgave å ivareta sikkerhet og helse på arbeidsplassen, og Arbeidstilsynet.

§ 31-7. Overføring av register til Arbeidstilsynetegen side

Dersom virksomhet med register over eksponerte arbeidstakere opphører, skal registeret overføres til Arbeidstilsynet.

Sjuende del: Avsluttende bestemmelser

Avsluttende bestemmelser

§ 32-1. Straffegen side

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i medhold av denne, eller medvirkning til dette, er straffbart i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 19.

§ 32-2. Overtredelsesgebyregen side

Dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten har overtrådt bestemmelser i forskriften her eller vedtak gitt i medhold av denne, kan virksomheten ilegges overtredelsesgebyr etter arbeidsmiljøloven § 18-10.

§ 32-3. Overgangsbestemmelseegen side

Adgangen til dykking med dykkersertifikat klasse S opphører fra 1. januar 2021.

§ 32-4. Ikrafttredelseegen side

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013.