Lovspeil

Forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon

Denne siden viser Forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2016-10-31
Nummer
1264
Kilde
Lovdata
Departement
Kultur- og likestillingsdepartementet
I kraft
2017-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
14. januar 2021
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1. Formålegen side

Denne forskriften skal bidra til å oppfylle formål i forskrift om tilskudd til produksjon og formidling av audiovisuelle verk og gjeldende politiske mål på det audiovisuelle området.

§ 1-2. Virkeområdeegen side

Denne forskriften gir regler for tilskudd over Kulturdepartementets budsjett til audiovisuell produksjon og tiltak for den audiovisuelle bransjen. Forskriften forvaltes av Norsk filminstitutt og gjelder tildeling av tilskudd til enkeltpersoner, produksjonsforetak og organisasjoner i den audiovisuelle bransjen. Forskriften gjelder også tilskudd fra regionale filmfond og filmsentre når de benytter statlige midler over Kulturdepartementets budsjett med mindre annet er spesifisert i tilskuddsbrev fra Norsk filminstitutt.

§ 1-2a. EØS-avtalens regler om offentlig støtteegen side

Tilskudd skal ikke tildeles foretak i økonomiske vanskeligheter eller som ikke har etterkommet et påbud om tilbakebetaling av tilskudd som EFTAs overvåkingsorgan eller EU-Kommisjonen har erklært ulovlig og uforenelig med det indre markedet.

§ 1-3. Definisjoneregen side

I denne forskriften betyr
  1. audiovisuelt verk: en fiksjonsbasert eller dokumentarisk fremstilling gjennom lyd og bilder i form av film eller serier produsert for offentlig visning eller omsetning.
  2. offentlig tilskudd: tilskudd som faller inn under EØS-avtalen artikkel 61 (1), herunder tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner og offentlige investeringer som ikke er på markedsvilkår. Tilskudd fra overnasjonale organer regnes ikke som offentlig tilskudd.
  3. kulturprodukt: et audiovisuelt verk som oppfyller minst tre av vilkårene i kulturtesten, jf. § 1-4.
  4. smalt audiovisuelt verk: et audiovisuelt verk som oppfyller minst ett av følgende kriterier:
    1. har Norge som primærmarked,
    2. inneholder mer enn 50 prosent norsk eller samisk dialog,
    3. er av tydelig kunstnerisk karakter,
    4. bruker et eksperimentelt eller innovativt filmspråk,
    5. fokuserer på norsk kultur eller historier, eller
    6. er rettet mot barn eller unge og basert på et originalmanuskript skrevet av norsk manusforfatter.
  5. tilskuddsforvalter: Norsk filminstitutt, regionale filmsentre eller filmfond.
  6. format: audiovisuelle verk definert i denne bestemmelsens bokstav g til l.
  7. spillefilm: fiksjonsbasert audiovisuelt verk med lengde på minimum 60 minutter. Norsk filminstitutt kan i særskilte tilfeller beslutte at filmer med kortere lengde faller inn under definisjonen av spillefilm.
  8. dokumentarfilm: audiovisuelt verk som har til hensikt å dokumentere eller vise virkelige hendelser.
  9. kortfilm: fiksjonsbasert audiovisuelt verk med lengde på under 60 minutter.
  10. serie: drama- og dokumentarserie som definert i denne bestemmelsen bokstav k og l.
  11. dramaserie: En fiksjonsbasert fremstilling i flere deler med klar innbyrdes tematisk eller motivmessig sammenheng.
  12. dokumentarserie: En dokumentarisk fremstilling i flere deler med klar innbyrdes tematisk eller motivmessig sammenheng.

§ 1-4. Kulturtestenegen side

Følgende vilkår skal vurderes i kulturtesten:
  1. Manuskript eller litterært forelegg er originalskrevet på norsk eller samisk.
  2. Hovedtemaet er knyttet til norsk historie, kultur eller samfunnsforhold.
  3. Handlingen utspiller seg i Norge eller et annet EØS-land.
  4. Verket har et vesentlig bidrag fra opphavsmenn eller utøvende kunstnere bosatt i Norge eller et annet EØS-land.

§ 1-5. Krav til søknadegen side

Søknad skal være på norsk og sendes på elektronisk søknadsskjema der det finnes. Tilskuddsforvalter kan gjøre unntak for språkkravet på hele eller deler av søknaden. Tilskuddsforvalter kan stille ytterligere krav til søknaden.
Søker må levere fullstendig søknad før prosjektet eller den aktuelle prosjektfasen iverksettes.

§ 1-6. Opplysningspliktegen side

Søker plikter å gi tilskuddsforvalter alle opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.
Tilskuddsmottakeren kan ikke foreta vesentlige endringer i det aktuelle prosjektet uten at dette er skriftlig forelagt for og skriftlig godkjent av tilskuddsforvalter. Vesentlige endringer vil blant annet være endring av nøkkelfunksjoner med kunstnerisk ansvar eller andre brudd på forutsetninger i tilskuddsbrevet. En reduksjon av godkjent budsjett eller finansiering som forandrer tilskuddsprosenten vil alltid regnes som en vesentlig endring.
Tilskuddsmottaker plikter å oppgi alle offentlig tilskudd som prosjektet mottar.

§ 1-7. Aksept av vilkåregen side

Ved anmodning om utbetaling av tilskudd har tilskuddsmottaker akseptert de forutsetninger for tilskudd og krav til bruken av tilskuddet som framgår av tilskuddsbrevet og forskriften.

Kapittel 2. Tilskudd til enkeltpersoner

§ 2-1. Virkeområdeegen side

Dette kapittelet gjelder tilskudd til fagarbeidere i den norske audiovisuelle bransjen.
Det kan gis tilskudd til utvikling av ideer og manuskripter, til faglig utvikling, deltakelse på bransjearrangement og arbeidsstipend.

§ 2-2. Krav til søkeregen side

For å kunne motta tilskudd etter § 2-4 må søker være registrert som enkeltpersonsforetak i Enhetsregisteret, og:
  1. Ha relevant utdanning på bachelornivå eller høyere innen skapende audiovisuelle fag. Utdanningen skal ha resultert i en eksamensfilm eller et manus i langt format, som manus til spillefilm eller dramaserie. For søkere som skal utvikle et dokumentarisk verk kan også annen utdanning på bachelornivå, blant annet innen journalistikk eller kreative fag, anses relevant, eller
  2. kunne dokumentere yrkeserfaring som regissør eller manusforfatter fra produksjon av audiovisuelle verk med profesjonell distribusjon eller, for dem som søker med et dokumentarisk verk også annen relevant yrkeserfaring fra produksjon av audiovisuelle verk med profesjonell distribusjon, eller
  3. kunne dokumentere yrkeserfaring som regissør eller manusforfatter for et audiovisuelt verk som har mottatt tilskudd fra NFI, regionale filmsentre eller fond, Internasjonalt Samisk Filminstitutt eller andre prioriterte tilskuddsforvaltere.
Med profesjonell distribusjon menes at verket har blitt tilgjengeliggjort ved visning på prioriterte festivaler, gjennom kinodistribusjon, strømmetjenester eller kringkasting. Tilgjengeliggjøring av et filmverk via åpne videodelingsplattformtjenester faller utenfor definisjonen av profesjonell distribusjon.
Norsk filminstitutt kan i retningslinjer fastsette liste over prioriterte tilskuddsforvaltere etter første ledd bokstav c og prioriterte festivaler etter andre ledd.
Norsk filminstitutt kan i retningslinjer fastsette terskel for hvilke tilskudd som er kvalifiserende etter første ledd bokstav c.
For å kunne motta tilskudd etter §§ 2-5 og 2-6 må søker ha relevant utdanning på bachelornivå eller høyere, eller kunne dokumentere relevant yrkeserfaring fra den audiovisuelle bransjen.
Regionale filmsentre- og fond kan gjøre unntak fra kompetansekravet i denne bestemmelsen for tilskudd etter dette kapittelet.

§ 2-3. Prioriteringegen side

Ved vurdering av og prioritering mellom søknader og utmåling av tilskudd skal det legges vekt på ordningens formål og den faglige begrunnelsen for søknaden. Tilskuddsforvalter kan prioritere søknader ut fra målet om likestilling i filmbransjen.

§ 2-4. Tilskudd til utvikling av ideer og manuskripteregen side

Tilskuddene skal stimulere til utvikling av ideer eller manuskripter til audiovisuelle verk av høy kunstnerisk og profesjonell kvalitet. Ordningen skal bidra til kontinuitet og profesjonalitet i utviklingsarbeidet og sikre et bredt og mangfoldig repertoargrunnlag for alle målgrupper.
Søknaden må gjelde et kulturprodukt.
Søker skal kunne dokumentere prosjektets opphavsrettslige historikk. Dersom søker har inngått opsjonsavtale eller solgt filmretten må det fremlegges en bekreftelse fra den som forvalter rettighetene om at søker har rett til å utvikle prosjektet.

§ 2-5. Tilskudd til faglig utvikling og deltakelse på bransjearrangementegen side

Tilskudd skal bidra til kompetanseutvikling av fagarbeidere i den norske audiovisuelle bransjen. Det kan gis tilskudd til deltakelse på kurs, seminarer og finansieringsfora, samt representasjon av audiovisuelle verk på prioriterte festivaler eller prisutdelinger.
Tilskudd kan gis til deltakeravgift, reiser og opphold.
Der Norsk filminstitutt er tilskuddsforvalter, kan tilskudd etter denne bestemmelsen kun brukes til internasjonale arrangementer.

§ 2-6. Arbeidsstipendegen side

Stipend skal bidra til talent- og kompetanseutvikling av fagarbeidere i den norske audiovisuelle bransjen. Stipend kan blant annet gis til hospitering innenfor relevante fagområder og deltagelse i talentprogram.

§ 2-7. Rapportering om bruken av tilskuddegen side

Tilskuddsforvalter skal sørge for nødvendig kontroll med bruken av tilskuddsmidlene. Tilskuddsmottaker skal innen en frist fastsatt av tilskuddsforvalter avgi rapport om bruken av tilskuddet og eventuelt levere produktet som er beskrevet i vedtaket om tilskudd.

Kapittel 3. Tilskudd til utvikling, produksjon og lansering av audiovisuelle verk

§ 3-1. Virkeområdeegen side

Dette kapittelet gjelder tilskudd til utvikling, produksjon og lansering av audiovisuelle verk.
Produksjon av innhold som reklame, nyheter og underholdningsprogrammer, dekning av idrettsarrangementer og produksjon av materiale som kun skal vises i egne lukkede distribusjonssystemer omfattes ikke.

§ 3-2. Krav til søkeregen side

Søker skal være et uavhengig audiovisuelt produksjonsforetak som er etablert i Norge eller i et annet EØS-land og som har audiovisuelle produksjon som sitt hovedformål. Med uavhengig menes at foretaket ikke har det offentlige som hovedeier eller har vesentlige forretningsmessige bindinger til den primære visningsplattformen for prosjektet.
Foretaket skal være organisert som aksjeselskap. Foretaket skal være registrert i det norske enhets- eller foretaksregisteret.
Nøkkelmedarbeidere i prosjektet må ha betydelig profesjonell erfaring innenfor sitt fagfelt.
Tilskuddsforvalter kan godta at søker har annen organisasjonsform eller ikke har nøkkelmedarbeidere med betydelig profesjonell erfaring. I vurderingen skal det legges vekt på prosjektets størrelse, kompleksitet og budsjett.
For tilskudd til lansering etter § 3-11 kan det i særlige tilfeller gjøres unntak fra kravet om at foretaket ikke har det offentlige som hovedeier.

§ 3-3. Vilkåregen side

Følgende vilkår må være oppfylt for å kunne motta tilskudd:
  1. Søker skal dokumentere å ha inngått avtaler med rettighetshavere etter åndsverkloven som sikrer at søker besitter eller kan erverve alle nødvendige rettigheter for å realisere det audiovisuelle verket, og at søker kan inngå avtaler om salg, distribusjon og visning av det ferdige audiovisuelle verket. Ved engasjement av slike rettighetshavere kreves at søker ved ethvert tilfelle følger de gjeldende avtalene om kollektiv rettighetsforvaltning med bransjens organisasjoner.
    Tilskuddsmottaker skal besitte og alene ha den nødvendige rett til å råde over slike rettigheter når tilbud om tilskudd aksepteres.
    Tilskuddsmottaker skal også uten begrensninger ha de nødvendige rettigheter for den eksklusive forvaltning av rettigheter i det audiovisuelle verket, samt den økonomiske forvaltning av det audiovisuelle verket.
    Tilskuddsmottaker kan inngå avtaler som gir tredjepart utnyttelsesrett (lisens) til salg, distribusjon og visning av det audiovisuelle verket forutsatt at avtalene er tidsavgrensede og geografisk avgrensede, men kan ikke overdra eierskap til immaterielle rettigheter til eller i det audiovisuelle verket.
    For minoritetsprodusenter kreves det kun eierandel i det audiovisuelle verket.
  2. Søker skal dokumentere tilfredsstillende økonomisk, faglig og praktisk evne til å gjennomføre prosjektet og være ansvarlig for prosjektets regnskap.
  3. Søknaden må gjelde et kulturprodukt. For samproduksjoner med norske minoritetsprodusenter er det tilstrekkelig at prosjektet er definert som kulturprodukt i opphavslandet. For søkere med hovedprodusent fra land uten kompetent myndighet til slik godkjenning, vil tilskuddsforvalter gjøre en vurdering av hvorvidt prosjektet er et kulturprodukt
  4. For søknader som gjelder produksjonstilskudd skal prosjektet etterleve nordisk standard for bærekraft (NES). Kravet gjelder ikke dersom prosjektets produksjonsbudsjett er lavere enn 1 million kroner på søknadstidspunktet.

§ 3-4. Teksting og synstolkingegen side

Audiovisuelle verk som får produksjons-, lanserings- og/eller etterhåndstilskudd etter dette kapittelet skal gjøres tilgjengelig med norsk tekst i Norge. Tilskuddsforvalter kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra kravet om teksting.
For audiovisuelle verk som får produksjons-, lanserings- og/eller etterhåndstilskudd etter dette kapittelet og som skal distribueres på kino i Norge er det en forutsetning for tilskudd at verket distribueres med teksting og synstolking.

§ 3-5. Prioriteringegen side

Med mindre annet følger av forskriften, skal vurdering av og prioritering mellom søknader om tilskudd baseres på en samlet vurdering av kunstneriske, produksjonsmessige, økonomiske, tekniske og markedsmessige hensyn. Det skal legges vekt på
  1. formålet med tilskuddsordningen,
  2. prioriterte satsingsområder eller hensyn fastsatt av departementet eller tilskuddsforvalter,
  3. tidligere kunstneriske og/eller kommersielle resultater hos søker eller andre nøkkelpersoner i prosjektet,
  4. prosjekter som kan bidra til utvikling av talentfulle regissører og manuskriptforfattere,
  5. mangfold i skaper-, innholds- og brukerleddet, og kjønnsbalanse.
Tillskuddsforvalter kan vektlegge prosjektets regionale tilknytning i sin prioritering.

§ 3-6. Tilskudd etter kunstnerisk vurderingegen side

Tilskudd etter denne bestemmelsen skal stimulere til utvikling og produksjon av audiovisuelle verk som vurderes å ha høy kunstnerisk og produksjonsmessig kvalitet, og som bidrar til et bredt og variert tilbud av audiovisuelle verk innen ulike sjangre og til ulike målgrupper.
Tilskudd etter denne bestemmelsen kan gis til audiovisuelle verk i alle formater.

§ 3-7. Tilskudd etter markedsvurderingegen side

Tilskudd etter denne bestemmelsen gis til utvikling av dramaserier og produksjon av spillefilmer. Tilskuddet skal stimulere til dramaserier og spillefilmer av høy kvalitet og høyt publikumspotensial.
For tilskudd til utvikling av dramaserier skal bidrag fra primær distribusjonsplattform særlig vektlegges. Tilskuddet skal ikke overstige 50 prosent av utviklingsbudsjettet.
I vurderingen av og prioriteringen mellom søknader om produksjonstilskudd til spillefilmer skal det særlig legges vekt på verkets forventede publikums- og inntektspotensial på dokumenterbare plattformer i Norge, søkers markeds- og distribusjonsstrategi og tidligere kommersielle resultater hos søker og nøkkelpersoner i prosjektet. Forhåndstilskudd etter denne bestemmelsen skal ikke overstige 50 prosent av filmens godkjente budsjett.

§ 3-8. Samproduksjon med utenlandsk hovedprodusentegen side

Tilskudd etter denne bestemmelsen skal gis til utvikling og produksjon av audiovisuelle verk med høy kunstnerisk og produksjonsmessig kvalitet som stimulerer til profesjonalisering av norsk bransje gjennom økt internasjonalt samarbeid.
Norske produksjonsforetak kan motta tilskudd til utvikling og produksjon av audiovisuelle verk i samproduksjon med utenlandsk hovedprodusent.
I vurderingen av og prioriteringen mellom søknader om tilskudd skal tilskuddsforvalter legge vekt på samarbeidet mellom samprodusentene, kreative og tekniske bidrag fra den norske bransjen, den norske andelen av prosjektets budsjett og prosjektets kunstneriske kvalitet.
Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i den norske budsjettandelen i prosjektet.

§ 3-9. Etterhåndstilskuddegen side

Etterhåndstilskudd er etterskuddsvis produksjonstilskudd. Etterhåndstilskudd skal stimulere til solid publikumsoppslutning, utnyttelse av prosjektenes markedspotensial, produksjon av barne- og ungdomsfilm og høy andel av privat kapital i norsk filmproduksjon.
Det kan gis etterhåndstilskudd til spillefilmer og dokumentarfilmer med primærlansering på kino som oppfyller vilkårene i denne paragrafen, og som har mottatt:
  1. produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt etter § 3-6 eller § 3-7, eller
  2. produksjonstilskudd etter § 3-6 fra regional tilskuddsforvalter, dersom de samlede utviklings- og produksjonstilskuddene fra en eller flere regionale tilskuddsforvaltere utgjør minst 25 % av utviklings- og produksjonsbudsjettet, eller minimum 3 millioner kroner.
Med primærlansering på kino menes at filmen vises offentlig eksklusivt på norske kinoer i en periode på minimum 8 uker før andre plattformer viser filmen. Tilskuddsmottaker skal også sikre at tilgjengeliggjøring på andre plattformer ikke fører til bortfall av norske kinoers mulighet for videre visning av filmen. Norsk filminstitutt kan gjøre unntak fra dette vilkåret i særlige tilfeller.
Dersom det søkes om både produksjonstilskudd og etterhåndstilskudd fra Norsk filminstitutt, må disse søknadene leveres samtidig. Norsk filminstitutt vil på dette tidspunktet utstede forhåndstilsagn om tildeling av etterhåndstilskudd.
Dersom det søkes om etterhåndstilskudd på grunnlag av forhåndstilskudd fra regional tilskuddsforvalter jf. annet ledd bokstav b, sendes søknaden til Norsk filminstitutt før innsending av dokumentasjon av fullfinansiering til regional tilskuddsforvalter og før igangsetting av produksjonsfasen, jf, § 1-5 andre ledd. Norsk filminstitutt vil på dette tidspunktet utstede forhåndstilsagn om etterhåndstilskudd.
Vedtak om etterhåndstilskudd fattes på grunnlag av filmens godkjente utviklings- og produksjonsbudsjett slik dette er fastsatt ved innsending av dokumentasjon for fullfinansiering, sammenholdt med filmens finansieringsplan, og etter at nødvendige opplysninger er mottatt. Opplysningene må være innsendt før primærlansering på kino.
Endelig fastsettelse av etterhåndstilskuddets størrelse fastsettes på bakgrunn av filmens regnskapsførte kostnader og kan ikke overstige begrensningene fastsatt i § 3-10.
Samlet offentlig tilskudd kan likevel ikke overstige tilskuddstaket etter § 3-13 og § 3-14.
For å kunne få etterhåndstilskudd må film med produksjonstilskudd etter § 3-6 eller § 3-7 ha solgt minimum 10 000 billetter i ordinær kinodistribusjon.

§ 3-10. Utmåling av etterhåndstilskuddegen side

Etterhåndstilskudd utgjør 75 prosent av filmens dokumenterte inntekter eks. mva., fra distribusjon og salg av visningsrett de tre første årene etter filmens første offentlige primærvisning på kino i Norge, innenfor de begrensningene som følger av denne bestemmelsen.
For barne- og ungdomsfilmer utgjør etterhåndstilskuddet 150 prosent av dokumenterte inntekter. Med barne- og ungdomsfilm menes filmer med uttrykt målgruppe under 18 år, der markedsplan, distribusjonsplan og prosjektets ambisjoner retter seg mot barn og/eller ungdom.
For filmer med produksjonstilskudd etter § 3-7 som oppfyller krav til mangfold, utgjør etterhåndstilskuddet 150 prosent av dokumenterte inntekter. For barne- og ungdomsfilmer med produksjonstilskudd etter § 3-7 som oppfyller krav til mangfold, utgjør etterhåndstilskuddet 200 prosent av dokumenterte inntekter.
Tilskuddsforvalter skal fastsette krav til mangfold i retningslinjene for tilskuddsordningen.
Det kan settes krav til at filmens inntekter kontrolleres og fordeles av en uavhengig part (collecting agency).
Som grunnlag for utbetaling av etterhåndstilskudd godkjennes prosjektets dokumenterte inntekter før fordeling til investorer, kredittgivere, samprodusenter og royaltyinnehavere. Inntektene skal være knyttet til kommersiell visning av filmen.
Bytteavtaler, inntekter fra salg av filmrelaterte produkter, sponsorinntekter, remakeinntekter, inntekter på salg av omtale, reklame, produktplassering og lignende, samt lønnskreditter godkjennes ikke som grunnlag for etterhåndstilskudd.
Inntekter fra salg godkjennes kun dersom Norsk filminstitutt mener at avtalene gjenspeiler filmens kommersielle verdi i markedet på avtaletidspunktet og at avtalene er inngått på normale forretningsmessige vilkår. Inntekter fra forhåndssalg og forhåndsolgte minimumsgarantier, vil kun utløse etterhåndstilskudd dersom de er forelagt og godkjent av Norsk filminstitutt før filmens premiere.
Hvis Norsk filminstitutt vurderer det slik at filmen ikke har Norge som sitt primærmarked, skjer beregning av etterhåndstilskudd på grunnlag av filmens dokumenterte inntekter fra visning i Norge.
Maksimalt etterhåndstilskudd for filmer med produksjonstilskudd etter § 3-7 kan ikke overskride 50 % av godkjent sluttregnskap for utviklings- og produksjonskostnader eller følgende beløpstak:
  1. etterhåndstilskudd til filmer som er tildelt produksjonstilskudd på under 12 millioner kroner, kan ikke overskride 12 millioner kroner,
  2. etterhåndstilskudd til filmer som er tildelt produksjonstilskudd på 12 millioner kroner eller høyere, kan ikke overskride 18 millioner kroner.
For filmer som gis tilskudd til produksjon etter § 3-6, skal maksimalt etterhåndstilskudd ikke overskride 20 % av godkjent sluttregnskap for utviklings- og produksjonskostnader eller 8 millioner krone.

§ 3-11. Tilskudd til lansering av audiovisuelle verkegen side

Tilskudd til lansering skal bidra til:
  1. å øke produksjonsforetakets inntekter fra verket fra alle plattformer, og
  2. at hvert audiovisuelt verk når sitt optimale publikumspotensial og hevder seg internasjonalt.
Tilskudd til lansering i Norge kan gis til et nytt audiovisuelt verk i sin primære lanseringsfase. Det er et vilkår at verket gjøres allment tilgjengelig for et bredt norsk publikum. I vurderingen av, og prioriteringen mellom, søknader om tilskudd til lansering i Norge skal det legges vekt på lanseringsplaner, lanseringstidspunkt, publikumsestimat, grad av tilgjengelighet for publikum og prosjektets forventede inntektspotensial basert på gjeldende markedsvilkår. Norsk filminstitutt kan prioritere audiovisuelle verk som har mottatt produksjonstilskudd etter denne forskriften.
Tilskudd til lansering i utlandet kan gis til lansering av audiovisuelle verk på festivaler, salgsmarkeder og andre relevante arenaer. I vurdering av, og prioritering mellom, søknader om tilskudd til lansering i utlandet, skal det legges vekt på verkets estimerte salgspotensial og arenaens posisjon internasjonalt.
Tilskudd til lansering i utlandet kan gis til hovedprodusent for lansering av audiovisuelle verk i sin primære lanseringsfase for publikum i utlandet. I vurdering av og prioritering mellom søknader om tilskudd skal det legges vekt på verkets estimerte salgs- og publikumspotensial på den relevante plattformen og plattformens posisjon i markedet. Norsk filminstitutt kan prioritere spillefilm og dokumentarfilm som har mottatt produksjonstilskudd etter denne forskriften og spillefilm og dokumentarfilm med varighet over 60 minutter som lanseres på kino.

§ 3-12. Utmåling lanseringstilskuddegen side

Tilskudd til lansering i Norge skal ikke overstige 75 prosent av regnskapsførte lanseringskostnader.
Tilskudd til lansering i utlandet skal ikke overstige prosentsatsene i § 3-13.
Norsk filminstitutt kan fastsette satser for lanseringstilskudd.

§ 3-13. Maksimalt offentlig tilskudd til audiovisuelle verkegen side

Dersom ikke annet følger av denne bestemmelsens andre ledd, skal maksimalt samlet offentlig tilskudd til audiovisuelle verk ikke overstige 50 prosent av filmens godkjente regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader.
Maksimalt samlet offentlig tilskudd til smale audiovisuelle verk som mottar tilskudd etter dette kapittelet skal:
  1. for film som mottar etterhåndstilskudd og har fått forhåndstilskudd etter § 3-7, ikke overstige 75 prosent av filmens godkjente regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader. Dersom filmen mottar etterhåndstilskudd og har mottatt produksjonstilskudd fra tilskuddsforvalter etter § 3-6 skal offentlig tilskudd ikke overstige 80 prosent av filmens godkjente regnskapsførte utviklings- og produksjonskostnader,
  2. for spillefilm som ikke mottar etterhåndstilskudd, ikke overstige 80 prosent av filmens godkjente regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader,
  3. for dokumentarfilm som ikke mottar etterhåndstilskudd, ikke overstige 90 prosent av verkets godkjente regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader,
  4. for kortfilm, ikke overstige 100 prosent av verkets godkjente regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader,
  5. for serie, ikke overstige 50 prosent av verkets godkjente regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader. Tilskuddsforvalter kan i særlige tilfeller godkjenne høyere offentlig tilskuddsandel for serier med smal målgruppe.
For samproduksjoner med utenlandsk hovedprodusent, gjelder prosenttaket for den norske andelen i prosjektet.

§ 3-13a. (Opphevet)egen side

§ 3-14. Absolutt tak på tilskudd til utvikling og produksjon til et audiovisuelt verkegen side

Samlet tilskudd til utvikling og produksjon fra Norsk filminstitutt etter denne forskriften, skal ikke overstige 35 millioner kroner til et audiovisuelt verk.

§ 3-15. Godkjente kostnaderegen side

Kun kostnader som er relevante og knyttet til gjennomføring av tiltaket godkjennes som grunnlag for utmåling av tilskudd. Kostnadene må kunne dokumenteres.
Tilskuddsmottakeren skal ved kjøp og leie av utstyr velge det alternativet som er rimeligst og mest hensiktsmessig. Vederlag for ytelser og leie av utstyr skal ikke overstige markedspris.

§ 3-16. Regnskap, rapportering og kontrollegen side

Regnskap skal føres i henhold til gjeldende lover og regler og i tråd med god regnskapsskikk. Følgende krav gjelder:
  1. det skal føres eget regnskap for hvert audiovisuelle verk som mottar tilskudd etter dette kapittelet,
  2. regnskapet skal normalt føres i henhold til kontoplan i godkjent kalkyleskjema,
  3. utgifter som dekkes over budsjettpostens uforutsette utgifter skal konteres på den relevante posten,
  4. alle avtaler om rettigheter, avtaler med stab og skuespillere, avtaler om kjøp eller leie av et visst omfang, som skal belastes regnskapet, skal inngås skriftlig.
Norsk filminstitutt skal fastsette nærmere retningslinjer for føring av regnskap for audiovisuell produksjon.
Tilskuddsmottakeren skal innen en frist fastsatt av tilskuddsforvalter avgi rapport om bruken av tilskuddet.
Tilskuddsforvalter kan føre kontroll med at tilskuddet brukes etter forutsetningene.

§ 3-17. Tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskuddegen side

Tilskudd etter dette kapittelet er tilskudd mot avregning. Tilskuddets størrelse fastsettes som del av et budsjett eller faktisk godkjent regnskap. Dersom de faktiske godkjente utgiftene er lavere enn budsjettert, vil det kreves tilbakebetaling slik at tilskuddsprosenten opprettholdes. Dersom samlet offentlig tilskudd er høyere enn det som følger av § 3-13 eller § 3-14, skal tilskuddsforvalter kreve tilskudd tilbakebetalt slik at maksimalt tilskuddstak ikke overskrides.

§ 3-18. Ikke-kommersielle rettigheteregen side

Tilskuddsforvalter har rett til ikke-kommersiell visning og profilering av audiovisuelle verk som har mottatt tilskudd etter denne forskriften, på festivaler og kulturelle arrangementer, samt på nettsider, i kataloger og andre publikasjoner. Audiovisuelle verk som har mottatt produksjons- eller lanseringstilskudd og som ikke er i kommersiell distribusjon, kan gjøres tilgjengelig gjennom Norsk filminstitutts klikkefilmtjenester mot vederlag i henhold til normal markedspris.
Tilskuddsforvalter skal på forhånd klarere med tilskuddsmottakeren at visning etter første ledd ikke kommer i konflikt med verkets kommersielle interesser.
Norsk filminstitutt kan kreve å få materiale til ikke-kommersiell distribusjon og profilering i Norge og utlandet.

§ 3-19. Innhenting og oppbevaring av inntektsopplysninger til en nordisk databaseegen side

Norsk filminstitutt kan kreve at mottaker av tilskudd til produksjon av spillefilm, produksjon av dokumentarfilm, lanseringstilskudd og etterhåndstilskudd skal oppgi filmens inntekter, salg og omsetning i Norge og internasjonalt til Norsk filminstitutt eller direkte til tredjepart oppnevnt av Norsk filminstitutt. Bestemmelsen gjelder for tilskudd tildelt av Norsk filminstitutt.
Tilskuddsmottaker har plikt til å sørge for at øvrige aktører som distributør, salgsagent og co-produsent oppgir inntekter som nevnt i første ledd til Norsk filminstitutt, eller tredjepart oppnevnt i henhold til første ledd.
Inntektsopplysningene kan innhentes, anvendes og oppbevares til følgende formål:
  1. Statistiske formål
  2. Samling av opplysningene i en database, hvor opplysningene oppbevares i aggregert og anonymisert form sammen med andre tilsvarende opplysninger.
Med statistiske formål menes statistikk som publiseres på et aggregert nivå. Informasjonen skal publiseres slik at det ikke er mulig å spore inntektsopplysninger tilbake til enkeltprosjekter.
Med inntektsopplysninger menes salgsrapporter og endelig finansieringsoversikt.

§ 3-20. (Opphevet)egen side

Kapittel 4. Rammetilskudd til produksjonsforetak

§ 4-1. Virkeområdeegen side

Tilskudd etter dette kapittel skal styrke produksjonsforetakenes mulighet til langsiktig satsing på utvikling av prosjekter gjennom rammetilskudd til utvikling. Tilskuddsforvalter fastsetter rammens omfang og varighet.
Etter tildeling vil tilskudd fra rammen utløses gjennom søknader om prosjekttilskudd. Søknadene må oppfylle vilkårene for tilskudd i kapittel 3.

§ 4-2. Tilskudd basert på tidligere resultateregen side

Tilskudd etter denne bestemmelsen kan gis til produksjonsforetak som har oppnådd svært gode kunstneriske og/eller kommersielle resultater i et prosjekt.

§ 4-3. Tilskudd basert på samlet aktivitetegen side

Tilskudd etter denne bestemmelsen kan tildeles produksjonsforetak som har oppnådd gode kunstneriske og/eller kommersielle resultater. Foretaket må ha produsert minst én spillefilm, dokumentar eller serie med nasjonal og internasjonal distribusjon i løpet av de siste tre år.
I vurderingen av, og prioritering mellom, søkerne, kan det legges vekt på:
  1. foretakets tidligere kunstneriske og/eller kommersielle resultater,
  2. foretakets soliditet,
  3. målet om likestilling og mangfold i filmbransjen.

Kapittel 5. Fellestiltak for audiovisuell bransje

§ 5-1. Virkeområdeegen side

Tilskudd etter dette kapittelet skal rettes mot fellestiltak, herunder profileringstiltak for den norske audiovisuelle bransjen i utlandet og tiltak for kompetanseheving av bransjen. Tilskudd under dette kapittelet gis ikke til enkeltstående audiovisuelle verk.

§ 5-2. Krav til søkeregen side

Organisasjoner, stiftelser eller foretak som påtar seg ansvaret for å arrangere, koordinere og gjennomføre felles bransjetiltak for den norske audiovisuelle bransjen kan søke om tilskudd etter dette kapittelet.
Tilskuddsmottaker er ansvarlig for gjennomføring og rapportering.

§ 5-3. Prioriteringegen side

Prosjekter som har bred representasjon fra bransjen og/eller som på sikt vil bidra til å styrke den audiovisuelle bransjen skal prioriteres.
I vurderingen kan det legges vekt på prioriterte satsingsområder eller hensyn fastsatt av departementet eller tilskuddsforvalter.

§ 5-4. Godkjente kostnader som grunnlag for utmåling av tilskuddegen side

Kun kostnader som er relevante og knyttet til gjennomføring av tiltaket kan godkjennes som grunnlag for utmåling av tilskudd.

§ 5-5. Rapportering og kontrollegen side

Tilskuddsforvalter skal sørge for nødvendig kontroll med bruken av tilskuddsmidlene. Tilskuddsmottakeren skal innen en frist fastsatt av tilskuddsforvalter avgi rapport om bruken av tilskuddet.

Kapittel 6. Felles regler om kontroll og rapportering om bruken av tilskudd

§ 6-1. Kontroll og rapportering om bruken av tilskuddegen side

Tilskuddsforvalter skal sørge for nødvendig kontroll med bruken av tilskuddsmidlene.
Tilskuddsmottaker skal rapportere om bruken av tilskuddet. Tilskuddsforvalter skal fastsette en frist for å avgi rapport om bruken av tilskuddet, og eventuelt levere regnskap og produktet som er beskrevet i vedtaket om tilskudd.
Tilskuddsforvalter kan kontrollere at enkelttilskudd eller et utvalg tilskudd er brukt etter vilkårene og forutsetningene i innvilgelsevedtaket.
Tilskuddsmottaker plikter på forespørsel å fremlegge alle opplysninger som er nødvendige for at tilskuddsforvalter kan føre kontroll etter denne forskriften. Tilskuddsmottaker skal oppbevare all dokumentasjon for at vilkårene for å motta kompensasjon er oppfylt i ti år beregnet fra året etter søknadsåret.

§ 6-2. Regnskapegen side

Regnskap skal føres i henhold til særregler gitt i denne forskriften, gjeldende lover og regler og i tråd med god regnskapsskikk. Tilskuddsforvalter kan fastsette nærmere retningslinjer for regnskapsføring.

Kapittel 7. Felles regler om reaksjoner

§ 7-1. Omgjøring av vedtak om tildeling av tilskuddegen side

Tilskuddsforvalter kan trekke tilbake tilsagn om tilskudd helt eller delvis og kreve tilbakebetaling av utbetalt tilskudd dersom:
  1. tilskuddsmottakeren har brutt opplysningsplikten i § 1-6 ved å gi mangelfulle, uriktige eller misvisende opplysninger av betydning for saken. Det kan for eksempel være opplysninger av betydning for vurderingen og prioriteringen av prosjektet eller for hvorvidt tilskuddsmottaker oppfyller vilkårene i forskriften,
  2. tilskuddet ikke blir benyttet i henhold til vilkår og forutsetninger for tilskuddet,
  3. tilskuddsmottakers drift er i strid med lov eller annet relevant regelverk og dette er dokumentert av en annen offentlig myndighet,
  4. det er vesentlige mangler ved tilskuddsmottakers rapportering,
  5. tilskuddet er i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte,
  6. prosjektet endres vesentlig uten godkjenning av tilskuddsforvalter,
  7. prosjektet ikke gjennomføres, eller det er sannsynliggjort at tilskuddsmottaker ikke vil kunne gjennomføre prosjektet i tråd med betingelser og vilkår i tilskuddsbrevet,
  8. tilskuddsmottaker på annen vesentlig måte har brutt bestemmelsene i denne forskriften eller vilkår fastsatt av tilskuddsforvalter med hjemmel i denne forskriften, for eksempel i retningslinjer.
Ved krav om tilbakebetaling kan det fastsettes rente etter forsinkelsesrenteloven. Dersom tilbakebetalingskravet skyldes at tilskuddet strider mot EØS-regelverket skal det fastsettes renter og renters rente i tråd med EFTAs overvåkingsorgans referanserente.
Ved grovt mislighold skal tilskuddsforvalter umiddelbart stanse alle utbetalinger av tilskudd til tilskuddsmottaker i påvente av en avklaring av om vedtak om tildeling av tilskudd skal omgjøres eller en reaksjon iverksettes.
Tilskuddsmottaker skal varsles før det fattes vedtak etter denne bestemmelsen.

§ 7-2. Tilbakeholdelse av tilskudd og motregningegen side

Tilskuddsforvalter kan holde tilbake utbetalinger i situasjoner som nevnt i § 7-1, i påvente av en utbedring av påpekte brudd på vilkår og forutsetninger for tilskudd.
Ved utbetaling av for mye tilskudd slik at tilskuddsforvalter har et tilbakebetalingskrav overfor tilskuddsmottaker, kan tilskuddsforvalter tilbakeholde innvilget, ikke utbetalt tilskudd i andre prosjekter, i påvente av tilbakebetaling fra tilskuddsmottaker.
Tilskuddsforvalter kan motregne krav som ikke er tilbakebetalt opp mot ikke utbetalt tilskudd. Dette gjelder uavhengig av når kravet oppsto eller forfalt.

§ 7-3. Utestengelse fra tilskuddsordninger ved misligholdegen side

Tilskuddsforvalter kan utestenge tilskuddsmottaker fra tilskuddsforvalters tilskuddsordninger i opptil tre år.
Utestengelse kan vedtas:
  1. dersom tilbaketrukne midler ikke blir tilbakebetalt,
  2. ved gjentatte eller alvorlige brudd på regelverk eller forutsetninger, som beskrevet i § 7-1 første ledd,
  3. dersom tilskuddsmottaker grovt misligholder opplysningsplikten eller forsettlig gir uriktige eller ufullstendige opplysninger,
  4. dersom tilskuddsmottaker fremkaller, styrker eller utnytter en misforståelse hos tilskuddsforvalter.

Kapittel 8. Ikrafttredelse og overgangsregler.