Lovspeil

Forskrift om etablering og gjennomføring av Det felles europeiske luftrom

Denne siden viser Forskrift om etablering og gjennomføring av Det felles europeiske luftrom i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2014-12-19
Nummer
1846
Kilde
Lovdata
Departement
Samferdselsdepartementet
I kraft
2015-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
6. februar 2018
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. – Generelt

§ 1. Gjennomføring av EØS-rettsakter som etablerer og gjennomfører Det felles europeiske luftromegen side

Følgende bestemmelser i EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:
  1. Nr. 66t (forordning (EF) nr. 549/2004 av 10. mars 2004 om et rammeverk for etableringen av et felles europeisk luftrom som endret ved forordning (EF) nr. 1070/2009 («rammeforordningen»)).
  2. Nr. 66u (forordning (EF) nr. 550/2004 av 10. mars 2004 om yting av flysikringstjenester i Det felles europeiske luftrom som endret ved forordning (EF) nr. 1070/2009 («tjenesteytingsforordningen»)).
  3. Nr. 66v (forordning (EF) nr. 551/2004 av 10. mars 2004 om organiseringen og bruken av Det felles europeiske luftrom som endret ved forordning (EF) nr. 1070/2009 («luftromsforordningen»)).
  4. – – –
  5. – – –
  6. Nr. 66xj (kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/123 av 24. januar 2019 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av nettverksfunksjoner for lufttrafikkstyring (ATM) og om oppheving av kommisjonsforordning (EU) nr. 677/2011 («nettverksforordningen»)).
  7. Nr. 66ua (forordning (EU) nr. 176/2011 av 24. februar 2011 om opplysninger som skal framlegges før en funksjonell luftromsblokk opprettes eller endres («informasjonsforordningen»)).
  8. Nr. 66ub (forordning (EU) nr. 409/2013 av 3. mai 2013 om definisjon av felles prosjekter, fastsettelse av en styringsordning og identifisering av stimuleringstiltak som støtter gjennomføringen av den europeiske hovedplanen for lufttrafikkstyring («fellesprosjektforordningen»), som endret ved kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/116).
  9. Nr. 66uc (kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/116 av 1. februar 2021 om opprettelse av første fellesprosjekt til støtte for gjennomføringen av den europeiske hovedplanen for lufttrafikkstyring fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 550/2004, om endring av Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 409/2013 og om oppheving av Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 716/2014).
  10. Nr. 66xl (kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1627 av 3. november 2020 om ekstraordinære tiltak for tredje referanseperiode (2020–2024) for ytelses- og avgiftsordningen i Det felles europeisk luftrom som følge av covid-19-pandemien).
  11. Nr. 66xk kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/317 av 11. februar 2019 om fastsettelse av en ytelsesstyrings- og avgiftsordning for flysikringstjenester og nettfunksjoner («ytelsesstyrings- og avgiftsforordningen»), som endret ved forordning (EU) 2024/3128.
  12. Nr. 66xi (kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/891 av 2. juni 2021 om fastsettelse av reviderte unionsdekkende ytelsesmål for lufttrafikkstyringsnettet for tredje referanseperiode (2020–2024) og om oppheving av gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/903).
  13. Nr. 66xm (kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2023/2481 av 10. november 2023 om fastsettelse av veiledende intervaller for de unionsdekkende ytelsesmålene for lufttrafikkstyringsnettet for fjerde referanseperiode (2025 til 2029)).
  14. Nr. 66xka (kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2024/1688 av 12. juni 2024 om fastsettelse av unionsdekkende ytelsesmål for lufttrafikkstyringsnettet for fjerde referanseperiode fra 1. januar 2025 til 31. desember 2029).

§ 2. Geografisk virkeområdeegen side

Forskriften gjelder i Norge, herunder på Svalbard, og for øvrige områder hvor Norge i henhold til internasjonale konvensjoner og avtaler er forpliktet til å yte flysikringstjenester, styre lufttrafikkbevegelser og styre luftrommet for allmenn lufttrafikk så langt dette er i overensstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser.
Første ledd gjelder med forbehold om at de rettsaktene nevnt i § 1, selv ikke har et snevrere geografisk virkeområde.

§ 3. Nasjonal tilsynsmyndighetegen side

Luftfartstilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet som nevnt i rammeforordningen artikkel 4 nr. 1 dersom ikke noe annet følger av denne forskriften eller andre forskrifter som gjennomfører regelverk fastsatt i medhold av de rettsaktene som er nevnt i § 1.

§ 4. Myndighet til å gi gjennomføringsforskrifteregen side

Luftfartstilsynet kan gi forskrifter som gjennomfører nye rettsakter vedtatt av EU-kommisjonen i medhold av rettsaktene nevnt i § 1.

§ 5. Konsultasjonsordningegen side

I arbeidet med nasjonal gjennomføring av rettsaktene nevnt i § 1, og ved utviklingen og gjennomføring av nye regler i medhold av disse, skal berørte aktører i luftfarten konsulteres og involveres i overensstemmelse med kravene i artikkel 10 i rammeforordningen.

Kapittel 2. – Yting av flysikringstjenester og etablering av luftromsblokker

§ 6. Utpeking av ytere av flysikringstjenesteregen side

Samferdselsdepartementet peker ut ytere av lufttrafikktjenester og beslutter eventuell utpeking av ytere av flyværtjenester med enerett til å yte slike tjenester i alle deler av det luftrommet Norge er ansvarlig for at det ytes slike tjenester i, jf. tjenesteytingsforordningen artikkel 8 nr. 1 og artikkel 9 nr. 1. Herunder kan departementet presisere hvilke tjenester eneretten omfatter.
Første ledd er ikke til hinder for at den som driver landingsplass, kan søke om å få benytte seg av andre ytere av lufttrafikktjenester i tilknytning til den aktuelle landingsplassen, eller å levere slike tjenester selv. I så fall skal den som driver landingsplassen, i samråd med Luftfartstilsynet, lage en beskrivelse som avgrenser det luftrommet og de tjenestene som skal ytes i dette luftrommet. Samferdselsdepartementet tar endelig stilling til om ordningen skal godkjennes basert på Luftfartstilsynets sikkerhetsmessige aksept av ordningen.
Samferdselsdepartementet skal påse at utpeking etter første ledd tar tilbørlig hensyn til offentlige interesser. For å trygge og effektivisere luftfarten skal departementet knytte rettigheter og forpliktelser til utpekingen, jf. tjenesteytingsforordningen artikkel 8 nr. 3. Herunder kan departementet gi yteren pålegg som ivaretar Forsvarets behov med hjemmel i beredskapsbestemmelsen i luftfartsloven § 13-9.
Godkjenning av samarbeid som nevnt i tjenesteytingsforordningen artikkel 10 nr. 3, gis av Samferdselsdepartementet etter at Luftfartstilsynet har akseptert de sikkerhetsmessige sidene av samarbeidet.

§ 7. Kontroll med regnskapsføringen til ytere av flysikringstjenesteregen side

Luftfartstilsynet er myndighet etter tjenesteytingsforordningen artikkel 12 nr. 4.

§ 8. Norges deltakelse i North European Functional Airspace Block – NEFABegen side

I NEFAB-rådet deltar en representant fra Samferdselsdepartementet og en representant fra Forsvarsdepartementet som henholdsvis sivil og militær representant fra Norge.
Samferdselsdepartementet er nasjonalt kontaktpunkt for arbeidet i NEFAB-rådet. Samferdselsdepartementet plikter å dele alle saksdokumenter med Forsvarsdepartementet med mindre dette fremstår som klart unødvendig. Andre gis tilgang til dokumentene i den grad det er tillatt og nødvendig.
Før møtene i NEFAB-rådet plikter Samferdselsdepartementet å avholde forberedende møter, der Forsvarsdepartementet og andre berørte parter han anledning til å være til stede og legge frem sitt syn på sakene.
Luftfartstilsynet er kompetent til å representere Norge i komiteer som nevnt i NEFAB-avtalen artikkel 9.2 bokstav m) og artikkel 10. Ved utøvelsen av denne oppgaven kan Luftfartstilsynet binde Norge dersom det følger av den interne rollefordelingen at Luftfartstilsynet er kompetent til å gi regler på det aktuelle området, og det følger av NEFAB-avtalen at de nasjonale tilsynsmyndighetene er ment å fatte bindende beslutninger.

§ 9. Gjennomføring av ansvarsbestemmelsen i NEFAB-avtalen artikkel 27egen side

Artikkel 27 i NEFAB-avtalen gjelder som norsk rett med den virkningen som fremgår av § 7-4b annet ledd i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart.

Kapittel 3. – Ordning for ytelsesstyring

§ 10. Organ for ytelsesvurderingegen side

Den uavhengige gruppen av eksperter opprettet ved kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/2296, er organ for ytelsesvurdering. De nærmere betingelsene og oppgavene fremgår av beslutning fra EFTA-statenes faste komité (nr. 1/2021/SC).

§ 11. Utarbeidelse og fastsettelse av ytelsesplanegen side

Luftfartstilsynet er ansvarlig for å utarbeide utkast til ytelsesplan som nevnt i rammeforordningen artikkel 11 nr. 3 bokstav b.
Samferdselsdepartementet fastsetter endelig ytelsesplan for Norge.

§ 12. Virkeområdet for ytelsesstyrings- og avgiftsforordningenegen side

Ytelsesstyrings- og avgiftsforordningen gjelder generelt også for ICAO NAT luftrom under norsk ansvarsområde med de reservasjoner som følger av ytelsesstyrings- og avgiftsforordningen artikkel 1 nr. 5 bokstav a.
Ytelsesstyrings- og avgiftsforordningen gjelder bare for terminalflysikringstjenester som ytes til flyvninger til/fra Oslo lufthavn, Bergen lufthavn, Trondheim lufthavn og Stavanger lufthavn, jf. ytelsesstyrings- og avgiftsforordningen artikkel 1 nr. 4.

§ 13. Rettsvirkning av ytelsesplanegen side

Vedtatt ytelsesplan binder foretak og myndigheter i den grad de etter sitt eget innhold pålegger slike forpliktelser.
Dersom det er nødvendig for å sikre etterlevelse av forpliktelser som følger av plan som nevnt i første ledd, kan Luftfartstilsynet gi pålegg og ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr i medhold av luftfartsloven § 13a-3, § 13a-4 eller § 13a-5 første ledd nr. 6.

Kapittel 4. – Nettverksfunksjonene

§ 14. Nettverksforvalteregen side

Eurocontrol er «nettverksforvalter» som nevnt i nettverksforordningen artikkel 4 nr. 1. De nærmere betingelsene og oppgavene fremgår av beslutning fra EFTA-statenes faste komité (nr. 1/2019/SC).

§ 15. Nasjonal frekvensforvalteregen side

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er nasjonal frekvensforvalter som nevnt i nettverksforordningens vedlegg III, Del B, punkt 1. Dette er ikke til hinder for at Luftfartstilsynet utfører oppgaver knyttet til frekvensforvaltningen etter avtale med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Slik avtale skal godkjennes av Samferdselsdepartementet.

Kapittel 5. – Samvirke (interoperabilitet)

§ 16. «Meldt organ» etter samvirkingsforordningenegen side

Luftfartstilsynet har myndighet til å vurdere, utpeke, trekke tilbake og notifisere et organ etter reglene i artikkel 8 i samvirkingsforordningen.

Kapittel 6. – Avsluttende bestemmelser

§ 17. Endring, suspensjon eller tilbakekallegen side

Luftfartstilsynet kan endre vilkårene knyttet til sertifikater som det har utstedt i medhold av artikkel 7 nr. 3 og 4 i tjenesteytingsforordningen dersom det foreligger tungtveiende grunner. Videre kan Luftfartstilsynet suspendere eller tilbakekalle et sertifikat dersom vilkårene for å ha sertifikatet ikke lenger er til stede.
Samferdselsdepartementet kan endre rettigheter, plikter og pålegg knyttet til utpeking og godkjenning gitt i medhold av § 6 dersom det foreligger tungtveiende grunner. Videre kan departementet suspendere eller tilbakekalle slik utpeking dersom forutsetningene som lå til grunn for den opprinnelige beslutningen, ikke lenger er til stede.

§ 18. Beskyttelsestiltakegen side

Reglene i denne forskriften er ikke til hinder for at Samferdselsdepartementet kan iverksette tiltak i den grad de er nødvendige for å beskytte grunnleggende sikkerhets- eller forsvarspolitiske interesser, jf. rammeforordningen artikkel 13.

§ 19. Dispensasjonegen side

Samferdselsdepartementet kan dispensere fra bestemmelsene i forskriften dersom det foreligger særlige grunner og dispensasjon er mulig i henhold til rettsaktene som er nevnt i § 1.

§ 20. Overgangsregleregen side

§ 21. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.

Avtale om etablering av den nordeuropeiske funksjonelle luftromsblokk mellom republikken Estland, republikken Finland, republikken Latvia og kongeriket Norge