Lovspeil

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo

Denne siden viser Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2010-06-22
Nummer
4998
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2010-06-22
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
23. februar 2016
Vis på Lovdata ↗

Del I. Innledende bestemmelser

§ 1. Forskriftens virkeområdeegen side

Forskriften gjelder for doktorgradsutdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.). Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring av og avslutning av ph.d.-utdanningen.

§ 2. Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningenegen side

Ph.d.-utdanningen organiseres i programmer som er normert til 3 års fulltidsstudier. I programmene er det inkludert en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.
Ph.d.-utdanningen ved Universitetet i Oslo skal utdanne selvstendige forskere på høyt internasjonalt nivå, i samsvar med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og annet arbeid der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:
  • gjennomført opplæringsdel
  • vitenskapelig avhandling
  • doktorgradsprøve.
Doktorgradsprøven består av en prøveforelesning og et offentlig forsvar av avhandlingen, også kalt disputas.

§ 3. Ansvaret for doktorgradsutdanningenegen side

Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen ved Universitetet i Oslo. Universitetsstyret selv oppretter og nedlegger program for ph.d.-utdanningen ved det enkelte fakultet.
Rektor kan fastsette regler om utforming av programbeskrivelser. Fakultetet selv fastsetter og endrer programbeskrivelsen for det enkelte ph.d.-programmet. Med fakultetet selv menes organer på fakultetsnivå.
Fakultetet selv kan vedta utfyllende regler til denne forskriften, særlig om tema knyttet til opptakskrav, opptaksvedtak og opptaksperiode.
Fakultetet selv fatter vedtak om opptak til ph.d.-program, om innlevert avhandling er verdig til å forsvares for ph.d.-graden og om doktorgradsprøven kan godkjennes.
Ph.d.-kandidater ved tverrfakultære utdanningstilbud skal knyttes til et ph.d.-program ved ett av universitetets fakulteter.

§ 4. Kvalitetssikringegen side

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo omfatter også ph.d.-utdanningen. Fakultetene skal kvalitetssikre ph.d.-utdanningen i tråd med dette systemet.

Del II. Opptak

§ 5. Opptakegen side

§ 5.1. Opptakskrav
For opptak til ph.d.-programmene ved Universitetet i Oslo kreves det at søkeren har en femårig mastergrad, eller en tilsvarende utdanning som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak. Fakultetet kan stille ytterligere krav til opptak.
Fakultetet selv fastsetter hvilken dokumentasjon som skal følge søknaden.
Søknad om å bli tatt opp på ph.d.-program skal sendes fakultetet på fastsatt skjema.
§ 5.2. Opptaksvedtak
Vedtak om opptak fattes av fakultetet selv. Vedtaket baseres på en samlet vurdering av søknaden. Fakultetet kan rangere kvalifiserte søkere når antall søkere overstiger opptakskapasiteten.
Opptak skal nektes om:
  • avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen
  • søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av doktorgradsprogrammet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp på doktorgradsprogrammet, jf. § 5.3
Fakultetet selv kan fastsette ytterligere vilkår for opptak.
Opptaksvedtaket skal fastsette opptaksperioden og oppnevne minst en veileder.
§ 5.3. Opptaksperiode
Ph.d.-utdanningen er normert til 3 års fulltidsstudier. Det er ikke anledning til å planlegge gjennomføring av ph.d.-utdanningen med en progresjon som gir lengre studieløp enn 6 år. Fakultetet selv kan fastsette strengere krav til progresjon.
Det skal normalt søkes om opptak på et ph.d.-program innen 3 måneder etter oppstart av det forskningsprosjekt som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn 1 års fulltidsarbeid med doktorgradsprosjektet, skal søkeren avvises, jf. § 5.2.
Ved lovhjemlede avbrudd forlenges opptaksperioden tilsvarende.
Opptaksperioden kan etter søknad forlenges på annet grunnlag. I søknaden må det redegjøres for hva som er gjort og hva som gjenstår av doktorgradsarbeidet. Søknaden kan innvilges dersom fakultetet finner at prosjektet vil kunne gjennomføres i forlengelsesperioden. Bekreftelse fra veileder og grunnenhet på veiledning i forlengelsesperioden må foreligge.
Ved innvilgelse av forlengelse kan fakultetet selv sette ytterligere betingelser.
Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til doktorgradsavtalen, slik at ph.d.-kandidaten mister rett til veiledning, kursdeltagelse og tilgang til universitetets infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke fakultetet om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden.
§ 5.4. Avslutning før avtalt tid
Kandidaten og fakultetet kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid (frivillig avslutning). Ved frivillig avslutning skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.
Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.
Fakultetet selv kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen, jf. uh-loven av 8. mars 2024 § 13-2.

§ 6. Ph.d.-avtalenegen side

Opptak på ett av universitetets ph.d.-programmer formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av ph.d.-kandidat, veileder, grunnenhet og fakultet. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden. Veileder som oppnevnes etter opptakstidspunktet skal underskrive avtalen umiddelbart etter oppnevning. Minst én veileder skal være oppnevnt ved opptakstidspunktet, jf. § 7.2.
For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller som mottar andre bidrag fra en ekstern part, skal det inngås egen avtale mellom kandidaten, universitetet og den eksterne parten i tråd med UiOs retningslinjer for slikt samarbeid. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen.
I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, skal det inngås en egen avtale for samarbeidet i tråd med UiOs retningslinjer for slikt samarbeid. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen.
I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til flere fakulteter, museer eller sentre ved UiO, skal det inngås en egen avtale for samarbeidet i tråd med UiOs retningslinjer for slikt samarbeid. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen.

Del III. Gjennomføring

§ 7. Veiledningegen side

§ 7.1. Veiledningens innhold
Arbeidet med doktorgradsavhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Fakultet, grunnenhet og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.
Kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt.
Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan.
Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tidsramme.
Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.
§ 7.2. Oppnevning av veiledere
Kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere. Veilederne oppnevnes av fakultetet selv og minst en veileder skal være oppnevnt på opptakstidspunktet. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet.
Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Hovedveilederen skal normalt være tilsatt ved det fakultetet ph.d.-kandidaten er opptatt ved, eller ved annen enhet ved universitetet som fakultetet har godkjent.
Fakultetet selv kan oppnevne ekstern hovedveileder. I slike tilfeller skal det oppnevnes en medveileder tilsatt ved Universitetet i Oslo.
Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten.

§ 8. Opplæringsdelegen side

Opplæringsdelen skal, sammen med avhandlingsarbeidet, gi utdanning på høyt faglig nivå, med gjennomføring av et vitenskapelig arbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode.
Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen kan ikke være eldre enn 2 år ved opptaksdato.
Fakultetet selv kan godkjenne at kurs og andre faglige aktiviteter gjennomført utenfor Universitetet i Oslo inngår i opplæringsdelen.
Fakultetet selv fastsetter hvilke elementer som kan inngå i opplæringsdelen, krav til dokumentasjon og rangeringsregler for opptak til kurs eller emner på ph.d.-nivå som tilbys ved fakultetet.
Eksamener i opplæringsdelen er regulert av bestemmelsene om eksamen i lov om universiteter og høyskoler samt forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo.

§ 9. Rapporteringegen side

I opptaksperioden skal ph.d.-kandidaten og oppnevnte veiledere på fastsatt måte og innen fastsatte frister rapportere om fremdriften i forskerutdanningen. Fakultetet selv fastsetter retningslinjer for rapporteringen.

§ 10. Avhandlingenegen side

§ 10.1. Krav til avhandlingen
Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode.
Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.
Avhandlingen kan være en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.
En avhandling kan innleveres til bedømmelse av flere i fellesskap dersom de individuelle bidragene kan identifiseres.
Dersom et skriftlig arbeid er blitt til i samvirke med andre forfattere, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og Universitetet i Oslos retningslinjer for medforfatterskap.
I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidaten og den enkelte medforfatters innsats i hvert enkeltarbeid.
Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ordinært ikke godtas som del av et doktorgradsarbeid hvis de ved kandidatens opptakstidspunkt er eldre enn 5 år fra publiseringsdato.
Fakultetet bestemmer hvilke språk som kan benyttes i en avhandling.
§ 10.2. Arbeider som ikke godtas
Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med doktorgradsprosjektet.
Dersom avhandlingen etter innlevering til Universitetet i Oslo også leveres til bedømmelse ved et annet lærested, skal saksbehandlingen ved Universitetet i Oslo stanses.

§ 11. Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelseegen side

Ph.d.-kandidater som er tilsatt ved Universitetet i Oslo har meldeplikt om arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet etter lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere, lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv. og lov 15. juni 1990 nr. 27 om vern av kretsmønstre for integrerte kretser, samt andre arbeidsresultater som er omfattet av UiOs politikk for immaterielle rettigheter. I forbindelse med inngåelse av ansettelsesavtale skal det også inngås en egen avtale mellom Universitetet i Oslo og arbeidstaker om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater, som gir en nærmere regulering av arbeidstakers og arbeidsgivers plikter i tilknytning til utnyttelsen, inntektsfordeling, mv.
For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom Universitetet i Oslo, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver.
For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom Universitetet i Oslo og ph.d.-kandidaten.

Del IV. Fullføring

§ 12. Innleveringegen side

Søknad om å få avhandlingen bedømt rettes til fakultetet. Søknaden kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent.
Fakultetet selv fastsetter i programbeskrivelsen hvilken dokumentasjon som skal følge søknaden.
Fakultetet selv behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene skal avvises.

§ 13. Oppnevning av bedømmelseskomitéegen side

Når fakultetet selv har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevner fakultetet selv en sakkyndig bedømmelseskomité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen, prøveforelesningen og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for komiteens medlemmer.
Det bør normalt ikke gå mer enn 4 uker fra søknaden er godkjent til komiteen er oppnevnt.
Bedømmelseskomiteen skal som hovedregel settes sammen slik at:
  • begge kjønn er representert
  • minst ett av medlemmene er uten tilknytning til Universitetet i Oslo
  • minst ett av medlemmene er uten tilknytning til norske institusjoner
  • alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse.
Dersom kriteriene fravikes skal dette begrunnes særskilt.
Grunnenheten foreslår bedømmelseskomité. Forslaget skal begrunnes og vise hvordan komiteen samlet dekker avhandlingens fagfelt. Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité, og har anledning til å innlevere skriftlige merknader senest innen én uke etter at grunnenheten har oversendt forslaget til fakultetet. Fakultetet selv fatter beslutning om hvorvidt merknadene skal tas til følge.
Fakultetet selv oppnevner komiteens administrator.
Fakultetet selv kan, når det er påkrevd, oppnevne ett settemedlem til bedømmelseskomiteen. Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den.

§ 14. Bedømmelseskomiteens arbeidegen side

§ 14.1. Innhenting av supplerende opplysninger
Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.
Veiledere kan innkalles til møter i bedømmelseskomiteen for å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.
§ 14.2. Mindre omarbeiding av innlevert avhandling
Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, jf. § 14.1, anbefale at fakultetet gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide. Fakultetet selv beslutter om kandidaten skal gis anledning til å omarbeide.
Tillater fakultetet mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som ikke skal være lengre enn 6 måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling.
Fakultetets vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.
Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen ikke anbefale mindre omarbeiding, men underkjenne avhandlingen.
§ 14.3. Bedømmelseskomiteens innstilling
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Innstillingen og eventuelle dissenser skal begrunnes.
Dersom fakultetet ikke har fastsatt annen frist i § 14.2, skal bedømmelseskomiteens innstilling foreligge innen tre måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen.
Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes fakultetet. Fakultetet forelegger denne for ph.d.-kandidaten, som gis en frist på 10 arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis ph.d.-kandidaten ikke ønsker å fremme merknader skal ph.d.-kandidaten snarest underrette fakultetet skriftlig om dette.
Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes fakultetet. Fakultetet selv fatter vedtak i saken i samsvar med § 15.
§ 14.4. Retting av formelle feil i avhandlingen
Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden.
Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil som ønskes rettet. Fakultetet fastsetter frist for søknad om retting av formelle feil.

§ 15. Fakultetets behandling av bedømmelseskomiteens innstillingegen side

Fakultetet selv fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om hvorvidt en doktorgradsavhandling er verdig til å forsvares.
Dersom fakultetet selv finner at det foreligger begrunnet tvil om komiteens innstilling eller dersom komiteen avgir delt innstilling, kan fakultetet selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen.
Eventuelle tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.

§ 16. Ny innleveringegen side

En doktorgradsavhandling som fakultetet selv ikke har funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet skikkelse først seks måneder etter at fakultetet har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.
Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt ved Universitetet i Oslo eller annen institusjon og ikke funnet verdig til å forsvares.

§ 17. Offentliggjøring av avhandlingenegen side

§ 17.1. Fakultetets krav til den trykte avhandlingen
Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til fakultetet i standardisert format og i henhold til fakultetets bestemmelser.
Fakultetet selv kan fastsette krav om levering av sammendrag av avhandlingen.
§ 17.2. Offentliggjøring
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før dato for offentlig forsvar av avhandlingen. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. § 14.2.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring, herunder publisering, av en doktorgradsavhandling, med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjørelse. Slik utsettelse kan finne sted når forskerutdanningen delvis eller i sin helhet er finansiert av ekstern part, for at den eksterne part skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av doktorgradsavhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres eller publiseres, jf. § 5.2.
Ved publisering av ph.d.-avhandlingen skal ph.d.-kandidater ansatt ved Universitetet i Oslo følge hovedregelen for adressering ved universitetet, og oppgi Universitetet i Oslo som adresse. Eksternt ansatte ph.d.-kandidater skal oppgi Universitetet i Oslo samt hovedarbeidsgivers adresse på publikasjoner. Dette gjelder også arbeider som helt eller hovedsakelig er utført under ph.d.-utdanningen, men som publiseres senere.

§ 18. Doktorgradsprøveegen side

§ 18.1. Prøveforelesning
Etter at fakultetet har funnet avhandlingen verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten prøveforelese. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema, og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.
Tittel for prøveforelesning fastsettes av bedømmelseskomiteen og kunngjøres for ph.d.-kandidaten 10 arbeidsdager før forelesningen.
Prøveforelesningen avholdes som hovedregel ved Universitetet i Oslo, men kan i særskilte tilfeller gjennomføres digitalt eller hybrid. Prøveforelesningen skjer på avhandlingsspråket med mindre bedømmelseskomiteen godkjenner et annet språk.
Prøveforelesningen skal vurderes av bedømmelseskomiteen. Komiteen meddeler fakultetet om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Innstillingen skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales ikke bestått.
Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.
§ 18.2. Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)
Disputas skal normalt finne sted innen to måneder etter at fakultetet har funnet avhandlingen verdig til å forsvares.
Tid og sted for disputas skal kunngjøres minst 10 arbeidsdager før den avholdes.
Disputasen avholdes som hovedregel fysisk ved Universitetet i Oslo, men kan også gjennomføres ved at enkelte deltakere deltar digitalt (hybrid disputas). Disputasen kan i særskilte tilfeller gjennomføres ved at alle deltakerne deltar digitalt (digital disputas). For fagmiljøer der det er særlig relevant, kan fakultetet avholde disputasen ved sykehus innenfor Helse Sør-Øst eller ved UNIS.
Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også disputasen.
Disputasen skjer på avhandlingsspråket med mindre fakultetet selv, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk.
Det skal normalt være to ordinære opponenter. De to ordinære opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og oppnevnes av fakultetet selv.
Disputasen skal avvikles i tråd med rammer for disputaser ved UiO. Disputasen ledes av dekanen eller den denne bemyndiger. Ph.d.-kandidaten skal gis anledning til å forsvare avhandlingen. Øvrige tilstedeværende skal gis anledning til å kommentere ex auditorio.
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til fakultetet om disputasen bør godkjennes. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent.
Disputasen skal være godkjent før diplom kan tildeles.

§ 19. Godkjenning av doktorgradsprøveegen side

Fakultetet selv fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstillinger.
Dersom fakultetet selv ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne. Ny prøveforelesning holdes innen seks måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke fakultetet har bestemt noe annet.
Dersom fakultetet selv ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke fakultetet har bestemt noe annet.

§ 20. Vitnemålegen side

(1) Fakultetet selv utsteder vitnemål for fullført ph.d.-utdanning. Vitnemålet skal følge UiOs retningslinjer for vitnemålsutforming så langt de passer.
(2) Fakultetet selv utsteder det standardiserte, engelske vitnemålstillegget «Diploma Supplement» sammen med vitnemålet.
(3) Det enkelte vitnemålet og vitnemålstillegget utstedes bare én gang. Etter søknad kan fakultetet ved tap av vitnemål eller vitnemålstillegg utstede duplikat.

§ 21. Diplomegen side

UiO utferdiger et seremonielt doktorgradsdiplom i tillegg til vitnemålet. Diplomet deles ordinært ut på kreeringsseremonien.

Del V. Klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 22. Klageegen side

(1) Klage på søknad om opptak og søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg.
(2) Klage på tvungen avslutning kan påklages etter reglene i uh-loven av 8. mars 2024 § 13-2 eller lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker §§ 28 flg.

§ 23. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelseregen side

§ 23.1. Ikrafttredelse
§ 23.2. Frister
Ved behov som skyldes forhold utenfor fakultetets eller kandidatens kontroll, kan fakultetet forlenge frister fastsatt i denne forskriften.
§ 23.3. Overgangsbestemmelser
Den som når denne loven trer i kraft har opptak på ph.d.-program etter forskrift 21. juni 2007 nr. 873, beholder de rettigheter som står i denne dersom dette er til gunst for vedkommende.