Lovspeil

Lov om vern av kretsmønstre for integrerte kretser [kretsmønsterloven]

kretsmønsterloven

Denne siden viser Lov om vern av kretsmønstre for integrerte kretser [kretsmønsterloven] i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Lov
Dato
1990-06-15
Nummer
27
Kilde
Lovdata
Departement
Justis- og beredskapsdepartementet
I kraft
1992-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
26. august 2021
Rettsområde
EU/EØS-rett, Immaterialrett, Immaterialrett, Mønster. Design
Vis på Lovdata ↗

§ 1. Enerett til kretsmønstre for integrerte kretseregen side

Den som frembringer et kretsmønster, har enerett til å råde over mønsteret på de vilkår og med de begrensninger som følger av denne loven.
Hvis to eller flere har frembrakt kretsmønsteret sammen, erverver de rett til kretsmønsteret i fellesskap. Hver av rettighetshaverne kan påtale krenkelser av retten.
Kretsmønsteret må være et resultat av frembringerens egen intellektuelle innsats og må ikke være alminnelig innen industrien. Består kretsmønsteret av elementer som er alminnelige innen industrien, har det bare vern etter loven hvis kombinasjonen av elementene fyller vilkårene.
Vernet etter denne loven omfatter ikke de begreper, fremgangsmåter, systemer, teknikker eller den informasjon som kretsmønsteret representerer eller bygger på.

§ 2. Enerettens omfangegen side

Enerett til et kretsmønster innebærer at rettighetshaveren har enerett til å
  1. ettergjøre kretsmønsteret, herunder fremstille en integrert krets ved hjelp av kretsmønsteret
  2. utnytte kretsmønsteret – herunder en integrert krets fremstilt ved hjelp av kretsmønsteret – ervervsmessig ved salg, utleie, eller annen ervervsmessig spredning, eller ved å tilby det for slik spredning
  3. importere kretsmønsteret – herunder en integrert krets som er fremstilt ved hjelp av kretsmønsteret – med sikte på ervervsmessig utnyttelse.

§ 3. Avgrensning av enerettenegen side

Eneretten omfatter ikke fremstilling av eksemplarer av kretsmønsteret til privat bruk eller som ledd i analyse eller undervisning. Slike eksemplarer må ikke brukes på annen måte.
Eneretten omfatter ikke ervervsmessig utnyttelse og import av eksemplarer av et kretsmønster som av rettighetshaveren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

§ 4. Overgang av enerettenegen side

Eneretten kan helt eller delvis overdras til andre. Overdragelse av et eksemplar av kretsmønsteret innebærer ikke overlatelse av rettigheter til kretsmønsteret.
Er kretsmønsteret frembrakt i arbeidsforhold, går eneretten til kretsmønsteret over til arbeidsgiveren, om ikke annet er avtalt.

§ 5. Vernetidegen side

Eneretten til kretsmønsteret oppstår når kretsmønsteret blir frembrakt, og utløper ti år etter utløpet av det år da kretsmønsteret ble ervervsmessig utnyttet for første gang.
Eneretten faller likevel bort femten år etter utløpet av det år da kretsmønsteret ble frembrakt, hvis det da ennå ikke er ervervsmessig utnyttet.
Utnyttelse av kretsmønsteret i fortrolig sammenheng regnes ikke som ervervsmessig utnyttelse etter paragrafen her, dersom det ikke skjer ytterligere spredning av kretsmønsteret til tredjepersoner. Fortrolig utnyttelse til militære formål o l som nevnt i Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde1 artikkel 123 regnes likevel som ervervsmessig utnyttelse.

§ 5 a. Forbud mot inngrepegen side

Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne loven, eller medvirket til det, kan ved dom forbys å gjenta handlingen. Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak med sikte på å utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å gjennomføre handlingen.

§ 6. Vederlag og erstatning for inngrepegen side

For forsettlig eller uaktsomt inngrep i en annens rett etter denne loven skal inngriperen betale til rettighetshaveren:
  1. vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,
  2. erstatning for skade som følge av inngrepet, eller
  3. vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.

Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst for rettighetshaveren.

Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt skal inngriperen, dersom rettighetshaveren krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd betale vederlag svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen i den grad det ikke fremstår som urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.

§ 7. Rett til utnyttelse av kretsmønster som utgjør inngrep i en kretsmønsterrettegen side

Den som i aktsom god tro har ervervet en integrert krets, som utgjør inngrep i en kretsmønsterrett, har rett til å importere og utnytte den integrerte kretsen ervervsmessig. For import eller ervervsmessig utnyttelse som skjer etter at erververen ikke lenger er i aktsom god tro, skal det betales et passende vederlag.
Når helt særlige grunner foreligger kan retten, i stedet for å fastsette tiltak etter §§ 5 a og 8, bestemme at den som i aktsom god tro har ervervet et eksemplar av et kretsmønster som gjør inngrep i en kretsmønsterrett, skal tillates å utnytte eksemplaret mot rimelig vederlag og på passende vilkår for øvrig, i kretsmønsterrettens gyldighetstid eller en del av denne.

§ 8. Tiltak for å hindre inngrepegen side

For å hindre inngrep kan retten i den utstrekning det finnes rimelig, gi pålegg om forebyggende tiltak for eksemplarer av et kretsmønster som utgjør inngrep i en kretsmønsterrett og for materialer og hjelpemidler som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til å fremstille slike eksemplarer. Slikt pålegg kan blant annet gå ut på at eksemplarer av kretsmønster og materialer og hjelpemidler skal:
  1. tilbakekalles fra handelen,
  2. definitivt fjernes fra handelen,
  3. ødelegges, eller
  4. utleveres til rettighetshaveren.

Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom mulige tiltak skal skje ut fra en forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet, virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser.

Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 5 a annet punktum.
Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av at rettighetshaveren yter kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til vederlag eller erstatning etter § 6. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning hvis ikke særlige grunner taler mot det.

§ 8 a. Formidling av informasjon om dom i sak om inngrepegen side

I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles på passende måte for inngriperens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep og i tilfeller som nevnt i § 5 a annet punktum.

§ 9. Straffegen side

Den som begår inngrep i en kretsmønsterrett, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og omfanget av inngrepet for øvrig.

§ 10. Lovens virkeområdeegen side

Denne loven kommer til anvendelse på
  1. kretsmønstre som er frembrakt av en person som er statsborger av eller bosatt i en stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, med mindre eneretten tilfaller eller går direkte over til arbeids- eller oppdragsgiver,
  2. kretsmønstre som er frembrakt i et arbeids- eller oppdragsforhold, når eneretten tilfaller eller går direkte over til
    1. en fysisk person som er statsborger av eller bosatt i en stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, eller
    2. en juridisk person som driver ervervsvirksomhet innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, og
  3. kretsmønstre for øvrig når kretsmønsteret utnyttes ervervsmessig innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde før det har vært utnyttet ervervsmessig noe annet sted, og den som første gang utnytter det ervervsmessig innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde er en person eller et foretak som nevnt i nr 2 bokstav a og b som har fått enerett til å utnytte det ervervsmessig innenfor Det Europeiske økonomiske samarbeidsområde av den som har råderetten over kretsmønsteret.
For første ledd nr 3 gjelder § 5 tredje ledd tilsvarende.
Kongen kan ved forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for andre kretsmønstre enn nevnt i første ledd.
Endret ved lov 27 nov 1992 nr. 113 (ikr. 1 jan 1994, men slik at kretsmønstre som ved ikrafttredelsen var vernet av loven, beholder vernet selv om kretsmønsteret faller utenfor loven etter endringene).

§ 11. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser, endring i andre lover.egen side

Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1
Loven kommer også til anvendelse på kretsmønstre som er frembrakt før loven trer i kraft.
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –