Lovspeil

Forskrift om sportsflyging (BSL D 4-8)

BSL D 4-8

Denne siden viser Forskrift om sportsflyging (BSL D 4-8) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2024-03-21
Nummer
498
Kilde
Lovdata
Departement
Samferdselsdepartementet
I kraft
2024-03-21
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1. Formålegen side

Forskriften fastsetter nasjonale regler for sportsflyging. Reglene dekker krav til sikkerhetssystem, operative krav, kvalifisering av flygere, luftdyktighet og registrering av slike luftfartøy.
Mikrolett luftfartøy skal kun benyttes etter reglene i denne forskriften. Sportsluftfartøy skal benyttes etter reglene i denne forskriften med mindre det er registrert i Norges luftfartøyregister.
Begrepet luftfartøy benyttes som fellesbetegnelse for mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy når dette ut fra sammenhengen passer bedre.

§ 1-2. Virkeområdeegen side

Forskriften gjelder privat bruk av mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy.
Forskriften gjelder ikke for luftfartøy som er registrert i Norges luftfartøyregister.

§ 1-3. Definisjoneregen side

I denne forskriften menes med:
  1. Mikrolett luftfartøy: Luftfartøy angitt i forordning (EU) 2018/1139, vedlegg 1 bokstav e eller f, og som ikke er sertifisert etter forordning (EF) nr. 216/2008 eller forordning (EU) 2018/1139, og slik sertifisering heller ikke er påbegynt.
  2. Sportsluftfartøy: Luftfartøy angitt i forordning (EU) 2018/1139 artikkel 2 nr. 8, og som ikke er et mikrolett luftfartøy, og som ikke er sertifisert etter forordning (EF) nr. 216/2008 eller forordning (EU) 2018/1139, og slik sertifisering heller ikke er påbegynt.
  3. Sportsflyging: Privat bruk av mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy.

§ 1-4. Ansvarlig myndighet og klageinstansegen side

Luftfartstilsynet er ansvarlig myndighet og fører tilsyn etter forskriften.
I de tilfellene en organisasjon med sikkerhetssystem treffer enkeltvedtak, inkludert vedtak om kompetansebevis, flygetillatelse eller registrering av luftfartøy, er Luftfartstilsynet klageinstans. Luftfartstilsynets avgjørelse i saken kan ikke påklages.

§ 1-5. Delegering av myndighetegen side

Luftfartstilsynet gis myndighet til å vedta senere endringer av forskriften med unntak av § 1-4 og § 1-5.

Kapittel 2. Sikkerhetssystem og organisasjonskrav

§ 2-1. Krav om sikkerhetssystemegen side

Sportsflyging er bare tillatt etter et sikkerhetssystem som er godkjent av Luftfartstilsynet.
Luftfartstilsynet kan sette vilkår for godkjenning av sikkerhetssystem.

§ 2-2. Krav til organisasjoneregen side

Kun organisasjoner som er registrert i Enhetsregisteret, kan få godkjent sikkerhetssystem.
Organisasjonen skal være oppbygd og dimensjonert på en måte som sikrer at den kan utføre sine oppgaver og oppfylle sitt ansvar. Det skal blant annet tas hensyn til luftfartøyenes egenskaper og kompleksitet, flygernes erfaring og kompetanse, samt driftsområde og forventet aktivitetsnivå.

§ 2-3. Krav til sikkerhetssystemetegen side

Sikkerhetssystemet skal være et kvalitets- og risikostyringssystem som omfatter all aktivitet med mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy.
Sikkerhetssystemet skal minst inneholde:
  1. Beskrivelse av organisasjonen med ansvars- og myndighetslinjer.
  2. Beskrivelse av organisasjonens risikostyringssystem.
  3. Beskrivelse av hvordan organisasjonen løpende skal legge til rette for at hver flyging gjennomføres etter regelverket og sikkerhetssystemet.
  4. Beskrivelse av kravene til luftdyktighet, inkludert utstedelse av flygetillatelse.
  5. Beskrivelse av kravene til opplæring og oppfølging av kompetanse for alt personell som har oppgaver som ivaretar flysikkerheten, inkludert godkjenning av flygere og teknisk personell. Kompetansekravene for flygere skal være tilpasset aktuelt luftfartøys egenskaper og kompleksitet.
  6. Beskrivelse av organisasjonens rapporteringssystem.
  7. Beskrivelse av hvordan organisasjonen skal sørge for at sikkerhetssystemet etterleves og håndheves.
  8. Beskrivelse av hvordan organisasjonen skal sørge for at sikkerhetssystemet utvikles og forbedres.
  9. Beskrivelse av hvordan organisasjonen skal arbeide med systematisk sikkerhetsformidling.

§ 2-4. Endringeregen side

Endringer i sikkerhetssystemet skal godkjennes av Luftfartstilsynet før de kan iverksettes.

Kapittel 3. Operative bestemmelser

§ 3-1. Operative bestemmelser for sportsflygingegen side

§ 3-2. Krav om VFR flygingegen side

Flyging skal kun skje i samsvar med visuelle flygeregler.

§ 3-3. VFR om nattenegen side

VFR nattflyging kan skje dersom det er tillatt og beskrevet i sikkerhetssystemet, inkludert krav til opplæring av flygeren og krav til luftfartøyet. Luftfartøyet skal ha skrogmontert redningsskjerm.

§ 3-4. VFR on topegen side

Flyging over skylaget slik at bakken ikke er kontinuerlig i sikte (VFR on top) kan skje dersom det er tillatt og beskrevet i sikkerhetssystemet, inkludert krav til opplæring av flyger og krav til luftfartøyet.
Flygingen skal skje i samsvar med sikkerhetssystemet og kun i tidsrommet hvor det ikke er «natt», jf. forordning (EU) nr. 923/2012 artikkel 2 nr. 97.

§ 3-5. Skoleflygingegen side

Skoleflyging kan skje dersom det er tillatt og beskrevet i sikkerhetssystemet, inkludert krav til instruktør og krav til luftfartøyet.
Luftfartøyet skal minst være utrustet med internkommunikasjonssystem, to seter og kunne betjenes fullt ut fra begge setene. Luftfartøy med faste vinger, og med flygetillatelse utstedt første gang etter forskriftens ikrafttredelse, skal i tillegg være utstyrt med steilevarsel.

Kapittel 4. Kvalifikasjoner for sportsflyging

§ 4-1. Kompetansebevis for sportsflygingegen side

Den som flyr skal inneha gyldig kompetansebevis utstedt av organisasjon med sikkerhetssystem. I tillegg skal vedkommende ha utført aktuell typeutsjekk med instruktør og inneha de rettigheter, privilegier og bevis som er nødvendig for tjenesten etter sikkerhetssystemet.
Innehaver av kompetansebevis skal være fylt 17 år. Med skriftlig tillatelse fra foresatte kan eleven fly solo etter fylte 16 år.
Kompetansebevis skal medbringes under flyging.
Et kompetansebevis gjelder bare for flyging innenfor sikkerhetssystemet til organisasjonen som har utstedt dette, med mindre annet er godkjent i annen organisasjons sikkerhetssystem for flyging i Norge eller av utenlandsk luftfartsmyndighet for flyging utenfor Norge.

§ 4-2. Register over kompetansebevisegen side

Organisasjon med sikkerhetssystem skal føre et elektronisk register over utstedte kompetansebevis. Luftfartstilsynet skal ha direkte lesetilgang til registeret.

§ 4-3. Radiotelefoni og språkferdighetegen side

Kvalifikasjonen skal påtegnes i kompetansebeviset ved utstedelsen. Slik påtegning i kompetansebeviset gir kun rett til bruk av radio ved flyging etter denne forskriften.
Kravet i første ledd gjelder ikke for innehavere av flybesetningssertifikat etter forordning (EU) nr. 1178/2011 vedlegg I (del-FCL) med gyldig språkpåtegning i sertifikatet og integrert rettighet til å bruke flyradio.

§ 4-4. Bruk av sertifikat og rettigheter utstedt i samsvar med del-FCLegen side

Innehavere av flybesetningssertifikat utstedt i samsvar med forordning (EU) nr. 1178/2011 vedlegg I (del-FCL) med gyldige rettigheter for samme kategori og klasse som aktuelt luftfartøy, er fritatt fra kravet til å inneha tilsvarende kompetansebevis dersom sertifikatinnehaveren er tilknyttet det aktuelle sikkerhetssystemet og oppfyller sikkerhetssystemets krav til differansetrening eller modellutsjekk.
Sertifikatinnehaveren må etterleve de begrensninger i utøvelsen av privilegiene som sikkerhetssystemet fastsetter.
Flybesetningssertifikatet skal medbringes under flyging.
Flygetid med mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy skal føres i egnet logg og holdes adskilt fra flytimer med andre luftfartøy.

§ 4-5. Bruk av utenlandsk kompetansebevisegen side

Utenlandsk kompetansebevis gir kun rett til sportsflyging innenfor et sikkerhetssystem i den utstrekning og på de vilkår som sikkerhetssystemet fastsetter.

§ 4-6. Flyging med passasjeregen side

Ved flyging med passasjer må flygeren kunne dokumentere å ha fløyet minst 10 timer som fartøysjef med luftfartøy av tilsvarende luftfartøykategori etter at kompetansebeviset ble utstedt. I tillegg må flygeren ha gjennomført minst 3 avganger og landinger som fartøysjef i løpet av de siste 90 dager.

Kapittel 5. Luftdyktighet

§ 5-1. Krav til luftfartøyetegen side

Luftfartøyet kan bare benyttes til luftfart dersom det er luftdyktig og enten har flygetillatelse eller særskilt flygetillatelse utstedt av en organisasjon med sikkerhetssystem.

§ 5-2. Flygetillatelseegen side

Flygetillatelse kan utstedes når luftfartøyet er i samsvar med en akseptabel konstruksjonsstandard, oppfyller kravene i § 5-5 til og med § 5-10, og oppfyller kravene for utstedelse av flygetillatelse i sikkerhetssystemet.
Flygetillatelsen gjelder bare for flyging innenfor sikkerhetssystemet til organisasjonen som har utstedt denne.

§ 5-3. Akseptabel konstruksjonsstandardegen side

En konstruksjonsstandard er akseptabel når den er fastsatt eller anerkjent for tilsvarende luftfartssegment av luftfartsmyndighet i stat tilsluttet EU eller EFTA, eller i annen stat som Norge har luftfartsavtale med som inkluderer luftdyktighet. Standarden må være tilgjengelig på et skandinavisk språk eller engelsk

§ 5-4. Særskilt flygetillatelseegen side

Dersom luftfartøyet ikke samsvarer med en akseptabel konstruksjonsstandard, kan det utstedes særskilt flygetillatelse når luftfartøyet oppfyller kravene i § 5-5 til og med § 5-10, og i tillegg oppfyller kravene for utstedelse av særskilt flygetillatelse i sikkerhetssystemet.
Den særskilte flygetillatelsen gjelder bare for flyging innenfor sikkerhetssystemet til organisasjonen som har utstedt denne.

§ 5-5. Maksimal avgangsmasseegen side

Luftfartøyet skal ha en maksimal avgangsmasse som ikke overstiger:
  1. 600 kg for en- eller toseters fly, helikopter med landunderstell og gyrokopter, uavhengig av antall seter,
  2. 650 kg for en- eller toseters fly og helikopter med sjø-/amfibieunderstell,
  3. 300 kg for enseters motordrevet fallskjerm uten redningsskjerm,
  4. 315 kg for enseters motordrevet fallskjerm med redningsskjerm,
  5. 450 kg for toseters motordrevet fallskjerm uten redningsskjerm, eller
  6. 475 kg for toseters motordrevet fallskjerm med redningsskjerm.

§ 5-6. Krav til nyttelastegen side

For ethvert luftfartøy skal tillatt nyttelast utgjøre en del av luftfartøyets maksimale avgangsmasse i flygeklar tilstand. Tillatt nyttelast skal beregnes etter verdier angitt i sikkerhetssystemet. Med nyttelast menes beregnet vekt av flyger, bagasje og eventuell passasjer, drenerbare væsker og minimum drivstoff for luftfartøy med forbrenningsmotor.
Tillatt nyttelast for luftfartøyet skal dokumenteres og være enkelt tilgjengelig for brukeren av luftfartøyet.

§ 5-7. Minste stabile flygehastighet for luftfartøy med faste vingeregen side

Fly med maksimal avgangsmasse opp til og med 475 kg skal ha en minste stabil flygehastighet i landingskonfigurasjon på høyst 35 knop kalibrert flygehastighet (CAS) ved maksimal avgangsmasse.
Fly med maksimal avgangsmasse over 475 kg skal ha en minste stabil flygehastighet i landingskonfigurasjon på høyst 45 knop kalibrert flygehastighet (CAS) ved maksimal avgangsmasse.

§ 5-8. Generelle krav til utrustningegen side

§ 5-9. Ytterligere krav til helikopteregen side

Helikopter skal være utrustet med instrument som gir varsel om for høyt og for lavt rotorturtall.

§ 5-10. Krav til merking mv.egen side

Luftfartøyet skal være tydelig merket etter kravene i sikkerhetssystemet. I tillegg skal:
  1. alle håndtak eller låser for åpning og lukking av cockpit og kabin være merket innvendig og utvendig, inkludert med operasjonsretning for nødbruk.
  2. fyllingspunkter for drivstoff være merket og angi drivstofftype.
  3. tillatt nyttelast være merket på et lett synlig sted for flyger og eventuell passasjer.
Dersom luftfartøyet har skrogmontert redningsskjerm skal plasseringen av denne være merket. Halepartiet skal i tillegg ha minst ett merke om at luftfartøyet er utrustet med slik redningsskjerm.
Luftfartøy som har særskilt flygetillatelse være merket med ordet EXPERIMENTAL i minst 30 mm høye latinske bokstaver uten ornamentering. Ordet skal være leselig ved ombordstigning.

§ 5-11. Kontinuerlig luftdyktighetegen side

Luftfartøyet skal være omfattet av et vedlikeholdsprogram utarbeidet av eieren på bakgrunn av fabrikantens vedlikeholdsplan, eller på grunnlag av et minimumsprogram fastsatt av organisasjonen som innehar sikkerhetssystemet som fartøyet skal brukes etter. Vedlikeholdsprogrammet skal være tilpasset det aktuelle luftfartøyindivid med dets modifikasjons- og reparasjonsstatus.
Ved utarbeidelse av vedlikeholdsprogrammet skal eier skal ta i betraktning aktuelle krav og anbefalinger om vedlikehold fra produsenten av luftfartøyet. Vedlikeholdsprogrammet kan ikke være mindre restriktivt enn det som er fastsatt i relevant minimumsprogram, jf. første ledd.
Luftfartøyets eier eller bruker skal sikre at fartøyet blir vedlikeholdt etter både vedlikeholdsprogrammet, denne forskriften og aktuell del av sikkerhetssystemet.
Utført vedlikehold, reparasjoner og eventuelle modifikasjoner, skal føres inn i luftfartøyets journalsystem.

§ 5-12. Luftdyktighetspåbudegen side

Luftfartøyets eier eller bruker skal følge alle aktuelle luftdyktighetspåbud for fartøyet utstedt av konstruksjonsstaten, Luftfartstilsynet, eller av organisasjonen som innehar sikkerhetssystemet som fartøyet brukes etter.

§ 5-13. Modifikasjoner av luftfartøyegen side

Modifikasjoner klassifiseres i mindre og større modifikasjoner. En mindre modifikasjon er en endring som ikke har noen merkbar virkning på masse, balanse, strukturell styrke, pålitelighet, driftsegenskaper, støy, eksosutslipp eller andre egenskaper som berører fartøyets luftdyktighet eller miljødyktighet. Alle andre modifikasjoner er større modifikasjoner.
Utføring av en mindre modifikasjon av et luftfartøy kan skje uten krav om ny flygetillatelse dersom modifikasjonen utføres etter krav fastsatt i sikkerhetssystemet.
Utføring av en større modifikasjon utløser krav om ny flygetillatelse.

§ 5-14. Reparasjoner av luftfartøyegen side

Reparasjoner klassifiseres i mindre og større reparasjoner. En mindre reparasjon er en reparasjon som ikke har noen merkbar virkning på masse, balanse, strukturell styrke, pålitelighet, driftsegenskaper, støy, eksosutslipp eller andre egenskaper som berører fartøyets luftdyktighet eller miljødyktighet. Alle andre reparasjoner er større reparasjoner.
Utføring av en mindre reparasjon kan skje uten krav om ny flygetillatelse dersom reparasjonen utføres etter krav fastsatt i sikkerhetssystemet.
Utføring av en større reparasjon av et luftfartøy skal skje etter anvisning fra luftfartøyets fabrikant. Dersom anvisning fra fabrikant ikke lar seg framskaffe, kan en større reparasjon utføres dersom kravene for dette er fastsatt i sikkerhetssystemet.
Dersom det etter reparasjonen ikke kan godtgjøres at luftfartøyet samsvarer med en akseptabel konstruksjonsstandard, kan luftfartøyet ikke benyttes med mindre det utstedes særskilt flygetillatelse etter § 5-4.

§ 5-15. Veiing av luftfartøyegen side

Veiing eller beregning av vekt skal skje utfra den konfigurasjonen luftfartøyet skal ha ved bruk, og etter fremgangsmåten og kravene som er fastsatt i sikkerhetssystemet.
Ved modifikasjon, reparasjon eller ved montering av utstyr, som kan påvirke luftfartøyets vekt og balanse, skal ny veiing eller beregning av vekten gjennomføres.

§ 5-16. Krav til deler, komponenter mv.egen side

Materialer, deler og komponenter som benyttes til luftfartøyet må tilfredsstille spesifikasjoner fra fabrikant eller spesifikasjoner i en aktuell anerkjent standard, og ellers ha egnethet og holdbarhet som ikke kan påvirke flysikkerheten negativt.

Kapittel 6. Registrering av mikrolette luftfartøy og sportsluftfartøy

§ 6-1. Registreringegen side

Luftfartøy som brukes etter denne forskriften skal være registrert i registeret for mikrolette luftfartøy og sportsluftfartøy.

§ 6-2. Registeret for mikrolette luftfartøy og sportsluftfartøyegen side

Det skal føres et register for mikrolette luftfartøy og sportsluftfartøy. Registeret skal inneholde opplysninger om luftfartøyets fabrikant, typebetegnelse, årsmodell, serienummer, registreringsmerke, eier og kontaktinformasjon for eier.
Registeret er ikke et register over rettighetsforhold for innførte luftfartøy.

§ 6-3. Krav til registeretegen side

Føringen av registeret skal skje ved elektronisk databehandling. Registeropplysningene skal være åpne for offentligheten. Luftfartstilsynet skal ha direkte leseadgang til registeret.

§ 6-4. Vilkår for registreringegen side

Luftfartøyet kan bare registreres når søknaden oppfyller kravene i § 6-5.
Et luftfartøy kan ikke registreres dersom det er registrert i et annet lands register.

§ 6-5. Søknad om registrering mv.egen side

Registrering skjer på grunnlag av skriftlig søknad.
Søknaden skal:
  1. gi opplysning om luftfartøyets fabrikant, typebetegnelse, årsmodell og serienummer, og
  2. opplyse navn og kontaktinformasjon til den som eier luftfartøyet.

§ 6-6. Registrering og registreringsmerkeegen side

Dersom vilkårene er oppfylt innføres luftfartøyet i registeret og tildeles registreringsmerke som skal være kombinasjon av tre bokstaver som begynner med bokstavene Y eller Z, og som settes etter nasjonalitetsmerket LN.
Etter innføring i registeret skal det utstedes registreringsbevis. Registreringsmerket skal påføres luftfartøyet slik at det er lett synlig og ellers etter krav fastsatt i sikkerhetssystemet.

§ 6-7. Endringer i registeropplysningeregen side

Ved endring i hvem som eier et registrert luftfartøy, skal den som registeret identifiserer som eier straks melde fra til registeret. Meldingen skal inneholde navn og kontaktinformasjon for ny eier.
Et luftfartøy skal avregistreres når:
  1. det begjæres av den som registeret identifiserer som eier,
  2. fartøyet er totalt havarert, eller
  3. fartøyet ikke har hatt gyldig flygetillatelse eller særskilt flygetillatelse siste tre år.

Kapittel 7. Bruk av utenlandsk registrert luftfartøy

§ 7-1. Tillatelse for bruk av utenlandsk mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøyegen side

Utenlandsk registrert luftfartøy kan bare brukes i Norge etter tillatelse fra Luftfartstilsynet. Luftfartstilsynet kan sette vilkår for tillatelsen.
Kravet om tillatelse gjelder ikke midlertidig opphold og bruk av luftfartøy fra en EFTA- eller EU-medlemsstat når flygeren har rettighet til å bruke flyradio, og engelsk språkferdighet nivå 4 eller bedre etter forordning (EU) nr. 1178/2011. Med midlertidig opphold og bruk menes innførsel av luftfartøy for flyging begrenset til 30 dager innenfor en tolvmåneders periode.

Kapittel 8. Håndheving og dispensasjon

§ 8-1. Overtredelsesgebyregen side

§ 8-2. Suspensjon og tilbakekallegen side

Luftfartstilsynet kan begrense, midlertidig oppheve eller tilbakekalle godkjenning av sikkerhetssystem, dersom innehaveren ikke overholder kravene i denne forskriften, eller dersom sikkerhetssystemet ikke vurderes som egnet til å ivareta flysikkerheten for hele eller deler av aktiviteten som utøves.
Luftfartstilsynet kan også begrense, midlertidig oppheve eller tilbakekalle kompetansebevis dersom innehaveren gjør seg skyldig i lovbrudd av betydning for slik tillatelse.

§ 8-3. Dispensasjonegen side

Luftfartstilsynet kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften etter søknad fra organisasjon som innehar sikkerhetssystem. Dispensasjon kan gis når det foreligger spesielle behov som er begrenset i tid og omfang, samt at søkers risikovurdering og eventuelle kompenserende tiltak anses egnet til å ivareta sikkerheten.

Kapittel 9. Avsluttende bestemmelser

§ 9-1. Ikrafttredelse mv.egen side

Forskriften trer i kraft straks.

§ 9-2. Endringer i andre forskrifteregen side