Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
skatteloven
Denne siden viser Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.
- Dokumenttype
- Lov
- Dato
- 1999-03-26
- Nummer
- 14
- Kilde
- Lovdata
- Departement
- Finansdepartementet
- I kraft
- 2000-01-01
- Sist importert
- 17. juni 2026
- Sist oppdatert i kilde
- 1. november 2023
- Rettsområde
- Skatte- og avgiftsrett, Inntekts- og formueskatt
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1. Virkeområdeegen side
formuesskatt til stat og kommune inntektsskatt til stat, fylkeskommune og kommune grunnrenteskatt til staten og naturressursskatt til fylkeskommune og kommune tonnasjeskatt til staten
§ 1-2. Hvem som pålegger skattegen side
§ 1-3. Forbud mot særinnrømmelseregen side
gjøre unntak fra loven eller forskrifter gitt med hjemmel i loven, pålegge skatt for noen skattyter etter lavere eller høyere satser enn for andre, nedsette eller frafalle lovlig fastsatt skatt, uten særlig hjemmel i denne lov.
§ 1-4. Forholdet til forvaltningslovenegen side
Kapittel 2. Skattesubjektene og skattepliktens omfang
Hvem som har skatteplikt og skattepliktens omfang
§ 2-1. Person bosatt i riketegen side
i en eller flere perioder oppholder seg mer enn 183 dager i riket i løpet av enhver tolvmånedersperiode, eller i en eller flere perioder oppholder seg mer enn 270 dager i riket i løpet av enhver trettiseksmånedersperiode,
anses som bosatt i riket, men først i det inntektsår oppholdet i riket overstiger antallet dager som nevnt i henholdsvis a og b.
Bestemmelsen i b gjelder ikke for person bosatt på Svalbard.
For person som tar fast opphold i utlandet, opphører bostedet i riket for det inntektsår det godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket. Bostedet opphører uansett ikke før det tidspunkt personen eller dennes nærstående ikke lenger disponerer bolig i riket. For person som har vært bosatt i riket i minst ti år før det inntektsår vedkommende tar fast opphold i utlandet, opphører bosted i riket etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det inntektsår vedkommende tar slikt fast opphold i utlandet, men bare hvis det for hvert av de tre inntektsårene godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket.
boenhet med innlagt helårs vann og avløp, med mindre boenheten i henhold til reguleringsplan, kommuneplanens arealdel eller andre offentligrettslige regler på utflyttingstidspunktet ikke kan benyttes som bolig, og enhver boenhet som faktisk er benyttet som bolig.
Som bolig anses likevel ikke boenhet som er anskaffet minst fem år før det inntektsår det tas opphold i utlandet og som i denne perioden ikke har vært benyttet som bolig av skattyteren eller dennes nærstående.
En person som nevnt i første ledd som har et arbeidsopphold utenfor riket av minst tolv måneders sammenhengende varighet, kan kreve den samlede skatt nedsatt med et beløp som tilsvarer den delen av skatten som faller på lønnsinntekt ved arbeid utført utenfor riket under arbeidsoppholdet der. Når det gjelder lønn mottatt fra den norske stat, unntatt lønn i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet, kan nedsettelse etter forrige punktum også kreves når personen har flere arbeidsopphold utenfor riket, som hver er av minst seks måneders sammenhengende varighet, og som til sammen utgjør minst tolv måneder innenfor en periode på 30 måneder. Kortvarige opphold i riket anses ikke å avbryte et sammenhengende arbeidsopphold etter bokstav a. Slike opphold i riket må ikke overstige seks dager i gjennomsnitt per hele måned i inntektsåret. Skyldes oppholdet i riket forhold som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt og som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over, er den tilsvarende grense ni dager. For utreise- og hjemreiseår skal antall dager beregnes ut fra antall hele måneder personen har arbeidsopphold i utlandet i inntektsåret. Bestemmelsen i bokstav a kommer ikke til anvendelse for: inntekt som i henhold til overenskomst med annen stat bare kan skattlegges i Norge. inntekt ved arbeidsopphold som hovedsakelig finner sted utenfor andre staters territorium. Opphold på annen stats kontinentalsokkel i forbindelse med arbeid knyttet til undersøkelse av eller utnyttelse av ressurser knyttet til havbunnen eller undergrunnen på denne kontinentalsokkel, likestilles med arbeidsopphold på annen stats territorium.
For så vidt gjelder lønn mottatt fra den norske stat, unntatt lønn i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet, gjelder bestemmelsen i bokstav a bare skatt til kommune og fylkeskommune. Med riket og Norge menes i dette ledd norsk territorium, norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven og sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven.
§ 2-2. Selskap m.v. hjemmehørende i riketegen side
aksjeselskap og allmennaksjeselskap, sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samvirkeforetak, selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, når ansvaret for selskapets eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital, statsforetak etter statsføretakslova, interkommunalt selskap, jf lov om interkommunale selskaper, innretning eller forening under selvstendig bestyrelse, herunder stiftelser døds-, konkurs- og administrasjonsbo allmenningskasser.
ansvarlig selskap, herunder ansvarlig selskap med delt ansvar, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd b, kommandittselskap, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd e, indre selskap, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd c, partrederi, jf. sjøloven kapittel 5, andre selskaper som omfattes av selskapsloven § 1-1 første ledd.
er stiftet i henhold til norsk selskapsrett, eller har reell ledelse i Norge. I vurderingen av om reell ledelse er i Norge, skal det ses hen til hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves, men også til øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet.
§ 2-3. Person som ikke er bosatt og selskap m.v. som ikke er hjemmehørende i riketegen side
formue i og inntekt av fast eiendom eller løsøre som vedkommende eier eller rår over her i riket, formue i og inntekt av virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i og som drives her eller bestyres herfra, herunder virksomhet hvor arbeidstaker stilles til rådighet for andre innen riket, utbytte på aksjer og renter av egenkapitalbevis i selskap som er hjemmehørende i riket, etter reglene i § 10-13, vederlag som skriver seg fra herværende kilder for personlig arbeid i tjeneste utført i riket under midlertidig opphold her, vederlag, herunder pensjon, som direktør eller medlem av styre, kontrollkomité eller lignende organ i selskap m.v. hjemmehørende i riket, gratiale, tantieme eller lignende ytelse fra selskap m.v. hjemmehørende i riket, lønn fra den norske stat begrenset etter § 2-36 tredje ledd, inntekt ved arbeid om bord på skip m.v. etter følgende regler: Skatteplikten omfatter inntekt vunnet ved arbeid om bord i tjeneste hos rederi eller hos arbeidsgiver som driver virksomhet på norsk registrert fartøy, begrenset etter § 2-36 fjerde ledd. Dette gjelder ikke når det godtgjøres at vedkommende er skattepliktig til bostedsstaten av hele sin hyreinntekt og dobbeltbeskatning ikke er forebygget gjennom skatteavtale med vedkommende stat. For person bosatt i Norden gjelder skatteplikten etter nr. 1 også ved tjenestegjøring på utenlandsregistrert fartøy som eies eller drives av norsk rederi, eller ved tjeneste hos norsk rederi eller hos norsk arbeidsgiver som driver virksomhet ombord på slikt fartøy. Skatteplikten etter nr. 1 og 2 gjelder likevel ikke for person som er bosatt utenfor Norden og ansatt på skip registrert i Det Norske Internasjonale Skipsregister (NIS) eller er ansatt i tjeneste hos utenlandsk arbeidsgiver som driver virksomhet om bord. Skatteplikten gjelder heller ikke for person som er skattepliktig etter første ledd bokstav k, l, m eller n eller petroleumsskatteloven § 1 første ledd.
renter etter bestemmelsene i § 10-80, vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter eller skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter, etter bestemmelsene i § 10-81. formue knyttet til og inntekt av undersøkelse og utvinning av mineralforekomster, og dertil knyttet virksomhet og arbeid, på norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven. Departementet kan i forskrift unnta visse typer skipstransport fra skatteplikten etter denne bokstav, formue knyttet til og inntekt av undersøkelse og utnyttelse av fornybare energiressurser, og dertil knyttet virksomhet og arbeid, i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven. Skatteplikten gjelder også omforming og overføring av elektrisk energi utenfor sonene, og virksomhet og arbeid i tilknytning til dette. Forrige punktum gjelder bare i den utstrekning Norges rett til å skattlegge virksomhet og arbeid som nevnt, følger av folkeretten eller av særskilt avtale med fremmed stat. Kongen kan bestemme at skatteplikten etter denne bokstav skal gjelde på norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven, formue knyttet til og inntekt av undersøkelse og utøvelse av karbonhåndtering, og dertil knyttet virksomhet og arbeid, i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven og på norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven. Skatteplikten gjelder også transport av CO2 og utnyttelse av undersjøiske reservoarer til lagring av CO2 utenfor norsk kontinentalsokkel, og virksomhet og arbeid i tilknytning til dette. Forrige punktum gjelder bare i den utstrekning Norges rett til å skattlegge virksomhet og arbeid som nevnt, følger av folkeretten eller av særskilt avtale med fremmed stat. Departementet kan i forskrift unnta visse typer skipstransport fra skatteplikten etter denne bokstav, formue knyttet til og inntekt av undersøkelse og produksjon av akvatiske organismer (akvakultur) i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven og sedentære arter på norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven, og dertil knyttet virksomhet og arbeid. Departementet kan i forskrift unnta visse typer skipstransport fra skatteplikten etter denne bokstav.
utbetalingen skjer fra folketrygden eller fra offentlig tjenestepensjonsordning, mottaker har opptjent pensjonspoeng eller opparbeidet pensjonsbeholdning i folketrygden og utbetalingen skjer på grunnlag av forpliktelse som påhviler person, selskap eller innretning hjemmehørende i riket eller person, selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet som er skattepliktig til Norge etter første ledd bokstav b, eller utbetalingen skjer for å oppfylle forpliktelse som påhviler annen person, selskap eller innretning på grunnlag av tilskudd mv. som det er gitt fradrag for etter §§ 6-46, 6-47 og 6-72.
§ 2-4. Eier av norsk-kontrollert selskap m.v. i lavskattlandegen side
§ 2-5. Fylkeskommune og kommuneegen side
inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft utover omsetning av konsesjonskraft. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i forrige punktum, herunder om fordeling av inntekter og kostnader mellom den skattefrie og den skattepliktige delen av kraftomsetningen, gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller annet selskap som er eget skattesubjekt og som på tidspunktet for fylkeskommunens erverv eller senere driver virksomhet som nevnt i a eller direkte eller indirekte eier aksjer og andeler i selskap som driver slik virksomhet. rederivirksomhet. Det skal likevel ikke svares skatt av rederivirksomhet som drives til lettelse for trafikken til og fra fylket eller innenfor fylket, når fylkeskommunen ikke oppebærer direkte utbytte av virksomheten, eiendom eller innretning utenfor fylkeskommunens område.
inntekt og gevinst som nevnt i første ledd a og b som gjelder tilsvarende, eiendom eller innretning utenfor kommunens område. Det skal likevel ikke svares skatt av vannledning med tilhørende dammer og bassenger, gravplass, krematorium med urnelund og urnehall, sykehus og feriekoloni, unntatt formue i og inntekt av virksomhet som kommunen driver i tilknytning til slik eiendom og som går ut over eiendommens egentlige formål.
inntekt knyttet til avfallshåndtering, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll av avfall mv., samt inntekt fra omsetning og levering av produkter av avfall, herunder elektrisk energi og fjernvarme mv. Dette gjelder likevel ikke håndtering av husholdningsavfall fra kommunens egne innbyggere, som utgjør kommunens lovpålagte plikt etter forurensningsloven §§ 29, 30 og 31, jf. § 34. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i første og annet punktum, herunder gi regler om definisjon av avfallshåndtering og om den nærmere fordeling av inntekter og kostnader mellom den skattefrie og den skattepliktige delen av avfallshåndteringen, samt om begrensning av fradragsrett for renter etter skatteloven § 6-40 fjerde ledd.
Ektefeller og barn m.v.
§ 2-10. Skattlegging av ektefellers formue under ettegen side
§ 2-11. Særskilt skattlegging av ektefellers inntektegen side
§ 2-12. Skattlegging av ektefeller hver for segegen side
det inntektsåret ekteskapet inngås. når de ved utløpet av inntektsåret var separert eller levde varig adskilt. Ektefellene skal ikke anses å leve varig adskilt der den ene ektefellen bor på institusjon.
§ 2-13. Fordeling av skatt mellom ektefelleregen side
§ 2-14. Skattlegging av barns formue og inntektegen side
§ 2-15. Skattlegging etter dødsfallegen side
§ 2-16. Meldepliktige samboereegen side
Eierskifte
§ 2-20. Fordeling av inntekt ved eierskifteegen side
Fritak for og begrensninger i skatteplikt
§ 2-30. Fritak for skatteplikt for visse personer og institusjoneregen side
Kongen, Dronningen, den nærmeste arveberettigede til tronen i hvert etterfølgende slektsledd og disse personers ektefeller, samt disses felles barn som ikke er fylt 20 år ved utgangen av inntektsåret staten – herunder statlig institusjon, innretning eller fond fylkeskommuner og kommuner, med de unntak som følger av § 2-5 universitetene og offentlige skoler følgende banker mv.: Norges Bank Statens lånekasse for utdanning Innovasjon Norge Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland Folketrygdfondet
folketrygden følgende offentlige bedrifter: Petoro a.s. Norsk Tipping A/S Stiftelsen Norsk Rikstoto Regionalt helseforetak og helseforetak. Helseforetak skal likevel svare skatt av inntekt knyttet til sykehusapotekenes publikumsutsalg og salg av non-invasiv prenatal test (NIPT). Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av forrige punktum, herunder nærmere definisjon av publikumsutsalg og salg av NIPT, og om fordeling av inntekter og kostnader mellom skattefri og skattepliktig del. Norges sjømatråd AS
selveiende finansieringsforetak og samvirkeforetak av låntakere, unntatt sparebanker finansieringsforetak og samvirkeforetak av låntakere som driver virksomhet som har konsesjon etter lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner finansinstitusjoner og foretak som driver leasingvirksomhet.
Verdipapirsentralen følgende sikringsfond mv.: Bankenes sikringsfond Verdipapirforetakenes sikringsfond Samvirkelagenes Garantifond A/L når vedtektene er godkjent av departementet Boligbyggelagenes sikringsfond Overføringsavtalens sikringsordning
følgende pris- og markedsutjevningsfond m.v.: Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond sammenslutning av melkeprodusenter i prisregulerende øyemed (melkesentral)
fiskerhjem organ som nevnt i AFP-tilskottsloven § 18.
§ 2-31. Fritak for skatteplikt for visse anlegg, innretninger og virksomheteregen side
det offentlige veivesen, kanal, område og naturforekomst vernet etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, bureisningsbruk med tilhørende hus, innbo, redskap, besetning og beholdninger samt inntekt som bureiseren og familien vinner av, eller ved arbeid med disse. Dette gjelder for det år bureiseren bosetter seg på bruket eller fører opp nødvendige driftsbygninger, og de neste fire år.
§ 2-32. Begrensning av skatteplikt for institusjon eller organisasjon som ikke har erverv til formål m.v.egen side
§ 2-33. Begrensning av skatteplikt for visse bo m.v.egen side
§ 2-34. Begrensning av skatteplikt for utenlandsk eid skip under norsk driftegen side
eget eller innleid skip i internasjonal fart, eller eget eller innleid bore- og entreprenørfartøy i internasjonal virksomhet.
godtgjør at vilkårene er oppfylt, og fremlegger de opplysningene som er nødvendige for å kunne ta standpunkt til anvendelse av bestemmelsen. Herunder skal norske myndigheter ha tilgang på alle opplysninger vedrørende selskapets eller innretningens eierforhold, og i tilfelle et annet selskap er eier, kunne kreve fremlagt de opplysninger som er nødvendige for å klarlegge eierforholdene til alle selskaper i eierkjeden.
§ 2-35. Begrensning av skatteplikt etter denne lov ved skatteplikt etter andre loveregen side
personer bosatt på Svalbard og selskaper hjemmehørende på Svalbard likestilles med personer som er bosatt i utlandet, eller selskaper som er hjemmehørende i utlandet. Foregående punktum gjelder likevel ikke § 2-3 fjerde ledd, § 2-38, § 10-13 og §§ 10-60 til 10-68. § 10-70 gis tilsvarende anvendelse for personer som tar opphold på Svalbard og anses bosatt der, og ved overføring av eiendel som nevnt i § 10-70 annet ledd til person, selskap eller innretning som er bosatt eller hjemmehørende på Svalbard. Svalbard likestilles med stat innenfor EØS ved anvendelsen av § 10-70. Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bokstav. personer bosatt på fastlandet og selskaper hjemmehørende på fastlandet ikke skattlegges for inntekt og formue som er skattlagt til Svalbard.
§ 2-36. Fritak for enkelte skatteregen side
aksjeselskap og allmennaksjeselskap selskap eller sammenslutning som nevnt i § 2-2 første ledd e og g verdipapirfond statsforetak etter statsføretakslova
§ 2-37. Begrensning av skatteplikt for å unngå internasjonal dobbeltbeskatningegen side
§ 2-38. Skattefritak for visse selskaper mv. for inntekt på aksjer og andre eierandeleregen side
selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd a til d og tilsvarende selskap stiftet i utlandet som er hjemmehørende i Norge, verdipapirfond, interkommunalt selskap, selskap mv. som er heleid av staten, forening, stiftelse, kommune og fylkeskommune, konkurs- og administrasjonsbo etter debitor som omfattes av dette ledd, selskap mv. hjemmehørende i utlandet som tilsvarer selskap mv. som omfattes av dette ledd.
gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap mv. som nevnt i første ledd a til c eller tilsvarende selskap mv. hjemmehørende i utlandet, samt lovlig utdelt utbytte som nevnt i § 10-11 annet ledd, jf. tredje ledd på slik eierandel, gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd. gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av finansielt instrument med eierandel i selskap mv. som nevnt i dette ledd a som underliggende objekt.
inntekt eller tap på eierandel i selskap mv. som er hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS, jf. § 10-63, og inntekt på eierandel i selskap mv. som er hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, jf. § 10-63 og som på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, samt finansielt instrument med slike eierandeler som underliggende objekt, gevinst på eierandel i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS eller finansielt instrument med slik eierandel som underliggende objekt, dersom skattyteren ikke sammenhengende de to siste årene frem til innvinningstidspunktet har eid minst 10 prosent av kapitalen og hatt minst 10 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv., tap på eierandel i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS eller finansielt instrument med slik eierandel som underliggende objekt, dersom skattyteren og hans nærstående til sammen ikke på noe tidspunkt de to siste årene frem til oppofrelsestidspunktet har eid 10 prosent eller mer av kapitalen eller hatt 10 prosent eller mer av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv., utbytte på eierandel i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS, dersom skattyteren ikke sammenhengende i en periode på to år som omfatter innvinningstidspunktet eier minst 10 prosent av kapitalen og har minst 10 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv. gevinst ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd, dersom selskapets samlede verdi av aksjer mv. som faller inn under a-d i dette ledd, på noe tidspunkt de to siste årene frem til innvinningstidspunktet har oversteget 10 prosent av selskapets totale verdier av aksjer mv. tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd, dersom selskapets samlede verdi av aksjer mv. som faller inn under a-d i dette ledd, i en periode på to år forut for oppofrelsestidspunktet sammenhengende har oversteget 10 prosent av selskapets totale verdier av aksjer mv. gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i boligselskap, jf. § 7-3 annet ledd, eller tilsvarende selskap hjemmehørende i utlandet. utbytte på eierandel i selskap mv. i den utstrekning selskapet gis fradrag for utdelingen.
selskap mv. som skattyteren har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i, person eller selskap mv. som har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i skattyteren, selskap mv. som nærstående etter b har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i, nærstående person etter b sine foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap mv. som disse har betydelig eierinteresse i, og selskap mv. som nærstående etter d har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i.
Betydelig eierinteresse foreligger ved eie av minst 10 prosent av kapitalen eller innehavelse av minst 10 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv.
For skattytere som nevnt i første ledd bokstav a til h, skal tre prosent av utbytte nevnt i annet ledd bokstav a som er fritatt for skatt etter de foregående ledd, likevel anses som skattepliktig inntekt. Første punktum gjelder tilsvarende ved utdeling fra selskap som nevnt i § 10-40 første ledd. Ved inntektsføring etter forrige punktum gjelder § 10-42 tredje ledd a tilsvarende. Bestemmelsene i bokstav a gjelder på samme måte for skattytere hjemmehørende i utlandet som er skattepliktige til riket etter § 2-3 første ledd bokstav b. Bestemmelsene i bokstav a gjelder ikke for utbytte mottatt av selskap mv. som tilhører samme konsern som det utdelende selskap, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, dersom vilkår som fastsatt i § 10-4 første ledd er oppfylt. § 10-2 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. Bestemmelsene i første og annet punktum i denne bokstav gjelder på samme vilkår så langt de passer for utbytte mottatt fra selskap mv. hjemmehørende i land innenfor EØS, og for utbytte betalt til slikt selskap. For selskaper som nevnt i tredje punktum i denne bokstav, gjelder vilkårene fastsatt i § 10-64 b tilsvarende.
§ 2-39. Fritak for skatteplikt for inntekt ved utvinning av petroleum i utlandetegen side
§ 2-40. Begrensning av skatteplikt for visse selskap eid av Norges Bankegen side
Kapittel 3. Skattested
§ 3-1. Personlig skattyter og dødsboegen side
§ 3-2. Upersonlig skattyter (aksjeselskap, allmennaksjeselskap m.v.)egen side
§ 3-3. Stedbunden skattlegging av fast eiendom og virksomhetegen side
bolighus, leiegård, fritidshus, forretningsgård, butikk, kiosk, hotell, bevertningssted, fabrikk, industrielt anlegg, verksted, skipsverft, lager, personlig skattyters virksomhet som er knyttet til kontor som er åpent i vesentlig samme tid som er vanlig for slik virksomhet, eller til regelmessige tider som er bekjentgjort på forhånd, dersom ikke formuen eller inntekten skattlegges etter noen annen bestemmelse i denne paragraf, elektrisitetsverk, jf. § 18-7, jordbruk, skog, tomt, annet grunnområde, Fiskevær, akvakulturinnretning, opplagsinnretning for hummer o.l., anlegg for utnyttelse av naturforekomster (gruve, steinbrudd, grus- og sandtak o.l.), vannfall.
gevinst ved realisasjon av fast eiendom og rettigheter knyttet til fast eiendom, panthavers overtakelse av fast eiendom til brukelighet, føderåd (kår), grunnleie eller fast grunnavgift som er påheftet fast eiendom.
§ 3-4. Utlending og utenlandsk selskap eller innretningegen side
§ 3-5. Særregler for medlemmer av Stortinget og regjeringen mv.egen side
§ 3-6. (Opphevet)egen side
Kapittel 4. Formue
Fellesregler for formue
§ 4-1. Hovedregel om formueegen side
§ 4-2. Eiendeler som ikke medregnesegen side
rettighet som er avhengig av at en betingelse inntrer, tidsbegrenset bruksrett, tidsbegrenset rett til periodisk ytelse, krav på lønn, rentetermin eller utbytte av aksje, andel i verdipapirfond og annet verdipapir, så lenge kravet ikke er forfalt til betaling, rett til åndsverk eller patent, så lenge retten ikke er gått ut av opphaverens eller oppfinnerens eie, forretningsverdi, teknisk, merkantil eller annen kunnskap, avling som er nødvendig for gårdsdriften, eierandelskapital, samt overkursfond og utjevningsfond i sparebanker, livsforsikringspolise som er tegnet for å oppfylle kravet til tvungent innskudd i pensjonskasse eller enkekasse. Fordring på gevinst som nevnt i § 5-50 annet ledd som ikke er forfalt til betaling.
§ 4-3. Forpliktelser som det ikke gis fradrag foregen side
forpliktelse som er avhengig av at en betingelse inntrer, tidsbegrenset bruksrett som hviler på skattyterens formue, kapitalverdien av føderåd påheftet fast eiendom og verdien av tidsbegrenset plikt til periodisk ytelse, rentetermin eller utbytte av verdipapir så lenge betalingsforpliktelsen ikke er forfalt, forskuddsskatt og terminskatt som ikke er forfalt, samt restskatt som ikke er fastsatt ved utløpet av inntektsåret, skatt, trygdeavgift eller tilleggsskatt og renter som fastsettes ved endring av skattefastsettingen etter utløpet av inntektsåret.
§ 4-4. Forpliktelse etter avtale om verdipapirlånegen side
Særlige verdsettelsesregler
§ 4-10. Fast eiendom, herunder andel i boligselskapegen side
§ 4-11. Jordbrukseiendom, skog og reinflokkegen side
§ 4-12. Aksje, egenkapitalbevis og andel i verdipapirfondegen side
gi forskrift om beregning av aksjeverdien i annet ledd, og om dokumentasjonskrav etter tredje ledd, fastsette skjema til bruk ved beregningen, ved forskrift bestemme at ikke-børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, verdsettes som bestemt i første ledd, ved forskrift gi bestemmelser om samordning av verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper mellom forskjellige skattekontorer.
§ 4-13. Særskilt verdsettelsestidspunkt for visse aksjeregen side
er stiftet, har vært det overtakende selskap i en forenklet fusjon etter aksjeloven § 13-24, eller har vært det overtakende selskap i en omvendt mor-datterfusjon etter aksjeloven eller allmennaksjeloven §§ 13-2 flg.
§ 4-14. Ihendehaverobligasjon, obligasjon registrert i en verdipapirsentral og lignende verdipapiregen side
§ 4-15. Pantobligasjon, gjeldsbrev, bankinnskudd og annet utestående kravegen side
§ 4-16. Livsforsikringspolise mv.egen side
§ 4-17. Varebeholdning og driftsmidleregen side
§ 4-18. Utenlandsk forsikringsselskaps formueegen side
§ 4-19. Gjeldsreduksjon for eiendel med verdsettelsesrabattegen side
§ 4-10 tredje ledd (sekundærbolig) og § 4-10 syvende ledd (næringseiendom), § 4-12 første til tredje og femte til sjette ledd, § 4-17 annet og tredje ledd, § 4-40 første punktum,
skal skattyters fradrag for gjeld reduseres etter reglene i annet og tredje ledd.
Skattefri formue
§ 4-20. Fribeløp i kontanter og privat innbo m.v.egen side
kontanter, sjekker, bankremisser eller andre likvide midler medregnes bare med den del som overstiger 3.000 kroner, privat innbo og løsøre, unntatt motorkjøretøy, campingvogn og lystfartøy, medregnes bare med den del av samlet verdi som overstiger 100.000 kroner.
§ 4-21. Skattefrihet for innskuddskonti med småbeløpegen side
§ 4-22. Skattefrihet for visse engangserstatnings- og forsikringsutbetalinger til barnegen side
engangserstatning for personskade og tap av forsørger som i hovedsak utmåles etter prinsippene i skadeserstatningsloven kapittel 3 og yrkesskadeforsikringsloven. engangserstatning for personskade og tap av forsørger etter en annen stats erstatningsrett, så langt erstatningen er fastsatt etter hovedsakelig tilsvarende prinsipper som i norsk erstatningsrett. engangsutbetaling av ulykkes-, sykdoms- eller uføreforsikring ved skade, sykdom eller lyte. engangsutbetaling av ulykkesforsikring eller dødsfallsforsikring ved tap av forsørger.
Fordeling av gjeldsfradrag
§ 4-30. Fordeling av gjeldsfradrag mellom kommuneregen side
§ 4-31. Fordeling av gjeldsfradrag mellom Norge og utlandetegen side
Selskaper med deltakerfastsetting
§ 4-40. Fastsetting av formue for deltaker i selskap med deltakerfastsettingegen side
§ 4-41. Fradragsbegrensning for kommandittister og stille deltakereegen side
Forskjellige bestemmelser
§ 4-50. Skattlegging av formue for inntekts- eller bruksnyteregen side
§ 4-51. Forsømmelse av meldeplikt ved realisasjon av aksje og egenkapitalbevis mv.egen side
§ 4-52. Fondsfradrag for forsikrings- og livrenteselskapegen side
§ 4-53. Gjeldsfradrag for stat, helseforetak, fylkeskommune og kommuneegen side
§ 4-54. Akvakultur- og fiskeritillatelseregen side
§ 4-55. Erstatningsbeløp for tap av primærboligegen side
Kapittel 5. Alminnelig inntekt – bruttoinntekter
Fellesregler for inntekt
§ 5-1. Hovedregel om inntektegen side
§ 5-2. Uttakegen side
§ 5-3. Verdsettelse av inntektsposteregen side
Arbeidsinntekt
§ 5-10. Fordel vunnet ved arbeidegen side
lønn, honorar, feriepenger og annen godtgjørelse vunnet ved arbeid i og utenfor tjenesteforhold, men ikke i virksomhet. Som annen godtgjørelse anses blant annet tantieme, gratiale, ventepenger, tips, provisjon, premier, priser, stipend og lignende ytelser, samt ytelser som omfattes av §§ 5-11 til 5-14, godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende, ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt, herunder dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4 sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 og stønad etter kapittel 9 foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14 dagpenger i privat syke- og ulykkesforsikring, se likevel unntak i § 5-15 første ledd j nr. 4,
vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver, erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed, jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 og § 15-14, så langt erstatningen overstiger 1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp.
§ 5-11. Utgiftsgodtgjørelseegen side
gir overskudd etter dekning av kostnader i forbindelse med arbeid, eller dekker private kostnader, selv om kostnadene er fradragsberettigede.
§ 5-12. Naturalytelseegen side
§ 5-13. Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bilegen side
§ 5-14. Særlig om opsjoner og aksjer ervervet ved opsjoner i arbeidsforholdegen side
Fordel ved innløsning eller salg av rett til erverv av eller salg av aksje eller egenkapitalbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10. Som slik rett anses både rett til erverv av eksisterende aksje eller egenkapitalbevis og rett til å tegne aksje eller egenkapitalbevis ved en senere emisjon. Dette gjelder også dersom retten er knyttet til fordring eller verdipapir. Fordelen fastsettes slik: Ved innløsning av rett til erverv av aksje eller egenkapitalbevis settes fordelen til differansen mellom aksjens eller egenkapitalbevisets omsetningsverdi og innløsningsprisen, fratrukket skattyters kostpris for retten. Ved innløsning av rett til salg av aksje eller egenkapitalbevis settes fordelen til differansen mellom innløsningsprisen og aksjens eller egenkapitalbevisets omsetningsverdi, fratrukket kostprisen. Ved salg av retten settes fordelen til differansen mellom salgssum og kostpris. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter denne bokstav. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående til annen ikke nærstående regnes som innløsning eller salg fra skattyteren.
Departementet gir forskrift om tidfesting av og beregning av det enkelte års skattepliktige inntekt etter bokstav a. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av skattlegging etter dette ledd.
§ 5-15. Skattefri arbeidsinntektegen side
arbeidsgivers dekning av kostnader til tillitsvalgtes utøvelse av sitt verv i en arbeidstakerorganisasjon, tiltakspenger mv. under deltakelse i arbeidsrettede tiltak etter forskrift gitt med hjemmel i lov om arbeidsmarkedstjenester § 13, lønn eller annen inntekt som er fritatt for skattlegging i medhold av gjensidig overenskomst inngått med hjemmel i lov om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner mv., godtgjørelse til dekning av økte levekostnader som utbetales til norsk tjenestemann i utlandet. Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes å være godtgjørelse til dekning av kostnader som nevnt, følgende ytelser til sjøfolk m.v.: inntekt om bord på skip i form av verdien av fritt opphold om bord, med unntak for fri kost på sokkelinnretning til arbeidstaker med samlet personinntekt på over 600 000 kroner, ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse ved forlis, krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigssone,
ytelse fra Nortraships Sjømannsfond og utbetaling i henhold til Stortingets vedtak av 27. april 1972 vedrørende norske sjømenn som seilte for Nortraship i tiden 1. juli 1940 til 30. juni 1945,
følgende ytelser til tjenestepliktige i Forsvaret og sivile tjenestepliktige: dagpenger, dimisjonsgodtgjørelse, utdanningsbonus av samme størrelse og forsørgertillegg m.v. til tjenestepliktige som ikke er tilsatt samt lagførere og mannskap i Sivilforsvaret etter offentlig regulativ, ettergivelse av utdanningslån i Statens lånekasse for utdanning i medhold av lov om utdanningsstøtte § 10 tredje ledd, følgende erstatninger i og utenfor tjenesteforhold: menerstatning etter lov om skadeserstatning § 3-2 og erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art etter samme lov §§ 3-5 og 3-6 menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven § 13-17,
arbeidsvederlag som ikke er virksomhetsinntekt, når beløpet er under grensen for opplysningsplikt etter forskrift gitt med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 7-13, jf. § 7-2, Følgende inntekter utenfor tjenesteforhold: kunstnerlønn bevilget av Stortinget kultur- og ærespriser utdelt av stat, fylkeskommune eller kommune vitenskapelig hedersgave og belønning utdelt gjennom universitet, høyskole, vitenskapelig fond og lignende dagpenger som utbetales i privat syke- og ulykkesforsikring med inntil 20 kroner pr. dag bidrag fra fagorganisasjon til lønnstaker verdi av fritidsarbeid på egen bolig, hytte eller bygg tilhørende boligbyggelag til opptjening av eget innskudd i laget verdi av eget husstell og av håndverks- og husflidsarbeid i hjemmet til eget behov,
fordel vunnet ved skadevolders arbeid for skadelidte, utført etter skriftlig avtale inngått ved mekling i konfliktråd eller etter ungdomsplan eller plan, jf. konfliktrådsloven. fordel ved leie av Forsvarets tjenesteboliger. utbetalinger fra statens kompensasjons- og oppreisningsordning for pionerdykkere. arbeidsinntekt inntil 10.000 kroner til barn som ved inntektsårets utgang er 12 år eller yngre. standardisert inntektstaperstatning til barn etter skadeserstatningsloven § 3-2 a annet ledd. arbeidsgivers dekning av følgende merkostnader for skattyter som av hensyn til arbeidet har opphold utenfor hjemmet: Kostutgifter opp til satser fastsatt av departementet eller høyere kostutgifter dersom disse dokumenteres. Det gis ikke skattefritak for dekning av kost dersom det kan oppbevares og tilberedes mat i pendlerboligen. Dokumenterte utgifter til losji. Utgifter til besøksreiser til hjemmet etter tilsvarende regler som i skatteloven § 6-44. Øvre beløpsgrense gjelder ikke for arbeidsgivers dekning av faktisk dokumenterte utgifter til besøksreiser med rutegående fly til hjem innenfor EØS.
vederlag og betalinger som Politiets sikkerhetstjeneste yter til kilder og kontakter som ledd i sikkerhetstjenestens skjermede etterretningsvirksomhet.
§ 5-16. Fri bolig for medlemmer av Stortinget og regjeringen mv.egen side
Kapitalinntekt
§ 5-20. Fordel vunnet ved kapitalegen side
fast eiendom og løsøre finansgjenstander (betalingsmidler, fordringer og verdipapirer m.v.) immaterielle rettigheter (opphavsrettigheter og patentrettigheter m.v.) rettigheter i kapital som nevnt under a til c.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.
årlig avkastning på sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring) med garantert avkastning, for forsikringstakeren, avkastning på sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring) med investeringsvalg uten garantert avkastning. utbetaling fra avtaler om individuell sparing til pensjon, jf. § 6-47 første ledd bokstav d. Som kapitalinntekt regnes likevel ikke utbetaling av uføreytelser fra slike avtaler.
Departementet kan gi forskrift om beregning av avkastning. Dette ledd gjelder livsforsikring (kapitalforsikring) i forsikringsselskap hjemmehørende i en stat innenfor EØS-området.
§ 5-21. Skattefri kapitalinntektegen side
ved utbetaling fra forsikringsselskap hjemmehørende i en stat utenfor EØS-området, eller hvor forsikringen er tegnet av arbeidsgiver til fordel for ansatt, medeier, aksjonær eller disses nærmeste familie, jf. § 10-11 annet ledd, i den utstrekning disse ikke tidligere er skattlagt for innbetalt premie. hvor skattlegging skjer ved utbetaling etter § 5-20 annet ledd.
§ 5-22. Skattlegging av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskaper mv.egen side
Virksomhetsinntekt
§ 5-30. Fordel vunnet ved virksomhetegen side
§ 5-31. Skattefri virksomhetsinntektegen side
følgende tilskudd innenfor det geografiske området for distriktsrettet investeringsstøtte: distriktsrettet investeringsstøtte etter regelverk under Kommunal- og distriktsdepartementet, og tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr etter forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket av 19. desember 2014 nr. 1816, jf. likevel § 14-44 første ledd siste punktum.
bidrag fra næringsorganisasjon hvor den næringsdrivende er medlem. skattefradrag etter § 16-40.
Pensjon, periodiske ytelser m.v.
§ 5-40. Pensjon mv.egen side
§ 5-41. Livrenteegen side
§ 5-42. Understøttelser og trygdeytelser m.v.egen side
stønad, omsorgspenger og annen utbetaling fra omsorgs- og trygdeinnretning, herunder arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, ungdomsprogramytelse, uføreytelser fra andre ordninger, overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5 og kapittel 17 A og omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17. utdeling fra legat, understøttelsesforening o.l., bidrag som etter konkursloven § 106 ytes konkursskyldner eller konkursskyldners familie under bobehandlingen. introduksjonsstønad beregnet etter integreringsloven kapittel 5 og kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven.
§ 5-43. Skattefrie pensjoner, understøttelser og trygdeytelser mv.egen side
barnetrygd etter lov om barnetrygd, kontantstøtte etter kontantstøtteloven, bidrag til livsopphold etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, følgende ytelser etter folketrygdloven: stønad ved helsetjenester etter kapittel 5 grunnstønad og hjelpestønad etter kapittel 6 gravferdsstønad etter § 7-2 stønad etter § 10-5, jf. § 10-7 tilleggsstønader etter § 11 A-4 engangsstønad ved fødsel eller adopsjon etter § 14-17 stønad til barnetilsyn etter §§ 15-10 og 17-10 tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter §§ 15-11, 17-10 og 17-15
tillegg til hjelp i huset og hjelpeløshetsbidrag etter henholdsvis husleiestøtte etter lov om bustøtte og kommunal bostøtte utenfor arbeidsforhold, følgende ytelser ved ikke-økonomisk skade: invaliderenter etter lov om ulykkestrygding for fiskarar, lov om ulykkestrygd for industriarbeidere mv. og lov om ulykkestrygd for sjømenn, jf. §§ 53 og 54 i lov om yrkesskadetrygd invaliderenter etter lov om ulykkestrygd for militærpersoner, jf lov av 9. juni 1961 om endring i lov om yrkesskadetrygd del II invalidepensjon etter lov om krigspensjonering for militærpersoner og lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, når ytelsen ikke ble omregnet ved den ervervsmessige omvurdering pr. 1. juli 1962, jf lov av 18. desember 1964 nr. 13 del B invalidepensjon for øvrig med inntil 20 prosent av full invalidepensjon etter samme lover som nevnt i nr. 3 og tilleggslov til disse av 22. mars 1968 nr. 2 25 prosent årlig uførepensjon etter lov om yrkesskadetrygd.
Barnebidrag og særtilskudd etter barneloven kapittel 8, oppfostringsbidrag etter barnevernsloven og bidragsforskudd etter forskotteringsloven. kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven § 9.
Tilfeldig inntekt
§ 5-50. Tilfeldig inntektegen side
pengespill som omfattes av pengespilloven pengespill og lotterier i en annen EØS-stat som godtgjøres å tilsvare de pengespill som lovlig kan tilbys i Norge, og som er underlagt offentlig tilsyn og kontroll i hjemstaten offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bokstav b og c.
Bestemmelser med tilknytning til flere inntektstyper
§ 5-60. Tilbakebetaling av skatt etter avregningegen side
Kapittel 6. Alminnelig inntekt – fradrag
Fellesregler for fradrag
§ 6-1. Hovedregel om fradragegen side
§ 6-2. Tapegen side
§ 6-3. Underskuddegen side
Fradrag for kostnader til erverv, vedlikehold eller sikring av inntekt
§ 6-10. Avskrivningegen side
kjøp av virksomhet, eller overtakelse av virksomhet ved arv eller gave når det er betalt arveavgift av verdien.
§ 6-11. Vedlikehold og forsikring av hus, skip og annet driftsmiddelegen side
§ 6-12. Bilholdegen side
§ 6-13. Opphold utenfor hjemmetegen side
§ 6-14. Elektronisk kommunikasjonskostnadegen side
§ 6-15. Skatt og avgift på fast eiendom, virksomhet eller yrke m.v.egen side
ved skattefri bruk av egen bolig eller fritidsbolig, jf. kapittel 7, for avgift til statskassen etter Stortingets vedtak om avgift på kraftproduksjon, og for suppleringsskatt ilagt av utenlandsk skattemyndighet etter en kvalifisert skatteinkluderingsregel eller en kvalifisert skattefordelingsregel basert på Inclusive Framework sitt modellregelverk, jf. suppleringsskatteloven.
§ 6-16. Arveavgiftegen side
§ 6-17. Utnyttelse av naturforekomstegen side
§ 6-18. Foreningskontingenteregen side
§ 6-19. Kontingent til arbeidsgiverforening og til visse yrkes- og næringsorganisasjoneregen side
§ 6-20. Fagforeningskontingentegen side
§ 6-21. Representasjonegen side
§ 6-22. Bestikkelse m.v.egen side
§ 6-23. Utbyttekompensasjonegen side
§ 6-24. Kostnader med tilknytning til skattefri aksjeinntekt mv.egen side
§ 6-25. Kostnader til forskning og utviklingegen side
Minstefradrag
§ 6-30. Hva minstefradraget omfatteregen side
§ 6-31. Hvilke inntekter det gis minstefradrag iegen side
arbeidsinntekt etter § 5-10, pensjon, periodiske ytelser m.v. etter §§ 5-40 til 5-42, godtgjørelse til medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende, godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende for pass og stell av barn som ikke er fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepassers hjem. Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes som næringsvirksomhet, samt fastsette sats for utgiftsgodtgjørelse som ikke skal regnes som næringsinntekt.
§ 6-32. Beregning av minstefradragegen side
Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 46 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger, ungdomsprogramytelse, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger samt minstefradrag i overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5, omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven og introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5. Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 40 prosent av summen av slik inntekt. Stortinget fastsetter øvre grenser for minstefradrag etter bokstav a og b. Skattyter som både har inntekt som nevnt i bokstav a og b, skal ha summen av minstefradrag i lønnsinntekt og pensjonsinntekt. Summen av minstefradrag skal ikke overstige øvre grense for minstefradrag i lønnsinntekt.
Særlige bestemmelser om fradrag
§ 6-40. Gjeldsrenteregen side
renter som sparebank og gjensidige forsikringsselskap, samvirkeforetak av låntakere og selveiende finansieringsforetak har utbetalt på egenkapitalbevis, jf. finansforetaksloven §§ 10-9 flg. rentetillegg som omfattes av skattebetalingsloven § 11-5, og tilsvarende rente beregnet etter andre lands lovgivning, ved for lite innbetalt skatt. Fradrag gis likevel for renter ved for lite innbetalt skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5, renter som omfattes av skattebetalingsloven § 11-2, og tilsvarende rente beregnet etter andre lands lovgivning, ved for lite innbetalt skatt. Fradrag gis likevel for renter ved for lite innbetalt skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5.
§ 6-41. Begrensning av rentefradrag i konsern og mellom nærståendeegen side
selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd, selskap som nevnt i § 10-40 ved fastsettelse av overskudd og underskudd etter § 10-41, selskap mv. som nevnt i § 10-60 ved fastsettelse av overskudd og underskudd etter § 10-65 og selskap mv. som ikke er hjemmehørende i riket, men er begrenset skattepliktig etter § 2-3 eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2.
selskap mv. som låntakeren, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent, person eller selskap mv. som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer låntaker med minst 50 prosent, selskap mv. som nærstående etter b, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent, og nærstående person etter b sine foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap mv. som disse, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent.
en nærstående part har stilt sikkerhet for gjelden, eller den part som er nærstående har en fordring på en ikke-nærstående part, og fordringen har sammenheng med gjelden.
Selskap mv. i konsern kan uten hensyn til tredje ledd kreve fullt fradrag for sine rentekostnader hvis det godtgjøres at forholdstallet mellom selskapets egenkapital og balansesum (egenkapitalandelen) svarer til eller er høyere enn tilsvarende forholdstall i konsernregnskapet, eller forholdstallet mellom egenkapital og balansesum (egenkapitalandelen) i konsolidert balanseoppstilling for den norske delen av konsernet svarer til eller er høyere enn tilsvarende forholdstall i konsernregnskapet.
Konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel, skal gjelde året før inntektsåret og må oppfylle følgende vilkår: Selskapet mv. som påberoper seg unntaksregelen er konsolidert linje for linje. Konsernregnskapet er utarbeidet etter NGAAP, IFRS, IFRS for SME, GAAP i et EØS-land, UK GAAP, US GAAP eller japansk GAAP. Konsernregnskapet er utarbeidet av det øverste selskapet i konsernet, eller av et direkte underliggende selskap når det følger av regler nevnt i nr. 2 at det øverste selskapet ikke skal utarbeide konsernregnskap eller at selskapet mv. som benytter unntaksregelen ikke skal konsolideres.
Ved anvendelse av bestemmelsene i dette ledd må selskapsregnskapet, eller den konsoliderte balanseoppstillingen for den norske delen av konsernet, være utarbeidet etter de samme regnskapsprinsippene som konsernregnskapet. Er det anvendt ulike prinsipper mv., må selskapsregnskapet, eller den konsoliderte balanseoppstillingen for den norske delen av konsernet, omarbeides i samsvar med de regnskapsprinsippene som konsernregnskapet er utarbeidet etter. For begrenset skattepliktig skal regnskapet for den norske virksomheten anses som selskapsregnskap. Ved beregningen av egenkapitalandelen i selskapet mv., jf. a nr. 1, skal det, etter eventuell omarbeiding i samsvar med c, gjøres følgende justeringer i selskapsregnskapet: Positiv forretningsverdi i konsernregnskapet som kan tilskrives selskapet, legges til balansesum og egenkapital. Negativ forretningsverdi i konsernregnskapet som kan tilskrives selskapet, trekkes fra balansesum og egenkapital. Merverdier i konsernregnskapet som kan tilskrives selskapet, legges til balansesum og egenkapital. Mindreverdier i konsernregnskapet som kan tilskrives selskapet, trekkes fra balansesum og egenkapital. Utsatt skatteforpliktelse knyttet til merverdiene som legges til egenkapital og balansesum, trekkes fra egenkapitalen. Utsatt skattefordel knyttet til mindreverdier som trekkes fra egenkapital og balansesum, legges til egenkapitalen. Er selskapets gjeld verdsatt høyere i konsernregnskapet enn i selskapsregnskapet, legges differansen til balansesum og gjeld. Er selskapets gjeld verdsatt lavere i konsernregnskapet enn i selskapsregnskapet, trekkes differansen fra balansesum og gjeld. Aksjer og andeler i selskap mv. som er konsolidert linje for linje i konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel, jf. b., trekkes fra balansesum og egenkapital. Fordringer mot selskap mv. som er konsolidert linje for linje i konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel, jf. b, trekkes fra balansesum og gjeld.
For beregningen av egenkapitalandelen i den norske delen av konsernet, jf. a nr. 2, skal det utarbeides en konsolidert balanseoppstilling for den norske delen av konsernet for året før inntektsåret etter samme regnskapsprinsipper som konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel. Den konsoliderte balanseoppstillingen for den norske delen av konsernet skal utarbeides som om konsernet bare består av den norske delen. I den konsoliderte balanseoppstillingen skal det gjøres tilsvarende justeringer for den norske delen av konsernet som i selskapsregnskapet etter d. Egenkapital eller balansesum som etter justeringer, jf. d og e, er negativ, skal settes til null ved beregning av egenkapitalandelen. Settes balansesummen til null, skal egenkapitalandelen settes til 100 prosent dersom egenkapitalen er større enn null. Dersom egenkapital og balansesum fastsettes til null, settes egenkapitalandelen til null prosent. Tilsvarende gjelder ved fastsettelse av egenkapitalandel i konsernregnskapet. Egenkapitalandelen til selskapet mv., eller den norske delen av konsernet, anses for å svare til egenkapitalandelen i konsernregnskapets balanse hvis den ikke avviker med mer enn to prosentenheter. Unntak etter a forutsetter at selskapets regnskap, omarbeiding etter c, justert regnskap etter d, konsolidert balanseoppstilling for den norske delen av konsernet etter e og konsernregnskapet etter b samt tilknyttede opplysninger i skattemeldingen er godkjent av revisor. Den skattepliktige må kunne dokumentere at egenkapitalandelen beregnet etter d eller e svarer til eller er høyere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet.
§ 6-42. Tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæringegen side
vitenskapelig forskning, yrkesopplæring som kan ha betydning for skattyters virksomhet.
§ 6-43. Opphevetegen side
§ 6-44. Reise mellom hjem og arbeidssted mv.egen side
§ 6-45. Sikring av pensjoneregen side
§ 6-46. Tilskudd til pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon og lov om tjenestepensjon fra arbeidsgiver, selvstendig næringsdrivende mv.egen side
den skattepliktiges andel av årets premie, den skattepliktiges tilskudd til pensjonistenes overskuddsfond, tilskudd til premiefond med inntil 50 prosent av gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av årets premie i de to foregående årene, likevel bare så langt fondet ikke overstiger seks ganger gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av premien i de to foregående år. pliktig tilskudd i henhold til lov om foretakspensjon § 11-1 fjerde ledd. kostnad i henhold til lov om foretakspensjon § 11-5 tredje ledd. kostnad i henhold til lov om foretakspensjon §§ 2-12 fjerde ledd, 15-5 syvende ledd og 15-6 femte ledd.
den skattepliktiges andel av årets innskudd, tilskudd til innskuddsfond med inntil 50 prosent av gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av årets innskudd i de to foregående årene, likevel bare så langt fondet ikke overstiger seks ganger gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av innskuddet i de to foregående år. tilskudd og kostnad i henhold til innskuddspensjonsloven § 3-4 femte ledd. kostnad i henhold til innskuddspensjonsloven § 14-1 fjerde ledd.
den skattepliktiges andel av årlig innskudd og premie, tilskudd til premiefond med inntil 50 prosent av gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under bokstav a og den skattepliktiges andel av årets premie i de to foregående årene, likevel bare så langt fondet ikke overstiger seks ganger gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av premie i de to foregående år, den skattepliktiges andel av tilskudd til regulering av pensjonsbeholdningen etter tjenestepensjonsloven § 4-6 tredje ledd og til regulering av pensjoner under utbetaling etter § 4-14 første ledd, årlige kostnader og risikopremier i henhold til tjenestepensjonsloven § 4-8.
§ 6-47. Trygdedes tilskudd m.v. til forsikrings- og pensjonsordningeregen side
den trygdedes tilskudd til offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold, den trygdedes tilskudd til pensjonsordning i arbeidsforhold, som omhandlet i § 6-46 første ledd a og e, § 6-46 annet ledd bokstav a, § 6-46 tredje ledd bokstav a og § 6-46 femte ledd. premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av individuell pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning, herunder kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd til individuell pensjonsavtale. premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av avtaler om individuell sparing til pensjon herunder kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd til slike avtaler. Samlet fradrag etter bokstav c og d kan ikke overstige 25 000 kroner per år. Departementet kan gi forskrift om vilkår for fradrag etter første punktum. premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring og til syke- og ulykkesforsikring etablert ved tariff- eller arbeidsavtale med til sammen inntil 700 kroner. Ektefeller kan til sammen ikke kreve større fradrag enn bestemt i forrige punktum, premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven §§ 8-36, 8-39 og 13-13, tvungne innskudd i vikarkasse.
§ 6-48. Foreldrefradragegen side
§ 6-49. Særskilt fradrag i barnepensjonegen side
§ 6-50. Gaver til visse frivillige organisasjoner mv.egen side
omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke, funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper, barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l., religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet, virksomhet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp, katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker og skader, eller kulturvern, miljøvern, naturvern eller dyrevern. Departementet kan i forskrift gi nærmere regulering og begrensning av hvilke områder innenfor kulturvern som skal være omfattet.
§ 6-51. Betaling via bank som vilkår for fradragsrettegen side
§ 6-52. Leie-, bruks- eller forpaktningsavgift, understøttelse m.v.egen side
§ 6-53. Aksjeinnskudd i oppstartsselskapegen side
Selskapet kan ikke være eldre enn seks år, medregnet stiftelsesåret, det året kapitalforhøyelsen registreres i Foretaksregisteret. For selskap stiftet ved skattefri omdanning fra en selskapsform til en annen, beregnes alderen fra stiftelsesåret til det opprinnelige selskapet. For selskap stiftet ved fisjon gjelder annen setning tilsvarende. For selskap stiftet ved fusjon benyttes alderen til det eldste selskapet. Selskapet kan ikke være notert på børs. Ved utgangen av året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret må selskapet oppfylle følgende vilkår: selskapets gjennomsnittlige antall ansatte utgjør mindre enn 25 årsverk, både selskapets samlede driftsinntekter og balansesum er lavere enn 40 millioner kroner, ett eller flere offentlige organer kan ikke alene eller til sammen kontrollere mer enn 24 prosent av kapital- eller stemmerettsandelene i selskapet.
Ved utgangen av det året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, eller det etterfølgende kalenderåret, må selskapet ha en årlig lønnskostnad som danner grunnlag for arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven kapittel 23 første ledd, på minst 400 000 kroner. Selskapet må hovedsakelig drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning. Selskapet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter, jf. forordning (EU) nr. 651/2014 artikkel 2 (18), på tidspunktet for kapitalforhøyelsen. Selskapet må ha oppfylt krav om tilbakebetaling av tidligere mottatt statsstøtte som er erklært ulovlig og uforenlig med det indre markedet.
er eller har vært aksjonær eller ansatt i selskapet eller i et annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3, på tidspunktet for et aksjeinnskudd i selskap som nevnt i annet ledd, har vært aksjonær, ansatt eller eier i tidligere selskap eller annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3, dersom selskapet er stiftet i forbindelse med fusjon, fisjon eller skattefri omdanning, eller blir ansatt i selskapet eller i annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3, i løpet av eiertiden som nevnt i femte ledd første setning. Begrensningene for ansatte eller ansattes nærstående under bokstavene a), b) og c) gjelder ikke når aksjeinnskuddet er gjort i inntektsårene 2020 og 2021.
Ved aksjeinnskudd som nevnt i tredje ledd gjelder fjerde ledd første setning bokstav a tilsvarende så langt den passer for aksjeselskapet som foretar aksjeinnskuddet.
Særskilte fradrag for bestemte yrkesgrupper
§ 6-60. Særskilte fradrag for fiskere og fangstfolkegen side
§ 6-61. Særskilt fradrag for sjøfolkegen side
enhver godtgjørelse som utbetales av arbeidsgiver, samt serveringspenger, tips m.v., fortjeneste ved salgsvirksomhet om bord, sykepenger, hyre og likestilt ytelse ved sykdom eller skade og som trer i stedet for inntekt om bord.
Særlige bestemmelser om fradrag for utenlandske arbeidstakere mv. og begrenset skattepliktige
§ 6-70. Standardfradrag for utenlandsk arbeidstakeregen side
§ 6-71. Fradrag for personlig skattyter med begrenset skattepliktegen side
§ 6-72. Fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordningegen side
Særfradrag og arbeidsfradrag i alminnelig inntekt
§ 6-80. (Opphevet)egen side
§ 6-81. (Opphevet)egen side
§ 6-82. Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevneegen side
§ 6-83. Særfradrag for usedvanlig store kostnader ved sykdomegen side
Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag i alminnelig inntekt så langt kostnadene kan dokumenteres og minst utgjør 9.180 kroner. Kravet til minste kostnads- og fradragsnivå gjelder ikke tilsynskostnader på grunn av forsørget barns sykdom eller annen varig svakhet. Kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen, gir bare rett til særfradrag dersom tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av offentlig norsk helse- og sosialvesen og helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Departementet avgjør om vilkårene i dette ledd er oppfylt i det enkelte tilfelle og kan bestemme hva som skal regnes som offentlig helsevesen. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første og annet ledd. Det gis ikke fradrag for kostnader til opphold i alders- og sykehjem eller for kostnader i forbindelse med helsereiser, jf. § 6-1 annet ledd.
§ 6-84. (Opphevet)egen side
§ 6-85. Begrensning av særfradrag ved bopel i riket en del av åretegen side
§ 6-86. Forsøksordning med arbeidsfradrag for ungeegen side
arbeidsinntekt etter § 5-10 unntatt dagpenger, jf. § 5-10 c nr. 1 beregnet personinntekt etter § 12-2 g godtgjørelse etter § 12-2 f.
Fordeling og begrensning av fradrag
§ 6-90. Fordeling av fradrag mellom kommuneregen side
§ 6-91. Fordeling av fradrag mellom Norge og utlandetegen side
§ 6-92. Begrensning av fradrag ved bopel i riket en del av åretegen side
Kapittel 7. Særregler om inntekt fra egen bolig eller fritidsbolig
Skattefri fordel ved bruk av egen bolig eller fritidsbolig
§ 7-1. Skattefritak for egen brukegen side
selveid enebolig, to- eller flermannsbolig, rekkehus, leilighet, mv., boenhet i boligselskap, jf. § 7-3, våningshus på gårdsbruk.
§ 7-2. Utleieinntekt mv.egen side
eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdien. hele eller en større del av boligen leies ut for inntil 20 000 kroner i inntektsåret.
§ 7-3. Andelshavere i boligselskaperegen side
minst 85 prosent av leieinntektene og dekning av felleskostnader kommer fra andelshavere eller aksjonærer, eller elever og studenter som er tildelt bolig gjennom elev- eller studentsamskipnad, eller leietaker i boligselskap opprettet som ledd i organisert fornyelse av tettbygd strøk.
en kommune sammen med personer som har bolig i vedkommende eiendom, innehar minst 85 prosent av andelskapitalen, eller alene innehar over 50 prosent av andelskapitalen.
personlig andelshaver eller aksjonær, juridisk person som eier andel etter burettslagslova § 4-2 første og annet ledd og § 4-3, boligbyggelag og annen yrkesutøver som nevnt i burettslagslova § 2-12, som skal stå for erverv eller oppføring av boliger for boligselskapet og som leier ut boenheter til personer som innenfor en bestemt tidsperiode gis rett til å kjøpe andelen (leie til eie). Departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om innholdet av kjøpsretten og hvor stor andel av leieinntektene som kan komme fra yrkesutøver som beskrevet i første punktum.
Bruttoinntekt fastsettes til summen av andel av selskapets renteinntekter andre inntekter som ikke har tilknytning til selve eiendommen gevinst ved realisasjon av selskapets eiendommer.
Til fradrag i inntekt kommer andel av selskapets rentekostnader tilskudd til privat tjenestepensjonsordning for ansatte i hovedstilling i selskapet selskapets kostnader som ikke har tilknytning til selve eiendommen tap ved realisasjon av selskapets eiendommer.
Departementet gir nærmere regler om hvordan den enkelte andelshavers andel av selskapets inntekter og kostnader fastsettes. I tillegg til inntekt som nevnt foran, skattlegges andelshaverne for netto utleieinntekt mv. av egen boenhet når inntekten ikke er fritatt for skatt etter § 7-2. Det samme gjelder for skattepliktig inntekt ved salg og overføring av strøm.
Forskjellige bestemmelser
§ 7-10. Fradrag for kostnad ved overgang fra skattefritak til skattepliktegen side
§ 7-11. Inntekter fra energiproduksjon mv.egen side
§ 7-12. Forskriftegen side
Kapittel 8. Særregler om fastsettelse av inntekt i visse næringer
Fastsettelse av inntekt i forskjellige næringer
§ 8-1. Jordbruk, fiske, akvakultur m.v.egen side
tilvekst i beholdning av fisk, akvatiske organismer i akvakultur, pelsdyr og rein, tilskudd bevilget av Stortinget til kondemnering av eldre, uhensiktsmessig fiske- og fangstfartøy i den utstrekning tilskuddet overstiger fartøyets nedskrevne verdi. Utbetaling av tilskudd hvor Statens Fiskarbank har overtatt eiendomsretten til fartøyet for alternativ anvendelse, regnes som kondemneringstilskudd, tilskudd som stat, kommune eller selskap med offentlig støtte yter til bureising, planering, nydyrking eller overflatedyrking, formuesforøkelse vunnet ved planering, nydyrking eller overflatedyrking av jord.
§ 8-2. Skogsdriftegen side
Frigitte skogfondsmidler som brukes til skogkultur, bygging og opprusting av skogsveier, sommervedlikehold av skogsbilvei, miljøtiltak, skogbruksplanlegging med miljøregistrering, forsikring mot stormskader og brann på skog, kompetansehevende tiltak, oppmerking av eiendomsgrenser og nødvendige håndlangerutgifter i forbindelse med jordskifte av skog, samt investeringer i bioenergitiltak i tilknytning til bruket og som bidrar til varmeleveranser basert på eget råstoff eller lokale skogressurser, tas til inntekt med 15 prosent. Skogfondsmidler som utbetales til investering i avskrivbart driftsmiddel, skal ikke gå til fradrag i driftsmidlets kostpris (avskrivningsgrunnlag). Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.
§ 8-3. Avviklings- og omstillingsfond for reineiereegen side
§ 8-4. Bankvirksomhet mv.egen side
§ 8-5. Forsikringsvirksomhetegen side
Skadeforsikringsforetak gis fradrag for avsetning for ikke opptjent bruttopremie etter forskrift 18. desember 2015 nr. 1775 om årsregnskap for skadeforsikringsforetak § 3-5 første ledd, avsetning for ikke avløpt risiko etter forskrift 18. desember 2015 nr. 1775 om årsregnskap for skadeforsikringsforetak § 3-5 annet ledd og erstatningsavsetning etter forskrift 18. desember 2015 nr. 1775 om årsregnskap for skadeforsikringsforetak § 3-5 tredje ledd.
Livsforsikringsforetak og pensjonsforetak gis fradrag for avsetning til forsikringsfond eller annet fond som tilsvarer midler i investeringsvalg- og kollektivportefølje og avsetninger som nevnt i a.
§ 8-6. Avsetning til fond for selvassuranse av skipegen side
Det gis fradrag for avsetning til fond til dekning av selvassuranse ved kaskoforsikring av skip på minst 50 tonnasjeenheter/registertonn brutto. Har skattyter to eller flere skip, skal det foretas særskilt avsetning for hvert skip. Når ikke annet er bestemt, gis det fradrag med inntil forskjellen mellom premie for full forsikring og den premien skattyter skal svare ifølge polisen. Krever skattyteren fradrag for kostnad vedrørende skipet til dekning av tap som skyldes selvassuranse, gis det fradrag for avsetning til fond som nevnt bare i den utstrekning det beløpet som følger av forrige punktum, overstiger vedkommende kostnad. Avsetning for de enkelte år som i løpet av de følgende ti år ikke er brukt til dekning av tap som skyldes selvassuranse, tilbakeføres som inntekt senest det året da tiårsfristen utløper. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
Skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper
§ 8-10. Anvendelsesområde for særreglene for skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaperegen side
§ 8-11. Krav til eiendeler i selskapetegen side
skip i fart, skip som driver transport av personell eller forsyninger, taubåter, entreprenørskip eller andre hjelpefartøy i petroleumsvirksomhet, finansaktiva, unntatt aksjer eller andeler i poolsamarbeid, når poolsamarbeidet kun eier eiendeler som nevnt under c, og tilfredsstiller vilkårene i § 8-13. Som poolsamarbeid anses samarbeidsformer hvor to eller flere selskaper inngår avtale om felles drift av fartøy som nevnt i a, b og i, og hvor samarbeidet utgjør et selskap etter selskapsloven, aksjeloven eller allmennaksjeloven, andel i selskap med deltakerfastsetting mv. som nevnt i § 10-40, som kun eier eiendeler som nevnt under a-f samt h og i, og hvor inntekten fastsettes etter § 8-15, aksjer i selskap som nevnt i § 10-60, som kun eier eiendeler som nevnt under a-f samt h og i, og hvor inntekten fastsettes etter § 8-15, aksjer i selskap som nevnt i § 8-10, som kun eier eiendeler som nevnt under a-f samt h og i, og aksjer i selskap som nevnt i denne bokstav, driftsmidler i virksomhet som nevnt i § 8-13 første ledd a og b, unntatt driftsmidler som nevnt i § 14-41 h og i og annen fast eiendom og fartøy som brukes i virksomhet knyttet til oppsetting, reparasjon, vedlikehold og demontering av vindmøller til havs.
§ 8-12. Bindingstid og valg om å tre inn i ordningen for selskap som tilhører samme konsernegen side
§ 8-13. Krav til virksomhet i selskap innenfor ordningenegen side
strategisk og kommersiell ledelse samt daglig teknisk drift og vedlikehold av egne og innleide fartøyer, samt fartøyer i konsernforbundet selskap og poolsamarbeid som nevnt i § 8-11 første ledd d annen virksomhet med nær tilknytning til sjøtransportvirksomheten som drives av det aktuelle selskapet eller konsernforbundet selskap som skattlegges etter bestemmelsene i §§ 8-10 til 8-20.
selskap der utleieren har direkte eller indirekte interesse i form av eierskap eller stemmerettigheter på 25 prosent eller mer eller rett til å motta 25 prosent eller mer av overskuddet og selskap som har direkte eller indirekte interesse i utleieren i form av eierskap eller stemmerettigheter på 25 prosent eller mer eller rett til å motta 25 prosent eller mer av overskuddet.
Hvis et selskap har direkte eller indirekte interesse i utleieren og en eller flere andre enheter på 25 prosent eller mer, anses alle selskapene for nærstående. Som nærstående regnes også norske og utenlandske selskaper som utgjør et konsern i henhold til regnskapsloven § 1-3.
leieavtalen overfører eierskapet til fartøyet til leietaker eller en tredjepart ved utløpet av leieperioden, unntatt når prisen skal tilsvare markedspris vurdert på tidspunktet for utløp av leieperioden, leietaker eller en tredjepart har rett til å kjøpe fartøyet ved utløpet av leieperioden, unntatt når prisen skal tilsvare markedspris vurdert på tidspunktet for utløp av leieperioden, andre forhold gjør det sannsynlig at leietaker eller en tredjepart vil overta fartøyet i løpet av avtaleperioden eller senere, unntatt når prisen skal tilsvare markedspris vurdert på tidspunktet for overtakelse, nåverdien av minimum leiebetalinger tilsvarer mer enn 90 prosent av markedsverdien for fartøyet ved inngåelse av leieavtalen, hele eller deler av gevinst og tap som følge av variasjoner i restmarkedsverdien av fartøyet tilfaller leietaker, leietaker har etter utløpet av den opprinnelige avtalen rett til å fornye denne, til en leie som ligger under markedsleie for et tilsvarende fartøy eller leieperioden går over mer enn 50 prosent av fartøyets totale økonomiske levetid, estimert ved leieperiodens begynnelse.
Andelen av selskapsgruppens tonnasje som er utleid på bareboat-vilkår kan ikke overstige 40 prosent av gruppens totale tonnasje.
§ 8-14. Inntreden i ordningenegen side
§ 8-15. Fastsettelse av skattepliktig inntekt for selskap innenfor ordningenegen side
ved beregning av forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital etter bestemmelsene i tredje ledd første og annet punktum ved beregning av maksimalt rentefradrag etter (4) ved beregning av inntektstillegg etter sjuende ledd første punktum.
Ved beregningene som nevnt i bokstav a og b skal det bare korrigeres for elementer i fond for urealiserte gevinster som knytter seg til eiendeler. Ved beregningen som nevnt i bokstav c skal det ikke korrigeres for elementer i fond for urealiserte gevinster som knytter seg til eiendeler som ikke medtas som en del av selskapets balanseførte kapital.
§ 8-16. Tonnasjeskattegen side
§ 8-17. Uttreden av ordningenegen side
§ 8-18. Forholdet til andre regleregen side
§ 8-19. Særlige regler om beregning av endring i skattlagt kapital (RISK) for aksjer i selskap innenfor ordningenegen side
§ 8-20. Forskriftegen side
Kapittel 9. Særregler om gevinst og tap ved realisasjon m.v.
§ 9-1. Anvendelsesområdeegen side
§ 9-2. Hva realisasjon omfatteregen side
salg og gavesalg tvangsavståelse ved blant annet ekspropriasjon, odelsløsning og tvangssalg makeskifte og bytte innfrielse eller bortfall av fordring endelig avkall på rettighet tap, ødeleggelse og tilintetgjørelse utrangering innløsning av aksje og oppgivelse av aksje ved likvidasjon etter § 10-37 – – –.
stiftelse av varig rettighet i formuesobjekt mot engangsvederlag overføring av eierandeler og finansielle instrumenter mellom kundeportefølje og selskapsportefølje i selskaper mv. som driver forsikringsvirksomhet etter lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv.
gaveoverføring arveovergang ved dødsfall skifte av dødsbo overdragelse mellom ektefeller skifte av felleseie mellom ektefeller oppløsning av tingsrettslig sameie (uten utløsning av eller mellomlag til noen sameier) jordskifte etter jordskiftelova overføring av konkursdebitors eiendeler til konkursboet.
§ 9-3. Skattefritak for visse realisasjonsgevinsteregen side
innbo eller annet løsøre som har vært brukt i eierens eller vedkommendes families bopel eller husholdning, utenlandsk betalingsmiddel til personlig forbruk. Departementet kan gi forskrift om hva som kan anses som utenlandsk betalingsmiddel til personlig forbruk, muntlige fordringer og andre gjeldsbrev enn mengdegjeldsbrev, mengdegjeldsbrev anskaffet før 10. mai 1990 og rettigheter til mengdegjeldsbrev, gevinst ved realisasjon av fordring som nevnt i nr. 1 og 2, vil likevel være skattepliktig dersom verdien av fordringen tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt eller har inngått i et gevinst/tapsoppgjør med skatterettslig virkning for fordringshaver.
Eieren har eid eiendommen (andelen m.v.) i mer enn ett år når realisasjonen finner sted eller avtales. Er huset oppført av eieren, løper ettårsfristen fra huset ble tatt i bruk eller ifølge ferdigattest var oppført, og eieren har brukt hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjonen. Når eieren på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, skal den tid slik brukshindring foreligger, regnes med som botid hvis eieren på ervervstidspunktet ikke kjente til eller burde ha kjent til brukshindringen. Realiseres tidligere felles bolig etter separasjon eller skilsmisse, skal også den ektefellen som er flyttet ut av boligen, godskrives den andre ektefellens botid ved bruk av reglene ovenfor. Tilsvarende gjelder etter samlivsbrudd for tidligere samboere som har eller har hatt felles barn.
boligeiendom når eieren har brukt minst halvparten av bygningen – regnet etter utleieverdien – som egen bolig og den øvrige delen har vært utleid til boligformål, den forholdsmessige delen av gevinsten som faller på eierens leilighet ved realisasjon av annen bygning hvor en del har vært benyttet av eieren som egen bolig, herunder bygning som delvis har vært brukt i virksomhet.
realisasjon av tomt. Som tomt regnes også hel eller større del av en eiendom, også bebygd areal, når grunnen etter sin beliggenhet og naturlige beskaffenhet finnes egnet for bygging av boliger, fritidsboliger m.v., eller for utnyttelse til industrielt eller annet forretningsmessig formål o.l., og det må antas at vederlaget i vesentlig grad er bestemt ved muligheten til å bruke grunnen til formål som nevnt, realisasjon av vannfall og vannfallsrettighet, strandrettighet, torvtak, steinbrudd, skiferbrudd, mineralforekomst, grustak, sandtak og lignende, overføring av rett til å ta ut sand, grus, torv og lignende, overføring av varig bruksrett til fast eiendom eller ved stiftelse av rett som varig innskrenker rådigheten over slik eiendom, når vederlaget er fastsatt på grunnlag av at eiendommen har tomteverdi eller omfatter forekomst som nevnt.
§ 9-4. Fradragsrett for tapegen side
§ 9-5. Beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av andel i boligselskapegen side
§ 9-6. Inngangsverdi ved varig rettighetsstiftelse i formuesobjektegen side
§ 9-7. Inngangsverdi mv. for formuesobjekt ervervet ved arv eller gaveegen side
§ 9-8. Oppregulering av inngangsverdiegen side
arvet eiendom hvor skattyteren pr. 31. desember 1991 oppfylte vilkårene for skattefrihet etter dagjeldende § 43 annet ledd g i skatteloven tomt og annen fast eiendom som pr. 31. desember 1991 falt inn under reglene om oppregulering av kostpris i dagjeldende § 43 femte ledd i skatteloven.
§ 9-9. Valutagevinstegen side
§ 9-10. Finansiell opsjonegen side
aksje mengdegjeldsbrev valuta kursnotert finansielt instrument variabel referansestørrelse.
Utgangsverdien settes til: Opsjon som er avhendet i inntektsåret: Avhendelsesvederlaget Kjøpsopsjon som er innløst i inntektsåret: Omsetningsverdien av det underliggende objekt på innløsningstidspunktet fratrukket innløsningsprisen Salgsopsjon som er innløst i inntektsåret: Innløsningsprisen fratrukket omsetningsverdien av det underliggende objekt på innløsningstidspunktet Opsjon som er bortfalt i inntektsåret: Null
Inngangsverdien settes til premien.
Utgangsverdien settes til premien. Inngangsverdien settes til: Kjøpsopsjon som er innløst i inntektsåret: Omsetningsverdien av det underliggende objekt på innløsningstidspunktet fratrukket innløsningsprisen. Salgsopsjon som er innløst i inntektsåret: Innløsningsprisen fratrukket omsetningsverdien av det underliggende objekt på innløsningstidspunktet. Opsjon som er bortfalt i inntektsåret: Null.
§ 9-11. Lån av verdipapireregen side
lånet gjelder aksje, egenkapitalbevis eller ihendehaverobligasjon, tatt opp til notering på regulert marked som definert i verdipapirhandelloven § 2-7 fjerde ledd, eller tilsvarende notering på utenlandsk børs, og innlåneren påtar seg en forpliktelse til å kompensere utlåneren for all avkastning som i låneperioden utdeles på det utlånte verdipapiret, og transaksjonen registreres som lånetransaksjon i vedkommende verdipapirsentral, når lånet omfatter verdipapir som er registrert i verdipapirsentral som omfattes av opplysningsplikt etter skatteforvaltningsloven § 7-3 første ledd bokstav i.
§ 9-12. Realisasjon av verdipapir dekket ved lån (dekket shortsalg)egen side
Utgangsverdien settes til vederlaget ved realisasjonen. Inngangsverdien settes til summen av: anskaffelseskostnaden ved dekningskjøpet, eventuelt beløp som trer i stedet for tilbakelevering av lånt verdipapir, premie (vederlag for lånet) betalt til utlåneren, og kompensasjon for annen avkastning enn utbytte utdelt på utlånt verdipapir i låneperioden.
§ 9-13. Skattefritak ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbrukegen side
§ 9-14. Skatteplikt for gevinst på eiendeler mv. som tas ut av norsk beskatningsområdeegen side
eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler skattepliktig etter § 2-1 eller § 2-2, når skatteplikten opphører etter disse bestemmelser eller etter skatteavtale med fremmed stat, eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler skattepliktig etter § 2-3, når skattyterens skatteplikt opphører etter denne bestemmelsen eller etter skatteavtale med fremmed stat, eller når eiendelens eller forpliktelsens tilknytning til riket eller til virksomhet i riket som nevnt i § 2-3 opphører, og eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler utenlandsk selskap eller innretning hvor deltakerne skattlegges etter § 10-61, når norsk kontroll av selskapet eller innretningen opphører.
ved overføring av andel i selskapet fra deltaker som har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2, til deltaker som ikke har slik skatteplikt og når eiendelen eller forpliktelsen på annen måte mister tilknytning til Norge slik at norsk skattelovgivning ikke får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen.
Eiendel eller forpliktelse som nevnt i foregående punktum anses tatt ut av beskatningsområdet med en forholdsmessig del, svarende til den overførte andelen. Den forholdsmessige delen av gevinsten eller tapet skal tas med ved beregning av årets overskudd eller underskudd på andelen uten fordeling mellom overdrager og erverver etter § 10-41 tredje ledd.
fysiske driftsmidler som nevnt i § 14-41 første ledd a samt c til j, finansielle eiendeler, forpliktelser, omsetningsgjenstander, og immaterielle eiendeler.
gevinst på eiendeler som er nevnt i tredje ledd b, og som ved uttaket tilhører person som er bosatt i riket etter § 2-1 første ledd, gevinst som på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum ville vært fritatt for skatteplikt etter § 2-38. Det samme gjelder gevinst som ville vært fritatt etter § 10-20 annet ledd, når utflyttingen er resultat av skattefri fusjon etter § 11-11 åttende ledd, eller gevinst på eiendeler som nevnt i § 9-3 første ledd c.
Kapittel 10. Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere og samvirkeforetak
Skattlegging av aksjeselskap og allmennaksjeselskap m.v.
§ 10-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattlegging av aksjeselskap, allmennaksjeselskap m.vegen side
§ 10-2. Fradrag for konsernbidragegen side
§ 10-3. Skatteplikt for mottatt konsernbidragegen side
§ 10-4. Vilkår for rett til å yte og motta konsernbidragegen side
det utenlandske selskapet tilsvarer et norsk selskap eller sammenslutning som nevnt i § 10-2 første ledd, selskapet er skattepliktig etter § 2-3 første ledd b eller petroleumsskatteloven § 2, jf. § 1, og det mottatte konsernbidrag er skattepliktig inntekt i Norge for mottakeren.
§ 10-5. Konsernbidrag til utenlandsk datterselskapegen side
tilsvare selskap mv. som omfattes av § 10-1 første ledd, og være hjemmehørende, reelt etablert og ha drevet reell økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat.
Det er ikke, har ikke vært, og kan ikke bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den staten datterselskapet er hjemmehørende. Grunnen til at underskuddet ikke kan fradras av datterselskapet, er en annen enn at det mangler en rettslig mulighet til dette, eller at muligheten til å fradra underskuddet er tidsmessig begrenset. Virksomheten i datterselskapet er opphørt, og det er satt i gang en prosess for å likvidere datterselskapet umiddelbart etter utgangen av det inntektsåret konsernbidraget ytes for. Datterselskapet er likvidert innen utgangen av året etter det inntektsåret konsernbidraget ytes for.
Datterselskapet har overført eiendel eller forpliktelse med latent gevinst, og den latente gevinsten er ikke skattlagt hos datterselskapet. Det endelige underskuddet reduseres da med et beløp tilsvarende den latente gevinsten på overføringstidspunktet. Datterselskapet har blitt tilført eiendel eller forpliktelse med latent tap, og det latente tapet er fradratt hos datterselskapet innen utgangen av det inntektsåret konsernbidraget ytes for. Det endelige underskuddet reduseres da med et beløp tilsvarende det latente tapet på overføringstidspunktet. Datterselskapet har overført eiendel eller forpliktelse og fått fradrag i forbindelse med overføringen innen utgangen av det inntektsåret konsernbidraget ytes for. Det endelige underskuddet reduseres da med et beløp tilsvarende det fradragsførte beløpet.
Skattlegging av utbytte
§ 10-10. Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattlegging av utbytteegen side
§ 10-11. Skatteplikt for utbytteegen side
§ 10-12. Fradrag for skjermingegen side
§ 10-13. Utenlandsk aksjonæregen side
Verdipapirfond og aksjesparekonto
§ 10-20. Skattlegging av verdipapirfond og andelseiereegen side
Utdeling fra verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte. Utdeling fra verdipapirfond med mindre enn 20 prosent aksjeandel skattlegges som renteinntekt. Utdeling fra verdipapirfond med mellom 20 og 80 prosent aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente, beregnet forholdsmessig etter tredje ledd.
§ 10-21. Skattlegging av aksjesparekonto og kontohaveregen side
§ 10-22. (Opphevet)egen side
§ 10-23. (Opphevet)egen side
§ 10-24. (Opphevet)egen side
§ 10-25. (Opphevet)egen side
Gevinstbeskatning av aksjer m.v.
§ 10-30. Anvendelsesområde for bestemmelsene om gevinstbeskatning av aksjer m.v.egen side
§ 10-31. Skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tapegen side
§ 10-32. Beregning av gevinst og tapegen side
§ 10-33. Skattemessig kontinuitet ved arv og gave av visse aksjer og andeleregen side
§ 10-34. Omfordeling av aksjers kostpris og ubenyttet skjermingegen side
ved fondsemisjon med økning av antall aksjer i selskapet, når antall aksjer i selskapet økes ved at den enkelte aksje splittes i flere aksjer, når antall aksjer i selskapet reduseres ved at et antall aksjer gjøres om til en ny aksje, ved skattefri fusjon for så vidt gjelder kostpris og skjerming for aksjene i det overdragende selskapet, som skal omfordeles på vederlag i form av aksjer i det overtakende selskap eller i det overtakende selskaps morselskap, ved skattefri fisjon for så vidt gjelder kostpris og skjerming for innløste aksjer i det overdragende (fisjonerende) selskapet, som skal omfordeles på vederlag i form av aksjer i det eller de overtakende (utfisjonerte) selskap eller i overtakende selskaps morselskap, for skattefri fisjon som gjennomføres uten innløsning av aksjer, for så vidt gjelder kostpris og skjerming for aksjene i det overdragende selskap som skal omfordeles på vederlag i form av aksjer i det eller de overtakende selskap eller i overtakende selskaps morselskap.
§ 10-35. Nedsetting av selskapets aksjekapitalegen side
§ 10-36. Først inn, først ut-prinsippet (FIFU)egen side
§ 10-37. Likvidasjon og innløsningegen side
Skattlegging av deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap mv.
§ 10-40. Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattlegging av deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap mv.egen side
§ 10-41. Fastsettelse av alminnelig inntektegen side
§ 10-42. Tillegg i alminnelig inntekt ved utdelingegen side
I verdien av utdelingen gjøres det fradrag for overskuddsandel etter § 10-41 multiplisert med deltakerens skattesats for alminnelig inntekt, og skjerming etter femte ledd. Nettoverdien av bokstav a oppjusteres med 1,72.
§ 10-43. Underskudd for kommandittister og stille deltakereegen side
§ 10-44. Gevinst og tap ved realisasjon av andelegen side
oppregulering av inngangsverdien på eiendeler som tilhørte selskapet, eller skattefritak etter dagjeldende skattelov av 18. august 1911 nr. 8 § 43 annet ledd c-f for gevinst knyttet til selskapets eiendom.
§ 10-45. Disposisjoner mellom deltaker og selskapegen side
§ 10-46. Skattemessig kontinuitet ved arv og gave av andel i selskap med deltakerfastsettingegen side
§ 10-47. Særlig om utenlandsforholdegen side
§ 10-48. Ektefelleregen side
§ 10-49. Overgangsbestemmelseegen side
Samvirkeforetak
§ 10-50. Etterbetaling fra samvirkeforetakegen side
Forbrukersamvirke med fast utsalgssted, når mer enn halvparten av den regulære omsetning skjer til foretakets medlemmer. Innkjøpsforetak som fordeler forutbestilte varer blant sine medlemmer. Foretak som utelukkende eller hovedsakelig kjøper inn råemner eller driftsmidler til bruk i jordbruk, skogbruk eller fiske, forhandler produkter fra medlemmenes jordbruks-, skogbruks- eller fiskerivirksomhet, eller foredler produkter fra medlemmenes jordbruks- eller fiskerivirksomhet.
fiskesalgslags innkjøp fra medlem av annet fiskesalgslag hvis leveransen gir fiskeren rett til etterbetaling på lik linje med lagets egne medlemmer, innkjøp som salgssamvirkeforetak i jordbrukets tjeneste foretar fra et tilsvarende samvirkeforetak i markedsregulerende hensikt, kjøp etter pålegg fra statlig myndighet.
§ 10-51. (Opphevet)egen side
Skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte selskaper m.v. hjemmehørende i lavskattland
§ 10-60. Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte selskaper m.v. hjemmehørende i lavskattlandegen side
§ 10-61. Skatteplikt/fradragsrett for andel av selskapets eller innretningens resultategen side
§ 10-62. Norsk kontrollegen side
§ 10-63. Lavskattlandegen side
§ 10-64. Begrensning i skatteplikten/fradragsretten som følge av skatteavtale eller EØS-avtalenegen side
selskapet eller innretningen er omfattet av avtale Norge har inngått med annen stat til unngåelse av dobbeltbeskatning, og selskapets eller innretningens inntekter ikke hovedsakelig er av passiv karakter, eller deltakeren dokumenterer at selskapet eller innretningen reelt er etablert i en EØS-stat og driver reell økonomisk aktivitet der, og Norge i medhold av skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra etableringsstaten. Dersom det ikke foreligger slik overenskomst, gjelder tilsvarende når deltakeren legger fram erklæring fra skattemyndighetene i etableringsstaten som bekrefter at dokumentasjonen er riktig.
§ 10-65. Fastsettelse av alminnelig inntektegen side
§ 10-66. Fradragsbegrensning for underskuddegen side
§ 10-67. Skattlegging av utdelt overskuddegen side
§ 10-68. Gevinst og tap ved realisasjon av aksjeegen side
Skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap ved utflytting mv.
§ 10-70. Skatteplikt for gevinst på aksjer og andeler mv. ved utflytting og ved overføringegen side
aksje, andel og egenkapitalbevis i norsk selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd a-e, aksjesparekonto som nevnt i § 10-21, andel i norsk selskap som nevnt i § 2-2 annet ledd, aksje og andel i tilsvarende utenlandsk selskap mv. som nevnt i bokstav a til c og f, tegningsrett til aksje, opsjon og annet finansielt instrument hvor det underliggende objektet er eiendel som nevnt i bokstav a til d eller f, og kapitalforsikring som omfattes av § 10-20 tiende ledd.
Fastsatt skatt betales med en tolvtedel hvert år. Ved delvis oppgjør av skatteforpliktelsen som følge av opphør av retten til fortsatt utsettelse, jf. åttende ledd, reduseres fremtidige årlige avdrag med en forholdsmessig andel. Fastsatt skatt betales ved utløpet av utsettelsesperioden. Det skal svares renter fra det tidspunktet utflyttingsskatten skulle vært betalt hvis utsatt forfall ikke hadde vært gitt, til betaling skjer.
Departementet kan gi forskrift til gjennomføring av dette ledd, og om vilkår for utsettelse, herunder om sikkerhetsstillelse og renter.
§ 10-71. Skatteplikt for gevinst på eiendeler mv. ved utflytting av selskapegen side
Kildeskatt på renter og royalty mv.
§ 10-80. Kildeskatt på renteregen side
som nevnt i § 2-2 første ledd, som nevnt i § 10-40, eller tilsvarende utenlandsk selskap eller innretning, når minst en av deltakerne skattlegges i Norge etter reglene i §§ 10-40 til 10-49, som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b, når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge, eller som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav k, l, m eller n, når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge.
Nærstående etter denne bestemmelsen er regulert i § 10-82.
selskap eller innretning som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b, selskap eller innretning der alle deltakerne oppfyller vilkårene for å svare skatt for deltakelse i selskapet etter reglene i §§ 10-60 til 10-68, renter som skattlegges etter § 2-3 første ledd bokstav b, k, l, m eller n eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, rentebetalinger ved leasing av fysiske eiendeler for selskaper som skattlegges etter §§ 8-10 til 8-20, eller andel av rentebetaling når deltaker i selskap med deltakerfastsetting, jf. første ledd bokstav b, ikke kan skattlegges i Norge for sin del av selskapets inntekt. Skatteplikten reduseres forholdsmessig.
§ 10-81. Kildeskatt på vederlag for bruk eller rett til å bruke immaterielle rettigheter og visse fysiske eiendeleregen side
som nevnt i § 2-2 første ledd, som nevnt i § 10-40, eller tilsvarende utenlandsk selskap eller innretning, når minst en av deltakerne skattlegges i Norge etter reglene i §§ 10-40 til 10-49, som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav b, når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge, eller som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav k, l, m eller n, når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge.
Nærstående etter denne bestemmelsen er regulert i § 10-82.
selskap eller innretning som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b, selskap eller innretning der alle deltakerne oppfyller vilkårene for å svare skatt for deltakelse i selskapet etter reglene i §§ 10-60 til 10-68, vederlag som skattlegges etter § 2-3 første ledd bokstav a, b, k, l, m eller n eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, vederlag for bruk eller retten til å bruke skip og fartøyer mottatt fra selskap som skattlegges etter bestemmelsene i §§ 8-10 til 8-20, eller andel av vederlag når deltaker i selskap med deltakerfastsetting, jf. første ledd bokstav b, ikke kan skattlegges i Norge her for sin del av selskapets inntekt. Skatteplikten reduseres forholdsmessig.
§ 10-82. Nærstående selskap eller innretningegen side
selskap eller innretning som betaleren direkte eller indirekte eier eller kontrollerer med minst 50 prosent, selskap eller innretning som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer betaleren med minst 50 prosent, selskap eller innretning som nærstående etter b, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent.
Fullmaktshjemmel
§ 10-90. Forskriftegen side
Kapittel 11. Omorganisering
Fusjon og fisjon av selskaper
§ 11-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om fusjon og fisjon av selskaperegen side
§ 11-2. Skattefri fusjon av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper m.v.egen side
§ 11-3. Skattefri fusjon av selskap med deltakerfastsettingegen side
§ 11-4. Skattefri fisjon av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper m.v.egen side
§ 11-5. Skattefri fisjon av selskap med deltakerfastsettingegen side
§ 11-6. Skatteplikt for annet vederlag enn aksjer og andeleregen side
§ 11-7. Rett og plikt til skattemessig kontinuitetegen side
§ 11-8. Fordeling ved skattefri fisjonegen side
§ 11-9. Avvikling av overdragende selskapegen side
§ 11-10. Virkningstidspunkt for fusjon og fisjonegen side
§ 11-11. Grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytteegen side
fusjonere med overtakende selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i annen EØS-stat uten skattlegging av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter kapittel 13 i aksjeloven eller kapittel 13 i allmennaksjeloven, utfisjoneres til overtakende selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i annen eller andre EØS-stater uten skattlegging av selskapene og aksjonærene når fisjonen skjer etter kapittel 14 i aksjeloven eller kapittel 14 i allmennaksjeloven.
Annet vederlag enn aksjer i selskap som direkte deltar i fusjonen eller fisjonen, må ikke overstige 20 prosent av det samlede vederlaget. Bestemmelsene i §§ 11-6 til 11-10 gjelder tilsvarende.
Omdanning mv.
§ 11-20. Skattefri omdanning av virksomhetegen side
enkeltpersonforetak, virksomhet drevet av kommune eller fylkeskommune, interkommunalt selskap, selskap med deltakerfastsetting som omfattes av § 10-40, samvirkeforetak, statsforetak, norskregistrert utenlandsk foretak skattepliktig etter § 2-2 første ledd e.
Departementet kan også gi forskrift om omdanning fra enkeltpersonforetak til selskap med deltakerfastsetting som omfattes av 10-40.
§ 11-21. Skattefri overføring av eiendeler mv. mellom selskaperegen side
Fra et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap til et annet, forutsatt at selskapene tilhører samme konsern og forutsatt at morselskapet på transaksjonstidspunktet eier mer enn 90 prosent av aksjene i datterselskapene og har en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Dette gjelder også når morselskapet ikke er hjemmehørende i riket, og når selskap eller sammenslutning som nevnt i § 10-1 første ledd er morselskap. Mellom selskap med deltakerfastsetting som omfattes av § 10-40, forutsatt at selskapene i det vesentlige har samme eiere. Fra et selskap som nevnt i første ledd bokstav a, b eller e til et tilsvarende selskap hjemmehørende i en stat Norge har inngått skatteavtale med. Ved overføring etter denne bestemmelsen fra selskap som nevnt i bokstav e, er det et vilkår at Norge etter folkerettslig overenskomst med den andre staten kan kreve bistand til innfordring. Når et selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i en stat Norge har inngått skatteavtale med, som gir Norge rett til å kreve utlevert opplysninger om skattyterens inntekts- og formuesforhold samt få bistand til innfordring, overfører eiendeler og forpliktelser med tilknytning til virksomhet skattepliktig til Norge etter § 2-3 til selskap med begrenset ansvar i samme konsern hjemmehørende i Norge. Når et selskap med begrenset ansvar overfører eiendeler og forpliktelser med tilknytning til virksomhet som er skattepliktig til Norge etter § 2-3 til annet konsernselskaps virksomhet med tilsvarende skatteplikt til Norge og konsernselskapene er hjemmehørende i en stat Norge har inngått skatteavtale med.
I tilfeller som nevnt i bokstav d og e kan det gis bestemmelser om at skatteposisjoner knyttet til virksomheten, skal overføres.
§ 11-22. Skattefritak ved realisasjon som ledd i rasjonalisering av virksomhetegen side
fast eiendom virksomhet aksjer, eller andeler i selskap med deltakerfastsetting etter § 10-40,
skal være fritatt for skattlegging, eller skattlegges etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets skattevedtak, når realisasjonen er ledd i omorganisering eller omlegging av virksomhet med sikte på å gjøre den mer rasjonell og effektiv.
Kapittel 12. Personinntekt
Fellesregler for personinntekt
§ 12-1. Anvendelsesområdeegen side
§ 12-2. Hva personinntekt omfatteregen side
fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10, pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser. Som personinntekt regnes likevel ikke barnepensjon fra folketrygden eller barnepensjon fra andre ordninger og etterlønn og etterpensjon etter § 5-40 første ledd. Som personinntekt regnes heller ikke utbetaling fra kollektiv livrente i arbeidsforhold opprettet etter inntektsåret 2006, der premien er tatt til inntekt etter § 5-12 sjette ledd og § 12-2 første ledd bokstav a. arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, ungdomsprogramytelse og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5 og kapittel 17 A. engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning. engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i selskap med deltakerfastsetting, beregnet personinntekt etter §§ 12-10 til 12-13. introduksjonsstønad beregnet etter integreringsloven kapittel 5 og kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg. uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger. omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17.
§ 12-3. Personinntekt for ektefelleregen side
Beregnet personinntekt
§ 12-10. Vilkår for beregning av personinntektegen side
§ 12-11. Beregning av personinntektegen side
faktiske kapitalkostnader og -tap. Tap på kundefordringer skal likevel ikke legges til, heller ikke renter på gjeld som nevnt i § 12-12 annet ledd c, i den utstrekning gjelden ikke overstiger skjermingsgrunnlaget før fradrag etter § 12-12 annet ledd c, særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk etter § 6-60, særskilt fradrag for sjøfolk etter § 6-61, jordbruksfradrag fastsatt etter § 8-1 femte ledd, reindriftsfradrag fastsatt etter § 8-1 sjette ledd og skiferfradrag fastsatt etter § 8-1 sjuende ledd.
faktiske kapitalinntekter som avkastning av aksjer, bankinnskudd, obligasjoner, gjeldsbrev, utestående fordringer og lignende. Inntekt av kundefordringer skal likevel ikke trekkes fra, gevinst ved realisasjon av formuesobjekter som nevnt under a, beregnet skjermingsfradrag i virksomheten fastsatt etter § 12-12.
§ 12-12. Skjermingsfradragegen side
Skjermingsgrunnlaget omfatter følgende eiendeler, forutsatt at de har virket i virksomheten: varige og betydelige driftsmidler, jf. § 14-40 første ledd, varer, kundefordringer, ervervet forretningsverdi og annet ervervet immaterielt formuesobjekt. Skjermingsgrunnlaget kan tillegges forsknings- og utviklingskostnader i den utstrekning de ikke er skattemessig fradratt.
Eiendeler som benyttes til velferdstiltak som for det vesentligste brukes utenom arbeidstid, skal ikke regnes med i skjermingsgrunnlaget. Ved fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget gjøres det fradrag for gjeld til finansinstitusjoner og gjeld som knytter seg til mengdegjeldsbrev. Ved fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget fradras verdien av leverandørkreditter og forskuddsbetalinger fra kunder. Skjermingsgrunnlaget skal verdsettes til middelverdien av de inngående og utgående verdier. Skattemessig verdi legges til grunn ved verdsettelsen, med følgende unntak: Ikke-avskrivbar eiendel skal verdsettes til den høyeste verdi av eiendelens historiske kostpris og verdien ved skattefastsettingen. Eiendel kan verdsettes til bokført verdi i regnskap oppgjort etter reglene i regnskapsloven dersom slik verdsettelse er lagt til grunn for eiendelen ved fastsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget i inntektsåret 1999. Skattyteren kan frafalle fortsatt verdsettelse etter dette nummer, til fordel for verdsettelse til skattemessig verdi eller etter nr. 1. Driftsmidler som etter sin art skal regnes med i skjermingsgrunnlaget, men som har en uforholdsmessig høy verdi, skal regnes med kun for et beløp som anses alminnelig i den aktuelle type virksomhet.
Den verdsettelsesmetoden som er lagt til grunn det første året for eiendelen, er bindende for senere år.
§ 12-13. Fremføring av negativ beregnet personinntektegen side
Fullmaktshjemmel
§ 12-20. Forskriftegen side
Kapittel 13. Interessefellesskap og omgåelse
§ 13-1. Interessefellesskapegen side
§ 13-2. Omgåelseegen side
tilsier at hovedformålet var å oppnå en skattefordel, og etter en totalvurdering ikke kan legges til grunn for beskatningen, jf. tredje ledd.
forretningsmessig egenverdi og andre virkninger av disposisjonen enn skattefordeler i Norge eller i utlandet, skattefordelens størrelse og graden av skatteformål, om disposisjonen er en uhensiktsmessig vei frem til det økonomiske formål med disposisjonen, om samme resultat kunne vært oppnådd på en måte som ikke rammes av denne paragraf, de aktuelle skattereglenes rettstekniske utforming, herunder om en regel er skarpt avgrenset tidsmessig, kvantitativt eller på annen måte, om skatteregler er utnyttet i strid med sitt formål eller grunnleggende skatterettslige hensyn.
§ 13-3. Bortfall eller oppgjør av generelle skatteposisjoner ved skattemotiverte transaksjoneregen side
falle bort dersom den representerer en skattefordel, eller inntektsføres uten rett til avregning mot underskudd dersom den representerer en skatteforpliktelse. Inntektsføringen kan heller ikke danne grunnlag for konsernbidrag.
Kapittel 14. Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt
Inntektsperioder og alminnelige regler for tidfesting
§ 14-1. Inntektsperioderegen side
§ 14-2. Hovedregel om tidfestingegen side
§ 14-3. Tidfesting av arbeidsinntekt m.v.egen side
Forskudd på godtgjørelse for arbeid her i landet som er utbetalt til skattyteren før innflytting, skattlegges som om det var utbetalt på innflyttingstidspunktet. Opptjent godtgjørelse for arbeid her i landet som skattyteren på utflyttingstidspunktet ikke har fått utbetalt eller fått oppgjør for, men som vedkommende før utflytting har ervervet en ubetinget rett til, skattlegges som om den var utbetalt på utflyttingstidspunktet. Bokstav a og b gjelder tilsvarende for arbeidsinntekt som omfattes av § 2-3 første ledd bokstav d, h, k, l, m eller n og annet ledd, og for arbeidsinntekt som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. så langt bestemmelsene passer. Kostnad til erverv av inntekt som nevnt i a og b fradras på det tidspunkt skattyteren trer ut av norsk beskatningsområde. Er slik kostnad utredet før innflytting, fradras den på innflyttingstidspunktet.
etterbetaling av offentlig eller privat pensjon, samt av trygdeytelse som utbetales av trygdemyndighetene i henhold til lov, åremålstilsatte i Forsvaret og flygere som kontraktsmessig tjenestegjør i Luftforsvaret ut over plikttjenesten.
§ 14-4. Tidfesting for regnskapspliktigeegen side
§ 14-5. Nærmere om tidfesting av varekostnad, opp- og nedskriving av fordringer m.v.egen side
Verdien settes til anskaffelsesverdi, eller tilvirkningsverdi for vare som er tilvirket av skattyteren, herunder vare som er tilvirket etter bestilling. Til tilvirkningsverdi regnes kostpris for råstoff, halvfabrikata, hjelpestoff og produksjonslønn. Ved verdsettelse av ikke-individualiserbare varer anses de først anskaffede varer å være realisert først. Ved fastsettelse av inntekten skal det ikke tas hensyn til opp- eller nedskrivning av verdien av beholdning av varer og varekontrakter. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd og kan herunder gi bestemmelser som avviker fra reglene i c for bokhandler- og forlagsbransjen, kunstnere som tilvirker kunstverk uten fysisk bruksformål, innkjøpt buskap, herunder verpehøner og kyllinger.
Ved fastsettelse av inntekten skal det – bortsett fra unntakene i b, c og f – ikke tas hensyn til opp- eller nedskrivning av verdien av fordringer. Tap på utestående kundefordringer kan nedskrives med virkning for inntektsfastsettelsen. Nedskrivningen beregnes ved hjelp av en nedskrivningsfaktor som settes lik forholdet mellom endelig konstatert tap på kundefordringer fratrukket merverdiavgift i løpet av det inntektsåret nedskrivningen gjelder og i det foregående året, og de siste to års kredittsalg, fratrukket merverdiavgift,
Nedskrivningsbeløpet etter b beregnes ved å multiplisere nedskrivningsfaktoren med kundefordringsmassen ved årets utløp, medregnet merverdiavgift. Andre avgifter som skattyteren vil få refundert av det offentlige ved tap på kundefordringer, skal ikke medregnes. I stedet for fradrag etter b gis det i ny virksomhet fradrag med to prosent av fordringsmassen ved utgangen av etableringsåret og de to påfølgende inntektsårene. Nedskrivningsbeløp etter b, c og d tas til inntekt ved utløpet av det påfølgende inntektsåret, i den utstrekning beløpet ikke motsvarer tap i inntektsåret. Ny avsetning foretas i tilfelle etter forholdene på dette tidspunkt. Dette ledd omfatter ikke finansforetak som etter finansforetaksloven har konsesjon til å yte kreditt og stille garantier for egen regning. Institusjoner som nevnt under f, kan føre til fradrag tap på utlån og garantier som er ført til kostnad i årsregnskapet i samsvar med regnskapslovgivningens regler. Departementet kan gi forskrift om overgangsregler og om utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i første punktum ved anvendelse av endrede regnskapsregler om behandling av utlån og garantier i årsregnskapet, herunder gi bestemmelser om at beregnede og resultatførte renteinntekter etter nevnte regnskapsregler, skal legges til grunn ved beskatningen. For institusjoner nevnt under f som kan føre til fradrag tap på utlån og garantier som er ført til kostnad i årsregnskapet i samsvar med regnskapslovgivningens regler i g, som går over til anvendelse av IFRS 9 og der det oppstår en differanse i utgående tapsavsetninger beregnet etter IAS 39 eller utlånsforskriften, sammenlignet med de inngående tapsavsetningene beregnet etter IFRS 9, gjelder følgende: Økte tapsavsetninger knyttet til tap på utlån og garantier som føres direkte mot egenkapitalen i forbindelse med implementering av IFRS 9, jf. regnskapsloven § 4-3 annet ledd og IAS 8, kan fradras i sin helhet i overgangsåret. Reduserte tapsavsetninger knyttet til tap på utlån og garantier som føres direkte mot egenkapitalen i forbindelse med implementering av IFRS 9, jf. regnskapsloven § 4-3 annet ledd og IAS 8, skal inntektsføres i sin helhet i overgangsåret. Institusjoner som gikk over til IFRS 9 i regnskapsåret 2018, kan fradra økte tapsavsetninger og skal inntektsføre reduserte tapsavsetninger i inntektsåret 2019.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd og kan herunder bestemme at d ikke skal gjelde i nærmere bestemte tilfeller hvor det erfaringsmessig er ubetydelige tap på utestående kundefordringer.
Fordring og gjeld i utenlandsk valuta som forfaller mer enn ett år etter utløpet av det regnskapsåret fordringen eller gjeldsposten er ervervet i, vurderes etter følgende regler: Fordringen kan ikke vurderes etter lavere kurs enn den laveste av kursene på årsoppgjørstidspunktet og ervervstidspunktet. Gjeld kan ikke vurderes etter høyere kurs enn den høyeste av kursene på [års]oppgjørstidspunktet og tidspunktet for låneopptak. Urealisert valutatap motregnes mot urealisert valutagevinst.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.
§ 14-6. Fremføring av underskuddegen side
§ 14-7. Tilbakeføring av underskuddegen side
§ 14-8. Tidfesting av inntekt ved uforklart formuesøkningegen side
Særregler om tidfesting
§ 14-20. Gjeldsrenteregen side
For fordringshaveren: Renter som er forfalt og ikke betalt i det år rentene er påløpt inntektsbeskattes i det år betaling skjer. Fordringshavere som er skattlagt for påløpte renter som forfaller i senere år, gis fradrag i forfallsåret for rentebeløp som ikke er betalt ved utløpet av forfallsåret. Beløpet skattlegges i det senere år når betaling skjer.
For skyldneren: Renter som er forfalt og ikke betalt i det år rentene er påløpt kommer til fradrag i det år betaling skjer. Skyldnere som har fått fradrag for påløpte renter som forfaller i senere år, gis et inntektstillegg i forfallsåret for rentebeløp som ikke er betalt ved utløpet av forfallsåret. Beløpet kommer til fradrag i det senere år når betaling skjer.
Dette ledd gjelder tilsvarende for fordringshaverens og skyldnerens dødsbo.
§ 14-21. Inntekt av sparedelen av livsforsikringegen side
§ 14-22. Inntekt av pelsdyroppdrettegen side
§ 14-23. Renteelement ved mengdegjeldsbrevegen side
§ 14-24. Gevinst og tap ved realisasjon av verdipapir dekket ved lånegen side
§ 14-25. Gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflyttingegen side
§ 14-26. Gevinst og tap på eiendeler og forpliktelser ved utflytting av selskapegen side
§ 14-27. Gevinst og tap på eiendeler mv. som tas ut av norsk beskatningsområdeegen side
§ 14-28. Tidfesting for forsikringsforetak og pensjonsforetakegen side
§ 14-29. Tilskudd og erstatninger ved produksjon av mat og fôr i jordbruk og hagebrukegen side
Fellesregler for avskrivning
§ 14-30. Tidspunkt for erverv av driftsmiddelegen side
Saldoavskrivning
§ 14-40. Hvilke driftsmidler som kan saldoavskrivesegen side
Varige og betydelige driftsmidler. Et driftsmiddel regnes som varig når det ved ervervet antas å ha en brukstid på minst tre år. Det regnes som betydelig når kostpris er 30 000 kroner eller høyere, inkludert merverdiavgift dersom det ikke foreligger fradragsrett. Ervervet forretningsverdi med kostpris på 30 000 kroner eller høyere.
§ 14-41. Avskrivningsgrupper (saldogrupper)egen side
kontormaskiner o.l. ervervet forretningsverdi vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.v. skip, fartøyer, rigger m.v. fly, helikopter anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak, og slike driftsmidler benyttet i annen virksomhet bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v. Som anlegg regnes blant annet tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv., herunder renseanlegg, trykkluftanlegg, kjølesystem og lignende. Som anlegg regnes også frukt- og bærfelt. forretningsbygg. fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. Departementet kan gi forskrift om avgrensning av fast teknisk installasjon.
§ 14-42. Grunnlag for avskrivning og inntektsføring av negativ saldoegen side
tillegg av summen av kostpris for driftsmidler m.v. som er ervervet i løpet av inntektsåret. Bidrag til erverv av driftsmiddel fra staten, en kommune eller et selskap med offentlig støtte, skal trekkes fra i kostprisen. Det samme gjelder beløp som skal fradras etter særskilt bestemmelse i lov eller forskrift. Fradrag skal likevel ikke gjøres for følgende tilskudd innenfor det geografiske området for distriktsrettet investeringsstøtte: distriktsrettet investeringsstøtte etter regelverk under Kommunal- og distriktsdepartementet, og tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr etter forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket av 19. desember 2014 nr. 1816,
fradrag for nedskrivning etter § 14-44 annet ledd, korreksjon for inntekts- og kostnadsføring etter § 14-47.
§ 14-43. Avskrivningssatseregen side
kontormaskiner og lignende – 30 prosent ervervet forretningsverdi – 20 prosent vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede – 24 prosent personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 20 prosent. skip, fartøyer, rigger m.v. – 14 prosent fly, helikopter – 12 prosent anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak, og slike driftsmidler benyttet i annen virksomhet – 5 prosent bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv. – 4 prosent forretningsbygg – 2 prosent fast teknisk installasjon i bygninger – 10 prosent.
§ 14-44. Gevinst og tap ved realisasjon m.v. av driftsmiddel som saldoavskrivesegen side
distriktsrettet investeringsstøtte etter regelverk under Kommunal- og distriktsdepartementet, og tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr etter forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket av 19. desember 2014 nr. 1816.
§ 14-45. Gevinst- og tapskontoegen side
§ 14-46. Inntektsføring av negativ saldoegen side
§ 14-47. Rest på saldoegen side
§ 14-48. Oppgjør ved dødsfall eller ved oppløsning (likvidasjon) av selskapegen side
Annen avskrivning
§ 14-50. Avskrivning av tidsbegrensede rettigheteregen side
§ 14-51. Avskrivning av vindkraftverkegen side
§ 14-52. Driftsmidler i bergverksvirksomhetegen side
§ 14-53. Gevinst og tap ved realisasjon m.v. av driftsmidler som ikke kan saldoavskrivesegen side
Driftsmiddel som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde
§ 14-60. Anvendelsesområde for bestemmelsene om driftsmiddel som tas inn i og ut av norsk beskatningsområdeegen side
driftsmiddel som tilhører skattepliktig etter § 2-1 eller § 2-2, når skatteplikten opphører etter disse bestemmelser eller etter skatteavtale med fremmed stat, driftsmiddel som tilhører skattepliktig etter § 2-3, når skattyterens skatteplikt opphører etter denne bestemmelsen eller etter skatteavtale med fremmed stat, eller når driftsmidlets tilknytning til riket eller til virksomhet i riket som nevnt i § 2-3 opphører, og driftsmiddel som tilhører utenlandsk selskap eller innretning hvor deltakerne skattlegges etter § 10-61, når norsk kontroll av selskapet eller innretningen opphører.
Inntaksverdi etter § 14-61 første ledd beregnes ut fra eierens anskaffelsesverdi og maksimale saldoavskrivninger etter bestemmelsene i § 14-43 over skattyters eiertid frem til 1. januar i inntaksåret. Avskrivning etter inntak i norsk beskatningsområde beregnes etter bestemmelsene i §§ 14-40 til 14-43. Avskrivning beregnes forholdsmessig for den del av inntaks- og uttaksår som driftsmidlet er i norsk beskatningsområde. Ikke-varige og ubetydelig driftsmidler, jf. § 14-40 annet ledd, kan bare fradragsføres i anskaffelsesåret.
§ 14-61. Fastsetting av inntaksverdiegen side
§ 14-62. Lineær avskrivningegen side
§ 14-63. Overgang til saldoavskrivningegen side
§ 14-64. Inntektsoppgjør ved uttak fra norsk beskatningsområdeegen side
§ 14-65. Andel i selskap med deltakerfastsettingegen side
§ 14-66. Forskriftegen side
Betinget skattefritak
§ 14-70. Betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjonegen side
er gått tapt ved brann eller annen ulykke, er ekspropriert eller solgt til erverver som kunne krevd det ekspropriert. Likestilt med ekspropriasjon er odelsløsning og makeskifte i tilfelle hvor erververen kunne krevd objektet avstått ved ekspropriasjon.
varer andre omløpsmidler avskrivbare driftsmidler som omfattes av § 14-41 første ledd saldogruppe a til d.
buskap på gårdsbruk rein i reindriftsnæring pelsdyr i pelsdyrnæring akvatiske organismer i akvakultur.
§ 14-71. Betinget skattefritak ved makeskifte med offentlig myndighet m.v.egen side
§ 14-72. Betinget skattefritak ved innløsning av festet tomtegen side
§ 14-73. Betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon av landbrukseiendomegen side
Inntektsutjevning, gjennomsnittsfastsetting
§ 14-80. Utjevning av åndsverksinntektegen side
§ 14-81. Utjevning av skogbruksinntekt i enkeltpersonforetakegen side
§ 14-82. Utjevning av jordbruksinntekt i enkeltpersonforetakegen side
§ 14-83. Gjennomsnittsfastsetting for reindriftegen side
Når skattyteren har drevet næringen i tre hele år, fastsettes inntekten til gjennomsnittet av de beløp årsinntektene utgjorde i det siste og de to foregående årene. Det foretas likevel ikke gjennomsnittsfastsetting for tredje og fjerde år dersom årsinntekten ligger mer enn 15 prosent under gjennomsnittsinntekten for vedkommende år. Når det før gjennomsnittsfastsettingen er påbegynt, fremkommer et underskudd som overføres eller fremføres til fradrag i annen inntekt skattyteren har, skal årsinntekten ved gjennomsnittsfastsetting for senere år settes til 0 kroner. Gjennomsnittsberegning foretas før fradrag for gjeldsrenter. Dersom kostprisen ved kjøp og inngangsverdien ved arv eller arveforskudd av livdyr overstiger den summen som er fastsatt for direkte kostnadsføring av avskrivbare driftsmidler, skal kostnadsfordelingen skje over tre år med like store årlige beløp. Vedtak om endret skattefastsetting som treffes før skattefastsettingen for det påfølgende året legges ut, skal det tas hensyn til ved gjennomsnittsfastsettingen. Senere endring tilregnes det året endringen gjelder.
når virksomheten innen utgangen av skattyterens dødsår overtas udelt av arving eller av gjenlevende ektefelle i uskifte, og vedkommende skattlegges under ett med avdøde og dennes dødsbo for dødsåret, når avdøde og skattyterens dødsbo skattlegges under ett for dødsåret.
§ 14-84. Fordeling av fradrag for kostnad ved planering til jordbruksformålegen side
§ 14-90. (Opphevet)egen side
Kapittel 15. Skattesatser
§ 15-1. Satser for statsskattegen side
§ 15-2. Satser for kommunal og fylkeskommunal skattegen side
skatt til kommunene av formue og inntekt skatt til fylkeskommunene av inntekt
§ 15-3. Kommunale og fylkeskommunale skattevedtakegen side
§ 15-4. Personfradrag i alminnelig inntektegen side
er bosatt i riket, har begrenset skatteplikt for arbeid utført i riket etter § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd, eller er skattepliktig for arbeidsinntekt etter § 2-3 første ledd bokstav h, k, l, m eller n.
§ 15-5. Særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Tromsegen side
Kapittel 16. Fradrag i skatt og refusjon
Fradrag i skatt for pensjonsinntekt
§ 16-1. Skattefradrag for pensjonsinntektegen side
mottar alderspensjon etter folketrygdloven, mottar avtalefestet pensjon (AFP) etter lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 1 eller andre tilsvarende avtaler eller lovfestede ordninger, mottar stønad etter lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg og har fylt 67 år, eller er skattepliktig hit for tilsvarende pensjonsinntekt som angitt i bokstav a, b og c, fra annen EØS-stat.
tilsvarende pensjonsgraden ved uttak av gradert alderspensjon etter folketrygdloven, tilsvarende prosentvis reduksjon i avtalefestet pensjon når slik pensjon er redusert mot arbeidsinntekt, og tilsvarende antall måneder i løpet av inntektsåret som skattyter har mottatt pensjon som nevnt i første ledd. Det samme gjelder for skattyter som har vært bosatt i riket bare en del av inntektsåret.
skattyteren er bosatt i annen EØS-stat, Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyterens inntekts- og formuesforhold, og hele eller tilnærmet hele skattyterens alminnelige inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge.
Fradrag i skatt ved visse spareformer
§ 16-10. Skattefradrag ved boligsparing for ungdom (BSU)egen side
§ 16-11. Skattefradrag ved aksjesparing (AMS)egen side
Fradrag i norsk skatt for skatt betalt til fremmed stat
§ 16-20. Skattefradrag for skatt betalt i fremmed stategen side
inntekt med kilde i fremmed stat, eller formue i fremmed stat,
kan kreve fradrag i norsk skatt for endelig fastsatt inntektsskatt eller formuesskatt eller tilsvarende skatt som godtgjøres å være ilagt skattyteren og betalt i vedkommende fremmede stat hvor inntekten har kilde eller formuen er. I norsk skatt ilagt virksomhet som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven §§ 3 og 5, kan det bare kreves fradrag for skatt ilagt og betalt i fremmed stat av inntekt som er skattepliktig i Norge etter de nevnte bestemmelsene. Det gis ikke fradrag for skatt betalt i fremmed stat av inntekt som er skattepliktig etter § 2-38 sjette ledd. Skattyter som etter skatteavtale skal anses som skattemessig bosatt eller hjemmehørende i fremmed stat, kan ikke kreve fradrag i norsk skatt etter bestemmelsene i denne paragraf.
§ 16-21. Begrensninger i fradragsretten – maksimalt kreditfradragegen side
inntekt ved virksomhet i lavskatteland, jf. § 10-63, og inntekt skattlagt etter reglene i §§ 10-60 til 10-68, annen utenlandsinntekt.
Fradraget er også begrenset til den inntektsskatten som skattyteren har betalt i kildestaten innenfor hver av inntektskategoriene a og b. Utenlandsk inntektsskatt kan bare komme til fradrag i norsk inntektsskatt. Ved fastsettelse av samlet skattepliktig inntekt etter første punktum, medtas ikke oppjustering etter § 10-11, § 10-21, § 10-31, § 10-42 og § 10-44.
§ 16-22. Frem- og tilbakeføring av skattefradragetegen side
§ 16-23. Bestemmelser om kildeegen side
§ 16-24. Fradrag etter andre regleregen side
§ 16-25. Frist for fremsetting av krav om skattefradragegen side
§ 16-26. Særskilt skatteordning i fremmed stategen side
§ 16-27. Skattefradrag i henhold til overenskomst med fremmed stategen side
§ 16-28. Inntektsføring av tidligere inntektsfradragegen side
§ 16-29. Forskriftegen side
Fradrag i norsk skatt ved skattlegging av utbytte m.v. fra utenlandsk datterselskap
§ 16-30. Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet av utbytte eller overskudd fra utenlandsk datterselskapegen side
skatt av utbytte som godtgjøres å være betalt til annen stat, endelig fastsatt inntektsskatt av datterselskaps overskudd, eller annen tilsvarende skatt som godtgjøres å være betalt av datterselskapet til den staten datterselskapet er hjemmehørende i, for det inntektsåret som utbyttet kan henføres til. Det kan bare kreves fradrag for en forholdsmessig del som tilsvarer den andelen av datterselskapets overskudd etter skatt som er mottatt av det norske selskapet som utbytte i inntektsåret. Det gis ikke fradrag for suppleringsskatt ilagt av utenlandsk skattemyndighet etter en kvalifisert skatteinkluderingsregel eller en kvalifisert skattefordelingsregel basert på Inclusive Framework sitt modellregelverk, jf. suppleringsskatteloven.
§ 16-31. Fremføring av skattefradrag etter § 16-30egen side
§ 16-32. Frist for å fremsette krav om skattefradrag etter § 16-30egen side
§ 16-33. Fradrag etter andre regleregen side
Fradrag i skatt for kostnader til forskning og utvikling
§ 16-40. Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-fradrag)egen side
§ 16-41. (Opphevet)egen side
Refusjon av toppskatt og trygdeavgift
§ 16-50. (Opphevet)egen side
Fradrag i skatt for underskudd for inntektsåret 2020
§ 16-60. Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattefradrag for underskudd for inntektsåret 2020egen side
§ 16-61. Skattefradrag for underskudd for inntektsåret 2020egen side
§ 16-62. Maksimalt fradragsbeløpegen side
§ 16-63. Skatteavregning, endring av skattefastsetting mv.egen side
§ 16-64. Forskriftegen side
Fradrag i inntektsskatt for kildeskatt på renter og royalty mv. betalt av NOKUS-selskap
§ 16-70. Skattefradrag for kildeskatt på renter og royalty mv. betalt av NOKUS-selskapegen side
§ 16-71. Frem- og tilbakeføring av skattefradragetegen side
Kapittel 17. Skattebegrensning
Begrensning ved lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne
§ 17-1. Begrensning ved lav alminnelig inntektegen side
inntektsskatt til kommunen, inntektsskatt til fylkeskommunen, fellesskatt til staten, trinnskatt til staten fastsatt etter de to laveste prosentsatsene, trygdeavgift,
ikke utgjøre mer enn 55 prosent av overstigende beløp. Ved anvendelsen av dette ledd tas det ikke hensyn til lovbestemte fradrag i skatt.
skattyteren er bosatt i annen EØS-stat Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyterens inntekts- og formuesforhold og hele eller tilnærmet hele skattyterens alminnelige inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge.
§ 17-2. Særlig om begrensning ved lav alminnelig inntekt for ektefelleregen side
§ 17-3. Særlig om begrensning ved lav alminnelig inntekt for dødsboegen side
§ 17-4. Begrensning ved liten skatteevneegen side
skattyters inntekt og formue er fastsatt ved skjønn, skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året, inntektsnedgangen er forbigående, den lave inntekt skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket e.l.
§ 17-5. Forskriftegen side
Begrensning av kildeskatt
§ 17-10. Begrensning av kildeskatt på pensjon, uføretrygd og andre uføreytelseregen side
er bosatt i annen EØS-stat, har opptjent rett til pensjon, uføretrygd eller andre uføreytelser i Norge ved fri bevegelighet for arbeidstakere innen EØS-området, og ikke får utnyttet retten til personlige fradrag i bostedsstaten.
§ 17-11. (Opphevet)egen side
Kapittel 18. Særregler ved skattlegging av kraftforetak
§ 18-1. Anvendelsesområdeegen side
Med kraftanlegg menes kraftstasjonen med tilhørende reguleringsanlegg eller andel i slike, men unntatt fjernledninger og fordelingsanlegg. Produksjonslinjer skal likevel regnes som en del av kraftanlegget. Med kraftverk menes selve kraftstasjonen. Med reguleringsanlegg menes anlegg for regulering av vannføringen i et vassdrag med tilhørende rettigheter. Med kraftforetak menes bedrift som driver produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft. Med vindkraftanlegg menes en eller flere vindturbiner, med tilhørende elektrisk utrustning for produksjon av elektrisk energi fra vindenergi, herunder interne elektriske anlegg (kabler eller luftledninger), interne transformatoranlegg og produksjonslinjer, samt andre bygningstekniske konstruksjoner, styrings- og overvåkningsanlegg mv. som hører til anlegget.
Skattlegging av vannkraft
§ 18-2. Naturressursskatt til kommunen og fylkeskommunenegen side
§ 18-3. Grunnrenteskatt til statenegen side
Årlige brutto salgsinntekter settes til summen av spotmarkedspriser multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende tidsavsnitt, med følgende unntak: Kraft som tas ut av kraftverket i henhold til vilkår for konsesjon, verdsettes til oppnådde priser. Kraft som leveres i henhold til langsiktig kjøpekontrakt eller leieavtale inngått før 1. januar 1996 med uavhengig kjøper eller leietaker og med varighet på syv år eller mer, verdsettes til kontraktsprisen. Dette gjelder tilsvarende for kraft levert i henhold til tilsvarende fremtidige kontrakter på vilkår fastsatt av Stortinget, leieavtaler og andre kontrakter som nevnt i samsvar med avgrensninger og retningslinjer fastsatt av departementet i forskrift. I tillegg skal kraft levert i henhold til langsiktig kjøpekontrakt med uavhengig kjøper inngått fra og med 1. januar 2024, som ikke er levert i henhold til vilkår fastsatt av Stortinget, verdsettes til kontraktsprisen når kontrakten har varighet på fra og med tre år og inntil syv år. Departementet fastsetter avgrensninger og retningslinjer i forskrift. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om verdsetting av kraft som forbrukes i skattyters produksjonsvirksomhet, og kraft som tas ut av eier og forbrukes i egen produksjonsvirksomhet, herunder selskap i samme konsern, til markedspris. Kraft som leveres til en strømleverandør i henhold til langsiktig fastpriskontrakt, og som leveres videre i henhold til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet, verdsettes til kontraktsprisen. Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift. Bestemmelsene i dette nummer gjelder ikke konsesjonskraft eller kraft som forbrukes i produksjonsvirksomhet.
Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som benyttes i kraftproduksjon tillegges brutto salgsinntekter. Skattemessig verdi for driftsmidler som omfattes av § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum, inngår ikke ved beregningen av gevinst etter foregående punktum. Bestemmelsene i §§ 14-44 til 14-46 gjelder tilsvarende ved inntektsføring av gevinst som nevnt. Driftsstøtte til produksjon av ny vannkraft tillegges brutto salgsinntekter. Inntekt fra utstedte elsertifikater tillegges brutto salgsinntekter. Inntekt fra utstedte opprinnelsesgarantier tillegges brutto salgsinntekter.
I brutto salgsinntekter etter annet ledd fradras følgende påløpte kostnader som har eller vil få sammenheng med produksjonen ved kraftverket: Driftskostnader som regulært følger av kraftproduksjonen, herunder arbeidslønn og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring, administrasjon, erstatninger til grunneiere, pumping, tap ved realisasjon av driftsmidler som fradragsføres etter bestemmelsene i §§ 14-44 til 14-46, og andre produksjonskostnader som er henførbare til kraftverket. Det gis ikke fradrag for salgs-, overførings- eller finanskostnader. Det gis likevel fradrag for kostnader som påløper ved innmating av kraft til nettet. Kostnader som etter sin art faller inn under første punktum, og som er til nytte ved produksjonen i flere kraftverk som skattyter driver, skal fordeles på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hvert kraftverk. Tilsvarende fordeling skal foretas for kostnader som er til nytte både for kraftproduksjon og annen virksomhet som skattyter driver. Det gis ikke fradrag for kostnader til leie av fallrettighet. Konsesjonsavgift samt eiendomsskatt for kraftverket. Inntektsårets skattemessige avskrivninger av driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen. Det gis ikke fradrag for avskrivning av tidsbegrenset fallrettighet. Det ses bort fra avskrivninger for driftsmidler som omfattes av § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum. Kostnader etter denne bokstav som er pådratt i byggetiden fra og med inntektsåret 2008 kan føres til fradrag i inntektsåret forutsatt at det foreligger kostnader knyttet til kraftverket som skal behandles som en del av kostprisen etter bokstav b annet punktum. I beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt kan inntektsårets kostnader som ellers er aktiveringspliktige, fradragsføres umiddelbart i stedet for å avskrives. Kostnader til erverv av kraftanlegg kan ikke fradragsføres umiddelbart. Det samme gjelder kostnader til erverv av fallrettighet. Dersom kraftanlegget endres slik at det ikke skal fastsettes grunnrenteinntekt, jf. tiende ledd, skal skattemessige verdier for driftsmidler som har blitt fradragsført umiddelbart etter første punktum, tilbakeføres som inntekt i grunnlaget for grunnrenteskatt for det året tiende ledd får anvendelse.
I tillegg gis det fradrag for en friinntekt, tilsvarende gjennomsnittet av de skattemessige verdier av driftsmidlene pr. 1. januar og 31. desember i inntektsåret, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter knyttet til kraftproduksjonen i kraftverket, multiplisert med en normrente fastsatt av departementet i forskrift. Kostnader til driftsmidler som omfattes av § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum, inngår ikke ved beregningen av fradrag etter første punktum. Ved beregning av fradrag etter første punktum blir kostnader som skal behandles som en del av kostprisen for driftsmidler som nevnt, å hensynta fra og med det inntektsår det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden. Det ses bort fra skattemessig verdi av fallrettighet ved beregning av friinntekt etter denne bokstav. Forrige punktum gjelder ikke ervervede fallrettigheter som før 5. oktober 2010 er tilknyttet utbygde kraftverk. I beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt skal en særlig beregnet selskapsskatt for den delen av virksomheten som er grunnrenteskattepliktig, føres til fradrag. Ved beregningen medtas de samme inntekts- og kostnadsstørrelsene som brukes ved fastsettelse av grunnrenteskatten. Kostnader til driftsmidler knyttet til kraftproduksjon som utgiftsføres umiddelbart etter bokstav a nr. 5 første punktum, skal likevel avskrives etter skattelovens alminnelige regler, og fradras i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Beregnet underskudd etter denne bokstav fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår uten rente.
For overdrager skal det i realisasjonsåret beregnes grunnrenteinntekt tilsvarende vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen, aktiverte kostnader til erverv av vannfall og eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring, jf. fjerde ledd. Skattemessig verdi for driftsmidler som omfattes av § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum, inngår ikke ved beregningen av fradrag etter første punktum. Positiv differanse etter første punktum omfattes av reglene om samordning av grunnrenteinntekt etter femte ledd. Negativ differanse kan tilbakeføres og fradras med tillegg av rente fastsatt av departementet i forskrift i grunnrenteinntekt beregnet for det realiserte kraftverk for samme eller tidligere inntektsår. Negativ differanse som overstiger fradrag for negativ grunnrenteinntekt til fremføring etter første punktum, kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt beregnet for kraftverk skattyter eier for realisasjonsåret. Negativ differanse som ikke nøytraliseres ved fradrag etter foregående punktum, behandles etter reglene i fjerde punktum. Kraftverk og fallrettighet kan realiseres uten beskatning som nevnt i dette ledd bokstav a. Slik overdragelse kan bare skje dersom kraftverk og fallrettighet overføres samlet og overtaker viderefører de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Kostnader til driftsmidler som omfattes av § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum, inngår ikke i skattemessige verdier etter første punktum. Ved slik realisasjon kan negativ grunnrenteinntekt knyttet til kraftverket etter fjerde ledd på overdragelsestidspunktet overdras til overtaker. Ved bortfall av skattemessig eierskap til kraftverk i forbindelse med hjemfall til staten, gjelder reglene i dette ledd bokstav a tilsvarende. Når kraftverk og fallrettighet overdras til ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekt fastsettes særskilt for overdrager og erverver på grunnlag av den enkeltes forhold. Fradrag for friinntekt etter tredje ledd reduseres forholdsmessig etter hvor stor del av året den enkelte har eid kraftverket.
§ 18-4. Skattlegging av kommunalt eide kraftforetakegen side
§ 18-5. Verdsettelse av kraftanleggegen side
§ 18-6. Lineær avskrivning for særskilte driftsmidler i kraftanleggegen side
dammer, tunneler, rørgater (unntatt rør), kraftstasjoner (inkludert atkomsttunneler): 1,5 prosent årlig over 67 år, maskinteknisk utrustning i kraftstasjon, generatorer, rør, foring i sjakt/tunnel, luker, rister, etc.: 2,5 prosent årlig over 40 år.
§ 18-7. Skattestedegen side
den tekniske verdien av reguleringsanlegget, den samlede verdien av erstatninger m.v. for reguleringen ovenfor reguleringsanlegget eller – hvis erstatningen ikke kan bringes på det rene eller erstatning ikke er ytet – den tilsvarende verdien, ti prosent av den del av bruttoformuen i kraftanlegget – fratrukket verdiene etter a og b – som forholdsmessig svarer til den kraftøkningen som er innvunnet ved reguleringen sammenlignet med den samlede kraftmengden.
Bruttoinntekt som kan henføres til et bestemt kraftverk, tilordnes dette kraftverket. Bruttoinntekt som ikke kan henføres til et bestemt kraftverk, fordeles på det enkelte kraftverk etter den andelen kraftverkets brutto salgsinntekter etter § 18-3 annet ledd fratrukket inntekt etter a utgjør av kraftforetakets totale brutto salgsinntekter etter § 18-3 annet ledd fratrukket inntekt etter a tillagt brutto kraftkjøpskostnad.
§ 18-8. Skattemessig inngangsverdi for avskrivbare fysiske driftsmidler som er særskilte for kraftforetakegen side
Skattlegging av landbasert vindkraft
§ 18-10. Grunnrenteskatt til staten for vindkraftanleggegen side
Årlige brutto salgsinntekter settes til summen av spotmarkedspriser multiplisert med faktisk produksjon ved vindkraftanlegget i de tilhørende tidsavsnitt, med følgende unntak: Kraft som leveres i henhold til kjøpekontrakt mellom uavhengige parter inngått før 28. september 2022, verdsettes til kontraktsprisen. Kraft som leveres til spotmarkedspris, der det før 28. september 2022 er inngått avtale med uavhengig part om finansiell sikring mot spotmarkedsprisen i prisområdet der kraften er levert, eller mot nordisk systempris, verdsettes til sikret pris. Første og annet punktum omfatter avtaler om sikring som er inngått av konsernforbundet selskap, jf. § 10-4. Ved avtale om sikring som omfattes av annet punktum, skal gevinst eller tap knyttet til markedsutviklingen for elektrisk kraft for inntektsåret inngå i grunnrenteinntekten. Dette nummer gjelder avtaler som er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra vindkraftanlegg. Avtaler som har vært omfattet av § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2, omfattes ikke av dette nummer. Med uavhengig part menes kontraktspart som ikke har direkte eller indirekte interessefellesskap med selger, jf. § 13-1. Ved oppgjør før tiden av kjøpekontrakt som nevnt i første punktum, skal gevinsten eller tapet ved oppgjøret inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt. Forrige punktum gjelder også ved oppgjør før tiden av avtale om sikring som nevnt i annet punktum, for så vidt gjelder gevinst eller tap for inntektsåret og gjenstående sikringsperiode. Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift. Kraft som leveres til en strømleverandør i henhold til langsiktig fastpriskontrakt, og som leveres videre i henhold til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet, verdsettes til kontraktsprisen. Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift. Kraft som leveres i henhold til kjøpekontrakt mellom uavhengige parter inngått i perioden 2024 til 2030, verdsettes til kontraktsprisen. Dette nummer gjelder avtaler som er inngått i perioden 2024 til 2030 med formål om å prissikre leveranser av kraft fra vindkraftanlegg for prosjekter som etableres i perioden 2024 til 2030. Avtaler som har vært omfattet av § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2 omfattes ikke av dette nummer. Med uavhengig part menes i dette nummer kontraktspart som ikke har direkte eller indirekte interessefellesskap med selger, jf. § 13-1. Ved oppgjør før tiden av avtaler som nevnt i første og annet punktum, skal gevinsten eller tapet ved oppgjøret inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt. Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift.
Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som benyttes i vindkraftproduksjon, tillegges brutto salgsinntekter. For driftsmidler som nevnt i tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inntektsføres gevinsten i realisasjonsåret. For øvrige driftsmidler gjelder reglene i §§ 14-44 til 14-46. Driftsstøtte til produksjon av ny vindkraft tillegges brutto salgsinntekter. Inntekt fra utstedte elsertifikater tillegges brutto salgsinntekter. Inntekt fra utstedte opprinnelsesgarantier tillegges brutto salgsinntekter.
I brutto salgsinntekter etter annet ledd fradras følgende påløpte kostnader som har eller vil få sammenheng med produksjonen ved vindkraftanlegget: Driftskostnader som regulært følger av vindkraftproduksjonen, herunder arbeidslønn og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring, administrasjon, erstatninger til grunneiere og rettighetshavere for tap av inntekt fra virksomhet som må opphøre helt eller delvis ved etablering av vindkraftanlegget og tap ved realisasjon av driftsmidler som ikke omfattes av nr. 6 første punktum. Tap ved realisasjon av driftsmidler som nevnt i forrige punktum fradragsføres etter reglene i §§ 14-44 til 14-46. Det gis ikke fradrag for ervervskostnader til grunn eller andre ytelser til grunneier, kommuner mv. Det gis heller ikke fradrag for salgs-, overførings- eller finanskostnader. Det gis likevel fradrag for kostnader som påløper ved innmating av kraft til nettet. Kostnader som etter sin art faller inn under første punktum, og som er til nytte ved produksjonen i flere vindkraftanlegg som den skattepliktige driver, skal fordeles på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hvert vindkraftanlegg. Tilsvarende fordeling skal foretas for kostnader som er til nytte for både vindkraftproduksjon og annen virksomhet som den skattepliktige driver. Pådratte kostnader til fjerning av vindkraftanlegg og tilbakeføring av område etter vilkår i konsesjon, kan føres til fradrag. Eiendomsskatt for vindkraftanlegget. Inntektsårets skattemessige avskrivninger, jf. kapittel 14, for driftsmidler som er knyttet til vindkraftproduksjonen: For skattepliktig som for inntektsåret 2023 eller tidligere inntektsår ikke har avskrevet driftsmidlene etter §§ 14-40 til 14-43 med maksimale satser, reduseres grunnlaget for avskrivninger som om maksimale satser var benyttet. For driftsmidler ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, som har vært avskrevet etter de særskilte bestemmelsene i § 14-51, skal grunnlaget for avskrivninger etter første punktum fastsettes som om driftsmidlene ikke har vært avskrevet etter § 14-51, men som om driftsmidlene var avskrevet med maksimale satser etter §§ 14-40 til 14-43. Beregnet grunnlag for avskrivninger etter denne paragraf kan multipliseres med 1,4. Ved oppjustering etter første punktum kan samlet grunnlag for avskrivninger likevel ikke overstige 85 prosent av anskaffelsesverdien for anleggets fysiske avskrivbare driftsmidler. Departementet kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift. Beregnet grunnlag for avskrivninger etter denne paragraf avskrives med like store årlige beløp over fem år. Det ses bort fra avskrivninger for driftsmidler som omfattes av bokstav a nr. 6 første punktum. Det gis ikke fradrag for avskrivninger av ervervskostnader til grunn eller andre ytelser til grunneier, kommuner mv.
I tillegg gis et fradrag tilsvarende gjennomsnittet av de skattemessige verdiene i grunnrenteinntekten av driftsmidlene knyttet til kraftproduksjonen pr. 1. januar og 31. desember i inntektsåret, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter, multiplisert med en normrente fastsatt av departementet i forskrift. Kostnader til driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inngår ikke ved beregningen av fradrag etter første punktum. Ved beregning av fradrag etter første punktum blir kostnader som skal behandles som en del av kostprisen for driftsmidler som nevnt, å hensynta fra og med inntektsåret det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden. Det ses bort fra aktiverte kostnader til erverv av grunn, ytelser til kommuner mv. ved beregning av fradrag etter denne bokstav. Kostnader etter denne bokstav som er pådratt i byggetiden kan føres til fradrag fra tidspunktet den skattepliktige begynner å aktivere investeringskostnader for anlegget for fastsetting av alminnelig inntekt. Inntektsårets kostnader som ellers er aktiveringspliktige, fradras umiddelbart i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt. Kostnader til erverv av vindkraftanlegg kan ikke fradras umiddelbart.
I beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt skal en særlig beregnet selskapsskatt for det grunnrenteskattepliktige vindkraftanlegget, føres til fradrag. Ved beregningen medtas de samme inntekts- og kostnadsstørrelsene som brukes ved fastsettelse av grunnrenteskatten. Kostnader til driftsmidler skal likevel avskrives etter skattelovens alminnelige regler, og fradras i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Grunnlaget for avskrivninger for driftsmidler ervervet før 1. januar 2024 fastsettes på samme måte som i bokstav a nr. 3 a. til c. Driftsmidler som avskrives etter § 14-51 i alminnelig inntektsskatt skal likevel avskrives med samme beløp som i alminnelig inntektsskatt, mens den oppjusterte delen etter bokstav a nr. 3 b. og c. avskrives etter skattelovens alminnelige regler. Beregnet negativ selskapsskatt fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår uten rente.
For overdrager skal det i realisasjonsåret beregnes grunnrenteinntekt tilsvarende vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi i grunnrenteinntekten av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen ved vindkraftanlegget, aktiverte kostnader til erverv av grunn, ytelser til kommuner mv. og eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring, jf. fjerde ledd. Skattemessig verdi for driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inngår ikke ved beregningen av fradrag etter første punktum. Negativ differanse kan tilbakeføres og fradras i grunnrenteinntekt beregnet for det realiserte vindkraftanlegget for samme eller tidligere inntektsår, med tillegg av rente fastsatt av departementet i forskrift. Vindkraftanlegg kan realiseres uten beskatning som nevnt i bokstav a. Slik overdragelse kan bare skje dersom vindkraftanlegget overføres samlet og overtaker viderefører de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Kostnader til driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inngår ikke i skattemessige verdier etter første punktum. Ved slik realisasjon kan negativ grunnrenteinntekt etter fjerde ledd og fremført produksjonsavgift etter § 18-10 femte ledd, på overdragelsestidspunktet, overdras til overtaker. Når vindkraftanlegg overdras til ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekt fastsettes særskilt for overdrager og erverver på grunnlag av den enkeltes forhold.
§ 18-11. Avgift på landbasert vindkraftegen side
Kapittel 19. Særregler ved skattlegging av havbruksvirksomhet
§ 19-1. Anvendelsesområdeegen side
§ 19-2. Skattesubjektegen side
§ 19-3. Definisjoneregen side
Et morselskap utgjør sammen med ett eller flere datterselskap et konsern. Et foretak er et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller andeler har bestemmende innflytelse over et annet foretak. Det andre foretaket anses som datterselskap. Dersom ett konsernselskap eller flere konsernselskaper sammen har bestemmende innflytelse over et annet foretak, anses også dette foretaket som et datterselskap. Dersom en personlig eier, alene eller sammen med nærstående, har bestemmende innflytelse over to eller flere foretak eller morselskap, skal disse foretakene og deres datterselskap også anses som et konsern. En personlig eier eller et foretak skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis personen eller foretaket eier så mange aksjer eller andeler i et foretak at de representerer flertallet av stemmene i det andre foretaket, eller hvis personen eller foretaket har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre foretakets styre. Ved beregningen av stemmerettigheter og rettigheter til å velge eller avsette styremedlemmer skal rettigheter som morselskapet og morselskapets datterselskap har, regnes med. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morselskapets eller et datterselskaps regning. Som noens nærstående menes: ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold; slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken; slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i nr. 1 og nr. 2; ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapsliknende forhold med, noen som er nevnt i nr. 2 og 3; foretak der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1 til 4, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i bokstav d.
§ 19-4. Fastsettelse av grunnrenteskattegen side
Til fradrag i samlet årlig brutto inntekt fastsatt etter § 19-5 kommer kostnader etter § 19-6 og fremført negativ grunnrenteinntekt fra tidligere år, jf. § 19-7 annet ledd. Negativ grunnrenteinntekt i et tidligere år skal fradras i sin helhet før det gis fradrag for negativ grunnrenteinntekt i et senere år. I beregningsgrunnlaget etter bokstav a kan negativ og positiv grunnrenteinntekt samordnes som beskrevet i § 19-7 første ledd. I beregningsgrunnlaget etter bokstav a og b kan det trekkes fra et bunnfradrag som beskrevet i § 19-8.
§ 19-5. Brutto inntekt og skatteavregningspriseregen side
Årlige brutto inntekter av salg av laks, ørret og regnbueørret. Brutto inntekt i forrige punktum settes til markedsverdien ved merdkanten av solgt laks, ørret og regnbueørret multiplisert med slaktevolum. Inntekt fra salg av levende fisk i sjøfasen. Gevinst ved realisasjon og uttak av driftsmiddel som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten. For driftsmidler som nevnt i § 19-6 bokstav c inntektsføres gevinsten i realisasjonsåret. For øvrige driftsmidler tidfestes gevinsten etter reglene i kapittel 14, og gevinsten fordeles i henhold til vurderingen i annet ledd, i det foregående inntektsåret. Ved samlet realisasjon av havbruksvirksomhet gjelder § 9-3 syvende ledd. Inntekter fra avtaler om finansiell sikring mot spotmarkedsprisen, dersom disse er inngått med uavhengig part og rapportert til prisrådet, jf. tredje ledd.
§ 19-6. Fradragsberettigede kostnaderegen side
Pådratte driftskostnader som regulært følger av havbruksproduksjonen, herunder kostnader til innkjøp eller produksjon av settefisk, fôr, røkting, forebygging og behandling av sykdommer o.l., arbeidskostnader og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring og administrasjon. Vederlag for kjøp av levende fisk i sjøfasen. Inntektsårets kostnader knyttet til flytende oppdrettsanlegg i sjø, som ellers er aktiveringspliktige, kan fradras det året kostnadene pådras. Til slikt anlegg regnes fysiske installasjoner som merder, flytemodul, fôringsmaskin, fôringslager, oppholdsrom, sanitæranlegg og lignende, samt anker, lodd og lignende til forankring, og andre fysiske innretninger knyttet til anlegget som utelukkende er til bruk i den grunnrenteskattepliktiges virksomhet etter § 19-1. Dette gjelder likevel ikke slike driftsmidler som nevnt i dette ledd bokstav f. Årets avskrivning av driftsmidler som ikke inngår i bokstav c, til bruk i den grunnrenteskattepliktiges virksomhet etter § 19-1, kan fradras i grunnrenteinntekten etter skattelovens alminnelige regler når de helt eller delvis benyttes som innsatsfaktor i grunnrentevirksomheten. Årets avskrivning av skattemessig gjenstående verdi på driftsmiddel som nevnt i bokstav c anskaffet før 1. januar 2023, skal fradras etter reglene i kapittel 14. Det gis likevel ikke fradrag for avskrivning av tidsubegrenset akvakulturtillatelse. Årets avskrivning på driftsmiddel som er overdratt til skattyter etter § 19-2 fra selskap som nevnt i § 19-3. Årets avskrivning fastsettes med utgangspunkt i det overdragende selskapets skattemessige verdier på de overdratte driftsmidlene på overdragelsestidspunktet. Driftsmidlene avskrives etter bokstav e. Tap ved realisasjon og uttak av driftsmiddel som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten. Tapet tidfestes etter reglene i kapittel 14. Tap fra avtaler om finansiell sikring mot spotmarkedsprisen, dersom disse er inngått med uavhengig part og rapportert til prisrådet, jf. § 19-5 tredje ledd. 40 prosent av betalt vederlag for kjøp av tillatelser og kapasitet på auksjonene i 2018 og 2020 og fastpristildelingen i 2020, fordelt over årene 2023–2027 med like beløp og nedjustert med skattesatsen på alminnelig inntekt. Fradraget tilkommer den som innehar tillatelse som nevnt i første punktum for det inntektsår fradraget kan kreves. Eiendomsskatt på flytende oppdrettsanlegg i sjø, jf. eigedomsskattelova § 4 tredje ledd, og øvrig eiendomsskatt på havbruksanlegg som helt eller delvis anvendes til matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøfasen. Forskningsavgift som fastsatt i medhold av lov 7. juli 2000 nr. 68.
Salgs- og markedsføringskostnader. Finanskostnader. Vederlag ved erverv av akvakulturtillatelser, unntatt for tillatelser som nevnt i første ledd bokstav i. Det gis heller ikke fradrag for vederlag ved konvertering av utviklingstillatelser. Kostnader i tilknytning til erverv av akvakulturtillatelser. Kostnader til leie av akvakulturtillatelser der det er gitt dispensasjon til leie etter akvakulturloven § 19 tredje ledd. Vederlag ved erverv av driftsmidler som er utviklet på grunnlag av skattyters utviklingstillatelse. Ytelser til kommuner, lokalsamfunn mv.
§ 19-7. Samordning og fremføring av negativ grunnrenteinntektegen side
§ 19-8. Bunnfradragegen side
§ 19-9. Produksjonsavgiftegen side
§ 19-10. Behandling av underskudd eller tap i andre inntektskilderegen side
§ 19-11. Realisasjon eller opphør av grunnrenteskattepliktig havbruksvirksomhetegen side
For overdrager skal det i realisasjonsåret beregnes grunnrenteinntekt svarende til vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi av driftsmidler som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten. Vederlag som kan henføres til akvakulturtillatelser, skal likevel ikke inngå ved fastsettingen av grunnrenteinntekten. Eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring kommer til fradrag, jf. § 19-7 annet ledd. For havbruksvirksomhet som overdras til ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekt fastsettes forholdsmessig for overdrager og erverver etter den enkeltes forhold og eiertid. Dersom det ved opphør av grunnrenteskattepliktig virksomhet foreligger negativ grunnrenteinntekt, kan grunnrenteskattepliktig kreve skatteverdien utbetalt fra staten.
Kapittel 20. Særregler om skattlegging av utenlandske arbeidstakere mv. (kildeskatteordning)
§ 20-1. Anvendelsesområdeegen side
§ 20-2. Fradragegen side
§ 20-3. Inntektstakegen side
§ 20-4. Andre inntekteregen side
§ 20-5. Forholdet til bostedsregleneegen side
§ 20-6. Valgadgangegen side
§ 20-7. Forskriftegen side
Kapittel 21. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover
§ 21-1. Ikrafttredelseegen side
§ 21-2. Overgangsbestemmelseregen side
For egenkapitalbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak som kunne vært avhendet skattefritt etter lov av 23. desember 1988 nr. 98 § 3 fram til 1. januar 1992, kan skattyter kreve at inngangsverdien pr. 1. januar 1992 fastsettes på følgende måte: Inngangsverdien for egenkapitalbevis notert på norsk børs settes til et gjennomsnitt av kursnotert verdi i tidsrommet 1. november 1991 til 31. desember 1991. For andre egenkapitalbevis settes inngangsverdien til den antatte salgsverdien.
– – –
Realisasjon av aksje hvor inngangsverdien er oppregulert med hjemmel i den tidligere selskapsskatteloven av 20. juli 1991 nr. 65 § 10-2 nr. 4 annet og tredje ledd, behandles på følgende måte: Ved realisasjon kommer tap bare til fradrag i den utstrekning realisasjonsverdien er lavere enn den høyeste av: aksjens andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi pr. 1. januar 1992, eller aksjens historiske kostpris.
Er aksjens inngangsverdi regulert i henhold til § 10-34 slik den lød frem til 1. januar 2006 før endring i henhold til lov 10. desember 2004 nr. 77, og § 10-35, skal verdiene under strekpunktene ovenfor reguleres tilsvarende. Skattemyndighetene er bundet av den oversikt over aksjer som kan oppreguleres som skattyter rettidig har gitt melding om, dersom skattyter ikke har fått annen beskjed innen 1. januar 2002.
– – – – – – – – – Departementet kan gi overgangsregler for deltakere i norsk-kontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i lavskatteland.
– – – – – – Avskrivning på forretningsverdi etter reglene i §§ 14-40 til 14-48 kan bare kreves for forretningsverdi ervervet fra og med 1. januar 1992. – – – Skattyter som hadde gjenværende negativ saldo etablert i inntektsåret 1991 eller et tidligere inntektsår i medhold av dagjeldende skattelov av 18. august 1911 nr. 8 § 44 A-6 første og annet ledd, kunne anvende deler av saldomassen til blant annet erverv av aksjer og egenkapitalbevis i banker mv. og aksjer i børsnoterte selskaper som driver norsk landbasert virksomhet, jf regler i tidligere overgangslov av 20. juli 1991 nr. 54 § 44 A. Ved realisasjon av aksje, andel eller egenkapitalbevis som er ervervet etter de nevnte reglene, kommer 70 prosent av det investerte beløpet til fradrag i inngangsverdien på de ervervede aksjene mv. Ble aksjene mv. tegnet i selskap som i 1992 var skattepliktig til en kommune i Nord-Norge eller til Namdalen, jf tidligere lov av 19. juni 1969 nr. 72 om særlige skatteregler til fremme av distriktsutbygging § 10 første ledd annet punktum, kommer 50 prosent av det investerte beløpet til fradrag i inngangsverdien på de ervervede aksjene mv.