Lovspeil

Lov om planteforedlerrett (planteforedlerloven)

planteforedlerloven

Denne siden viser Lov om planteforedlerrett (planteforedlerloven) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Lov
Dato
1993-03-12
Nummer
32
Kilde
Lovdata
Departement
Landbruks- og matdepartementet
I kraft
1993-09-15, 1993-03-12 (§ 30)
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
24. august 2021
Rettsområde
Immaterialrett, Industrielt rettsvern, Immaterialrett, Patent, Landbruk, jakt og skogbruk, Landbruk. Dyrehold
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1. Planteforedlerrett. Virkeområdeegen side

Den som har foredlet en plantesort eller som foredlerens rett er gått over til (sortseieren), kan i samsvar med denne lov etter søknad få enerett til å utnytte sorten ervervsmessig som nevnt i § 3 (planteforedlerrett).
Planteforedlerrett meddeles for plantesorter som tilhører de planteslekter eller plantearter som Kongen har fastsatt at loven skal gjelde for.
Planteforedlerrett kan bare gis til sortseiere som
  1. har bopel eller sete her i riket eller
  2. er statsborger av eller har bopel eller sete i en stat som er medlem av Den internasjonale union for beskyttelse av nye plantesorter.

Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at planteforedlerrett kan meddeles i andre tilfeller enn nevnt i første punktum.

§ 2. Vilkår for meddelelse av planteforedlerrett. Prioritetegen side

Planteforedlerrett kan bare meddeles for sorter
  1. som klart kan skilles fra alle andre sorter som var kjent på søknadsdagen, jf. annet ledd,
  2. som er tilstrekkelig ensartede,
  3. som er stabile i de kjennetegn som gjør at sorten klart kan skilles fra andre sorter som nevnt i bokstav a, under formering på den måten som sortseieren har angitt, og
  4. som ikke er solgt eller utbudt for salg med sortseierens samtykke
    1. her i riket forut for søknadsdagen, eller
    2. i utlandet tidligere enn seks år forut for søknadsdagen når det gjelder trær og vinranker og tidligere enn fire år forut for søknadsdagen når det gjelder andre planter.
En plantesort anses som kjent etter første ledd bokstav a dersom materiale av sorten ervervsmessig er solgt eller utbudt for salg. Sorten anses også som kjent dersom den er inntatt i en offisiell sortsliste, finnes i en allment tilgjengelig referansesamling, er nøye beskrevet i et allment tilgjengelig skrift eller er kommet til allmennhetens kjennskap på annen måte. En sort som er beskrevet i en søknad om planteforedlerrett eller patent eller om opptak i en offisiell sortsliste her i riket eller i en annen stat, anses som kjent fra søknadstidspunktet dersom søknaden leder til meddelelse av planteforedlerrett eller patent eller opptak i sortslisten.
Har sortseieren søkt om planteforedlerrett eller patent for en sort i en eller flere andre stater som er medlem av Den internasjonale union for beskyttelse av nye plantesorter, og innen tolv måneder fra søknadstidspunktet for den første søknaden søker om planteforedlerrett for sorten her i riket, skal søknaden her i riket i forhold til første ledd bokstav a og d anses som inngitt samtidig med den første søknaden dersom sortseieren begjærer det. Kongen fastsetter ved forskrift de nærmere vilkår for å påberope slik prioritet og kan ved forskrift fastsette at prioritet kan påberopes i andre tilfeller enn nevnt i første punktum.

§ 3. Planteforedlerrettens innholdegen side

Planteforedlerrett innebærer at andre enn sortseieren ikke kan utnytte sorten ervervsmessig uten sortseierens samtykke ved å
  1. fremstille plantemateriale av sorten med sikte på at materialet skal utbys for salg til eller på annen måte tilbys for formeringsformål,
  2. innføre plantemateriale av sorten med sikte på at materialet skal utbys for salg til eller på annen måte tilbys for formeringsformål, eller
  3. utby plantemateriale av sorten for salg til formeringsformål eller på annen måte tilby plantemateriale av sorten for formeringsformål.
For prydplanter innebærer dessuten planteforedlerretten at andre enn sortseieren ikke uten dennes samtykke kan utnytte planter eller deler av planter av sorten som formeringsmateriale for ervervsmessig produksjon av snittblomster eller annet materiale for prydformål.
Sortseierens samtykke er ikke nødvendig for bruk av en beskyttet sort ved foredling av en ny sort og for utnyttelse av den nye sorten. Sortseierens samtykke er likevel nødvendig dersom gjentatt bruk av den beskyttede sorten er nødvendig for ervervsmessig fremstilling av den nye sorten.
Sortseierens samtykke er ikke nødvendig for utnyttelse som nevnt i første ledd bokstav b og c av plantemateriale som av sortseieren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet.

Kapittel 2. Søknad om planteforedlerrett og behandling av søknaden

§ 4. Søknadenegen side

Søknad om meddelelse av planteforedlerrett for en sort inngis skriftlig til Plantesortsnemnda.
Søknaden skal inneholde en beskrivelse av sorten med særskilt angivelse av de kjennetegn som skiller den fra andre sorter. Søknaden skal inneholde forslag til sortsnavn. Foredlerens navn og adresse skal angis. Er søkeren en annen enn foredleren, skal dessuten grunnlaget for søkerens rett til sorten angis.
I søknaden skal det opplyses om tidligere utnyttelse av sorten som etter § 2 første ledd bokstav d kan være til hinder for meddelelse av planteforedlerrett, eller det skal opplyses at sorten ikke er utnyttet på en slik måte. I søknaden skal det dessuten opplyses om opprinnelsen for plantematerialet som ligger til grunn for sorten og tradisjonell kunnskap som er brukt ved foredlingen i samsvar med lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter § 8 b første til tredje ledd. Brudd på opplysningsplikten etter annet punktum er straffbart så langt det følger av straffeloven § 221, men opplysningsplikten berører ikke behandlingen av søknaden eller gyldigheten av planteforedlerretten.
Plantesortsnemnda kan pålegge søkeren innen en fastsatt frist å fremskaffe det plantemateriale og gi de opplysninger som er nødvendige for undersøkelsen av sorten etter § 9. En søker som påberoper prioritet etter § 2 tredje ledd, kan ikke pålegges å gjøre dette som en del av søknaden og kan ikke pålegges å gjøre det tidligere enn fire år etter prioritetsfristens utløp, med mindre den søknaden som begrunner prioriteten, er avslått eller trukket.
Søkeren skal betale en søknadsavgift fastsatt i forskrift.
I samme søknad kan det bare søkes om beskyttelse av én sort.

§ 5. Sortsnavnegen side

Sortsnavnet skal være egnet til å skille sorten fra andre sorter.
Som sortsnavn kan ikke nyttes en betegnelse som
  1. bare består av tall med mindre det er alminnelig praksis ved navngivning av en slik sort,
  2. er egnet til å villede,
  3. strider mot lov eller den offentlige orden eller er egnet til å vekke forargelse,
  4. kan forveksles med en betegnelse som er innført eller søkt innført i Plantesortsregisteret eller er innført i et register over beskyttede sorter i en fremmed stat som navn på en annen sort av samme eller nærstående art, eller som allerede nyttes som betegnelse for en sort eller formeringsmateriale av en sort av samme eller nærstående art,
  5. kan forveksles med et varemerke, navn, foretaksnavn eller annet kjennetegn som en annen enn søkeren har beskyttelse for på en slik måte at betegnelsen ikke vil kunne registreres som varemerke for plantemateriale eller varer av lignende slag, eller
  6. kan forveksles med et varemerke for plantemateriale eller varer av lignende slag som søkeren har beskyttelse for.
Har søkeren søkt om beskyttelse for sorten i en fremmed stat som er medlem av Den internasjonale union for beskyttelse av nye plantesorter, skal det benyttes samme sortsnavn her i riket som i den fremmede staten med mindre det sortsnavnet som er benyttet i den fremmede staten, strider mot første eller annet ledd, eller av en annen grunn er uegnet som sortsnavn her i riket.

§ 6. Foreløpig prøving av søknadenegen side

Oppfyller ikke søknaden og sortsnavnet §§ 4 og 5, eller viser søknaden at det forøvrig er noe til hinder for å imøtekomme den, skal søkeren oppfordres til innen en fastsatt frist å uttale seg eller foreta retting.
Unnlater søkeren innen fristens utløp å uttale seg eller foreta retting av en påpekt mangel, skal søknaden henlegges. Behandlingen av søknaden gjenopptas dersom søkeren innen fire måneder etter utløpet av fristen uttaler seg eller foretar retting og dessuten betaler en gjenopptakelsesavgift fastsatt i forskrift.
Foreligger det også etter at søkeren har uttalt seg eller foretatt retting, et hinder for å imøtekomme søknaden som søkeren har hatt anledning til å uttale seg om, skal søknaden avslås med mindre Plantesortsnemnda finner at søkeren bør gis ny oppfordring.

§ 7. Kunngjøring om søknadenegen side

Oppfyller søknaden og sortsnavnet §§ 4 og 5 og søknaden ikke viser at det forøvrig er noe til hinder for å imøtekomme den, skal Plantesortsnemnda kunngjøre en melding om søknaden.

§ 8. Overføring av søknadegen side

Godtgjør noen overfor Plantesortsnemnda at det er vedkommende og ikke søkeren som har retten til sorten, skal nemnda etter begjæring overføre søknaden til vedkommende. Vedkommende skal betale ny søknadsavgift.
Inntil en begjæring om overføring er endelig avgjort, skal både søkeren og den som har begjært overføring, gis adgang til å foreta de handlinger som er nødvendige for å hindre at søknaden blir henlagt eller avslått. I kunngjøringer i saken skal det opplyses at overføring er begjært.

§ 9. Undersøkelse av sortenegen side

Plantesortsnemnda skal sørge for en undersøkelse av sorten med sikte på å klarlegge om den oppfyller vilkårene i § 2 første ledd bokstav a til c. Nemnda kan bestemme at sorten ikke skal undersøkes eller bare skal undersøkes delvis dersom den tidligere er undersøkt i forbindelse med søknad om planteforedlerrett i utlandet eller på annen måte.
Søkeren skal betale for undersøkelsen etter regler gitt i forskrift.

§ 10. Fortsatt behandling. Registrering og kunngjøring av planteforedlerrettegen side

Når undersøkelsen av sorten er avsluttet, tas søknaden opp til fortsatt behandling. § 6 gjelder tilsvarende. Plantesortsnemnda kan pålegge søkeren å opplyse om sorten er beskyttet eller søkt beskyttet i andre stater og i tilfelle å gi opplysninger om alt som vedkommende stats planteforedlerrettsmyndighet har meddelt søkeren om vurderingen av søknaden.
Blir planteforedlerrett meddelt, føres sorten inn i Plantesortsregisteret. Meddelelsen kunngjøres med opplysning om at innsigelser mot meddelelsen kan fremsettes innen en fastsatt frist.
Henlegges eller avslås en søknad etter at den er kunngjort etter § 7, skal dette kunngjøres når avgjørelsen er blitt endelig. Det samme gjelder om en søknad trekkes etter at den er kunngjort.

§ 11. Fornyet behandlingegen side

Fremsettes det skriftlig overfor Plantesortsnemnda innsigelse mot meddelelsen av planteforedlerrett innen fristen fastsatt etter § 10 annet ledd, tas søknaden opp til fornyet behandling for avgjørelse av innsigelsen. § 6 gjelder tilsvarende. Det kunngjøres og registreres i Plantesortsregisteret at søknaden er tatt opp til fornyet behandling. Utfallet kunngjøres og registreres når det er blitt endelig.

§ 12. Klage og søksmålegen side

Går Plantesortsnemndas endelige avgjørelse om søknaden imot søkeren, kan søkeren påklage avgjørelsen til Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden). Blir søknaden imøtekommet etter fornyet behandling, kan den som har reist innsigelse, påklage avgjørelsen til Klagenemnden. Plantesortsnemndas avgjørelse av en begjæring om overføring av en søknad kan også påklages til Klagenemnden. Klagen må inngis til Plantesortsnemnda innen to måneder fra den dag meddelelse om avgjørelsen ble sendt vedkommende. Klageren må betale en klageavgift fastsatt i forskrift.
Avslår Klagenemnden en søknad etter klage, kan søkeren bringe avslaget inn for domstolene innen to måneder fra meddelelse om avslaget ble sendt vedkommende. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnden.

Kapittel 3. Planteforedlerrettens varighet. Årsavgifter

§ 13. Planteforedlerrettens varighetegen side

En planteforedlerrett kan opprettholdes inntil utgangen av det tjuende kalenderår etter det året da planteforedlerretten ble meddelt. For trær og vinranker kan planteforedlerretten opprettholdes i tjuefem år.
For opprettholdelse av planteforedlerretten for kalenderårene etter det året da den ble meddelt, må det betales en årsavgift fastsatt i forskrift.

§ 14. Betaling av årsavgiftegen side

Årsavgiften forfaller til betaling på den første virkedag i det kalenderår den gjelder. Årsavgift kan ikke betales tidligere enn 1. juli i det foregående år. Årsavgift for det første kalenderåret etter det året da planteforedlerretten ble meddelt, forfaller tidligst to måneder etter at melding om meddelelsen ble sendt sortseieren.
Mot betaling av en tilleggsavgift fastsatt i forskrift, kan årsavgifter betales inntil seks måneder etter forfall.
Kongen kan ved forskrift gi regler om henstand eller fritak for årsavgifter.

Kapittel 4. Opphør av planteforedlerrett m.m.

§ 15. Avkallegen side

Gir sortseieren overfor Plantesortsnemnda skriftlig avkall på planteforedlerretten, skal nemnda erklære retten for opphørt.
Dersom en begjæring om overføring av søknaden ikke er endelig avgjort, det er reist søksmål om overføring av planteforedlerretten, planteforedlerretten er pantsatt eller det er tatt utlegg i planteforedlerretten, kan planteforedlerretten ikke erklæres for opphørt før spørsmålet om overføring er endelig avgjort eller panteretten er falt bort.

§ 16. Unnlatt betaling av årsavgiftegen side

Betales ikke årsavgift i samsvar med §§ 13 og 14, opphører planteforedlerretten fra og med inngangen av det kalenderår det ikke er betalt avgift for.

§ 17. Ugyldighet eller overføring etter søksmålegen side

En planteforedlerrett som er meddelt i strid med § 1 eller § 2 første ledd bokstav a eller d, skal etter søksmål kjennes ugyldig ved dom.
Søksmål om at en planteforedlerrett er ugyldig fordi den er meddelt til en annen enn den som er berettiget til sorten, kan bare reises av den som påstår å være berettiget. Retten kan i stedet for å kjenne planteforedlerretten ugyldig etter påstand overføre planteforedlerretten til vedkommende.

§ 18. Opphør etter vedtak av Plantesortsnemndaegen side

Plantesortsnemnda skal treffe vedtak om opphør av en planteforedlerrett dersom
  1. sortseieren ikke lenger er i stand til å forsyne Plantesortsnemnda med formeringsmateriale av sorten med de egenskaper den ved meddelelsen av planteforedlerretten ble angitt å ha, eller
  2. sortseieren ikke innen en fastsatt frist fremskaffer det formeringsmateriale eller de dokumenter eller opplysninger som Plantesortsnemnda trenger for etterkontroll av sorten.

§ 19. Kunngjøring og registrering av opphør m.m.egen side

Når en planteforedlerrett er endelig opphørt eller kjent ugyldig etter §§ 15 til 18, skal Plantesortsnemnda kunngjøre det og anmerke det i Plantesortsregisteret. Tilsvarende gjelder ved overføring av en planteforedlerrett.

Kapittel 5. Anvendelse, endring og sletting av sortsnavn

§ 20. Anvendelse av sortsnavnegen side

Den som ervervsmessig utbyr for salg eller på annen måte tilbyr formeringsmateriale av en beskyttet sort, skal betegne sorten med det registrerte sortsnavnet. Det registrerte sortsnavnet skal benyttes også etter at beskyttelsen er opphørt.
Et sortsnavn som er registrert for en sort, skal ikke anvendes som betegnelse for en annen sort av samme eller nærstående art eller for formeringsmateriale av en slik sort. Det samme gjelder betegnelser som kan forveksles med det registrerte sortsnavnet.

§ 21. Endring og sletting av sortsnavnegen side

Er et sortsnavn registrert i strid med § 5 og feilen fortsatt foreligger, skal Plantesortsnemnda etter forslag fra sortseieren kunngjøre og registrere et nytt sortsnavn. Det samme gjelder om et sortsnavn ikke lenger oppfyller § 5 annet ledd bokstav b og c.
Plantesortsnemnda kan bestemme at et registrert sortsnavn som ikke lenger anvendes, skal slettes fra Plantesortsregisteret dersom planteforedlerretten har opphørt og sortseieren begjærer det eller det forøvrig er grunn til det.

Kapittel 6. Rettsvern

§ 21 a. Forbud mot inngrepegen side

Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne loven, eller medvirket til det, kan ved dom forbys å gjenta handlingen. Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak, med sikte på å utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å gjennomføre handlingen.

§ 22. Straffegen side

Den som begår inngrep i en planteforedlerrett, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og omfanget av inngrepet for øvrig.
Den som overtrer reglene om anvendelse av sortsnavn i § 20, straffes med bøter.

§ 23. Vederlag og erstatning for inngrepegen side

For forsettlig eller uaktsomt inngrep i en planteforedlerrett skal inngriperen betale til rettighetshaveren:
  1. vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,
  2. erstatning for skade som følge av inngrepet, eller
  3. vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.

Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst for rettighetshaveren.

Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt skal inngriperen, dersom rettighetshaveren krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale vederlag svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen i den grad det ikke fremstår som urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer reglene om sortsnavn i § 20, plikter å erstatte det tap overtredelsen har medført.

§ 24. Tiltak for å hindre inngrepegen side

For å hindre inngrep kan retten i den utstrekning det finnes rimelig, gi pålegg om forebyggende tiltak for plantemateriale som utgjør inngrep i en planteforedlerrett og for materialer og hjelpemidler som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til å fremstille slikt plantemateriale. Slikt pålegg kan blant annet gå ut på at plantemateriale og materialer og hjelpemidler skal:
  1. tilbakekalles fra handelen,
  2. definitivt fjernes fra handelen,
  3. ødelegges, eller
  4. utleveres til rettighetshaveren.

Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom mulige tiltak skal skje ut fra en forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet, virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser.

Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 21 a annet punktum.
Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av at rettighetshaveren yter kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til vederlag eller erstatning etter § 23. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning hvis ikke særlige grunner taler mot det.

§ 24 a. Tillatelse til utnyttelseegen side

I stedet for å fastsette tiltak etter §§ 21 a og 24 kan retten når helt særlige grunner foreligger, gi tillatelse til utnyttelse av en plantesort i planteforedlerrettens gyldighetstid eller en del av denne mot rimelig vederlag til rettighetshaveren og på passende vilkår for øvrig. Slik tillatelse kan bare gis til den som har handlet i aktsom god tro.

§ 24 b. Formidling av informasjon om dom i sak om inngrepegen side

I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles på passende måte for inngriperens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep og i tilfeller som nevnt i § 21 a annet punktum.

§ 25. Midlertidig rettsvernegen side

I den utstrekning en søknad fører til meddelelse av planteforedlerrett, gjelder § 3, § 21 a, § 23 første til tredje og femte og sjette ledd, §§ 24, 24 a og 24 b også for tidsrommet fra søknaden ble kunngjort etter § 7 til planteforedlerretten ble meddelt.
Foreldelsesfristen for krav etter denne paragrafen begynner ikke å løpe før planteforedlerretten er meddelt.

Kapittel 7. Ymse bestemmelser

§ 26. Plantesortsnemnda og Plantesortsregisteret m.m.egen side

Plantesortsnemndas sammensetning, sete og adgang til å delegere avgjørelsesmyndighet m.m. fastsettes av Kongen. Nærmere bestemmelser om søknader om planteforedlerrett, om behandlingen av dem, om offentlighet for dokumentene i den enkelte sak og om å få sin sak tatt under behandling ved oversittelse av frister m.m. gis i forskrift.
Plantesortsregisteret føres av Plantesortsnemnda. Registeret er offentlig. Enhver kan kreve bekreftede utskrifter. Om anmerkninger i registeret og om virkningen av anmerkninger gjelder patentloven §§ 44 og 44 a tilsvarende. Nærmere regler om registeret, herunder om krav om anmerkninger i registeret og behandlingen av dem, og om gebyrer for utskrifter og anmerkninger gis i forskrift som fastsettes av Kongen. Gebyrsatsene for utskrifter og kopier skal fastsettes slik at de samlete inntektene ikke blir større enn de faktiske omkostningene ved formidling av informasjonen, med tillegg av en rimelig fortjeneste.

§ 27. Adresse for korrespondanseegen side

Meddelelser fra Plantesortsnemnda eller Klagenemnda til en søker, sortseier eller innsiger regnes alltid som avgitt når de er sendt til den adressen som vedkommende senest har oppgitt til Plantesortsnemnda eller Klagenemnda. Adressen innføres i plantesortsregistret. For søkere og sortseiere som har fullmektig, kan meddelelser som nevnt i første punktum sendes til fullmektigen.
Hvis den registrerte adressen viser seg å være feil, inntas meddelelsen eller et sammendrag i Norsk lysingsblad med opplysning om at dokumentet kan fås hos Plantesortsnemnda eller Klagenemnda.
Kan forkynnelse eller annen prosessuell meddelelse ikke skje ved den registrerte adressen eller hos fullmektigen, gjelder annet ledd tilsvarende for retten. Dokumentet anses i så fall som forkynt eller meddelt fire uker etter utgivelsen av Norsk lysingsblad.
Hvis en søker eller sortseier ellers har utpekt en fullmektig til å representere seg i forhold som gjelder søknaden eller planteforedlerretten, skal fullmektigens navn og adresse innføres i plantesortsregistret. Det samme gjelder hvis en innsiger har utpekt en fullmektig til å representere seg i forhold som gjelder innsigelsen.

§ 28. Tvangslisensegen side

Unnlater sortseieren å sørge for at formeringsmateriale av den beskyttede sorten blir utbudt for salg, eller på annen måte tilbudt, på rimelige vilkår og i det omfang som er nødvendig av hensyn til den nasjonale matforsyningen eller andre viktige allmenne interesser, kan den som vil utnytte sorten ved søksmål få tvangslisens til det såfremt det ikke foreligger rimelig grunn for unnlatelsen.
En patenthaver som ikke kan utnytte oppfinnelsen uten å krenke en eldre planteforedlerrett, kan mot passende vederlag få tvangslisens til å utnytte den beskyttede plantesorten. Tvangslisens meddeles bare hvis patenthaveren godtgjør at oppfinnelsen utgjør et viktig teknisk fremskritt av vesentlig økonomisk betydning i forhold til plantesorten.
Hvis en sortseier har fått tvangslisens til å utnytte en patentert oppfinnelse etter patentloven § 46 a første ledd, har patenthaveren krav på tvangslisens til å utnytte den beskyttede plantesorten på rimelige vilkår.
Patentloven §§ 49 til 50 a gjelder tilsvarende for tvangslisens etter paragrafen her. Retten eller Konkurransetilsynet kan pålegge sortseieren å utlevere nødvendig formeringsmateriale av sorten til tvangslisenshaveren.

§ 29. Rettergangsbestemmelseregen side

For Oslo tingrett reises søksmål om retten til en plantesort som det er søkt om planteforedlerrett for, søksmål om overføring av en planteforedlerrett, sivilt søksmål om inngrep i en planteforedlerrett og søksmål som nevnt i § 12 annet ledd, § 17, § 18 annet ledd jf. § 12 annet ledd og § 28.
Oslo tingrett er verneting for søkere og innehavere av planteforedlerretter dersom vedkommende ikke har bopel eller sete her i riket.

§ 30. Ikrafttredelsesbestemmelser m.m.egen side

Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til Den internasjonale konvensjonen for beskyttelse av nye plantesorter vedtatt 2. desember 1961 og endret 10. november 1972 og 23. oktober 1978.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.1 § 30 første ledd trer likevel i kraft straks.
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –