Matrikkellova § 3 – Definisjonar
matrikkelen: landet sitt offisielle register over fast eigedom, og under dette bygningar, bustader og adresser, jf. § 4, matrikkeleining: grunneigedom, anleggseigedom, eigarseksjon, jordsameige eller festegrunn, jf. § 5, matrikkelnummer: den offisielle nemninga for kvar enkelt matrikkeleining, matrikkelbrev: attestert utskrift av matrikkelen som viser alle registrerte opplysningar om ei matrikkeleining ved oppgitt dato, matrikkelføring: føre opplysningar i matrikkelen, matrikulering: føre ei ny matrikkeleining inn i matrikkelen, sentral matrikkelstyresmakt: det statsorganet som forvaltar matrikkelen, oppmålingsforretning: den oppgåva som går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar til fast eigedom, og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføring, jf. § 33, geodetisk grunnlag: referanseramme som gjer det mogleg å bestemme eintydige geodetisk relaterte koordinatar, grunnlagsmåling: etablering, kontroll og vedlikehald av geodetisk grunnlag, fastmerke: varig merkt punkt til bruk i grunnlagsmålingar eller for å gjere geodetisk grunnlag tilgjengeleg for kart- og oppmålingsarbeid, signal: merke, instrument eller konstruksjon som blir brukt for å vise eller kontrollere plasseringa til eit fastmerke.