Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)
likestillings- og diskrimineringsloven
Denne siden viser Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.
- Dokumenttype
- Lov
- Dato
- 2017-06-16
- Nummer
- 51
- Kilde
- Lovdata
- Departement
- Kultur- og likestillingsdepartementet
- I kraft
- 2018-01-01
- Sist importert
- 17. juni 2026
- Sist oppdatert i kilde
- 12. mars 2025
- Rettsområde
- Arbeidsrett, Arbeidsforhold. Sysselsetting, Arbeidsrett, Likestilling og diskriminering, EU/EØS-rett, Arbeids- og sosialpolitikk, Familie-, person- og barnerett, Personrett. Personvern, Internasjonal rett, Folkerett, Internasjonal rett, Konvensjoner. Overenskomster, Samerett, Diskriminering
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Formålegen side
§ 2. Saklig virkeområdeegen side
§ 3. Geografisk virkeområdeegen side
§ 4. Ufravikelighetegen side
§ 5. FNs rasediskrimineringskonvensjonegen side
Kapittel 2. Forbud mot å diskriminere
§ 6. Forbud mot å diskriminereegen side
§ 7. Direkte forskjellsbehandlingegen side
§ 8. Indirekte forskjellsbehandlingegen side
§ 9. Lovlig forskjellsbehandlingegen side
har et saklig formål er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.
§ 10. Lovlig forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel, amming og permisjon ved fødsel eller adopsjonegen side
graviditet, fødsel og amming, herunder fravær etter arbeidsmiljøloven §§ 12-1, 12-2, § 12-3 første ledd første punktum, §§ 12-4 og 12-8 eller skipsarbeidsloven §§ 7-1, 7-2, § 7-3 første ledd første punktum og § 7-4, og permisjon forbeholdt hver av foreldrene, jf. folketrygdloven § 14-12 første ledd
er bare tillatt der forskjellsbehandlingen er nødvendig for å beskytte kvinnen, fosteret eller barnet i forbindelse med graviditet, fødsel eller amming, eller der det foreligger andre åpenbare grunner. Forskjellsbehandlingen må ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles.
§ 11. Adgang til positiv særbehandlingegen side
særbehandlingen er egnet til å fremme lovens formål, det er et rimelig forhold mellom formålet man ønsker å oppnå og hvor inngripende særbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere og særbehandlingen opphører når formålet med den er oppnådd.
§ 12. Brudd på plikten til universell utforming eller individuell tilretteleggingegen side
§ 13. Forbud mot å trakassereegen side
§ 14. Forbud mot å gjengjeldeegen side
§ 15. Forbud mot å instruere noen om å diskriminere, trakassere eller gjengjeldeegen side
§ 16. Forbud mot å medvirke til å diskriminere, trakassere, gjengjelde eller instruereegen side
Kapittel 3. Universell utforming og individuell tilrettelegging
§ 17. Universell utformingegen side
effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse om virksomhetens alminnelige funksjoner er av offentlig art kostnadene ved tilretteleggingen virksomhetens ressurser sikkerhetshensyn vernehensyn.
§ 18. Universell utforming av IKTegen side
effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse virksomhetens karakter kostnadene ved tilretteleggingen virksomhetens størrelse og ressurser.
§ 19. Aktivitetsplikt for universell utformingegen side
§ 19 a. Aktivitets- og redegjørelsesplikt for universell utforming av IKTegen side
§ 20. Rett til individuell tilrettelegging av kommunale tjenesteregen side
tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse kostnadene ved tilretteleggingen virksomhetens ressurser.
§ 21. Rett til individuell tilrettelegging for elever og studenteregen side
tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse kostnadene ved tilretteleggingen virksomhetens ressurser.
§ 22. Rett til individuell tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakereegen side
tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse kostnadene ved tilretteleggingen virksomhetens ressurser.
§ 23. Rett til individuell tilrettelegging for gravide arbeidssøkere, arbeidstakere, elever og studenteregen side
tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for kvinners deltakelse i utdanning og arbeid kostnadene ved tilretteleggingen virksomhetens ressurser.
Kapittel 4. Aktivt likestillingsarbeid
§ 24. Offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsespliktegen side
§ 25. Arbeidslivets organisasjoners plikt til å arbeide for likestillingegen side
§ 26. Arbeidsgivers aktivitetspliktegen side
undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling, herunder annethvert år kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltidsarbeid, analysere årsakene til identifiserte risikoer, iverksette tiltak som er egnet til å motvirke diskriminering, og bidra til økt likestilling og mangfold i virksomheten og vurdere resultater av arbeidet etter bokstav a til c.
Det samme gjelder arbeidsgiver i private virksomheter som jevnlig sysselsetter mellom 20 og 50 ansatte, når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det.
§ 26 a. Arbeidsgivers redegjørelsespliktegen side
§ 26 b. Arbeidsgivers opplysningsplikt om likestillingsarbeidegen side
§ 26 c. Forankring i selskapers styreegen side
§ 27. Innhold i læremidler og undervisningegen side
§ 28. Kjønnsbalanse i offentlige utvalg mv.egen side
Har utvalget to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert. Har utvalget fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. Har utvalget seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. Har utvalget ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire. Har utvalget flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 pst.
Kapittel 5. Særlige regler i arbeidsforhold
§ 29. Diskrimineringsforbudet i arbeidsforhold mv.egen side
utlysning av stilling, ansettelse, omplassering og forfremmelse, opplæring og kompetanseutvikling, lønns- og arbeidsvilkår og opphør.
§ 30. Forbud mot innhenting av opplysninger i ansettelsesprosesseregen side
graviditet, adopsjon eller planer om å få barn religion eller livssyn etnisitet funksjonsnedsettelse seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
§ 31. Arbeidsgivers opplysningsplikt overfor arbeidssøkeregen side
§ 32. Arbeidsgivers opplysningsplikt om lønnegen side
§ 33. Arbeidstakeres rettigheter ved foreldrepermisjonegen side
vende tilbake til samme, eventuelt tilsvarende, stilling, nyte godt av forbedringer av arbeidsvilkårene som arbeidstakeren ellers ville vært berettiget til under fraværet og fremme lønnskrav og bli vurdert i lønnsforhandlinger på samme måte som de øvrige arbeidstakerne i virksomheten.
§ 34. Lik lønn for arbeid av lik verdiegen side
Kapittel 6. Håndheving, bevisbyrde og reaksjoner
§ 35. Diskrimineringsnemndas myndighet til å håndheve lovenegen side
§ 36. Håndheving av reglene om universell utforming av IKTegen side
§ 36 a. Tilsynsorganets plikt til kontroll og rapporteringegen side
§ 37. Bevisbyrdeegen side
§ 38. Oppreisning og erstatningegen side
bestemmelsene i kapittel 2, med unntak av § 13 sjette ledd reglene om individuell tilrettelegging i §§ 20 til 23 §§ 29, 30, 33 og 34
kan kreve oppreisning og erstatning.
§ 39. Straff for grov overtredelse av diskrimineringsforbudet som er begått av flere i fellesskapegen side
diskriminere på grunn av etnisitet, religion eller livssyn i § 6, trakassere på grunn av etnisitet, religion eller livssyn i § 13, gjengjelde på grunn av etnisitet, religion eller livssyn i § 14 eller instruere om å diskriminere på grunn av etnisitet, religion eller livssyn i § 15,
straffes med bøter eller fengsel inntil tre år. Den som tidligere er ilagt straff for overtredelse av denne bestemmelsen, kan straffes selv om overtredelsen ikke er grov.
§ 40. Organisasjoners adgang til å opptre som fullmektigegen side
Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser
§ 41. Overgangsregleregen side
§ 42. Ikrafttredelseegen side
§ 43. Videreføring av forskrifteregen side
§ 44. Endringer i andre loveregen side
Vedlegg 1. International Convention on the Elimination of All Forms of Racial Discrimination (autentisk engelsk tekst)
Part I
Art 1.
Art 2.
Each State Party undertakes to engage in no act or practice of racial discrimination against persons, groups of persons or institutions and to ensure that all public authorities and public institutions, national and local, shall act in conformity with this obligation; Each State Party undertakes not to sponsor, defend or support racial discrimination by any persons or organizations; Each State Party shall take effective measures to review governmental, national and local policies, and to amend, rescind or nullify any laws and regulations which have the effect of creating or perpetuating racial discrimination wherever it exists; Each State Party shall prohibit and bring to an end, by all appropriate means, including legislation as required by circumstances, racial discrimination by any persons, group or organization; Each State Party undertakes to encourage, where appropriate, integrationist multiracial organizations and movements and other means of eliminating barriers between races, and to discourage anything which tends to strengthen racial division.
Art 3.
Art 4.
Shall declare an offence punishable by law all dissemination of ideas based on racial superiority or hatred, incitement to racial discrimination, as well as all acts of violence or incitement to such acts against any race or group of persons of another colour or ethnic origin, and also the provision of any assistance to racist activities, including the financing thereof; Shall declare illegal and prohibit organizations, and also organized and all other propaganda activities, which promote and incite racial discrimination, and shall recognize participation in such organizations or activities as an offence punishable by law; Shall not permit public authorities or public institutions, national or local, to promote or incite racial discrimination.
Art 5.
The right to equal treatment before the tribunals and all other organs administering justice; The right to security of person and protection by the State against violence or bodily harm, whether inflicted by government officials or by any individual group or institution; Political rights, in particular the right to participate in elections – to vote and to stand for election – on the basis of universal and equal suffrage, to take part in the Government as well as in the conduct of public affairs at any level and to have equal access to public service; Other civil rights, in particular: The right to freedom of movement and residence within the border of the State; The right to leave any country, including one's own, and to return to one's country; The right to nationality; The right to marriage and choice of spouse; The right to own property alone as well as in association with others; The right to inherit; The right to freedom of thought, conscience and religion; The right to freedom of opinion and expression; The right to freedom of peaceful assembly and association;
Economic, social and cultural rights, in particular: The rights to work, to free choice of employment, to just and favourable conditions of work, to protection against unemployment, to equal pay for equal work, to just and favourable remuneration; The right to form and join trade unions; The right to housing; The right to public health, medical care, social security and social services; The right to education and training; The right to equal participation in cultural activities;
The right of access to any place or service intended for use by the general public, such as transport hotels, restaurants, cafes, theatres and parks.
Art 6.
Art 7.
Part II
Art 8.
The members of the Committee shall be elected for a term of four years. However, the terms of nine of the members elected at the first election shall expire at the end of two years; immediately after the first election the names of these nine members shall be chosen by lot by the Chairman of the Committee; For the filling of casual vacancies, the State Party whose expert has ceased to function as a member of the Committee shall appoint another expert from among its nationals, subject to the approval of the Committee.
Art 9.
within one year after the entry into force of the Convention for the State concerned; and thereafter every two years and whenever the Committee so requests. The Committee may request further information from the States Parties.
Art 10.
Art 11.
Art 12.
After the Committee has obtained and collated all the information it deems necessary, the Chairman shall appoint an ad hoc Conciliation Commission (hereinafter referred to as the Commission) comprising five persons who may or may not be members of the Committee. The members of the Commission shall be appointed with the unanimous consent of the parties to the dispute, and its good offices shall be made available to the States concerned with a view to an amicable solution of the matter on the basis of respect for this Convention; If the States parties to the dispute fail to reach agreement within three months on all or part of the composition of the Commission, the members of the Commission not agreed upon by the States parties to the dispute shall be elected by secret ballot by a two-thirds majority vote of the Committee from among its own members.
Art 13.
Art 14.
The Committee shall confidentially bring any communication referred to it to the attention of the State Party alleged to be violating any provision of this Convention, but the identity of the individual or groups of individuals concerned shall not be revealed without his or their express consent. The Committee shall not receive anonymous communications. Within three months, the receiving State shall submit to the Committee written explanations or statements clarifying the matter and the remedy, if any, that may have been taken by that State.
The Committee shall consider communications in the light of all information made available to it by the State Party concerned and by the petitioner. The Committee shall not consider any communication from a petitioner unless it has ascertained that the petitioner has exhausted all available domestic remedies. However, this shall not be the rule where the application of the remedies is unreasonably prolonged. The Committee shall forward its suggestions and recommendations, if any, to the State Party concerned and to the petitioner.
Art 15.
The Committee established under article 8, paragraph 1, of this Convention shall receive copies of the petitions from, and submit expressions of opinion and recommendations on these petitions to, the bodies of the United Nations which deal with matters directly related to the principles and objectives of this Convention in their consideration of petitions from the inhabitants of Trust and Non-Self-Governing Territories and all other territories to which General Assembly resolution 1514 (XV) applies, relating to matters covered by this Convention which are before these bodies. The Committee shall receive from the competent bodies of the United Nations copies of the reports concerning the legislative, judicial, administrative or other measures directly related to the principles and objectives of this Convention applied by the administering Powers within the Territories mentioned in subparagraph (a) of this paragraph, and shall express opinions and make recommendations to these bodies.
Art 16.
Part III
Art 17.
Art 18.
Art 19.
Art 20.
Art 21.
Art 22.
Art 23.
Art 24.
Signatures, ratifications and accessions under articles 17 and 18; The date of entry into force of this Convention under article 19; Communications and declarations received under articles 14, 20 and 23; Denunciations under article 21.
Art 25.
Vedlegg 2. Internasjonal konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (norsk oversettelse)
Del I
Art 1.
Art 2.
forplikter hver konvensjonspart seg til ikke å ta del i noen handling eller praksis som innebærer rasediskriminering overfor personer, grupper av personer eller institusjoner, og å sørge for at alle offentlige myndigheter og offentlige institusjoner, på nasjonalt og lokalt nivå, handler i tråd med denne forpliktelse, forplikter hver konvensjonspart seg til ikke å oppmuntre til, forsvare eller støtte rasediskriminering fra noen personers eller organisasjoners side, skal hver konvensjonspart treffe effektive tiltak for å gjennomgå offentlig politikk på nasjonalt og lokalt nivå, og endre, oppheve eller sette ut av kraft alle lover og forskrifter som fører til rasediskriminering, eller som opprettholder rasediskriminering der dette forekommer, skal hver konvensjonspart med alle egnede midler, herunder lovgivning om forholdene tilsier det, forby og bringe til opphør rasediskriminering fra enhver persons, gruppes eller organisasjons side, forplikter hver konvensjonspart seg til, når det er hensiktsmessig, å fremme organisasjoner og bevegelser som driver integreringsarbeid på tvers av raser, samt andre tiltak som tar sikte på fjerne rasemessige barrierer, og å motarbeide alt som bidrar til å øke raseskillet.
Art 3.
Art 4.
erklære at enhver spredning av ideer basert på tanken om rasemessig overlegenhet eller rasehat, enhver tilskyndelse til rasediskriminering, så vel som enhver voldshandling eller tilskyndelse til voldshandling mot en rase eller gruppe personer av en annen hudfarge eller etnisk opprinnelse, samt enhver støtte til rasistisk virksomhet, herunder økonomisk støtte, er en straffbar handling, erklære at organisasjoner og organisert og annen propagandavirksomhet som fremmer og tilskynder til rasediskriminering, er ulovlig og forbudt, og at det er straffbart å delta i slike organisasjoner eller slik virksomhet, ikke tillate at offentlige myndigheter eller offentlige institusjoner, på nasjonalt eller lokalt nivå, fremmer eller tilskynder til rasediskriminering.
Art 5.
retten til lik behandling for domstolene og alle andre rettshåndhevingsorganer, retten til personlig sikkerhet og statens beskyttelse mot vold eller legemsbeskadigelse, enten det er utført av offentlig tjenestemann eller en enkeltperson, en gruppe eller en institusjon, politiske rettigheter, særlig retten til å delta i valg – avgi stemme og stille til valg – på grunnlag av allmenn og lik stemmerett, til å delta i landets styre så vel som i den offentlige forvaltningen på alle nivåer, og til adgang til offentlig tjeneste på like vilkår, andre borgerlige rettigheter, særlig: retten til å bevege seg fritt og velge bosted innenfor statens grenser, retten til å forlate et hvilket som helst land, også sitt eget, og til å vende tilbake til sitt land, retten til statsborgerskap, retten til å inngå ekteskap og velge ektefelle, retten til å eie eiendom, alene eller sammen med andre, retten til å arve, retten til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet, retten til meningsfrihet og ytringsfrihet, retten til å delta i fredelige sammenkomster og organisasjoner,
økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, særlig: retten til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold, til beskyttelse mot arbeidsløshet, til lik betaling for likt arbeid, til rettferdig og tilfredsstillende avlønning, retten til å danne og slutte seg til fagforeninger, retten til bolig, retten til offentlige helsetjenester, medisinsk behandling, trygd og sosiale ytelser, retten til utdanning og opplæring, retten til å delta i kulturelle aktiviteter på like vilkår,
retten til adgang til alle steder og tjenester til bruk for allmennheten, slik som transportmidler, hoteller, restauranter, kafeer, teatre og parker.
Art 6.
Art 7.
Del II
Art 8.
Komiteens medlemmer skal velges for en periode på fire år. For ni av medlemmene som blir valgt ved det første valget, skal imidlertid perioden utløpe etter to år; umiddelbart etter det første valget skal navnene på disse ni medlemmene bestemmes ved loddtrekning foretatt av komiteens leder, For å fylle plasser som blir ledige utenom tur, skal den konvensjonspart hvis ekspert ikke lenger utfører sine oppgaver som komitémedlem, oppnevne en annen ekspert blant sine statsborgere, med forbehold om komiteens godkjenning.
Art 9.
innen ett år etter at konvensjonen er trådt i kraft for vedkommende stat, og deretter hvert annet år, og forøvrig på anmodning fra komiteen. Komiteen kan be konvensjonspartene om ytterligere opplysninger.
Art 10.
Art 11.
Art 12.
Etter at komiteen har innhentet og samlet alle opplysninger den har behov for, skal lederen oppnevne en ad hoc forlikskommisjon (heretter kalt kommisjonen) bestående av fem personer som kan, men ikke behøver, være medlemmer av komiteen. Kommisjonsmedlemmene skal utpekes med enstemmig samtykke fra tvistens parter, og kommisjonen skal stille seg til rådighet for de berørte stater og tilby dem sin bistand i prosessen med å nå fram til en minnelig løsning der utgangspunktet er respekt for denne konvensjon, Dersom tvistens parter ikke innen tre måneder blir enige om kommisjonens sammensetning, helt eller delvis, skal de kommisjonsmedlemmer som det ikke er enighet om blant tvistens parter, velges av komiteen blant dens egne medlemmer, ved hemmelig avstemning og med to tredjedels flertall.
Art 13.
Art 14.
Komiteen skal i fortrolighet gjøre den konvensjonspart som sies å ha brutt en bestemmelse i denne konvensjon, kjent med enhver henvendelse den har fått oversendt, men identiteten til vedkommende enkeltperson eller gruppe av enkeltpersoner skal ikke oppgis uten vedkommendes uttrykkelige samtykke. Komiteen skal ikke motta anonyme henvendelser, Innen tre måneder skal mottakerstaten gi komiteen en skriftlig forklaring eller uttalelse som bringer klarhet i saken, og eventuelt angi hvilke tiltak den har truffet for å rette på forholdet.
Når komiteen behandler en henvendelse, skal den ta i betraktning alle opplysninger den har fått fra den berørte konvensjonspart og fra klageren. Komiteen skal ikke behandle en henvendelse fra en klager uten å ha forvisset seg om at vedkommende har uttømt alle interne rettsmidler som er til rådighet. Denne regelen skal likevel ikke gjelde når anvendelsen av rettsmidlene tar urimelig lang tid, Komiteen skal sende sine eventuelle forslag og anbefalinger til den berørte konvensjonspart og til klageren.
Art 15.
Den komité som er opprettet etter artikkel 8 nr. 1, skal motta kopier av klager fra, og komme med uttalelser og anbefalinger om disse klagene til, organer i De forente nasjoner som i sin behandling av klager fra innbyggere i ikke-selvstyrte områder og tilsynsområder og alle andre områder der Generalforsamlingens resolusjon 1514 (XV) får anvendelse, arbeider med spørsmål som er direkte knyttet til prinsippene og formålene i denne konvensjon, i saker som dekkes av denne konvensjon, og som er brakt inn for disse organer, Komiteen skal fra de kompetente organer i De forente nasjoner få oversendt kopier av rapportene om lovgivningsmessige, rettslige, administrative eller andre tiltak som administrasjonen på territoriene nevnt i bokstav a) har anvendt, og som er direkte knyttet til prinsippene og formålene i denne konvensjon, og den skal komme med uttalelser og anbefalinger til disse organer.
Art 16.
Del III
Art 17.
Art 18.
Art 19.
Art 20.
Art 21.
Art 22.
Art 23.
Art 24.
undertegninger, ratifikasjoner og tiltredelser etter artikkel 17 og 18, datoen for denne konvensjons ikrafttredelse etter artikkel 19, meddelelser og erklæringer mottatt etter artikkel 14, 20 og 23, oppsigelser etter artikkel 21.