Lovspeil

Forskrift om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften)

yrkestransportforskriften

Denne siden viser Forskrift om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2003-03-26
Nummer
401
Kilde
Lovdata
Departement
Samferdselsdepartementet
I kraft
2003-04-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
7. januar 2015
Vis på Lovdata ↗

Kap. I. Fellesbestemmelser

§ 1. Definisjoneregen side

I denne forskrift menes med:
  1. Løyve for godstransport, løyve som gir innehaveren rett til å drive godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 3500 kg,
  2. ruteløyve, løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive persontransport i rute med motorvogn eller fartøy,
  3. turvognløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn utenfor rute registrert for over åtte personer i tillegg til førersetet,
  4. (opphevet)
  5. (opphevet)
  6. drosjeløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive transport utenfor rute med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet,
  7. samboere, to ugifte personer som lever sammen og har eller har hatt felles barn eller har hatt samme folkeregistrerte adresse i minst to år,
  9. Internasjonalt varebilløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive internasjonal godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 2500 kg og opp til 3500 kg,
  10. Nasjonalt varebilløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive nasjonal godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 2500 kg og opp til 3500 kg.
Bestemmelsene i kapittel I får anvendelse for alle løyvekategorier når ikke annet er fastsatt. Bestemmelsene i kapittel II får anvendelse for persontransport i rute innenlands med motorvogn eller fartøy, og kapittel III får anvendelse for persontransport med motorvogn utenfor rute.

§ 1a. Gjennomføring av forordning om adgang til yrket som transportør på veiegen side

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 19a (forordning (EF) nr. 1071/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 613/2012 og forordning (EU) 2020/1055 om innføring av felles regler med hensyn til vilkårene som må oppfylles for å utøve yrket som transportør på vei og om oppheving av rådsdirektiv 96/26/EF, vedlegg XIII nr. 19aa (kommisjonsbeslutning 2009/992/EU) om minstekrav til dataene som skal registreres i det nasjonale elektroniske registeret for veitransportforetak, vedlegg XIII nr. 19ac (kommisjonsforordning (EU) 2016/403) om utfylling av forordning (EF) nr. 1071/2009 med hensyn til klassifiseringen av alvorlige overtredelser av Unionens regler som kan føre til at et veitransportforetak ikke oppfyller vandelskravet og om endring av vedlegg III til direktiv 2006/22/EF som endret ved forordning (EU) 2022/694, og vedlegg XIII nr. 19ad (kommisjonsforordning (EU) 2016/480 om fastsettelse av felles regler for sammenkobling av nasjonale elektroniske registre over veitransportforetak og om oppheving av forordning (EU) nr. 1213/2010 som endret ved kommisjonsforordning (EU) 2017/1440 og (EU) 2023/2381), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 2. Løyveegen side

Den som mot vederlag vil drive
  1. godstransport med motorvogn1 eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 2500 kg, eller
  2. persontransport i rute med motorvogn eller fartøy, eller
  3. persontransport med motorvogn utenfor rute,

må ha løyve fra vedkommende løyvemyndighet.

Det samme gjelder den som utfører godstransport mot vederlag med motorvogn som ellers er fritatt fra kravet om løyve i medhold av yrkestransportlova § 16 når transporten kan ses som ledd i næringsvirksomhet, eller den som utfører persontransport mot vederlag på lignende måte som drosje når tilbudet om transport blir rettet til allmennheten på offentlig plass eller via digitale plattformer.
Dette gjelder likevel ikke:
  1. transport med motorvogn med største tillatte hastighet på høyst 40 km/t
  2. berging av kjøretøy og fjerning av feilparkert kjøretøy utført med motorvogn spesielt konstruert for slik virksomhet
  3. transport av husholdningsavfall, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall, innen egen kommune med motorvogn registrert på kommunen eller kommunal etat. Det samme gjelder innen flere kommuner hvor slik transport er organisert i interkommunalt selskap, jf. lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper.
Endret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 20 des 2010 nr. 1752 (i kraft 1 jan 2011), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), 6 des 2019 nr. 1646 som endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1355 (i kraft 1 nov 2020, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 12 okt 2022 nr. 1757 (i kraft 1 nov 2022), 25 mai 2023 nr. 734 (i kraft 1 juni 2023, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 22 jan 2025 nr. 54 (i kraft 1 jan 2026).

§ 3. Løyvemyndighet mv.egen side

Statens vegvesen er løyvemyndighet for løyve etter yrkestransportlova § 4 og § 5. Den fylkeskommune hvor løyvesøker har sin forretningsadresse er løyvemyndighet for løyve etter yrkestransportlova § 6, § 7, § 9 og § 9b, med unntak av løyver for riksvegferjer. For en løyvesøker som skal drive behovsprøvd transport innen et annet fylke, er vedkommende fylkeskommune løyvemyndighet. Statens vegvesen er løyvemyndighet for riksvegferjer.
Statens vegvesen er utstedelsesmyndighet for internasjonale tillatelser og kontrolldokumenter utenfor rammen av EØS-avtalen.
For internasjonale kontrolldokumenter innenfor og utenfor rammen av EØS-avtalen kan Statens vegvesen delegere sin utstedelsesmyndighet.
Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for utøvelsen av løyvemyndigheten.

§ 4. Generelle vilkår for å kunne få løyveegen side

Dersom ikke særlige grunner taler mot det kan løyve tildeles søker som:
  1. driver en fast og varig virksomhet i Norge,
  2. har god vandel,
  3. har tilfredsstillende økonomisk evne, og
  4. har tilstrekkelig faglig kompetanse.
For ruteløyve for fartøy gjelder likevel bare kravene i bokstav b) og c). For sentralløyve gjelder kravene i a), b) og c)

§ 5. Nærmere vilkår for tildeling av løyveegen side

Vilkår som er satt for et løyve kan endres eller suppleres i løyveperioden. Vil ikke løyvehaveren fortsette driften på de nye vilkår, skal han gis en rimelig tid for avvikling.

§ 5a. Krav til etablering i Norgeegen side

For den som har eller søker om løyve for godstransport, internasjonalt eller nasjonalt varebilløyve eller turvognløyve fremgår kravene til etablering av forordning (EF) nr. 1071/2009 art. 5. For den som har eller søker om løyve for drosjetransport, er kravet til etablering oppfylt ved registrering i enhetsregisteret.

§ 6. Krav til god vandelegen side

For den som har eller søker om løyve for godstransport, internasjonalt eller nasjonalt varebilløyve og turvognløyve er kravene til god vandel fastsatt i forordning (EF) nr. 1071/2009 art. 6.
For den som har eller søker om drosjeløyve eller ruteløyve for fartøy anses kravet til god vandel ikke for å være oppfylt dersom innehaveren eller søkeren
  1. er fradømt retten til å drive næringsvirksomhet, eller
  2. er ilagt straff for en alvorlig lovovertredelse, herunder på det handelsmessige område.
Søknad om løyve skal vedlegges politiattest, jf. § 10. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder og den skal makuleres etter at klagefristen på løyvetildelingen har gått ut.

§ 7. Krav til økonomisk evneegen side

Søker må ved søknad om løyve for godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 3500 kg fremlegge en garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap. Garantierklæringen må ha en kroneverdi tilsvarende 9000 euro for det første løyvet. For løyver ut over dette gjelder en kroneverdi tilsvarende:
  1. 5000 euro for hvert ekstra løyve ved godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger over 3500 kg.
  2. 900 euro for hvert ekstra løyve ved godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 2500 og opp til 3500 kg.
For søker som driver godstransport som kun benytter seg av motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 2500 kg og opp til 3500 kg må garantierklæringen ha en kroneverdi tilsvarende:
  1. 1800 euro for første løyve
  2. 900 euro for hvert ekstra løyve.
Søker må ved søknad om løyve for turvogn og persontransport med fartøy i rute fremlegge en garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap. Garantierklæringen må ha en kroneverdi tilsvarende 9000 euro for det første løyvet. For løyver ut over dette gjelder en kroneverdi tilsvarende 5000 euro for hvert løyve.
Søker må ved søknad om drosjeløyve fremlegge en garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap. Garantierklæringen må ha en kroneverdi tilsvarende 5000 euro for det første løyvet. For løyver ut over dette gjelder en kroneverdi tilsvarende 2500 euro for hvert løyve.
Euroens verdi i kroner fastsettes i henhold til forordning (EF) nr. 1071/2009 art. 7 nr. 1 for alle løyvetypene. Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for innlevering av garantierklæring.
Det stilles ikke egen garanti ved søknad om løyve for persontransport i rute. Ved søknad om løyve for persontransport med fartøy i rute, stilles likevel garanti for det antall fartøy som skal nyttes i den løyvepliktige virksomheten.
Økonomikravet anses likevel ikke å være oppfylt dersom søkeren har vesentlige, forfalte men ikke betalte gebyr-, avgifts- eller skatterestanser eller er under konkursbehandling. Søknaden skal vedlegges attest om restanser på skatt, avgift mv. fra skattekontoret og bekreftelse fra konkursregisteret. Attestene skal ikke være eldre enn tre måneder.
Endret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 8 feb 2006 nr. 125 (i kraft 1 april 2006), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), 6 des 2019 nr. 1646 som endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1355 (i kraft 1 nov 2020, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 12 okt 2022 nr. 1757 som endret ved forskrift 25 okt 2022 nr. 1799 (i kraft 1 nov 2022), 1 des 2022 nr. 2068 (i kraft 1 jan 2023, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 9 des 2024 nr. 3010.

§ 8. Krav til faglig kompetanseegen side

For den som har eller søker om løyve for godstransport, internasjonalt varebilløyve og turvognløyve følger de nærmere kravene til faglig kompetanse og dokumentasjon av slik kompetanse av forordning (EF) nr. 1071/2009 art. 8 og 21. Kravet om faglig kompetanse anses å være oppfylt dersom søkeren enten kan fremlegge vitnemål for bestått eksamen, innehar løyve for den løyvetype det søkes om, eller har ledet et transportforetak sammenhengende i perioden på 10 år før 4. desember 2009. For søkere om internasjonalt varebilløyve, anses kravet om faglig kompetanse å være oppfylt dersom søkeren har ledet et transportforetak sammenhengende i perioden på 10 år før 20. august 2020.
For den som har eller søker om nasjonalt varebilløyve må søkeren kunne dokumentere nødvendig kunnskap innen yrkestransport med tilhørende forskrifter, vegtrafikkloven, arbeidsmiljøloven og ferieloven, opplæring av ansatte, internkontroll, foretaksformer, økonomiforståelse, skatter og avgifter. Statens vegvesen fastsetter det nærmere innholdet i kravene til fagkompetanse for nasjonalt varebilløyve. Kravet om faglig kompetanse anses å være oppfylt dersom søkeren har ledet et transportforetak sammenhengende i perioden på 10 år før 1. januar 2026, kan fremlegge vitnemål for bestått eksamen hos Statens vegvesen eller oppfyller kravene i første ledd. Statens vegvesen kan godkjenne vitnemål eller kompetansebevis utstedt av offentlig myndighet i annen EØS-stat eller Sveits som bevis på tilsvarende kompetanse.
For den som har eller søker om drosjeløyve gjelder følgende krav til faglig kompetanse:
  • Yrkes- og markedsadgang og vegtrafikk, herunder
  • Oppstart og administrasjon av drosjevirksomhet, herunder
    • Foretaksformer
    • Økonomiforståelse
      • Inntekter og kostnader
      • Regnskap
      • Investeringer
      • Finansiering
      • Budsjettering og kalkulering
      • Bokføringsregler for drosje.
    • Regler om prisopplysning og maksimalpris for drosje
    • Loggføring av drosjeturer
    • Bruk av taksameter.
  • Skatter og avgifter, herunder
    • Rapportering til skattemyndighetene, herunder
      • inntjening
      • merverdiavgift.
Statens vegvesen fastsetter det nærmere innholdet i kravene til fagkompetanse for drosjeløyve. Kravet til faglig kompetanse for den som har eller søker om drosjeløyve anses å være oppfylt dersom vedkommende kan fremlegge vitnemål for bestått eksamen hos Statens vegvesen eller oppfyller kravene i første ledd. Statens vegvesen kan godkjenne vitnemål eller kompetansebevis utstedt av offentlig myndighet i annen EØS-stat eller Sveits som bevis på tilsvarende kompetanse. Kravet til faglig kompetanse anses også å være oppfylt dersom vedkommende har hatt drosjeløyve etter yrkestransportloven § 9 før 1. november 2020.
For fører av drosje kan departementet fastsette nærmere krav til faglig kompetanse. Kravet til faglig kompetanse anses å være oppfylt dersom vedkommende kan framlegge vitnemål for bestått eksamen eller gyldig bevis for yrkessjåførkompetanse for persontransport hos Statens vegvesen. Statens vegvesen kan også godkjenne yrkeskvalifikasjoner for drosjesjåfører fra annen EØS-stat eller Sveits, jf. yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift 22. desember 2017 nr. 2384 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
Departementet kan fastsette nærmere retningslinjer om godkjenning av løyveutdanning for søkere som har fullført utdanning eller har påbegynt utdanning før 1. januar 2018.
Endret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 8 feb 2006 nr. 125 (i kraft 1 april 2006), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), 3 nov 2017 nr. 1733 (i kraft 1 jan 2018), 6 des 2019 nr. 1646 (i kraft 1 nov 2020, endringen endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1355, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 12 okt 2022 nr. 1757 (i kraft 1 nov 2022), 25 mai 2023 nr. 734 (i kraft 1 juni 2023, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 22 jan 2025 nr. 54 (i kraft 1 jan 2026, endringen endret ved forskrift 6 mars 2025 nr. 368).

§ 9. Eksamenegen side

Den som søker om løyve for godstransport, internasjonalt varebilløyve, nasjonalt varebilløyve, turvognløyve, eller drosjeløyve skal avlegge løyveeksamen hos Statens vegvesen. Den som søker om kjøreseddel for drosjetransport etter yrkestransportloven kapittel 7A skal avlegge førereksamen hos Statens vegvesen. Statens vegvesen kan fastsette nærmere retningslinjer for gjennomføring av eksamen.

§ 10. Selskaperegen side

Er den som har eller søker om løyve for godstransport, internasjonalt varebilløyve, nasjonalt varebilløyve eller turvognløyve et selskap eller annen juridisk person, følger det av forordning (EF) nr. 1071/2009 hvem som skal oppfylle kravene i § 4, jf. § 6–§ 8. I tillegg må styrets leder oppfylle kravene til god vandel etter § 6.
Er den som har eller søker om løyve for drosje et selskap eller annen juridisk person må den til enhver tid daglige leder eller transportleder oppfylle kravene til god vandel og faglige kvalifikasjoner i § 4, jf. § 6 og § 8. I tillegg må foretaket som sådan oppfylle kravet til god vandel. Hvis søkeren er et nyopprettet selskap, må også den daglige leder fylle kravet til økonomi i § 7 tredje ledd.
Er den som har eller søker om løyve for drosjesentral et selskap eller annen juridisk person, skal daglig leder oppfylle kravet til god vandel. Dersom søkeren er et nyopprettet selskap, må også den daglige lederen oppfylle kravet til økonomi i § 7 syvende ledd og være bosatt i EØS. Daglig leder skal være godkjent av løyvemyndigheten.
Er den som har eller søker om ruteløyve for fartøy et selskap eller annen juridisk person må den til enhver tid daglige leder fylle kravene til vandel i § 4, jf. § 6. Hvis søkeren er et nyopprettet selskap må også den daglige leder fylle kravet til økonomi i § 7, tredje ledd.
Selskap som innehar selskapsvognløyve, løyve for transport for funksjonshemmede eller drosjeløyve tildelt før ikrafttredelse av denne forskrift, og som er knyttet til en bestemt daglig leder som nevnt i første ledd, anses å oppfylle kravene i § 8 ved søknad om nye løyver ved samme daglige leder.
Endret ved forskrifter 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), 30 jan 2019 nr. 55, 6 des 2019 nr. 1646 (i kraft 1 nov 2020, endringen endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1355, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 25 mai 2023 nr. 734 (i kraft 1 juni 2023, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 2 juli 2024 nr. 1547 (i kraft 1 sep 2024), 22 jan 2025 nr. 54 (i kraft 6 mars 2025, endringen endret ved forskrift 6 mars 2025 nr. 368), 22 jan 2025 nr. 54 (i kraft 1 jan 2026).

§ 11. Skifte av transportleder, daglig leder eller styrelederegen side

Dersom godkjent transportleder eller daglig leder fratrer virksomheten, skal dette meldes løyvemyndigheten snarest og senest innen 28 dager. Løyvene kalles tilbake dersom ikke virksomheten innen 3 måneder etter fratreden kan dokumentere at det er ansatt ny transportleder eller daglig leder som fyller kravene i § 6 og/eller § 8. For virksomhet som har løyve for godstransport, internasjonalt varebilløyve, nasjonalt varebilløyve eller turvognløyve gjelder tilsvarende for styrets leder når virksomheten har et styre.
Løyvemyndigheten kan i særlige tilfeller forlenge denne fristen.

§ 12. Behandlingsgebyregen side

Følgende gebyrsatser gjelder for behandling av søknad om løyve mv.:
TjenesteOrdinær betalingsmåte, krBetaling ved bruk av selvbetjeningsløsning, krBetalingsmottaker
Løyve for godstransport, turvogn og internasjonalt varebilløyve2 290–Løyvemyndigheten
Attestert kopi av løyve for godstransport, turvognløyve og internasjonalt varebilløyve1 520–Løyvemyndigheten
Attestert kopi av løyve for godstransport, turvognløyve og internasjonalt varebilløyve ved tapt løyve–1 520Løyvemyndigheten
Nasjonalt varebilløyve960–Løyvemyndigheten
Drosjeløyve3700–Løyvemyndigheten
Duplikatdokument for drosjeløyve3700–Løyvemyndigheten
Sentralløyve3700–Løyvemyndigheten
Ruteløyve3400–Løyvemyndigheten
Følgende gebyrsatser gjelder for gjennomføring av eksamen mv.:
TjenesteOrdinær betalingsmåte, krBetaling ved bruk av selvbetjeningsløsning, krBetalingsmottaker
Løyveeksamen for gods-, persontransport og internasjonalt varebilløyve1 2001 100Statens vegvesen
Utstedelse av bevis for bestått løyveeksamen for gods-, persontransport og internasjonalt varebilløyve120–Statens vegvesen
Løyveeksamen for nasjonalt varebilløyve610–Statens vegvesen
Løyveeksamen for drosje470–Statens vegvesen
Teoretisk førereksamen for drosje460400Statens vegvesen
Vegdirektoratet kan fastsette behandlingsgebyr for utstedelse av de øvrige tillatelser og kontrolldokumenter for internasjonal transport, herunder kabotasje.
I særlige tilfeller kan Samferdselsdepartementet dispensere fra gebyrkravene.
Endret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), 21 des 2015 nr. 1852 (i kraft 1 jan 2016), 22 des 2016 nr. 1764 (i kraft 1 jan 2017), 3 nov 2017 nr. 1733 (i kraft 1 jan 2018), 18 des 2017 nr. 2150 (i kraft 1 jan 2018), 20 des 2018 nr. 2196 (i kraft 1 jan 2019), 17 des 2019 nr. 1875 (i kraft 1 jan 2020), 6 des 2019 nr. 1646 som endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1355 (i kraft 1 nov 2020, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 27 jan 2020 nr. 83 som endret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1356 (i kraft 1 nov 2020), 18 des 2020 nr. 3039 (i kraft 1 jan 2021), 21 des 2021 nr. 3839 (i kraft 1 jan 2022), 22 des 2022 nr. 2476 (i kraft 1 jan 2023), 4 jan 2023 nr. 8, 13 jan 2023 nr. 43, 25 mai 2023 nr. 734 (i kraft 1 juni 2023, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 31 mai 2023 nr. 755 (i kraft 1 juni 2023), 20 des 2023 nr. 2237 (i kraft 1 jan 2024), 2 juli 2024 nr. 1547 (i kraft 1 sep 2024), 19 des 2024 nr. 3281 (i kraft 1 jan 2025), 30 juni 2025 nr. 1417 (i kraft 1 aug 2025), 29 jan 2026 nr. 108 (i kraft 1 feb 2026).

§ 13. Kontrolldokumentegen side

Et løyve gjelder for transport for en motorvogn.
Motorvognen skal under løyvepliktig transport være utstyrt med de løyvedokument i original som skal fremvises ved kontroll, jf. yrkestransportlova § 38. For rutetransport skal kopi av ruteløyvedokumentet fremvises ved kontroll. For rutetransport med motorvogn skal etter 31. desember 2005 i tillegg løyvedokument etter yrkestransportloven § 4 i original fremvises ved kontroll. I tillegg følger det av forordningene (EF) nr. 1072/2009 og (EF) nr. 1073/2009 hvilke dokumenter som skal fremvises for transport som omfattes av forordningene.
Fører av motorvogn som utfører løyvepliktig transport skal til enhver tid kunne dokumentere at løyvehaver har disposisjonsrett over motorvognen, enten ved at løyvehaver står oppført i vognkortet som eier, eller ved at kopi av leie- eller leasingavtale fremlegges. Det skal fremgå av avtalen hvem som er dens parter og hvilke kjøretøy som omfattes, enten i form av registreringsnummer eller chassisnummer. Dette gjelder også ved egentransport, jf. yrkestransportlova § 16 og § 18.

§ 14. Løyveregisteregen side

Samferdselsdepartementet kan bestemme at løyvemyndighetene fortløpende skal oversende informasjon om utstedte løyver til et sentralt register, herunder og det sentrale løyveregisteret som er opprettet og drevet i henhold til yrkestransportlova § 29a, jf. forordning (EF) nr. 1071/2009 kapittel IV, og i samsvar med gjeldende tekniske spesifikasjoner.

§ 15. Dødsfall, konkursegen side

Dør løyvehaveren, skal den som bestyrer eller har rådighet over boet, straks sende melding om dødsfallet til løyvemyndigheten. Tilsvarende meldeplikt gjelder ved konkurs. Både ved dødsfall og konkurs kan løyvemyndigheten kalle løyvet tilbake uten varsel.
Etterlater avdøde seg ektefelle, samboer, livsarving eller registrert partner som ønsker å fortsette virksomheten, kan løyve ikke kalles tilbake før det er gått seks måneder fra dødsfallet.

§ 16. Tilbakekalling av løyveegen side

Løyvemyndigheten kan tilbakekalle løyve etter yrkestransportlova § 29. Det kan tilbakekalles ett eller flere løyver avhengig av overtredelsens art og grovhet.

§ 17. Retur av løyvedokumentegen side

Opphører retten til å drive løyvepliktig virksomhet etter disse forskrifter, plikter løyvehaveren eller den som bestyrer eller har rådighet over boet, straks å levere tilbake til løyvemyndigheten de legitimasjoner den har gitt i forbindelse med løyvet.
Den som har fullmakt til å utføre kontroll med hjemmel i yrkestransportlova, kan inndra løyvedokument hvor løyvet er endelig tilbakekalt.

§ 18. Karantene ved tilbakekalt løyveegen side

Ved tilbakekallingen kan det samtidig fastsettes en karantenetid på maksimum tre år fra tilbakekallingstidspunktet før ny løyvetildeling kan finne sted. Tilbakekallingen kan gjøres gjeldende overfor personlig løyvehaver, selskap eller daglig leder eller transportleder i selskap eller annen juridisk person.

§ 19. Melding om adresseforandringegen side

Løyvehaver skal sende løyvemyndigheten melding om endring av bopels- eller forretningsadresse innen en frist på 28 dager etter at endringen fant sted.

§ 20. Overføring av løyveegen side

Et løyve kan ikke overføres til annet rettssubjekt uten samtykke fra løyvemyndigheten. Løyvehaver kan heller ikke uten samtykke fra løyvemyndigheten overlate til annet rettssubjekt å administrere eller drive hele eller deler av virksomheten.

§ 21. Statistikkegen side

Løyvehaveren skal gi de økonomiske og statistiske opplysninger Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen eller fylkeskommunen bestemmer og på den måten disse fastsetter.

§ 22. Klageegen side

Kongen er klageinstans for vedtak truffet av Samferdselsdepartementet.
Samferdselsdepartementet er klageinstans for vedtak truffet av Vegdirektoratet eller fylkeskommunen etter delegert myndighet.
For vedtak truffet av fylkeskommunen eller kommunen med direkte hjemmel i yrkestransportlova, er henholdsvis fylkestinget og kommunestyret klageinstans med mindre annet er fastsatt i medhold av § 28 annet ledd i forvaltningsloven.
For vedtak truffet av underliggende instans i Statens vegvesen er Vegdirektoratet klageinstans.

§ 23. Dispensasjonegen side

Samferdselsdepartementet kan gi nærmere bestemmelser om løyveordningene, og kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften dersom Norges folkerettslige forpliktelser ikke er til hinder for det.
Løyvemyndigheten kan når transportmessige hensyn tilsier det gjøre unntak fra krav om løyve i det enkelte tilfelle for avgrenset transport som utføres etter avtale med annen løyvehaver og innen rammen av dette løyvet. Slikt unntak gjelder bare når transporten skal utføres med personbil, jf. forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) § 2-2 nr. 2 a) og gis for inntil ett år om gangen. Det kan stilles vilkår for slikt unntak.
Statens vegvesen kan i særlige tilfeller gi den som søker om løyve for godstransport eller turvognløyve unntak fra kravene til økonomisk evne i § 7 og faglig kompetanse i § 8.
Statens vegvesen kan i enkeltvedtak gjøre unntak fra krav om løyve for transport med veteranbuss registrert for over 8 personer i tillegg til førersetet.

§ 23a. Overtredelsesgebyr knyttet til tildeling av tjenestekonsesjonskontrakteregen side

Kap. II. Persontransport i rute med motorvogn eller fartøy

§ 24. Søknad om ruteløyveegen side

Søknad om ruteløyve må vedlegges:
  1. forslag til ruteplan og
  2. forslag til takstregulativ og
  3. dokumentasjon på at søker oppfyller kravene i § 4.

§ 25. Drift av ruteløyveegen side

Ruteløyve gir rett og plikt til å drive den transport som løyvet omfatter, i samsvar med vilkår som er satt for virksomheten.

§ 26. Materiellegen side

Løyvehaveren skal sette inn det materiell som er nødvendig for å tilfredsstille ordinært behov for transport i samsvar med godkjent ruteplan, og så vidt mulig også ekstraordinært behov som er meldt inn eller kjent en rimelig tid på forhånd.

§ 27. Fartøyegen side

Fartøy som settes inn i rutetransport, skal godkjennes av løyvemyndigheten for så vidt gjelder det transportbehov fartøyet skal dekke samt tilpasning til ferjekai.
Skal erstatningsfartøy brukes i mer enn 3 måneder, kreves løyvemyndighetens godkjenning.

§ 28. Ruteplanegen side

Ruteplan må være godkjent av løyvemyndigheten. Forslag om endring av ruteplan sendes løyvemyndigheten senest 4 måneder før endringen skal tre i kraft.
Løyvemyndigheten kan redusere tidsfristen etter første ledd og kan bestemme at endring kan settes i verk på kortere tid eller at iverksettelsen skal utsettes. Løyvemyndigheten kan videre gi pålegg om endring av ruteplan.
Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for hva ruteplan for personruter skal angi og hvordan disse skal offentliggjøres.

§ 29. Taksteregen side

Takstregulativ eller individuelle takster må være godkjent av Samferdselsdepartementet eller av den myndighet Samferdselsdepartementet har gitt fullmakt.
Med mindre Samferdselsdepartementet eller annen myndighet, jf. første ledd, har bestemt noe annet, skal søknad om endring av takster sendes godkjenningsmyndigheten senest 2 måneder før endringen skal tre i kraft. Godkjenningsmyndigheten kan bestemme at endring kan settes i verk på kortere tid eller at iverksettelsen skal utsettes og kan gi pålegg om endring av takstregulativ for ruter med offentlig godtgjørelse.
Takstregulativet skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte. Takster for ruter som skal kunngjøres i henhold til § 28 bokstav c, sendes Ruteboken innen fastsatt tid.

§ 30. Billetteringegen side

Løyvehaver plikter å bruke billettmaskiner, billetter, rabattkort og lignende etter et system godkjent av løyvemyndigheten.
Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for bruk av elektroniske billettsystemer.
Den som har løyve for persontransport med motorvogn og fartøy i rute skal betale gebyr til Jernbanedirektoratet for tilknytning til og bruk av elektroniske støttesystemer for billettering. Administrasjonsselskap eller fylkeskommune skal isteden ilegges slikt gebyr når de har den økonomiske risikoen for å levere tjenesten eller eier billettsystemet som brukes. Gebyret fastsettes av Jernbanedirektoratet på grunnlag av Jernbanedirektoratets budsjett for disse tjenestene. Gebyret fordeles forholdsmessig mellom aktørene med utgangspunkt i antall kollektivreiser. Jernbanedirektoratet fastsetter nærmere retningslinjer for beregning av gebyret.
Jernbanedirektoratet kan også pålegge den som skal betale gebyr etter tredje ledd et engangsgebyr som skal dekke obligatoriske individuelle tjenester knyttet til elektroniske støttesystemer for billettering.
Departementet kan gjøre helt eller delvis unntak fra kravene i tredje og fjerde ledd dersom særlige hensyn tilsier det.

§ 31. Transportvilkåregen side

Løyvehaver skal benytte transportvilkår godkjent av Samferdselsdepartementet jf. yrkestransportlova § 33. Transportvilkårene skal ikke være mindre gunstige for passasjerene enn det som følger av forskrifter med hjemmel i yrkestransportloven. Disse skal være tilgjengelige for trafikantene.
Rett til å holde tilbake reisende som ikke kan vise gyldig billett, skal godkjennes særskilt som del av transportvilkårene for det enkelte transportselskap. Samferdselsdepartementet kan fastsette vilkår for godkjenning av en slik ordning.

§ 32. Vilkår med meregen side

Løyvemyndigheten kan, i samråd med kommunale myndigheter, politiet i områder hvor vedkommende politikammer utøver direkte polititjeneste, og ellers i samråd med Statens vegvesen, bestemme at ruter skal bruke rutebilstasjon, bestemte holdeplasser og bestemte gjennomkjøringslinjer.
Videre kan løyvemyndigheten, eventuelt med samtykke fra havnemyndigheten, bestemme at rutefartøy skal bruke bestemt kai.
Løyvemyndigheten kan treffe vedtak om opplysningstavler og lignende utstyr.
Løyvemyndigheten kan treffe bestemmelser om adgang for trafikantene til å forhåndsbestille og reservere plass og om fortrinnsrett for visse transportbrukere.

§ 33. Nedleggelse av rutedriftegen side

Vil en løyvehaver nedlegge driften av en eller flere ruter helt eller delvis må løyvemyndigheten gis 2 måneders skriftlig varsel. Løyvehaver kan ikke innstille driften av noen ruter på kortere varsel uten løyvemyndighetens samtykke.
Dersom en løyvehaver vil nedlegge driften av en eller flere ruter helt eller delvis, kan løyvemyndigheten når transporthensyn krever det, gi løyvehaver pålegg om å opprettholde driften av ruten ut over 2-månedersfristen mot å holdes skadesløs for eventuelle underskudd på rutedriften som ikke dekkes av overskudd av andre ruter.

§ 34. (Opphevet)egen side

§ 35. Unntak fra krav om ruteløyveegen side

Den som har tillatelse til å drive persontransport med jernbane etter jernbaneloven, kan ved nødvendig og midlertidig innstilling av togtilbudet utføre transporten med motorvogn i inntil to måneder uten ruteløyve. Løyvemyndigheten skal i slike tilfeller underrettes, og kan etter søknad forlenge perioden i inntil to måneder. Den som utfører transporten må ha løyve for persontransport med motorvogn.

§ 35a. Unntak fra krav om behovsprøving av ruteløyveegen side

Følgende løyver skal ikke behovsprøves:
  1. Løyve til å drive persontransport mot vederlag med motorvogn i rute lengre enn 80 kilometer en veg.
  2. Løyve til å drive persontransport mot vederlag med motorvogn i rute av passasjerer med på- eller avstiging ved flyplasser, uten hensyn til rutens lengde.
Den som utfører transporten må ha løyve for persontransport.

§ 36. Dispensasjoneregen side

Løyvemyndigheten kan, dersom Norges folkerettslige forpliktelser ikke er til hinder for det, unnta persontransport i rute fra kravet om ruteløyve i følgende tilfelle:
  1. Når det gjelder mindre enn 50 turer i året eller virksomheten drives i mindre enn 3 måneder i året og den er av mindre betydning og ikke skader annen rutetransport.
  2. Når det under egentransport av personer, jf. yrkestransportlova § 18, er hensiktsmessig å ta med andre passasjerer og det ellers vil oppstå kostnader eller ulemper som anses å stå i misforhold til virksomhetens betydning for rutegående kommunikasjoner.
Vedtak etter bokstav a kan treffes for 1 år om gangen og etter bokstav b for inntil 3 år om gangen.
For unntak fra løyveplikten etter § 23, § 34, § 35 og § 36 gjelder bestemmelsene i dette kapittelet så langt de passer.

Kap. III. Løyve for persontransport utenfor rute med motorvogn

§ 37. (Opphevet)egen side

§ 38. (Opphevet)egen side

§ 39. (Opphevet)egen side

Del 1. Selskapsvognløyve

§ 40. (Opphevet)egen side

Del 2. Løyve for transport for funksjonshemmede

§ 41. (Opphevet)egen side

§ 42. (Opphevet)egen side

Del 3. Drosjeløyve

§ 43. (Opphevet)egen side

§ 44. (Opphevet)egen side

§ 45. (Opphevet)egen side

§ 46. (Opphevet)egen side

§ 47. (Opphevet)egen side

§ 48. Merking, taklykt og tilleggsutstyr mv.egen side

Drosje skal merkes utvendig på begge sider med løyvenummer med skrifthøyde på minst 100 mm når kjøretøyet benyttes som drosje. Løyvenummeret skal plasseres på drosjens sidedør og være i kontrastfarge til fargen på drosjen. Løyvenummer og kjøreseddel skal være synlig fra passasjerens plass.
Drosje skal være utstyrt med godkjent taksameter. Taksameter skal være montert og belyst slik at takstgruppe og beløp kan leses fra passasjerens plass. Utgiftene til anskaffelse, montering og vedlikehold av apparatene dekkes av løyvehaveren.
Drosje skal ha taklykt som er godkjent av Statens vegvesen, og som foran og bak har påskriften TAXI samt løyvenummer.
Drosje kan ha installert annet kommunikasjonsutstyr eller spesialutstyr.
Er løyvehavers ordinære vogn som følge av skade eller reparasjon ute av drift, kan løyvehaver i stedet sette inn annen vogn som fyller kravene i første, annet og tredje ledd. Bestemmelsen i § 13 gjelder tilsvarende for slik vogn.
Løyvemyndigheten kan i særskilte tilfelle gi dispensasjon fra kravene i denne bestemmelsen.

§ 48a. (Opphevet)egen side

§ 48b. Miljøkrav for drosjeegen side

Når løyvemyndigheten etter yrkestransportlova § 9 (2) har gitt påbud om at drosjekjøring innenfor en kommune skal drives med motorvogn med en øvre grense for miljøskadelige utslipp, kan løyvehaver likevel utføre oppdrag fra et sted utenfor kommunen til et sted innenfor kommunen med motorvogn som ikke oppfyller de fastsatte miljøkravene. I forbindelse med en slik tur er det tillatt å ta med passasjerer på oppdrag ut av kommunen. Tomkjøring inn i kommunen for å utføre oppdrag ut av kommunen er bare tillatt for bestilte turer.
Løyvemyndigheten kan i særskilte tilfeller gi unntak fra den øvre grensen for miljøskadelig utslipp som løyvemyndigheten selv har satt med hjemmel i yrkestransportloven § 9 (2).

§ 48c. Krav om dokumentasjonegen side

Løyvehaver skal, før løyvet settes i drift, dokumentere for løyvemyndigheten at kjøretøy som skal benyttes i virksomheten er registrert som drosje i kjøretøyregisteret og at taksameter som tilfredsstiller krav i forskrift 1. oktober 2009 nr. 1226 om krav til taksametre er installert i kjøretøyet. Departementet fastsetter nærmere krav til dokumentasjonen.
Tilføyd ved forskrift 1 des 2022 nr. 2068 (i kraft 1 jan 2023, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser).

§ 48d. Krav til loggføringegen side

Loggføring av posisjonsdata for drosjeturer i henhold til yrkestransportloven § 9 (4) skal skje i taksametersystemet, og skal inneholde opplysninger om sjåførens navn, løyvenummer, registreringsnummer på drosjen, dato og tidspunkt for start- og stopposisjon og GNSS posisjonsdata for drosjeturen.
Løyvemyndigheten kan i særskilte tilfelle gi dispensasjon fra krav om loggføring.

§ 48e. Dispensasjon fra krav om drosjeløyve mv.egen side

Dispensasjon kan kun gis for transport av egne kunder og brukere til og fra aktiviteter som innehaver av dispensasjonen selv er arrangør av. Transporten må skje i tilknytning til selve arrangementet, og må være en underordnet tilleggsytelse til hovedytelsen.
Løyvemyndigheten må vurdere om den aktuelle transporten kan utføres av eksisterende løyvehavere og konkurranseflaten mot både drosje og turvogn. Dispensasjonssøknader må forelegges relevante organisasjoner før søknaden kan innvilges.
Løyvemyndigheten kan innvilge dispensasjon for inntil fem motorvogner. Fritak gis for opptil tre år om gangen, og kan forlenges ved søknad dersom vilkårene for fritak fremdeles er oppfylt. Registreringsnummeret på kjøretøyet skal fremgå av dispensasjonsvedtaket. Dispensasjonsvedtaket skal medbringes i kjøretøyet. Løyvemyndigheten kan sette vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen gjelder kun i det fylket hvor dispensasjonen er gitt. Fylkeskommunen avgjør klage på vedtak etter denne bestemmelsen.

§ 49. (Opphevet)egen side

§ 50. (Opphevet)egen side

§ 51. (Opphevet)egen side

§ 52. (Opphevet)egen side

Kapittel IIIA. Drosjesentral

§ 52a. Løyvehavers tilknytningspliktegen side

Drosjeløyvehaver må innen 2 måneder etter tildeling av drosjeløyve melde fra til løyvemyndigheten om hvilken sentral løyvehaver er tilknyttet. Sentralen må gi melding til løyvemyndigheten når en løyvehaver avslutter tilknytningen til en sentral.

§ 52b. Faktisk og varig virksomhetegen side

For å oppfylle kravet om fast og varig virksomhet i Norge må sentralen ha fast forretningsadresse i Norge, være registrert i Foretaksregisteret og ha en daglig leder med kontor i Norge.
Tilføyd ved forskrift 2 juli 2024 nr. 1547 (i kraft 1 sep 2024, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser).

§ 52c. God vandelegen side

For å oppfylle kravet til god vandel må daglig leder ikke være fradømt retten til å drive næringsvirksomhet eller være ilagt straff for en alvorlig lovovertredelse, herunder på det handelsmessige område. § 6 tredje ledd gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved forskrift 2 juli 2024 nr. 1547 (i kraft 1 sep 2024, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser).

§ 52d. Tilfredsstillende økonomisk evneegen side

Sentralen og daglig leder skal ikke ha vesentlige, forfalte men ikke betalte gebyr-, avgifts- og skatterestanser eller være under konkursbehandling. Søknaden skal vedlegges attest om restanser på skatt, avgift mv. fra skattekontoret og bekreftelse fra konkursregisteret. Attestene skal ikke være eldre enn tre måneder.
Sentralen skal fremlegge en garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap. Garantierklæringen må ha en kroneverdi tilsvarende 27 000 euro. § 7 femte ledd gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved forskrift 2 juli 2024 nr. 1547 (i kraft 1 sep 2024, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser).

§ 52e. Avvikling av drift av drosjesentralegen side

Dersom en drosjesentral vil avvikle virksomheten i et eller flere områder må den gi løyvemyndigheten, og fylkeskommuner som har fått melding etter yrkestransportloven § 9d (4), skriftlig varsel så tidlig som mulig og minst 2 måneder før opphør av driften.

§ 52f. Dispensasjon fra kravet om sentraltilknytningegen side

Løyvemyndigheten kan gi dispensasjon fra kravet om sentraltilknytning når løyvehaver driver transport:
  1. i områder hvor drosjetilbudet står i fare for å falle bort eller ikke starte opp dersom kravet opprettholdes.
  2. med særlig eksklusivt materiell som utelukkende benyttes til transporttjenester i forbindelse med særskilte arrangementer eller lignende.
  3. som faller inn under § 48e, men hvor løyvemyndigheten ikke har gitt dispensasjon fra kravet om drosjeløyve.
Løyvemyndigheten kan innvilge dispensasjon for opp til tre år, og kan sette vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan forlenges ved søknad dersom vilkårene for fritak fortsatt er til stede. Registreringsnummeret på kjøretøyet skal fremgå av dispensasjonsvedtaket. Vedtaket skal medbringes i kjøretøyet under løyvepliktig transport. Dispensasjonen gjelder kun i det fylket hvor dispensasjonen er gitt. Fylkeskommunen avgjør klage på vedtak etter denne bestemmelsen.

Kap. IV. Internasjonal person- og godstransport, herunder kabotasje

§ 53. Godstransport innenfor rammen av EØS-avtalenegen side

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 25a (forordning (EF) nr. 1072/2009 av 21. oktober 2009, som endret ved forordning (EU) nr. 612/2012 og forordning (EU) 2020/1055 om felles reglar for tilgang til den internasjonale marknaden for godstransport på veg, forordning (EF) nr. 2327/2003 av 22. desember 2003, forordning (EF) nr. 792/94 av 8. april 1994 om nærmere regler for anvendelse av forordning (EØF) nr. 3118/83 for foretak som utfører godstransport på vei for egen regning, forordning (EØF) nr. 3916/90 av 21. desember 1990 om tiltak som skal treffes ved en krise i markedet for godstransport på vei, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Forordning (EØF) nr. 4058/89 av 21. desember 1989 om prisdannelse for godstransport på vei mellom medlemsstater, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Konkurransetilsynet håndhever forordningens art. 3.

§ 54. Godstransport utenfor rammen av EØS-avtalenegen side

For godstransport samt kabotasje utenfor rammen av EØS-avtalen kreves tillatelser i samsvar med internasjonale avtaler Norge har inngått eller på nærmere angitte vilkår fastsatt i medhold av yrkestransportlova § 10.

§ 55. Persontransport innenfor rammen av EØS-avtalenegen side

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 32a (forordning (EF) nr. 1073/2009 av 21. oktober 2009, som endret ved forordning (EU) nr. 611/2012) om felles regler for adgang til det internasjonale markedet for transport med turvogn og buss og om endring av forordning (EF) nr. 561/2006 og vedlegg XIII nr. 32aa (forordning (EU) nr. 361/2014 av 9 april 2014) om fastsettelse av nærmere regler for anvendelsen av forordning (EF) nr. 1073/2009 med hensyn til dokumenter for internasjonal persontransport med turvogn og buss, og om oppheving av kommisjonsforordning (EF) nr. 2121/98, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 56. Persontransport utenfor rammen av EØS-avtalenegen side

For persontransport utenfor rammen av EØS-avtalen kreves tillatelser i samsvar med internasjonale avtaler Norge har inngått eller på nærmere angitte vilkår fastsatt i medhold av yrkestransportlova § 10.

Kap. V. Sluttbestemmelser

§ 57. Ikrafttredenegen side

Forskriften trer i kraft 1. april 2003.
Vedtak som er truffet i medhold av tidligere forskrifter gjelder også etter denne forskriftens ikrafttreden.