Lovspeil

Forskrift om taubaner (taubaneforskriften)

taubaneforskriften

Denne siden viser Forskrift om taubaner (taubaneforskriften) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2022-12-20
Nummer
2383
Kilde
Lovdata
Departement
Samferdselsdepartementet
I kraft
2023-07-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1. Formålegen side

Formålet med forskriften er å sikre at taubaner blir anlagt, bygget, vedlikeholdt, drevet og fjernet slik at anlegget ikke fører til skade på person, eiendom eller miljø.

§ 1-2. Virkeområdeegen side

Forskriften gjelder for bygging og drift av taubaner, og for konstruksjon, produksjon, montering, omsetting og ibruktaking av sikkerhetskomponenter og delsystemer til bruk i taubaner slik de er definert i taubaneloven § 3 bokstav a.
Forskriften gjelder ikke for planlegging og oppføring av taubane.
Forskriften gjelder ikke for:
  1. taubaner omfattet av artikkel 2 nr. 2 i forordning (EU) 2016/424 gjennomført i kapittel 4 i denne forskriften
  2. godstaubaner som er to kilometer eller kortere, eller som går over egen grunn
  3. kabelkraner for godstransport som er to kilometer eller kortere, eller som går over egen grunn.

§ 1-3. Definisjoneregen side

I denne forskriften menes med:
  1. Taubane: anlegg konstruert, produsert, montert og tatt i bruk for det formål å transportere personer eller gods i vogner eller med trekkinnretninger som bæres av og/eller beveges med tau plassert i eller langs en trasé
  2. Godstaubane: taubane beregnet for transport av gods
  3. Taubanevirksomhet: foretak, enkeltpersonforetak eller forvaltningsorgan som har driftstillatelse for en eller flere taubaner
  4. Driftspersonell: personer med operative oppgaver av betydning for sikkerheten
  5. Taubaneulykke: en uønsket eller plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser som har skadelige følger som fører til død eller alvorlig personskade, betydelige materielle skader på eiendom eller på miljø, og alle andre lignende ulykker
  6. Alvorlig taubanehendelse: en uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha ført til en taubaneulykke
  7. Taubanehendelse: enhver annen hendelse enn en ulykke, som har sammenheng med driften og som innvirker på driftssikkerheten.
  8. Bærende konstruksjoner: taubanens stasjoner og master, og fundamenter for disse.

§ 1-4. Unntak og utpeking av teknisk kontrollorganegen side

Statens jernbanetilsyn kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften her når det ikke er i strid med internasjonale avtaler som Norge har inngått.
Statens jernbanetilsyn utpeker teknisk kontrollorgan etter kapittel 4 i forskriften.

§ 1-5. Tilsyn med omsetning av delsystemer og sikkerhetskomponenter (markedstilsyn)egen side

Statens jernbanetilsyn kan pålegge at den som bringer i omsetning et delsystem eller en sikkerhetskomponent, skal begrense bruksområdet, forby bruk eller tilbakekalle delsystemet eller sikkerhetskomponenten fra markedet dersom det er risiko for at delsystemet eller sikkerhetskomponenten ikke oppfyller de grunnleggende kravene i taubaneforordningen som er gjennomført i forskriften kapittel 4. Det samme gjelder dersom et delsystem eller en sikkerhetskomponent ikke har nødvendig merking.
Den som kan få pålegg etter første ledd, kan kreve at kostnadene ved tilsyn etter denne bestemmelsen blir dekket.

Kapittel 2. Generelle krav til taubanevirksomheten

§ 2-1. Ansvar for taubanevirksomhetenegen side

Taubanevirksomheten har ansvaret for sikker drift og vedlikehold og for å ha kontroll på risikoer i forbindelse med driften av taubanen.

§ 2-2. Akseptabelt sikkerhetsnivå for taubaner for persontransportegen side

Alle taubaner for persontransport skal ha et akseptabelt sikkerhetsnivå.
En taubane anses å ha et akseptabelt sikkerhetsnivå når:
  1. den er i samsvar med dokumentasjonen som ligger til grunn for driftstillatelsen og senere endringer som er meldt inn og behandlet av Statens jernbanetilsyn,
  2. taubanen drives sikkert, og
  3. taubanen vedlikeholdes og kontrolleres slik at den er i driftssikker tilstand.
Statens jernbanetilsyn kan kreve at taubanevirksomheten bruker en uavhengig tredjepart eller produsenten av taubanen til å dokumentere at taubanen tilfredsstiller kravet om akseptabelt sikkerhetsnivå i andre ledd.

§ 2-3. Melding om bygging av taubaneegen side

Det skal sendes en melding om bygging av taubane til Statens jernbanetilsyn slik at de kan veilede om kravene i forskriften.

§ 2-4. Krav om driftstillatelse og søknad om driftstillatelseegen side

Drift av taubane krever driftstillatelse. Før taubaner tas i bruk skal Statens jernbanetilsyn gi driftstillatelse etter at søker har dokumentert at taubanen oppfyller tekniske og driftsmessige krav.
Søknad om driftstillatelse sendes til Statens jernbanetilsyn på et fastsatt skjema. Søknad om driftstillatelse skal minst inneholde:
  1. Teknisk dokumentasjon
  2. Relevante deler av sikkerhetsstyringssystemet
  3. Dokumentasjon på forsikring og sikkerhetsstillelse
For søknad om ny driftstillatelse etter endring av taubanen skal søknaden inneholde teknisk dokumentasjon og relevante deler av sikkerhetsstyringssystemet. Bokstav c og d skal sendes inn dersom det er relevant for endringen.
Den tekniske dokumentasjonen skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
En søknad om driftstillatelse avgjøres snarest mulig, og senest fire uker etter datoen da all nødvendig dokumentasjon ble oversendt til Statens jernbanetilsyn.
Godstaubaner må tilfredsstille kravene i kapittel 5 for å få driftstillatelse. Kabelkraner må tilfredsstille kravene i kapittel 6 for å få driftstillatelse.

§ 2-4a. Krav til en ny taubaneegen side

En ny taubane skal være i samsvar med forordning (EU) 2016/424. Som ny taubane regnes også en taubane som settes sammen av brukte komponenter.

§ 2-4b. Krav ved gjenoppstart av taubaneegen side

En eksisterende taubane kan få ny driftstillatelse. Taubanen må være i samsvar med den opprinnelige dokumentasjonen for taubanen og endringer som er meldt inn og behandlet av Statens jernbanetilsyn. Taubanen må være vedlikeholdt og i driftssikker tilstand.
Endringer som ikke er behandlet av Statens jernbanetilsyn behandles i forbindelse med søknaden og etter forskriftens regler for endringer av taubane.
Hvis driftstillatelsen har opphørt, og søknaden sendes senere enn ett år etter opphøret, må søker dokumentere at taubanen er i samsvar med forordning (EU) 2016/424. For taubaner som ikke er i samsvar med forordning (EU) 2016/424 må søker dokumentere at taubanen er konstruert etter de harmoniserte europeiske standardene eller har et tilsvarende sikkerhetsnivå.
Statens jernbanetilsyn kan kreve at dokumentasjonen kommer fra en uavhengig tredjepart eller produsenten av taubanen.

§ 2-4c. Flytting av taubaneegen side

Flytting av taubane krever alltid ny driftstillatelse.
Ved flytting av en taubane som er i samsvar med forordning (EU) 2016/424 må taubanen også etter flytting være i samsvar med forordning (EU) 2016/424. Taubanen må være vedlikeholdt og i driftssikker tilstand.
Ved flytting av en taubane som ikke er i samsvar med forordning (EU) 2016/424 må søker dokumentere at taubanen er konstruert etter de harmoniserte europeiske standardene, eller har et tilsvarende sikkerhetsnivå. Endringene av taubanen og konsekvensene av dem som helhet må være i samsvar med forordning (EU) 2016/424. Taubanen må være vedlikeholdt og i driftssikker tilstand.
Ved flytting av en taubane kan Statens jernbanetilsyn kreve at dokumentasjonen kommer fra en uavhengig tredjepart eller produsenten av taubanen.

§ 2-5. Endringer av taubane for persontransportegen side

Hvis en taubane for persontransport skal endres, skal det meldes skriftlig til Statens jernbanetilsyn før endringen er påbegynt. Statens jernbanetilsyn skal vurdere om endringen er vesentlig etter § 2-5a.
Meldingen om endring av taubane skal inneholde en beskrivelse av endringen som planlegges, beskrivelse av komponentene som skiftes ut eller tilføres og en risikovurdering med grensesnittsbetraktninger.
Når det gjøres endringer på taubaner som er i samsvar med forordning (EU) 2016/424, skal endringen være i samsvar med forordning (EU) 2016/424.
Ved endringer av taubaner som ikke er i samsvar med forordning (EU) 2016/424, skal endringen opprettholde eller forbedre taubanens sikkerhetsnivå.
Statens jernbanetilsyn kan kreve at taubanevirksomheten bruker en uavhengig tredjepart eller produsenten av taubanen til å dokumentere at endringen opprettholder eller forbedrer taubanens sikkerhetsnivå. Dokumentasjonen skal sendes til Statens jernbanetilsyn.

§ 2-5a. Vesentlig endring og ny søknad om driftstillatelseegen side

Hvis endringen av taubanen er vesentlig skal endringene og konsekvensene av dem som helhet være i samsvar med forordning (EU) 2016/424.
Ved vurderingen av om endringen er vesentlig, skal Statens jernbanetilsyn legge vekt på risikoen som endringen medfører.
Ved en vesentlig endring må taubanevirksomheten søke om ny driftstillatelse for taubanen etter endring. Taubanen kan ikke tas i bruk igjen før Statens jernbanetilsyn har gitt ny driftstillatelse etter endringen.

§ 2-6. Fjerning av taubaneegen side

Taubaner som ikke lenger har driftstillatelse, skal fjernes innen ett år etter at driftstillatelsen har opphørt. Statens jernbanetilsyn kan gjøre unntak fra fristen dersom det sannsynliggjøres videre drift.

§ 2-7. Forsikringspliktegen side

Taubanevirksomheten skal være forsikret og ha sikkerhetsstillelse for erstatningsansvar som kan oppstå på grunn av taubanen. Ved manglende sikkerhetsstillelse skal Statens jernbanetilsyn tilbakekalle driftstillatelsen.
Minstekrav til forsikringsdekning for enkelte typer taubaner:
  1. Virksomheter som har driftstillatelse for et eller flere skitau, skal være forsikret med en dekning på minst 200 G.
  2. Virksomheter som har driftstillatelse for et eller flere skitrekk, skal være forsikret med en dekning på minst 400 G.
  3. Virksomheter som har driftstillatelse for en eller flere godstaubaner, skal være forsikret med en dekning på minst 200 G.
Virksomheter som har driftstillatelse for en eller flere kabelbaner, stolheiser eller totausbaner, skal ha en forsikringsdekning og sikkerhetsstillelse som beregnes ut fra det skadepotensialet taubanen representerer.
Virksomheter som har flere taubanetyper, skal ha en forsikring som er beregnet ut fra den taubanen som har størst skadepotensial.
Forsikringsselskapet der taubanen er forsikret, skal varsle Statens jernbanetilsyn hvis sikkerhetsstillelsen faller bort.

§ 2-8. Varsling til politiet og Statens havarikommisjonegen side

Når det skjer en taubaneulykke med ikke ubetydelig personskade, skal taubanevirksomheten straks varsle politiet.
Når det skjer en taubaneulykke eller alvorlig taubanehendelse, skal taubanevirksomheten straks varsle Statens havarikommisjon.
Varsling skal skje muntlig.

§ 2-9. Rapportering til Statens jernbanetilsyn og Statens havarikommisjonegen side

Taubanevirksomheten skal sende en felles rapport til Statens jernbanetilsyn og Statens havarikommisjon ved taubaneulykker og alvorlige taubanehendelser, så snart som mulig og senest innen 72 timer.
Taubanevirksomheten skal sende en rapport til Statens jernbanetilsyn ved taubanehendelser. Rapporten skal sendes innen 8 dager.
Rapportene sendes inn via skjemaet «Rapportere taubaneulykke, alvorlig taubanehendelse og taubanehendelse» på www.sjt.no.

§ 2-10. Årsrapportegen side

Statens jernbanetilsyn kan kreve at taubanevirksomheter sender inn en årlig rapport om forhold som har betydning for sikkerheten. Statens jernbanetilsyn fastsetter krav til innholdet i rapporten og setter fristen for å sende den inn.

§ 2-11. Forbud mot overdragelse o.l.egen side

Driftstillatelse kan ikke overdras, inkludert å leies, leases, lånes eller på andre måter overlates til andre.

§ 2-12. Krav om sikkerhetsstyringssystemegen side

Taubanevirksomheten skal ha et sikkerhetsstyringssystem. Formålet med sikkerhetsstyringssystemet skal være å styre virksomheten for å kunne drive sikkert.

§ 2-13. Krav til sikkerhetsstyringssystemegen side

Sikkerhetsstyringssystemet skal være dokumentert og kjent av alt driftspersonell. Dokumentasjonen skal være på norsk.
Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilpasset arten og omfanget av den aktuelle virksomheten og skal inneholde bestemmelsene som er nødvendige for å ha kontroll på risikoen forbundet med virksomheten.
I sikkerhetsstyringssystemet skal taubanevirksomheten minst beskrive
  1. hvem som har myndighet til å fatte beslutninger av betydning for sikkerheten
  2. systemet for avvikshåndtering
  3. hvordan jevnlige risikovurderinger og de tilhørende handlingsplanene skal gjennomføres.
  4. instrukser og rutiner for
    1. sikker drift
    2. kontroll
    3. vedlikehold
  5. kompetanse- og opplæringskrav for driftspersonellet, inkludert krav til førstehjelps- og redningskompetanse
  6. beredskapsplaner for nødsituasjoner og andre situasjoner som kan true sikkerheten
  7. dokumentasjon som inneholder oversikt over tekniske data og driftsdata, journaler over reparasjoner, ombygginger, undersøkelser, prøvinger og kontroller, og rapporter fra disse.

§ 2-14. Krav til risikovurderinger og instrukseregen side

Risikovurderingen skal gjennomføres i tråd med anerkjente metoder. Avvik skal være en del av grunnlaget for risikovurderingene.
Instrukser for sikker drift, kontroll og vedlikehold skal utarbeides på grunnlag av anvisning fra leverandøren der dette finnes. Hvis det ikke finnes anvisninger fra leverandøren, skal en anerkjent standard følges. Instruksene skal beskrive hvem som er ansvarlig for gjennomføringen

§ 2-15. Krav til beredskapsplaneregen side

Beredskapsplanen skal minst inneholde:
  1. intern og ekstern varslingsliste
  2. oversikt over førstehjelps- og redningsutstyr og hvor det er plassert.
Beredskapsplaner for svevebaner og kabelbaner skal i tillegg inneholde:
  1. en detaljert redningsplan
  2. rutiner for å planlegge og gjennomføre regelmessige redningsøvelser
  3. rutiner for å evaluere og følge opp redningsøvelsene
  4. oversikt over kommunikasjonsutstyr, utstyr for evakuering eller nedfiring for personer og hvor utstyret er plassert.

§ 2-16. Oppsyn under driftegen side

Rom eller områder for personell som har oppsyn med taubanen under drift, skal være innrettet slik at personellet kan ha god oversikt over påstigningsområdet og videre oppover heistraseen. Det samme gjelder der det er behov for oppsyn med avstigningsområdet. Personellet skal kunne kommunisere med hverandre og skal ha en stoppanordning lett tilgjengelig.

§ 2-17. Generelle kravegen side

Taubaner skal være innrettet slik at brukerne kan ferdes og stige av og på uten fare.
Traseen skal være ryddet, tilstrekkelig bred og tilgjengelig.
Driv- og vendestasjoner skal i nødvendig utstrekning gjerdes inn, slik at personer ikke utsettes for fare, for eksempel ved å skades av bevegelige deler.
Ved på- og avstigningsplasser skal det være et tilstrekkelig antall stoppinnretninger til bruk for publikum. For skitau og skitrekk skal det være en innretning mellom avstigningsplasser og vendeskiver som automatisk fører til stopp før brukerne kommer i kontakt med endestasjonens mekaniske konstruksjon. For skitau med ståltau og faste medbringere skal det også være en tilsvarende innretning mellom påstigningsplassene og den nedre endestasjonen.

Kapittel 3. Krav til drift, driftskontroller og vedlikehold av taubaner

§ 3-1. Generelle krav til driftspersonelletegen side

Driftspersonellet skal ha nødvendige kunnskaper, ferdigheter, erfaring og personlige egenskaper for de oppgaver som skal utføres. Personell som utfører arbeid som innebærer kommunikasjon med brukere, eller som må sette seg inn i virksomhetens sikkerhetsstyringssystem, skal ha tilstrekkelige språkkunnskaper.
Driftspersonellet skal gripe inn for å hindre taubaneulykker, alvorlige taubanehendelser og taubanehendelser.
Driftspersonellet skal være minst 18 år.

§ 3-2. Driftslederenegen side

Taubanevirksomheten skal ha en driftsleder. At taubanevirksomheten har en driftsleder, er en forutsetning for å få driftstillatelse. Statens jernbanetilsyn skal trekke tilbake driftstillatelsen dersom taubanevirksomheten ikke har noen driftsleder.
Ved skifte av driftsleder plikter taubanevirksomheten å sende skriftlig melding til Statens jernbanetilsyn med navnet på den nye driftslederen og tidspunktet for skiftet. Dokumentasjon på driftslederens kompetanse og praksis etter § 3-3 skal legges ved meldingen om ny driftsleder.
Kravet om at taubanevirksomheten skal ha en driftsleder, gjelder ikke for godstaubaner.
Svevebaner skal i tillegg ha en stedfortreder for driftslederen.
Driftslederen skal ha myndighet til å treffe tiltak som er nødvendige for å gjennomføre forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget. Driftslederen plikter å stanse driften av taubanen dersom sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.

§ 3-3. Krav til driftslederenegen side

Driftslederen for taubanevirksomheten skal ha den nødvendige erfaringen og de nødvendige kunnskapene, ferdighetene og personlige egenskapene for oppgavene som skal utføres. Driftslederen må være minst 20 år.
Kompetansekravet som virksomheten vurderer som dekkende, skal gå fram av virksomhetens sikkerhetsstyringssystem. Som et minimum skal følgende kompetanseområder være dekket:
  2. styrings- og ledelseskompetanse
  3. sikkerhetsstyringssystemets hensikt og innhold
  4. beredskap
  5. teknisk kompetanse, inkludert taubanens oppbygging og virkemåte, risikomomenter forbundet med drift og taubanens sikkerhetsfunksjoner
  6. kompetanse knyttet til drift og driftskontroll, inkludert vurdering av tilstrekkelig bemanning, krav til kontroller av taubanen før og under drift og hvilke forhold som krever stans av driften
  7. kompetanse knyttet til vedlikehold, inkludert planlegging, gjennomføring og oppfølging av forebyggende vedlikehold og periodiske kontroller
  8. for svevende transport: kompetanse om redningsøvelser og -beredskap, inkludert planlegging, gjennomføring og evaluering av redningsøvelser og bemanning, gjennomføring og ledelse av redningsaksjoner.
I tillegg skal driftslederen ha en obligatorisk praksisperiode som driftspersonell for en relevant taubane under veiledning av driftslederen med god erfaring fra tilsvarende taubane. Praksisperioden skal spesielt dekke bokstav c) til f). Varigheten på praksisperioden skal minst være
  1. skitau: 1 uke
  2. skitrekk: 1 måned
  3. andre taubaner: 4 måneder.

§ 3-4. Bemanningskrav for taubaneregen side

Taubaner skal bemannes med tilstrekkelig driftspersonell for å ivareta brukernes sikkerhet og unngå taubaneulykker, alvorlige taubanehendelser og taubanehendelser.
Bemanningskrav fra leverandøren av den enkelte taubane skal legges til grunn som et utgangspunkt for taubanevirksomhetens krav til nødvendig bemanning.
Taubanevirksomheten skal i sin vurdering av nødvendig bemanning ta hensyn til spesielle forhold ved påstigningsplasser, avstigningsplasser og eventuelle særlige forhold ved den enkelte taubane.
For svevebaner i drift skal driftslederen eller den stedfortredende driftslederen alltid være til stede eller i umiddelbar nærhet. Svevebaner skal ha tilgjengelig nødvendige mannskaper i tilfelle det oppstår behov for evakuering.

§ 3-5. Krav til informasjon og kommunikasjonegen side

Driftspersonellet skal på en enkel måte kunne kommunisere med hverandre og kunne tilkalle nødvendig assistanse ved taubaneulykker eller alvorlige taubanehendelser.
For svevebaner for persontransport skal det være mulig å gi samtidig informasjon til alle passasjerene i alle situasjoner.

§ 3-6. Beredskap for svevebaner og kabelbaneregen side

Dersom det på svevebaner eller kabelbaner inntreffer driftsstans av slik type at anlegget ikke kan kjøres, skal brukerne kunne holdes underrettet og om nødvendig kunne evakueres på en trygg måte. Evakuering skal kunne skje uten aktiv medvirkning av brukerne.
Redningsutstyr skal være tilgjengelig til enhver tid. En organisert redningstjeneste skal etableres slik at brukernes liv og helse ikke utsettes for uakseptabel fare. Selv om brukernes liv og helse ikke utsettes for uakseptabel fare, skal svevebaner evakueres så fort som mulig og innen maksimalt to timer for baner med stoler og maksimalt tre timer for baner med lukkede kabiner. Tiden regnes fra det tidspunkt taubanen stopper, og til samtlige brukere er brakt i trygghet.

§ 3-7. Redningsøvelser for svevebaner og kabelbaneregen side

For svevebaner og kabelbaner skal det gjennomføres jevnlige redningsøvelser.
Som et minimum skal det gjennomføres en større redningsøvelse med anleggets eget personell ved begynnelsen av hver sesong. Ved denne øvelsen skal alle parter som inngår i redningsplanen, delta og det skal blant annet øves på å evakuere passasjerer.
I etterkant av redningsøvelsene skal øvelsen evalueres, og behovet for å iverksette tiltak skal vurderes. Evalueringen med tiltaksvurdering skal dokumenteres.

§ 3-8. Brannslukningsutstyregen side

Det skal finnes nødvendig brannslukningsutstyr tilgjengelig der det er behov for slikt utstyr. Typen, antallet og størrelsen på brannslukningsutstyret skal fastsettes på bakgrunn av en vurdering av behovet.

§ 3-9. Førstehjelpsutstyregen side

Ved taubanen skal det finnes nødvendig førstehjelpsutstyr.

§ 3-10. Driftskontrollegen side

Før taubanen åpnes, skal det føres nødvendig kontroll med at den er i driftssikker stand, og at alle sentrale sikkerhetsfunksjoner virker som de skal. Driftslederen plikter samtidig å påse at tilstrekkelig redningspersonell er tilgjengelig.
Ved taubaneulykker, alvorlige taubanehendelser eller annen uforutsett driftsstans skal taubanen gjennomgås for å klarlegge at den er sikker i drift, før den tas i bruk på nytt.
Det skal føres løpende kontroll av taubanen under drift.
Før kjøringen avsluttes, skal driftspersonellet forsikre seg om at taubanen er tom for personer.
Taubanen skal være låst når den ikke er i drift.
Kontroll skal utføres av kvalifisert personell. Gjennomført kontroll skal dokumenteres.

§ 3-11. Magnetinduktiv prøvingegen side

Ståltau skal periodisk prøves magnetinduktivt eller med en annen anerkjent metode.
Den som skal gjennomføre den magnetinduktive prøvingen av ståltauet, må enten ha akkreditering som omfatter magnetinduktiv prøving i henhold til en anerkjent europeisk standard, eller godkjenning fra en nasjonal europeisk taubanemyndighet til å utføre magnetinduktiv prøving av ståltau gitt på bakgrunn av en nasjonal godkjenningsprosess.
Som dokumentasjon på akkreditering aksepteres akkrediteringsbevis fra Norsk akkreditering eller et annet akkrediteringsorgan som er signatar til den multilaterale avtalen til samarbeidsorganet for alle akkrediteringsorganer i Europa (EAs MLA).
Som dokumentasjon på godkjenning fra en europeisk nasjonal taubanemyndighet aksepteres godkjenningsdokumenter utstedt av den nasjonale myndigheten sammen med et akseptdokument fra Statens jernbanetilsyn.
En kopi av dokumentasjonen i tredje og fjerde ledd skal legges ved rapporten for den magnetinduktive prøvingen.
Taubanevirksomheten skal uten opphold sende en kopi av rapporten fra den magnetinduktive prøvingen av ståltauet til Statens jernbanetilsyn. På bakgrunn av rapporten skal det utarbeides en tiltaksplan. Denne skal sendes til Statens jernbanetilsyn sammen med rapporten.
For prøving av ståltau som benyttes til godstaubaner, vises det til kapittel 5 i denne forskriften.

§ 3-12. Kontroll og vedlikeholdegen side

Taubanevirksomheten skal ha rutiner for kontroll og vedlikehold av taubanen. Arbeidet skal utføres av kvalifisert personell.
Kontroll og vedlikehold av anlegget skal være lagt opp slik at det forebygger ulykker og alvorlige hendelser. Ved kjøring av taubanen i forbindelse med normal funksjonsprøving, prøvekjøring eller andre typer kontroll hvor sikkerheten ved taubanen kan være redusert, skal det ikke transporteres passasjerer eller gods.
Rutinene skal beskrive forsvarlig periodisk kontroll, inkludert kontroll av tau og taubanens bærende konstruksjoner. Hvis det finnes beskrivelser av kontroll og vedlikehold fra leverandøren av taubanen, skal leverandørens beskrivelse følges. Hvis det ikke finnes beskrivelser av kontroll og vedlikehold fra leverandøren av taubanen, skal en anerkjent standard følges.
I tillegg skal taubanevirksomheten vurdere behovet for ytterligere kontroll og vedlikehold eller kortere intervaller enn leverandøren har anbefalt eller det standarden angir.
Utført kontroll og vedlikehold skal være dokumentert.
Når det gjelder stolheiser, totausbaner og kabelbaner, kan Statens jernbanetilsyn kreve at spesielle inspeksjoner som utføres etter denne bestemmelsen, skal gjennomføres av et uavhengig inspeksjonsorgan.

§ 3-13. Spesielle inspeksjoneregen side

For taubaner for persontransport som ikke er i samsvar med forordning (EU) 2016/424, skal relevante komponenter og konstruksjonsdeler som utsettes for utmattingsbelastning eller utmattingsspenninger, prøves gjennom ikke-destruktive prøvinger i henhold til anerkjente standarder. Utvelgelsen av hvilke komponenter og konstruksjonsdeler som skal prøves, skal skje på bakgrunn av virksomhetens vurdering av hvilke av disse som er mest utsatt for utmatting. Følgende intervaller gjelder (med unntak av for klemmer):
  1. Første spesielle inspeksjon. Senest innen 22 500 driftstimer eller 15 år etter første idriftsettelse
  2. Andre spesielle inspeksjon. Senest innen 15 000 driftstimer eller 10 år etter første spesielle inspeksjon
  3. Tredje og etterfølgende spesielle inspeksjoner: Senest innen 7500 driftstimer eller fem år etter forrige spesielle inspeksjon.
Kontroll og prøving av klemmer skal skje etter en plan utarbeidet av leverandøren.
Spesielle inspeksjoner av bærende konstruksjoner skal utføres hvert 15. år eller senest innen 30 000 driftstimer.
Når det gjelder stolheiser, totausbaner og kabelbaner, kan Statens jernbanetilsyn kreve at spesielle inspeksjoner som utføres etter denne bestemmelsen, skal gjennomføres av et uavhengig inspeksjonsorgan.

§ 3-14. Skiltingegen side

Ved på- og avstigningsplasser og langs traseer skal det være tydelige skilt med kortfattede instruksjoner eller illustrasjoner om hvordan passasjerene skal forholde seg.
Nødstoppbrytere skal være tydelig skiltet.

Kapittel 4. Bestemmelser om tilgjengeliggjøring på markedet av og fri bevegelse for delsystemer og sikkerhetskomponenter til taubaner for persontransport. Krav til utforming, bygging og ibruktaking av nye taubaneanlegg

§ 4-1egen side

§ 4-2egen side

Statens jernbanetilsyn utøver myndighet etter denne forskriften.

Kapittel 5. Krav til godstaubaner

§ 5-1. Konstruksjon og dimensjoneringegen side

Hvor forskriften her ikke gir detaljerte krav med tanke på dimensjonering, materialer, arbeidsutførelse o.l., skal anerkjente normer og god praksis følges.
Godstaubaner skal være konstruert og dimensjonert til å tåle belastning fra den tiltenkte lastekapasiteten og den maksimale belastningen fra vind, snø og is som må ventes for den aktuelle plasseringen av godstaubanen.

§ 5-2. Bremseregen side

Drivverket skal ha driftsbrems og sikkerhetsbrems som virker uavhengig av hverandre, med mindre taubanen er godkjent med én brems.
Stans av drivverket skal utløses automatisk når spenningen forsvinner eller synker under den fastsatte grensen for banen eller ved overstrøm eller termisk overbelastning.
Når sikkerhetsbremsen betjenes eller nødstoppet aktiveres, skal det utløse stans av drivverket.

§ 5-3. Dokumentasjon ved søknad om driftstillatelseegen side

Ved søknad om driftstillatelse for godstaubaner skal følgende dokumenteres:
  1. oversiktstegning som viser anleggets vertikaltrasé (profil) med tauføring, stasjoner og master: Målestokken skal være minst 1:1000. På tegningen skal det angis:
    1. høyde- og lengdekoordinater for topp av mastefundamenter, driv- og vendeskiver og opplagringspunkter for bære-, trekk- og balansetau
    2. nyttelast
  2. beregning av bære-, trekk- og balansetau, helnings- og brytningsvinkler, opplagertrykk i master, pilhøyder og motvektbevegelse. Spesifikasjon av bæretau, trekk- og balansetau med angivelse av: taufabrikat, taudiameter, taukonstruksjon, nominell strekkfasthet av tråder, minimum effektiv bruddlast og masse pr. lengdeenhet. For bæretau som ikke er strammet med motvekt, skal E-modul angis.
  3. beregning av sikkerhet mot glidning av trekktauet på drivskiven
  4. stasjoner, med nærmere informasjon:
    1. sammenstillingstegninger
    2. detaljtegninger av
      • kraftoverførende deler mellom drivmaskineri og drivskive
      • driv-, vende- og ledeskiver
      • bremser
      • bærende stålkonstruksjoner
      • fundamentering
      • forankring av bæretau
    3. styrkeberegning av delene angitt i punkt 2. For roterende aksler skal det foreligge utmattingsberegninger.
  5. strammeanordning
    1. sammenstillingstegning(er) med spesifikasjon av strammetau og tyngde av motvekt for bæretau og trekktau. Hvis det benyttes andre strammeanordninger enn motvekt (for eksempel hydraulisk stramming), skal det følge med systembeskrivelse og konstruksjonstegninger med spesifikasjoner. Spesifikasjonen av strammetau skal omfatte
      • taufabrikant
      • taudiameter
      • taukonstruksjon
      • nominell strekkfasthet i trådene
      • spesifisert minste effektive bruddlast
    2. konstruksjonstegninger av opphengingsanordninger, bærende stålkonstruksjoner og tauskiver
    3. styrkeberegninger
  6. master
    1. konstruksjonstegninger med detaljer av skivebatterier og bæretausko
    2. fundamenttegninger
    3. styrkeberegninger
  7. løpeverk, hengestell, vogn
    1. sammenstillingstegninger av løpeverk, hengestell og vogn med angivelse av hoveddimensjoner og vekter
    2. konstruksjonstegninger av løpeverk, hengestell og vogn og forbindelse mellom trekktau og hengestell
    3. styrkeberegning av delene angitt i punkt 2
    4. beregning av hvilken vindhastighet som gir en ubelastet vogn et utsving på 12 grader på tvers av banen
  8. elektrisk utstyr spesifisert med prinsipp- og koblingsskjema
  9. hydraulisk utstyr med systemtegninger og styrkeberegninger
  10. sikkerhetsstyringssystem der det angis materialkvaliteter og eventuell ikke-destruktiv prøving av materialet. For sveiste forbindelser skal angis sveisemetode og tilsettingsmaterialer, eventuell varmebehandling etter sveising og omfanget av eventuell ikke-destruktiv prøving.

§ 5-4. Kontroll av ståltauegen side

Taubanevirksomheten skal ha rutiner for vedlikehold, kontroll og utskifting av bæretau, trekktau, balansetau og strammetau.
Ståltau skal repareres eller skiftes når tverrsnittsreduksjonen på et hvilket som helst sted på tauet overstiger verdiene i tabellen nedenfor.
Reduksjon i prosentMålelengdeReduksjon i prosentMålelengdeReduksjon i prosentMålelengdeTillegg
Bæretau
– lukket10180 x D530 x DTrådbrudd i profiltråder som ligger ved siden av hverandre skal ha en minsteavstand på 18 x D.
– partspiral20180 x D1020 x DPartspiraltau skal i en part ha maksimalt 35 % tverrsnittsreduksjon på grunn av trådbrudd over en lengde på 4 x D.
spiraltau10Alle trådbrudd i yttertråder over hele taulengden skal medregnes.
Trekk- og balansetau25500 x D1040 x D66 x DSom over.
Strammetau840 x D46 x DSom over.

Kapittel 6. Krav til kabelkraner

§ 6-1. Driftstillatelse for kabelkranegen side

Driftstillatelser for kabelkraner forutsetter dokumentasjon av vedlikehold og risikoanalyse for montering, drift og demontering. Risikoanalysen skal utarbeides etter en anerkjent metode og av kvalifisert personell. Det må videre finnes bestemmelser som sikrer personell og tredjeparter under montering, drift og demontering.
En eventuell godkjenning fra et annet land kan legges til grunn for driftstillatelsen.

Kapittel 7. Regler om overtredelsesgebyr

§ 7-1. Hva dette kapittelet gjelder, og forholdet til forvaltningslovenegen side

I dette kapittelet gis nærmere bestemmelser om den administrative sanksjonen overtredelsesgebyr etter taubaneloven § 19.

§ 7-2. Forbud mot å bruke innrapporterte opplysninger i sak om overtredelsesgebyregen side

Opplysninger som tilsynsmyndigheten mottar i medhold av taubaneloven § 10, kan ikke brukes som bevis i en senere sak om overtredelsesgebyr mot den som har gitt opplysningene.

§ 7-3. Vilkår for å kunne vedta overtredelsesgebyregen side

Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til en virksomhet som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter taubaneloven eller denne forskriften, eller individuelle avgjørelser i medhold av taubaneloven eller denne forskriften, særlig

§ 7-4. Momenter ved vurdering av ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyregen side

Når tilsynsmyndigheten avgjør om et overtredelsesgebyr skal ilegges, og gebyrets størrelse, skal den særlig legge vekt på
  1. overtredelsens grovhet og omfang
  2. om overtrederen kunne ha forebygget overtredelsen ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak
  3. om overtredelsen er gjentatt
  4. om overtrederen har eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen
  5. overtrederens økonomiske evne.
Ved vurderingen etter første ledd kan tilsynsmyndigheten også ta hensyn til
  1. om noen som handler på vegne av foretaket, har utvist skyld
  2. sanksjonens preventive virkning
  3. om overtredelsen er begått for å fremme foretakets interesser
  4. om andre reaksjoner som følge av lovbruddet blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt administrativ sanksjon eller straff
  5. om overenskomst med fremmed stat eller internasjonal organisasjon forutsetter bruk av administrativ foretakssanksjon eller foretaksstraff.

§ 7-5. Den øvre ramme for hva et overtredelsesgebyr kan væreegen side

Den øvre rammen for overtredelsesgebyr er 170 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for ett enkelt pliktbrudd. Grunnbeløpet på datoen for pliktbruddet legges til grunn for den øvre rammen.
Dersom virksomheten har begått flere pliktbrudd, eller på nytt begår tilsvarende pliktbrudd som tidligere er blitt sanksjonert, er den øvre rammen 340 G.

§ 7-6. Fristen for å betale overtredelsesgebyregen side

Fristen for å betale overtredelsesgebyret er fire uker fra vedtaket ble truffet. Lengre frist kan fastsettes i vedtaket eller senere.

Kapittel 8. Avsluttende bestemmelser

§ 8-1. Tilsyn og håndhevelseegen side

Statens jernbanetilsyn skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften og enkeltvedtak gitt i samsvar med den blir overholdt.

§ 8-2. Klageegen side

Klage over enkeltvedtak truffet av Statens jernbanetilsyn etter forskriften her avgjøres av Samferdselsdepartementet.

§ 8-3. Underretning til andre myndigheter mv.egen side

Statens jernbanetilsyn skal publisere referanser til nasjonale standarder som gjennomfører harmoniserte europeiske standarder som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende.
Dersom det slås fast at en sikkerhetskomponent eller et delsystem ikke oppfyller kravene som i § 4-1 i forskriften her, skal Statens jernbanetilsyn umiddelbart underrette EFTAs overvåkingsorgan om de tiltakene som er truffet, og grunngi sin avgjørelse.
Dersom det viser seg at en sikkerhetskomponent som er forsynt med CE-samsvarsmerking, ikke er i overensstemmelse med de gjeldende bestemmelsene, skal Statens jernbanetilsyn treffe de nødvendige tiltakene overfor den som har påført sikkerhetskomponenten eller delsystemet CE-samsvarsmerkingen, og den som har utstedt EF-samsvarserklæringen, jf. § 1-5 i forskriften her, og underrette EFTAs overvåkingsorgan og EØS-statene om dette.
Dersom et delsystem som det foreligger en EF-samsvarserklæring for, ikke er i samsvar med § 1-5 i forskriften her, skal Statens jernbanetilsyn treffe de nødvendige tiltakene overfor den som har utstedt erklæringen, jf. § 1-5, og underrette EFTAs overvåkingsorgan og EØS-statene om dette.
Dersom Statens jernbanetilsyn mener at en sikkerhetskomponent eller et delsystem etter § 4-1 i forskriften her er utformet eller konstruert med bruk av en nyskapende metode, skal tilsynet treffe nødvendige tiltak for byggingen og/eller ibruktakingen av et anlegg der slike nyskapende komponenter eller delsystemer vil bli brukt. Statens jernbanetilsyn skal umiddelbart underrette EFTAs overvåkingsorgan om dette og oppgi sin begrunnelse.
Samferdselsdepartementet skal underrette EFTAs overvåkingsorgan om hvem som blir utpekt til teknisk kontrollorgan. Samferdselsdepartementet skal underrette EFTAs overvåkingsorgan og andre EØS-land om det viser seg at det utpekte tekniske kontrollorganet ikke lenger oppfyller kravene i § 4-1.

§ 8-4. Generelle saksbehandlingsregleregen side

Dersom ikke annet er særskilt bestemt i forskriften her, gjelder forvaltningslovens saksbehandlingsregler.

§ 8-4a. Overgangsbestemmelseregen side

Periodisk kontroll og spesielle inspeksjoner av taubaners bærende konstruksjoner etter forskriften §§ 3-12 og 3-13 må være utført senest innen 1. oktober 2026.

§ 8-5. Ikrafttredelseegen side

Forordninger