Forskrift om satser for og beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (sats- og beregningsforskriften)

sats- og beregningsforskriften

Denne siden viser Forskrift om satser for og beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (sats- og beregningsforskriften) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype: Forskrift
Dato: 2018-08-01
Nummer: 1215
Kilde: Lovdata
Departement: Landbruks- og matdepartementet
I kraft: 2018-08-01
Sist importert: 17. juni 2026

Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. – Generelle bestemmelser

§ 1. Formålegen side

Formålet med forskriften er å fastsette regler for beregning av tilskudd etter forskrift om tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon, samt å fastsette satser som skal brukes i beregningen.

Endret ved forskrifter 10 aug 2020 nr. 1628, 14 sep 2022 nr. 1581.

§ 2. Om beregningenegen side

Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling i planteproduksjon legges dokumentert eller beregnet avling de siste sju år før skadeåret. De to dårligste og det beste året i gjennomsnittsperioden strykes dersom dette gir en gunstigere tilskuddsberegning. Ved svikt i honningproduksjon legges de siste tre år før skadeåret til grunn. Dårligste år erstattes med siste år før perioden dersom det gir en gunstigere tilskuddsberegning.

For beregning av gjennomsnittsavling ved produksjonssvikt for grovfôr i foretak med husdyr benyttes fastsatte normavlinger, jf. § 14.

Avlingsmengde i kg slik det er dokumentert i regnskap, legges til grunn for skadeåret og gjennomsnittsårene. Dersom det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten skal statsforvalteren benytte egnet sats i vekstgruppen.

Endret ved forskrifter 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021), 14 sep 2022 nr. 1581, 2 april 2025 nr. 688.

§ 3. Søknadegen side

Søknadsfristen for tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjonen er 31. oktober.

Søknad om tilskudd sendes kommunen og skal fremsettes på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søker er ansvarlig for at nødvendig dokumentasjon er vedlagt.

Søknaden må være fullstendig utfylt og vedlagt nødvendig dokumentasjon før den kan behandles.

Ved svikt i planteproduksjon, jf. kap. 2, kan det etter søknad gis forskudd med inntil 50 prosent av antatt tilskudd. Ved svikt i planteproduksjon, jf. kap 2, i skadeåret 2023, kan det etter søknad gis forskudd med inntil 70 prosent av antatt tilskudd.

Endret ved forskrifter 14 sep 2022 nr. 1581, 3 okt 2023 nr. 1559.

Kapittel 2. – Svikt i planteproduksjon

§ 4. Generelle regleregen side

Areal

Alt fulldyrket og overflatedyrket jordbruksareal benyttet til vekster i aktuell vekstgruppe i skadeåret og i gjennomsnittsårene inngår i arealgrunnlaget. Areal fra søknad om produksjonstilskudd benyttes.

Grovfôr høstet fra arealer søker ikke mottar produksjonstilskudd for, inngår i beregningen som fått eller kjøpt fôr.

Uhøstet areal for hver enkelt vekst skal oppgis.

Vekstgrupper

Vekstgruppene under ordningen er:

grovfôr
korn og annet frø til modning
frukt
bær
poteter
grønnsaker.

Dokumentasjon og melding

Foretaket må kunne dokumentere produksjonssvikt og klimaårsak.

Ved melding til kommunen med etterfølgende kontroll kan dokumentasjonskravet være oppfylt.

Økologisk drift

Økologisk produksjon gis et 25 % tillegg i fastsatt sats for veksten og 25 % reduksjon i normavling grovfôr når mer enn 50 % av foretakets areal i vekstgruppen dyrkes økologisk i skadeåret. Areal under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift regnes ikke som økologisk areal i skadeåret.

Tilskuddsmessig kvalitetsforringelse

Statsforvalteren kan fatte vedtak om at kvalitetsforringelse på frukt og bær regnes som produksjonssvikt dersom kvalitetsforringelsen skyldes haglskade, store nedbørsmengder eller frost.

Følgeskader etter frostskade på frukttrær

Det kan gis tilskudd ved produksjonssvikt som skyldes følgeskader etter frostskade på frukttrær. Tilskuddet kan gis i inntil 5 år etter skaden oppsto. Statsforvalteren kan i slike tilfeller fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i foretakets forventede avling dersom skaden ikke hadde oppstått. Det forutsettes at berørt areal replantes så raskt som mulig og senest innen 3 år etter at skaden oppsto.

Endret ved forskrifter 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021), 14 sep 2022 nr. 1581, 3 okt 2023 nr. 1559.

§ 4a. (Opphevet)egen side

Tilføyd ved forskrift 10 aug 2020 nr. 1628, opphevet ved forskrift 14 sep 2022 nr. 1581.

§ 5. Tilskuddsberegning – produksjonssvikt i salgsproduksjoneregen side

Tilskuddet per vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen for veksten i kg pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, skadeårets avling i kg og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for veksten i kr pr.kg.

Sparte høstekostnader trekkes fra beregningen etter første ledd.

Der foretaket har flere vekster i samme vekstgruppe foretas beregning etter de foregående ledd for hver av disse og resultatet summeres.

Tilskudd for kvalitetsforringelse i frukt og bær jf. § 4 siste ledd, beregnes med utgangspunkt i regnskapsdokumentasjon av foretakets salgsinntekter, totalsalgsmetoden.

Tilskudd pr. vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittlig salgsinntekter for veksten pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og skadeårets salgsinntekter.

Endret ved forskrift 14 sep 2022 nr. 1581.

§ 6. Gjennomsnittsavling – produksjonssvikt i salgsproduksjoneregen side

Gjennomsnittsavling beregnes i kg pr. dekar for hver enkelt vekst.

Ved beregning av gjennomsnittsavling for korn tas alle kornarter dyrket i gjennomsnittsperioden med og beregnes felles.

Gjennomsnittsavling fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgskvanta, og såvarer og settepoteter til eget bruk.

For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase og for foretak med dokumentert omlegging til ny drift kan Statsforvalteren fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i avlingsnivået for sammenlignbare foretak i området.

Statsforvalteren kan også fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig der det er avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår. Gjennomsnittsavlingen kan da fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig areal i bæring.

Endret ved forskrifter 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021), 14 sep 2022 nr. 1581.

§ 7. Avling i skadeåret – produksjonssvikt i salgsproduksjoneregen side

I hver vekstgruppe inngår både vekster med og uten produksjonssvikt i tilskuddsberegningen.

Avling i skadeåret fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgs- og beholdningsoppgaver for foretaket. All avling i skadeåret skal medregnes, uavhengig av kvalitetsforskjeller.

Endret ved forskrift 14 sep 2022 nr. 1581.

§ 8. Tilskuddsberegning – produksjonssvikt grovfôr i foretak med husdyregen side

Skadeårets avling, normavlingen og egenrisiko beregnes i fôrenheter melk (FEm).

Grovfôrareal omfatter fulldyrket eng, overflatedyrket eng og andre grovfôrvekster i vekstgruppen grovfôr. Innmarksbeite regnes ikke som grovfôrareal i bestemmelsen her.

Tilskuddet beregnes som skadeårets grovfôrareal i dekar multiplisert med normavling pr. dekar, jf. § 14. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og deretter skadeårets avling i FEm. Denne summen multipliseres med fastsatt sats jf. § 13.

Endret ved forskrift 14 sep 2022 nr. 1581.

§ 9. Skadeårets avling – produksjonssvikt grovfôr i foretak med husdyregen side

Skadeårets avling beregnes som oppmålt lager av grovfôr høstet fra foretakets grovfôrareal. Fôring og beiting av grovfôrarealet legges til skadeårets avling beregnet etter normene for fôropptak i § 15. Solgt grovfôr legges til skadeårets avling. Overliggende fôr fra forrige år blir regnet som skadeårets avling dersom overlagring ikke kan dokumenteres.

Fôrverdiene i § 15 i denne forskriften kan fravikes dersom det fremlegges representative fôranalyser som viser at det aktuelle fôrmiddelet avviker mer enn 15 % fra fôrnormen ved normalt tørrstoffinnhold.

Bruker og en representant for kommunen skal måle opp fôrlageret med type og mengde fôr. Målingen skal skje så snart som mulig etter innsett av dyrene og innhøstingen er avsluttet. Måledato oppgis i søknadsskjemaet.

Endret ved forskrifter 21 aug 2018 nr. 1256, 1 aug 2019 nr. 1038, 14 sep 2022 nr. 1581.

Kapittel 3. – Beregning svikt i honningproduksjon

§ 10. Tilskudd ved klimabetinget svikt i honningproduksjonenegen side

Gjennomsnittsproduksjonen beregnes ut fra dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon.

Produksjonen i skadeåret er dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon.

Tilskuddet beregnes som antall bikuber i skadeåret multiplisert med gjennomsnittsproduksjon pr. kube. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, produksjonen i skadeåret og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for honning.

For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase kan statsforvalteren fastsette gjennomsnittsproduksjonen skjønnsmessig med utgangspunkt i produksjonsnivået for sammenlignbare foretak i området.

Endret ved forskrifter 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021), 14 sep 2022 nr. 1581.

§ 11. Dokumentasjon og meldingegen side

Søker må dokumentere svikt i honningproduksjon og klimaårsak.

Ved melding til kommunen med etterfølgende kontroll før slynging, kan dokumentasjonskravet være oppfylt.

Kapittel 4. – Kontroll

§ 12. Kommunens ansvar for kontrollegen side

Ved svikt i planteproduksjon skal kommunen utføre stedlig kontroll på minimum 10 % av foretakene det er mottatt melding fra.

Ved svikt i honningproduksjon skal kommunen foreta stedlig kontroll på minimum 50 % av foretakene det er mottatt melding fra.

Endret ved forskrifter 10 aug 2020 nr. 1628, 14 sep 2022 nr. 1581.

Kapittel 5. – Standardiserte satser og normer

§ 13. Standardsatser for tilskudd ved klimabetinget produksjonssviktegen side

Vekstgruppe: Korn og annet frø til modning
Vekst	Sats, kr pr. kg
Hvete	4,25
Rug/rughvete	3,85
Bygg	3,60
Havre	3,65
Oljefrø	7,25
Erter til modning og konserveserter	5,10
Bønner til konserves (høstet før modning)	4,70
Raigras	19,10
Timotei og engsvingel	40,10
Rødsvingel, engrapp, kløver mfl.	93,30

Vekstgruppe: Grovfôr
Grovfôr salgsproduksjon	Sats, kr 3,05 pr. kg
Grovfôr i foretak med husdyr	Sats, kr 4,75 pr. FEm

Vekstgruppe: Potet
Vekst	Sats, kr pr. kg
Potet til konsum	4,30
Potet til industri	3,30
Spesialpotet	7,00

Vekstgruppe: Grønnsaker
Vekst	Sats, kr pr. kg
Kålrot	9,10
Hodekål til konsum	7,60
Hodekål til industri	2,90
Blomkål til konsum	16,10
Blomkål til industri	8,00
Brokkoli	26,50
Rosenkål til konsum Rosenkål til industri	44,40 12,40
Kinakål	14,40
Rødbeter til konsum Rødbeter til industri	13,80 3,00
Knollselleri til konsum Knollselleri til industri	18,70 5,90
Purre til konsum Purre til industri	19,80 11,00
Løk	6,80
Sylteagurk	8,20
Gulrot til konsum	5,60
Gulrot til industri	2,00
Salat på friland til konsum	47,80
Salat på friland til industri	22,30
Isbergsalat til konsum	22,40
Isbergsalat til industri	14,20

Vekstgruppe: Frukt
Vekst	Sats, kr pr. kg
Epler	21,50
Epler til press	10,50
Pærer	19,90
Plommer	32,60
Moreller	70,00
Kirsebær	11,70

Vekstgruppe: Bær
Vekst	Sats, kr pr. kg
Jordbær til konsum	71,20
Bringebær til konsum	102,70
Jordbær og bringebær til industri	31,80
Solbær til industri	11,70
Hageblåbær/kostbare bær til konsum	108,60

Honningproduksjon
	Sats, kr pr. kg
Honning	150,15

Standardsatsene gjelder fra og med skadeåret 2023.

Endret ved forskrifter 22 nov 2018 nr. 1740, 1 aug 2019 nr. 1038, 10 aug 2020 nr. 1628, 14 sep 2022 nr. 1581, 6 feb 2023 nr. 163, 22 des 2023 nr. 2336.

§ 13a. (Opphevet)egen side

Tilføyd ved forskrift 10 aug 2020 nr. 1628, opphevet ved forskrift 14 sep 2022 nr. 1581.

§ 14. Normavlinger for grovfôr i FEm/daaegen side

	Normavling gruppe 1	Normavling gruppe 2	Normavling gruppe 3	Normavling gruppe 4	Normavling gruppe 5
Fulldyrket eng, til slått og beite, jf. produksjonstilskudd 210	310	390	540	580	700
Overflatedyrket eng, til slått og beite, jf. produksjonstilskudd 211	250	310	430	460	560
Andre grovfôrvekster, jf. produksjonstilskudd 213	340	430	430	430	430

Kommunenes innplassering i normavlingsgruppe

Kommuner	Normavlingsgruppe
Østfold
Halden, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Aremark, Marker, Indre Østfold, Skiptvet, Rakkestad, Råde og Våler	4
Akershus
Vestby, Nordre Follo, Ås, Frogn, Nesodden, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Lillestrøm, Ullensaker, Nes og Eidsvoll	4
Nittedal, Gjerdrum, Nannestad, Hurdal, Lunner og Jevnaker	3
Buskerud
Drammen og Lier	4
Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker og Flesberg	3
Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal	2
Oslo	4
Innlandet
Kongsvinger, Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidsskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Lillehammer, Gausdal, Gjøvik, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Østre Toten, Vestre Toten, Gran, Søndre Land, Nordre Land og Sør- Aurdal	3
Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os, Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang	2
Vestfold
Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik og Færder	4
Telemark
Porsgrunn, Bamble og Kragerø	4
Skien, Notodden, Siljan, Drangedal, Nome, Midt-Telemark og Kviteseid	3
Tinn, Hjartdal, Seljord, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje	2
Agder
Risør, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Lillesand, Kristiansand, Farsund, Flekkefjord, Lindesnes og Lyngdal	4
Gjerstad, Vegårdshei, Froland, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland Vennesla, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal	3
Valle og Bykle	2
Rogaland
Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg	5
Eigersund, Haugesund, Kvitsøy, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira og Vindafjord	4
Lund, Bjerkreim, Gjesdal, Sokndal, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda	3
Vestland
Alle kommuner	3
Møre og Romsdal
Alle kommuner	3
Trøndelag
Trondheim, Heim, Hitra, Frøya, Ørland, Orkland, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Malvik, Selbu, Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Frosta, Indre Fosen, Levanger, Verdal, Snåsa, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Nærøysund, Leka og Inderøy	3
Rindal, Åfjord, Osen, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal, Meråker, Lierne, Røyrvik og Namsskogan	2
Nordland
Bindal, Sømna, Brønnøy og Vega	3
Alle kommuner med unntak av Bindal, Sømna, Brønnøy og Vega	2
Troms
Harstad, Kvæfjord, Tjeldsund, Ibestad, Gratangen, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy og Senja	2
Tromsø, Lavangen, Bardu, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen	1
Finnmark
Alta, Vardø, Vadsø, Hammerfest, Kautokeino, Loppa, Hasvik, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Karasjok, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord og Sør-Varanger	1

Endret ved forskrifter 14 sep 2022 nr. 1581, 22 des 2023 nr. 2336 (i kraft 1 jan 2024).

§ 15. Normer ved beregning av fôrlager og fôropptakegen side

Fôrverdi av fôrmidler på lager (kg fôr pr. FEm)
Høy	1,6
Grassurfôr i silo og «Andre grovfôrvekster»	5,2
Grassurfôr i rundballer	4,7
Høysilasje	2,0

Normer for fôropptak på grovforareal i vekstsesongen
	Melkekyr og ammekyr	Øvrige storfe	Søyer med lam	Øvrige Småfe	Hester
Grovfôr, FEm/dag	7,5	3,5	3	1	4

§ 16. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft straks, og samtidig oppheves forskrift 15. september 2015 nr. 1054 om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon.