Lovspeil

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften)

rammeforskriften

Denne siden viser Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2010-02-12
Nummer
158
Kilde
Lovdata
Departement
Energidepartementet
I kraft
2011-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
21. juli 2017
Vis på Lovdata ↗

Kap. I. Innledende bestemmelser

§ 1. Formålegen side

Formålet med denne forskriften er å
  1. fremme et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet i virksomhet som omfattes av denne forskriften,
  2. oppnå systematisk gjennomføring av tiltak for å oppfylle kravene og nå målene som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen,
  3. videreutvikle og forbedre nivået for helse, miljø og sikkerhet.

§ 2. Virkeområdeegen side

Forskriften gjelder for petroleumsvirksomhet, jf. § 6 bokstav g, og for annen virksomhet på landanlegg, jf. § 6 bokstav e.
Kapittel VI, VII og VIII i denne forskriften gjelder kun for petroleumsvirksomhet til havs.
Denne forskriften gjelder ikke for Svalbard.

§ 3. Anvendelse av maritimt regelverk i petroleumsvirksomheten til havsegen side

For flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister, og som følger et maritimt driftskonsept, kan relevante tekniske krav i Sjøfartsdirektoratets regelverk for flyttbare innretninger med utfyllende klasseregler som er gitt av en klasseinstitusjon, eller internasjonale flaggstatsregler med utfyllende klasseregler som gir samme sikkerhetsnivå, med de presiseringer og begrensninger som følger av innretningsforskriften § 1 legges til grunn i stedet for tekniske krav som er gitt i og i medhold av petroleumsloven. Det maritime regelverket som velges brukt, skal legges til grunn i sin helhet.
Havindustritilsynet kan fastsette tilleggskrav, når disse kravene kan begrunnes ut fra sikkerhetsmessige hensyn.

§ 4. Arbeidsmiljølovens anvendelse i petroleumsvirksomhet til havs i henhold til arbeidsmiljøloven § 1-3 tredje leddegen side

Arbeidsmiljøloven og denne forskriften gjelder for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomhet som blir utført fra fartøy eller innretninger, dersom det ikke er gitt særskilte regler.
Fartøy med gangbro kan anvendes til innkvartering av arbeidstakere som arbeider på enklere innretninger. Arbeidsmiljøloven og denne forskriften gjelder for disse arbeidstakerne, også når de innkvarteres på denne typen fartøy.
Unntatt fra arbeidsmiljøloven og bestemmelser i denne forskriften som er fastsatt i medhold av arbeidsmiljøloven er
  1. forsynings-, beredskaps- og ankerhåndteringstjeneste med fartøy, seismiske eller geologiske undersøkelser med fartøy og annen sammenlignbar aktivitet, som regnes som sjøfart,
  2. fartøy som utfører konstruksjons-, rørleggings- eller vedlikeholdsaktiviteter i petroleumsvirksomheten, dersom ikke noe annet blir fastsatt særskilt av Arbeidsdepartementet ved forskrift eller enkeltvedtak.

§ 5. Enkelte helselovers anvendelse i petroleumsvirksomhet til havsegen side

Det samme gjelder forskrifter som er fastsatt av Kongen eller Helse- og omsorgsdepartementet i medhold av legemiddelloven og lovene som nevnt i bokstav a til c. Forskrifter hjemlet i helseberedskapsloven gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs, med mindre noe annet fremgår uttrykkelig av den enkelte forskriften.

§ 6. Definisjoneregen side

I denne forskriften menes med:
  1. Den ansvarlige: Operatør og andre som deltar i virksomhet som er omfattet av denne forskriften, uten å være rettighetshaver eller eier av landanlegg.
  2. Helsemessige forhold: Forhold som vedrører helsetjeneste, helsemessig beredskap, transport av syke og skadde, hygieniske forhold, drikkevannsforsyning, produksjon og frambud av næringsmidler samt andre forhold av betydning for helse og hygiene. Det omfatter også kvalifikasjonskrav for og opplæring av personell for ivaretakelse av ovennevnte forhold.
  3. Helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen: Hjemmelslovene og vedtak fattet i medhold av disse innenfor virkeområdet, jf. § 2, og helselovgivning som gjelder etter § 1-5 i petroleumsloven.
  4. Innretning: Installasjoner, anlegg og annet utstyr for petroleumsvirksomhet, likevel ikke forsynings- og hjelpefartøy eller skip som transporterer petroleum i bulk. Innretning omfatter også rørledning og kabel når ikke annet er bestemt.
  5. Landanlegg: Petroleumsanleggene på Kårstø, Sture, Kollsnes, Mongstad, Tjeldbergodden, Melkøya, Nyhamna og tilknyttede rørledningssystemer, samt reservegasskraftverket på Nyhamna, gasskraftverk i Hammerfest, Skogn og Grenland og tilknyttede rørledningssystemer, herunder de delene av landanlegget som også faller inn under petroleumslovens definisjon av innretning, jf. petroleumsloven § 1-6.
  6. Operatør: Når aktiviteten er underlagt petroleumsloven: den som på rettighetshavers vegne forestår den daglige ledelse av petroleumsvirksomheten.
    Utenfor petroleumslovens virkeområde: den som på eiers vegne forestår den daglige ledelse av virksomheten.
  7. Petroleumsvirksomhet: All virksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster, herunder undersøkelse, leteboring, utvinning, transport, utnyttelse og avslutning samt planlegging av slike aktiviteter, likevel ikke transport av petroleum i bulk med skip.
  8. Rettighetshaver: Fysisk eller juridisk person, eller flere slike personer, som etter petroleumsloven eller tidligere lovgivning innehar en tillatelse til undersøkelse, utvinning, transport eller utnyttelse. Er en tillatelse gitt til flere slike personer sammen kan uttrykket rettighetshaver omfatte både rettighetshaverne samlet og den enkelte deltaker.
  9. Sikkerhetssone: Et geografisk avgrenset område ved innretning til havs med forbud mot eller begrensninger med hensyn til opphold, gjennomfart eller operasjoner av uvedkommende fartøy, det vil si fartøy som ikke inngår i rettighetshaverens petroleumsvirksomhet eller som ikke er gitt full eller begrenset adgang av myndigheter eller rettighetshavere, deriblant også luftfartøy.
    Med mindre Kongen bestemmer noe annet, strekker sonen seg fra havbunnen til maksimalt 500 meter over høyeste punkt på en innretning i vertikalplanet. Horisontalt strekker sonen seg 500 meter ut fra innretningens ytterpunkter, der denne til enhver tid befinner seg.
    Sonen begrenser ikke aktivitet som er særskilt tillatt etter petroleumsloven eller som er utøvelse av offentlig myndighet.
  10. Oppholdsperiode: Med oppholdsperiode som nevnt i denne forskriften kapittel VI, menes det tidsrommet en arbeidstaker oppholder seg i sammenheng på innretninger eller fartøy som omfattes av denne forskriften.

§ 7. Ansvar etter denne forskriftenegen side

Operatøren og andre som deltar i virksomheten er ansvarlig etter denne forskriften. Den ansvarlige skal sikre at krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, blir etterlevd.
Operatøren skal påse at alle som utfører arbeid for seg, enten personlig, ved ansatte, ved entreprenører eller underentreprenører, etterlever krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
I tillegg til de pliktene som rettighetshaverne og eierne av landanlegg har etter enkelte bestemmelser i denne forskriften, er disse ansvarlige for å påse at operatøren etterlever krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.

§ 8. Arbeidsgivers plikter overfor andre enn egne arbeidstakereegen side

De enkelte arbeidsgiverne som samtidig driver virksomhet på samme arbeidsplass, skal samarbeide om å etterleve bestemmelsene som er gitt i denne forskriften, jf. arbeidsmiljøloven § 2-2 første ledd. De skal også informere hverandre og sine egne arbeidstakere om risikoforhold på arbeidsplassen. Arbeidsgiverne skal se til at arbeidstakere fra andre virksomheter som utfører arbeid i arbeidsgivernes virksomhet, har fått nødvendig instruksjon i håndtering av sikkerhets- og helserisikoen ved arbeidet.
Hovedbedriften er ansvarlig for å samordne de enkelte virksomhetenes verne- og arbeidsmiljøarbeid og har særlig plikt til å
  1. sørge for at det etableres rutiner for informasjonsutveksling mellom de ulike gruppene av arbeidstakere på arbeidsplassen,
  2. se til at alle arbeidstakerne er knyttet til et verneombud på arbeidsplassen, og at de gis anledning til å fremme saker for arbeidsmiljøutvalget,
  3. se til at verneombud og verne- og helsepersonale har nødvendig innsikt i arbeidsoperasjonene på arbeidsplassen, og
  4. se til at overtredelser av relevante bestemmelser i arbeidsmiljøloven og utfyllende forskrifter blir påpekt og rettet.

Kap. II. Grunnleggende krav til helse, miljø og sikkerhet

§ 9. Bruk av prinsippene i kapittel IIegen side

Rettighetshaveren, eieren av landanlegg, operatøren og andre som deltar i virksomheten jf. § 7, er ansvarlig for at prinsippene i dette kapittelet etterleves.
Prinsippene skal også legges til grunn ved myndighetenes håndhevelse av denne forskriften og utfyllende forskrifter.

§ 10. Forsvarlig virksomhetegen side

Virksomheten skal være forsvarlig både ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av alle faktorer som har betydning for planlegging og gjennomføring av virksomheten når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Det skal også tas hensyn til de enkelte virksomhetenes egenart, stedlige forhold og operasjonelle forutsetninger.
Et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet skal etableres, opprettholdes og videreutvikles.

§ 11. Prinsipper for risikoreduksjonegen side

Skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Ved reduksjon av risiko skal den ansvarlige velge de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene som etter en enkeltvis og samlet vurdering av skadepotensialet og nåværende og framtidig bruk gir de beste resultater, så sant kostnadene ikke står i et vesentlig misforhold til den risikoreduksjonen som oppnås.
Dersom man mangler tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger bruk av de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene kan ha for helse, miljø eller sikkerhet, skal det velges løsninger som reduserer usikkerheten om virkningen av løsningene.
Faktorer som kan volde skade eller ulempe for mennesker, miljø eller materielle verdier i virksomheten skal erstattes med faktorer som etter en samlet vurdering har mindre potensial for skade eller ulempe.
Vurderinger som nevnt i denne paragrafen skal gjøres i alle faser av virksomheten.
For landanleggene får ikke denne bestemmelsen anvendelse på forvaltningen av det ytre miljøet.

§ 12. Organisasjon og kompetanseegen side

Operatøren skal ha en organisasjon i Norge som på selvstendig grunnlag er i stand til å sikre at petroleumsvirksomhet gjennomføres i tråd med regelverket.
Den ansvarlige skal sikre at alle som utfører arbeid for seg i virksomhet som omfattes av denne forskriften, har kompetanse til å utføre det arbeidet de er satt til å gjøre, på en forsvarlig måte.
Havindustritilsynet kan ved enkeltvedtak eller forskrift kreve endringer i organiseringen av petroleumsvirksomhet, deriblant sammensetningen og antallet av personellet.
Første og tredje ledd gjelder for landanleggene så langt disse faller inn under petroleumslovens virkeområde.

§ 13. Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkningegen side

Den ansvarlige skal sikre at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte gis anledning til å medvirke i saker som har betydning for arbeidsmiljøet og sikkerheten i virksomheten etter krav gitt i og i medhold av arbeidsmiljøloven og denne forskriften. Slik medvirkning skal ivaretas i de ulike fasene av virksomheten.
For å fremme helse, miljø og sikkerhet, skal det sikres at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte gis anledning til å medvirke ved etablering, oppfølging og videreutvikling av styringssystem som nevnt i denne forskriften § 17.
Den som enkeltvedtak retter seg mot, skal sikre at arbeidstakernes tillitsvalgte gjøres kjent med disse vedtakene.

§ 14. Bruk av norsk språkegen side

Norsk språk skal brukes i størst mulig grad i virksomheten. Andre språk kan brukes dersom det er nødvendig eller hensiktsmessig for å gjennomføre virksomheten, og det ikke går på bekostning av sikkerheten.

§ 15. God helse-, miljø- og sikkerhetskulturegen side

En god helse-, miljø- og sikkerhetskultur som omfatter alle faser og aktivitetsområder skal fremmes gjennom kontinuerlig arbeid for å redusere risiko og forbedre helse, miljø og sikkerhet.

§ 16. Helsemessige forholdegen side

Helsemessige forhold skal ivaretas på en forsvarlig måte i alle faser av petroleumsvirksomheten til havs.
Den ansvarlige skal sikre en forsvarlig helsetjeneste for alle som oppholder seg på innretninger som deltar i petroleumsvirksomheten til havs. Helsetjenesten skal ivareta forebyggende arbeid og yte kurative helsetjenester.
For helsemessige forhold på landanlegg gjelder den generelle helse- og arbeidsmiljølovgivning. For helsemessige forhold på landanlegg for petroleumsvirksomhet gjelder også teknisk og operasjonell forskrift.

Kap. III. Styring av virksomheten

§ 17. Plikt til å etablere, følge opp og videreutvikle styringssystemegen side

Den ansvarlige skal etablere, følge opp og videreutvikle et styringssystem for å sikre etterlevelse av krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
Rettighetshaveren og eieren av landanlegg skal etablere, følge opp og videreutvikle et styringssystem for å sikre etterlevelse av krav gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som er rettet mot rettighetshavere og eiere av landanlegg.
Arbeidstakerne skal medvirke ved etablering, oppfølging og videreutvikling av styringssystem.

§ 18. Kvalifisering og oppfølging av andre deltakereegen side

Ved kontraktsinngåelsen skal den ansvarlige sikre at entreprenører og leverandører er kvalifisert til å ivareta regelverkets krav til helse, miljø og sikkerhet. Den ansvarlige skal videre følge opp at deltakerne etterlever kravene under gjennomføringen av oppdraget i virksomhet som omfattes av denne forskriften.
Operatøren skal sikre at mangler ved andre deltakeres styring av helse, miljø og sikkerhet blir korrigert og at nødvendige tilpasninger blir gjort mellom eget og andre deltakeres styringssystem for å sikre den nødvendige helheten.

§ 19. Verifikasjoneregen side

Den ansvarlige skal ta stilling til behov for og omfang av verifikasjoner, metode for og grad av uavhengighet i verifikasjonen for å dokumentere at krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen er oppfylt. Når verifikasjoner er besluttet gjennomført, skal slike verifikasjoner utføres i henhold til et helhetlig og entydig verifikasjonsprogram og verifikasjonsgrunnlag.
Operatøren skal fastsette verifikasjonsgrunnlaget for den samlede virksomheten etter å ha foretatt en vurdering av omfang av, metoder for og graden av uavhengighet i verifikasjonen. Operatøren skal også foreta en samlet vurdering av resultatene fra gjennomførte verifikasjoner.

Kap. IV. Beredskap

§ 20. Samordning av beredskap til havsegen side

Operatøren skal sikre at beredskapen er samordnet når det brukes flere innretninger eller fartøy samtidig.
Operatørens beredskapstiltak skal være egnet til å samordnes med offentlige beredskapsressurser.
Operatøren skal lede og koordinere innsatsen av beredskapsressursene ved fare- og ulykkessituasjoner, inntil eventuelt offentlige instanser overtar dette ansvaret.
Havindustritilsynet og Miljødirektoratet kan på sine respektive områder fastsette krav om at det skal være stasjonert beredskapsfartøy, deriblant luftfartøy, ved innretninger eller fartøy som deltar i petroleumsvirksomheten. Det kan fastsettes krav til de funksjonene som beredskapsfartøy skal kunne ivareta.

§ 21. Samarbeid om beredskap til havsegen side

Operatøren skal samarbeide med operatører i andre utvinningstillatelser for å sikre nødvendig beredskap på områdene helse, miljø og sikkerhet. Når særlige grunner tilsier det, kan Havindustritilsynet og Miljødirektoratet gi pålegg om og fastsette vilkår for slikt samarbeid, deriblant gi pålegg om at finansieringen skal være et kollektivt ansvar.

§ 22. Beredskap på landanleggegen side

Operatøren skal etablere og til enhver tid opprettholde effektiv beredskap med sikte på å møte fare- og ulykkessituasjoner. Beredskapen skal være samordnet og egnet til å bli samordnet med offentlige beredskapsressurser.
Operatører som har nabovirksomheter og -anlegg som innen et geografisk avgrenset område som også håndterer farlig stoff, skal aktivt bidra til utveksling av informasjon slik at de berørte til enhver tid har full oversikt over de mengder farlig stoff som håndteres. Operatører skal aktivt bidra til å samordne tiltak slik at sikkerhet, herunder beredskap, blir ivaretatt på en forsvarlig måte.
Ved fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i første ledd, kan Energidepartementet bestemme at andre innenfor sitt myndighetsområde eller private skal stille nødvendige beredskapsmessige ressurser til rådighet for rettighetshavers eller eier av landanleggets regning, og departementet kan for rettighetshavers eller eier av landanleggets regning også iverksette tiltak for å skaffe nødvendige tilleggsressurser på annen måte.

Kap. V. Materiale og opplysninger

§ 23. Generelle krav til materiale og opplysningeregen side

Den ansvarlige skal utarbeide og oppbevare materiale og opplysninger som er nødvendig for å kunne sikre og dokumentere at virksomheten planlegges og gjennomføres på en forsvarlig måte. Den ansvarlige skal sikre at det kan skaffes til veie dokumentasjon på at krav fastsatt i og i medhold av denne forskriften og utfyllende forskrifter, er oppfylt. Den ansvarlige skal fastsette kriterier for hva som er nødvendig dokumentasjon. Omfanget av dokumentasjonen skal være tilpasset virksomhetens egenart og den aktiviteten som gjennomføres.
Slikt materiale og slike opplysninger som nevnt i første ledd skal gjøres vederlagsfritt tilgjengelig i Norge for myndigheter som nevnt i denne forskriften § 67.

§ 24. Bruk av anerkjente normeregen side

Når den ansvarlige bruker en norm som anbefales i veiledningen til en forskriftsbestemmelse som en måte å oppfylle forskriftens krav på innen helse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, kan den ansvarlige normalt legge til grunn at forskriftens krav er oppfylt.
Ved bruk av andre løsninger enn de som anbefales i veiledningen til en forskriftsbestemmelse, skal den ansvarlige kunne dokumentere at den valgte løsningen oppfyller forskriftens krav. Kombinasjoner av deler av normer skal unngås, hvis ikke den ansvarlige kan dokumentere at en oppnår et tilsvarende nivå for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet som det forskriftens krav angir.
Eksisterende dokumentasjon, deriblant maritime sertifikater som er utstedt av norsk eller fremmed flaggstatsmyndighet, kan legges til grunn for å dokumentere oppfylling av krav som er gitt i eller i medhold av denne forskriften.

§ 25. Søknad om samsvarsuttalelse for enkelte flyttbare innretninger til havsegen side

Havindustritilsynet utsteder samsvarsuttalelse for følgende flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister: boreinnretninger, boliginnretninger, innretninger for produksjon, lagring og avskipning, innretninger for boring, produksjon, lagring og avskipning samt brønnintervensjonsinnretninger. Samsvarsuttalelsen utstedes etter søknad fra den som står for driften av en slik innretning uten å være operatør.
Søknaden skal inneholde opplysninger om innretningens tekniske tilstand og søkerens organisasjon og relevante styringssystem, og en uttalelse om søknaden fra arbeidstakernes organisasjoner eller deres tillitsvalgte. Samsvarsuttalelsen skal inngå i dokumentasjonsgrunnlaget knyttet til bruk av flyttbare innretninger, jf. § 29.

§ 26. Dokumentasjon i tidlig faseegen side

Når det besluttes å starte planlegging av en leteboringsaktivitet, skal Havindustritilsynet informeres om tidspunktet for igangsettelse av planarbeidet. Planene skal dokumentere hvordan arbeidet organiseres, styres og utføres, samt opplysninger om den kompetansen som kreves for å utføre arbeidet.
Når det besluttes å utarbeide planer med sikte på godkjennelse eller tillatelse etter petroleumsloven § 4-2 og § 4-3, skal Havindustritilsynet informeres om tidspunktet for igangsettelse av planarbeidet. Planene skal dokumentere hvordan arbeidet organiseres, styres og utføres, samt opplysninger om den kompetansen som kreves for å utføre arbeidet.
Dersom det med sikte på godkjennelse eller tillatelse etter petroleumsloven § 4-2 og § 4-3 planlegges å bruke helt eller delvis ferdigprosjektert eller ferdigfabrikkert innretning for å gjennomføre petroleumsvirksomheten, skal det i tillegg til dokumentasjon som nevnt i andre ledd gjøres rede for hvilke aktiviteter som settes i verk for å kvalifisere innretningen for bruk i denne virksomheten.
Dokumentasjon av planene som nevnt i denne paragrafens første og andre ledd skal være tilgjengelig og kunne forelegges Havindustritilsynet ved behov.

§ 27. Forhold som gjelder helse, miljø og sikkerhet i plan for utbygging og drift (PUD) av petroleumsforekomster og plan for anlegg og drift (PAD) av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleumegen side

1. Felles bestemmelser
Planer som rettighetshaveren skal utarbeide etter petroleumsloven § 4-2 og § 4-3, skal inneholde en overordnet redegjørelse for forhold ved den valgte utvinningsstrategien og utbyggingsløsningen. Planene skal sendes til Energidepartementet med kopi til Sokkeldirektoratet og Havindustritilsynet.
Dokumentasjonen som nevnt i første ledd, skal tilpasses utbyggingens eller prosjektets omfang. Redegjørelsen i utbyggingsdelen skal omfatte
  1. målene for helse, miljø og sikkerhet og akseptkriteriene for risiko,
  2. organisering av prosjektet og prosjektets styringssystemer,
  3. operatørens håndtering av grenseflatene mellom deltakerne i utbyggingen og koordineringen og oppfølgingen av deltakernes aktiviteter,
  4. forhold som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet ved eventuell samordning av petroleumsvirksomhet,
  5. framdriften i prosjektet,
  6. program for kvalifisering av ny teknologi,
  7. en plan for utføring og oppfølging av analyser,
  8. en oversikt over fag- eller områdespesifikke dokumenter som kan utdype beskrivelsen i planene,
  9. en oversikt over standarder og spesifikasjoner som skal gjelde for utbyggingen,
  10. kravene til drift og vedlikehold,
  11. planer for helsetjeneste, herunder forebyggende helsetjeneste og kurative tjenester, hygiene og helsemessig beredskap,
  12. andre forhold som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet.
2. Petroleumsvirksomhet på land
I tillegg til dokumentasjonen som nevnt i nr. 1, skal redegjørelsen i utbyggingsdelen av PUD og PAD omfatte
  1. beskrivelse av lokalisering og arealdisponerings-/situasjonsplan,
  2. forslag til areal med rådighetsbegrensning og vurdering av behovet for reguleringsplan eller endring i eksisterende reguleringsplan,
  3. opplysninger om hvilke tillatelser og lignende som det er søkt om etter gjeldende lovgivning ellers.
3. Petroleumsvirksomhet til havs
I tillegg til dokumentasjonen som nevnt i nr. 1, skal redegjørelsen i utbyggingsdelen av PUD og PAD omfatte
  1. hovedplanen for bore- og brønnaktiviteter for utvinningsbrønner,
  2. en vurdering av utbyggingsløsninger med hensyn til bruk av bemannede undervannsoperasjoner i alle faser av petroleumsvirksomheten,
  3. sikkerhetssonene ved utbygging og drift av petroleumsforekomstene,
  4. hvordan innretningen kan disponeres ved avslutningen av petroleumsvirksomheten.
Dersom det etter petroleumsloven § 4-2 eller § 4-3 søkes om fritak fra krav om planer som nevnt i første ledd, skal hovedplanen for bore- og brønnaktiviteter som nevnt i nr. 3 bokstav a, legges ved.

§ 28. Søknad om tillatelse til utbygging av ny virksomhet på landegen side

Den som vil etablere landanlegg eller deler av slike som ikke omfattes av planer som nevnt i § 27, skal søke Havindustritilsynet om tillatelse.
Søknaden skal gi opplysninger som tilsvarer det som kreves i § 27, for landanlegg.

§ 29. Søknad om samtykkeegen side

Havindustritilsynet kan bestemme i forskrift eller ved enkeltvedtak at operatøren skal innhente samtykke fra Havindustritilsynet før visse aktiviteter settes i gang, deriblant gi bestemmelser om dokumentasjonen som skal følge med søknad om samtykke. Havindustritilsynet kan ved enkeltvedtak avgrense samtykket til å gjelde enkelte trinn eller faser.
For å ivareta sikkerheten i petroleumsvirksomheten til havs, kan Havindustritilsynet bestemme i forskrift eller ved enkeltvedtak at operatøren skal innhente samtykke før bruk eller fjerning av et fartøy.

§ 30. Avslutningsplanegen side

Planen som rettighetshaveren skal utarbeide etter petroleumsloven § 5-1, skal sendes til Energidepartementet med kopi til Sokkeldirektoratet og Havindustritilsynet.
I tillegg til dokumentasjon som nevnt i forskrift til petroleumsloven § 44, skal planen inneholde en beskrivelse av
  1. risikoen under og etter en eventuell fjerning,
  2. metoder som planlegges nyttet ved en eventuell fjerning, deriblant reflyting av strukturen,
  3. analyser som planlegges utført,
  4. operasjoner som planlegges nyttet ved en eventuell fjerning,
  5. konsekvenser av en eventuell fjerning for tilstøtende felt og innretninger,
  6. andre forhold som er av betydning for en forsvarlig gjennomføring,
Paragrafen gjelder for landanleggene så langt disse faller inn under petroleumslovens virkeområde.

§ 31. Opphør av virksomhet på landanleggegen side

Når det besluttes at driften av landanlegg eller deler av disse som ikke omfattes av en avslutningsplan, skal opphøre, skal den ansvarlige i god tid informere Havindustritilsynet og Miljødirektoratet om opphør.
Havindustritilsynet kan i forbindelse med opphør stille vilkår som sikrer at opphøret skjer på en forsvarlig måte.
Miljødirektoratet kan kreve at eventuelle tiltak for å motvirke mulig framtidig forurensning, jf. forurensningsloven § 20, beskrives.

§ 32. Offentlig tilgjengelige opplysninger om sikkerhetegen side

Havindustritilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak bestemme at den ansvarlige skal gjøre offentlig tilgjengelig opplysninger som er av betydning for sikkerheten, herunder når og hvordan slik offentliggjøring skal skje.

Kap. VI. Særregler etter arbeidsmiljøloven til havs

§ 33. Flere arbeidsgivere på samme arbeidsplass, hovedbedriftegen side

Operatøren og den som står for driften av en innretning eller for en bemannet undervannsoperasjon som blir utført fra fartøy eller innretninger, kan likevel avtale hvem som skal regnes som hovedbedrift.

§ 34. Felles arbeidsmiljøutvalgegen side

Der arbeidsforholdene tilsier det, kan Havindustritilsynet bestemme at det skal opprettes felles arbeidsmiljøutvalg. Slike felles arbeidsmiljøutvalg får plikter og rettigheter som andre arbeidsmiljøutvalg etter arbeidsmiljøloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av den.
Årsrapport fra den enkelte arbeidsgiverens arbeidsmiljøutvalg og fra felles arbeidsmiljøutvalg skal sendes Havindustritilsynet på forespørsel.

§ 35. Det ansvarlige verneombudets rett til å stanse farlig arbeidegen side

Det ansvarlige verneombudet kan med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 6-3 kreve at en arbeidsoperasjon eller arbeidsprosess blir stanset av den som er ansvarlig for operasjonen eller prosessen. Stansingen skal gjennomføres straks dersom verneombudet ikke godtar at det settes i verk andre tiltak.

§ 36. Minstealderegen side

Arbeidstakere som deltar i petroleumsvirksomheten til havs etter denne forskriften, skal ha fylt 18 år når de tiltrer arbeidet.

§ 37. Den alminnelige arbeidstidenegen side

Den alminnelige arbeidstiden skal ikke overstige tolv timer i døgnet og 36 timer i uken i gjennomsnitt i løpet av en periode på høyst ett år. For arbeidstakere som jevnlig arbeider mer enn tre timer om natten skal den alminnelige arbeidstiden ikke overstige 8 timer i døgnet i gjennomsnitt i løpet av en periode på ett år.
Energidepartementet kan bestemme at arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd, også skal gjelde for arbeidstakersammenslutninger som ikke har innstillingsrett, men som organiserer arbeidstakere i flere virksomheter, og som ikke har et avgrenset geografisk virkefelt.
For arbeidstakere på flyttbare innretninger som er registrert i fremmed stats skipsregister, kan Energidepartementet vedta at bestemmelser om arbeidstid som er fastsatt i tariffavtaler for sammenlignbar virksomhet i medhold av arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd eller forrige ledd, skal gjelde tilsvarende.

§ 38. Planer over arbeidstidsordninger og oppholdsperioderegen side

Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal sikre at det er utarbeidet planer over de arbeidstidsordningene og oppholdsperiodene som skal nyttes, både for egne arbeidstakere og for arbeidstakere hos entreprenører og underentreprenører.
Arbeidstakerne skal informeres om disse planene tidligst mulig, og senest ved ankomsten til innretningen.

§ 39. Arbeidsfrie perioderegen side

Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 11 timer i løpet av ett døgn. Den arbeidsfrie perioden skal plasseres mellom to hovedarbeidsperioder. Den arbeidsfrie perioden kan reduseres til 8 timer dersom arbeidstakerne sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.
Den arbeidsfrie perioden mellom to oppholdsperioder skal ha en sammenhengende varighet på minst en tredel av den sist avsluttede oppholdsperioden.
Den tiden som brukes til reiser til og fra arbeidsstedet ved begynnelsen eller slutten av hver arbeids- eller oppholdsperiode, skal ikke regnes som arbeidstid. Reisetid til og fra boligkvarter kan likevel ikke medføre at kravet til 8 timers hvile i andre ledd reduseres.

§ 40. Pauseregen side

Hvilepauser skal være på minst en halv time dersom arbeidstiden er minst åtte timer i døgnet, og én time når arbeidstiden er tolv timer i døgnet. Hvilepauser skal regnes som arbeidstid.

§ 41. Overtidegen side

Den samlede arbeidstiden, medregnet overtid, skal ikke overstige 16 timer i døgnet. Overtiden skal ikke overstige 200 timer innenfor en periode på 52 uker.
Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte inngå en skriftlig avtale om overtid på opptil 300 timer innenfor en periode på 52 uker for den enkelte arbeidstakeren.

§ 42. Oppholdsperioderegen side

Oppholdsperioden skal ikke overskride 14 døgn.
Ved særlige og tidsavgrensede behov, kan arbeidsgiveren utvide oppholdsperioden med opp til sju døgn for en enkelt periode, etter å ha drøftet det med arbeidstakernes tillitsvalgte.
Når vilkårene som nevnt i andre ledd er til stede, kan Havindustritilsynet fatte vedtak om å utvide oppholdsperioden utover sju døgn.
For arbeidstakere med særskilte kvalifikasjoner kan Havindustritilsynet etter søknad godkjenne oppholdsperioder som overskrider 14 døgn i særlige tilfeller. En uttalelse fra det aktuelle arbeidsmiljøutvalget skal følge søknaden.
Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra utvidet oppholdsperiode på samme vilkår som er fastsatt i arbeidsmiljøloven § 10-6 tiende ledd.

§ 43. Nattarbeidegen side

Arbeid mellom kl. 23.00 og kl. 06.00 eller mellom kl. 00.00 og kl. 07.00 er nattarbeid.
Nattarbeid er tillatt når:
  1. det er nødvendig for å opprettholde produksjonen eller arbeidet gjelder aktiviteter direkte knyttet til bore- og brønnoperasjoner, herunder nødvendige støttefunksjoner
  2. helse-, miljø- og sikkerhetsrisikoen reduseres dersom arbeidet utføres om natten eller
  3. driften på innretningen er stengt og arbeidet ikke innebærer en særlig risiko.
Arbeidsgiver skal drøfte nødvendigheten av nattarbeid med arbeidstakers tillitsvalgte før det iverksettes.
Arbeidstiden for arbeidstaker som arbeider mer enn tre timer om natten skal ikke overstige åtte timer i løpet av 24 timer dersom arbeidet innebærer en særlig risiko eller betydelige fysiske eller psykiske belastninger. Arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at bestemmelsene i forrige punktum skal fravikes. Arbeidstakerne skal i så fall sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder også for arbeidstaker i ledende eller særlig uavhengig stilling.

§ 44. Søndagsarbeidegen side

Kap. VII. Utforming og utrusting av innretninger og utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten til havs

§ 45. Utbyggingsløsningeregen side

De enkelte innretningene som inngår i en utbyggingsløsning skal utformes, prosjekteres og bygges for å kunne plasseres, brukes og eventuelt fjernes på en forsvarlig måte. Det samme gjelder for anlegg og annet utstyr som er nødvendig for å utføre bemannede undervannsoperasjoner fra fartøy.
Undervannsinnretninger og rørledningssystemer skal i tillegg utformes og installeres slik at innretningene kan tåle mekanisk skade som skyldes annen aktivitet, og slik at de ikke påfører fiskeredskaper skade eller hindrer fiskeriaktivitet i urimelig grad.

§ 46. Data om oseanografi, meteorologi og jordskjelvegen side

Petroleumsvirksomheten skal baseres på representative data om oseanografi, meteorologi og jordskjelv. Dersom slike data ikke er tilgjengelig, skal det settes i verk innsamling av slike data, slik at de nødvendige dataene er tilgjengelig for planlegging og gjennomføring av petroleumsvirksomheten. Havindustritilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak stille krav om innsamling, behandling og rapportering av slike data ved bruk av innretninger.
Havindustritilsynet kan i forskrift gi bestemmelser om utplassering av instrumenter for registrering av data om oseanografi, meteorologi og jordskjelv som kan ha betydning for å sikre eller verifisere en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av petroleumsvirksomheten.
Havindustritilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak pålegge rettighetshaveren å bekoste instrumentering som nevnt i andre ledd, herunder vedlikehold, og arbeid ved registrering, bearbeiding og rapportering av innsamlede data.

§ 47. Plassering av innretninger, trasévalgegen side

Innretninger, deriblant brønner, skal plasseres i sikker avstand fra andre innretninger og fra objekter som fyr, sjømerker, kabler, rørledninger og særlig sårbare miljøverdier og lignende, slik at de ikke utgjør en uakseptabel risiko for andre innretninger, annen virksomhet eller det ytre miljøet.
Ved kryssing av andre rørledninger, kabler eller ledninger av enhver art, skal framgangsmåten avtales med eierne i hvert enkelt tilfelle.

§ 47a. Ankerlegging som kan skade sårbare miljøverdieregen side

Ved legging av ankere og ankerliner som kan gi mekanisk skade på sårbare miljøverdier skal oppankring gjennomføres slik at skade minimeres. Ved ankerlegging skal det tas hensyn til innretningens mulighet til forhaling.
Operatøren skal i det enkelte tilfelle vurdere hva som er tilstrekkelig avstand mellom sårbare miljøverdier av betydning og ankre og ankerliner, og gjennomføre risikoreduserende tiltak for å hindre skade på miljøverdiene.
Ankerleggingsoperasjoner skal overvåkes for å sikre at ankerlegging utføres med minst mulig skade på sårbare miljøverdier.

§ 48. Plikt til å overvåke det ytre miljøetegen side

For å sikre at beslutningsgrunnlaget og kunnskapen om det marine miljøet er tilstrekkelig for å opprettholde en akseptabel miljøtilstand, skal operatøren gjennomføre overvåking av det ytre miljøet. Det skal framskaffes tilstrekkelig informasjon til at forurensning som skyldes egen virksomhet blir oppdaget, kartlagt og vurdert, og at nødvendige tiltak blir iverksatt snarest mulig.

§ 49. Bruk av innretningeregen side

Innretninger skal være klargjort for planlagt bruk og skal brukes og eventuelt fjernes på en forsvarlig måte, i samsvar med forutsetningene for bruk som er lagt til grunn ved utforming, prosjektering og bygging.

§ 50. Sikkerhetsarbeid ved arbeidskonflikteregen side

Ved arbeidskonflikter skal den ansvarlige sette i verk nødvendige tiltak for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå.
Arbeidsgiver og arbeidstakerne i det enkelte selskap skal på forhånd inngå avtale om sikkerhetsarbeid ved en arbeidskonflikt. Avtalene skal inneholde:
  1. Nedkjøringsavtale: Hvordan aktiviteter avvikles og brønner sikres i henhold til gjeldende brønnprogram, og hvilke funksjoner og stillinger som inngår i dette arbeidet.
  2. Avtale om sikkerhetsbemanning: Hvilke funksjoner og stillinger som inngår i sikkerhetsarbeid etter at nedstenging er gjennomført og avsluttet, og hva sikkerhetsbemanningen skal gjøre.
Arbeidstakerne skal delta i nødvendig sikkerhetsarbeid etter avtale før en arbeidsstans settes i verk.
Sikkerhetsbemanningen skal gå fram av bemanningsplanen for innretningen.

Kap. VIII. Sikkerhetssoner til havs

§ 51. Forholdet til folkerettenegen side

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med de begrensningene som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat.

§ 52. Etablering av sikkerhetssoneregen side

Rundt og over innretninger, unntatt undervannsinnretninger, rørledninger og kabler, skal det være sikkerhetssone, med mindre Energidepartementet fastsetter annet.
Dersom operatøren anser det unødvendig å etablere sikkerhetssone ut fra en sikkerhetsmessig vurdering, skal søknad om at slik sone ikke etableres, sendes departementet senest samtidig med plan for utbygging og drift av forekomsten, jf. § 27.

§ 53. Etablering av sikkerhetssoner for undervannsinnretningeregen side

Energidepartementet kan opprette sikkerhetssoner rundt og over undervannsinnretninger med unntak av rørledninger og kabler.

§ 54. Midlertidig utelukkelses- og fareområdeegen side

I fare- og ulykkessituasjoner som kan medføre personskade eller tap av menneskeliv, alvorlig forurensing, stor materiell skade eller vesentlig produksjonsstans, kan Energidepartementet etablere midlertidige utelukkelses- eller fareområder, i den utstrekning det anses nødvendig for å hindre eller begrense de nevnte skadevirkningene.

§ 55. Krav til konsekvensvurderinger med meregen side

Før det fattes vedtak etter § 53 eller § 54, skal det finne sted en avveining mellom de ulike interessene som blir berørt. Ved denne avveiningen skal det blant annet legges vekt på hvilke konsekvenser opprettelse av, endringer i eller opphør av slike soner, kan ha for gjennomføring av petroleumsvirksomheten og annen virksomhet. Det skal videre vurderes og klargjøres hvilke restriksjoner som vil gjelde i sikkerhetssonen.

§ 56. Opphevelse av sikkerhetssoneregen side

Etablerte sikkerhetssoner skal oppheves når vilkårene for opprettelsen ikke lenger er til stede, eller når tidsperioden for sonene er utløpt.

§ 57. Overvåking av sikkerhetssoneregen side

Operatøren skal overvåke all aktivitet i sikkerhetssoner. Operatøren skal også følge med i det som skjer utenfor sonene når slik aktivitet kan medføre fare for sikkerheten i petroleumsvirksomheten.

§ 58. Varsling og melding i forbindelse med inntrenging i sikkerhetssoneregen side

Operatøren skal varsle fartøy som er i ferd med å trenge inn i en sikkerhetssone når det ikke har rett til å gå inn i et slikt område. Operatøren skal også varsle fartøy utenfor en sikkerhetssone dersom fartøyene kan utgjøre en fare for sikkerheten i petroleumsvirksomheten.
Dersom en gjenstand kan true sikkerheten i petroleumsvirksomheten, skal operatøren varsle den som har ansvaret for gjenstanden dersom det er mulig.
Operatøren skal varsle Hovedredningssentralen og Havindustritilsynet om situasjoner som nevnt i første og andre ledd, og som kan medføre alvorlig fare for sikkerheten i petroleumsvirksomheten. Energidepartementet kan fastsette varslingsrutiner.
Operatøren skal i tillegg melde krenking av sikkerhetssoner til rette politimyndighet og til Havindustritilsynet etter rutiner som fastsettes av Energidepartementet.

§ 59. Tiltak mot inntrengende fartøy eller gjenstanderegen side

Ved krenking av sikkerhetssoner og i faresituasjoner som nevnt i § 58, skal operatøren avvise fartøy eller gjenstander så langt dette er mulig og forsvarlig. Avvisningen kan bestå i tilrettevisning eller bortvisning.
Dersom sikkerhetssoner krenkes av fartøy eller gjenstander, og krenkingen medfører alvorlig fare for sikkerheten i petroleumsvirksomheten, kan avvisningen bestå i fysiske tiltak. Tilsvarende gjelder hvis fartøy eller gjenstander utenfor sikkerhetssoner medfører slik fare, og operatøren først har gitt varsel som nevnt i § 58.

§ 60. Merking av sikkerhetssoneregen side

Sikkerhetssoner som opprettes skal bare merkes dersom operatøren eller Energidepartementet finner det nødvendig. En eventuell merking skal være etter internasjonale merkeregler.
Energidepartementet kan kreve endring av merking.

§ 61. Kunngjøring av sikkerhetssoneregen side

I god tid før en sikkerhetssone etableres, skal operatøren sikre nødvendig kunngjøring. Kunngjøringen skal blant annet stå i «Etterretninger for sjøfarende» og i fiskeripressen og være etter rutiner som er fastsatt av Energidepartementet.
Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om sikkerhetssonen og de forbudene eller begrensningene som gjelder for den. Sonens posisjon, utstrekning og varighet, samt eventuell merking og andre nødvendige opplysninger skal også oppgis.
Opphevelse av en sikkerhetssone skal kunngjøres på tilsvarende måte.

Kap. IX. Avsluttende bestemmelser

§ 62. Saksbehandling og taushetspliktegen side

Denne paragrafen gjelder sikkerhet og arbeidsmiljø for petroleumsvirksomhet til havs.
Opplysninger av enhver art som meddeles myndighetene i forbindelse med søknad om utvinningstillatelse, skal være underlagt taushetsplikt inntil utvinningstillatelsene til de aktuelle områder er tildelt. Deretter skal opplysningene være underlagt taushetsplikt i den utstrekning dette følger av forvaltningsloven i et tidsrom av 20 år, jf. forvaltningsloven § 13c tredje ledd.
For opplysninger om geologiske, reservoartekniske og produksjonstekniske forhold i rapporter eller annet materiale som sendes offentlige myndigheter gjelder bestemmelser om taushetsplikt i forskrift til petroleumsloven § 85 tredje og fjerde ledd.
For øvrig kommer bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 til § 13f til anvendelse for forvaltningsorganer som mottar eller behandler opplysninger eller materiale om petroleumsvirksomhet, dog slik at taushetsplikt bortfaller etter 20 år, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 og § 13c tredje ledd.
Bestemmelsene i denne paragrafen er ikke til hinder for at departementet gir generelle uttalelser om virksomheten, og heller ikke for utveksling av informasjon som forutsatt i enhetsregisterloven kapittel 6.
Bestemmelsen i denne paragrafen er heller ikke til hinder for utveksling av informasjon med Energidepartementet og Sokkeldirektoratet.

§ 63. Myndighetenes adgang til innretninger og fartøyegen side

Representanter fra Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Havindustritilsynet, Miljødirektoratet, Statens helsetilsyn, Statens strålevern eller annen myndighet som Havindustritilsynet bestemmer, skal ha adgang til innretninger og fartøy for petroleumsvirksomhet til enhver tid, samt til materiale og opplysninger som er nødvendig for å gjennomføre tilsynsvirksomhet, og ha rett til å delta i undersøkelser. Representanter for myndighetene har rett til å oppholde seg på innretninger og fartøy så lenge det er nødvendig.
Operatøren skal sørge for transport av representanter for myndighetene til og fra fartøy og innretninger til havs, samt for opphold om bord.

§ 64. Observatøreregen side

Representanter fra Energidepartementet og Havindustritilsynet skal kunne delta som observatører i samarbeidsorganer som opprettes i henhold til avtaler som nevnt i petroleumsloven § 3-3, av hensyn til samordnet virksomhet som nevnt i petroleumsloven § 4-7 og i eventuelle samarbeidsorganer som opprettes i forbindelse med anlegg og drift av innretninger som nevnt i petroleumsloven § 4-3.

§ 65. Opplæring av offentlig ansatteegen side

Energidepartementet kan pålegge rettighetshaveren å stå for opplæring av ansatte i Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Havindustritilsynet, Miljødirektoratet, Statens helsetilsyn, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller annen norsk myndighet. Opplæringen skal skje etter nærmere avtale.
Energidepartementet kan pålegge rettighetshaveren å sørge for at lærere som underviser i petroleumstilknyttede fag ved norske undervisningsinstitusjoner, får hospitere ved rettighetshaverens kontorer, anlegg og innretninger.

§ 66. Adgang til å kreve gebyr og sektoravgiftegen side

Forskrift 8. januar 2013 nr. 16 om adgang til å kreve gebyr og sektoravgift for tilsyn og annen oppfølging med arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten gjelder på denne forskriftens område.

§ 67. Tilsynsmyndighetegen side

Havindustritilsynet, Miljødirektoratet, Statens helsetilsyn, Mattilsynet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den disse gir myndighet, fører tilsyn på sine respektive ansvarsområder med at de kravene som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, blir etterlevd.
Havindustritilsynet fører tilsyn med systemet for styring som etableres etter denne forskriften og fatter de vedtakene som er nødvendige for å gjennomføre bestemmelser om krav til de administrative delene av styringssystemene som er gitt i denne forskriften eller i utfyllende forskrifter, med de begrensninger som følger av denne paragrafens tredje ledd. Dette gjøres i samarbeid med Miljødirektoratet, Statens helsetilsyn, Mattilsynet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den disse gir myndighet på deres ansvarsområder.
For landanleggene som nevnt i § 6 bokstav e, fører likevel Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet tilsyn med styringssystemet på forurensningslovens område.
Havindustritilsynet kan gjøre unntak fra krav til styringssystem som er gitt i denne forskriften eller utfyllende forskrifter for petroleumsvirksomhet til havs.
For virksomhet på landanlegg kan de respektive myndighetene for sine områder gjøre unntak fra krav til styringssystem.
Tilsynsmyndighetene kan på sine respektive myndighetsområder pålegge operatøren å få gjennomført, eller eventuelt selv å gjennomføre verifikasjoner, jf. § 19.

§ 68. Forskrifteregen side

Havindustritilsynet, Miljødirektoratet, Helsedirektoratet, Mattilsynet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan på sine respektive ansvarsområder gi de forskriftene som er nødvendige for å utfylle denne forskriften, blant annet bestemmelser om
  1. styring av petroleumsvirksomheten med mer, herunder innhold i, oppfølging av og videreutvikling av styringssystem; materiale og opplysninger, blant annet bestemmelser om innhold, omfang, type, format og tidspunkt for innsending eller tilgjengelighet,
  2. utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten,
  3. utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten, og
  4. utforming og utrusting av landanlegg og utføring av aktiviteter på landanlegg.

§ 69. Enkeltvedtakegen side

Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, tilsynsmyndighetene som nevnt i § 67 eller den de gir myndighet kan fatte de enkeltvedtakene som er nødvendige for å gjennomføre bestemmelser som er gitt i denne forskriften og utfyllende forskrifter, med de presiseringene som går fram av § 67.

§ 70. Unntakegen side

Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, tilsynsmyndighetene som nevnt i § 67 eller den de gir myndighet kan gjøre unntak fra bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne forskriften på sine respektive ansvarsområder når det foreligger særlige forhold, med de presiseringene som går fram av denne forskriften § 67.
Dersom unntaket kan ha betydning for sikkerheten og arbeidsmiljøet, skal en uttalelse fra arbeidstakernes tillitsvalgte legges ved søknaden om unntak.

§ 71. Klageegen side

Enkeltvedtak i medhold av denne forskriften, som er fattet av departementene som første instans kan påklages til Kongen.
Enkeltvedtak som er fattet av Havindustritilsynet i medhold av denne forskriften kan påklages til Energidepartementet. Enkeltvedtak som er fattet av Miljødirektoratet, kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Enkeltvedtak som er fattet av Helsedirektoratet eller den det gir myndighet, kan påklages til henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet eller Helsedirektoratet. Enkeltvedtak som er fattet av Statens helsetilsyn eller den det gir myndighet, kan påklages til henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet eller Statens helsetilsyn. Enkeltvedtak som er fattet av Mattilsynet eller den det gir myndighet kan påklages til overordnet organ i Mattilsynet i henhold til matloven § 23. Enkeltvedtak etter forurensningsloven som er fattet av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, kan påklages til Klima- og miljødepartementet.

§ 72. Reaksjonsmidleregen side

Bestemmelser om straff og andre reaksjonsmidler som går fram av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen gjelder ved brudd på krav som er gitt i og i medhold av denne forskriften.

§ 73. Ikrafttredelseegen side

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2011.
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 31. august 2001 nr. 1016 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) og midlertidig forskrift 19. desember 2003 nr. 1595 om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer. Enkeltvedtak truffet i medhold av disse forskrifter gjelder fortsatt.