Lovspeil

Forskrift om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse født i 1963 eller senere (ny ordning)

ny ordning

Denne siden viser Forskrift om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse født i 1963 eller senere (ny ordning) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2024-12-13
Nummer
3109
Kilde
Lovdata
Departement
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
I kraft
2024-12-13
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Hva forskriften gjelder

§ 1. Hva forskriften gjelderegen side

Kapittel 2. Nærmere om vilkår som må være oppfylt ved fylte 62 år

§ 2. Krav til ansiennitet og samtidige stillingsandeleregen side

Samtidige stillingsandeler i stillinger i AFP-virksomhet skal legges sammen ved vurderingen av om ansiennitetskravet ved fylte 62 år er oppfylt.

§ 3. Nærmere om kravet til 7 av de siste 9 åreneegen side

Kravet i AFP-loven § 8 om å være arbeidstaker hos en arbeidsgiver med tariffavtale hvor staten er part eller tilsvarende avtale om avtalefestet pensjon (AFP) i minst 7 av de siste 9 årene ved fylte 62 år, skal regnes fra og med dagen arbeidstakeren fyller 53 år og fram til og med dagen før fylte 62 år.
Et år regnes som 365 dager. Bare de dagene arbeidstakeren oppfyller ansiennitetsvilkårene, skal medregnes i ansiennitetsperioden.

§ 4. Nærmere om kravet til arbeidsforhold etter AFP-loven § 8egen side

Stillingsandelen i en AFP-virksomhet må i gjennomsnitt utgjøre minst 20 prosent av full stilling. Gjennomsnittlig stillingsandel i kalenderåret må minst utgjøre 20 prosent av full stilling dersom arbeidstakeren arbeider alle månedene i kalenderåret. Arbeider ikke arbeidstakeren i alle årets måneder, kreves minst 20 prosent stilling av full stilling hver arbeidsmåned.
Kravet om stillingsandel på 20 prosent av full stilling, kan for sesongarbeidere oppfylles dersom de utfører sesongarbeid i en AFP-virksomhet som på årsbasis minst tilsvarer 20 prosent av en full stilling.
Ved vurderingen av arbeidsforholdet skal faktisk arbeidet tid legges til grunn. Dersom arbeidstaker i perioder er forhindret fra å utføre arbeidet på grunn av sykdom eller skade, kan det formelle arbeidsforholdet legges til grunn.

§ 5. Nærmere om kravet til hovedarbeidsforhold etter AFP-loven § 8egen side

Ved samtidige stillinger der én stilling er tilknyttet en AFP-virksomhet og en annen stilling ikke, regnes stillingen med høyest faktisk arbeidet tid som hovedarbeidsforhold. Dersom faktisk arbeidet tid i stillingene er den samme, skal stillingen med høyest pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 regnes som hovedarbeidsforholdet.

§ 6. Permisjon og annet fraværegen side

En arbeidstaker som er fraværende fra stillingen på grunn av permisjon etter lov eller tariffavtale, opptjener ansiennitet i permisjonsperioden. Permisjon som gir pensjonsopptjening i Statens pensjonskasse etter avtale om medregning av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse (permisjonsavtalen), gir også opptjening av ansiennitet.
En arbeidstaker tjener også opp ansiennitet ved fravær på grunn av streik eller lockout. Det samme gjelder fravær på grunn av permittering i fritaksperioden som følger av permitteringslønnsloven.
Det er et vilkår for å opptjene ansiennitet etter denne bestemmelsen at arbeidstakeren hadde oppfylt øvrige ansiennitetsvilkår dersom fraværet ikke skjedde.

§ 7. Nærmere om kravet til at annen inntekt ikke skal overstige inntekten fra AFP-virksomhetegen side

Som annen inntekt etter AFP-loven § 8 første ledd bokstav b regnes:
  2. sykepenger knyttet til arbeidsforhold i virksomhet som ikke er omfattet av AFP,
  3. dagpenger ved permittering mottatt på grunn av bortfall av arbeidsinntekt i en virksomhet som ikke er omfattet av AFP,
  4. alderspensjon eller tidligpensjon mottatt fra virksomhet, forsikringsselskap, pensjonskasse eller annen pensjonsleverandør,
  5. kollektiv livrente,
  6. individuell livrente når premien helt eller delvis er betalt av nåværende eller tidligere arbeidsgiver,
  7. utbytte og andel av overskudd fra foretak arbeidstakeren har en betydelig eierandel i. Som betydelig eierandel regnes en eierandel som utgjør 20 prosent eller mer og som er eiet direkte eller indirekte av arbeidstakeren, herunder gjennom et foretak som arbeidstakeren har bestemmende innflytelse over. Likt med eierandel som utgjør 20 prosent eller mer, anses eierandel som gir rett til et utbytte på 20 prosent eller mer, eller som gir rett til å stemme for 20 prosent eller mer,
  8. inntekt, utbytte, konsernbidrag eller overskudd som er betalt til eller på annen måte tilordnet et foretak arbeidstakeren direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse over. Som bestemmende innflytelse regnes innflytelse som arbeidstakeren har når han eller hun direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av aksjene eller andelene i et foretak, har flertallet av stemmene i et foretak, eller har rett til å velge eller avsette et flertall av styrets medlemmer,
  9. inntekter som nevnt under bokstav a–h fra utlandet.

§ 8. Ytelser uten motsvarende arbeidsplikt mottatt i perioden fra fylte 59 år til og med dagen før fylte 62 åregen side

Som ytelse uten motsvarende arbeidsplikt som nevnt i AFP-loven § 8 første ledd bokstav c regnes blant annet:
  1. alderspensjon fra tjenestepensjonsordning,
  2. fripolise, pensjonskapitalbevis eller pensjonsbevis,
  3. gavepensjon,
  4. sluttvederlag,
  5. fordel som oppstår ved stillingsreduksjon uten tilsvarende reduksjon i pensjonsgivende inntekt med mindre det dreier seg om et generelt seniorpolitisk tiltak.
Ved beregning av den årlige verdien av ytelsene, legges det til enhver tid gjeldende grunnbeløpet til grunn. Et år regnes fra fødselsdagen til dagen før den påfølgende fødselsdagen.
Som ytelse uten motsvarende arbeidsplikt som nevnt i AFP-loven § 8 første ledd bokstav c regnes blant annet ikke:
  1. arbeidsavklaringspenger og uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra tjenestepensjonsordning,
  2. omstillingsstønad og gjenlevendepensjon fra folketrygden,
  3. utbetalinger fra ektefelles eller samboers tjenestepensjonsordning,
  5. erstatning etter urettmessig oppsigelse eller avskjed ved dom eller bekreftelse fra arbeidsgiver,
  6. lønn og annet vederlag til arbeidstaker etter arbeidsgivers oppsigelse eller avskjed, så lenge kompensasjonen ikke overstiger lønnsnivået for stillingen i dens regulære oppsigelsestid.

§ 9. Nærmere om vilkåret om å ikke ha mottatt uføretrygd etter fylte 62 åregen side

Tidsrom der uføretrygd ikke er kommet til utbetaling, men vedkommende har hatt rett til å få tilbake uføretrygden etter reglene i folketrygdloven § 12-10 tredje ledd, skal ikke regnes som tidsrom med mottak av uføretrygd etter AFP-loven § 8 tredje ledd. Utbetaling av uføretrygd etter fylte 62 år som følge av etteroppgjør for tidsrom før fylte 62 år, regnes heller ikke som mottak av uføretrygd ved vurdering av vilkåret.
En arbeidstaker som har rett til, men som ikke har mottatt uføretrygd etter fylte 62 år, har rett til AFP dersom vedkommende senest ved uttak av pensjonen sier fra seg uføretrygden, med virkning fra og med måneden etter fylte 62 år.

Kapittel 3. Nærmere om vilkår som må være oppfylt på uttakstidspunktet

§ 10. Krav til arbeidsforholdegen side

Stillingsandel som nevnt i AFP-loven § 9 første ledd bokstav a, må på årsbasis utgjøre 20 prosent eller mer av en full stilling de siste tre årene før uttak av AFP eller minimum 20 prosent hver måned. Samtidige stillingsandeler skal legges sammen i de samme periodene. Ved vurderingen av stillingsandel legges faktisk arbeidet tid til grunn.
Er virksomheten konkurs eller arbeidstakeren oppsagt grunnet virksomhetens eller arbeidsgiverens forhold, anses arbeidstakeren likevel som reell arbeidstaker etter AFP-loven § 9 første ledd bokstav a i den ordinære oppsigelsestiden forutsatt at vedkommende søker om og oppfyller øvrige vilkår for AFP før utløpet av arbeidsforholdets ordinære oppsigelsestid.

§ 11. Permisjon og annet fraværegen side

Kapittel 4. Forskjellige bestemmelser

§ 12. Beregningsgrunnlag når uttaket skjer ved 62 åregen side

Dersom AFP tas ut det kalenderåret arbeidstakeren fyller 62 år, skal pensjonen beregnes etter AFP-loven § 10 på grunnlag av inntekten til og med det kalenderåret vedkommende fylte 60 år.
Grunnlaget for det kalenderåret vedkommende fylte 61 år, skal gis virkning for pensjonen fra januar året etter at formues- og inntektsskatt er fastsatt. Grunnlaget skal oppjusteres i samsvar med lønnsveksten fra inntektsåret fram til virkningstidspunktet. Årlig pensjon økes deretter med 4,21 prosent av det oppjusterte grunnlaget, dividert med delingstallet etter folketrygdloven § 20-13 som gjelder på virkningspunktet for økningen.

§ 13. Grunnlag for beregning av AFPegen side

For år før 2010 fastsettes grunnlaget ut fra den inntekten mv. det beregnes opptjening av etter folketrygdloven § 20-21 med tilhørende forskrifter.

§ 14. Saksbehandlingsregleregen side

Statens pensjonskasse har ansvar for administreringen av ordningen med gjensidig medregning av AFP for årskullene 1963 til 1965 som følger av AFP-lovens § 7 andre ledd og § 9 fjerde ledd. Søknader om AFP settes fram for Statens pensjonskasse, som skal fatte vedtak, beregne og utbetale pensjonen.

§ 15. Særskilte tilfelleregen side

Selv om arbeidstakeren ikke oppfyller vilkår som nevnt i AFP-loven § 8 og § 9, kan vedkommende likevel få rett til AFP dersom særlige grunner foreligger. Unntaket gjelder krav som er framsatt til og med 31. desember 2026.

§ 16. Overgangsordningegen side

Ansatte i virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning der virksomheten har ansatte med særaldersgrense og virksomheten ikke er omfattet av privat AFP-ordning eller AFP som tidligpensjonsordning, kan ved virksomhetens tilslutning til AFP-ordningen få medregnet tidligere tjenestetid i virksomheten i vurderingen av kvalifikasjonskravene.
Overgangsordningen gjelder fram til og med 30. juni 2026.

§ 17. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft straks.