Lovspeil

Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

NTNU

Denne siden viser Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2025-03-06
Nummer
384
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2025-03-06
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1. Virkeområdeegen side

(1) Bestemmelsene i forskriften gjelder for alle studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Forskriften gir regler om gjennomføring av vurdering, krav for tildeling av grad og bestemmelser om studentenes rettigheter og plikter ved NTNU.
(2) For studier som har nasjonale rammeplaner, vil nasjonale rammeplaner ved en eventuell konflikt med studieforskriften gå foran. Forskriften gjelder for vurderinger i opplæringsdelen av ph.d.-programmene så langt dette ikke er i strid med ph.d.-forskriften.
(3) Der forskriften bruker «fakultetet» eller «fakultetet selv» innebærer dette at fakultetets myndighet utøves på delegasjon fra rektor.

§ 1-2. Definisjoneregen side

  • Emne: Den minste enheten som gir studiepoeng, som en student vurderes i, og som fører til en sluttkarakter.
  • Studierett: Studenters rettigheter og plikter knyttet til å være tatt opp til et studieprogram eller enkeltemne.
  • Studieprogram: Med studieprogram menes en studieenhet som består av en samling emner med totalt læringsutbytte som tilbys studenter å søke på og bli tatt opp til. Et studieprogram kjennetegnes ved at det ikke er nødvendig å søke nytt opptak for å ta nye emner innenfor studieprogrammet.
  • Vurdering: Alle typer prøving av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gir grunnlag for fastsettelse av karakter i et emne.
  • Delvurdering: Prestasjon som gis karakter og som inngår i beregningen av endelig karakter i emnet. Vekting av delvurderinger skal framgå av emnebeskrivelsen.
  • Obligatoriske aktiviteter: Arbeider, prøver og deltakelse som må være godkjent for å kunne fremstille seg til vurdering. Resultatet inngår ikke i beregningsgrunnlaget for karakteren i emnet.
  • Utsatt eksamen: Eksamen for studenter som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen eller som strøk ved siste ordinære eksamen.
  • Masteroppgave: Selvstendig arbeid med veiledning i avslutningen av en mastergrad. Masteroppgaven skal ha et omfang på minimum 30 og ikke mer enn 60 studiepoeng.

Kapittel 2. Grader

§ 2-1. Graderegen side

§ 2-2. Høgskolekandidategen side

Graden høgskolekandidat tildeles for 2-årige utdanninger av 120 studiepoeng med egen studieplan som er vedtatt av fakultetet.

§ 2-3. Bachelorgradegen side

(1) Graden bachelor tildeles for 3-årige utdanninger av 180 studiepoeng. Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:
  1. Studieprogram av 180 studiepoengs omfang som i henhold til nasjonal rammeplan gir bachelorgrad.
  2. Integrert yrkesrettet utdanning eller annet fullført studieprogram av 120 studiepoengs omfang kombinert med godkjent og fullført påbygging eller spesialisering innenfor samme eller tilgrensende fag/fagområde av minimum 60 studiepoengs omfang.
  3. Fordypning av minst 80 studiepoengs omfang, der studieplanen definerer kravet til fordypningen. Fellesemner inngår der det er bestemt av NTNUs styre.
(2) For utøvende og skapende musikkutdanning er bachelorgradens omfang 180 eller 240 studiepoeng.

§ 2-4. Mastergradegen side

(2) Graden master tildeles for
  1. mastergrad av 120 studiepoengs omfang
  2. integrert mastergrad av 300 studiepoengs omfang der kravene til bachelorgraden er inkludert
  3. erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang.

§ 2-5. Cand.med. og cand.psychol.egen side

Gradenes omfang er 360 studiepoeng. I studieprogram som fører frem til graden inngår fellesemner slik det er bestemt av NTNUs styre.

§ 2-6. Krav til doktorgradegen side

(1) Krav til graden ph.d. (inkludert opptak, gjennomføring, fullføring og fellesgrader) reguleres av forskrift for gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid ved NTNU.
(2) Krav til graden dr.philos. reguleres av forskrift for graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved NTNU.

§ 2-7. Fellesgraderegen side

NTNU kan inngå fellesgrader med andre institusjoner som tilbyr grader og utdanning tilsvarende som NTNU. Når studenten avlegger vurdering ved NTNU, gjelder NTNUs studieforskrift.

§ 2-8. Tilknytningskrav og forutsetninger for å tilkjennes ny gradegen side

(1) For at en kandidat skal få utstedt vitnemål for grad fra NTNU må minst 60 av studiepoengene, som skal inngå i beregningsgrunnlaget for graden, være avlagt ved NTNU.
(2) For grader som gis i samarbeid med andre norske eller utenlandske institusjoner (fellesgrader) må minst 30 studiepoeng være avlagt ved NTNU.
(3) Ved godkjenning av utdanning, som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en grad eller som del av en grad, må studenten i tillegg ha avlagt minst 60 nye studiepoeng før det kan tildeles en ny grad. Ved tildeling av ny mastergrad må de nye studiepoengene inkludere en annen masteroppgave enn den tidligere graden. Fakultetet selv kan fastsette krav om inntil 90 nye studiepoeng for bestemte utdanninger. Rektor kan fastsette krav om inntil 90 nye studiepoeng for sivilingeniørutdanningen, de 5-årige lektorutdanningene og den 3-årige rammeplanstyrte ingeniørutdanningen.

§ 2-9. Gradsbenevnelser – genereltegen side

(1) Dersom annet ikke er fastsatt i nasjonal rammeplan, benyttes følgende gradsbenevnelser:
  • Høgskolekandidat i ingeniørfag
  • Bachelor i (programnavn)
  • Master i (programnavn)
  • Master i (programnavn) / lektor
  • Master i teknologi
  • Master i ingeniørfag.
(2) Følgende gradsbenevnelser benyttes for internasjonale masterprogram (her gis vitnemålet på engelsk og det stilles ikke krav om norskkunnskaper ved opptak):
  • Master of Philosophy
  • Master of Fine Art
  • Master of Technology Management
  • Master of Science in Engineering
  • Master of Science in (programme of study)
  • Master of Arts in (programme of study).
(3) Styret kan fastsette annen gradsbenevnelse.

§ 2-10. Tilleggsbetegnelse – master i økonomiske og administrative fagegen side

Masterprogram i økonomiske og administrative fag som tilfredsstiller Universitets- og høgskolerådets vilkår til opptakskrav og fagsammensetning, gir den beskyttede tittelen siviløkonom som tilleggsbetegnelse på vitnemålet.

§ 2-11. Gradsbenevnelser og tilleggsbetegnelse – teknologiegen side

(1) Studenter som uteksamineres fra 5-årig integrert master får gradsbenevnelsen: Master i teknologi.
(2) Studenter som uteksamineres fra 2-årig master får gradsbenevnelsen: Master i ingeniørfag.
(3) Studenter som uteksamineres fra 2-årig internasjonalt masterprogram får som hovedregel gradsbenevnelsen Master of Science in Engineering. Unntaksvis kan et internasjonalt masterprogram gi gradsbenevnelsen Master of Science in (programme of study).
(4) Masterprogram etter punkt (1), (2) og (3) som tilfredsstiller Universitets- og høgskolerådets vilkår til opptakskrav og fagsammensetning, gir den beskyttede tittelen sivilingeniør som tilleggsbetegnelse på vitnemålet. Rektor vedtar hvilke masterprogram som tilfredsstiller Universitets- og høgskolerådets vilkår. Rektor kan delegere myndigheten videre til Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS).
(5) Studenter som har oppnådd grad fra masterprogram i punkt 4 har rett til å kjøpe «sivilingeniør-ringen».
(6) Internasjonale masterprogram som tilfredsstiller Universitets- og høgskolerådets vilkår til opptakskrav og fagsammensetning, gir den beskyttede tittelen sivilingeniør som tilleggsbetegnelse på vitnemålet.

§ 2-12. Oversettelse av gradsbenevnelseregen side

Rektor fastsetter engelske oversettelser av gradsbenevnelsene.

Kapittel 3. Studierett og permisjoner

§ 3-1. Studierettegen side

(1) Opptak til et studieprogram eller emne gir studierett, dvs. rett til undervisning, veiledning, tilgang til læringsplattform og vurdering i samsvar med studieplan og emnebeskrivelser som inngår i studiet.
(2) Studierett betinger at studenten semesterregistrerer seg og betaler pålagte avgifter (semesteravgift og eventuell kursavgift/studieavgift) innen de frister rektor fastsetter.
(3) En student som er tatt opp til et studieprogram eller enkeltemner ved NTNU, har rett til å melde seg til vurdering i andre emner hvis vedkommende fyller kravene til det. Studenten har også rett til å følge undervisning i emner utenfor studieprogrammet dersom adgangen til emnene ikke er begrenset eller emnet har studierettskrav. Studenter som har fullført grad ved NTNU, kan søke om samme rettighet innen fastsatt frist.
(4) En student som er tatt opp til et studieprogram og som følger dette med normal studieprogresjon (uten korreksjon for permisjoner og redusert studieprogresjon), har krav på at studieprogrammets læringsutbytte, nivå og struktur ikke endres i den tiden vedkommende har studierett til programmet. Studenten må likevel akseptere at det kan bli endringer i programmets emner og oppbygging så lenge dette ikke medfører at studenten blir forsinket i sin progresjon.

§ 3-2. Opphør av studierettegen side

Studieretten opphører når studiet er fullført og bestått. Det samme gjelder dersom studenten selv trekker seg fra studiet.

§ 3-3. Tap av studierettegen side

(1) Fakultetet selv fatter vedtak om tap av studierett. Studenten kan tape studieretten når studenten:
  • ikke betaler semesteravgift eller kursavgift/studieavgift.
  • ikke har fullført studieprogrammet på normert tid med tillegg av 50 % eksklusive permisjoner. Det kan avtales individuell utdanningsplan som går ut over dette.
  • ikke har produsert studiepoeng de siste tre semestrene i det studieprogrammet studenten er tatt opp til. Det kan avtales individuell utdanningsplan som går ut over dette.
  • har gjennomført samme obligatoriske praksis to ganger, uten bestått resultat.
  • har brukt opp sine forsøk til vurdering i et emne som ifølge studieplanen er obligatorisk.
(2) Ved vurdering av tap av studierett for studenter tatt opp før 1. januar 2016, skal det regelverket som er til gunst for studenten legges til grunn hvis § 3-3 er i konflikt med bestemmelser som gjaldt da NTNU og høyskolene ble fusjonert. Overgangsordningen gjelder ut studieåret 2026/27.
(3) Studenten skal varsles og ha anledning til å uttale seg innen gitt frist før vedtak om tap av studierett fattes. Vedtak kan påklages til NTNUs nemnd for studentsaker.

§ 3-4. Permisjoneregen side

(1) Fakultetet avgjør søknad om permisjon.
(2) Studenter har rett til permisjon i samsvar med universitets- og høyskoleloven §§ 10-6 og 10-7. Hvis fakultetet gir permisjon utover retten etter UH-loven, kan fakultetet sette vilkår for å beholde studieretten og retten til å gå opp til vurdering i permisjonstiden.
(3) En student må ha gjennomført minst 30 studiepoeng av emnene som inngår i studieprogrammet for å søke om permisjon uten å grunngi søknaden. Permisjon gis fortrinnsvis for et helt studieår. I studieprogram med praksis kan fakultetet bestemme at studenten må begrunne søknaden. Fakultetet kan innvilge søknad om permisjon ut over ett år etter dette avsnittet dersom det foreligger dokumenterte særskilte behov.
(4) Dersom studenten skal gå opp til vurdering i permisjonstiden, forutsettes at studie-/kurs-/semesteravgift er betalt for det aktuelle semesteret og at eventuelle obligatoriske aktiviteter er godkjent.
(5) Student som er innvilget permisjon, skal gis anledning til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, forutsatt at studietilbudet fortsatt eksisterer. Studentens utdanningsplan må tilpasses gjeldende studieplan.

§ 3-5. Dokumentasjonskrav – originale vitnemål mv.egen side

Studenter som er tatt opp til studier ved NTNU, kan bli bedt om å legge frem originale vitnemål, karakterutskrifter, attester m.m. som har vært grunnlag for opptak til studiet. Studenter som ikke legger frem originaldokumentasjon innen den fristen som er oppgitt, kan miste studieretten. Rektor fatter vedtak om opphør av studierett etter denne bestemmelsen.

§ 3-6. Bærbar datamaskinegen side

Studentene skal ha egen standard bærbar datamaskin for bruk i undervisning og vurdering. Rektor kan fastsette nærmere bestemmelser om krav til utstyr for bærbar datamaskin.

§ 3-7. Studieavgift for statsborgere fra land utenfor EØS og Sveitsegen side

Fakultetet selv fastsetter studieavgift for studenter som er statsborgere i land utenfor EØS eller Sveits. Studieavgiften skal minst dekke institusjonens kostnader for utdanningen. Studenter som kommer inn under denne bestemmelsen, må også betale studieavgift for emner de melder seg opp til etter studieforskriften § 3-1 (3), dvs. emner utenfor det de er tatt opp til. Dersom studenten ikke betaler studieavgiften, vil oppmeldingen bli annullert og manglende betaling kan føre til tap av studierett, jf. § 3-3.

§ 3-8. Tilrettelegging av undervisning og praksisegen side

Fakultetet avgjør søknader fra studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov om tilrettelegging av undervisning og praksis etter uhl. § 10-5. Behov for tilrettelegging skal være dokumentert.

§ 3-9. Undervisningsspråkegen side

Undervisningsspråket skal være norsk, jf. uhl. § 2-3 tredje ledd. Fakultetet selv kan gjøre unntak dersom det er faglig begrunnet.

Kapittel 4. Studier

§ 4-1. Opprettelse og nedleggelse av studier – kvalitetssikringegen side

(1) Rektor vedtar opprettelse og nedleggelse av studieprogram på 60 studiepoeng eller mer. Når rektor oppretter et studieprogram, skal det samtidig fastsettes hvilket fakultet som skal administrere programmet og tildele grad/yrkesutdanning.
(2) Fakultetet vedtar opprettelse og nedleggelse av studier på mindre enn 60 studiepoeng, herunder emner. For emner i de 5-årige lektorutdanningene skal dette skje i samråd med Rektor. Rektor oppretter og nedlegger emner i sivilingeniørutdanningen og den 3-årige rammeplanstyrte ingeniørutdanningen.
(3) Rektor fastsetter prosedyrer for etablering av nye studier.
(4) For kvalitetssikring av studieprogram og emner, gjelder NTNUs kvalitetssystem
(5) Rektor kan endre navn på studieprogram etter forslag fra fakultetet.

§ 4-2. Fastsettelse av studieplan og emnebeskrivelseregen side

(1) Alle studieprogram skal være beskrevet i en studieplan. Det fakultetet som administrerer studieprogrammet, vedtar studieplan. Rektor vedtar studieplanen for sivilingeniørutdanningen, de 5-årige lektorutdanningene og den 3-årige rammeplanstyrte ingeniørutdanningen. Studieplanen skal gi opplysninger om eventuelle opptakskrav og rangeringsregler for studieprogrammet.
(2) Studieplanen skal minimum fastsette:
  • henvisning til eventuell nasjonal rammeplan
  • forventet læringsutbytte
  • hvilke emner som inngår
  • omfang i studiepoeng
  • hvilket fakultet som administrerer studieprogrammet
  • mulighet for utvekslingsopphold i utlandet
  • hvilke emner som til sammen utgjør fordypningen i bachelorgraden
  • oppbyggingen av studieprogrammet, studieretninger, eventuelle fellesemner, hva som er obligatorisk og valgfritt, og rekkefølgen på emnene
  • eventuelle betingelser til studieprogresjon.
(3) Alle emner skal være beskrevet i en emnebeskrivelse. Hver emnebeskrivelse skal minimum inneholde:
  • forventet læringsutbytte
  • forkunnskapskrav
  • undervisningssemester
  • faginnhold
  • læringsformer
  • undervisningsspråk
  • emnets omfang i studiepoeng
  • hvilke aktiviteter som er obligatoriske
  • vurderingsform og karakterskala
  • vekting av delvurderingene som inngår i sluttkarakteren
  • om vurderingsform kan bli endret for utsatt eksamen
  • studiepoengreduksjoner.
(4) Rektor kan vedta retningslinjer for utforming av studieprogram og emner.

§ 4-3. Utdanningsplanegen side

(1) Fakultetet skal i samarbeid med studenten utarbeide en utdanningsplan for studenter som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer.
(2) Utdanningsplanen kan endres etter avtale med fakultetet.

§ 4-4. Deltidsstudieregen side

Studiene ved NTNU kan gjennomføres som deltidsstudier etter avtale med fakultetet. Prosentvis andel av normert studieprogresjon skal angis i utdanningsplanen.

§ 4-5. Faglig godkjenningegen side

§ 4-6. Studiepoengreduksjonegen side

Dersom en student vurderes i emner som helt eller delvis overlapper hverandre, skal dette føre til reduksjon i studiepoeng på vitnemål eller karakterutskrift. Slik faglig overlapping skal være opplyst i aktuell emnebeskrivelse. Studiepoengreduksjonen gjøres slik at de emnene som fører til den mest gunstige karakter for studenten ikke reduseres.

§ 4-7. Undervisningegen side

Fysiske forelesninger skal være åpne for allmennheten. Fakultetet selv kan bestemme at forelesninger bare skal være for institusjonens studenter eller grupper av studenter dersom særlige hensyn taler for det eller det er fastsatt egenbetaling for det aktuelle emnet eller studiet, jf. uhl. § 2-4.

§ 4-8. Muntlig prøveegen side

Dersom det er særlige grunner til det, kan fakultetet selv bestemme at den muntlige delen av en prøve ikke skal være offentlig, jf. uhl. § 11-6. Særlige grunner kan f.eks. være selve vurderingsformen, taushetsbelagte opplysninger eller ønske fra studenten som tilsier unntak.

§ 4-9. Studieåretegen side

Studieåret er på 10 måneder dersom det ikke er særskilte grunner til å ha annen lengde på studieåret 40 uker og er delt i to semestre. Høstsemesteret er avsluttet før årsskiftet. Rektor fastsetter når studieåret starter og slutter, jf. uhl. § 11-2.

§ 4-10. Emnestørrelseegen side

Emnene som tilbys skal være på 7,5 studiepoeng eller multiplum av dette. Rektor kan innvilge unntak fra dette.

§ 4-11. Fellesemneregen side

(1) Alle studieprogram som fører til lavere grad og integrerte studieprogram som fører til høyere grad eller profesjonsgrad, skal inneholde to fellesemner:
  1. Ex.phil. på 7,5 studiepoeng.
  2. Områdeemne på 7,5 studiepoeng.
(2) Rektor vedtar nærmere bestemmelser for fellesemnene og kan fastsette unntak for enkelte studieprogram.

§ 4-12. Eksperter i team (EiT)egen side

(1) I mastergradene og gradene cand.med. og cand.psychol. skal det inngå et emne på 7,5 studiepoeng som skal være felles for alle studentene og som skal fokusere på problembasert læring og tverrfaglig samarbeid om reelle problemstillinger for samfunn og næringsliv.
(2) Rektor vedtar hvilke studieprogram som kan unntas fra kravet om Eksperter i team og retningslinjer for når studenter kan fritas fra Eksperter i team.
(3) Rektor vedtar organisering og emnebeskrivelse for Eksperter i team.

Kapittel 5. Vurdering

§ 5-1. Karaktersystemegen side

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet
BMeget godMeget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet
(1) Ved vurdering benyttes seksdelt karakterskala A til F, som tilrådd fra Universitets- og høgskolerådet (UHR), der F er karakter for å ikke bestå vurderingen og ikke bli tilkjent studiepoeng for emnet.
(2) Vurderingen kan også graderes etter en todelt skala med karakterene Bestått og Ikke bestått.
(3) Obligatoriske aktiviteter vurderes til godkjent/ikke godkjent og gir ikke uttelling i studiepoeng.
(4) Emnebeskrivelsen skal gi oversikt over vekting. Sammenslåing av delvurderinger skjer automatisk via det studieadministrative systemet.
(5) Student som har levert besvarelse kan ikke unndra seg sensur. Studenten kan heller ikke unndra seg sensur dersom eksaminasjonen har startet ved muntlig prøve.
(6) Fakultetet kan utarbeide fagspesifikke beskrivelser av vurderingskriteriene.

§ 5-2. Vurderingegen side

(1) Vurdering kan skje gjennom hele semesteret.
(2) Rektor fastsetter, i samråd med fakultetene, dato for skriftlig eksamen med tilsyn.
(3) Dato for eksamen og innleveringsfrister kunngjøres for studentene før semesterstart.

§ 5-3. Eksamensavviklingegen side

Rektor fastsetter regler for eksamensavvikling.

§ 5-4. Rett til vurderingegen side

(1) For å få fremstille seg til vurdering, må studenten være semesterregistrert for gjeldende semester og ha betalt semesteravgift i henhold til lov om studentsamskipnader. Det er studentens ansvar å registrere seg og melde seg til vurdering innenfor de frister som er fastsatt og kunngjort.
(2) Eventuelle obligatoriske aktiviteter må være godkjent.
(3) Det er ikke anledning til å fremstille seg til vurdering i samme emne mer enn tre ganger. Fakultetet kan innvilge et fjerde forsøk. Dersom det foreligger særskilte behov hos studenten, kan fakultetet innvilge et femte og siste forsøk. Antall forsøk følger person, ikke studieretten.
(4) Tellende forsøk er når studenten
  • har bestått
  • får karakteren F / Ikke bestått
  • trekker seg etter avmeldingsfristens utløp
  • ikke møter til eksamen
  • ikke leverer besvarelse i en vurdering/delvurdering i et emne
  • har møtt til eksamen, men velger å trekke seg under eksamen
  • får sin vurdering annullert på grunn av fusk, forsøk på fusk, falskt vitnemål eller annen uredelig opptreden, jf. uhl. § 12-4.
(5) For studenter tatt opp ved NTNU før 1. januar 2016 telles forsøk fra og med studieåret 2016/17. Overgangsbestemmelsen gjelder ut studieåret 2026/27.
(6) Fakultetet selv kan i særlige tilfeller begrense hvor mange ganger en student kan gjenta en obligatorisk aktivitet. Eventuell begrensning skal framgå av emnebeskrivelsen.
(7) Det skal gis tilbud om vurdering i et emne i ett år etter at emnet er nedlagt. Dette gjelder ikke der vurderingsformen i emnet er gruppearbeid, mappevurdering e.l. som ikke egner seg for vurdering etter at emnet er nedlagt.
(8) Studenter som har fullført et studieprogram, har adgang til å fremstille seg for forbedring av karakter i emner med adgangsbegrensning i inntil ett år etter at programmet er fullført. Søknad stiles til fakultetet. Det utstedes ikke nytt vitnemål.
(9) Den som ikke er tatt opp som student, har rett til å melde seg til vurdering i et emne i samsvar med uhl. § 11-4. Fakultetet avgjør om vilkårene for oppmelding er oppfylt og kan gi nærmere regler om adgangen til vurdering uten å være tatt opp som student.
(10) Rektor kan fastsette særskilt oppmeldingsfrist for denne gruppen.
(11) Rektor kan fastsette at de som ikke er tatt opp som studenter til et emne, skal betale avgift i tillegg til semesteravgiften som skal dekke institusjonens merutgifter.

§ 5-5. Oppmelding og trekk fra vurderingegen side

(1) Studenten skal melde seg opp til vurdering elektronisk innen den frist som rektor fastsetter. Informasjon om gjeldende rutiner og frister for oppmelding kunngjøres på nettsidene. Det er studentens ansvar å kontrollere at oppmeldingene er korrekte. I spesielle tilfeller (sykdom eller lignende) kan rektor dispensere fra fristen for oppmelding.
(2) Trekk fra vurdering må skje innen den fristen som er fastsatt av rektor. En student som har trukket seg fra vurdering i et emne kan ikke fremstille seg på nytt før ved neste ordinære vurdering.

§ 5-6. Utsatt eksamen, ny vurdering, forbedring av karakter mv.egen side

§ 5-6-1. Utsatt eksamen for skriftlig eksamen under tilsyn og muntlig eksamenegen side

(1) I emner der det blir holdt skriftlig eksamen under tilsyn eller muntlig eksamen bare én gang pr. studieår, skal det holdes utsatt eksamen før neste ordinære eksamen.
(2) Studenter som har gyldig fravær ved eller strøk ved siste ordinære eksamen har rett til å fremstille seg til utsatt eksamen.
(3) Studenter som ikke møtte ved ordinær eksamen, uten gyldig grunn til fravær, har kun adgang til neste ordinære eksamen.
(4) Rektor fastsetter tidsperiode for utsatt eksamen. Tidspunkt kunngjøres før aktuell eksamen. Utsatt eksamen skal være avviklet før neste ordinære eksamen. For bestemte studieprogram kan tidspunktet for utsatt eksamen, som en fast ordning, fastsettes i utfyllende regler.
(5) Ved utsatt eksamen skal vurderingsformen være faglig jevngod med vurderingsformen ved ordinær eksamen. Endret vurderingsform ved utsatt eksamen skal framgå av emnebeskrivelsen.

§ 5-6-2. Utsatt eksamen for andre vurderingsformeregen side

(1) Fakultetet skal, hvis det har betydning for progresjonen i studiet, sørge for at studenter med gyldig fravær til andre vurderingsformer enn skriftlig eksamen under tilsyn og muntlig eksamen kan få gjennomført sine vurderinger.
(2) Dersom gyldig fravær medfører at innleveringsfrist må forlenges, fastsettes ny frist etter en skjønnsmessig vurdering.

§ 5-6-3. Ny vurdering ved ikke beståttegen side

Emnebeskrivelsen eller utfyllende regler fastsetter hvilke vurderinger som må tas opp igjen når studenten ikke har bestått emnet.

§ 5-6-4. Forbedring av karakteregen side

(1) Studenter som ønsker å forbedre karakter i et emne, fremstiller seg til ordinær vurdering. Det er beste karakter som blir gjeldende.
(2) Der karakteren fastsettes på grunnlag av flere vurderinger, må alle tas opp igjen. Emnebeskrivelsen kan fastsette at en student som ønsker å forbedre karakter i emnet, kan ta opp den enkelte delvurdering.

§ 5-6-5egen side

Ved gjentak (stryk og forbedring av karakter) må studenten forholde seg til gjeldende emnebeskrivelse.

§ 5-6-6. Gyldig fraværegen side

Gyldig fravær dokumenteres med legeerklæring eller tilsvarende dokumentasjon. Frist for å levere legeerklæring er syv dager, regnet fra dato for avslutningen av vurdering. Legeerklæring skal leveres umiddelbart ved fravær fra praksis.

§ 5-6-7. Pensum og vurderingegen side

Ved ny vurdering og ved utsatt eksamen gjelder det pensumet som er fastsatt for emnet på tidspunktet for ny vurdering eller utsatt eksamen. Ved nasjonale rammeplanendringer kan det av departementet bli fastsatt særordninger. Ved betydelige endringer i pensum skal det være anledning til å bli vurdert etter gammel ordning i maksimalt ett år.

§ 5-7. Tilrettelegging ved vurderingegen side

(1) For å gi alle studenter tilnærmet like arbeidsvilkår ved vurdering, kan studenter med særskilte behov som er tilstrekkelig dokumentert, søke om tilrettelagt vurdering. Tilretteleggingen kan enten være praktisk rettet i form av å kunne bruke spesielle hjelpemidler eller få utvidet tid. I spesielle tilfeller kan det innvilges bruk av annen vurderingsform enn den ordinære eller annen form for tilrettelegging. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles til den enkelte vurdering.
(2) Dokumentert søknad må sendes innen fastsatte frister. Relevant dokumentasjon skal være av nyere dato. Dersom behovet for tilrettelegging er permanent, kan godkjenning gis for den tid studenten har studierett. Søknaden avgjøres av rektor. Ved søknad om annen vurderingsform enn den som er oppgitt i emnebeskrivelsen, skal rektor avgjøre søknaden i samråd med fakultetet.
(3) Studenter med akutt oppståtte behov skal så langt det er mulig få tilrettelagt vurdering etter samme retningslinjer som ovenfor. Søknad med tilstrekkelig dokumentasjon må sendes inn så snart som mulig etter at den akutte situasjonen har oppstått.

§ 5-8. Målform og språk ved skriftlig vurdering (gjelder ikke språkfag)egen side

(1) Eksamensoppgaver (oppgaver til vurdering) som gis på norsk mål, skal foreligge i begge målformer (bokmål og nynorsk), jf uhl. § 11-5. Har alle studentene ønsket samme målform, kan oppgavene gis i bare denne målformen. Studentene velger målform når de melder seg opp til vurdering.
(2) Dersom undervisningen gis på et skandinavisk språk, gis oppgaven på norsk. Fakultetet kan bestemme at oppgaveteksten i tillegg skal gis på engelsk.
(3) Dersom undervisningen gis på engelsk, gis oppgaven på engelsk. Fakultetet kan bestemme at oppgaven i tillegg skal gis på norsk.
(4) Dersom en vesentlig del av emnets pensum er på engelsk, kan fakultetet bestemme at oppgaven i tillegg skal gis på engelsk, selv om undervisningen ikke er gitt på engelsk.
(5) Besvarelse kan leveres på et skandinavisk språk eller engelsk hvis det ikke er fastsatt annen ordning i emnebeskrivelsen eller studieplanen.
(6) Bacheloroppgave skal normalt skrives på norsk. Dersom bacheloroppgaven skrives på engelsk eller et annet ikke-skandinavisk språk, skal den i tillegg ha et norsk sammendrag.
(7) Master-/hovedoppgave skrives på engelsk eller et skandinavisk språk. Master-/hovedoppgave som skrives på norsk eller skandinavisk, skal i tillegg ha et sammendrag på engelsk. Master-/hovedoppgave som skrives på et ikke-skandinavisk språk, skal i tillegg ha et sammendrag på norsk.
(8) Med skandinavisk språk menes i denne bestemmelsen norsk, dansk eller svensk.

§ 5-9. Master-/hovedoppgave og bacheloroppgaveegen side

(1) Dersom master-/hovedoppgaven vurderes til Ikke bestått eller F, kan en ny eller omarbeidet oppgave leveres til sensur én ytterligere gang.
(2) Når studenten har fått bestått karakterer på master-/hovedoppgave, er det ikke anledning til å få vurdert en ny oppgave innenfor det samme studieprogrammet.
(3) Fakultetet selv eller forvaltningsutvalg der dette er opprettet, kan vedta begrensning i antall forsøk på bacheloroppgaven. Begrensningen kan gjelde gjentak ved stryk og/eller bestått. Eventuell begrensning skal framgå av emnebeskrivelsen. Eventuelle begrensninger i antall forsøk på bacheloroppgaven kan tidligst gjelde for studenter som tas opp fra studieåret 2025/2026.

§ 5-10. Veiledet praksisegen side

(1) Praksis skjer under veiledning og kontinuerlig vurdering.
(2) Studenten har adgang til ny praksisperiode én gang dersom første gang vurderes til Ikke bestått eller ikke er godkjent. Emnebeskrivelsen kan fastsette at studenten kan søke om et tredje forsøk.
(3) Dersom det oppstår tvil om studenten kan bestå praksis, skal studenten gis skriftlig varsel så snart som mulig. Slikt varsel skal gis senest tre uker før praksisperiodens slutt. For praksisperioder på fem uker eller mindre, skal varsel gis halvveis i perioden.
(4) Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisperioden. Dersom studenten i slutten av praksisperioden viser handling eller adferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående varsel ikke er gitt.
(5) Fakultetet selv kan vedta forskrift om gjennomføring av praksis.

§ 5-11. Særskilt om mappevurderingegen side

(1) Mappevurdering er en vurderingsform der endelig karakter fastsettes på grunnlag av ett eller flere arbeider som utføres i løpet av den tiden emnet pågår eller samlet mot slutten av emnet. Prosess og progresjon kan inngå i denne vurderingen.
(2) Arbeidene gis ikke karakter hver for seg, men utgjør samlet grunnlaget for karakterfastsettelse. Det skal i emnebeskrivelsen, eller senest før semesterstart, gis utfyllende informasjon om hvilke arbeider som inngår i vurderingsgrunnlaget, hvilken form disse skal ha og hvorvidt det gis tilbakemeldinger underveis.
(3) Skriftlig eksamen under tilsyn eller vurderingsformer som ikke kan etterprøves kan ikke inngå som del av mappevurdering. Justerende muntlig kan inngå i vurderingen når endelig karakter skal settes.
(4) Mappevurdering kan gjennomføres som eneste vurderingsform, eller som delvurdering i kombinasjon med andre delvurderinger.

§ 5-12. Særskilt om muntlig eksamen og praktisk eksamenegen side

(1) Muntlig eksamen og praktisk eksamen er vurderingsformer hvor studentenes vurderingsuttrykk produseres og vurderes i sanntid.
(2) Muntlig eksamen og praktisk eksamen kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.
(3) Muntlig eksamen og praktisk eksamen kan gjennomføres som selvstendig vurderingsform, eller i kombinasjon med andre delvurderinger, men kan ikke inngå i mappevurdering dersom dette ikke er etterprøvbart.
(4) Justerende muntlig er en muntlig prøve som har særlig tett sammenheng med et forutgående arbeid. Det gis ikke en selvstendig karakter på det forutgående arbeidet, men justerende muntlig inngår i vurderingen når karakteren fastsettes.

§ 5-13. Særskilt om skriftlig eksamen under tilsynegen side

(1) Skriftlig eksamen under tilsyn er en vurderingsform som avholdes i lokaler anvist av NTNU, og under tilsyn av personer utpekt av institusjonen.
(2) Skriftlig eksamen under tilsyn kan gjennomføres som eneste vurderingsform, eller i kombinasjon med andre delvurderinger. Skriftlig eksamen under tilsyn kan ikke inngå i mappevurdering.

§ 5-14. Sensuregen side

(1) Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal bli prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte, jf. uhl. § 11-6.
(2) NTNU kan gjennomføre plagiatkontroll av innleverte besvarelser og annet studentarbeid. NTNU kan også lagre besvarelsene og bruke disse i forbindelse med fremtidig plagiatkontroll. Innleveringer kan også bli tilgjengelig for plagiatkontroll ved andre norske universitet og høyskoler.
(3) Fakultetet oppnevner eksterne sensorer. For tverrfakultære emner (for eksempel eksperter i team) som ikke er administrert av et fakultet, oppnevner rektor ekstern(e) sensor(er). Eksterne sensorer ved klage oppnevnes av fakultetet.
(4) Ekstern sensor kan ikke være tilsatt i hovedstilling eller bistilling ved NTNU eller ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for kullet. Ekstern sensor kan heller ikke ha vært tilsatt ved NTNU det siste året. Ved felles studieprogram eller fellesgradsprogram kan ikke tilsatte ved samarbeidsinstitusjon(er) være ekstern sensor på emner som inngår i det felles studieprogrammet eller fellesgradsprogrammet.
(5) Tilsatte i vitenskapelig stilling behøver ikke oppnevnes som intern sensor. Kvalifikasjonskravet for sensor er det samme som kravet for å undervise i emnet. Særlig relevant yrkeserfaring kan godkjennes som kvalifikasjon.
(6) Det skal være to sensorer ved sensur av bacheloroppgaver eller lignende selvstendig arbeid på lavere grad, vurderinger som ikke er etterprøvbare, og vurderinger som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer, jf. uhl. § 11-7.
(7) Det skal være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved bedømmelsen av master-/hovedoppgaven, jf. uhl. § 11-7. Veileder kan ikke være sensor på master-/hovedoppgaven. Veileders relevante kunnskap om studentens arbeid skal formidles til sensorene.
(8) Alle emner skal innen en tre-årsperiode ha hatt ekstern sensor i tillegg til intern. For emner med mange oppmeldte (mer enn 50 studenter) kan fakultetet vedta at ekstern sensor, sammen med intern, bare skal brukes på en fastsatt del av besvarelsene. Denne vurderingen skal da være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene. Der det brukes tilsynssensor, jf. punkt 10, kan fakultetet vedta at tilsynssensorordningen erstatter kravet om ekstern sensor etter dette punkt. Vurderinger som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer og bacheloroppgaver eller lignende selvstendig arbeid på lavere grad, er unntatt fra kravet etter denne bestemmelsen.
(9) Sensorene skal i fellesskap bli enig om hvilken karakter som skal gis. Hvis det unntaksvis ikke er mulig å bli enig, avgjør ekstern sensor hvilken karakter som skal gis. Fakultetet kan i særlige tilfeller bestemme at det skal oppnevnes en tredje sensor.
(10) Ekstern evaluering av vurderings- og sensurordningen kan gjennomføres med tilsynssensor for deler av et studieprogram eller for ett eller flere studieprogram samlet. Retningslinjer for bruk av tilsynssensor vedtas av rektor.
(11) Det skal utarbeides sensurveiledning eller løsningsforslag i forbindelse med sensur. Dette skal være tilgjengelig for sensor før vurderingen starter og tilgjengelig for studentene når sensur foreligger.
(12) Når vurderingsordningen omfatter justerende muntlig, må hoved vurderingsform være bestått før justerende muntlig kan gjennomføres.
(13) Sensur skal foreligge innen 15 virkedager, jf. uhl. § 11-7. Sensur skal være tilgjengelig senest første virkedag etter sensurfristen. Sensuren for master-/hovedoppgave skal foreligge innen tre måneder.
(14) Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren.
(15) Fakultetet kan forlenge sensurfristen for nasjonale deleksamener etter anmodning fra NOKUT.

Kapittel 6. Begrunnelse, klage og fusk m.m.

§ 6-1. Klageregen side

Enkeltvedtak etter denne forskriften kan påklages. Klageinstans er NTNUs nemnd for studentsaker dersom ikke annet er fastsatt i universitets- og høyskoleloven.

§ 6-2. Begrunnelse for og klage på karakteregen side

(1) Begrunnelse for og klage på karakter behandles etter uhl. §§ 11-8, 11-10 og 11-11. Ved ny sensur skal det være minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Sensorene skal ikke få opplyst opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen.
(2) Krav om begrunnelse og klage på karakter fremsettes overfor fakultetet etter gjeldende frister.
(3) Fakultetet avgjør om sensor skal gi begrunnelsen muntlig eller skriftlig. Automatiske begrunnelser skal som hovedregel gis skriftlig.
(4) Fremmes klage på karakter eller formelle feil før vitnemål er utstedt, skal vitnemålet holdes tilbake til klagen er ferdig behandlet.
(5) Ved vurderinger som etter sin art ikke kan etterprøves, eksempelvis muntlig prestasjon eller praksisopplæring, kan karakter ikke påklages jf. uhl. § 11-10.
(6) Studenten(e) kan klage først når karakter for emnet er kunngjort. Dersom emnet består av flere delvurderinger, skal studenten angi hvilken eller hvilke delvurdering(er) klagen gjelder.
(7) Emnebeskrivelsen kan fastsette at klageprosedyre kan finne sted allerede etter separat delvurdering når resultatet er til hinder for videre progresjon i semesteret.
(8) Hvis karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal fakultetet sørge for at det foretas en ytterligere vurdering før endelig karakter fastsettes. Rektor kan fastsette retningslinjer for hvordan ordningen skal praktiseres.

§ 6-3. Klage over formelle feilegen side

Klage over formelle feil ved vurdering eller sensur behandles etter uhl. § 11-9. Fakultetet avgjør klagen. Hvis studenten ikke gis medhold, sendes klagen til NTNUs nemnd for studentsaker for endelig avgjørelse. Fakultetet selv avgjør saker etter uhl. § 11-9 fjerde ledd.

§ 6-4. Delegasjon av myndighet etter uhl. kap. 12egen side

Styret delegerer myndigheten til NTNUs nemnd for studentsaker etter uhl. kap. 12 der styret selv eller institusjonens nemnd for studentsaker skal fatte vedtak.

§ 6-5. Skriftlig advarsel etter uhl. kap. 12egen side

§ 6-6. Fusk eller forsøk på fuskegen side

(1) Følgende kan være fusk eller forsøk på fusk hvis det er egnet til å gi en urettmessig fordel:
  • Å handle i strid med gjeldende regler for den spesifikke eksamen
  • Å bruke eller ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  • Å presentere andres arbeid som sitt eget uten tilstrekkelig kildehenvisning eller markering av sitat
  • Å levere arbeid av praktisk eller kunstnerisk art som er laget av andre enn studenten(e) selv
  • Å levere besvarelse som er utarbeidet av andre enn studenten(e) selv
  • Ureglementert samarbeid mellom studenter eller grupper
  • Fabrikkering eller forfalskning av data
  • Urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamensoppgaven før eksamen starter
  • Gjenbruk av eget tidligere innlevert arbeid som har gitt uttelling, uten å ha opplyst om dette.
(2) Fusk og forsøk på fusk behandles etter uhl. § 12-4. Dette gjelder også forsettlig medvirkning. Følgende reaksjoner kan vedtas:
  • Annullering av eksamen (vurdering) eller obligatorisk aktivitet
  • Utestenging fra NTNU og fratakelse av retten til å gå opp til eksamen ved andre institusjoner som går inn under universitets- og høyskoleloven inntil ett år. I særlig grove tilfeller kan studenten utestenges i inntil to år.
(3) Ved urettmessig gjenbruk av eget tidligere arbeid er reaksjonen kun annullering.
(4) NTNUs nemnd for studentsaker fastsetter reaksjonsformen ved fusk eller forsøk på fusk. Studenter som får annullert vurdering etter uhl. § 12-4, har kun adgang til å fremstille seg til ordinær vurdering.
(5) Rektor fastsetter retningslinjer om behandling av fusk / forsøk på fusk.

Kapittel 7. Vitnemål og karakterutskrift

§ 7-1. Vitnemål og Diploma supplementegen side

(1) Vitnemål utstedes etter avsluttet grad eller fullført utdanning i samsvar med studiets rammeplan. Fakultetet selv tildeler grad og utsteder vitnemål.
(2) Utdanningsplanen er grunnlag for vitnemål. Vitnemål for oppnådd grad utstedes når kravene i utdanningsplanen er fullført.
(3) Diploma Supplement (på engelsk) inngår som en del av vitnemålet.
(4) Vitnemål utstedes normalt bare én gang for samme grad/utdanning. Vitnemålet skal gi opplysninger om hvilket studieprogram og hvilke emner som ligger til grunn for graden. Vitnemålet skal gi opplysninger om hvilket semester og år graden/utdanningen er fullført.
(5) Ved tap av vitnemål på papir kan det etter søknad utstedes duplikat. Dette merkes som duplikat. Rektor kan fastsette avgift for utstedelse av duplikatvitnemål.
(6) Rektor fastsetter bestemmelser om utforming av vitnemål og Diploma Supplement.

§ 7-2. Karakterutskrifteregen side

En student skal, etter forespørsel, få karakterutskrift over samtlige beståtte emner ved NTNU.

§ 7-3. Gjennomsnittskarakteregen side

Gjennomsnittskarakter beregnes som angitt i forskrift om opptak ved NTNU.

Kapittel 8. Utfyllende regler og ikrafttredelse

§ 8-1. Utfyllende regleregen side

(1) Fakultetet selv kan gi utfyllende regler til forskriften. For tverrfakultære studieprogram skal utfyllende regler godtas av alle involverte fakultet. For sivilingeniørutdanningen, den 5-årige lektorutdanningen og den 3-årige rammeplanstyrte ingeniørutdanningen vedtar rektor utfyllende regler.
(2) Utfyllende regler fastsatt etter tidligere studieforskrift gjelder senest ut studieåret 2025/26 så framt de ikke er i strid med den nye studieforskriften.

§ 8-2. Ikrafttredelseegen side