Lovspeil

Forskrift til integreringsloven (integreringsforskriften)

integreringsforskriften

Denne siden viser Forskrift til integreringsloven (integreringsforskriften) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2020-12-15
Nummer
2912
Kilde
Lovdata
Departement
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
I kraft
2021-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Opplæring for asylsøkere i mottak

§ 1. Opplæring i norskegen side

Asylsøkere som omfattes av integreringsloven § 5, har plikt til å delta i 175 timer opplæring i norsk. Opplæringen skal følge læreplan i norsk og samfunnskunnskap.
Dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det, kan kommunen etter søknad frita asylsøkeren fra plikten til deltagelse i opplæringen. Forskriften § 25 andre ledd gjelder tilsvarende.

§ 2. Opplæring i samfunnskunnskapegen side

Asylsøkere som omfattes av integreringsloven § 5, har plikt til å delta i 25 timer opplæring i samfunnskunnskap.
Dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det, kan kommunen etter søknad frita asylsøkeren fra plikten til deltagelse i opplæringen. Forskriften § 25 gjelder tilsvarende.

Kapittel 2. Obligatoriske elementer i introduksjonsprogrammet

§ 3. Foreldreveiledningegen side

Foreldreveiledning skal gi informasjon om og veiledning i foreldrerollen i en norsk kontekst og skape trygge foreldre som kan gi barna en god oppvekst, og dermed fremme integrering i Norge.
Kommunen skal benytte kunnskapsbaserte foreldreveiledningsmetoder som er tilpasset deltagere i introduksjonsprogram. Foreldreveiledningen skal gis ut fra et forebyggende perspektiv.
Foreldreveiledningen skal minst inneholde temaene:
  1. barnets behov og tilpasning av omsorg til barnets behov
  2. positiv utvikling av det følelsesmessige forholdet mellom omsorgsgiver og barnet
  3. et godt og stimulerende samspill mellom omsorgsgiveren og barnet
  4. regulering og grensesetting
  5. negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse samt helserisikoen ved å få barn med nært beslektede personer.
Foreldreveiledning gjennomføres enten i gruppe eller som individuell veiledning. Veiledning i gruppe skal bestå av mellom åtte og tolv veiledningsmøter. Individuell veiledning skal bestå av mellom fem og åtte veiledningssamtaler.
Den som skal gi foreldreveiledning, skal ha godkjenning eller være sertifisert i den foreldreveiledningsmetoden som kommunen velger å benytte.
Kommunen kan gjøre unntak fra kravene i fjerde ledd om antall veiledningsmøter og veiledningssamtaler dersom kapasitetshensyn i kommunen gjør det nødvendig. Veiledning i gruppe etter § 3 fjerde ledd andre punktum skal likevel bestå av minst fire veiledningsmøter. Individuell veiledning etter § 3 fjerde ledd tredje punktum skal likevel bestå av minst to veiledningssamtaler.

§ 4. Kurs i livsmestringegen side

Kurs i livsmestring skal styrke deltagerens motivasjon og mestring i møte med nye forventninger og et nytt samfunn. Kurset skal bidra til at deltageren kan identifisere og bruke egen kompetanse og ressurser.
Kurs i livsmestring skal bestå av temaområdene migrasjon, helse og mangfold og karrierekompetanse.
Temaområdet migrasjon, helse og mangfold skal gi deltagerne kunnskap om fysisk og psykisk helse, den nye hverdagen i Norge og retten til å leve et fritt og selvstendig liv. Deltagere som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere skal tilbys minimum 10 timer veiledning innenfor temaområdet migrasjon, helse og mangfold. Deltagere som har utdanning på videregående nivå eller høyere, skal tilbys minimum 5 timer veiledning innenfor temaområdet.
Temaområdet karrierekompetanse skal gi deltagerne kunnskap om muligheter og begrensninger i det norske utdannings-, arbeids- og samfunnslivet og bidra til innsikt i egen kompetanse, verdier og interesser. Deltagere som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere skal tilbys minimum 15 timer veiledning innenfor temaområdet karrierekompetanse. Deltagere som har utdanning på videregående nivå eller høyere, skal tilbys minimum 10 timer veiledning innenfor temaområdet.
Kurset skal som hovedregel gjennomføres i gruppe og være dialogbasert.
Kurset skal tilbys av personer med undervisnings- eller veiledningskompetanse. Personer som veileder eller underviser i livsmestring, skal som hovedregel ha relevant kompetanse innenfor tematikken nevnt i tredje og fjerde ledd.
Endret ved forskrift 17 sep 2025 nr. 1909 (i kraft 1 jan 2026, se endringsforskriften for overgangsregel).

Kapittel 3. Fravær fra introduksjonsprogrammet

§ 5. Rett til introduksjonsstønad ved fravær på grunn av egen sykdom eller skadeegen side

Deltagere i introduksjonsprogrammet beholder retten til introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5 ved fravær på grunn av egen sykdom eller skade som forhindrer deltagelse når deltageren bruker egenmelding eller legger fram legeerklæring.
Ved langvarig fravær fra introduksjonsprogram som skyldes sykdom eller skade, kan kommunen vedta at deltageren ikke skal ha rett til introduksjonsstønad, jf. § 15. Dette gjelder ikke for fravær med egenmelding.

§ 6. Rett til introduksjonsstønad ved fravær på grunn av barns eller barnepassers sykdom eller skadeegen side

Deltagere i introduksjonsprogrammet som har omsorg for barn, beholder retten til introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5 når deltageren bruker egenmelding eller legger fram legeerklæring som viser at han eller hun er forhindret fra å delta i introduksjonsprogram
  1. på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et barn med sykdom eller skade i hjemmet eller i helseinstitusjon
  2. fordi den som har det daglige tilsynet med barnet, er syk eller skadet
  3. fordi den som har det daglige tilsynet med barnet, er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon.
Retten til å beholde introduksjonsstønaden etter første ledd gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet har kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år.

§ 7. Antall dager med rett til introduksjonsstønad ved barns eller barnepassers sykdom eller skadeegen side

Retten til å beholde introduksjonsstønad ved fravær etter § 6 gjelder i opptil 10 virkedager i løpet av de siste 12 månedene. Har deltageren omsorgen for mer enn to barn, gjelder retten i opptil 15 virkedager i løpet av de siste 12 månedene. Når en deltager er alene om omsorgen, økes antallet virkedager til henholdsvis 20 og 30.
Dersom en deltager har et barn med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne og dette innebærer en markert høyere risiko for fravær fra introduksjonsprogrammet, gjelder retten etter § 6 i opptil 20 virkedager i løpet av de siste 12 månedene. Når en deltager er alene om omsorgen, økes antallet virkedager til 40.
Den enkelte deltager regnes for å være alene om omsorgen for et barn også hvis den andre av barnets foreldre i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun har nedsatt funksjonsevne, er innlagt i helseinstitusjon eller lignende.

§ 8. Bruk av egenmelding og legeerklæringegen side

For å ha rett til å bruke egenmelding må deltageren ha deltatt i introduksjonsprogrammet i minst åtte uker. Kommunen kan kreve at egenmeldingen skal være skriftlig. Egenmelding kan brukes for opptil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt fravær innen 16 kalenderdager regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.
Hvis fraværet varer utover de tre kalenderdagene egenmeldingen kan brukes, skal deltageren levere legeerklæring. Retten til introduksjonsstønad faller bort hvis slik legeerklæring ikke leveres, med mindre deltageren har vært forhindret fra å oppsøke lege og det er godtgjort at vedkommende fra et tidligere tidspunkt har hatt sykdommen eller skaden.

§ 9. Bortfall av retten til å bruke egenmeldingegen side

Kommunen kan treffe vedtak om at retten til å få introduksjonsstønad på grunnlag av egenmelding faller bort dersom deltakeren i løpet av de siste 12 månedene har hatt minst fire fravær med egenmelding uten å legge fram legeerklæring eller dersom kommunen har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom eller skade som forhindrer vedkommende fra å delta i introduksjonsprogram.
Egenmelding for fravær som er dokumentert med legeerklæring fra den fjerde fraværsdagen, regnes ikke med etter første ledd.
Et vedtak om bortfall av retten til å bruke egenmelding skal vurderes på nytt innen seks måneder.

§ 10. Betydningen av fravær for introduksjonsprogrammets varighetegen side

Fravær fra deltagelse i introduksjonsprogram etter reglene i denne forskriften kommer i tillegg til introduksjonsprogrammets varighet dersom fravær, fri og permisjon til sammen er over ti virkedager, jf. § 19.

Kapittel 4. Fri og permisjoner fra introduksjonsprogrammet

§ 11. Fri i forbindelse med svangerskapegen side

En deltager som er gravid, har rett til fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5 i forbindelse med svangerskapskontroll, når slike undersøkelser ikke med rimelighet kan finne sted utenfor programtiden.
En deltager som er gravid har under svangerskapet rett til fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opptil ti virkedager.

§ 12. Fri i forbindelse med fødselegen side

Etter fødselen har moren rett til fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5 i 20 virkedager.
I forbindelse med fødselen har faren rett til fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opptil sju virkedager, dersom han bor sammen med moren og benytter tiden til omsorg for familie og hjem. Bor foreldrene ikke sammen, kan farens rett utøves av en annen som bistår moren under svangerskapet.

§ 13. Ammefriegen side

En deltager som ammer sitt barn, har rett til den fritid hun av den grunn trenger. I barnets første leveår beholder deltageren rett til introduksjonsstønad i inntil én time ammefri per dag.

§ 14. Velferdspermisjon med introduksjonsstønadegen side

Når det foreligger viktige velferdsgrunner, kan den enkelte kommune innvilge søknad om velferdspermisjon i inntil ti virkedager for hvert kalenderår med introduksjonsstønad.
Kommunen kan gi velferdspermisjon i blant annet følgende tilfeller:
  1. inntil tre virkedager ved tilvenning av barn i barnehage og lignende
  2. én dag for å følge barnet på skolen den dagen barnet begynner på skolen
  3. den dagen den enkelte deltager gifter seg eller inngår partnerskap
  4. inntil tre virkedager i forbindelse med dødsfall i nær familie eller vennekrets.
  5. i forbindelse med jobbintervju, opptak ved skole eller avtalt time hos lege eller tannlege
  6. når en deltager i hjemmet pleier en nær pårørende.
Etter andre ledd bokstav d likestilles samboer og samboers familie med ektefelle og ektefelles familie. Det kan i tillegg gis permisjon med introduksjonsstønad på eventuelle nødvendige reisedager mellom tjenestested og det sted hvor begravelse, bisettelse eller urnenedsettelse finner sted.

§ 14a. Permisjon med stønad for fred- og forsoningsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivåegen side

Kommunen kan innvilge søknad om permisjon med introduksjonsstønad i inntil ti virkedager for hvert kalenderår for fred- og forsoningsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

§ 15. Permisjon uten introduksjonsstønad ved egen eller barns sykdom eller skadeegen side

På grunnlag av legeerklæring har den enkelte deltager som ved langvarig egen eller barns sykdom eller skade er forhindret fra å delta i tilrettelagt introduksjonsprogram, rett til permisjon fra deltagelse i introduksjonsprogram i opptil ett år.

§ 16. Permisjon uten introduksjonsstønad ved fødsel og adopsjonegen side

Etter fødsel har foreldre som deltar i introduksjonsprogram, rett til omsorgspermisjon i til sammen opptil ti måneder i barnets første leveår. Tar ikke begge foreldrene omsorgen for barnet, kan retten til den som ikke tar omsorgen utøves av en annen som tar omsorgen for barnet.
Kommunen skal tilby oppfølging og norskopplæring eller språktrening til deltagere som er i omsorgspermisjon etter fødsel eller adopsjon. Tilbudet skal gis fra og med den fjerde måneden av permisjonstiden og tilpasses den enkelte deltager.
Ved adopsjon har adoptivforeldre som deltar i introduksjonsprogram rett til omsorgspermisjon i til sammen opptil ti måneder, dersom barnet er under 15 år.
Der begge foreldrene deltar i introduksjonsprogram er 75 dager av omsorgspermisjonen forbeholdt faren og 75 dager forbeholdt moren. Dersom far ikke benytter permisjonsdagene, faller de bort.
Det kan gjøres unntak fra bestemmelsen i fjerde ledd dersom faren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon. Forhold som nevnt i første punktum må dokumenteres med legeerklæring.

§ 17. Fridager og høytidsdageregen side

Lørdager og søndager, 1. og 17. mai, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag og 1. og 2. juledag er fridager.
Deltagere som har andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene, har rett til fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opptil to selvvalgte virkedager hvert kalenderår i forbindelse med høytider etter sin religion. Deltagere må gi kommunen beskjed senest 14 dager før vedkommende ønsker å bruke retten etter første punktum.

§ 18. Ferieegen side

Deltagere i introduksjonsprogram har rett til opptil 25 virkedager ferie med introduksjonsstønad. Kommunen bestemmer når feriedagene skal avvikles.

§ 19. Betydningen av fri og permisjon for introduksjonsprogrammets varighetegen side

Fri og permisjon fra deltagelse i introduksjonsprogram etter reglene i denne forskriften kommer i tillegg til introduksjonsprogrammets varighet dersom fravær, fri og permisjon til sammen er over ti virkedager, jf. § 10. Fridager etter § 17 annet ledd og ferie etter § 18 kommer ikke i tillegg til programmets varighet.

Kapittel 5. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

§ 19a. Læreplaner i norsk og samfunnskunnskapegen side

Deltagere i opplæring i norsk etter integreringsloven kapittel 6, skal følge læreplan i norsk for voksne innvandrere. Kommunen kan bruke læreplan i norsk for språklige minoriteter i forberedende opplæring for voksne etter opplæringslova for deltagere som har rett til forberedende opplæring for voksne. Dersom fylkeskommunen sørger for opplæringen etter integreringsloven § 30 andre ledd, kan deltagerne følge læreplaner i norsk etter opplæringslova.

§ 20. Særlige tilfeller der rett og plikt til å delta i opplæring inntrer når krav settes fremegen side

Når en person ikke har kunnet starte opplæringen i norsk og samfunnskunnskap etter hovedregelen i integreringsloven § 26 andre ledd på grunn av store omsorgsforpliktelser eller tilbakeholdelse mot sin vilje, inntrer rett og plikt fra det tidspunktet vedkommende setter fram krav om deltagelse i opplæringen. Tilsvarende inntrer retten til opplæring på det tidspunktet vedkommende setter fram krav om deltagelse når en person har fått innvilget fritak fra plikt til opplæring etter integreringsloven § 29 andre ledd på grunn av store omsorgsforpliktelser.
Personen må søke om oppstart og kunne dokumentere store omsorgsforpliktelser eller tilbakeholdelse mot sin vilje, jf. § 21 og § 22. Det kan bare innvilges utsatt oppstart dersom situasjonen med store omsorgsforpliktelser eller tilbakeholdelse vedvarer eller nylig har bortfalt.

§ 21. Store omsorgsforpliktelseregen side

Med store omsorgsforpliktelser menes her ett eller flere forhold som til sammen gjør at personens omsorgsforpliktelser er særlig omfattende. Omsorgsforpliktelsen kan for eksempel være særlig omfattende dersom personen har omsorg for barn eller andre familiemedlemmer med sterkt nedsatt funksjonsevne eller stort pleiebehov eller dersom personen har omsorg for andre og selv har nedsatt funksjonsevne eller er alvorlig syk. At en person er eneforsørger for flere barn, er ikke alene tilstrekkelig til at vilkåret om store omsorgsforpliktelser kan anses oppfylt.
Dokumentasjon på store omsorgsforpliktelser kan være bekreftelse fra personell ved NAV-kontor, helsepersonell, annet personell ved helsestasjons- og skolehelsetjeneste eller lignende.

§ 22. Tilbakeholdelseegen side

Dokumentasjon på tilbakeholdelse mot sin vilje kan være bekreftelse fra personell ved NAV-kontor, krisesenter, helsepersonell, annet personell ved helsestasjons- og skolehelsetjeneste eller lignende.

§ 23. Fritak fra plikt til opplæring i norsk på grunn av dokumenterte kunnskaperegen side

Fritak fra plikten til å delta i opplæring i norsk gis etter søknad hvis den enkelte kan dokumentere et av følgende:
  1. oppnådd minimum nivå B1 på prøve i norsk i hver av de fire delferdighetene leseforståelse, lytteforståelse, skriftlig fremstilling og muntlig kommunikasjon
  2. oppnådd minimum nivå B1 på prøve i norsk som måler skriftlige og muntlige ferdigheter, herunder norskprøve 3 og test i norsk – høyere nivå (Bergenstesten).
  3. standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i norsk muntlig og skriftlig eller samisk i modul 4 i forberedende opplæring for voksne
  5. halvårsvurdering, midtveisvurdering, standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i norsk eller samisk i videregående opplæring
  7. gjennomført studier i norsk eller samisk på universitets- og høyskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng
  8. oppfylt inntakskrav for norsk eller samisk for universitet, høyskole eller fagskole.
Ved fritak etter første ledd bokstav a, kan lytteforståelse dokumenteres ved avlesningsprøve i norsk tegnspråk med delprøve i lytteforståelse. Muntlig kommunikasjon kan dokumenteres ved prøve i tegnspråklig kommunikasjon.
Kommunen kan beslutte at fritak fra plikten til å delta i opplæring også innebærer et bortfall av retten til opplæring. Personer som dokumenterer et minimum av kunnskaper i samisk beholder retten til å delta i opplæring i norsk.

§ 24. Fritak fra plikt til opplæring i samfunnskunnskap på grunn av dokumenterte kunnskaperegen side

Fritak fra plikten til å delta i opplæring i samfunnskunnskap gis etter søknad hvis den enkelte kan dokumentere et av følgende:
  1. bestått prøve i samfunnskunnskap på et språk deltageren forstår
  3. halvårsvurdering, midtveisvurdering, standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i samfunnskunnskap i videregående opplæring
  5. gjennomført og bestått studier i samfunnsfag som gir kunnskap om Norge, på universitetsnivå, høyskolenivå eller fagskolenivå tilsvarende minimum 10 studiepoeng.
Kommunen kan beslutte at fritaket også innebærer et bortfall av retten til å delta i opplæring i samfunnskunnskap.

§ 25. Fritak på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsakeregen side

Ved fritak fra plikten til å delta i opplæring på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker etter integreringsloven § 29 andre ledd, beholder den enkelte retten til opplæring.
Søknad om fritak på grunn av særlige helsemessige årsaker skal dokumenteres med medisinsk vurdering eller uttalelse fra lege eller psykolog.

Kapittel 6. Veiledende minimumsnivåer i norsk

§ 26. Nivåer i norskegen side

Når det vises til nivåer i denne forskriften, menes norsknivåer etter Det felles europeiske rammeverket for språk. I forskriften brukes nivåene nevnt i andre til sjette ledd.
På nivå A1 kan personen forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn om seg selv og nære forhold. Personen kan delta i rutinepregede samtaler på en enkel måte, hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er støttende.
På nivå A2 kan personen forstå et enkelt dagligspråk, og uttrykke seg enkelt om emner knyttet til egen person og familie, nære omgivelser og arbeid. Personen kan klare seg i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner med direkte utveksling av informasjon om kjente forhold, hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig, og er innstilt på å hjelpe.
På nivå B1 kan personen forstå klare og relativt enkle framstillinger relatert til kjente emner fra arbeid, skole, hjem og fritid og uttrykke seg enkelt og sammenhengende om kjente emner og emner av personlig interesse. Personen kan delta uforberedt i samtaler i de fleste situasjoner en møter i dagliglivet, når samtalepartneren snakker tydelig.
På nivå B2 kan personen forstå komplekse framstillinger, også faglige drøftinger innenfor eget fagområde og uttrykke seg klart og nyansert om et vidt spekter av emner. Personen kan uttrykke synspunkter og argumentere for og imot ulike alternativer og delta i samtaler med et så spontant og flytende språk at kommunikasjonen med morsmålsbrukere ikke blir anstrengende for noen av partene.
På nivå C1 kan personen forstå komplekse framstillinger og faglige drøftinger innenfor de fleste allmenne emner. Personen kan bruke språket fleksibelt og hensiktsmessig til sosiale, akademiske og yrkesrelaterte formål. Personen kan uttrykke og argumentere for synspunkter og kan delta i samtaler og diskusjoner og bidra til at samtalen eller diskusjonen utvikler seg. Personen kan oppsummere, videreformidle og forklare innhold fra ulike muntlige og skriftlige kilder med høy grad av presisjon. Personen kan skrive klare, velstrukturerte og detaljerte tekster og mestrer ulike setningsmønstre og sammenbindende markører.

§ 27. Individuell fastsettelse av norskmåletegen side

Ved raskere progresjon enn forventet bør minimumsnivået justeres opp.
Dersom deltagerens progresjon tilsier at vedkommende ikke vil kunne nå minimumsnivået, kan nivået justeres ned. Norskmål bør kun justeres ned ett nivå om gangen.

§ 28. Veiledende minimumsnivåeregen side

Deltagere som ikke har fullført grunnskole fra før, bør oppnå minimum nivå A2 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling og nivå B1 i delprøve i muntlig kommunikasjon.
Deltagere som har fullført grunnskole fra før, bør oppnå minimum nivå B1 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling og i delprøve i muntlig kommunikasjon.
Deltagere som fra før har utdanning på videregående nivå eller høyere, bør oppnå minimum nivå B1 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling og B2 i delprøve i muntlig kommunikasjon.
Deltagere som fra før har utdanning på videregående nivå eller høyere, og som har behov for å dokumentere nivå B2 i alle delferdigheter, bør ha dette som norskmål.
Deltagere som får sin norskopplæring i videregående opplæring, bør oppnå standpunktkarakter 2 eller høyere i faget norsk.
Deltagere som får sin norskopplæring i forberedende opplæring for voksne, bør enten oppnå standpunktkarakter 2 eller høyere i norsk eller oppnå minimum nivå A2 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling og nivå B1 i delprøve i muntlig kommunikasjon.

Kapittel 7. Fravær og permisjoner fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap

§ 29. Fravær fra opplæringenegen side

Ved fravær fra opplæringen i samfunnskunnskap som ikke overstiger ti prosent av timetallet som følger av læreplanen, har deltageren rett til å ta igjen timene gratis innenfor fristen på tre år eller 18 måneder, jf. integreringsloven § 32.
Ved fravær fra opplæringen i samfunnskunnskap som overstiger ti prosent av timetallet som følger av læreplanen, har deltageren ikke rett til å ta igjen timene gratis, med mindre fraværet er dokumentert med legeerklæring. Kommunen kan da kreve at deltageren betaler for resterende timer opplæring.
Ved fravær fra opplæringen i norsk vurderer kommunen omfanget av fraværet opp mot omfanget av opplæringen som fremgår av norskplanen. Ved omfattende fravær kan kommunen stanse opplæringen etter integreringsloven § 36.
Denne bestemmelsen gjelder ikke personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som del av introduksjonsprogram etter integreringsloven kapittel 4.

§ 30. Permisjonegen side

Kommunen skal tilrettelegge opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for den enkelte når det oppstår forhold som gjør at deltageren ikke kan følge opplæringstilbudet. Permisjon etter integreringsloven § 35 og denne forskriften kan kun innvilges i de tilfeller der individuell tilpasning ikke er mulig.
Søknad om permisjon skal være skriftlig, og årsaken til at det søkes permisjon skal dokumenteres. Omfanget av permisjonen skal vurderes individuelt.
Adgangen til å gi permisjon gjelder kun i tilfellene som faller inn under § 31 til § 33 i denne forskriften.
Reglene om permisjon i dette kapitlet gjelder ikke for personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som del av introduksjonsprogram etter integreringsloven kapittel 4.

§ 31. Velferdspermisjoneregen side

Når det foreligger viktige velferdsgrunner, kan den enkelte kommune innvilge søknad om velferdspermisjon fra opplæringen i norsk og samfunnskunnskap i inntil ti virkedager for hvert kalenderår.
Kommunen kan innvilge velferdspermisjon i blant annet følgende tilfeller:
  1. inntil tre virkedager tilvenning av barn i barnehage og lignende
  2. én dag for å følge barn på skolen den dagen barnet begynner på skolen
  3. den dagen deltageren gifter seg eller inngår partnerskap
  4. inntil tre virkedager i forbindelse med dødsfall i nær familie eller vennekrets
  5. i forbindelse med jobbintervju, opptak ved skole eller avtalt time hos lege eller tannlege
  6. når en deltager i hjemmet pleier en nær pårørende
  7. for å feire religiøse høytidsdager i inntil to virkedager.
Etter andre ledd bokstav d likestilles samboer og samboers familie med ektefelle og ektefelles familie. Det kan i tillegg gis permisjon på eventuelle nødvendige reisedager mellom tjenestested og det sted hvor begravelse, bisettelse eller urnenedsettelse finner sted.

§ 31a. Permisjon for fred- og forsoningsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivåegen side

Kommunen kan innvilge søknad om permisjon i inntil ti virkedager for hvert kalenderår for fred- og forsoningsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

§ 32. Permisjon ved egen eller barns sykdom eller skadeegen side

På grunnlag av legeerklæring har en deltager som ved langvarig egen eller barns sykdom eller skade er forhindret fra å delta i tilrettelagt opplæring, rett til permisjon fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap i opptil ett år.

§ 33. Permisjon ved fødsel og adopsjonegen side

Etter fødsel har foreldre som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap rett til omsorgspermisjon i til sammen opptil ti måneder i barnets første leveår. Tar ikke begge foreldrene omsorgen for barnet, kan retten til omsorgspermisjon utøves av en annen som tar omsorgen for barnet dersom vedkommende selv er deltager i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven kapittel 6.
Kommunen skal tilby oppfølging og norskopplæring eller språktrening til deltagere som er i omsorgspermisjon etter fødsel eller adopsjon. Tilbudet skal gis fra og med den fjerde måneden av permisjonstiden og tilpasses den enkelte deltager.
Ved adopsjon har adoptivforeldre som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap rett til omsorgspermisjon i til sammen opptil ti måneder, dersom barnet er under 15 år.

Kapittel 8. Prøver i norsk og samfunnskunnskap

§ 34. Innholdet i prøver i norsk og samfunnskunnskapegen side

Prøver i norsk på nivå A1 til B2 måler kandidatens ferdigheter i å lese, lytte, skrive, snakke og samtale og består av følgende fire delprøver:
  1. delprøve i leseforståelse
  2. delprøve i lytteforståelse
  3. delprøve i skriftlig framstilling
  4. delprøve i muntlig kommunikasjon.
Avlesningsprøve i norsk tegnspråk sidestilles med delprøve i lytteforståelse og prøve i tegnspråklig kommunikasjon sidestilles med delprøve i muntlig i kommunikasjon. Prøver i norsk på nivå C1 måler kandidatens ferdigheter i å lese, lytte, skrive og snakke og består av følgende to delprøver:
  1. delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon
  2. delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling.
Prøve i samfunnskunnskap prøver kandidatens grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet i forhold til målene for samfunnskunnskap slik de er beskrevet i læreplanen.

§ 35. Utvikling av prøveregen side

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har ansvar for å utvikle og vedlikeholde prøver i norsk og prøve i samfunnskunnskap. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse kan sette hele eller deler av oppdraget ut til en privat tilbyder eller til et særskilt kompetansemiljø.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal varsle om endringer i prøvene senest tre måneder før tidspunktet for avvikling av neste prøve. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal også vurdere behov for og utarbeide reglement for gjennomføring av prøver.
Alt prøvemateriell skal foreligge på begge målformer. Prøve i samfunnskunnskap skal i tillegg foreligge på et språk kandidaten forstår i den grad det er praktisk mulig.
Eksempel- og forberedelsesmateriell skal gjøres tilgjengelig senest tre måneder før tidspunktet for avvikling av neste prøve.

§ 36. Fritak fra plikt til å avlegge prøveregen side

Søknad sendes til kommunen. Kommunen fatter vedtak om fritak fra plikt til å avlegge prøver.

§ 37. Informasjon om prøver og avvikling av disseegen side

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal sørge for at relevant informasjon om prøver i norsk og samfunnskunnskap publiseres senest to måneder før avvikling av neste prøve. Informasjonen skal inneholde følgende opplysninger:
  1. tidspunkt for avvikling av prøver i norsk
  2. avvikling av prøve i samfunnskunnskap
  3. hvordan søke fritak fra plikten til å gå opp til prøver i norsk, og samfunnskunnskap
  4. hvordan melde seg opp til prøver
  5. påmeldingsfrist
  6. prøveavgift
  7. avmelding
  8. innholdet i prøvene
  9. hva prøvene skal måle
  10. tidsramme for hver av delprøvene i norsk og prøve i samfunnskunnskap
  11. eventuell tilrettelegging
  12. vurdering
  13. klagerett, klagefrist, herunder muligheten for hurtigklage, og formkrav for klage
  14. hvordan få tilgang til eksempelmateriale.

§ 38. Oppmelding og prøveavgiftegen side

For deltagere i opplæring etter integreringsloven kapittel 6 skjer oppmelding til prøver i norsk når deltageren i samråd med lærer vurderer at vedkommende er klar til å dokumentere sitt norskmål. Hvilken prøve deltageren meldes opp til skal gjenspeile den enkeltes norskmål. For deltagere i introduksjonsprogrammet avgjøres oppmeldingen i samråd med lærer og programrådgiver. Ved uenighet er det deltageren som beslutter når og til hvilken prøve eller delprøve vedkommende vil melde seg opp til. Kandidaten kan melde seg opp til og avlegge delprøvene hver for seg.
Oppmelding gjøres til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse eller den Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har gitt oppdraget med å avvikle prøvene.
Kandidater som har deltatt i opplæring i en kommune, meldes opp til prøve av den kommunen hvor vedkommende sist har deltatt i opplæring. Dette gjelder også hvis kandidaten har fått opplæring i en annen kommune enn bosettingskommunen. Kandidater som har deltatt i opplæring hos en godkjent privat tilbyder har selv ansvar for å melde seg opp til prøver i norsk og samfunnskunnskap.
Kandidater som har plikt til å gå opp til prøver etter integreringsloven § 37, har rett til én gratis prøve for hver av ferdighetene skrive, lese, lytte og snakke. Andre kandidater melder seg opp selv, men må betale en prøveavgift.
Kandidater plikter å melde fra på forhånd dersom de ikke kan møte til prøve. Ved dokumentert gyldig fravær, kan kandidaten meldes opp til prøve på nytt uten å betale prøveavgift. Kandidater som har dokumentert gyldig fravær, skal få prøveavgiften refundert dersom de ber om det. Med gyldig fravær menes sykdom eller skade hos kandidaten selv, barn som vedkommende har ansvar for eller ektefelle eller samboer, som hindrer vedkommende fra å gå opp til en prøve, og som er dokumentert med sykemelding. Ved ugyldig fravær kan kandidaten melde seg opp på nytt, men må betale prøveavgift.
Kandidater som har benyttet seg av sin rett til gratis prøve og som ønsker å gå opp til ny prøve i norsk, delprøve i norsk eller prøve i samfunnskunnskap, kan melde seg opp til ny prøve men må betale en prøveavgift.

§ 39. Gjennomføring av prøveregen side

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal legge til rette for avvikling av prøver i norsk og prøver i samfunnskunnskap. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse kan sette hele eller deler av oppdraget ut til en privat tilbyder eller til et særskilt kompetansemiljø.
Kommunen plikter å sørge for tilbud om å avlegge prøver til alle som ønsker å melde seg opp til prøver og som er folkeregistrert i kommunen, både deltagere i opplæring og privatister. Prøver skal som hovedregel avvikles i kommunen, men kan også gjennomføres i samarbeid med andre kommuner.
Prøver i norsk skal avvikles minimum to ganger i året.
Prøver i samfunnskunnskap avvikles som hovedregel digitalt. Tidspunktet avgjøres lokalt.
Ved prøver i norsk og samfunnskunnskap er det ikke tillatt med noen hjelpemidler.
Alle kandidater til prøver i norsk og samfunnskunnskap må være fysisk til stede i prøvelokalet.

§ 40. Tilretteleggingegen side

Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging ved avvikling av prøver.
Kandidater kan søke kommunen om særskilt tilrettelegging av prøver. Søknaden skal være vedlagt dokumentasjon eller uttalelse fra lege, psykolog, pedagogisk-psykologisk tjeneste eller logoped. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tilrettelegging etter tredje ledd.
Prøve i samfunnskunnskap kan i særskilte tilfeller avlegges muntlig. Muntlig prøve skal avvikles med en prøveleder som sikrer forsvarlig gjennomføring av prøven og en ekstern eksaminator som snakker et språk kandidaten behersker godt. Hvis det ikke er praktisk mulig, skal kommunen sørge for kvalifisert tolk. Tolkens rolle er å formidle budskapet mellom kandidaten og eksaminator, ikke å foreta noen kontroll av kandidatens svar.

§ 41. Vurdering og prøvebevisegen side

Ved prøver på nivå A1 til B2 skal Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse sørge for minimum tre faglig kvalifiserte sensorer til vurderingen av delprøven i skriftlig framstilling. To sentraliserte sensorer benyttes til vurdering av besvarelsen, en tredje sensor benyttes ved uenighet mellom de to sensorene. Ved delprøve i muntlig kommunikasjon på nivå A1–B2 benyttes en ekstern sensor og en eksaminator. Delprøve i leseforståelse og delprøve i lytteforståelse på nivå A1 til B2 er digital og vurderes digitalt.
Det gis et resultat for hver av delprøvene. Som vurderingsskala ved prøver i norsk på nivå A1 til B2 benyttes de fire språknivåene som beskrives i læreplanen; A1, A2, B1 og B2 slik de er beskrevet i Det felles europeiske rammeverket for språk. Vurderingen «under A1» kan også benyttes dersom vedkommende er under nivå A1 i noen av ferdighetene som beskrives i læreplanen.
Ved prøver i norsk på nivå C1 skal kommunen stille med eksaminator og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal sørge for minimum tre faglig kvalifiserte sensorer til vurderingen av begge delprøvene. To sentraliserte sensorer benyttes til vurdering av besvarelsen, en tredje sensor benyttes ved uenighet mellom de to sensorene.
På prøver i norsk på nivå C1 benyttes vurderingen «C1» eller «Ikke bestått».
Prøve i samfunnskunnskap er digital og vurderes digitalt. Til prøve i samfunnskunnskap benyttes vurderingen «Bestått» eller «Ikke bestått».
Etter gjennomførte prøver skal kandidatene motta et prøvebevis hvor vurderingen i hver av de fire ferdighetene leseforståelse, lytteforståelse, skriftlig fremstilling og muntlig skal framgå, samt om prøve i samfunnskunnskap er bestått og på hvilket språk. Av prøvebeviset skal det framgå en omtale av hva oppnådd nivå innebærer. Prøvebeviset utvikles av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og utstedes av det enkelte lærested eller den enkelte kommune.

§ 42. Klage på gjennomføring av eller resultat på prøveregen side

Ved prøver i norsk på nivå A1–B2 kan kandidaten klage på resultatet på og formelle feil ved gjennomføringen av delprøve i skriftlig framstilling. Ved delprøve i leseforståelse, delprøve i lytteforståelse, delprøve i muntlig kommunikasjon eller prøve i samfunnskunnskap kan kandidaten kun klage på formelle feil ved gjennomføringen som kan ha betydning for resultatet.
Ved prøver i norsk på nivå C1 kan kandidaten klage på resultatet på delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling, og på delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon. På begge delprøvene på nivå C1 kan det klages på formelle feil ved gjennomføringen som kan ha betydning for resultatet.
En klage kan framsettes muntlig og deretter skriftliggjøres av klager selv eller noen som handler som fullmektig for klager. Klage på formelle feil ved gjennomføring av prøven rettes til kommunen. Klage på resultat rettes til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Klage på formelle feil ved gjennomføring av prøven skal begrunnes.
Fristen for å klage på formelle feil ved gjennomføringen er tre uker etter avviklingen av prøven. Fristen for å klage på resultatet på delprøve i skriftlig framstilling på nivå A1–B2 og delprøvene på nivå C1 er tre uker etter at kandidaten ble kjent med resultatet. Kandidater som kan dokumentere at de har søkt opptak til høyere utdanning, har krav på rask behandling av klagen slik at vedkommende rekker søknadsfristen.
Behandling av klage på resultat på delprøve i skriftlig framstilling på nivå A1–B2 kan føre til at vurderingen blir stående eller at den blir endret til gunst eller ugunst for klageren. Behandling av klage på resultat på delprøvene på nivå C1 kan føre til at vurderingen blir stående eller at den blir endret til gunst for klageren. Avgjørelsen skal begrunnes skriftlig. Avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages.
Dersom klager får medhold i klage på formelle feil ved gjennomføringen av prøve eller delprøve, skal kommunen annullere vurderingen, og klageren har rett til å gå opp til ny prøve eller delprøve gratis.
Kommunen avgjør klager på formelle feil. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har ansvar for å organisere behandlingen av klage på resultat der sentraliserte sensorer benyttes til vurderingen. I klagebehandlingen benyttes tre sensorer som er pekt ut på forhånd. To sensorer benyttes til vurdering av en klage, en tredje sensor benyttes ved uenighet mellom de to sensorene.

§ 43. Bortvisning, annullering og karanteneegen side

Kandidater som forstyrrer gjennomføring av prøver kan bortvises fra prøvelokalet. Kandidater som har med seg eller bruker ulovlige hjelpemidler, eller på annen måte forsøker å fuske, kan bortvises umiddelbart. Kommunen fatter vedtaket.
Dersom det etter prøveavviklingen oppdages at en kandidat har fusket eller forsøkt å fuske, kan prøver i norsk eller prøve i samfunnskunnskap annulleres. Kommunen fatter vedtaket. Dersom fusk eller forsøk på fusk først oppdages ved sensur fatter Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse vedtaket.
Kandidater som blir bortvist etter første ledd på grunn av fusk eller forsøk på fusk eller får prøven annullert etter andre ledd, kan ilegges en karantene på inntil ett år dersom dette etter overtredelsens art, alvor og forholdene for øvrig fremstår som forholdsmessig. Vedtak fattes av den som fatter vedtak etter første eller andre ledd.
Dersom det er gjort formelle feil ved avviklingen av prøver eller prøver av andre årsaker ikke er avviklet i samsvar med bestemmelsene i dette kapitlet, kan Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse annullere prøvene. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal innhente uttalelse fra kommunen før det fattes vedtak om annullering. Klage fra en kandidat på formelle feil ved gjennomføringen behandles av kommunen, jf. § 42.
Kandidater som blir bortvist fra prøvelokalet etter første ledd eller får en prøve annullert etter andre ledd, kan gå opp til ny prøve som privatist, og må betale en prøveavgift. Kandidater som får medhold i klage på vedtak om bortvisning eller annullering, har rett til å gå opp til ny gratis prøve. Kandidater som får en prøve annullert etter fjerde ledd, har rett til å gå opp til ny gratis prøve.

Kapittel 8A. Midlertidige regler for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34

§ 43a. (Opphevet)egen side

§ 43b. (Opphevet)egen side

§ 43c. Unntak fra kompetansekrav for lærereegen side

Dersom det ikke finnes søkere som oppfyller kravene i § 67 første ledd, kan andre tilsettes midlertidig dersom det er nødvendig for at kommunen skal kunne gi tilbud om opplæring i norsk etter integreringsloven § 37d. For øvrig gjelder første til tredje ledd i § 68.

§ 43d. (Opphevet)egen side

§ 43e. (Opphevet)egen side

§ 43f. (Opphevet)egen side

§ 43g. Utvidet norskopplæringegen side

Kommunen og fylkeskommunen kan gi utvidet norskopplæring til deltagere som omfattes av integreringsloven § 37d og har behov for utvidet opplæring for å oppnå et minimumsnivå i norsk, jf. § 27 og § 28. Utvidet opplæring etter første punktum skal gis i tilknytning til opplæringen etter integreringsloven § 37d. Kommunen og fylkeskommunen kan likevel gi utvidet opplæring til deltagere som per 1. juli 2023 ikke lenger har rett til opplæring.
Utvidet opplæring kan gis i inntil seks måneder til deltagere som har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før. Utvidet opplæring kan gis i seks måneder av gangen i inntil to år til deltagere som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før.

§ 43h. Rettigheter og plikter for deltagere som har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse ved overgang til andre oppholdstillatelseregen side

§ 43i. (Opphevet)egen side

§ 43j. (Opphevet)egen side

Kapittel 9. Behandling av personopplysninger

§ 44. Innhenting av personopplysningeregen side

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse kan innhente nødvendige personopplysninger til de etablerte personregistrene etter integreringsloven § 43 første ledd fra følgende aktører:
  1. Utlendingsdirektoratet (UDI)
  2. Utlendingsnemnda (UNE)
  3. Folkeregisteret
  4. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
  5. Barne-, ungdoms-, og familieetaten (Bufetat)
  6. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
  7. kommunene
  8. fylkeskommunene
  9. omsorgssentrene
  10. offentlige karrieresentre
  11. Arbeids- og velferdsetaten.
I saker der hensynet til barnets beste gjør det nødvendig, kan IMDi innhente opplysninger fra den kommunale barnevernstjenesten og krisesentre uten hinder av disse organenes taushetsplikt.

§ 45. Krav til personopplysningene og behandlingen av demegen side

Offentlige organer som behandler personopplysninger etter forskriften skal sørge for tilstrekkelig personopplysningssikkerhet, jf. personvernforordningen artikkel 32, herunder sørge for tilgangsstyring.

§ 46. Personopplysninger som kan behandles for alle formåleneegen side

Følgende personopplysninger om asylsøkere og nyankomne innvandrere anses nødvendige for alle formålene som nevnt i integreringsloven § 41:
  1. navn, kjønn og fødselsdato
  2. fødselsnummer eller annet identifikasjonsnummer i form av DUF-nummer, registreringsnummer i mottak, D-nummer eller passnummer
  3. kontaktinformasjon, herunder adresse, telefonnummer og e-postadresse
  4. sivilstatus
  5. familierelasjoner og andre nære relasjoner
  6. statsborgerskap og opprinnelsesland
  7. om personen er enslig mindreårig
  8. boform
  9. opplysninger om personens oppholdstillatelse, herunder søknads- og vedtaksdato for innvilgelse eller avslag, oppholdsgrunnlag, varighet på oppholdstillatelsen, tidligere oppholdstillatelser, saker om tilbakekall av tillatelsen og utvisning og om det er søkt om fornyet oppholdstillatelse
  10. særskilte opplysninger om overføringsflyktninger
  11. reservasjon mot behandling av personopplysninger til forskningsformål.
Personopplysningene innhentes fra den enkelte person, utlendingsmyndighetenes registre eller Folkeregisteret. Opplysningene kan i registrene knyttes til fødselsnummer eller annet identifikasjonsnummer.

§ 47. Opplysninger om personer som gjennomfører kompetansekartlegging og karriereveiledningegen side

Følgende opplysninger om en persons kompetanse kan behandles:
  1. morsmål, foretrukket tolkespråk og landbakgrunn
  2. utdanning og realkompetanse
  3. språk den enkelte behersker og med hvilket ferdighetsnivå
  4. digitale ferdigheter
  5. sertifikat for kjøretøy
  6. arbeidserfaring
  7. interesser
  8. ønsker for utdanning og arbeid.
Følgende opplysninger om en person som har gjennomført karriereveiledning kan behandles:
  1. utfyllende kompetanseopplysninger
  2. ønsker og muligheter innen utdanning og arbeid
  3. behov for å søke kompletterende utdanning, godkjenning, autorisasjon eller behov for realkompetansevurdering
  4. informasjon om eventuelle hindringer for å delta i kvalifiseringstiltak, arbeid og utdanning.

§ 48. Opplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende programegen side

Følgende opplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende program kan behandles:
  1. navn og adresse til mottaket
  2. registrering i mottak
  3. tilbud om og tildeling, start og stans av fulltidsprogrammet
  4. kontrakten mellom beboeren og mottaket
  5. fravær
  6. tiltak som følges i fulltidsprogrammet, herunder varighet og omfang
  7. relevante helseopplysninger.

§ 49. Opplysninger om beboer i mottak som deltar i opplæringegen side

Følgende opplysninger om en asylsøker som deltar i opplæring i norsk og opplæring i samfunnskunnskap i mottak, kan behandles:
  1. navn og adresse til mottaket
  2. tidspunkt for registrering i mottak
  3. tildeling, start og stans av opplæringen
  4. morsmål
  5. språket opplæringen blir gitt på
  6. fritak fra plikten til å delta i opplæringen og rettsgrunnlaget for slikt fritak.
  7. antall timer gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap og fordeling av gjennomførte timer opplæring i samfunnskunnskap på moduler

§ 50. Opplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende tiltakegen side

Følgende opplysninger om en beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende tiltak etter integreringsloven § 7, kan behandles:
  1. hvorvidt foreldreveiledning og livsmestring er gjennomført
  2. hvilke andre integreringsfremmende tiltak som er påbegynt eller gjennomført.

§ 51. Opplysninger om personer som bosettesegen side

Følgende opplysninger om den som bosettes kan behandles:
  1. bosettingsønsker
  2. særlige forhold det bør tas hensyn til ved bosettingen
  3. opplysninger om bosettingsprosessen, tidspunkter og adresser
  4. morsmål og foretrukket tolkespråk.
Når det er nødvendig for bosettingen, kan også følgende personopplysninger behandles:
  1. etnisk opprinnelse
  2. religiøs oppfatning og tilknytning
  3. straffbare forhold
  4. helseforhold
  5. seksuelle forhold.

§ 52. Opplysninger om personer som deltar i introduksjonsprogramegen side

Følgende opplysninger om personer som deltar i introduksjonsprogram kan behandles:
  1. tilbud om og tildeling, start og stans av introduksjonsprogram
  2. sluttmål for deltakelsen i introduksjonsprogram
  3. hvorvidt kompetansekartlegging og karriereveiledning er gjennomført
  4. innholdet i introduksjonsprogrammet, herunder varighet og omfang av elementer og andre tiltak
  5. hvorvidt foreldreveiledning og livsmestring er gjennomført
  6. permisjoner og fravær, herunder årsak til fravær etter endt permisjon ved fødsel og adopsjon
  7. klager og klagebehandling
  8. introduksjonsstønad.

§ 53. Opplysninger om personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskapegen side

Følgende opplysninger om personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan behandles:
  1. tildeling, start og stans av opplæringen, og om det er kommunen eller fylkeskommunen som sørger for opplæringen
  2. morsmål
  3. norskmål
  4. fritak fra plikten til å delta i opplæringen og rettsgrunnlaget for slikt fritak
  5. fritak fra plikten til å avlegge prøver og rettsgrunnlaget for slikt fritak
  6. språket opplæringen blir gitt på
  7. antall timer gjennomført opplæring i norsk
  8. antall timer gjennomført opplæring i samfunnskunnskap og fordeling av timene på moduler
  9. omfang av opplæring som oppfølging under omsorgspermisjon
  10. permisjoner og fravær
  11. klager og klagebehandling.

§ 54. Opplysninger om prøveavviklingegen side

Følgende opplysninger om den som avlegger prøver i norsk og samfunnskunnskap kan behandles:
  1. kandidatnummer
  2. morsmål
  3. hvorvidt kandidaten avlegger prøven etter å ha deltatt i opplæring etter integreringsloven
  4. hvorvidt kandidaten har betalt for prøven
  5. antall år med skolegang
  6. antatt nivå i lese- og lytteforståelse
  7. behovet for tilrettelegging på grunn av helsemessige eller andre forhold
  8. tid og sted for prøvene og hvordan de ble gjennomført, herunder eventuell tilrettelegging
  9. IP-adresser og andre personidentifiserende nettverkselementer
  10. hvilket språk og målform prøvene ble avlagt på
  11. besvarelsene, lydopptak av besvarelsene, vurderingene og resultatene.
  12. klager, bortvisning fra prøver og om prøven ble annullert
  13. karantenetid etter vedtak om fusk eller forsøk på fusk
  14. fravær på grunn av helsemessige eller andre forhold.

§ 55. Opplysninger om tilskuddegen side

Følgende opplysninger kan behandles om tilskudd:
  1. hvem som er tilskuddsmottaker
  2. tidspunktet for utbetaling av tilskudd
  3. type tilskudd
  4. tilskuddssats
  5. hvilken person det utbetales tilskudd for.

§ 56. Integrerings- og mangfoldsdirektoratets ansvaregen side

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er behandlingsansvarlig for registre og saksbehandlingsverktøy om kompetanse, kvalifisering, bosetting og tilskudd som opprettes i medhold av integreringsloven § 43. Direktoratet skal sørge for at personopplysninger slettes når lagringstiden etter § 60 er ute.
Direktoratet skal utlevere opplysninger om antall timer den enkelte asylsøker har gjennomført av opplæring per uke i norsk og i norsk kultur og norske verdier til utlendingsmyndighetene.
Direktoratet skal utlevere følgende opplysninger til utlendingsmyndighetene om personer som har deltatt i introduksjonsprogram:
  1. hvorvidt personen har rett og plikt til deltagelse i introduksjonsprogram
  2. når introduksjonsprogrammet startet og stanset.
Direktoratet skal utlevere følgende opplysninger til utlendingsmyndighetene om personer som omfattes av målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap:
  1. gjennomføringen av pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap
  2. når prøver eller delprøver i norsk og prøver i samfunnskunnskap ble avlagt
  3. resultat på prøver eller delprøver i norsk
  4. resultat på prøve i samfunnskunnskap og på hvilket språk prøven ble avlagt
  5. resultat på statsborgerprøven, dersom prøve i samfunnskunnskap er avlagt på et annet språk enn norsk
  6. fritak fra plikten til å delta i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap eller fritak fra plikten til å avlegge prøver og rettsgrunnlaget for fritaket.
Direktoratet skal inngå informasjonsutvekslingsavtaler med kommunene og fylkeskommunene for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne oppfylle sitt ansvar etter § 58 og § 59.

§ 57. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse sitt ansvaregen side

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er behandlingsansvarlig for registre og saksbehandlingsverktøy om prøver i norsk og samfunnskunnskap som opprettes i medhold av integreringsloven § 43. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal sørge for at personopplysninger slettes når lagringstiden etter § 60 er ute.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal utlevere følgende opplysninger til utlendingsmyndighetene om personer som avlegger prøver i norsk og samfunnskunnskap og statsborgerprøven for behandling av søknader etter utlendingsloven eller statsborgerloven:
  1. tidspunktet for når prøvene ble avlagt
  2. resultatet på prøve eller delprøve i norsk
  3. resultatet på prøve i samfunnskunnskap og på hvilket språk prøven i samfunnskunnskap ble avlagt
  4. resultatet på statsborgerprøven.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal inngå informasjonsutvekslingsavtaler med kommunene og fylkeskommunene for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne oppfylle sitt ansvar etter § 58 og § 59.

§ 58. Kommunenes ansvaregen side

Kommunene er behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger etter integreringsloven § 41 til § 44 og denne forskriften, som ikke skjer i registre etter § 43 første ledd.
Kommunene skal registrere personopplysninger nevnt i § 46 til § 55 i registrene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i tråd med integreringsloven § 43 annet ledd. Opplysningene skal registreres innen to måneder etter at de foreligger.

§ 59. Fylkeskommunenes ansvaregen side

Fylkeskommunene er behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger etter integreringsloven § 41 til § 44 og denne forskriften, som ikke skjer i registre etter § 43 første ledd.
Fylkeskommunene skal registrere personopplysninger nevnt i § 47 andre ledd i registrene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i tråd med integreringsloven § 43 andre ledd. Opplysningene skal registreres innen to måneder etter at de foreligger.
Fylkeskommunen skal utlevere opplysninger til kommunen om gjennomført karriereveiledning, jf. § 47 andre ledd. Når fylkeskommunen sørger for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven § 30 andre ledd, skal fylkeskommunen også utlevere opplysninger om deltagernes fravær til kommunen.

§ 60. Lagringegen side

Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålene i integreringsloven § 41 første ledd.
Bosettings- og tilskuddsrelevante personopplysninger kan lagres i inntil 15 år etter bosettingstidspunktet.
Personopplysninger om innvandrer som gjennomfører kvalifiserende tiltak som introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og annet, kan lagres i inntil 15 år beregnet fra tidspunkt for påbegynt kvalifiseringstiltak.
Personopplysninger om innvandrer som er i målgruppen for ordningene etter introduksjonsloven, men ikke deltar, kan lagres i inntil 15 år beregnet fra det tidspunktet personen kom inn i målgruppa.
Personopplysninger om person som avlegger prøver kan lagres i inntil 20 år beregnet fra tidspunktet for avlagte prøver.
Personopplysninger om beboer i mottak som deltar i opplæring i norsk og i norsk kultur og norske verdier, og om tilhørende tilskudd, kan lagres i inntil fem år etter at opplæringen ble påbegynt.
Personopplysninger om beboer i mottak som er i målgruppen for kvalifiserende tiltak som opplæring i norsk og i norsk kultur og norske verdier, men ikke deltar i tiltakene, kan lagres i inntil fem år etter at personen kom inn i målgruppa.
Personopplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende program kan lagres i inntil fem år etter at beboeren flyttet inn på mottaket.
Opplysninger om kompetanse kan lagres i inntil 15 år etter at kartlegging av personen startet. Opplysningene kan lagres lenger dersom det er nødvendig for personens videre kvalifisering. Kompetanseopplysninger om asylsøkere som får endelig avslag på sin søknad om beskyttelse kan lagres i inntil fem år.

§ 61. Slettingegen side

Personopplysningene skal slettes senest når lagringstiden etter § 60 utløper. Før sletting skal opplysninger som er nødvendige for utlendingsmyndighetenes oppgaver overføres til deres registre, jf. § 56 og § 57.

§ 62. Behandling av personopplysninger til forskning og analyseegen side

Enkeltpersoner kan reservere seg mot bruk av direkte identifiserbare personopplysninger til forskningsformål.

§ 63. Verifikasjon av prøveresultateregen side

Behandlingsansvarlig for registre opprettet i medhold av integreringsloven § 43 kan gi Samordna opptak og høyere utdanningsinstitusjoner tilgang til registrene når det er nødvendig for å verifisere opplysninger den enkelte har oppgitt.
Behandlingsansvarlig for registre opprettet i medhold av integreringsloven § 43 kan dele en persons fødselsnummer eller D-nummer og informasjon om at en person har prøveresultat i slike registre, automatisk med nasjonal portal for deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-14. Opplysninger om en persons prøveresultater kan kun deles når dette bestemmes av den enkelte selv.

§ 64. Bruk av automatiserte avgjørelseregen side

Avgjørelse om resultat på prøver i norsk og samfunnskunnskap som kun har ett riktig svar kan baseres utelukkende på automatisert behandling. Systemet som behandler prøvene må være underlagt tilfredsstillende kvalitetssikring for å sikre korrekt resultat av behandlingen.
Adgangen til å klage på resultatet av den automatiserte behandlingen følger av § 42.

Kapittel 10. Forskjellige bestemmelser

§ 65. Fylkeskommunens ansvar for regionale integreringsoppgaveregen side

Fylkeskommunen skal legge til rette for at innvandrere kan etablere virksomheter, og at fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere inkluderes i arbeidslivet.
Fylkeskommunen skal følge opp det regionale arbeidet mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Fylkeskommunen skal også legge til rette for samarbeid med sivilsamfunnet, herunder frivillig sektor.

§ 65a. Utdanning på videregående nivåegen side

Med utdanning på videregående nivå etter integreringsloven kapittel 4 og 6 menes en utdanning som oppfyller utdanningskravet på listen om Generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning (GSU-listen). Deltageren omfattes av definisjonen i første punktum selv om vedkommende ikke tilfredsstiller språkkravet i norsk og engelsk
Personer med opphold etter utlendingsloven § 34 som har fullført videregående opplæring fra Ukraina, anses for å ha utdanning på videregående nivå, selv om de ikke oppfyller kravet om høyere utdanning i tillegg.

§ 66. Forsøkegen side

Departementet kan godkjenne organisatoriske, pedagogiske og økonomiske forsøk etter integreringsloven § 38 dersom følgende kriterier er oppfylt:
  1. Formålet må være å finne bedre løsninger enn dagens regelverk med sikte på å øke andelen deltagere som gjennomfører formell utdanning innenfor rammene av introduksjonsprogrammet eller går over til videre utdanning eller arbeid etter introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
  2. Fordelene som kan oppnås ved forsøket må overstige de ulempene som inngrepet i rettigheter etter loven medfører.
  3. Forsøket må ikke medføre at deltagere i introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap ikke kan oppfylle sin plikt til å delta i opplæring og gå opp til prøver, ikke kan få fritak fra plikt, eller ikke kan oppfylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap.
  4. Forsøket kan ikke innebære unntak fra saksbehandlingsregler som er gitt av hensyn til deltagernes rettssikkerhet med mindre departementet finner at dette hensynet ivaretas minst like godt ved den framgangsmåten det søkes om samtykke til.
  5. Forsøket kan ikke innebære unntak fra kommunens plikt til å registrere nødvendige opplysninger i personregistre med hjemmel i integreringsloven § 43.
  6. Forsøket skal evalueres og evalueringen rapporteres til departementet.
Godkjenning kan gis for en periode på inntil fire år. Perioden kan forlenges med inntil to år dersom forsøket har ønskede resultater.
Unntak fra loven og forskriftene etter loven godkjent for forsøk med forberedende voksenopplæring videreføres til og med 31. desember 2024 for kommuner som har fått innvilget søknad om forlenging av forsøket.

§ 67. Kompetansekrav for personer som skal undervise i norsk etter integreringslovenegen side

Den som skal undervise i norsk i kommunen etter integreringsloven, må oppfylle følgende krav:
  1. kravene for tilsetting i undervisningsstilling i kapittel 12 i forskrift til opplæringslova
  2. 30 studiepoeng i norsk som andrespråk.
Første ledd gjelder ikke den som er tilsatt midlertidig eller på vilkår etter § 68.
Fram til 2029 er det dispensasjon fra kravet i første ledd bokstav b for den som var tilsatt i undervisningsstilling før 2021.

§ 68. Midlertidig tilsetting og tilsetting på vilkåregen side

Dersom det ikke finnes søkere som oppfyller kravene i § 67 første ledd bokstav a, kan andre tilsettes midlertidig i inntil ett år. Dersom det ikke finnes søkere som oppfyller kravene i § 67 første ledd bokstav a, kan også andre søkere som er i gang med relevant utdanning, tilsettes på vilkår om at utdanningen blir fullført. Arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler lengden på tilsettingen på vilkår, med hensyn til omfanget av stillingen, lengden på utdanningen og hvor tilgjengelig utdanningstilbudet er. Søkere som tilsettes midlertidig eller på vilkår etter første og andre punktum, trenger ikke oppfylle kravet i § 67 første ledd bokstav b.
Søkere som oppfyller kravene i § 67 første ledd bokstav a, men som ikke oppfyller kravene i § 67 første ledd bokstav b, kan tilsettes på vilkår om at de påbegynner videreutdanning med 30 studiepoeng i norsk som andrespråk innen ett år og har fullført slik utdanning innen tre år.
Dersom vilkårene for tilsetting etter første og andre ledd ikke blir oppfylte, gjelder reglene i arbeidsmiljøloven § 14-9 om avslutning av arbeidsforhold ved midlertidig tilsetting.

Kapittel 11. Saksbehandlingsregler

§ 69. Enkeltvedtakegen side

Kommunens avgjørelser etter kapitlene 3, 4, 5, 6, 7 og 8 regnes som enkeltvedtak. Dette gjelder ikke avgjørelser om ferie etter § 18.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanses avgjørelser etter kapittel 8 regnes som enkeltvedtak.

§ 70. Klageegen side

Ved klage på gjennomføring av eller resultat på prøver i norsk og samfunnskunnskap gjelder § 42.

Kapittel 12. Sluttbestemmelser

§ 71. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft 1. januar 2021.

§ 72. Overgangsregleregen side

Bestemmelsene i integreringsloven som gjelder asylsøkere, gjelder for asylsøkere som søker om beskyttelse etter lovens ikrafttredelse. Personer som søker om oppholdstillatelse fra utlandet og får innvilget oppholdstillatelse før integreringsloven trer i kraft, men som ankommer Norge etter integreringsloven trer i kraft, omfattes av integreringsloven.

§ 73. Overgangsregler for opplæring i norsk og samfunnskunnskapegen side

Asylsøkere som omfattes av integreringsloven § 5 og som før 1. januar 2022 har gjennomført mindre enn 25 timer opplæring i norsk kultur og norske verdier, skal gjennomføre 25 timer opplæring i samfunnskunnskap, jf. § 2. Plikten etter integreringsloven § 5, jf. forskriften § 2, gjelder ikke for asylsøkere som før 1. januar 2022 har gjennomført 25 timer eller mer opplæring i norsk kultur og norske verdier.
Deltakere som omfattes av introduksjonsloven i henhold til § 72, skal gjennomføre 50 timer opplæring i samfunnskunnskap. De av deltakerne som har plikt til deltakelse i opplæring etter introduksjonsloven § 17, skal gjennomføre 250 timer opplæring i norsk.
Deltakere som omfattes av integreringsloven i henhold til § 72 og som får oppholdstillatelse før 1. januar 2022 skal gjennomføre 50 timer opplæring i samfunnskunnskap. For de av deltakerne som har plikt til deltakelse i opplæring etter integreringsloven § 26 tredje ledd, skal timetallskravet for norskopplæring etter integreringsloven § 32 andre ledd være 250 timer.
Deltakere som søker om oppholdstillatelse fra utlandet og får innvilget oppholdstillatelse før 1. januar 2022, men som ankommer Norge 1. januar 2022 eller senere skal gjennomføre 75 timer opplæring i samfunnskunnskap, jf. integreringsloven § 33.
Deltakere som får oppholdstillatelse etter 31. desember 2021 skal gjennomføre 75 timer opplæring i samfunnskunnskap, jf. integreringsloven § 33.

§ 74. Overgangsregler for varigheten av opplæring i norsk og samfunnskunnskapegen side

Endringene i integreringsloven § 32, § 33 og § 37 andre ledd, jf. lov 9. juni 2023 nr. 24, gjelder for deltagere som får innvilget oppholdstillatelse etter 1. august 2023. Endringene gjelder også for deltagere som søker om oppholdstillatelse fra utlandet og får innvilget oppholdstillatelse før 1. august 2023, men som ankommer Norge etter 1. august 2023.

§ 75. Overgangsregler for varigheten av introduksjonsprogram for deltagere som har utdanning på videregående nivå eller høyereegen side

Varigheten av introduksjonsprogram etter integreringsloven § 13 gjelder for deltagere som har fått tilbud om oppstart i introduksjonsprogram etter 1. januar 2026.

§ 76. Overgangsregler for varigheten av introduksjonsprogram for deltagere som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyereegen side

Varigheten av introduksjonsprogram etter integreringsloven § 14 som skal gi formell opplæring på videregående nivå, gjelder for deltagere som har fått tilbud om oppstart i introduksjonsprogram etter 1. januar 2025.
Varigheten av introduksjonsprogram etter integreringsloven § 14 som skal kvalifisere for arbeid, gjelder for deltagere som får tilbud om oppstart i introduksjonsprogram etter 1. januar 2026.

§ 77. Endringer i andre forskrifteregen side

Fra den tid forskriften trer i kraft gjøres følgende endringer i andre forskrifter: – – –