Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av suppleringsskatteloven av 12. januar 2024 nr. 1
Denne siden viser Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av suppleringsskatteloven av 12. januar 2024 nr. 1 i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.
- Dokumenttype
- Forskrift
- Dato
- 2024-03-26
- Nummer
- 541
- Kilde
- Lovdata
- Departement
- Finansdepartementet
- I kraft
- 2024-03-26, med virkning for inntektsåret 2024
- Sist importert
- 17. juni 2026
- Sist oppdatert i kilde
- 7. oktober 2024
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1. Virkeområdeegen side
§ 1-2. Beløpsgrenseegen side
§ 1-2-1. Hva som inngår i konsernets samlede inntektegen side
§ 1-2-2. Beløpsgrense ved sammenslåingegen side
alle eller tilnærmet alle enheter i to eller flere konsern blir underlagt felles kontroll på en slik måte at de tilhører samme konsern, eller en enhet som ikke inngår i et konsern, blir underlagt samme kontroll som en annen enhet eller et konsern, slik at disse tilhører samme konsern.
§ 1-2-3. Beløpsgrense ved delingegen side
§ 1-3. Unntatte enheteregen side
§ 1-3-1. Definisjoner og utfyllende bestemmelseregen side
Offentlig enhet: en enhet som er en del av eller er heleid av, staten, herunder lavere forvaltningsnivåer eller lokale myndigheter, ikke driver forretningsvirksomhet, og har som hovedformål å ivareta en offentlig funksjon, eller forvalte eller investere myndighetens eller jurisdiksjonens eiendeler ved å foreta eller inneha investeringer, forvalte kapital og utøve relaterte investeringsaktiviteter på vegne av myndighetene,
er ansvarlig overfor myndighetene for sine samlede resultater og rapporterer årlig til myndighetene, samt ved oppløsning deler ut sine eiendeler til myndighetene, og som så langt den deler ut netto fortjeneste, kun deler ut til myndighetene, slik at utdelingen ikke for noen del kommer en privat part til gode.
internasjonal organisasjon: enhver mellomstatlig eller overnasjonal organisasjon, eller heleid byrå eller annet organ under slike, som hovedsakelig består av statlige myndigheter, har en avtale om hovedsete eller lignende tilstedeværelse i jurisdiksjoner hvor den er etablert, og er underlagt lov- eller vedtektsfestede skranker mot at dens inntekter kommer en privat part til gode.
ideell organisasjon: organisasjon som oppfyller følgende vilkår: er etablert og drives i jurisdiksjonen hvor den er hjemmehørende, enten for utelukkende å fremme religiøse, veldedige, vitenskapelige, kulturelle, sportslige, utdanningsmessige eller lignende formål, eller som er yrkesorganisasjon, næringslivsorganisasjon, arbeidstakerorganisasjon, handelskammer, jord- eller hagebruksorganisasjon, borgerforening eller annen organisasjon som utelukkende drives for å fremme sosial velferd eller lignende formål, tilnærmet all inntekt fra aktivitet som nevnt i nr. 1, er fritatt fra inntektsskatt i jurisdiksjonen hvor den er hjemmehørende, ikke har andelseiere eller medlemmer som har rettigheter til dens inntekter eller eiendeler, ikke har inntekter eller eiendeler som kan deles ut eller brukes til fordel for fysiske personer eller ikke-veldedige organisasjoner. Dette gjelder likevel ikke utdelinger mv. som er ledd i utøvelsen av enhetens veldedige aktivitet, rimelig vederlag for utførte tjenester eller for bruk av eiendom eller kapital, eller markedsmessig vederlag for erverv av eiendom,
ved eventuell oppløsning eller likvidasjon må samtlige eiendeler deles ut til eller tilfalle en annen ideell organisasjon eller offentlige myndigheter.
pensjonsfond: en pensjonsforvaltningsenhet som definert i bokstav e, samt andre enheter som er etablert og drevet i en jurisdiksjon utelukkende eller nesten utelukkende for å forvalte eller tilby pensjonsytelser og tilknyttede ytelser til fysiske personer, og er underlagt regulering som sådan i den jurisdiksjonen, eller hvor ytelsene er sikret eller på annen måte beskyttet av nasjonal regulering og finansiert av en formuesmasse som disponeres gjennom en forvaltningsordning for å sikre at pensjonsforpliktelsene er dekket i tilfelle konsernet blir insolvent.
pensjonsforvaltningsenhet: enhet som er etablert og drevet utelukkende eller nesten utelukkende for å investere midler for pensjonsfond, eller å utføre aktiviteter tilknyttet de regulerte aktivitetene til et pensjonsfond, så fremt enheten er en del av samme konsern som pensjonsfondet.
årlig samlet inntekt for alle konsernenhetene er mindre enn 750 millioner euro, eller årlig samlet inntekt utgjør mindre enn 25 prosent av konsernets årlige samlede inntekt.
inntekt fra enhet som er omfattet av suppleringsskatteloven § 1-3 første ledd bokstav c, inntekt fra enhet som er en unntatt enhet fordi enhetens aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler for, eller investere for, enheter som nevnt i suppleringsskatteloven § 1-3 første ledd, inntekt fra enhet som er unntatt etter suppleringsskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav b, inntekt fra enhet som ville vært unntatt etter suppleringskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav b fordi enheten kun utfører aktivitet med tilknytning til eierens aktivitet.
§ 1-4. Valutaegen side
§ 1-4-1. Omregning til presentasjonsvalutaegen side
§ 1-4-2. Omregning til presentasjonsvaluta ved bruk av annet regnskapsspråkegen side
§ 1-5. Definisjoner og hvor enheter anses lokalisertegen side
§ 1-5-1. Generelle definisjoneregen side
konsern: en gruppe enheter som er knyttet sammen gjennom eierskap eller kontroll slik at enhetens eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer er inkludert i det øverste morselskapets konsernregnskap, eller ville vært inkludert hvis morselskapet hadde utarbeidet konsernregnskap etter et akseptert regnskapsspråk. Enheter som utelates fra konsernregnskapet utelukkende av hensyn til størrelse eller vesentlighetsgrunner, eller er holdt for salg, inngår også som en del av konsernet. enhet som ikke er en del av et konsern etter nr. 1, men som har fast driftssted i utlandet.
flernasjonalt konsern: konsern som omfatter minst én enhet eller fast driftssted som ikke er lokalisert i det øverste morselskapets jurisdiksjon. nasjonalt konsern: konsern som ikke regnes som flernasjonalt konsern. enhet: enhver juridisk person, sammenslutning, innretning eller arrangement som utarbeider separat regnskap. Som enhet regnes ikke statlig, kommunal eller fylkeskommunal myndighet eller dens administrasjon eller byråer som utøver offentlige funksjoner. konsernenhet: enhet som inngår i et konsern, og fast driftssted som tilhører en slik enhet (hovedenheten). Fast driftssted som er en konsernenhet etter første punktum, skal behandles separat fra hovedenheten og hovedenhetens andre faste driftssteder. Unntatte enheter regnes ikke som konsernenheter. morselskap: et øverste morselskap som ikke er en unntatt enhet, et mellomliggende morselskap eller et deleid morselskap. øverste morselskap: enhet som direkte eller indirekte har en kontrollerende eierinteresse i en annen enhet, og som ingen annen enhet direkte eller indirekte har en kontrollerende eierinteresse i. Som øverste morselskap anses også hovedenhet i et konsern som nevnt i denne paragrafen bokstav a nr. 2. Et statlig investeringsfond som kvalifiserer som en offentlig enhet, omfattes ikke og anses ikke å inngå i konsernet. mellomliggende morselskap: konsernenhet som direkte eller indirekte har en eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern, og som ikke er det øverste morselskapet, et deleid morselskap, et fast driftssted, eller en investeringsenhet eller en forsikringsinvesteringsenhet.
deleid morselskap: konsernenhet som ikke er øverste morselskap, et fast driftssted, en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, og som direkte eller indirekte har eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern, og hvor noen som ikke er konsernenhet i samme konsern, direkte eller indirekte har en eierinteresse knyttet til dens overskudd på mer enn 20 prosent. underbeskattet konsernenhet: konsernenhet som er lokalisert i en jurisdiksjon der konsernets effektive skattesats i regnskapsåret er lavere enn 15 prosent, samt statsløse konsernenheter som i et regnskapsår har et justert overskudd og ilegges en effektiv skattesats som er lavere enn 15 prosent. hovedenhet: den enheten som inkluderer det faste driftsstedets regnskapsmessige resultat i sitt regnskap. fast driftssted: et forretningssted i en jurisdiksjon der det behandles som et fast driftssted i samsvar med en gjeldende skatteavtale, forutsatt at jurisdiksjonen skattlegger inntekten knyttet til det i samsvar med en bestemmelse tilsvarende artikkel 7 i OECDs mønsteravtale, hvis det ikke foreligger en skatteavtale: et forretningssted i en jurisdiksjon som skattlegger inntekten fra et slikt forretningssted på nettobasis på lignende måte som den skattlegger hjemmehørende enheter, hvis en jurisdiksjon ikke har et selskapsskattesystem: et forretningssted i jurisdiksjonen som ville ha vært behandlet som et fast driftssted i samsvar med OECDs mønsteravtale, forutsatt at jurisdiksjonen ville hatt rett til å skattlegge inntekten fra forretningsstedet i henhold til artikkel 7 i mønsteravtalen, eller et forretningssted utenfor hovedenhetens jurisdiksjon som ikke er nevnt i nr. 1 til 3 og som hovedenheten driver virksomhet gjennom, forutsatt at hovedenhetens jurisdiksjon unntar inntekt fra slik virksomhet fra beskatning.
eierinteresse: enhver egenkapitalinteresse som gir rett til overskudd, kapital eller reserver fra en enhet, herunder et fast driftssted. Eierinteresse omfatter også egenkapitalinteresse i enhet med deltakerfastsetting. Ved vurdering av en konsernenhets eierinteresse, skal rett til henholdsvis overskudd, kapital eller reserver telle likt, med mindre den aktuelle bestemmelsen forutsetter noe annet. Egenkapitalinteresse er en interesse som føres som egenkapital etter det regnskapsspråket som er brukt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Hvorvidt en konsernenhet innehar en egenkapitalinteresse, avgjøres basert på den regnskapsmessige behandlingen i konsernregnskapet. kontrollerende eierinteresse: en eierinteresse i en annen enhet som gjør at den som har eierinteressen må konsolidere eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer tilhørende enheten linje for linje etter et akseptert regnskapsspråk, eller ville ha vært nødt til det dersom den utarbeidet konsernregnskap. En hovedenhet anses for å ha en kontrollerende eierinteresse i sine faste driftssteder. En offentlig enhet som er et statlig investeringsfond, regnes ikke for å ha kontrollerende eierinteresse i noen enhet den har eierinteresse i. investeringsenhet: et investeringsfond, en forsikringsinvesteringsenhet eller en enhet som nevnt i bokstav r, en enhet som med minst 95 prosent eies direkte av en enhet som nevnt i nr. 1 eller gjennom en kjede av slike enheter, og hvis aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler for eller foreta investeringer for dem, en enhet der minst 85 prosent av verdien eies gjennom en enhet som nevnt i nr. 1, forutsatt at tilnærmet hele enhetens inntekt består av utbytte eller egenkapitalgevinst eller -tap som er unntatt ved beregningen av justert resultat, jf. suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b eller c.
forsikringsinvesteringsenhet: en enhet som omfattes av definisjonen av investeringsfond eller investeringsenhet som investerer i fast eiendom, men som er etablert for å oppfylle forpliktelser etter en forsikrings- eller annuitetsavtale, og er heleid av en enhet som er underlagt regulering som forsikringsforetak i jurisdiksjonen der den er lokalisert. Kravet om å være underlagt regulering som forsikringsforetak, kan også oppfylles dersom forsikringsinvesteringsenheten eies av en enhet med deltakerfastsetting som er underlagt tilsvarende regulering. En forsikringsinvesteringsenhet kan være heleid av en enkelt enhet eller av flere enheter som inngår i samme konsern. investeringsfond: en enhet som har som formål å samle investeringer fra flere investorer, hvorav minst én ikke er nærstående, investerer etter en bestemt strategi, gir investorer risikospredning eller reduserte transaksjons-, undersøkelses- eller analysekostnader, har som hovedformål å generere avkastning på investeringer eller beskytte mot en bestemt eller generell hendelse eller et utfall, gir investorene rett til avkastning basert på deres innskudd i fondet, selv er, eller har en ledelse som er, underlagt finansregulatoriske krav, herunder om anti-hvitvasking og investorbeskyttelse, i jurisdiksjonen hvor enheten er etablert eller forvaltes fra, og forvaltes av profesjonelle fondsforvaltere på vegne av investorene.
investeringsenhet som investerer i fast eiendom: enhet med en spredt eierkrets som primært eier fast eiendom, og hvis inntekt skattlegges på ett nivå, enten hos enheten selv, eller hos eierne med maksimalt ett års utsettelse. Er eieren en skattenøytral enhet slik at skattlegging skjer på ett nivå, skal vilkåret om maksimalt ett års utsettelse anses å være oppfylt. konsernenheteier: en konsernenhet som direkte eller indirekte har en eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern. rapporterende konsernenhet: enhet som leverer melding for suppleringsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 8-14 andre ledd.
akseptert regnskapsspråk: International Financial Reporting Standards (IFRS) eller et sett av generelt aksepterte regnskapsprinsipper i Australia, Brasil, Canada, EU, EØS, Hong Kong (Kina), Japan, Mexico, New Zealand, Kina, India, Sør-Korea, Russland, Singapore, Sveits, Storbritannia og USA. autorisert regnskapsspråk: et regnskapsspråk som er tillatt benyttet av et autorisert standardsettende organ i jurisdiksjonen hvor enheten er lokalisert. regnskapsår: regnskapsår benyttet av det øverste morselskapet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. For konsernregnskap etter § 1-5-1 andre ledd bokstav d nr. 4, er kalenderåret regnskapsåret. konsernregnskap: regnskap utarbeidet av en enhet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, som viser eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer til den enheten og alle enhetene som den har kontrollerende eierinteresse i, som om de var én økonomisk enhet, for konsern som definert i første ledd bokstav a nr. 2: regnskapet utarbeidet av en enhet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, dersom det øverste morselskapets regnskap som nevnt i nr. 1 eller 2, ikke er utarbeidet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk: et regnskap som senere har blitt justert for å forhindre vesentlig konkurransevridning, og dersom det øverste morselskapet ikke utarbeider regnskap som nevnt i nr. 1, 2 eller 3: det regnskapet som ville ha blitt utarbeidet dersom det øverste morselskapet var forpliktet til å utarbeide slikt regnskap i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, eller et annet regnskapsspråk, forutsatt at det har blitt justert for å forhindre vesentlig konkurransevridning.
Der det i samsvar med et akseptert regnskapsspråk ikke er foretatt konsolidering linje for linje, får nr. 4 ikke anvendelse.
vesentlig konkurransevridning: bruk av et regnskapsspråk som samlet medfører et avvik på mer enn 75 millioner euro i et regnskapsår, sammenlignet med anvendelse av IFRS. andre inntekter og kostnader: inntekts- og kostnadsposter som ikke blir innregnet i resultatet slik det kreves eller tillates etter det autoriserte regnskapsspråket som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Andre inntekter og kostnader rapporteres vanligvis som en justering mot egenkapitalen. overgangsår: det første regnskapsåret konsernet omfattes av reglene om suppleringsskatt i jurisdiksjonen. Anvender konsernet den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering for jurisdiksjonen, vil overgangsåret likevel være det første regnskapsåret hvor denne regelen ikke lenger anvendes for jurisdiksjonen. autorisert standardsettende organ: organ som kan foreskrive, etablere eller akseptere regnskapsspråk til bruk for finansiell rapportering i jurisdiksjonen. regnskapsmessig resultat: resultat før konsolideringsjusteringer som skal eliminere konserninterne transaksjoner, beregnet etter det regnskapsspråket som benyttes ved utarbeidelsen av det øverste morselskapets konsernregnskap.
kvalifisert krediterbar selskapsskatt: en omfattet skatt som er påløpt eller betalt av en konsernenhet, og som den endelige rettighetshaveren til utbytte utdelt av konsernenheten, eller et utbytte utdelt av hovedenheten dersom det gjelder et fast driftssted, kan få refundert eller avregnet, så langt refusjonen kan betales eller avregningen gis av en annen jurisdiksjon enn den jurisdiksjonen som ila den omfattede skatten, etter regler om kreditfradrag for skatt til utlandet, til en endelig rettighetshaver til utbyttet, som etter lovgivningen i den jurisdiksjonen som ila konsernenheten den omfattede skatten, skattlegges på løpende basis for utbyttet med en nominell sats på 15 prosent eller mer, til en endelig rettighetshaver til utbyttet som er en fysisk person som er skattemessig bosatt i den jurisdiksjonen som ila konsernenheten den omfattede skatten og som skattlegges for utbyttene som ordinær inntekt, eller til en offentlig enhet, en internasjonal organisasjon, en hjemmehørende ideell organisasjon, et hjemmehørende pensjonsfond, en hjemmehørende investeringsenhet som ikke er en enhet i konsernet, eller et hjemmehørende livsforsikringsforetak, i den grad utbyttene er mottatt i forbindelse med pensjonsfondsvirksomhet og skattlegges på lignende måte som et utbytte mottatt av pensjonsfond. Ved anvendelse av forrige punktum, skal en ideell organisasjon eller et pensjonsfond anses å være hjemmehørende i en jurisdiksjon dersom det er opprettet i og ledet fra den jurisdiksjonen, og en investeringsenhet anses hjemmehørende i en jurisdiksjon hvis den er opprettet og regulert i den jurisdiksjonen. Et livsforsikringsforetak anses hjemmehørende i den jurisdiksjonen hvor det er lokalisert.
diskvalifisert refunderbar selskapsskatt: en skatt som har påløpt for eller er betalt av en konsernenhet, gjelder utbytte som er utdelt av konsernenheten og som den endelige rettighetshaveren til utbyttet kan få refundert eller avregnet mot andre skatteforpliktelser, eller som det utdelende selskapet kan få refundert ved utdelingen av et utbytte, ikke er en kvalifisert krediterbar selskapsskatt, og ikke er en skatt på utbetaling av utbytte som ilegges utbyttemottaker. Ved vurderingen av om skatten anses ilagt utbyttemottaker, legges det ikke vekt på om den trekkes av det utdelende selskapet.
kvalifisert regel om skatteinkludering: regler som tilsvarer modellreglene artikkel 2.1, 2.2 og 2.3, samt øvrige bestemmelser i modellreglene som er knyttet til disse, som er innført i en jurisdiksjons internrett og som er implementert og praktisert på en måte som gir tilsvarende utfall, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses som kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework. kvalifisert regel om skattefordeling: regler som tilsvarer modellreglene artikkel 2.4, 2.5 og 2.6, samt øvrige bestemmelser i modellreglene som er knyttet til disse, som er innført i en jurisdiksjons internrett og som er implementert og praktisert på en slik måte at de gir tilsvarende utfall, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses som kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework. kvalifisert nasjonal suppleringsskatt: regler om minimumsskatt som gjelder etter internretten i en jurisdiksjon, og: beregner det overskytende skattegrunnlaget for konsernenhetene i jurisdiksjonen på en tilsvarende måte som modellreglene, virker slik at de øker den internrettslige beskatningen for det overskytende skattegrunnlaget slik at dette ilegges en skatt på minst 15 prosent for konsernenhetene i jurisdiksjonen det aktuelle regnskapsåret, og er implementert og praktisert på en måte som gir tilsvarende utfall som modellreglene, men med unntak og endringer fastsatt av Inclusive Framework, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework.
kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour: kvalifisert nasjonal suppleringsskatt som Inclusive Framework har godkjent som Safe Harbour fordi den oppfyller følgende krav: regnskapskravet: beregningen av den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten må enten være basert på regnskap som er utarbeidet etter modellreglene artikkel 3.1.2. og 3.1.3, eller etter lokalt regnskapsspråk. Det lokale regnskapsspråket må være et regnskapsspråk tillatt eller påkrevet brukt i jurisdiksjonen av regulatoriske myndigheter og være et akseptert regnskapsspråk eller et autorisert regnskapsspråk forutsatt at det er justert for vesentlige konkurransevridninger. Ved eventuelt lokalt regnskapsspråk må alle konsernenhetene i jurisdiksjonen bruke lokalt regnskapsspråk, og de må være forpliktet til å bruke dette etter jurisdiksjonens selskaps-, regnskaps- eller skattelovgivning, eller regnskapene må være gjenstand for ekstern revisjon, alle konsernenhetene i jurisdiksjonen må ha samme regnskapsår som det øverste morselskapet.
konsistenskravet: beregningene etter den nasjonale suppleringsskatten må være de samme som beregningene som kreves etter modellreglene, unntatt der modellregelverket gir anvisning på avvik. Den nasjonale suppleringsskattelovgivningen tillates å ha avvikende regler på følgende punkter: lovgivningen har ikke regler om substansbasert inntektsfradrag, eller har mer begrensede substansfradragsregler, lovgivningen har ikke regler om unntak for bagatellmessig inntekt og resultat, lovgivningen har minimumsskattesats som er høyere enn 15 prosent.
administrasjonskravet: den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten må være gjenstand for løpende overvåkning etter bestemmelser fastsatt av Inclusive Framework. lokalt regnskapsspråk i nr. 1, må være regnskapsspråk tillatt eller påkrevet brukt i jurisdiksjonen av regulatoriske myndigheter og være et akseptert regnskapsspråk eller et autorisert regnskapsspråk forutsatt at det er justert for vesentlige konkurransevridninger.
kvalifisert skattefordel i transparent enhet: en skattefordel i form av et skattefradrag, unntatt kvalifiserte refunderbare skattefradrag, eller skatteverdien av et fradragsberettiget underskudd i en transparent enhet som kan benyttes av eieren av en kvalifisert eierinteresse i den transparente enheten, så langt skattefordelen utgjør tilbakebetaling av investeringen. Som tilbakebetaling anses skattefradrag som har strømmet gjennom til eieren, skattemessig fradragsberettiget tap som har strømmet gjennom til eieren multiplisert med skattesatsen som gjelder for eieren, utdelinger til eieren, og vederlag for salg av kvalifisert eierandel Dersom en metode for forholdsmessig nedskrivning er brukt i regnskapet, skal den benyttes ved beregningen av tilbakebetalingen, som beskrevet i modellregelverket. Er ikke metoden brukt i regnskapet, kan en eier likevel, for en femårsperiode som starter det året den kvalifiserte eierinteressen ble anskaffet eller det første året eieren omfattes av reglene for beregning av suppleringsskatt, velge å bruke en slik metode. Valget må gjøres av rapporterende konsernenhet for en kvalifisert eierinteresse og kan ikke omgjøres.
kvalifisert eierinteresse: en investering i en skattetransparent enhet når investeringen behandles som egenkapital etter lokale skatteregler, eller ville ha vært behandlet slik etter et autorisert regnskapsspråk i den jurisdiksjonen som den skattetransparente enheten opererer i, eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og kontantstrømmer til den skattetransparente enheten ikke konsolideres linje for linje i konsernregnskapet, og den totale tilbakebetalingen for investeringen, inkludert utdelinger, skattemessige tapsfradrag og kvalifiserte refunderbare skattefradrag som oppnås gjennom den skattetransparente enheten, men uten andre skattefradrag enn kvalifiserte refunderbare skattefradrag, på investeringstidspunktet forventes å være mindre enn investeringen, slik at en del av investeringen kompenseres i form av skattefradrag som ikke er et kvalifisert refunderbart skattefradrag. Dette gjelder uavhengig av om skattefradragene forventes å bli overført eller brukt til å redusere skatteforpliktelsene. En interesse anses ikke som en kvalifisert eierinteresse, med mindre investoren har en reell økonomisk interesse i enheten med deltakerfastsetting og ikke er beskyttet mot tap på investeringen. En interesse anses ikke som en kvalifisert eierinteresse dersom jurisdiksjonen bare tillater at skattefradrag kan overføres gjennom slike interesser når utvikleren eller investoren er underlagt reglene om skatteinkludering og skattefordeling.
Inclusive Framework: forumet Inclusive Framework on BEPS opprettet av OECD og G20-landene i 2016. modellreglene: reglene som fremgår av Tax Challenges Arising from the Digitalisation of the Economy – Global Anti-Base Erosion Rules (Pillar Two), som ble publisert 20. desember 2021 av Inclusive Framework. modellregelverket: modellreglene som definert i bokstav j, med tillegg av kommentarer og veiledning fra Inclusive Framework. omsettelig skattefradrag: et skattefradrag som er overførbart og salgbart. For definisjonen av omsettelig skattefradrag gjelder følgende: med overførbart menes: for den som først opptjente retten til skattefradraget: at skattefradraget kan overføres til en utenforstående part innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til fradraget oppstod, og for en erverver av skattefradraget: at skattefradraget kan overføres innen samme regnskapsår som det ble ervervet, på vilkår som ikke er strengere enn vilkårene som gjelder for den som først opptjente retten til skattefradraget.
med salgbart menes: for den som først opptjente retten til skattefradraget: at skattefradraget er, eller kunne ha vært, overført til en utenforstående part innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til fradraget oppstod, til en pris som tilsvarer minst 80 prosent av skattefradragets netto nåverdi, og for en erverver av skattefradraget, et skattefradrag som ble ervervet fra en utenforstående til en slik pris.
en part anses ikke som utenforstående dersom den direkte eller indirekte eier eller eies av den andre parten med minst 50 prosent, eller partene er under slikt felles eierskap. En part anses heller ikke som utenforstående dersom den har kontroll over eller kontrolleres av den andre parten, eller dersom begge partene er under felles kontroll. skattefradragets netto nåverdi skal beregnes basert på neddiskonterte kontantstrømmer hvor diskonteringsrenten tilsvarer renten på statsobligasjoner med lignende varighet som skattefradraget, som er utstedt av samme stat i det regnskapsåret skattefradraget oppstod eller ble overført.
ikke-omsettelig skattefradrag: et skattefradrag som for den som først opptjente retten til fradraget, er overførbart, men ikke et omsettelig skattefradrag, og for en erverver av fradraget ikke er et omsettelig skattefradrag. porteføljeinvestering: eierinteresse som konsernet har i en enhet og som gir rett til mindre enn ti prosent av overskuddet, kapitalen eller reserver, eller stemmerettighetene til den enheten. Vurderingen skjer på grunnlag av forholdene på datoen for utdelingen eller disposisjonen, eller ved avslutningen av regnskapsåret dersom det gjelder endring av virkelig verdi. ikke-kvalifisert refunderbart skattefradrag: et skattefradrag som helt eller delvis kan refunderes, men som ikke er et kvalifisert refunderbart skattefradrag. skatt: en obligatorisk, ensidig betaling til offentlig myndighet. offentlig myndighet: sentraladministrasjonen og dens offentlige organer, samt regionale og lokale forvaltningsmyndigheter og deres administrasjoner. armlengdeprinsippet: prinsipp som skal anvendes ved transaksjoner mellom konsernenheter, og som innebærer at transaksjoner må føres basert på betingelser som ville vært oppnådd mellom uavhengige parter i sammenlignbare transaksjoner, og under sammenlignbare omstendigheter. ettårsvalg: et valg gjort av en rapporterende konsernenhet som bare gjelder for det regnskapsåret valget er gjort for. femårsvalg: et valg gjort av en rapporterende konsernenhet for et regnskapsår (valgåret) som ikke kan oppheves for valgåret eller de fire etterfølgende regnskapsårene, og som gjelder inntil det blir opphevet. Oppheves valget etter utløpet av disse fem årene, kan det ikke gjøres et nytt femårsvalg for de første fire årene etter opphevelsesåret. verdipapiriseringsarrangement: et arrangement som er etablert for å samle og omgruppere en portefølje av eiendeler eller eksponeringer mot eiendeler, for investorer som ikke er konsernenheter i konsernet, på en måte som juridisk adskiller en eller flere identifiserte grupper av eiendeler, og som gjennom inngåelse av kontrakter har til hensikt å begrense disse investorenes risiko for insolvens hos en enhet som innehar de juridisk adskilte eiendelene, ved å regulere adgangen som identifiserte kreditorer til denne enheten, eller til en annen enhet i arrangementet, har til å fremsette krav mot enheten gjennom juridisk bindende avtaler inngått med disse kreditorene.
verdipapiriseringsenhet: en enhet som deltar i et verdipapiriseringsarrangement, og som kun utfører aktiviteter som tilrettelegger for ett eller flere verdipapiriseringsarrangementer, stiller sine eiendeler som sikkerhet for sine egne eller en annen verdipapiriseringsenhets kreditorer, og minst en gang årlig utbetaler hele avkastningen av sine eiendeler til sine egne eller en annen verdipapiriseringsenhets kreditorer, med unntak av: beløp som det, etter arrangementets vilkår, er nødvendig å beholde for å dekke eventuelle utbetalinger til egenkapitaleiere eller tilsvarende, og beløp som det etter en rimelig tolkning av arrangementets vilkår er nødvendig å sette av for å sikre fremtidige betalinger som enheten etter arrangementets vilkår vil, eller sannsynligvis vil, være nødt til å betale, eller for å opprettholde eller forbedre enhetens kredittverdighet.
§ 1-5-2. Hvor enheter og faste driftssteder anses lokalisertegen side
fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 1 anses lokalisert i jurisdiksjonen der det behandles som et fast driftssted i samsvar med en gjeldende skatteavtale, fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 2 anses lokalisert i jurisdiksjonen der nettoinntekten knyttet til forretningsstedet skattlegges, fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 3 anses lokalisert der det er beliggende, fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 4 anses som statsløst.
hvis den er lokalisert i to jurisdiksjoner med en skatteavtale som er i kraft: i den jurisdiksjonen hvor den anses hjemmehørende etter skatteavtalen. hvis skatteavtalen krever at bosted skal bestemmes gjennom en gjensidig avtale mellom kompetente myndigheter og det ikke foreligger en slik avtale: i samsvar med bokstav b. hvis skatteavtalen ikke gir unntak eller lettelse for å unngå dobbeltbeskatning: i samsvar med bokstav b.
hvis det ikke er skatteavtale i kraft mellom de to jurisdiksjonene den er hjemmehørende i: i den jurisdiksjonen der enheten betalte mest omfattet skatt for regnskapsåret. Skatter betalt etter NOKUS-reglene eller tilsvarende CFC-regler i andre jurisdiksjoner skal ikke tas med. hvis omfattede skatter i begge jurisdiksjonene er null eller like beløp: i den jurisdiksjonen der enheten har det største substansbaserte inntektsfradraget beregnet på enhetsbasis etter suppleringsskatteloven § 5-3. hvis det substansbaserte inntektsfradraget i begge jurisdiksjonene er null eller like beløp og enheten ikke er øverste morselskap: enheten skal anses som statsløs. enheten er øverste morselskap: enheten skal anses lokalisert i jurisdiksjonen hvor den ble opprettet.
Kapittel 2. Hvilke enheter i konsernet som er suppleringsskattepliktige
§ 2-12. Skattefordeling mellom Norge og andre jurisdiksjoneregen side
§ 2-12-1. Definisjoneregen side
antall ansatte: totalt antall ansatte omregnet til antall fulltidsstillinger i alle konsernenheter som er lokalisert i den aktuelle jurisdiksjonen. Uavhengige tjenesteytere som utfører arbeid knyttet til konsernets ordinære virksomhet, regnes som ansatte. For fast driftssted skal ansatte inkluderes i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert, dersom lønnskostnadene til disse ansatte er inkludert i det faste driftsstedets eget regnskap, jf. § 3-4-1 første til tredje ledd. Ansatte som regnes med i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert, skal ikke regnes med som ansatte i hovedenhetens jurisdiksjon. fysiske eiendeler: de fysiske eiendelene til alle konsernenheter som er lokalisert i den aktuelle jurisdiksjonen. Fysiske eiendeler inkluderer ikke kontanter eller eiendeler tilsvarende kontanter, immaterielle eiendeler eller finansielle eiendeler. For faste driftssteder skal fysiske eiendeler som er inkludert i et fast driftssteds eget regnskap, jf. § 3-4-1 første til tredje ledd, regnes med i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert. Fysiske eiendeler som regnes med i den jurisdiksjon der det faste driftsstedet er lokalisert, skal ikke regnes med som fysiske eiendeler i hovedenhetens jurisdiksjon. netto bokført verdi av fysiske eiendeler: gjennomsnittet av bokført verdi ved inngående og utgående balanse som fastsatt ved utarbeidelsen av regnskapet, redusert med akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger.
§ 2-14. Unntak for konsern i startfasen av internasjonal aktivitetegen side
§ 2-14-1. Definisjoneregen side
§ 2-20. Nasjonal suppleringsskattegen side
§ 2-20-1. Nasjonal suppleringsskatt på verdipapiriseringsenheteregen side
Kapittel 3. Beregning av en konsernenhets inntekt
§ 3-2. Beregning av justert resultategen side
§ 3-2-1. Definisjoneregen side
netto skattekostnad: summen av følgende poster: omfattede skatter bokført som kostnad, samt betalbar og utsatt omfattet skatt som er tatt med i skattekostnaden, herunder omfattet skatt på inntekt som er unntatt ved beregningen av justert resultat, utsatt skattefordel som er knyttet til et underskudd for regnskapsåret, kvalifisert nasjonal suppleringsskatt bokført som kostnad, skatter som oppstår etter regler om suppleringsskatt, og diskvalifisert refunderbar selskapsskatt bokført i regnskapet. Skatt som er påløpt for et forsikringsforetak for avkastning til forsikringstakerne, så langt suppleringsskatteloven § 3-2 niende ledd er anvendt på beløp som er belastet forsikringstakerne for å dekke skatten.
fritatt utbytte: utbytte eller annen utdeling opptjent på grunnlag av en eierinteresse, unntatt utbytte eller annen utdeling som er mottatt eller opptjent for en porteføljeinvestering som på utdelingstidspunktet økonomisk sett har vært eid i mindre enn ett år av konsernenheten som mottar eller opptjener rett til utbyttet eller utdelingen, eller en eierinteresse i en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, når det for eierinteressen er valgt å anvende en metode for skattepliktig utdeling i samsvar med suppleringsskatteloven § 7-6.
fritatt egenkapitalgevinst eller -tap: gevinst, overskudd, underskudd eller tap som er tatt med i det regnskapsmessige resultatet, som stammer fra endringer i virkelig verdi på en eierinteresse, unntatt en porteføljeinvestering, en eierinteresse som regnskapsmessig er ført etter egenkapitalmetoden, eller avhendelse av en eierinteresse, unntatt en porteføljeinvestering.
gevinst eller tap i henhold til en verdireguleringsmodell: netto gevinst eller tap, økt eller redusert med eventuelle tilknyttede omfattede skatter for regnskapsåret, oppstått ved anvendelse av en regnskapsmetode eller -praksis, som for all eiendom, anlegg og utstyr periodisk justerer bokført verdi på slik eiendom, anlegg og utstyr til virkelig verdi, bokfører verdiendringene under andre inntekter og kostnader, og ikke senere bokfører gevinsten eller tapet som først er bokført under andre inntekter og kostnader, i resultatregnskapet.
asymmetrisk behandling av gevinst eller tap på utenlandsk valuta: valutagevinst eller -tap for en enhet som har ulik funksjonell valuta for regnskap og skatt, og som oppfyller et av vilkårene under alternativene 1 til 4 nedenfor. Med funksjonell valuta for skatt menes den funksjonelle valutaen som er brukt til å fastsette konsernenhetens skattemessige resultat for en omfattet skatt i den jurisdiksjonen den er lokalisert i. Med funksjonell valuta for regnskapet menes den funksjonelle valutaen som er brukt til å fastsette konsernenhetens regnskapsmessige resultat. Med en tredje utenlandsk valuta menes en valuta som verken er konsernenhetens funksjonelle valuta for skatt eller for regnskap. Valutagevinsten eller -tapet må være tatt med ved beregningen av skattemessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom funksjonell valuta for regnskap og funksjonell valuta for skatt, tatt med ved beregningen av regnskapsmessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom funksjonell valuta for regnskap og funksjonell valuta for skatt, tatt med ved beregningen av regnskapsmessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom en tredje utenlandsk valuta og funksjonell valuta for regnskap, eller forårsaket av endringer i vekslingskursen mellom en tredje utenlandsk valuta og konsernenhetens funksjonelle valuta for skatt, uavhengig av om gevinsten eller tapet er tatt med ved beregningen av skattepliktig inntekt.
ikke anerkjente kostnader: kostnader til ulovlige betalinger, herunder bestikkelser og returprovisjon, og bøter og gebyrer som utgjør eller overstiger 50 000 euro eller et tilsvarende beløp i den funksjonelle valutaen for regnskapet.
feil i tidligere periode og endring av regnskapsprinsipp: en endring i inngående balanse for egenkapital for en konsernenhet ved begynnelsen av et regnskapsår som skyldes korrigering av feil ved fastsettelsen av det regnskapsmessige resultatet i et tidligere regnskapsår som påvirket inntekten eller kostnadene ved beregningen av det justerte resultatet i det tidligere regnskapsåret, unntatt i den utstrekning korrigeringen medførte en vesentlig reduksjon av en forpliktelse for omfattede skatter som behandles etter § 4-1-4, eller en endring i regnskapsprinsipper eller -praksis som påvirket inntektene eller kostnadene som er tatt med i beregningen av justert resultat.
Avsatt pensjonskostnad eller -inntekt for en pensjonsplan med pensjonsfond: differansen mellom pensjonskostnaden eller -inntekten knyttet til en pensjonsplan med et pensjonsfond som er tatt med i det regnskapsmessige resultatet, og beløpet som er innbetalt til eller utbetalt fra et pensjonsfond i regnskapsåret. inntekt i form av gjeldsettergivelse: inntekt i form av ettergivelse av gjeld som en rapporterende konsernenhet velger at skal fritas fra beregningen av justert resultat, og som er ledd i en lovregulert gjelds- eller konkursprosess, som er under tilsyn av en domstol eller en annen dømmende myndighet i den aktuelle jurisdiksjonen eller hvor det er utnevnt en uavhengig insolvensadministrator, oppstår i henhold til et arrangement der en eller flere kreditorer ikke har tilknytning til debitor, og det er rimelig å konkludere med at debitor ville ha vært insolvent innen tolv måneder, dersom det ikke hadde vært for ettergivelsen av gjelden til tredjepart under arrangementet, eller oppstår når debitors forpliktelser overstiger eiendelenes markedsverdi som fastsatt umiddelbart før gjeldsettergivelsen. Fritakelse skjer bare for ettergivelse der kreditor ikke har tilknytning til debitor, og bare for det laveste av det beløpet debitors forpliktelser overstiger markedsverdien av eiendelene med, som fastsatt umiddelbart før gjeldsettergivelsen, og reduksjonen av debitors skattefordeler som følge av gjeldsettergivelsen i henhold til skattelovgivningen i den jurisdiksjonen hvor debitor er lokalisert.
§ 3-2-2. Nærmere om beregningen av justert resultategen side
For den som har opparbeidet et omsettelig skattefradrag som nevnt i suppleringsskatteloven § 3-2 fjerde ledd, kan skattefradragets pålydende medregnes som inntekt ved beregningen av justert resultat for det regnskapsåret retten til skattefradraget oppstod eller for det eventuelt senere året da skattefradraget ble krevet. Inntekten kan likevel fordeles over flere regnskapsår, dersom den regnskapsføres slik. Selges skattefradraget innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til skattefradraget oppstod, skal vederlaget føres som inntekt etter første punktum. Skjer salget senere, skal et eventuelt tap føres som kostnad ved beregningen av justert resultat for salgsåret. Løper retten til skattefradrag som nevnt i første punktum ut uten å bli benyttet eller solgt, skal et beløp tilsvarende skattefradragets pålydende regnes som tap i utløpsåret. For en kjøper av et omsettelig skattefradrag skal forskjellen mellom kjøpspris og pålydende medregnes som inntekt ved beregningen av justert resultat forholdsmessig, etter hvor stor andel av det omsettelige skattefradraget som er benyttet for det enkelte regnskapsåret. Utnyttes ikke hele eller deler av det omsettelige skattefradraget, skal dette tapet inngå i justert resultat. Selges det omsettelige skattefradraget videre, skal gevinst eller tap etter fradrag for selgers gevinst etter første punktum, inngå i justert resultat. Selges et ikke-omsettelig skattefradrag videre, skal eventuelt tap medregnes ved beregningen av justert resultat.
§ 3-3. Unntak for internasjonal skipsfartegen side
§ 3-3-1. Definisjoneregen side
inntekt fra internasjonal skipsfart: netto inntekt opptjent av en konsernenhet fra følgende aktiviteter, forutsatt at transporten ikke skjer via innenlands vannveier innenfor den samme jurisdiksjonen: transport av passasjerer eller gods med fartøy i internasjonal trafikk, enten fartøyet er eid, leaset eller på annen måte står til disposisjon for konsernenheten, transport av passasjerer eller gods med fartøy i internasjonal trafikk under slot-charter-avtaler, leasing av fartøy til bruk for transport av passasjerer eller gods i internasjonal trafikk, på charter-basis, som er levert fullt utstyrt og bemannet, leasing av fartøy som brukes til transport av passasjerer eller gods i internasjonal trafikk, til en annen konsernenhet på bareboat charter-basis, deltakelse i en pool, felles forretning eller et internasjonalt driftsforetak for transport av passasjerer eller gods med fartøy i internasjonal trafikk, og salg av et fartøy brukt til transport av passasjerer eller gods i internasjonal trafikk, forutsatt at fartøyet har vært holdt for bruk av konsernenheten i minst ett år.
inntekt fra tilknyttet virksomhet: netto inntekt opptjent av en konsernenhet fra følgende aktiviteter, forutsatt at de er utført primært i forbindelse med transport av passasjerer eller gods med fartøy i internasjonal trafikk: leasing av fartøy på bareboat charter-basis til et annet skipsfartforetak som ikke er en konsernenhet, når avtalens varighet ikke overstiger tre år, salg av billetter utstedt av andre skipsfartforetak for den innenlandske delen av en internasjonal reise, leasing og korttidslagring av containere eller godtgjørelse for forsinket tilbakelevering av containere, levering av tjenester til andre skipsfartforetak fra ingeniører, vedlikeholdsmannskap, godshåndterere, catering-personale og kundeservice-personale, og investering som er gjort som en integrert del av driften av fartøy i internasjonal trafikk.
internasjonal trafikk: enhver transport med fartøy, unntatt når fartøyet bare opererer innenfor samme jurisdiksjon.
§ 3-4. Hovedenhet og fast driftsstedegen side
§ 3-4-1. Beregning av regnskapsmessig resultat for et fast driftsstedegen side
§ 3-5. Enhet med deltakerfastsettingegen side
§ 3-5-1. Definisjoneregen side
en skattetransparent enhet med hensyn til inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd i den grad denog hver enhet som referanseenheten eier enheten med deltakerfastsetting gjennom, også er skattemessig transparent i den jurisdiksjonen referanseenheten er lokalisert, en omvendt hybrid med hensyn til inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd i den grad den og hver enhet som referanseenheten eier enheten med deltakerfastsetting gjennom, ikke er skattemessig transparent i den jurisdiksjonen referanseenheten er lokalisert.
eierne er lokalisert i en jurisdiksjon som behandler enheten som skattemessig transparent, enheten ikke har et forretningssted i den jurisdiksjonen den var opprettet i, og inntektene, kostnadene, overskuddet eller underskuddet ikke kan tilordnes et fast driftssted.
§ 3-5-2. Fordeling av restbeløp mellom referanseenheteregen side
Kapittel 4. Beregning av en konsernenhets skatt
§ 4-1. Justert skattegen side
§ 4-1-1. Beregning av justert skattegen side
§ 4-1-2. Omfattede skatteregen side
skatter som er ført i konsernenhetens regnskap og som gjelder dens inntekt eller overskudd, eller dens andel av inntekten eller overskuddet til en konsernenhet som den har en eierinteresse i, skatter på overskudd som er eller anses utdelt, og ikke-forretningsmessige kostnader som er ilagt under et anerkjent system med skatt ved utdeling, skatter som er ilagt i stedet for en generell foretaksskatt, og skatter som er ilagt på grunnlag av tilbakeholdt overskudd og konsernenhetens egenkapital, herunder en skatt på flere komponenter basert på inntekt og egenkapital.
suppleringsskatt som ilegges et morselskap i henhold til en kvalifisert regel om skatteinkludering, suppleringsskatt som ilegges en konsernenhet i henhold til en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt, skatter knyttet til en endring som en konsernenhet gjør som følge av anvendelse av en kvalifisert regel om skattefordeling, diskvalifisert refunderbar selskapsskatt, og skatter betalt av et forsikringsforetak for avkastning til forsikringstakere.
§ 4-1-3. Fordeling av omfattede skatter mellom konsernenheteregen side
Omfattet skatt som er tatt med i regnskapet til en direkte eller indirekte konsernenheteier og som er ilagt etter regler om beskatning av inntekt i kontrollerte utenlandske selskap, for dens andel av inntekten til en utenlandsk konsernenhet, skal fordeles til den kontrollerte konsernenheten. Beregningsmetoden nevnt i første ledd skal gjelde tilsvarende her. Er konsernenheteieren lokalisert i en jurisdiksjon som har et system for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap, skal omfattet skatt som nevnt i bokstav a, for regnskapsår som begynner 31. desember 2025 eller tidligere og ikke avsluttes senere enn 30. juni 2027, fordeles etter denne bokstaven. Med et system for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap, menes et system for slik beskatning der det beregnes en skatt basert på samlede inntekter, kostnader og krediterbar skatt fra alle de utenlandske selskapene som konsernenheteieren kontrollerer, og hvor slik beskatning utløses dersom den beregnede skattesatsen er under en viss grense, og denne grensen er lavere enn 15 prosent. Skatten skal fordeles slik: Den omfattede skatten kan bare fordeles til enheter som er lokalisert i en jurisdiksjon som har en jurisdiksjonell skattesats. Med jurisdiksjonell skattesats menes en effektiv skattesats som er lavere enn 15 prosent, lavere enn beskatningsgrensen, beregnet uten skatt fordelt etter dette leddet, og beregnet med kvalifisert nasjonal suppleringsskatt dersom systemet for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap gir kreditfradrag for slik skatt på samme vilkår som det gir kreditfradrag for andre omfattede skatter.
For hvert kontrollerte utenlandske selskap skal det beregnes et forholdstall. Forholdstallet skal utgjøre inntekten fra det kontrollerte selskapet som er tilordnet konsernenheteieren, multiplisert med differansen mellom beskatningsgrensen og den jurisdiksjonelle skattesatsen. Den omfattede skatten som er tatt med i regnskapet til konsernenheteieren, skal fordeles forholdsmessig mellom de kontrollerte utenlandske selskapene basert på forholdstallene. Beregningen i dette nummeret skal skje før fordeling fra enhet med deltakerfastsetting til konsernenheteier etter suppleringsskatteloven § 3-5 fjerde ledd og denne forskriften § 4-1-3 andre ledd. Er det beregnet ulike effektive skattesatser for ulike konserngrupperinger i samme jurisdiksjon, benyttes den effektive skattesatsen for den grupperingen som konsernenheten tilhører ved beregningen av forholdstallet. Er den kontrollerte utenlandske enheten lokalisert i en jurisdiksjon hvor konsernet har benyttet en midlertidig Safe Harbour-regel knyttet til land-for-land-rapportering, skal beregningen av forholdstallet baseres på forenklet effektiv skattesats. Har konsernet benyttet en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour for den aktuelle jurisdiksjonen, skal inntektsbeløpet og skattebeløpet fra beregningen av den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten benyttes til å beregne en effektiv skattesats for beregningen av forholdstallet. Eventuell krediterbar nasjonal suppleringsskatt, kan likevel legges til justert skatt ved beregningen etter forrige punktum. Er det av andre grunner ikke beregnet effektiv skattesats for den aktuelle jurisdiksjonen, skal beregningen av forholdstallet baseres på forenklet effektiv skattesats, men med den modifikasjon at resultatet hentes fra kvalifisert regnskap, jf. § 5-7-30 tredje ledd bokstav e, i stedet for fra land-for-land-rapporteringen. Er det beregnet ulike forenklede effektive skattesatser eller effektive skattesatser for ulike undergrupper i konsernet i samme jurisdiksjon, benyttes den som gjelder for den undergruppen som konsernenheten tilhører. Omfatter den samlede skatten etter systemet for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap skatt fra en eller flere enheter som ikke er omfattet av reglene for beregning av suppleringsskatt, skal det beregnes et forholdstall og fordeles skatt etter dette leddet også til slike enheter. Beregningen av dette forholdstallet skal baseres på den effektive skattesatsen til den konserngrupperingen i samme jurisdiksjon som har den høyeste samlede inntekten. Er en slik enhet lokalisert i en jurisdiksjon som konsernet ikke beregner effektiv skattesats for, verken etter suppleringsskatteloven § 5-1 eller etter denne bokstaven, skal den effektive skattesatsen som legges til grunn for forholdstallet, beregnes på grunnlag av samlet inntekt og skatt i regnskapene for alle slike enheter i jurisdiksjonen som er omfattet av systemet for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap som konsernenheteieren er underlagt.
utbytte eller tilsvarende, renter eller tilsvarende, leie, royalty, annuitet, eller netto gevinster fra eiendom av et slag som genererer inntekt som beskrevet under bokstav a til e.
Først beregnes inntekt med kilde i utlandet for hvert faste driftssted mv. og for hovedenheten eller morselskapet. Inntekten skal beregnes som en netto størrelse, slik at kostnader fradras i samme utstrekning som de inngår i konsernenhetens justerte resultat. Med inntekt med kilde i utlandet, menes her inntekt som behandles som inntekt med kilde i utlandet med hensyn til rett til kreditfradrag. Så beregnes det samlede skattebeløpet som kan fordeles. Beløpet skal tilsvare hovedenhetens eller morselskapets samlede betalbare skatt ilagt etter skattereglene i jurisdiksjonen, fratrukket den delen av denne skatten som ikke har tilknytning til inntekt med utenlandsk kilde, og skatt ilagt etter et system for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap. Det må også justeres for usikre skatteposisjoner, skatt som ikke forventes betalt innen tre år og behandling av skattefradrag, jf. suppleringsskatteloven § 4-1. Deretter beregnes et forholdstall for kreditsamordning for hver av de aktuelle konsernenhetene (settes til null hvis negativ): For et fast driftssted, kontrollert utenlandsk selskap, hybrid enhet eller omvendt hybrid enhet skal forholdstallet tilsvare hovedenhetens eller morselskapets skattepliktige inntekt fra det faste driftsstedet mv. multiplisert med den aktuelle skattesatsen, fratrukket krediterbar utenlandsk skatt på det faste driftsstedet mv. sin inntekt For en utdelende konsernenhet skal forholdstallet tilsvare morselskapets skattepliktige inntekt fra utdeling multiplisert med den aktuelle skattesatsen, fratrukket krediterbar utenlandsk skatt på utdelingen For hovedenheten eller morselskapet skal forholdstallet tilsvare hovedenhetens eller morselskapets egen inntekt med utenlandsk kilde multiplisert med den aktuelle skattesatsen, fratrukket krediterbar utenlandsk skatt på inntekten med utenlandsk kilde.
Til slutt fordeles det samlede skattebeløpet, jf. bokstav b første punktum, til hver av de aktuelle konsernenhetene. Beløpet fordeles forholdsmessig etter konsernenhetens forholdstall og summen av alle forholdstallene.
§ 4-1-4. Endringer i skattesats og endringer etter rapporteringegen side
§ 4-2. Utsatt skattegen side
§ 4-2-1. Definisjoneregen side
kortsiktig utsatt skatteforpliktelse: en utsatt skatteforpliktelse som er knyttet til en eiendel eller forpliktelse eller til en hovedbokskonto, og som reverserer helt innen fem regnskapsår. langsiktig utsatt skatteforpliktelse: en utsatt skatteforpliktelse som er knyttet til en eiendel eller forpliktelse eller til en hovedbokskonto, og som ikke reverserer helt innen fem regnskapsår. sammensatt konto: en kategori av utsatt skatteforpliktelse som er knyttet til to eller flere hovedbokskonti som, i samsvar med kontoplanen som er benyttet for utarbeidelse av regnskapet etter suppleringsskatteloven § 3-1, inngår i samme regnskapslinje i balansen eller del av denne. svingende konto: en hovedbokskonto hvor variasjoner i regnskapsmessig og skattemessig tidfesting resulterer i en netto utsatt skattefordel eller en netto utsatt skatteforpliktelse på ulike tidspunkter i de omfattede eiendelenes eller forpliktelsenes levetid. FIFU: først inn, først ut. SIFU: sist inn, først ut. lignende reverseringsløp: reverseringsløp som innbyrdes ikke avviker mer enn to år, ureversert balanse: et beløp tilsvarende den positive differansen mellom den utsatte skatteforpliktelsens utestående balanse og det maksimale beløpet som kan anses reversert. den utsatte skatteforpliktelsens utestående balanse: balansen til den utsatte skatteforpliktelsen ved utløpet av testperioden, beregnet for perioden fra og med overgangsåret. Ved beregningen skal det, ved bruk av FIFU, ses bort fra netto reduksjon av utsatt skatteforpliktelse så langt reduksjonen i beløp tilsvarer utsatt skatteforpliktelse oppstått før overgangsåret. Ved bruk av SIFU skal netto reduksjon av utsatt skatteforpliktelse anses å redusere utsatt skatteforpliktelse oppstått før overgangsåret, først etter å ha redusert den utsatte skatteforpliktelsens utestående balanse til null. det maksimale beløpet som kan anses reversert: ved bruk av SIFU, det største av null og netto bevegelse i den utestående balansen for utsatt skatteforpliktelse i femårsperioden, og ved bruk av FIFU, summen av netto økninger i den utestående balansen for utsatt skatteforpliktelse for de årene i testperioden hvor det er slik netto økning.
inneværende regnskapsår: det femte regnskapsåret etter teståret. teståret: det året den utsatte skatteforpliktelsen økte og økningen ble tatt med i konsernenhetens justerte skatt. testperioden: de fem etterfølgende regnskapsårene etter teståret. tilbakeføringstallene: ureversert balanse, den utsatte skatteforpliktelsens utestående balanse, utsatt skatteforpliktelse fra før overgangsåret som ikke er reversert, og utsatt skatteforpliktelse avsatt i løpet av femårsperioden før en endring av sammensetningen av en hovedbokskonto eller en sammensatt konto.
§ 4-2-2. Ukrevd avsetningegen side
§ 4-2-3. Tilbakeføring av utsatt skattegen side
utsatt skatt knyttet til en eiendel eller en forpliktelse, utsatt skatt knyttet til de samlede eiendelene og forpliktelsene i en hovedbokskonto, eller utsatt skatt knyttet til de samlede eiendelene og forpliktelsene i en sammensatt konto.
ikke-avskrivbare immaterielle eiendeler, avskrivbare immaterielle eiendeler med en levetid på mer enn fem år, fordringer og forpliktelser mellom nærstående parter, en hovedbokskonto som bare kan generere utsatt skattefordel, eller en svingende konto.
den utsatte skatteforpliktelsen er beregnet for en hovedbokskonto, den utsatte skatteforpliktelsen er beregnet for en sammensatt konto som bare omfatter hovedbokskonti med utsatte skatteforpliktelser med lignende reverseringsløp, eller de utsatte skatteforpliktelsene er knyttet til en sammensatt konto og ikke har lignende reverseringsløp, men konsernet kan vise at FIFU-metoden uansett resulterer i en formålstjenlig tilbakeføring av de utsatte skatteforpliktelsene, i den grad reverseringsløpene deres overstiger fem år.
forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi som gjelder for den aktuelle utsatte skatteforpliktelsen, og de økonomiske egenskapene til de underliggende eiendelene og forpliktelsene, så fremt det er relevant.
§ 4-2-4. Utsatt skatt som er unntatt fra tilbakeføringspliktegen side
§ 4-2-5. Fordeling av utsatt skatt mellom konsernenheteregen side
inntekt som ikke inngår i beregningen av justert resultat, inntekt som inngår i beregningen av justert resultat og som ikke er passiv, og inntekt som inngår i beregningen av justert resultat og som er passiv.
§ 4-3. Utsatt skatt i overgangsåregen side
§ 4-3-1. Særregler ved beregning av justert skatt i overgangsår og etterfølgende regnskapsåregen side
1. januar 2024 og 31. desember 2025, og som avsluttes senest den 30. juni 2027, når de utsatte skattekostnadene skyldes reversering av utsatte skattefordeler som omfattet av åttende og niende ledd. 1. januar 2025 og 31. desember 2026, og som avsluttes senest 30. juni 2028, når de utsatte skattekostnadene skyldes reversering av utsatte skattefordeler og skatteforpliktelser omfattet av tiende ledd.
§ 4-3-2. Særregler for tilfeller hvor et finanskonsern først omfattes av regler om nasjonal suppleringsskattegen side
overskytende negativ skattekostnad etter suppleringsskatteloven § 4-1 femte ledd eller § 5-1 andre ledd bokstav a, skal elimineres ved inngangen til det nye overgangsåret. suppleringsskatteloven § 4-2 syvende ledd skal ikke gjelde for utsatt skatt som ble medregnet ved beregning av den effektive skattesatsen under den nasjonale suppleringsskatten og som ikke er tilbakeført innen starten på det nye overgangsåret, men skal deretter gjelde for utsatt skatt som regnskapsføres i og etter det nye overgangsåret. utsatt skattefordel etter suppleringsskatteloven § 4-4 som oppstod i et år forut for overgangsåret, skal elimineres. Rapporterende konsernenhet kan gjøre et nytt valg etter bestemmelsen for det nye overgangsåret. utsatt skatt og utsatte skattefordeler som har oppstått tidligere etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd, skal elimineres, og bestemmelsen skal anvendes på nytt. suppleringsskatteloven § 4-3 tredje ledd skal gjelde for transaksjoner som er gjennomført etter 30. november 2021, men før det nye overgangsåret. Dersom det har vært betalbar nasjonal suppleringsskatt på grunn av bestemmelsen i suppleringsskatteloven § 4-1 femte ledd basert på en utsatt skattefordel knyttet til et skattemessig tap, skal den utsatte skattefordelen ikke behandles som tilknyttet poster som er holdt utenfor ved beregningen av justert resultat etter suppleringsskattelovens kapittel 3.
§ 4-4. Valgadgang ved underskuddegen side
§ 4-4-1. Valg om bruk av justert underskuddegen side
Kapittel 5. Beregning av suppleringsskatt
§ 5-1. Hovedregel om beregning av suppleringsskattegen side
§ 5-1-1. Fradrag ved beregningen for kvalifisert nasjonal suppleringsskattegen side
§ 5-3. Substansbasert inntektsfradragegen side
§ 5-3-1. Prosentandelegen side
9,8 prosent for lønnskostnader og 7,8 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2024, 9,6 prosent for lønnskostnader og 7,6 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2025, 9,4 prosent for lønnskostnader og 7,4 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2026, 9,2 prosent for lønnskostnader og 7,2 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2027, 9,0 prosent for lønnskostnader og 7,0 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2028, 8,2 prosent for lønnskostnader og 6,6 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2029, 7,4 prosent for lønnskostnader og 6,2 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2030, 6,6 prosent for lønnskostnader og 5,8 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2031, og 5,8 prosent for lønnskostnader og 5,4 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2032. 5,0 prosent for både lønnskostnader og fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner fra og med 2033.
§ 5-3-2. Definisjoneregen side
kvalifiserende lønnskostnader: godtgjørelse for arbeid og andre kostnader som direkte tilgodeser kvalifiserende ansatte, herunder lønn, helseforsikring, pensjonsfordeler og bonus, samt arbeidsgiveravgift og andre skatter eller avgifter relatert til lønn. Kostnadene må være påløpt i regnskapet for det aktuelle regnskapsåret. Kostnader som er medregnet i beregningen av kvalifiserte fysiske eiendeler, omfattes ikke. Kostnader knyttet til inntekt som er holdt utenfor ved beregningen av justert resultat etter suppleringsskatteloven § 3-3, omfattes ikke. Aksjebasert vederlag medregnes så langt det er regnskapsført som lønnskostnader, og påvirkes ikke av et valg under suppleringsskatteloven § 3-2 annet ledd. kvalifiserende ansatte: heltids- eller deltidsansatte eller uavhengige tjenesteytere som utfører arbeid knyttet til konsernets ordinære virksomhet og under konsernets instruksjon og kontroll, i jurisdiksjonen hvor konsernenheten er lokalisert. Som ansatte regnes kun fysiske personer. kvalifiserende fysiske eiendeler: eiendom, anlegg, og utstyr, samt leietakers bruksrett til slike, og naturressurser lokalisert i samme jurisdiksjon som konsernenheten som eier eller innehar bruksretten til eiendelen er lokalisert, lisens eller lignende fra offentlige myndigheter som tillater bruk av fast eiendom eller utnyttelse av naturressurser som krever vesentlige investeringer i fysiske eiendeler, som kvalifiserende fysiske eiendeler anses ikke eiendom, inklusive tomt og bygninger, som holdes for salg, utleie eller investeringsformål. Det samme gjelder andre fysiske eiendeler som holdes for salg, og fysiske eiendeler som brukes til å opptjene inntekt som er unntatt ved beregningen av justert resultat etter suppleringsskatteloven § 3-3. Bokført verdi av fysiske eiendeler omfattet av suppleringsskatteloven § 3-3 andre ledd skal likevel regnes med ved beregningen av substansbasert inntektsfradrag for den delen som knytter seg til inntekt som overstiger terskelen i suppleringsskatteloven § 3-3 andre ledd første punktum.
bokført verdi av kvalifiserende fysiske eiendeler: gjennomsnittet av bokført verdi ved inngående og utgående balanse som fastsatt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet til det øverste morselskapet, inkludert justeringer som følge av oppkjøpsmetoden. Effekten av konserninterne salg skal elimineres. Bokførte verdier skal være inkludert balanseførte lønnskostnader og redusert med akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Ved eventuell reversering av tidligere nedskrivning kan den bokførte verdien aldri overstige det som ville vært eiendelens bokførte verdi uten nedskrivninger. Verdiøkning av eiendelen og eventuell påfølgende økning i avskrivning, som skyldes regnskapsføring etter verdireguleringsmodellen, skal trekkes ut. Eiendeler omfattet av bokstav c nr. 2, skal medregnes uavhengig av om de er balanseført som immaterielle eiendeler i regnskapet eller etter regnskapsspråket som er brukt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet.
§ 5-3-3. Ansatte og eiendeler som deler av tiden befinner seg i en annen jurisdiksjonegen side
§ 5-3-4. Særregler ved enkelte leieavtaler (operasjonell leasing)egen side
§ 5-3-5. Delvis utleieegen side
§ 5-3-6. Reduksjon og fordeling av substansbasert inntektsfradrag der det øverste morselskapet er omfattet av regler om fradrag for utbytteegen side
§ 5-5. Unntak for bagatellmessig inntekt og resultategen side
§ 5-5-1. Beregning av inntekt og resultategen side
§ 5-6. Minoritetseide konsernenheteregen side
§ 5-6-1. Definisjoneregen side
minoritetseid konsernenhet: en konsernenhet som det øverste morselskapet direkte eller indirekte har 30 prosent eller mindre av eierinteressen i, minoritetseid morselskap: en minoritetseid konsernenhet som direkte eller indirekte har kontrollerende eierinteresse i en annen minoritetseid konsernenhet, bortsett fra hvor kontrollen over førstnevnte konsernenhet direkte eller indirekte holdes av en annen minoritetseid konsernenhet, minoritetseid underkonsern: et minoritetseid morselskap og dets minoritetseide underenheter, og minoritetseid underenhet: en minoritetseid konsernenhet som et minoritetseid morselskap har den kontrollerende eierinteressen i.
§ 5-7. Safe Habour-regleregen side
§ 5-7-1. Definisjonegen side
§ 5-7-10. Kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbouregen side
jurisdiksjonens regler om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt ikke omfatter enheter med deltakerfastsetting som er opprettet i jurisdiksjonen, jurisdiksjonen har innført modellreglene artikkel 9.3 i sin lovgivning om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt uten begrensninger, jurisdiksjonens regler om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt ikke omfatter verdipapiriseringsenheter, og den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten som skulle falt på disse, ikke i stedet er lagt på andre konsernenheter i jurisdiksjonen, offentlig myndighet i jurisdiksjonen har lagt til rette for myndighetsarrangement eller lignende ordninger som omfattet av § 4-3-1 åttende til tiende ledd, og den aktuelle jurisdiksjonen etter nasjonale regler ikke ekskluderer slike utsatte skattefordeler eller skatteforpliktelser fra beregning av effektiv skattesats etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd eller fra beregningen av forenklede omfattede skatter under regler om midlertidig Safe Harbour knyttet til land-for-land-rapportering, jurisdiksjonens regler om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt ikke omfatter investeringsenheter som er omfattet av modellreglene artikkel 7.4, 7.5 og 7.6, eller jurisdiksjonens regler om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt omfatter felleskontrollert virksomhet og dens underenheter, men legger plikten til å svare denne skatten på konsernenheter lokalisert i jurisdiksjonen.
§ 5-7-20. Forenklet beregningsmetode Safe Harbouregen side
justert overskudd i jurisdiksjonen er likt eller mindre enn det substansbaserte inntektsfradraget beregnet etter suppleringsskatteloven § 5-3, gjennomsnittlig samlet inntekt i jurisdiksjonen er mindre enn 10 millioner euro og gjennomsnittlig samlet resultat er mindre enn 1 million euro, beregnet etter suppleringsskatteloven § 5-5, eller den effektive skattesatsen beregnet etter suppleringsskatteloven § 5-2, er minst 15 prosent.
§ 5-7-21. Særlig om uvesentlige konsernenheteregen side
§ 5-7-30. Hovedregler for midlertidige Safe Harbour-regler knyttet til land-for-land-rapporteringegen side
konsernets totale inntekt i jurisdiksjonen er mindre enn 10 millioner euro, og resultat før skattekostnad i jurisdiksjonen er mindre enn 1 million euro ifølge konsernets kvalifiserte land-for-land-rapport for regnskapsåret, eller konsernet har en forenklet effektiv skattesats i jurisdiksjonen for regnskapsåret, som er lik eller høyere enn overgangssatsen, eller konsernets resultat før skattekostnad er likt eller lavere enn det substansbaserte inntektsfradraget i jurisdiksjonen beregnet etter suppleringsskatteloven § 5-3 for konsernenhetene som er hjemmehørende i jurisdiksjonen etter land-for-land-rapporteringsregelverket.
det første året konsernet omfattes av suppleringsskattereglene i denne jurisdiksjonen, og de etterfølgende regnskapsårene, forutsatt at konsernet benyttet midlertidig Safe Harbour knyttet til land-for-land rapportering i jurisdiksjonen foregående regnskapsår.
forenklede omfattede skatter: skattekostnaden i det kvalifiserte regnskapet etter eliminering av skatter som ikke er omfattede skatter, usikre skatteposisjoner og utsatte skattekostnader som skyldes reversering av utsatte skattefordeler og skatteforpliktelser omfattet av § 4-3-1 åttende til tiende ledd. Utsatte skattekostnader som skyldes reversering av utsatte skattefordeler som er omfattet av § 4-3-1 tolvte ledd, skal likevel ikke elimineres. Skattekostnad i den jurisdiksjonen det faste driftsstedet er lokalisert knyttet til det faste driftsstedets inntekt, skal ikke medregnes i forenklede omfattede skatter i jurisdiksjonen hvor hovedenheten er lokalisert. forenklet effektiv skattesats: forenklede omfattede skatter i jurisdiksjonen delt på resultat før skattekostnad slik dette fremgår av konsernets kvalifiserte land-for-land-rapport. med overgangssats menes 15 prosent for regnskapsår som begynner i 2023 og 2024 16 prosent for regnskapsår som begynner i 2025, og 17 prosent for regnskapsår som begynner i 2026.
kvalifisert land-for-land-rapport: En land-for-land-rapport utarbeidet på grunnlag av et kvalifisert regnskap og i samsvar med regelverket om land-for-land-rapportering i øverste morselskaps, eller rapporterende enhets jurisdiksjon. kvalifisert regnskap: regnskap som er basert på konsistente data i samsvar med fjerde ledd, og er regnskap brukt ved utarbeidelse av det øverste morselskapets konsernregnskap, eller er den enkelte konsernenhetens regnskap, dersom dette er utarbeidet i samsvar med enten et akseptert eller autorisert regnskapsspråk, og informasjonen er pålitelig, eller i tilfeller hvor en konsernenhets regnskap ikke er inkludert i konsernregnskapet utelukkende på grunn av størrelse eller vesentlighetsgrunner: er konsernenhetens regnskap som er brukt som grunnlag ved utarbeidelse av konsernets land-for-land-rapport, eller for faste driftssteder hvor nødvendige opplysninger ikke kan hentes fra regnskap som nevnt i nr. 1 eller 2: er et eventuelt regnskap utarbeidet av hovedenheten til bruk for finansiell rapportering, skatterapportering eller internkontroll, i den grad et eventuelt tap hos det faste driftsstedet ikke telles dobbelt,
total inntekt: konsernets totale inntekt i en jurisdiksjon som rapportert i dets kvalifiserte land-for-land-rapport, resultat før skattekostnad: konsernets resultat før skattekostnad i en jurisdiksjon som rapportert i dets kvalifiserte land-for-land-rapport.
§ 5-7-31. Effekter av oppkjøpsmetodenegen side
konsernet ikke har levert land-for-land-rapport for et regnskapsår som starter etter 31. desember 2022, uten at effekter av oppkjøpsmetoden var medregnet, med mindre en endring i det kvalifiserte regnskapet var påkrevd som følge av offentlige reguleringer, og en eventuell reduksjon av konsernenhetens resultat som skyldes nedskriving av forretningsverdi knyttet til transaksjoner etter 30. november 2021, legges til i posten resultat før skattekostnad ved vurderingen av om vilkårene i § 5-7-30 første ledd bokstav b er oppfylt. Dersom utsatt skatt eller skattefordel knyttet til nedskrivingen ikke er regnskapsført, skal tilsvarende legges til ved vurderingen av om vilkårene i § 5-7-30 første ledd bokstav c er oppfylt. Tilsvarende skal den legges til ved vurderingen om § 5-7-30 første ledd bokstav b er oppfylt, men bare hvis regnskapet ikke også har en reversering av utsatt skatteforpliktelse, innregning eller økning av en utsatt skattefordel knyttet til nedskrivning av forretningsverdien.
§ 5-7-32. Hybride arbitrasjearrangementeregen side
gir fradrag uten en tilhørende inntektsføring, gir dobbelt fradrag, eller medregner samme skattekostnad flere ganger.
fradrag uten tilhørende inntektsføring: avtale eller mellomværende hvor en konsernenhet direkte eller indirekte yter kreditt eller på annen måte investerer i en annen konsernenhet som resulterer i en kostnad eller et tap i regnskapet til en konsernenhet, så langt det ikke er noen tilsvarende økning i inntekt eller gevinst i regnskapet til konsernenheten som er motpart, eller konsernenheten som er motpart, ikke med rimelighet kan forventes å ha tilsvarende økning i skattepliktig inntekt i perioden avtalen eller mellomværendet varer. Dette gjelder ikke i den grad kostnaden eller tapet utelukkende er knyttet til annen godkjent kjernekapital. dobbelt fradrag: avtale eller mellomværende i den grad denne medfører at kostnad eller tap som inngår i en konsernenhets regnskap og som også inngår i en annen konsernenhets regnskap, men ikke så langt kostnaden motvirkes av inntekt som er inkludert i begge konsernenhetenes regnskap. For en av konsernenhetene er det ikke nødvendig å justere, forutsatt at alle konsernenhetene der kostnaden eller tapet inngår i regnskapene, er lokalisert i samme jurisdiksjon. Med dobbelt fradrag menes også avtale eller mellomværende som medfører at beløpet gir grunnlag for skattemessig fradrag for en annen konsernenhet i en annen jurisdiksjon, men ikke så langt den relevante kostnaden motvirkes av inntekt som er inkludert i både regnskapet til konsernenheten som har inkludert kostnaden eller tapet, og i skattepliktig inntekt til konsernenheten som krever fradrag for kostnaden eller tapet. medregning av skattekostnad flere ganger: en avtale eller et mellomværende som resulterer i at flere konsernenheter helt eller delvis inkluderer samme skattekostnad i justert skatt eller forenklet effektiv skattesats, med mindre tilhørende inntekt inkluderes i alle de samme konsernenhetenes regnskap. Det regnes ikke som medregning av skattekostnad flere ganger når tilfellet utelukkende oppstår som følge av at forenklet effektiv skattesats for en konsernenhet ikke krever justering for skattekostnad som ville vært fordelt til en annen konsernenhet ved fastsettingen av den første konsernenhetens justerte skatt. konsernenhet: det som følger av § 1-5-1 første ledd bokstav e, med tillegg av felleskontrollert virksomhet (joint ventures) og enhver enhet med kvalifisert regnskap som er benyttet ved anvendelsen av den midlertidige land-for-land Safe Harbour, uavhengig av om disse enhetene er i samme testede jurisdiksjon. konsernenhets regnskap: regnskapet benyttet til å beregne konsernenhetens justerte overskudd eller kvalifisert regnskap dersom enheten omfattes av den midlertidige Safe Harbour knyttet til land-for-land rapportering.
beløpet som er inkludert i skattepliktig inntekt, motvirkes av en skatteposisjon, for eksempel fremførbart underskudd eller fremført fradrag for netto rentekostnader der det er foretatt justering, forutsatt at justeringen er gjort uten å se hen til konsernenhetens mulighet til å benytte skatteposisjonen til et hybrid arbitrasjearrangement gjennomført etter 18. desember 2023, eller betalingen som utløser kostnaden eller tapet, også utløser skattemessig fradrag for en konsernenhet som er lokalisert i samme jurisdiksjon som konsernenhetsmotparten, uten være inkludert som kostnad eller tap i regnskapet til enhet med deltakerfastsetting eid av en konsernenhet i konsernenhetsmotpartens jurisdiksjon.
endret eller overført, utøvelsen av rettigheter eller plikter er forskjellig fra de som gjaldt før 18. desember 2023, eller den regnskapsmessige behandlingen av avtalen eller mellomværendet er endret.
§ 5-7-33. Felleskontrollert virksomhetegen side
§ 5-7-34. Øverste morselskap er en enhet med deltakerfastsetting eller omfattet av regler om fradrag for utbytteegen side
for et øverste morselskap med deltakerfastsetting: en eier som beskrevet i suppleringsskatteloven § 7-1 første ledd bokstav a til c, for et øverste morselskap som er underlagt regler om fradrag for utbytte: en eier som beskrevet i suppleringsskatteloven § 7-2 første ledd bokstav a til e.
§ 5-7-35. Investeringsenheter og forsikringsinvesteringsenheteregen side
investeringsenheter, unntatt de som omfattes av andre ledd, kan ikke benytte seg av den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land rapporteringen, men må gjennomføre en separat beregning etter suppleringsskatteloven § 7-4 til § 7-6, konsernet kan fortsatt benytte seg av den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering i jurisdiksjonen hvor investeringsenheten er hjemmehørende, og i jurisdiksjoner hvor eiende konsernenheter er hjemmehørende, og resultat før skattekostnad og total inntekt, og tilknyttede skatter, skal kun medregnes i jurisdiksjonen til den eiende konsernenheten utfra dens forholdsmessige eierinteresse.
§ 5-7-36. Netto urealiserte tap basert på regnskapsføring til virkelig verdiegen side
§ 5-7-37. Unntakegen side
statsløse konsernenheter, sammensluttede konsern hvor en enkelt kvalifisert land-for-land-rapport ikke omfatter informasjon om samtlige enheter i det sammensluttede konsernet. jurisdiksjoner med konsernenheter som har valgt å være del av et anerkjent system med skatt ved utdeling etter suppleringsskatteloven § 7-3, jurisdiksjoner hvor konsernet ikke har benyttet seg av den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering for tidligere regnskapsår konsernet var omfattet av suppleringsskatteregler der, med mindre konsernet ikke hadde konsernenheter i jurisdiksjonen de foregående regnskapsårene. Tilsvarende gjelder dersom konsernet ikke kvalifiserer for den midlertidige Safe Harbour-regelen i jurisdiksjonen for tidligere regnskapsår.
§ 5-7-38. Konsern som ikke har plikt til å levere land-for-land-rapportegen side
§ 5-7-40. Skattefordelingsregel Safe Harbouregen side
Kapittel 6. Omorganiseringer og holdingstrukturer mv.
§ 6-2. Overføringer av eiendeler og gjeldegen side
§ 6-2-1. Definisjoneregen side
vederlaget for overføringen helt eller i det vesentlige er egenkapitalandeler i den overtakende konsernenheten eller noen tilknyttet denne, eller egenkapitalandeler i målselskapet ved likvidasjon. Forrige punktum gjelder ikke dersom utstedelse av egenkapitalandeler ikke ville hatt noen økonomisk betydning; den overdragende konsernenhetens gevinst eller tap på eiendelene ikke skattlegges fullt ut, og skattereglene i jurisdiksjonen hvor den overtakende konsernenheten er lokalisert, krever at enheten beregner en skattepliktig inntekt etter transaksjonen basert på den overdragende konsernhetens skatteposisjoner, justert for en eventuell ikke-kvalifiserende gevinst eller tap knyttet til transaksjonen.
gevinst eller tap som er skattepliktig i konsernenhetens jurisdiksjon, og den regnskapsførte gevinsten eller tapet.
§ 6-2-2. Konsernenheter som forlater et konsernegen side
§ 6-3. Felleskontrollert virksomhet (joint ventures)egen side
§ 6-3-1. Definisjoneregen side
Felleskontrollert virksomhet: enhet som det øverste morselskapet direkte eller indirekte har minst 50 prosent av eierinteressen i, og hvor resultater regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i det øverste morselskapets konsernregnskap. Som felleskontrollert virksomhet regnes likevel ikke: et øverste morselskap i et konsern som er omfattet av suppleringsskatteregler, enheter som er unntatt etter suppleringsskatteloven § 1-3, enheter hvor eierinteressen innehas av et konsern direkte gjennom en enhet som er unntatt etter suppleringsskatteloven § 1-3, og denne enhetens aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler eller gjøre investeringer som kommer dens investorer til gode, eller enheten utfører aktivitet med tilknytning til den unntatte enheten, eller tilnærmet hele inntekten til enheten er holdt utenfor ved beregningen av justert resultat etter suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b og c.
enheter som eies av et konsern som utelukkende består av enheter som er unntatt etter suppleringsskatteloven § 1-3, eller en felleskontrollert virksomhets underenheter.
Felleskontrollert konsern: en felleskontrollert virksomhet og den felleskontrollerte virksomhetens underenheter. Det felleskontrollerte konsernets suppleringsskatt: det øverste morselskapets andel av suppleringsskatten knyttet til det felleskontrollerte konsernet. En felleskontrollert virksomhets underenhet: enhet hvis eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer konsolideres av en felleskontrollert virksomhet etter et akseptert regnskapsspråk, eller ville vært konsolidert etter et slikt. Et fast driftssted av en hovedenhet som er en felleskontrollert virksomhet eller underenhet av en slik, skal anses som en egen underenhet.
§ 6-4. Sammensluttede konsernegen side
§ 6-4-1. Definisjoneregen side
50 prosent eller mer av eierinteressene i de ulike konsernenes øverste morselskaper er kombinert og ikke mulig å overdra alene, på grunn av eierform, salgsrestriksjoner eller andre vilkår, den kombinerte eierinteressen er notert til samme kurs, dersom de kombinerte eierinteressene er børsnoterte, og ett av de øverste morselskapene utarbeider konsernregnskap hvor alle enhetene i konsernene sine eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer presenteres samlet som om konsernene var én økonomisk enhet og dette konsernregnskapet er underlagt regulatoriske krav om ekstern revisjon.
de øverste morselskapene avtaler å kombinere virksomhetene sine, har avtalt å gjøre utdelinger i form av utbytte og likvidasjonsutbytte til sine aksjonærer etter et bestemt forholdstall, virksomhetene etter avtale drives som en økonomisk enhet, uten at de øverste morselskapenes separate rettssubjektivitet berøres, eierinteressene i de øverste morselskapene er noterte, handles eller overføres hver for seg på ulike kapitalmarkeder, og de øverste morselskapene utarbeider konsernregnskap hvor alle enhetene i konsernene sine eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer presenteres samlet som om konsernene var én økonomisk enhet, og dette konsernregnskapet er underlagt regulatoriske krav om ekstern revisjon.
Kapittel 7. Særregler for enheter med deltakerfastsetting, enheter med overskuddsbeskatning ved utdeling og investeringsenheter mv
§ 7-2. Øverste morselskap er underlagt regler om fradrag for utbytteegen side
§ 7-2-1. Definisjoneregen side
regler om fradrag for utbytte: regler som skattlegger inntekten til eierne av en enhet én gang ved å gi enheten inntektsfradrag for overskudd som er delt ut til eierne, eller ved å unnta et samvirkeforetak fra beskatning. fradragsberettiget utbytte: en utdeling av overskudd til eieren av en eierinteresse i konsernenheten som er fradragsberettiget i konsernenhetens skattepliktige inntekt etter lovgivningen i den jurisdiksjonen der den er lokalisert, eller en etterbetaling til et medlem av et samvirkeforetak.
samvirkeforetak: en enhet som kollektivt markedsfører eller anskaffer varer eller tjenester på vegne av dets medlemmer, og som er underlagt et skattesystem i jurisdiksjonen hvor det er lokalisert som sikrer skattemessig nøytralitet for varer eller tjenester som selges eller anskaffes av medlemmene gjennom samvirkeforetaket
§ 7-3. Regler om skatt ved utdelingegen side
§ 7-3-1. Definisjoneregen side
bare ilegger inntektsskatt på overskudd når det deles ut eller skal anses delt ut til aksjonærer, eller når selskapet pådrar seg visse ikke-forretningsmessige kostnader, ilegger skatt med en sats som er lik eller høyere enn 15 prosent, og var i kraft senest 1. juli 2021.