Lovspeil

Forskrift til privatskolelova kapittel 6A

Denne siden viser Forskrift til privatskolelova kapittel 6A i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2020-11-23
Nummer
2476
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2021-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
14. juli 2022
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Virkeområde m.m.

§ 1-1. Virkeområde og formålegen side

Forskriften skal legge til rette for organisert opplæring. Forskriften skal også være med på å sikre at grunnlaget for statstilskudd til den enkelte skolen er korrekt, og at skolene bruker det offentlige tilskuddet og skolepengene i samsvar med privatskolelova og forutsetningene for godkjenningen

§ 1-2. Definisjoneregen side

I denne forskrift menes med
  1. helårskurs: kurs som minst svarer til årstimetallet i yrkesfaglige utdanningsprogram eller studiespesialiserende utdanningsprogram i den offentlige videregående skolen
  2. delårskurs: kurs som minst svarer til halve årstimetallet i yrkesfaglige utdanningsprogram eller studiespesialiserende utdanningsprogram i den offentlige videregående skolen.

Kapittel 2. Søknad

§ 2-1. Søknadsfristegen side

Frist for søknad om godkjenning av skole eller driftsendringer er 1. februar året før virksomheten eller endringene skal ta til. Utdanningsdirektoratet kan i særlige tilfeller fastsette andre frister.

§ 2-2. Fastsettelse av elevtallegen side

Utdanningsdirektoratet fastsetter maksimalt elevtall på alle skoler som er godkjent etter tidligere privatskolelovgivning og som nå er omfattet av reglene i kapittel 6A i privatskolelova. Elevtall fastsettes per linje eller på hvert enkelt tilbud skolene gir.

§ 2-3. Krav til budsjett ved søknadegen side

En søknad om ny skole eller driftsendring skal følges av et realistisk budsjett som gir et riktig bilde av forventet inntekts- og kostnadsnivå for den enkelte skole. Budsjettet skal bare inneholde transaksjoner som vedrører skoledriften. Budsjettet skal vise kostnader for det totale elevtallet skolen har søkt om, og hvordan driften skal finansieres. Budsjettet skal blant annet vise kostnader til lønn, under dette arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader, kostnader til materiell, inventar, husleie og finanskostnader.
I noter til budsjettet skal det vises hvordan statstilskuddet og størrelsen på skolepengene er regnet ut. Budsjettet skal følge gjeldende Norsk standard kontoplan.
Dersom skolen skal drive tilleggsvirksomheter, jf. § 7-1, skal søknaden inneholde egne avdelingsbudsjett. Budsjettene skal vise at tilleggsvirksomhetene samlet sett er selvfinansiert.
Dersom skolen og tilleggsvirksomheten har felleskostnader, skal disse fordeles i budsjettet på den enkelte avdelingen.

§ 2-4. Krav til søknad om annen tilleggsvirksomhetegen side

Utdanningsdirektoratet kan etter søknad godkjenne at en skole driver annen tilleggsvirksomhet enn den som er nevnt i § 7-1. Virksomheten må være nært knyttet til skolevirksomheten, og utgjøre en mindre del av den totale virksomheten. Tilleggsvirksomhetene må samlet sett være selvfinansierte.
Søknaden må følges av et realistisk budsjett for denne driften, jf. § 2-3 andre ledd.

Kapittel 3. Oppstart

§ 3-1. Krav til bruken av innskuddskapitalenegen side

Innskuddskapitalen etter privatskolelova § 2-2 andre ledd, jf. § 6A-7, skal ikke brukes før skolen har fått vedtak om godkjenning. Deretter kan innskuddskapitalen brukes til å dekke oppstartskostnader, jf. § 3-2.
Så lenge skolen er i drift, skal innskuddskapitalen komme elevene til gode. Dersom skoledriften blir lagt ned, skal innskuddskapitalen disponeres etter § 9-2.

§ 3-2. Oppstartskostnaderegen side

Oppstartskostnader er alle kostnader som er påløpt før den måneden som skolen mottar den første utbetalingen av statstilskuddet. Statstilskudd, skolepenger, inntekter fra skolevirksomhet og inntekter fra tilleggsvirksomhet kan ikke brukes til å dekke oppstartskostnader, jf. likevel andre og tredje ledd.
Nye skoler kan bruke det avregnede statstilskuddet for juli måned til å dekke oppstartskostnader som er pådratt fra og med januar i det kalenderåret skolen starter opp, eller fra tidspunktet for godkjenning hvis den kommer senere.
Skolene kan bruke fremtidige statstilskudd, skolepenger, inntekter fra skolevirksomhet og inntekter fra tilleggsvirksomhet til å dekke enkelte oppstartskostnader til varige driftsmidler med lav verdiforringelse som er pådratt i nær tid til skoledriften.

§ 3-3. Driftstillatelseegen side

Før en ny skole får utbetalt tilskudd etter § 5-5 og kan starte skoledriften, må Utdanningsdirektoratet godkjenne en søknad om driftstillatelse. Utdanningsdirektoratet kan sette vilkår for driftstillatelse.
Dersom vilkårene for driftstillatelse blir oppfylt mellom 15. juni og 1. juli, kan Utdanningsdirektoratet i særlige tilfeller godkjenne at tilskudd skal beregnes fra juli.

Kapittel 4. Inntak

§ 4-1. Inntak av utenlandske eleveregen side

Maksimum 10 prosent av skolens godkjente elevtall kan være statsborgere av land utenfor EØS-området. Begrensningen gjelder kun utenlandske statsborgere som har oppholdstillatelse for studier.
Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra første punktum.

Kapittel 5. Beregning, rapportering og utbetaling av statstilskudd

§ 5-1. Grunnlag for utregning av statstilskuddegen side

Statstilskudd regnes ut på grunnlag av antall tilskuddsberettigede elever. Elevene må ha fulgt den godkjente opplæringen, jf. privatskolelova § 6A-2, og dette må dokumenteres.
Elever som har større fravær enn 20 skoledager per 1. oktober eller 1. april og som ikke kan dokumentere fraværet etter § 5-2, skal ikke regnes for å ha fulgt opplæringen, og utløser ikke tilskudd. Fravær fra enkelttimer skal regnes om til hele dager med utgangspunkt i elevens kurs. For elever på delårskurs skal fraværsgrensen reduseres prosentvis i forhold til kursets timetall.

§ 5-2. Unntak for dokumentert fraværegen side

Følgende dokumentert fravær skal ikke regnes som fravær ved beregning av statstilskudd etter § 5-1:
  1. fravær som kommer av sykdom der omfanget av fraværet er beskrevet og attestert av lege
  2. organisert eller selvstendig studiearbeid, blant annet skoleadministrative gjøremål etter forhåndsbestemt avtale med faglærer eller daglig leder. Selvstendig studiearbeid skal dekke fag som det er gitt opplæring i under perioden og kan ikke være langvarig
  3. arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte, fravær av helse- og velferdsgrunner og fravær ved religiøse høytider for elever som er medlemmer av andre trossamfunn enn Den norske kirke, avgrenset til i alt 14 skoledager
  4. representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå, avgrenset til i alt 10 skoledager.

§ 5-3. Unntak for udokumentert fraværegen side

I særlige tilfeller kan Utdanningsdirektoratet gjøre unntak fra § 5-1 andre ledd.
I søknaden om unntak må skolen føre opp elevens navn, kurs, om det er et helårskurs eller delårskurs og tallet på dager eleven ikke har gyldig dokumentert fravær. Skolen må og beskrive årsaken til at fraværet ikke er gyldig dokumentert, og hva som gjør at det anses som et særlig tilfelle.

§ 5-4. Rapportering av elevtallegen side

Tilskuddsberettigede elevtall skal rapporters per 1. oktober og 1. april. Dersom skolen ikke har undervisning denne dagen, skal skolen oppgi tilskuddsberettiget elevtall siste skoledag før 1. oktober og 1. april.
Rapportering av elevtallet skal gjøres elektronisk med underskrift fra daglig leder, og stadfestes med særattestasjon fra revisor, jf. § 8-4.
Dersom en skole har kurs som ikke gis på noen av telletidspunktene, fastsetter Utdanningsdirektoratet i det enkelte tilfellet hvordan skolen skal rapportere det dokumenterte elevtallet.
Elever som har udokumentert fravær over 20 dager, jf. § 5-1 andre ledd, skal ikke rapporteres som tilskuddsberettigede. Dersom skolen etter telledato kan dokumentere elevens fravær, jf. § 5-2, skal daglig leder melde fra til Utdanningsdirektoratet for etterbetaling av tilskudd.
Elevtallsprognosen for kommende skoleår skal rapporteres i april.
Vesentlig avvik mellom innmeldt elevtallsprognose og faktisk elevtall skal meldes til Utdanningsdirektoratet så tidlig som mulig.

§ 5-5. Utbetaling av statstilskuddegen side

Statstilskudd blir utbetalt på grunnlag av innmeldt prognose fram til rapportering av tilskuddsberettigede elevtall foreligger, jf. § 5-4.
Statstilskuddet utbetales månedlig. For høstsemesteret utbetales statstilskudd fra og med juli til og med desember. For vårsemesteret utbetales statstilskudd fra og med januar til og med juni.
For nye skoler blir tilskudd utbetalt etter at kravet til driftstillatelse i § 3-1 er oppfylt. Dersom dette kravet ikke er oppfylt innen 15. juni det året skolen skal starte opp, vil tilskudd bli utbetalt fra og med måneden etter at kravet er oppfylt.

§ 5-6. Tilbakebetaling av statstilskuddegen side

Dersom det tilskuddsberettigede elevtallet er lavere enn prognosen, skal for mye utbetalt statstilskudd betales tilbake til Utdanningsdirektoratet.
Ved feil utbetaling kan det gjøres avregning i utbetaling av tilskudd til skolen, eller tilskuddet kan kreves tilbakebetalt.

Kapittel 6. Statstilskudd og skolepenger

§ 6-1. Statstilskuddegen side

Skolene får statstilskudd til godkjent opplæring og får dekket 65 prosent av de driftsutgiftene som kommer inn under tilskuddsgrunnlaget, jf. privatskolelova § 6A-6 tredje ledd.

§ 6-2. Skolepengeregen side

Skolepengene kan utgjøre inntil 35 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Beregning av størrelsen på skolepengene skal skje med utgangspunkt i gjeldende satser for tilskudd etter privatskolelova § 6A-6 tredje ledd.
I tillegg til de ordinære skolepengene etter privatskolelova § 6A-6 kan skolene kreve
  1. inntil 4 500 kr per år for dekning av utgifter til husleie eller kapitalkostnader
  2. betaling av elevene for studieturer og prosjekter som er en del av skolens godkjente læreplan. Betalingen må være kjent for søkerne på søknadstidspunktet.

§ 6-3. Kjøp av opplæringstjenesteregen side

Dersom det ikke kan forventes at skolene har faste ansatte til å foreta opplæringen, kan skolene kjøpe opplæringstjenester. De innkjøpte opplæringstjenestene skal utgjøre en mindre andel av den totale lærervirksomheten.

§ 6-4. Bruk av skolens midleregen side

Statstilskudd, skolepenger, inntekter fra skolevirksomhet og inntekter fra tilleggsvirksomhet skal benyttes til å gi opplæring i samsvar med godkjenningen etter privatskolelova kapittel 6A og skal komme elevene til gode. Inntekter fra tilleggsvirksomhet kan også benyttes til en eller flere tilleggsvirksomheter. Tilleggsvirksomheter må samlet sett være selvfinansierte.
Statstilskudd, skolepenger og inntekter fra skolevirksomheten kan ikke benyttes til å finansiere tilleggsvirksomhet.
Statstilskudd, skolepenger, inntekter fra skolevirksomhet og inntekter fra tilleggsvirksomhet skal brukes det året de mottas. De kan likevel disponeres etter § 6-6.
Skolen kan ikke gi utbytte eller på annen måte overføre overskudd fra statstilskudd, skolepenger, inntekter fra skolevirksomhet og inntekter fra tilleggsvirksomhet til eierne eller deres nærstående.
Statstilskudd, skolepenger, inntekter fra skolevirksomhet og inntekter fra tilleggsvirksomhet kan ikke lånes ut.

§ 6-5. Handel med nærståendeegen side

Styret skal sikre at all handel med eierne eller deres nærstående er gjort på markedsmessige vilkår.
Styret skal fatte vedtak om at handelen kommer elevene til gode, herunder at det er en rasjonell måte å skaffe varen eller tjenesten på. Styrevedtaket skal så langt som mulig dokumenteres med priser og andre vilkår fra uavhengige tilbydere.
Kravene til styrevedtak og dokumentasjon gjelder ikke for ubetydelige totalbeløp for en type vare eller tjeneste.

§ 6-6. Disponering av overskuddegen side

Dersom regnskapet et år viser overskudd kan styret fatte vedtak om å disponere inntil 25 % av totalt inntektsgrunnlag til skolens egenkapital.
Totalt inntektsgrunnlag er summen av alle skolens inntekter i regnskapsåret. Gaver er ikke en del av totalt inntektsgrunnlag, og kan disponeres fritt.
Overskudd utover 25 % av totalt inntektsgrunnlag er å regne som statstilskudd. Disse midlene skal uoppfordret tilbakebetales til Utdanningsdirektoratet.

Kapittel 7. Tilleggsvirksomhet

§ 7-1. Tilleggsvirksomhetegen side

Skolen kan, i tillegg til skolevirksomhet, drive følgende tilleggsvirksomhet:
  1. internat for elever ved skolen
  2. utleie av tjenestebolig ved internatet for ansatte i skolen og utleie til andre i skoleferien
  3. kantine som elevene eller skolen driver, og som gjelder for elever ved skolen, og utleie av lokale til slik virksomhet
  4. utleie av spesialrom når rommene ikke er i bruk og utleievirksomheten ikke er til hinder for skolevirksomheten
  5. utleie av skolelokaler utenfor skoletiden.
Skolen kan også søke om å drive annen tilleggsvirksomhet etter § 2-4.

Kapittel 8. Regnskap, revisjon og dokumentasjon

§ 8-1. Krav til regnskapetegen side

Skolens regnskap skal følge kalenderåret. Kontoplanen skal bygge på gjeldende Norsk standard kontoplan med egne konti for skolepenger og statstilskudd.
Alle transaksjoner som gjelder skoledriften, skal føres i regnskapet. Regnskapet kan inneholde eierskap, kostnader og inntekter knyttet til tilleggsvirksomheten, jf. § 2-4 og § 7-1. Hver tilleggsvirksomhet skal føres på egen avdeling. Regnskapet skal vise interne transaksjoner mellom avdelingene. Transaksjonene skal være tilfredsstillende dokumentert.
Skolen skal hvert år innen en frist fastsatt av departementet, sende inn årsregnskap, årsberetning, revisjonsberetning og opplysninger som underbygger skolens regnskap til departementet. Årsberetningen må minst inneholde andre, femte, åttende, niende og tiende ledd i regnskapsloven § 2-2. Driver skolen tilleggsvirksomhet etter § 2-4 og § 7-1, skal skolen også sende inn avdelingsregnskap. Rapporteringen skal skje på et standardisert skjema fastsatt av departementet.
Utdanningsdirektoratet kan etter søknad gi utsettelse av tidsfristen i tredje ledd.

§ 8-2. Krav til noteopplysninger i regnskapetegen side

I tillegg til de kravene regnskapsloven stiller til regnskapsføringen, skal skolen i note til årsregnskapet gi særskilte opplysninger om:
  1. offentlige finansieringskilder. Spesifiseringen skal vise hvem som har gitt midlene og formålet med ytelsen.
  2. skolepengesatsene. Skoler som ikke tar skolepenger, skal spesifisere dette.
  3. disponering av overskudd. Beregningen skal vise hvor mye skolen har disponert i forhold til totalt inntektsgrunnlag, både i kronebeløp og i prosent av inntektsgrunnlaget.
  4. handel med eierne til skolen eller deres nærstående. Spesifiseringen skal vise hvem skolen handler med, hva slags vare eller tjeneste som er kjøpt og totalbeløpene for de ulike varene og tjenestene. Skoler som ikke har hatt handel med eiere eller nærstående, skal spesifisere dette.
  5. tilleggsvirksomhet. Driver skolen tilleggsvirksomhet etter § 2-4 og § 7-1, skal det i note til årsregnskapet gi særskilte opplysninger om avdelingsvis fordeling av felleskostnader.

§ 8-3. Krav til revisor og revisjonegen side

Revisjonen skal utføres av en statsautorisert eller registrert revisor i samsvar med revisorloven.

§ 8-4. Særskilte erklæringer fra revisoregen side

Revisor skal bekrefte elevtallet på skolen, under dette kontrollere om elevtallet er gitt i samsvar med den dokumentasjonen som blir krevd etter § 5-1, § 5-4 og § 8-6. Bekreftelsen av elevtallet skal gjøres ved særattestasjon og etter rutiner utarbeidet av Utdanningsdirektoratet.
Revisor skal sende revisors brev med påpekninger fra regnskapsrevisjonen til Utdanningsdirektoratet samtidig som brevet sendes til skolen.
Hvis revisor sier fra seg revisjonsoppdraget for en skole som en følge av at revisoren har avdekket vesentlige brudd på lov og forskrifter, jf. revisorloven § 7-1, skal revisor uten ugrunnet opphold varsle Utdanningsdirektoratet. Det skal begrunnes hvorfor revisor sier fra seg oppdraget.
Utdanningsdirektoratet kan også kreve andre bekreftelser eller opplysninger av revisor enn de som er nevnt i denne bestemmelsen.

§ 8-5. Skolen sin informasjonsplikt til revisoregen side

Styret plikter å gjøre revisor kjent med privatskolelova, forskrifter gitt med hjemmel i loven, forutsetningen for godkjenningen og det årlige tilskuddsbrevet fra Utdanningsdirektoratet

§ 8-6. Krav til dokumentasjonegen side

Styret er ansvarlig for at skolen har tilstrekkelig dokumentasjon for at privatskolelova, forskrifter gitt med hjemmel i loven og forutsetningene for godkjenningen er fulgt.
Dokumentasjon for fravær skal registreres i dager og enkelttimer. Frammøte og fravær skal attesteres av faglærer eller anna ansvarlig undervisningspersonale.
Dokumentasjon som blir krevd etter denne paragrafen, skal skolen ta vare på i minst ti år etter utgangen av det skoleåret det gjelder.

Kapittel 9. Nedleggelse av skoledriften

§ 9-1. Melding om nedleggelseegen side

Dersom det blir tatt en avgjørelse om nedleggelse av skoledriften, skal skolen omgående og uten opphold gi melding til Utdanningsdirektoratet. Melding om nedleggelse av skoledriften skal inneholde kontaktinformasjon til styreleder og styremedlemmer ved skolen eller avviklingsstyrets medlemmer.
Skolen må sende en oversikt over samtlige av skolens gjenværende eiendeler og midler, samt en redegjørelse for hvordan eiendelene og midlene er finansiert.
Skolen må sende revisorbekreftet avviklingsregnskap.

§ 9-2. Tilbakebetaling ved nedleggelseegen side

Når skoledriften blir nedlagt, står skolen fritt til å disponere eiendeler og midler som stammer fra gaver, tilleggsvirksomhet og innskuddskapital som ikke er brukt på oppstartskostnader. Resterende eiendeler og midler, etter at gjeld er trukket fra, er å regne som statstilskudd og skal uten opphold betales tilbake til Utdanningsdirektoratet. Eiendeler skal selges til markedspris.
Utdanningsdirektoratet kan etter søknad godkjenne at eiendeler og midler overføres til en annen skolevirksomhet godkjent etter privatskolelova kapittel 6A.

Kapittel 10. Overtredelsesgebyr

§ 10-1. Overtredelsesgebyregen side

Departementet kan ilegge skoler godkjent etter privatskoleloven overtredelsesgebyr dersom skolen eller noen som opptrer på vegne av skolen, fortsettlig eller uaktsomt bryter bestemmelser i:
Ved vurderingen av ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr kan det også legges vekt på om det er oppdaget forhold i strid med andre lover og forskrifter, dersom forholdet svekker tilliten til skolen.
Overtredelsesgebyret skal ikke overstige tre ganger folketrygdens grunnbeløp (3 G).

Kapittel 11. Ikrafttredelse og oppheving

§ 11-1. Ikrafttredelse og opphevingegen side

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2021. Bestemmelsen i § 4-1 første ledd gjelder for inntak av elever fra og med skoleåret 2019–2020.