Forskrift til lov om linjekonferanser m.v.

Denne siden viser Forskrift til lov om linjekonferanser m.v. i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype: Forskrift
Dato: 1985-12-06
Nummer: 2076
Kilde: Lovdata
Departement: Nærings- og fiskeridepartementet
I kraft: 1985-12-28
Sist importert: 17. juni 2026

Vis på Lovdata ↗

Kap. 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1. Virkeområdeegen side

Forskriftene gjelder linjekonferanser og deres virksomhet i linjefart med skip mellom konvensjonsstater.

§ 2. Definisjoneregen side

I disse forskrifter forstås med:

«Konvensjonen»: De forente nasjoners konvensjon 6. april 1974 om et regelverk for linjekonferansers virksomhet, og med «konvensjonsstat»: en stat som er bundet av konvensjon.
«EF-stat»: en stat som er medlem av Det europeiske fellesskap;
«OECD-stat»: en stat som er medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling;
«Offentlig myndighet»: myndighet i en stat som utfører de oppgaver som etter forskriftene er tillagt offentlig myndighet, her i riket departementet;
«Linjekonferanse»: eller «konferanse»: to eller flere linjerederier som driver internasjonal linjefart for godsbefordring i en eller flere bestemte ruter innenfor et avgrenset geografisk område, og som driver virksomheten under ensartede eller felles fraktrater og andre omforente vilkår for slik linjefart;
«Trafikkdeling»: fastsettelse av trafikkandeler eller seilingsplaner og andre ordninger for forhåndsdeling av linjefart mellom medlemmer av en linjekonferanse;
«Transportbruker»: en person som har inngått eller akter å inngå en avtale eller en annen ordning med en konferanse eller et linjerederi for transport av gods som han har økonomisk interesse i;
«Transportbrukerorganisasjon»: en sammenslutning som fremmer, representerer og ivaretar transportbrukernes interesser, og som om nødvendig er godkjent som sådan av offentlig myndighet i staten hvor de transportbrukere det gjelder, hører hjemme. Departementet kan ved enkeltvedtak eller forskrift fastsette hva som skal forstås med transportbrukerorganisasjon, og
«Nasjonal linje»: i en stat er et linjerederi som har hovedkontor og faktisk ledelse der, og som er godkjent som nasjonal linje av offentlig myndighet eller lovgivningen i staten.

Linjer som tilhører og drives av et fellesforetak som har deltagelse fra to eller flere stater, samt hovedkontor og faktisk ledelse i en av dem, kan godkjennes som nasjonal linje i disse statene dersom interesser i de berørte stater har en betydelig andel i fellesforetaket.

Ethvert linjerederi som er etablert i Norge, Finland, Sverige, Danmark eller i annen EF-stat i samsvar med lovgivningen der, ansees som nasjonal linje.

§ 3. Godkjennelse av nasjonal linjeegen side

I en konferanse skal hver gruppe av medlemslinjer av samme nasjonalitet avgjøre ved forhandlinger med et annet linjerederi av den samme nasjonalitet om dette skal få delta i konferansen som nasjonal linje.

Opprettes en ny konferanse, skal det avgjøres ved forhandlinger mellom linjerederiene av samme nasjonalitet hvilket av dem som skal få delta i konferansen som nasjonal linje.

Oppnås ikke enighet, kan offentlig myndighet i vedkommende stat etter krav fra et av linjerederiene og etter at alle er gitt anledning til å uttale seg, treffe de tiltak som er nødvendig for å få løst tvisten. Her i riket kan slik tvist som nevnt kreves avgjort av Linjekonferanserådet.

Ethvert linjerederi som er etablert i staten, skal behandles på samme måte som linjerederier som har hovedkontor og effektiv ledelse der.

Reglene i paragrafen gjelder linjer etablert i Norge, Finland, Sverige, Danmark eller annen EF-stat. Departementet kan bestemme at reglene også skal gjelde linjer etablert i annen OECD-stat.

§ 4. Avtalevilkåregen side

Linjekonferanse- og trafikkdelingsavtaler, samt eksklusivordninger skal oppfylle de krav som følger av forskriftene.

Et avtalevilkår kan kreves satt helt eller delvis til side i den utstrekning det er i strid med en bestemmelse i forskriftene.

Kap. 2. Linjekonferanser

I. Medlemskap

§ 5. Medlemskap for nasjonal linjeegen side

En nasjonal linje som oppfyller vilkårene i annet og tredje ledd, kan kreve å bli fullt medlem av en konferanse som deltar i transporten av utenrikshandelen til den stat hvor linjen hører hjemme.

Ved søknad om medlemskap må linjen godtgjøre at den innenfor konferansen kan drive egnet og effektiv linjefart av slik varighet som konferanseavtalen krever. Linjen kan benytte befraktet tonnasje for å oppfylle disse krav.

Linjen må også påta seg å følge konferanseavtalens bestemmelser, og dersom avtalen krever det, stille sikkerhet for forpliktelser som nevnt i § 16.

§ 6. Medlemskap for andre linjerederieregen side

Ved søknad om medlemskap for et linjerederi som ikke er nasjonal linje innenfor konferanseområdet, gjelder § 5 annet og tredje ledd tilsvarende. Ved avgjørelsen bør det dessuten tas hensyn til forhold så som

lastemengden som transporteres på ruter konferansen betjener, samt utsikten til økning;
om tilgjengelig tonnasje imøtekommer foreliggende og fremtidige transportbehov i disse ruter;
virkningene for effektivitet og kvalitet i konferansefarten ved at linjerederiet blir medlem, og
den trafikk linjerederiet allerede har på ruter konferansen betjener.

Disse retningslinjer skal ikke anvendes slik at gjennomføringen av reglene i kapittel 2 II forhindres.

§ 7. Gjeninntagelseegen side

Søker et linjerederi om å bli gjeninntatt som medlem, gjelder § 5 annet og tredje ledd tilsvarende. Linjerederiet må også godtgjøre at det har dekket sine forpliktelser etter § 16.

Konferansen kan foreta særskilt undersøkelse av bakgrunnen for at linjerederiet trådte ut av konferansen.

§ 8. Behandlingsmåtenegen side

Søknad om medlemskap skal avgjøres og søkeren underrettes om resultatet uten ugrunnet opphold, i alle tilfelle innen 6 måneder etter dato for søknaden. Avslås søknaden, skal konferansen samtidig begrunne dette skriftlig.

Når en søknad vurderes, skal konferansen ta i betraktning synspunkter fremsatt av transportbrukere eller deres organisasjoner i stater med utenrikshandel som konferansen betjener, samt synspunkter som offentlig myndighet i slik stat måtte kreve tatt i betraktning.

II. Avtaler om trafikkdeling i visse fartsområder

§ 9. Virkeområdeegen side

Bestemmelsene i §§ 11-15 gjelder ikke linjefart mellom OECD-stater. Departementet kan likevel bestemme at §§ 11 til 15 helt eller delvis skal gjelde også for linjefart mellom Norge, Finland, Sverige, Danmark eller øvrige EF-stater og en annen OECD-stat, dersom denne staten gjør tilsvarende regler gjeldende for slik fart.

Bestemmelsen i første ledd medfører ingen innskrenkninger i et linjerederis adgang til å konkurrere om en trafikkdel av betydning.

§ 10. Adgang til å delta i trafikkenegen side

Ethvert medlem av en konferanse skal ha seilings- og lasterett i det fartsområde som konferansen omfatter. Ethvert medlem som betjener linjefart som er undergitt en ordning for trafikkdeling, kan kreve å få være med på trafikkdelingen.

Et medlem kan benytte befraktet tonnasje for å oppfylle sine plikter i konferansen.

§ 11. Trafikkdelingegen side

Avtaler om trafikkdeling skal utformes i samsvar med følgende retningslinjer med mindre annet avtales:

Gruppen av nasjonale linjer fra hver av to stater som får sin samhandel fraktet av konferansen, skal ha rett til like andeler av fraktinntekter og lastemengder som skriver seg fra samhandel fraktet av konferansen.
Øvrige linjerederier skal ha rett til en betydelig andel, så som 20 pst. av fraktinntekter og lastemengder som skriver seg fra slik samhandel.
De nasjonale linjer i hver stat skal uansett antall regnes som en gruppe. Last som fraktes av konferansen omfatter den last medlemmene frakter i samsvar med konferanseavtalen uansett opprinnelse, bestemmelsessted eller bruk, med unntak av militært utstyr til nasjonale forsvarsformål.
Dersom de nasjonale linjer fra en stat vedtar ikke å frakte hele sin trafikkdel, fordeles resten mellom de øvrige linjerederier i forhold til deres trafikkdeler. Tilsvarende gjelder når det ikke deltar noen nasjonal linje fra denne stat. Deltar ingen nasjonale linjer i den fart det gjelder, foretas trafikkdelingen etter forretningsmessige prinsipper.
De nasjonale linjer fra en region i den ene enden av konferanseområdet kan ved avtale omfordele de trafikkdeler som tilfaller dem etter første til tredje ledd.
En avtale om trafikkdeling skal gjennomgås med regelmessige mellomrom angitt i avtalen.

§ 12. Omfordeling mellom linjerederier fra OECD-stateregen side

De trafikkdeler som etter avtale i samsvar med § 11 tilfaller gruppene av nasjonale linjer eller andre linjerederier fra OECD-stater, skal omfordeles mellom disse linjerederier med mindre de er enige om det motsatte. Omfordelingen foretas ved enstemmig vedtak og har til formål å gi samtlige en rimelig del av konferansetrafikken.

Et linjerederis trafikkdel fastsettes etter forretningsmessige prinsipper. Hensyn tas særlig til:

den lastemengde som fraktes av konferansen og som skriver seg fra utenrikshandelen til OECD-stater som betjenes av konferansen;
linjerederienes tidligere del av den linjefart trafikkdelingen gjelder;
den lastemengde som fraktes av konferansen og går over havner i OECD-stater, og
behovet til de transportbrukere som får sin last fraktet av konferansen.

Oppnås ikke enighet om omfordelingen, kan enhver av partene kreve tvisten henvist til megling etter § 52. En tvist som ikke blir avgjort på denne måten, kan partene henvise til voldgift.

Omfordelingen skal gjennomgås med regelmessige mellomrom angitt i avtalen. Ved siden av de retningslinjer som er nevnt i første og annet ledd, skal det særlig tas hensyn til transportbrukernes behov for egnet og effektiv linjefart.

Departementet kan bestemme at linjerederier fra en OECD-stat ikke skal delta i omfordelingen dersom det i denne stat ikke praktiseres ordninger som gir tilsvarende fordeler til linjerederier fra Norge, Finland, Sverige, Danmark og de øvrige EF-stater.

§ 13. Krav om trafikkdelingegen side

I konferanser uten trafikkdelingsordning kan hver gruppe av nasjonale linjer kreve at det blir fastsatt trafikkdeler etter § 11 eller innført annen tilsvarende ordning for den samhandel mellom de to stater som fraktes av konferansen.

Kravet avgjøres av konferansen innen 6 måneder etter mottakelsen. Oppnås ikke enighet, har gruppene av nasjonale linjer flertall ved avgjørelsen av om ordningen skal innføres.

Er gruppene av nasjonale linjer uenige om det skal fastsettes trafikkandeler etter § 11, kan de i stedet kreve gjennomført annen ordning som vil gi dem vesentlig samme fordeler. Tilsvarende krav kan fremsettes dersom det i konferansen ikke deltar noen nasjonal linje fra den ene av de to stater.

Konferansen skal gjøre sitt beste for å imøtekomme krav etter tredje ledd. Imøtekommes ikke kravet, kan de offentlige myndigheter i de to stater drøfte spørsmålet og i tilfelle gjøre partene kjent med sine synspunkter. Oppnås ikke enighet kan tvisten kreves behandlet etter reglene i kapittel 7.

Et linjerederi som ikke er nasjonal linje, kan også foreslå at det innføres en trafikkdelingsordning. Forslag behandles av konferansen i samsvar med reglene i forskriftene.

§ 14. Avvisning av lastegen side

Konferansen skal sørge for at trafikkdelingsordningen har regler for tilfeller hvor last blir avvist av andre grunner enn at transportbrukeren leverer den for sent.

I reglene skal fastsettes at et skip med egnet plass kan ta lasten selv om linjerederiet dermed overskrider sin trafikkdel, dersom lasten ellers vil bli forsinket utover det tidsrom konferansen har angitt.

§ 15. Overgangsperiodeegen side

Gjennomføringen av reglene i §§ 10 til 14 skal påbegynnes så snart som mulig etter at konvensjonen er trådt i kraft og skal være fullført i løpet av en overgangsperiode avpasset etter de særlige forhold i den linjefart det gjelder, men ikke lenger enn to år.

III. Andre bestemmelser

§ 16. Opphør av medlemskapegen side

Et linjerederi kan oppsi sitt medlemskap i en konferanse med 3 måneders varsel eller slik annen frist som konferanseavtalen fastsetter, med mindre noe annet følger av regler om oppsigelse i avtalen om trafikkdeling.

En konferanse kan suspendere eller utelukke et medlem på grunn av vesentlig mislighold av konferanseavtalen. Avtalen skal fastsette regler om forhåndsvarsel. Beslutningen trer ikke i kraft før skriftlig begrunnelse er gitt og mulig tvist er avgjort etter reglene i kapittel 7.

Ved opphør av medlemskap skal linjerederiet dekke sin andel av konferansens forpliktelser til og med den dag medlemskapet opphører. Opphør eller suspensjon av medlemskap fritar ikke linjerederiet for de forpliktelser det har overfor konferansen eller transportbrukerne.

§ 17. Avstemning og vedtakegen side

Konferanseavtalens regler om vedtak skal bygge på at alle linjerederier med fullt medlemskap står likt ved avstemninger og skal ikke vanskeliggjøre konferansens arbeid eller avvikling av trafikken. Det skal angis hvilke vedtak som krever enstemmighet.

Dersom konferanseavtalen angir at en sak skal anses å gjelde samhandelen mellom to stater og samtidig fastsetter at en beslutning i saken krever samtykke fra de to grupper av nasjonale linjer i disse stater, anses vedtak likevel ikke truffet før begge grupper har gitt sin tilslutning. De to grupper av nasjonale linjer skal samordne sine synspunkter før avstemning i en slik sak.

Annet ledd gjelder ikke i fart mellom OECD-stater. Departementet kan likevel bestemme at annet ledd skal gjelde i fart mellom Norge, Finland, Sverige, Danmark eller de øvrige EF-stater og annen OECD-stat.

§ 18. Egenkontrollegen side

En konferanse skal sørge for at det til enhver tid foreligger en så vidt mulig fullstendig liste over handlemåter som utgjør utilbørlig konkurranse eller annet kontraktsbrudd. Den skal også ha et system for egenkontroll av slike handlemåter med særlige regler om:

fastsettelse av bøter i samsvar med overtredelsens art;
uhildet overprøving av saksbehandlingen eller avgjørelse i klagesaker ved et organ eller personer uten tilknytning til noen av konferansens medlemmer, herunder tilknyttede selskaper,
at det etter krav fra offentlig myndighet i stat med utenrikshandel betjent av konferansen eller hvor et medlem hører hjemme, skal avgis innberetning basert på anonymitet for partene om tiltak i samband med slike saker.

En konferanse og dens medlemmer kan kreve at transportbrukere og deres organisasjoner fullt ut støtter tiltak for å motvirke utilbørlig konkurranse.

§ 19. Opplysningspliktegen side

Offentlig myndighet i stat med utenrikshandel som konferansen betjener eller der et av medlemmene hører hjemme, kan kreve overlevert konferanse- og trafikkdelingsavtaler med endringer og andre dokumenter som gjelder avtalen.

Departementet kan til bruk for norske myndigheters behandling av en sak som utspringer av anvendelsen av eller gjennomføringen av reglene i loven og forskriftene, kreve at konferansen eller i tilfelle norsk medlem av denne uten ugrunnet opphold gir opplysninger om de forhold saken gjelder, når departementet finner at slike opplysninger er påkrevet for å kunne ivareta norske skipsfarts- eller transportbrukerinteresser. Tilsvarende gjelder norsk transportbruker eller transportbrukerorganisasjon som saken angår.

Kap. 3. Forholdet til transportbrukerne

§ 20. Bruk av eksklusivordningeregen side

Linjerederier som er medlem av en konferanse, kan benytte eksklusivordninger med transportbrukere. Disse kan bygge på kontrakt med transportbrukerne eller på andre ordninger som ikke er ulovlige i den fart det gjelder.

Eksklusivordningens form og vilkår skal være gjenstand for konsultasjoner mellom konferansen og transportbrukernes organisasjoner eller representanter. § 19 gjelder tilsvarende.

Tvister om eksklusivordningens form og vilkår kan kreves behandlet etter reglene i kapittel 7.

§ 21. Fraktrabatteregen side

Fraktraten for transportbrukere som omfattes av eksklusivordningen, skal fastsettes innenfor et spillerom angitt i prosent i forhold til den rate som gjelder for andre transportbrukere.

Endring i rabattprosenten som medfører fraktforhøyelse, kan bare iverksettes med 150 dagers varsel til transportbrukerne eller i samsvar med regional praksis eller avtale. Tvister avgjøres på den måte eksklusivordningen fastsetter.

§ 22. Transportbrukernes ansvaregen side

Eksklusivordningen skal uttrykkelig fastsette hvilke rettigheter og forpliktelser transportbrukerne skal ha, i samsvar med blant annet følgende regler:

transportbrukeren skal være bundet for så vidt angår last som det etter salgsavtalen er overlatt til ham eller hans datterselskap, tilknyttede selskap eller speditør å bestemme transportmåten for. Transportbrukeren skal ikke ved å bruke mellommann eller på annen måte omgå sine forpliktelser etter eksklusivordningen;
kontrakt mellom linjerederiet og transportbrukeren skal uttrykkelig angi det beløp transportbrukeren skal betale i tilfelle av kontraktsbrudd, og ansvaret skal ikke overstige frakten for det enkelte lasteparti, beregnet etter den rate kontrakten fastsetter.
Linjerederier kan nedsette eller frafalle sitt krav etter kontrakten.
transportbrukeren kan gjeninntre i eksklusivordningen dersom han oppfyller de vilkår som er fastsatt av konferansen. Eksklusivordningen skal angi disse vilkår uttrykkelig.

§ 23. Øvrige krav til vilkåreneegen side

Eksklusivordningen skal også inneholde:

en liste over last som er unntatt fra eksklusivordningen, samt angi betingelsene for at annen last enn nevnt i listen skal anses unntatt;
fremgangsmåten for avgjørelse av tvister som oppstår under eksklusivordningen;
regler om skriftlig oppsigelse, samt oppsigelsesfristen;
en særlig oppsigelsesfrist for tilfelle som omhandlet i § 33 på minst 30 og ikke mer enn 90 dager.

§ 24. Fritakegen side

Eksklusivordningen skal uttrykkelig angi vilkårene for at transportbrukeren kan få fritak fra plikten til å sende last under ordningen. Den skal fastsette at søknader om fritak skal avgjøres uten ugrunnet opphold.

Transportbrukeren kan fritt velge hvilket skip han vil benytte dersom konferansen ikke innen en frist fastsatt i eksklusivordningen bekrefter at lasten kan bli skipet innen et tidsrom som også er angitt i eksklusivordningen.

Dersom et linjerederi til tross for behørig varsel fra transportbrukeren ikke anløper en havn som betjenes av konferansen når det foreligger et fastsatt minimum av last, kan transportbrukeren fritt velge skip til å frakte lasten. Det samme gjelder når linjerederiet ikke har svart på varselet innen den avtalte frist.

Kap. 4. Fraktrater

I. Fraktrater og tariffer

§ 25. Fastsettelse av fraktrateregen side

Ved vedtak i tariffspørsmål skal det tas hensyn til følgende synspunkter med mindre annet er bestemt:

fraktratene skal holdes på et så lavt nivå som forretningsmessig mulig og slik at linjerederiene kan oppnå rimelig fortjeneste;
konferansens driftsomkostninger skal beregnes på rundreisebasis med mindre det er grunnlag for å vurdere den ut- og inngående reise hver for seg,
fraktratene bør stå i forhold til bl.a. lastens art og verdi samt forholdet mellom dens vekt og volum.

§ 26. Tarifferegen side

Konferansens tariffer bør utformes på en klar og enkel måte. De bør inneholde så få fraktklasser som mulig og, etter behovet i den fart det gjelder, angi en rate for de enkelte vareslag eller varegrupper. De tilsvarende kodenummer etter et internasjonalt godtatt system for vareklassifisering bør også angis.

Klassifiseringen av de ulike vareslag bør så vidt mulig utformes i samråd med transportbrukerorganisasjonene og andre berørte organisasjoner.

Tariffer med tilhørende regelverk skal angi alle vilkår vedrørende anvendelsen av fraktratene og befordringen av den last som ratene gjelder for. Det skal fremgå hvilke havner som bare betjenes av konferansen når det foreligger et fastsatt minimum av last, samt hvilket minstekvantum det gjelder.

§ 27. Forbud mot forskjellsbehandlingegen side

Konferansens tariffer må ikke medføre urimelig forskjellsbehandling av transportbrukere.

Linjerederiene plikter å følge de rater, regler og vilkår som fremgår av tariffene og andre gjeldende kunngjorte konferansedokumenter, samt av spesialordninger som er tillatt etter forskriftene.

§ 28. Tilgang til tariffer m.v.egen side

Tariffer med tilhørende regelverk skal mot rimelig vederlag utleveres til transportbrukere, deres organisasjoner og andre berørte parter. De skal holdes tilgjengelig for gjennomsyn på kontorene til linjerederiene og deres agenter.

§ 29. Ugyldige fraktrateregen side

En fraktrate kan kreves satt helt eller delvis til side dersom:

den strider imot reglene i § 27, eller
den er fastsatt uten at reglene om fremgangsmåten ved alminnelig fraktforhøyelse eller ved innføring av særlig frakttillegg er fulgt.

II. Alminnelig fraktforhøyelse

§ 30. Forhåndsvarselegen side

Før en alminnelig fraktforhøyelse skal konferansen gi forhåndsvarsel til transportbrukerne og deres organisasjoner eller representanter, samt når det kreves, til offentlig myndighet i de stater konferansen betjener. Varselet skal være på minst 150 dager eller i samsvar med regional praksis eller avtale, og skal så godt som mulig angi forhøyelsens omfang, ikrafttreden og begrunnelse.

Dersom den del av en stats utenrikshandel som fraktes av konferansen på en bestemt rute, består vesentlig av ett eller noen få vareslag, skal forhøyelsen av raten for ett eller flere av disse vareslag anses som alminnelig fraktforhøyelse.

§ 31. Konsultasjoneregen side

Når forhåndsvarsel etter § 30 er gitt, kan hver av partene kreve at det innen 30 dager eller i samsvar med avtale innledes konsultasjoner om fraktforhøyelsens grunnlag, omfang og ikrafttreden.

Konferansen kan fremlegge, så vidt mulig i rimelig tid før konsultasjonene, en innberetning fra en uavhengig og anerkjent revisor. En part kan, hvor dette er praktisk mulig, kreve at slik innberetning blir fremlagt.

Innberetningen skal også inneholde en samlet vurdering av de opplysninger om omkostninger og inntekter som etter konferansens oppfatning gjør fraktforhøyelse påkrevet, forutsatt at de parter som har krevet konsultasjoner godtar vurderingen som et av grunnlagene for konsultasjonene.

Fører konsultasjonene til enighet, skal fraktforhøyelsene tre i kraft fra det tidspunkt som forhåndsvarselet angir med mindre et senere tidspunkt avtales.

§ 32. Internasjonal meglingegen side

Er det ikke oppnådd enighet om fraktforhøyelsen innen 30 dager etter at forhåndsvarsel etter § 30 er gitt, kan tvisten kreves behandlet etter reglene i kapittel 7.

Fraktforhøyelsen kan imidlertid settes i kraft i påvente av meglingsforslaget for så vidt dette ikke vil være i strid med § 34. I forslaget bør det tas hensyn til om dette er gjort og til det tidsrom de nye fraktrater har vært i bruk.

Godtas meglingsforslaget av partene, skal fraktforhøyelsen tre i kraft fra det tidspunkt som er fastsatt i forslaget.

§ 33. Oppsigelse av eksklusivordningen m.v.egen side

Dersom konferansen forkaster meglingsforslag som nevnt i § 32, kan transportbrukerne og deres organisasjoner med rimelig varsel si opp enhver ordning eller avtale som er til hinder for at linjerederier utenfor konferansen blir benyttet. Oppsigelse av en eksklusivordning må foretas innen 30 dager og med den frist som er omhandlet i § 23, bokstav d.

Oppsigelse etter første ledd medfører ikke at opptjente fraktrabatter bortfaller eller kan holdes tilbake av konferansen.

§ 34. Forhøyelsens varighet i visse fartsområderegen side

Når en alminnelig fraktforhøyelse gjennomføres, bør konferansen samtidig fastsette en minste gyldighetsperiode for å angi hvor lenge de nye fraktratene skal forbli gjeldende uten endringer. Selv om dette er gjort, kan særlige frakttillegg kreves etter reglene i §§ 35 til 38.

Gyldighetsperioden behandles under konsultasjonene etter § 31. Oppnås det ikke enighet om noe annet, må det gå minst 10 måneder fra det tidspunkt fraktforhøyelsen trådte i kraft før det kan gis forhåndsvarsel etter § 30 om ny alminnelig fraktforhøyelse.

Første og annet ledd gjelder ikke linjefart mellom OECD-stater. Departementet kan likevel fastsette at bestemmelsene skal gjelde fart mellom Norge, Finland, Sverige, Danmark eller øvrige EF-stater og en annen OECD-stat, dersom denne stat gjør tilsvarende regler gjeldende for slik fart.

III. Særlige frakttillegg

§ 35. Gyldighetsperiodeegen side

Konferansen kan imidlertid innføre særlig frakttillegg for å dekke uventet eller uvanlig kostnadsøkning eller inntektstap. Frakttillegget skal nedsettes eller oppheves for så vidt de forhold som begrunnet innføringen av det, ikke lenger er til stede.

Når frakttillegget innføres, skal konferansen angi at det er midlertidig, samt så godt som mulig gjøre rede for hvilke endringer i forholdene som vil føre til at tillegget økes, nedsettes eller oppheves.

Første og annet ledd gjelder tilsvarende for særlig frakttillegg for last til eller fra en bestemt havn.

§ 36. Forhåndsvarsel og konsultasjoneregen side

Før et særlig frakttillegg innføres, skal det gis forhåndsvarsel med mindre forholdene unntaksvis gjør det berettiget å innføre det straks.

Når et frakttillegg er varslet eller innført, kan det kreves konsultasjoner. Før konsultasjoner innledes, skal konferansen fremlegge de opplysninger som antas å berettige frakttillegget.

Oppnås ikke enighet, kan tvisten kreves behandlet etter reglene i kapittel 7. Er forhåndsvarsel gitt, gjelder dette når enighet ikke er oppnådd innen 15 dager etter at varselet er mottatt. Med mindre annet avtales, kan frakttillegget likevel innføres dersom tvisten ikke er avgjort innen 30 dager etter mottagelsen av varslet.

§ 37. Etteroppgjøregen side

Dersom innføringen av et frakttillegg forsinkes som følge av konsultasjoner eller tvist som nevnt i § 36, kan det tap linjerederiene derved påføres, kreves dekket ved at frakttillegget forlenges tilsvarende.

Oppnås enighet om at frakttillegget ikke skulle ha vært innført eller at det var for stort, skal tilbakebetaling foretas innen 30 dager etter påkrav med mindre annet avtales.

§ 38. Endringer i valutakurseregen side

Dersom en konferanses samlede driftskostnader eller inntekter påvirkes av endringer i valutakurser, kan den innføre en valutajusteringsfaktor eller endre fraktratene. Tiltaket skal så vidt mulig utformes slik at det verken fører til vinning eller tap for medlemslinjene.

§§ 36 og 37 gjelder tilsvarende. Konsultasjonene bør omfatte anvendelsen, omfanget og iverksetting av tiltaket.

IV. Eksportfremmende fraktrater

§ 39. Innføring av eksportfremmende fraktrateregen side

En konferanse bør innføre særskilte fraktrater for å fremme transporten av nye eksportvarer fra stater konferansen betjener. Når ratene fastsettes, skal det tas hensyn til vilkårene for handel med slike varer fra disse stater, særlig hva angår utviklingsland og kystløse stater, samt til konkurranseforvridende virkninger for eksporten av tilsvarende varer fra andre stater betjent av konferansen. § 28 gjelder tilsvarende.

§ 40. Behandling av søknaderegen side

Transportbrukerne, deres organisasjoner eller representanter skal gi konferansen nødvendig informasjon om behovet for eksportfremmende fraktrater.

Konferansen skal fastsette særlige regler om behandlingsmåten for søknader om eksportfremmende fraktrater. Når annet ikke avtales, skal søknaden avgjøres innen 30 dager etter mottakelsen.

§ 41. Gyldighetsperiode m.v.egen side

En eksportfremmende fraktrate skal som regel fastsettes for en periode på 12 måneder med mindre annet avtales. Slik fraktrate er ikke unntatt reglene om særlige frakttillegg.

Et konferansemedlem som betjener de berørte havner, kan ikke uten rimelig grunn nekte å frakte sin rimelige andel av vareslag som det er fastsatt eksportfremmende fraktrater for.

Kap. 5. Øvrige bestemmelser

§ 42. Linjerederier utenfor konferansenegen side

Linjerederier som står utenfor en konferanse, skal ikke hindres i å drive linjefart basert på prinsippet om tilbørlig konkurranse på forretningsmessig grunnlag. Med de begrensninger som følger av eksklusivordninger, kan transportbrukerne fritt velge mellom transporttilbud fra slike linjerederier og fra linjerederier som er medlem av konferansen.

Linjerederier som er medlem av en konferanse, kan ikke benytte kampskip for å drive et linjerederi som står utenfor konferansen, ut av konferansens fartsområde og derved fjerne eller begrense konkurranse.

§ 43. Dekning av transportbehovegen side

Konferansen bør påse at medlemslinjene sørger for regelmessig, egnet og effektiv varetransport av det omfang transportbehovet tilsier, på de ruter den betjener. Konferansen skal planlegge seilingene slik at opphopning av skip og for store mellomrom mellom anløpene så vidt mulig unngås, og ta hensyn til om særlige tiltak trengs for å møte sesongmessige variasjoner i lastemengden.

Konferansen og andre parter nevnt i § 46, bør holde seg orientert og ha et nært samarbeid om forhold vedrørende transportbehovet, trafikkavviklingen og særlig mulighetene for å rasjonalisere og effektivisere denne. Innsparinger bør i rimelig omfang komme til uttrykk i fraktratenivået.

Transportbrukerne bør gi rimelig varsel om tilgang på last i havner som bare betjenes av konferansen når et minstekvantum foreligger.

§ 44. Hovedkontor. Lokal representasjonegen side

Konferansen skal ha hovedkontor i en av de stater den betjener, med mindre medlemslinjene bestemmer noe annet.

En lokal representant skal finnes i hver av de stater konferansen betjener med mindre det er praktisk å ordne representasjonen på regional basis. Representantens navn og adresse kan kreves opplyst.

Representantene skal sørge for å opprettholde effektiv kontakt mellom konferansen og transportbrukerne.

§ 45. Årsmeldingegen side

Konferansen skal hvert år sende transportbrukernes organisasjoner eller representanter en melding om sin virksomhet. Årsmeldingens formål er å holde transportbrukerne orientert om forhold av interesse så som konsultasjoner som har funnet sted, behandlingen av klager, endringer i medlemsskap og vesentlige endringer i trafikkavviklingen, tariffer eller transportvilkår.

Årsmeldingen skal på begjæring også sendes offentlig myndighet i de stater som konferansen betjener.

Kap. 6. Konsultasjoner

§ 46. Fremgangsmåtenegen side

Konferansen og transportbrukernes organisasjoner eller representanter, herunder transportbrukere oppnevnt av offentlig myndighet, skal holde konsultasjoner om saker av felles interesse dersom noen av partene ber om det. Offentlig myndighet kan kreve å få delta i konsultasjonene, men uten å ha avgjørelsesmyndighet.

Under konsultasjonene skal partene utveksle opplysninger og synspunkter og i det hele gjøre sitt beste for at spørsmålene blir løst på en omforenet og forretningsmessig måte.

§ 47. Omfangegen side

Konsultasjonene kan blant annet omfatte:

endringer i tariffer med tilhørende regelverk;
endringer i fraktratenivået eller i ratene for viktige vareslag;
eksportfremmende eller særlige fraktrater;
innføring eller endring av særlige frakttillegg;
innføring av eksklusivordninger eller endring av deres form eller vilkår;
endring i klassifikasjon av havner;
fremgangsmåte når det gjelder å klarlegge transportbrukernes forventede transportbehov;
levering av forhåndsvarsling av last.

Konsultasjonene kan også omfatte følgende saker for så vidt de faller innenfor konferansens virkefelt:

utføring av lasteinspeksjon;
endring av trafikkopplegget;
virkninger av at enhetslastning eller annen teknologi for godsbefordring blir innført;
konferansens dekning av transportbehovene, herunder virkningene av trafikkdelingsordninger for transporttilbudet og fraktrater, og endringer i trafikkområdet og anløpshyppigheten.

§ 48. Forhåndsvarsel m.v.egen side

Konsultasjoner skal holdes før en sak blir endelig avgjort. Konferansen skal gi forhåndsvarsel dersom den har til hensikt å treffe vedtak i saker som nevnt i § 47. I hastesaker kan det likevel treffes vedtak i påvente av konsultasjoner.

Konsultasjonene skal begynne uten ugrunnet opphold, men ikke senere enn den frist konferanseavtalen setter eller i mangel av slik frist 30 dager etter at begjæringen om konsultasjoner blir mottatt.

Første og annet ledd kommer ikke til anvendelse for så vidt noe annet er bestemt i forskriftene.

Kap. 7. Tvister. Internasjonal megling

I. Alminnelige regler

§ 49. Virkeområdeegen side

Kapitlet gjelder tvister vedrørende anvendelsen eller gjennomføringen av loven om linjekonferanser og disse forskrifter, samt tilsvarende regelverk i annen konvensjonsstat og som oppstår mellom:

konferanser, en konferanse og et linjerederi, eller medlemmer av en konferanse, eller
en konferanse eller et medlem av en konferanse på den ene siden og transportbrukere, deres organisasjoner eller representanter på den annen.

§ 50. Når internasjonal megling kan krevesegen side

Tvist som ikke er løst i minnelighet, kan av enhver av partene kreves undergitt internasjonal megling for så vidt den gjelder:

medlemskap eller trafikkdeling;
de krav som stilles til innholdet av konferanseavtalen;
alminnelig fraktforhøyelse, særlige frakttillegg, endring av fraktrater eller innføring av valutajusteringsfaktor;
utformingen av eksklusivordningen.

Er tvisten oppstått mellom linjerederier som hører hjemme i samme stat, behandles den i denne stat og på den måte som loven der fastsetter. Tvist mellom norske linjerederier kan kreves avgjort av Linjekonferanserådet.

Dersom partene ved avtale har fastsatt at tvisten skal undergis annen behandlingsmåte enn fastsatt i første og annet ledd, kan hver av partene kreve at tvisten avgjøres som avtalt.

§ 51. Linjefart mellom OECD-stateregen side

I linjefart mellom OECD-stater kan transportbrukere og linjerederier fra disse stater ikke kreve at tvister dem imellom undergis internasjonal megling for så vidt annen behandlingsmåte er avtalt. De skal dessuten benytte seg fullt ut av den mulighet som § 50 tredje ledd gir til å få tvisten løst på annen måte enn ved internasjonal megling.

Departementet kan bestemme at første ledd ikke skal gjelde fart mellom Norge, Finland, Sverige, Danmark eller øvrige EF-stater og en annen OECD-stat, dersom denne stat ikke gjør tilsvarende regler gjeldende for slik fart.

§ 52. Megling i omfordelingssakeregen side

Når det er krevet megling i tvist om omfordeling etter reglene i § 12, oppnevner partene i fellesskap en eller flere meglingsmenn. Kommer ikke partene til enighet, oppnevner hver av partene en meglingsmann, og disse velger i fellesskap ytterligere en meglingsmann som skal fungere som formann.

Dersom en part ikke oppnevner noen meglingsmann eller de oppnevnte meglingsmenn ikke blir enige om hvem som skal være formann, kan en part kreve at presidenten i Det internasjonale handelskammer foretar den nødvendige oppnevnelse.

Meglingsmennene skal gjøre sitt beste for å få løst tvisten i minnelighet. Saksbehandlingen bestemmes av meglingsmennene. Deres honorar dekkes av partene.

II. Internasjonal megling

§ 53. Krav om internasjonal meglingegen side

Internasjonal megling innledes etter krav fra en av partene. Kravet skal anses å være fremsatt på riktig måte dersom det er sendt til motparten i anbefalt brev, telegram eller telex eller er forkynt innen utløpet av den frist som følger av § 54.

§ 54. Tidsfristeregen side

Krav om internasjonal megling må fremsettes

i tvist om medlemskap, innen 60 dager etter at underretning som nevnt i § 8 eller § 16 annet ledd er mottatt;
i tvist om alminnelig fraktforhøyelse, innen utløpet av den frist som er omhandlet i § 30;
i tvist om særlige frakttillegg, innen utløpet av den frist på 30 dager som er omhandlet i § 36, eller dersom forhåndsvarsel ikke er gitt, innen 15 dager fra den dag frakttillegget ble innført,
i tvist om tiltak på grunn av endringer i valutakurser, innen 20 dager etter at konsultasjonen ble innledet.

Frist som nevnt i første ledd kan forlenges ved avtale.

Dersom krav om internasjonal megling ikke er fremsatt innen fristens utløp, skal konferansens vedtak være endelig og kan ikke senere bestrides ved krav om internasjonal megling.

Paragrafen gjelder ikke tvister som er henvist til internasjonal megling etter § 58.

§ 55. Saksbehandlingsregler m.v.egen side

For tvister undergitt internasjonal megling gjelder bestemmelsene i konvensjonens artikler 26-45.

Et meglingsforslag som er bindende vedtak, anses som utenlandsk offentlig forlik i forhold til reglene i tvistemålsloven § 168 og tvangsfullbyrdelsesloven § 3 nr. 10.

III. Linjekonferanserådet

§ 56. Linjekonferanserådetegen side

Departementet kan oppnevne et Linjekonferanseråd for å avgjøre tvister og for øvrig medvirke ved gjennomføringen av loven om linjekonferanser med tilhørende forskrifter, samt gi regler om dets virksomhet.

Linjekonferanserådet skal ha tre medlemmer med personlige varamenn. To av medlemmene oppnevnes etter forslag fra henholdsvis linjerederier og transportbrukere. Formann og varaformann utpekes av departementet. Funksjonstiden er fem år.

Linjekonferanserådet er vedtaksført når det møter fulltallig.

§ 57. Linjekonferanserådets kompetanseegen side

Under Linjekonferanserådet hører tvister som nevnt i § 5 i lov om linjekonferanser, samt andre tvister som etter forskriftene skal behandles av rådet. § 50 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 58. Forholdet til internasjonal meglingegen side

Dersom partene bringer tvist som kan kreves undergitt internasjonal megling, inn for Linjekonferanserådet, kan enhver motpart kreve at saksbehandlingen stanses og at tvisten henvises til internasjonal megling.

Bringes tvisten inn for Linjekonferanserådet etter at krav om internasjonal megling er fremsatt, skal saksbehandlingen stanses. Tilsvarende gjelder dersom tvisten allerede er brakt inn for Linjekonferanserådet på det tidspunkt internasjonal megling blir krevet.

Er saksbehandlingen blitt stanset, kan den kreves satt i gang igjen når det er klart at tvisten ikke er løst på grunnlag av meglingsforslaget.

§ 59. Saksbehandlingsregler m.v.egen side

Tvist må reises innen rimelig tid. § 54 siste ledd gjelder tilsvarende. En konferanse eller transportbrukerorganisasjon kan være part.

Linjekonferanserådets avgjørelse av en tvist er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Vedtaket kan påklages til departementet.

Søksmål om lovmessigheten av et vedtak må reises innen den frist som er fastsatt i vedtaket.

Kap. 8. Avsluttende bestemmelser

§ 60. Ikrafttredenegen side

Disse forskrifter trer i kraft 28. desember 1985.