Lovspeil

Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven

Denne siden viser Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2011-05-13
Nummer
512
Kilde
Lovdata
Departement
Klima- og miljødepartementet
I kraft
2011-05-13
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

§ 1. Formålegen side

Formålet med forskriften er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven § 4.

§ 2. Avgrensningegen side

Forskriften gjelder på norsk territorium, herunder innsjøer og vassdrag, og i Norges territorialfarvann, med de begrensninger som måtte fremgå av § 3. Forskriften gjelder ikke i områder som er vernet etter naturmangfoldloven kap. V.

§ 3. Utvalgte naturtyperegen side

Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 52 er forekomster av:
  1. slåttemark, inkludert lauveng og semi-naturlig våteng med slåttemarkspreg, klassifisert av Miljødirektoratet som
    1. «svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig» (B-lokalitet), for lauveng omfattes også forekomster klassifisert som «lokalt viktig» (C-lokalitet), eller
    2. «svært høy», «høy» eller «moderat lokalitetskvalitet», eller «lav lokalitetskvalitet» med enten «moderat tilstand» eller «moderat naturmangfold», for lauveng omfattes også forekomster klassifisert som «lav» eller «svært lav lokalitetskvalitet».
    Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som har vært lite eller ikke gjødslet eller jordbearbeidet, og som fortsatt bærer preg av dette. Med lauveng menes slåttemark med spredte lauvtrær som er styvet/hamlet. Med semi-naturlig våteng med slåttemarkspreg menes slåttemark på våtmark som ikke danner torv.
  2. slåttemyr klassifisert av Miljødirektoratet som
    1. «svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig» (B-lokalitet), eller
    2. «svært høy», «høy» eller «moderat lokalitetskvalitet», eller «lav lokalitetskvalitet» med «moderat tilstand».
    Med slåttemyr menes jordvannsmyr som er preget av langvarig hevd gjennom slått og som fortsatt bærer preg av dette.
  3. hule eiker. Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken. Synlig hule defineres til å være eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er større enn 5 cm″. Unntatt er hule eiker i produktiv skog.
  4. kalklindeskog. Kalklindeskog omfatter kalkskogsmark dominert av lind eller samdominert av lind og hassel/eik.
  5. kalksjøer. Med kalksjøer menes innsjøer med kalsiuminnhold større eller lik 20 mg/l, og med forekomst av minst en av de følgende artene; Rødkrans (Chara tomentosa), Smaltaggkrans (C. rudis), Hårpiggkrans (C. polyacantha), Stinkkrans (C. vulgaris), Knippebustkrans (C. curta), Gråkrans (C. contraria), Blanktjønnaks (Potamogeton lucens), Sliretjønnaks (Stuckenia vaginata), Vasskrans (Zannichellia palustris) eller andre truede kalkkrevende plante- eller dyrearter.
  6. kystlynghei klassifisert av Miljødirektoratet som
    1. «svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig» (B-lokalitet), eller
    2. «svært høy», «høy», «moderat» eller «lav lokalitetskvalitet».
    Med kystlynghei menes heipregete og i hovedsak trebare områder i et oseanisk klima, dominert av dvergbusker, særlig røsslyng (Calluna vulgaris), formet gjennom rydding av kratt og skog, og betinget av langvarig hevd med beite, og mange steder lyngbrenning og lyngslått.
  7. åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er jorddekt åpen naturmark som vokser på svært kalkrike bergarter under skoggrensa, og som forekommer i boreonemoral sone. Med boreonemoral sone menes den bioklimatiske sonen slik den er angitt i NIN-systemet.
  8. olivinskog. Olivinskog omfatter fastmarksskogsmark på ultramafisk (ultrabasisk) grunn. Med ultramafisk grunn menes fattig til moderat kalkrik berggrunn med magnesiumsilikat og jernsilikat og innslag av tungmetallholdige mineraler som serpentin. Olivinskog er kjennetegnet ved et spesielt artsmangfold i markvegetasjonen og oftest dominert av furu.
  9. Korallrev. Med korallrev menes et havbunnsområde med revbyggende koralldyr i kolonier bestående av både levende og døde deler, som dekker minst 25 m2. Korallrevet kan bestå av flere enkeltstående korallkolonier som sammen dekker minst 75 % av minsteområdet.

§ 4. Utvelgelsens betydningegen side

Frist for kommunen til å gi tilbakemelding på melding om skogbrukstiltak, jf. naturmangfoldloven § 54, og jordbrukstiltak, jf. naturmangfoldloven § 55, er 3 uker fra meldingen kom inn til kommunen. Tilbakemelding skal foreligge før tiltaket utføres.
Det er meldeplikt for alle tiltak som ikke beskrives i handlingsplanen, eller som beskrives som tiltak som er egnet til å endre karakteren eller omfanget av en forekomst av en utvalgt naturtype. For tiltak som i handlingsplanen angis som positive for naturtypen og på den måten bygger opp under naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand gjelder imidlertid ikke meldeplikten.
Kunngjøringsplikten etter naturmangfoldloven § 56 første ledd påligger den forvaltningsmyndighet som har fattet vedtaket som tillater tiltak i forekomst av en utvalgt naturtype. Kunngjøringsplikten gjelder også for godkjente miljøplaner som berører tiltak i utvalgte naturtyper, jf. naturmangfoldloven § 55 annet ledd.

§ 5. Handlingsplanegen side

Det skal utarbeides handlingsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel og andre tiltak for naturtypene nevnt i § 3 nr. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, og 9.

§ 6. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft straks.