Forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

Denne siden viser Forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype: Forskrift
Dato: 2022-01-18
Nummer: 90
Kilde: Lovdata
Departement: Barne- og familiedepartementet
I kraft: 2022-01-18
Sist importert: 17. juni 2026

Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1. Målegen side

Målet med tilskuddsordningene er å legge til rette for barn og ungdoms deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjonene. Tilskuddsordningene skal stimulere organisasjonene til engasjement og medansvar nasjonalt og/eller internasjonalt, og sikre organisasjonene som arena for medbestemmelse og demokrati.

§ 1-2. Tilskuddsformeregen side

Denne forskriften inneholder bestemmelser om følgende former for tilskudd:

grunnstøtte til nasjonalt arbeid, se kapittel 4 og 5,
etablerings- og uttrappingstilskudd, se kapittel 6, og
grunnstøtte til internasjonalt arbeid, se kapittel 7.

§ 1-3. Kriterier for måloppnåelseegen side

Måloppnåelsen vurderes med utgangspunkt i hvor mange organisasjoner som får tilskudd etter kapitlene 4, 6 og 7, og hvor mange poeng organisasjonene som omfattes av ordningen får etter § 5-3 og § 7-3.

§ 1-4. Opplysningspliktegen side

Tilskuddsordningene er basert på tillitsforhold mellom tilskuddsmyndighetene og organisasjonene.

Organisasjonene skal til enhver tid gi tilskuddsmyndighetene alle opplysninger som har betydning for organisasjonens søknad og tilskudd, enten dette er utbetalt eller ikke.

§ 1-5. Dispensasjonegen side

Fordelingsutvalget kan gi dispensasjon fra ett eller flere vilkår etter kapittel 3 og § 4-1 og § 8-1 så lenge det klart bidrar til å nå ordningens mål, er forsvarlig og er nødvendig ut fra en interesseavveining mellom hensynet bak kravet og målet med forskriften.

Dersom Fordelingsutvalget gir dispensasjon skal det klart fremgå av vedtaket hvorfor den er gitt og fristen organisasjonen har fått for å rette opp vilkåret.

Kapittel 2. Definisjoner

§ 2-1. Tellende medlemegen side

Et tellende medlem har per 31. desember i grunnlagsåret frivillig og individuelt meldt seg inn i organisasjonen, er under fylte 26 år, står i medlemsregisteret, har betalt kontingent for grunnlagsåret, har adresse i Norge og har etter fylte 15 år fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen. Medlemmer under 15 år kan være innmeldt av foresatt eller verge.

§ 2-2. Medlemegen side

Et medlem har per 31. desember i grunnlagsåret meldt seg inn i en organisasjon. Et tellende medlem skal også regnes som medlem. Medlemmer under 15 år som ikke har betalt årskontingent kan unntas fra antallet medlemmer etter denne forskriften.

§ 2-3. Kontingentegen side

En kontingent er et beløp som blir betalt for inntil ett kalenderårs medlemskap i en organisasjon. Ved innbetaling må det komme klart frem hvilket år og hvem kontingenten gjelder for. Kontingenten må være betalt innen 31. desember i grunnlagsåret. Kontingenten kan ikke være betalt tidligere enn et halvt år før grunnlagsåret.

Kontingenten skal være på minimum 50 kroner for hvert individuelt medlem og gjelde for maksimalt ett kalenderår. Ved bruk av familiemedlemskap skal kontingenten for alle familiemedlemmene til sammen ikke være mindre enn 100 kroner. Hvert familiemedlem regnes som individuelt medlem.

§ 2-4. Tellende lokallagegen side

Et tellende lokallag er laveste nivå av selvstendig, demokratisk enhet i organisasjonen pr. 31. desember i grunnlagsåret. Lokallaget skal ha vedtekter, minst fem tellende medlemmer, et styre valgt av og blant medlemmene og ha hatt minst en medlemsrettet aktivitet i tråd med målet med ordningen. Som medlemsrettet aktivitet gjelder ikke årsmøter, styremøter og andre vedtektsfestede møter. Valg av styre kan ikke avholdes sjeldnere enn hvert annet år. Organisasjoner som har lokallag der bare tre medlemmer eller færre er gamle nok til å ha lik rett til innflytelse i organisasjonen, se § 4-1 første ledd bokstav j, har dispensasjon fra kravet om eget styre valgt av og blant medlemmene. Tellende lokallag skal ha en selvstendig økonomi, og må ha sendt årsrapport for grunnlagsåret til sentralleddet, se § 2-5 og § 3-3. Fylkes- og kretslag som fungerer som lokallag, regnes som lokallag.

§ 2-5. Årsrapportegen side

En årsrapport er et enkelt standardisert skjema som sendes inn til sentralleddet fra det enkelte lokallag. Rapporten skal være for det enkelte grunnlagsåret, datert og signert av den valgte lederen for lokallaget eller av to av styrets medlemmer. For lokallag uten valgt styre, se § 2-4 femte punktum, skal årsrapporten signeres og dateres av en som har tilknytning til laget. Rapporten skal inneholde opplysninger om lagets navn, kommune- og fylkestilhørighet, dato for valg av styre, styrets funksjonsperiode og navn på styrets medlemmer pr. 31. desember i grunnlagsåret. Årsrapporten må vise hva slags aktivitet som er gjennomført for medlemmene i grunnlagsåret (det er tilstrekkelig å nevne én aktivitet). Årsmøtereferat kan brukes som rapport hvis den inneholder nødvendig informasjon.

§ 2-6. Definisjoner og krav vedrørende kursegen side

Et kurs er en aktivitet med et pedagogisk innhold. Kursets innhold må være i tråd med forskriftens mål. Årsmøter, styremøter og andre vedtektsfestede møter regnes ikke som kurs.

Kurs skal vedtas av sentralleddet i organisasjonen, som også skal være økonomisk og faglig ansvarlig for kurset. Den praktiske siden av kurset kan likevel overlates til andre enn sentralleddet.

Det pedagogiske innholdet på kurset må ha en varighet på minst 6 klokketimer til sammen. Det skal være program med pedagogisk innhold i minst 3 klokketimer i gjennomsnitt pr. kursdag.

Kurs skal gå over minimum 2 kursdager og det gis uttelling for maksimum 7 kursdager.

På hvert kurs må det være minst 5 deltakere og ikke mer enn 200 deltakere. Deltakerne må ha bostedsadresse i minst 3 fylker. Dersom organisasjonen deler opp kurs med flere enn 200 deltakere i mindre grupper, må hver gruppe tilfredsstille alle kravene i denne paragrafen.

Det gis kun uttelling for tellende deltakere, det vil si deltakere som var til stede minst 75 % av kurstiden, og var under 26 år og hadde bostedsadresse i Norge i grunnlagsåret.

På hvert kurs skal det være minst en kursleder, som ikke regnes som kursdeltaker.

Kurs kan arrangeres i fellesskap med andre organisasjoner. Organisasjonene får ikke uttelling for de samme deltakerne, og må bestemme seg imellom hvilke deltakere de skal ta med i sitt beregningsgrunnlag.

Dersom et kurs går over et årsskifte, skal alle deltakerdagene for dette kurset telle med i grunnlagsåret for kursets sluttdato.

§ 2-7. Sentralstyrets sammensetningegen side

Ved vurdering av sentralstyrets sammensetning, se forskriften § 5-3 tredje ledd bokstavene a og b, er det de faste, stemmeberettigede medlemmene i sentralstyret som skal telles med, inkludert ungdoms- og barneorganisasjoner og -strukturer, og andre organisasjoner og virksomheter.

Styremedlemmer som er valgt som representanter for de ansatte regnes ikke med ved vurderingen av § 5-3 andre ledd bokstav b.

§ 2-8. Andre definisjoneregen side

I denne forskriften betyr

departementet: ansvarlig departement for tilskuddsordningene,
organisasjon: frivillig, landsomfattende organisasjon som faller inn under forskriften, når ikke annet kommer frem av sammenhengen,
selvstendig organisasjon: en organisasjon med kontroll over egen økonomi og aktivitet, egne vedtekter og et landsmøte som har fullmakt til å fatte endelig vedtak i alle saker,
sentralstyre: det styret som er valgt av landsmøtet og er organisasjonens øverste styre mellom landsmøter og ev. representative landsstyremøter,
grunnlagsår: det kalenderåret som er grunnlag for opplysninger om antall medlemmer, lokallag, fylker etc. i søknad om tilskudd,
søknadsår: det kalenderåret søknadsfristen utløper, dvs. året etter grunnlagsåret,
tilskuddsår: det kalenderåret søknaden gjelder og tilskudd utbetales i, dvs. året etter søknadsåret.

Kapittel 3. Dokumentasjon

§ 3-1. Generelt om dokumentasjonegen side

Organisasjonenes sentralledd har ansvaret for å kunne dokumentere opplysningene som er oppgitt i søknaden om tilskudd. Sentralleddet skal oppbevare dokumentasjonen som er beskrevet i § 3-2, § 3-3, § 3-4, § 3-5 og § 3-6 i denne forskriften i fem år regnet fra og med 1. januar i grunnlagsåret. Tilskuddsmyndighetene kan for det enkelte tilskuddet stille strengere krav til organisasjonens oppbevaring av dokumentasjon, se § 10-1.

Dokumentasjonsbestemmelsene innebærer ikke noen begrensninger i bestemmelsene om dokumentasjon og oppbevaringsplikt mv. som følger av regnskapslovgivningen.

§ 3-2. Dokumentasjon av medlemstallegen side

Som dokumentasjon av medlemstall kreves et sentralt medlemsregister. Med sentralt medlemsregister menes en elektronisk eller manuell oversikt over alle medlemmene i organisasjonen. Registeret kan også være en samling av oversikter fra lokallagene over deres medlemmer. Registeret skal minst inneholde navn, adresse, fødselsår, eventuell tilknytning til lokallag og informasjon om betalt kontingent for hvert medlem per 31. desember i grunnlagsåret. Oversikt over tellende medlemmer skal kunne hentes ut av registret.

Organisasjonen må kunne dokumentere antall tellende medlemmer. Sentralleddet i organisasjonen skal oppbevare dokumentasjon for alle tellende medlemmers innbetalte årskontingent, både ved sentral og lokal innkreving. Opplysninger om betalt medlemskontingent må kunne kobles til medlemmer i medlemsregisteret.

Ved kontant betaling til sentralleddet må personen som betaler kontingenten sin signere på at det er betalt kontingent til organisasjonen for de(t) gjeldende grunnlagsår. Denne dokumentasjonen må også inneholde dato for betalingen, hvilke(t) år det betales for og størrelsen på kontingenten. Organisasjonen må også kunne dokumentere at kontingenten er gitt til sentralleddet.

Ved lokal innkreving skal det enkelte lokalledd føre liste over medlemmer og tellende medlemmer. Listen skal sendes til sentralleddet sammen med årsrapporten, se § 2-5, uansett hvilken innbetalingsform som brukes. Listen må vise navn, adresse, fødselsår, om medlemmet har betalt kontingent for grunnlagsåret og at kontingenten minst tilsvarer minimumsbeløpet i § 2-1 andre ledd. Medlemslisten skal signeres av den valgte lederen av lokallaget eller av to av styrets medlemmer. Dersom lokallaget ikke har valgt styre, skal medlemslisten signeres av en person som har tilknytning til laget.

§ 3-3. Dokumentasjon av tellende lokallagegen side

Som dokumentasjon av tellende lokallag kreves:

årsrapport for det enkelte grunnlagsåret, se § 2-4 og § 2-5,
oversikt over antall tellende medlemmer i lokallaget,
adresser til styrets medlemmer. Adressene til styrets medlemmer må finnes i medlemsregisteret og kunne vises eller skaffes frem ved kontroll, og
lokallagets vedtekter, dersom beskrivelse av formål, graden av selvstendighet, organisasjonsform og oppbygning av lokalleddet ikke allerede er dekket i sentralleddets vedtekter. Vedtekter som oppbevares lokalt må kunne fremskaffes dersom Fordelingsutvalget ber om det.

§ 3-4. Dokumentasjon av kursegen side

For dokumentasjon av deltakerdager på sentrale kurs kreves:

kursinvitasjon,
spesifisert program slik det ble gjennomført, med kursinnhold og tidspunkter for programpostene,
deltakerlister med navn, adresse, og fødselsår. Deltakerlistene for hvert kurs skal dateres og signeres av kursleder, og skal vise om deltakerne har vært til stede minst 75 % av tiden,
kort beskrivelse av hvordan sentralleddet var faglig og økonomisk ansvarlig for kurset.

§ 3-5. Dokumentasjon av sentralstyrets sammensetningegen side

Som dokumentasjon av sentralstyrets sammensetning kreves:

en oversikt over navn, kjønn, fødselsår og innvelgingstidspunkt for de personene som var medlem av sentralstyret 31. desember i grunnlagsåret, og
underskrevet protokoll fra møtet hvor styret ble valgt.

§ 3-6. Dokumentasjon av internasjonale aktiviteteregen side

Som dokumentasjon for internasjonale aktiviteter som gir poeng for grunnstøtte til internasjonalt arbeid kreves:

program, rapport eller liknende som viser hva slags aktivitet som er blitt gjennomført,
navn og adresse på deltakerne:
1. på aktiviteter utenfor Norge: navn og adresse på deltakerne som representerte organisasjonen.
2. på aktiviteter i Norge: navn og adresse på de internasjonale deltakerne.
dokumentasjon som sannsynliggjør at deltakerne har deltatt på aktiviteten:
1. bekreftelse med kontaktinformasjon fra en internasjonal aktør som var arrangør av eller deltaker på tiltaket, spesielt ved aktiviteter i Norge,
2. dokumentasjon som er laget i etterkant av aktiviteten, som signerte referater eller protokoller, eller «rapporter» på hjemmesider eller sosiale medier, eller
3. kvitteringer for transport og opphold sammen med invitasjon og annen korrespondanse som sannsynliggjør at deltakerne har deltatt på aktiviteten.

Som dokumentasjon for internasjonale prosjekter kreves:

prosjektrapport fra en internasjonalt basert aktør i prosjektet, enten egen eller ekstern.

Dersom Fordelingsutvalget ser det som nødvendig, kan det be om dokumentasjon av ekstern finansiering av internasjonale aktiviteter.

Kapittel 4. Inngangskriterier for nasjonal grunnstøtte

§ 4-1. Kriterier en søker må oppfylle for å kunne få tilskuddegen side

For å kunne motta tilskudd gjennom denne tilskuddsordningen må organisasjonen på søknadstidspunktet:

kunne vise at organisasjonen arbeider for barn og ungdom med spørsmål som gjelder barn og ungdom, og har barn og ungdom som deltakere i sine aktiviteter,
ha eksistert i minst 2 år fra stiftelsestidspunktet. Organisasjonen må kunne vise frem stiftelsesdokument og eksempler på aktiviteter som er gjennomført i organisasjonen. Kravet til å ha eksistert i 2 år gjelder ikke om en barne- og ungdomsstruktur skilles ut fra en moderorganisasjon som allerede mottar tilskudd gjennom denne tilskuddsordningen eller dersom en organisasjon som mottar tilskudd fra denne tilskuddsordningen slår seg sammen med andre organisasjoner. Medlemmer som skal kunne regnes som tellende medlemmer i den nye organisasjonen, se § 2-1 og § 2-3, må ha bekreftet skriftlig at de ønsker å bli med over i den nye organisasjonen,
ha organisasjonsnummer,
ha egne vedtekter som viser formål, selvstendighet, organisasjonsform og oppbygging for sentralledd, og eventuelle regionalledd og lokalledd, samt medlemmenes demokratiske rettigheter,
ha egne vedtekter som viser at de har en ideell (ikke-kommersiell) målsetning og at eventuelt overskudd tilfaller organisasjonen eller andre samfunnsnyttige formål,
ha et landsmøte minst hvert fjerde år. Representanter med rett til å stemme på landsmøtet skal være valgt av og blant medlemmene i organisasjonens lokale eller regionale ledd og eventuelle direktemedlemmer. Det valgte, sittende sentralstyret og representanter valgt av og blant de ansatte kan også møte med stemmerett på landsmøtet,
ha et sentralstyre valgt av landsmøtet, som har den daglige og/eller øverste ledelse av organisasjonen mellom landsmøtene,
ha et eget styre for barne- og ungdomsarbeidet, dersom organisasjonen har hatt færre enn 50 % tellende medlemmer i de tre påfølgende årene før grunnlagsåret,
ha minst én ansatt som har ansvaret for barne- og ungdomsarbeidet,
være bygget opp på en demokratisk måte som sikrer at alle tellende medlemmer som har fylt 15 år har fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen, dvs. stemmerett, lik møterett, tale- og forslagsrett, og rett til å la seg velge som representant,
ha egne vedtekter som sikrer at også medlemmer under 15 år har arenaer hvor de kan fremme sine synspunkter eller påvirke arbeidet i organisasjonen,
ha egne vedtekter som ikke skaper hindre for full deltakelse for barn og ungdom fra alle samfunnsgrupper, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering. Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke griper uforholdsmessig inn overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke å være i strid med dette kravet, og
ha eget budsjett, årsregnskap og årsmelding. Organisasjoner med mindre enn 50 % tellende medlemmer i de tre siste årene før grunnlagsåret må beskrive barne- og ungdomsarbeidet i årsmeldingen og dokumentere kostnadene til barne- og ungdomsarbeidet på en slik måte at Fordelingsutvalget kan skille barne- og ungdomsarbeidet fra organisasjonens virksomhet for voksne.

§ 4-2. Størrelsen på organisasjoner som kan få tilskuddegen side

For å kunne motta tilskudd, må organisasjonen, per 31. desember i grunnlagsåret, ha minst 700 tellende medlemmer, se § 2-1, og minst 5 tellende lokallag i ulike fylker, se § 2-4.

I særlige tilfeller, der det på grunn av organisasjonens rekrutteringsgrunnlag er sannsynlig at den aldri vil oppfylle kravet til minst 100 tellende medlemmer, kan Fordelingsutvalget gjøre unntak fra dette kravet.

§ 4-3. Organisasjoner som ikke kan få tilskuddegen side

Tilskudd gis ikke til:

interesseorganisasjoner for barn og ungdom i utdanning,
idretts- og gymnastikkorganisasjoner,
organisasjoner som har forretningsdrift som formål eller som tjener utenforstående kommersielle interesser,
organisasjoner som er i strid med norsk lovgiving eller har ulovlig eller støtende formål, inkludert rasistiske organisasjoner, organisasjoner som diskriminerer mennesker og spilleklubber med pengeinnsats, eller
organisasjoner som fremmer negative holdninger til mennesker på basis av kjønn, etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering.

Partipolitiske ungdomsorganisasjoner kan ikke motta nasjonal grunnstøtte eller etableringstilskudd, men kan motta internasjonal grunnstøtte etter reglene i denne forskriften, se kapittel 7. Forskriften gjelder da fullt ut.

Kapittel 5. Utmålingskriterier for nasjonal grunnstøtte

§ 5-1. Innholdet i nasjonal grunnstøtteegen side

Organisasjoner som oppfyller vilkårene etter kapittel 4 kan motta nasjonal grunnstøtte. Den består av et basistilskudd, se § 5-2, og et variabelt tilskudd basert på grunnpoeng og bonuspoeng, se § 5-3.

§ 5-2. Basistilskuddets størrelseegen side

Departementet fastsetter størrelsen på det årlige basistilskuddet. Basistilskuddet bør ikke settes lavere enn to ganger grunnbeløpet i Folketrygden (G).

§ 5-3. Vekting og poengberegning for variable utmålingskriterieregen side

Det variable tilskuddet regnes ut på bakgrunn av organisasjonens grunnpoeng og bonuspoeng.

Grunnpoeng beregnes på bakgrunn av:

Antall tellende medlemmer, etter følgende poengberegning:
- 1 til og med 1 999: 5 poeng per medlem,
- 2 000 til og med 4 999: 3 poeng per medlem,
- 5 000 til og med 9 999: 2 poeng per medlem,
- 10 000 til og med 19 999: 1 poeng per medlem,
- 20 000 og over: 0,5 poeng per medlem.
Antall tellende lokallag, etter følgende poengberegning:
- 1 til og med 299: 50 poeng per lokallag,
- 300 til og med 599: 30 poeng per lokallag,
- 600 og over: 10 poeng per lokallag.
Antall deltakerdager på kurs, som er antall tellende deltakere ganget med antall kursdager, etter følgende poengberegning:
- 1 til og med 499 deltakerdager: 8 poeng pr. deltakerdag
- 500 til og med 999 deltakerdager: 4 poeng pr. deltakerdag
- 1 000 til og med 1 999 deltakerdager: 2 poeng pr. deltakerdag
- 2 000 til og med 3 999 deltakerdager: 1 poeng pr. deltakerdag
- For flere enn 4 000 deltakerdager: 0,5 poeng pr. deltakerdag.
Poeng basert på deltakerdager på kurs kan utgjøre maksimalt 50 % av en organisasjons bruttopoeng.

Bonuspoeng beregnes på bakgrunn av:

maksimum 60 % av ett kjønn i sentralstyret gir 10 % av grunnpoengene,
mer enn 50 % medlemmer i sentralstyret under 27 år pr. 31. desember i grunnlagsåret gir 20 % av grunnpoengene. For å få bonuspoeng etter dette kriteriet må de medlemmene i sentralstyret som er under 27 år 31. desember i grunnlagsåret ha vært tellende medlemmer da de ble valgt inn i sentralstyret,
minimum 50 % tellende medlemmer av det totale antallet medlemmer gir 60 % av grunnpoengene,
selvstendighet, se § 2-8 bokstav c, der minimum 50 % av organisasjonens totale antall medlemmer er tellende medlemmer gir 20 % av grunnpoengene.

Organisasjoner med et begrenset rekrutteringsgrunnlag som retter seg mot en målgruppe med en diagnose som har en vesentlig overhyppighet hos ett kjønn og som derfor ikke vil kunne oppfylle utmålingskriteriet etter tredje ledd bokstav a., vil få bonuspoeng tilsvarende 10 % av grunnpoengene.

Den enkelte organisasjons grunnpoeng (GP) slås sammen med organisasjonens bonuspoeng (BP) og utgjør til sammen organisasjonens totale poeng (TP): GP + BP = TP. Ved utmåling av tilskudd tar Fordelingsutvalget utgangspunkt i den totale summen for grunnstøtte til nasjonalt arbeid, se § 11-1 bokstav c. Av totalsummen reserveres midler til dekning av basistilskuddet. For å finne kroneverdien for ett totalpoeng, divideres restsummen med summen av totalpoeng. Det variable tilskuddet for en organisasjon kommer dermed frem ved at kronebeløpet per totalpoeng multipliseres med organisasjonens totalpoengsum (TP).

Kapittel 6. Etableringstilskudd og uttrappingstilskudd

§ 6-1. Kriterier for å motta etableringstilskuddegen side

Organisasjoner som ikke har mottatt nasjonal grunnstøtte eller uttrappingstilskudd de siste fem årene før tilskuddsåret, se § 4-1, § 4-2 og § 6-3, kan søke om etableringstilskudd.

For å motta etableringstilskudd må en organisasjon på søknadstidspunktet tilfredsstille kravene i § 4-1 første ledd, unntatt bokstavene h, i, k og m Organisasjonen må likevel ha egen arbeidsplan, budsjett, årsregnskap og årsmelding.

I tillegg må organisasjonen ved 31. desember i grunnlagsåret eller søknadsåret ha minst 200 tellende medlemmer, se § 2-1, og minst tre tellende lokallag i ulike fylker, se § 2-4.

Organisasjoner som av særlige grunner, fortrinnsvis sitt rekrutteringsgrunnlag, ikke oppfyller kravene til antall tellende medlemmer, antall tellende lokallag og/eller fylker med tellende lokallag, må ved 31. desember i grunnlagsåret eller søknadsåret ha minst 100 tellende medlemmer, se § 2-1, og minst 3 tellende lokallag i ulike fylker, se § 2-4. I særlige tilfeller, der det på grunn av organisasjonens rekrutteringsgrunnlag er sannsynlig at den aldri vil oppfylle kravet til minst 100 tellende medlemmer, kan Fordelingsutvalget gjøre unntak fra dette kravet.

Organisasjoner kan motta etableringstilskudd på bakgrunn av dokumentasjon fra søknadsåret.

§ 6-2. Utmåling av etableringstilskuddegen side

For organisasjoner som mottar etableringstilskudd, se § 6-1, fastsettes tilskuddet skjønnsmessig. Fordelingsutvalget utmåler tilskuddet på grunnlag av:

størrelsen på summen som er til fordeling,
søknadene som er innkommet for tilskuddsåret,
antallet tellende medlemmer, tellende lokallag og deltakerdager på kurs, samt andelen tellende medlemmer og styrets sammensetning,
graden av demokrati og selvstendighet i barne- og ungdomsarbeidet,
regnskapet for barne- og ungdomsarbeidet for grunnlagsåret,
budsjettet og arbeidsplanen for barne- og ungdomsarbeidet for tilskuddsåret, og
siste godkjente årsmelding.

Etableringstilskudd kan gis i inntil fem år.

§ 6-3. Uttrappingstilskuddegen side

En organisasjon kan søke om uttrappingstilskudd når den har mottatt nasjonal grunnstøtte i de tre foregående tilskuddsårene, men ikke lenger oppfyller kravene til:

antall tellende medlemmer,
antall tellende lokallag, eller
antall fylker med tellende lokallag.

§ 6-4. Utmåling av uttrappingstilskuddegen side

Uttrappingstilskudd kan gis for inntil tre år innenfor en periode på maksimalt syv år. Tilskuddet utmåles etter reglene i kap. 5.

Kapittel 7. Internasjonal grunnstøtte

§ 7-1. Hvem som kan gis grunnstøtte til internasjonalt arbeidegen side

Fordelingsutvalget kan gi grunnstøtte til internasjonalt arbeid til organisasjoner som oppfyller inngangskriteriene i kapittel 4. Partipolitiske ungdomsorganisasjoner som søker om internasjonal grunnstøtte, se § 4-3 andre ledd, trenger ikke oppfylle § 4-1 bokstavene h og m andre punktum.

§ 7-2. Poenggivende aktiviteteregen side

Organisasjonene gis poeng for deltakelse på internasjonale møter, seminarer, konferanser, studiereiser og delegasjonsreiser utenfor Norge, og for utenlandsk deltakelse på internasjonale aktiviteter i Norge som arrangeres av organisasjonen selv. Organisasjonene som har minimum 50 % tellende medlemmer i de tre foregående årene før grunnlagsåret, kan også få poeng for internasjonale prosjekter som gjennomføres av organisasjonen utenfor Norge.

For aktiviteter som gjennomføres utenfor Norge, gis det bare poeng for deltakere som representerer søkerorganisasjonen. For internasjonale aktiviteter som gjennomføres i Norge, gis det kun poeng for de utenlandske deltakerne. Aktivitetene må være gjennomført eller ha sluttdato i grunnlagsåret.

Deltakelsen må være organisert eller koordinert av sentralleddet eller regionalledd i organisasjonen. Innholdet må ha en internasjonal karakter og ha deltakelse fra minst ett annet land. Organisasjoner med færre enn 50 % tellende medlemmer må ha barne- og ungdomsspørsmål som tema for aktiviteten(e).

Følgende gir ikke poeng:

sports- og idrettsaktiviteter av profesjonell karakter, inkludert deltakelse på aktiviteter der sport og idrett er hovedmålsettingen,
aktiviteter som er en del av et utvekslingsprogram eller regnes som ungdomsutveksling,
gjennomføring eller studier av utviklingsprosjekter i utviklingsland, misjonsprosjekter og lignende aktiviteter, og
internasjonale prosjekter som får støtte gjennom Erasmus +, EU, Norad eller Norec, Nordisk Ministerråd eller Utenriksdepartementet.

§ 7-3. Vekting og poengberegningegen side

En organisasjon gis følgende poeng:

aktivitet som finner sted i Europa: 1 poeng per deltaker,
aktivitet som finner sted utenfor Europa: 3 poeng per deltaker, og
prosjekter utenfor Norge: 30 poeng per prosjekt.

Deltakelse på flere aktiviteter under samme reise som foregår i samme land, blir bare godkjent som én aktivitet.

For å finne kroneverdien for ett poeng, divideres summen som departementet har fastsatt til internasjonal grunnstøtte, se § 11-1 bokstav c, med organisasjonens totale antall internasjonale poeng.

Grunnstøtten for den enkelte organisasjon utmåles etter antall internasjonale poeng. Den enkelte organisasjon kan ikke motta mer enn 20 % av den totale bevilgningen til internasjonal grunnstøtte.

Kapittel 8. Krav til søknad og revisjon

§ 8-1. Søknadegen side

Søknader om tilskudd etter denne forskriften sendes til Fordelingsutvalget på fastsatte skjemaer.

For hvert år som en organisasjon søker nasjonal eller internasjonal grunnstøtte, etableringstilskudd eller uttrappingstilskudd, skal den legge ved:

organisasjonens sist vedtatte årsmelding,
årsregnskap, signert av styret i organisasjonen, og kontospesifisert årsregnskap for grunnlagsåret med revisjonsberetning fra statsautorisert revisor, se § 8-3 fjerde ledd. Fordelingsutvalget kan gi retningslinjer om hvordan årsregnskapet skal være spesifisert. Tilskudd som er gitt etter forskriften og utbetalt i grunnlagsåret skal være spesifisert i årsregnskapet eller note til dette. Dersom en organisasjon som har mottatt tilskudd et år ikke mottar tilskudd påfølgende år, skal organisasjonen sende inn spesifisert årsregnskap som er signert av styret, med revisjonsberetning for de tilskuddsårene dette ikke er gjort for, Fordelingsutvalget skal sette en rimelig frist for når regnskapene skal sendes inn.
organisasjonens vedtekter, dersom det er gjort endringer siden forrige søknad. Endringene skal markeres tydelig. Dersom endringene er av betydning for om organisasjonen er tilskuddsberettiget, skal organisasjonen gi en særskilt skriftlig redegjørelse om dette, og
arbeidsplan og budsjett for tilskuddsåret, dersom organisasjonen søker om etableringstilskudd.

Når det er eller har vært tvil om søknadsgrunnlaget, kan Fordelingsutvalget kreve at det legges ved særattestasjon fra revisor. Departementet kan fastsette nærmere regler om særattestasjon for revisor for organisasjonene for de enkelte tilskuddsårene.

Søknaden skal være datert og signert av den valgte leder for organisasjonen eller daglige leder i sentralleddet på søknadstidspunktet, eventuelt en annen som styret har gitt fullmakt til å signere på vegne av organisasjonen. Fullmakten må legges ved søknaden.

§ 8-2. Retting og avvising av søknadegen side

Søknadsfristen fastsettes av departementet.

Søknader med alle vedlegg må være innlevert senest fristdagen. Dersom søknader eller vedlegg ikke er fullstendige, kan Fordelingsutvalget sette en rimelig frist for retting.

Søknader som innleveres etter fristen, kan avvises. Søknader som ikke er fullstendige kan avvises eller avgjøres basert på den ufullstendige søknaden som er mottatt.

§ 8-3. Revisjon av årsregnskapegen side

Organisasjoner som mottar nasjonal eller internasjonal grunnstøtte, etableringstilskudd eller uttrappingstilskudd skal ha statsautorisert revisor.

Revisor skal revidere organisasjonens årsregnskap for grunnlagsåret og avgi revisjonsberetning i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk.

Kapittel 9. Utbetaling og klage

§ 9-1. Utbetalingegen side

Nasjonal grunnstøtte og uttrappingstilskudd utbetales normalt med en foreløpig halvpart i januar i tilskuddsåret og resten i juni i tilskuddsåret. Internasjonal grunnstøtte utbetales normalt med en foreløpig halvpart i februar i tilskuddsåret og resten i juni i tilskuddsåret.

§ 9-2. Tilskuddsmottakeregen side

Tilskudd utbetales til sentralleddet i organisasjonene.

§ 9-3. Hva tilskuddet skal brukes tilegen side

Grunnstøtten kan kun brukes til organisasjonens driftsutgifter til den sentrale virksomheten for barn og ungdom. Med driftsutgifter menes utgifter til sentral administrasjon, landsmøter, styremøter, sentrale aktiviteter, medlemsblad, ordinære avskrivninger etc. Til driftsutgifter regnes ikke ekstraordinære avskrivninger, avsetninger til fond, nedskrivning av tidligere underskudd, utgifter i forretningsvirksomhet, inkludert forlagsvirksomhet etc. Grunnstøtten kan ikke brukes til investeringer i fast eiendom uten at Fordelingsutvalget på forhånd har samtykket til dette.

§ 9-4. Tilskuddsbrevegen side

Når et tilskudd er fastsatt, skal Fordelingsutvalget sende et tilskuddsbrev til mottakeren i tråd med Bestemmelser om økonomistyring i staten, punkt 6.3.3.

Ved fordeling av tilskudd skal mottakeren snarest mulig få en oversikt over alle som mottar den aktuelle typen grunnstøtte, med poengberegning og tilskudd for den enkelte organisasjon.

Ved utbetaling av tilskudd anses mottaker å ha akseptert vilkårene i tilskuddsbrevet. Dersom det stilles andre vilkår enn de som er nevnt ellers i forskriften, må det innhentes en skriftlig aksept fra organisasjonen for disse tilleggsvilkårene før tilskuddet utbetales.

§ 9-5. Mulighet til å klageegen side

Alle enkeltvedtak, se forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b, som fattes av Fordelingsutvalget, kan påklages til departementet.

Kapittel 10. Kontroll og sanksjoner ved brudd på regelverket

§ 10-1. Kontrollegen side

Fordelingsutvalget skal sørge for nødvendig kontroll med organisasjoner som mottar tilskudd. Fordelingsutvalgets kontroll skal avpasses etter den internkontrollen organisasjonen har.

I forbindelse med behandling av søknad om grunnstøtte skal kontrollen rettes mot materialet som sendes inn med søknad.

Hvert tilskuddsår skal Fordelingsutvalget trekke ut et utvalg organisasjoner som har mottatt tilskudd til særskilt kontroll. Fordelingsutvalget foretar ellers den kontrollen de anser som nødvendig.

Dersom kontroll er igangsatt og særlige grunner tilsier det, kan organisasjonens plikt til å oppbevare dokumentasjon forlenges ut over fristen på fem år, se § 3-1, ved skriftlig pålegg fra Fordelingsutvalget. Tilskuddsmyndighetene skal returnere eller makulere materiale som er lånt ut av organisasjonen etter kontrollen.

Sentrale medlemsregistre kan ikke kreves utlevert, men tilskuddsmyndighetene, deres representanter og Riksrevisjonen skal få innsyn når det kreves.

Fordelingsutvalget utøver kontrollen selv eller ved representant, for eksempel revisor.

Staten dekker omkostningene hos tilskuddsmyndighetene ved kontroll etter denne paragrafen.

Ved kontroll plikter organisasjonene å samarbeide med tilskuddsmyndighetene og deres representanter, inkludert innhente og systematisere alt materiale som er relevant for den aktuelle saken eller saker om tilskudd. Departementet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene brukes etter forutsetningene, se bevilgningsreglementet § 10 annet ledd og riksrevisjonsloven § 12 tredje ledd.

§ 10-2. Sanksjoner ved brudd på forskriftenegen side

Dersom en organisasjon eller noen på dens vegne, gir ufullstendige eller ukorrekte opplysninger i forbindelse med søknad om tilskudd, og dette fører til at tilskudd utbetales uberettiget eller med for stort beløp, kan tilskuddet helt eller delvis kreves tilbake eller bli redusert påfølgende år. Også den delen som i utgangspunktet var berettiget tilskudd kan kreves tilbake.

Hvis tilskuddet ennå ikke er utbetalt, kan det holdes helt eller delvis tilbake og bortfalle.

Dersom det utbetales for høyt tilskudd på grunn av feil beregninger fra tilskuddsmyndighetenes side, kan den uberettigede delen kreves tilbakebetalt.

Dersom tilskuddet ikke brukes etter forutsetningene, se § 9-3, kan tilskuddet helt eller delvis kreves tilbake, eller bli redusert påfølgende år.

Det kan reises erstatningskrav mot enkeltpersoner i organisasjonen i tillegg til eller i stedet for krav mot organisasjonen når disse enkeltpersonene har opptrådt erstatningsbetingende.

En organisasjon som viser klanderverdig opptreden overfor tilskuddsordningen, kan helt eller delvis utelukkes fra tilskuddsordningen for opptil fem år etter en nærmere vurdering. Ved denne vurderingen skal det legges vekt på om organisasjonen gjentatte ganger har tilegnet seg eller forsøkt å tilegne seg uberettiget tilskudd, størrelsen på de uberettigede beløpene og skyldgraden for øvrig.

Vedtak om tilbakebetaling, bortfall og utelukkelse treffes av Fordelingsutvalget.

Kapittel 11. Tilskuddsmyndighetene

§ 11-1. Departementetegen side

Departementet har det overordnede ansvar for tilskuddsordningene og skal bl.a.:

oppnevne medlemmer til Fordelingsutvalget,
sørge for nødvendig sekretariat for Fordelingsutvalget,
fastsette de årlige beløpene som Fordelingsutvalget har til fordeling til organisasjonenes nasjonale og internasjonale arbeid,
fastsette størrelsen på det årlige basistilskuddet,
fastsette søknadsfristen,
avgjøre klager over Fordelingsutvalgets vedtak,
innhente rapporter fra Fordelingsutvalget og sørge for nødvendig oppfølging og kontroll med utvalgets arbeid,
sørge for nødvendig oppfølging og evaluering av tilskuddsordningene
sørge for relevant forskning knyttet til tilskuddsordningene,
fastsette generelle instrukser for Fordelingsutvalget og sekretariatet, og
endre forskriften når det er nødvendig og gi uttalelser om tolkingen av denne.

§ 11-2. Fordelingsutvalgetegen side

Fordelingsutvalget er et eget forvaltningsorgan. Fordelingsutvalget har et eget sekretariat og er direkte underlagt departementet.

Utvalget har syv medlemmer som oppnevnes av departementet. Lederen, nestlederen, to medlemmer og en vararepresentant for disse oppnevnes på fritt grunnlag. Tre medlemmer og to varamedlemmer oppnevnes etter forslag fra organisasjonene, hvorav minst to av de faste medlemmene er tilsluttet Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og etter forslag fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Gjennom sammensetningen skal man sikre at utvalget har juridisk og revisjonsfaglig kompetanse.

Lederen tjenestegjør i fire år og de øvrige medlemmene i tre år. Fordelingsutvalget er vedtaksført når minst fem deltar, inkludert lederen eller nestlederen. Det må imidlertid alltid delta minst tre av de fire som er oppnevnt på fritt grunnlag. Ved stemmelikhet gjør lederens, eventuelt nestlederens, stemme utslaget.

Fordelingsutvalget skal bl.a.:

gi forslag til departementet før dette fastsetter summene for tilskuddsordningene og basisbeløpet
sørge for kunngjøring og informasjon om tilskuddsordningene
foreta tildeling av tilskudd etter denne forskriften
treffe øvrige avgjørelser som er lagt til Fordelingsutvalget etter forskriften
forberede klagesaker, treffe endringsvedtak eller oversende sakene til klageinstansen (departementet)
bistå departementet med evaluering av tilskuddsordningene og
gi departementet råd i øvrige spørsmål om tilskuddsordningene.

Kapittel 12. Ikrafttredelse

§ 12-1. Ikrafttredelseegen side

Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 29. november 2007 nr. 1346 om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

§ 12-2. Overgangsregleregen side

For tilskuddsårene 2024 og 2025 skal ingen organisasjon motta nasjonal grunnstøtte som er mer enn 10 prosent lavere enn foregående tilskuddsår.

For tilskuddsårene 2024 og 2025 skal ingen organisasjon motta internasjonal grunnstøtte som er mer enn 10 prosent lavere enn foregående tilskuddsår som en følge av forskriftsendringene.