Lovspeil

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2019–2020

Denne siden viser Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2019–2020 i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2019-03-15
Nummer
254
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2019-04-15
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Første del. Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte

Støtteformer

§ 1-1. Støtteformer og beregningegen side

Hovedformene for støtte fra Lånekassen er utdanningsstipend og lån. Det gis også andre stipend.
Det går fram av andre og tredje del hvordan støttebeløpet regnes ut. Definisjon av hvem som kommer inn under støtteordningene, framgår av § 15-1 og § 24-1.

§ 1-2. Gyldighetsperiodeegen side

Satsene og vilkårene som er fastsatt for undervisningsåret 2019–2020, gjelder for perioden 16. august 2019–15. august 2020.

Statsborgerskap og tilknytning til Norge

§ 2-1. Hovedregelegen side

Søkeren må som hovedregel være norsk statsborger.

§ 2-2. Utenlandsk statsborgeregen side

Utenlandsk statsborger som har lovlig opphold i Norge og som tar utdanning i Norge, får utdanningsstøtte på samme vilkår som norsk statsborger dersom vedkommende
  1. har beskyttelse (asyl) eller opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, eller bosettingstillatelse eller permanent oppholdstillatelse på grunnlag av slik tillatelse
  2. er gift, samboer med felles barn eller partner med norsk statsborger, og begge bor i Norge
  4. har oppholdstillatelse på grunnlag av familieinnvandring.
    Referansepersonen må være norsk eller utenlandsk statsborger som har annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier, eller bosettingstillatelse eller permanent oppholdstillatelse på grunnlag av slik tillatelse
  5. har vært bosatt i og har hatt sammenhengende fulltidsarbeid i Norge i minst 24 måneder like før oppstart i utdanningen, og har betalt skatt til Norge i denne perioden. Søkeren må ha hatt oppholdstillatelse som arbeidstaker i perioden
  6. har tatt utdanning i Norge i minst tre år like før undervisningsåret og har bestått utdanning som til sammen tilsvarer minst tre års sammenhengende fulltidsutdanning/180 studiepoeng. Det kan gjøres unntak fra kravet om at utdanningen skal være gjennomført sammenhengende og like før undervisningsåret for søkere som har hatt et opphold i utdanningen i inntil ett år på grunn av dokumentert sykdom eller fødsel. Det er en forutsetning at vedkommende i denne perioden ikke har mottatt støtte til utdanningen gjennom Lånekassen, offentlige utdanningsstøtteordninger i andre land, Norad, Erasmus Mundus, The Norwegian Programme for Development, Research and Education (NUFU), The Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development (NORHED) eller tilsvarende ordninger.
Ungdom som søker asyl eller annen oppholdstillatelse i Norge, og som har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 siste ledd, kan få utstyrsstipend etter forskriftens § 16-1. Det gis ikke annen støtte.

§ 2-3. Rett til utdanningsstøtte for arbeidstakere fra EØS- eller EFTA-land og deres familiemedlemmeregen side

Statsborger fra EØS- eller EFTA-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere. En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, opprettholder sin status som arbeidstaker dersom utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsledig på grunn av generelle endringer i arbeidsmarkedet.
Følgende medlemmer av EØS- eller EFTA-arbeidstakerens familie har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere:
  1. ektefelle
  2. slektning i nedstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Slektningen må enten være under 21 år, eller bli forsørget av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle
  3. slektning i oppstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle som blir forsørget av dem
  4. barn av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Barnet må bo og ta utdanning i Norge. I tillegg må barnet bo eller ha bodd sammen med EØS- eller EFTA-arbeidstakeren på et tidspunkt da han eller hun var arbeidstaker i Norge. Se også § 2-7 og § 5-1.
Dersom EØS- eller EFTA-arbeidstakeren ikke lenger har status som EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge, har ikke familiemedlemmet lenger rett til utdanningsstøtte etter andre ledd bokstavene a, b og c.

§ 2-4. EØS-borgere og familiemedlemmer til EØS-borgere med varig oppholdsrettegen side

EØS-borger, eller familiemedlem til EØS-borger, som har varig oppholdsrett i Norge etter utlendingsloven § 115 eller § 116, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere.

§ 2-5. Statsborgere fra Storbritannia og deres familiemedlemmeregen side

Statsborgere fra Storbritannia og deres familiemedlemmer har rett til støtte etter vilkårene i § 2-3 og § 2-4 dersom den britiske statsborgeren har utøvd sin rett til å oppholde seg i Norge i samsvar med EØS-avtalen før Storbritannias uttreden fra EU, og fortsatt oppholder seg i Norge.

§ 2-6. Egen støtteordning for statsborger fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia (kvoteordningen)egen side

Statsborger over 18 år fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia som er tatt opp ved høyskole eller universitet i Norge på de vilkårene som Kunnskapsdepartementet har fastsatt for kvoteordningen, kan få støtte. Se sjette del.

§ 2-7. Utenlandsk statsborger og utdanning i utlandetegen side

Det gjelder egne regler om statsborgerskap og tilknytning til Norge for støtte til utdanning i utlandet, se kapitlene 6 og 31.

§ 2-8. Støtte til nettstudieregen side

Søkere som har rett til støtte etter § 2-1, § 2-2, § 2-3 eller § 2-4, kan få støtte til utdanning som er tilrettelagt som et nettstudium etter § 7-5.

Generelle krav og definisjoner

§ 3-1. Status som elev eller studentegen side

For å ha rett til støtte må søkeren være tatt opp som elev eller student og ha rett til å gå opp til eksamen. Lærlinger må ha godkjent lærekontrakt, og lærekandidater og praksisbrevkandidater må ha godkjent opplæringskontrakt.
[Søkere som tar utdanning i utlandet, må oppholde seg på lærestedet og følge undervisningen. Se likevel § 3-2. Vilkåret om opphold på lærestedet gjelder ikke for søkere som får støtte til høyere utdanning som er tilrettelagt som et nettstudium ved et lærested i et EØS-land etter § 7-5.]1

§ 3-2. Fravær og permisjonegen side

[Søkere som følger obligatorisk undervisning og som har ulegitimert fravær på mer enn 20 skoledager per semester, kan miste retten til støtte. Søkere som har fullstendig studiepermisjon i mer enn seks uker, får ikke støtte i permisjonstiden.]1
Det gjelder egne regler om permisjon eller fravær for søkere som får barn og som har rett til foreldrestipend etter kapittel 39, og for søkere som har rett til sykestipend etter kapittel 40. Søkere som tar permisjon fra utdanningen på grunn av fødsel, har ikke rett til støtte utover perioden det kan gis foreldrestipend etter § 39-3.

§ 3-3. Aldersbegrensningeregen side

Søkere som har fylt 65 år før 1. januar 2020, får ikke støtte.
Dersom søkeren blir over 45 år innen utdanningen er fullført, skal han eller hun få redusert lån, slik at gjelden kan bli betalt tilbake før søkeren fyller 65 år.
Søkere som er over 45 år ved avsluttet utdanning, kan ikke ha høyere gjeld enn kr 500 000 ved avsluttet utdanning. For søkere som blir over 45 år ved avsluttet utdanning, blir gjeldsgrensen redusert med 5 prosent av kr 500 000 for hvert år ut over fylte 45 år.
Maksimalt lånebeløp regnes ut ved å trekke søkerens gjeld fra gjeldsgrensen. Beløpet blir som hovedregel delt på så mange undervisningsår som står igjen av utdanningen.

§ 3-4. Samboere med felles barnegen side

Samboere med felles barn likestilles med ektefeller.

§ 3-5. Registrerte partnereegen side

§ 3-6. Foreldreegen side

Med foreldre er ment personer som regnes som foreldre etter barnelova, også etter at barnet er fylt 18 år. Personer som har overtatt foreldreansvaret i henhold til barnelova § 63, regnes også som foreldre.

§ 3-7. Forsørgereegen side

Personer som har forsørgeransvar etter barnelova § 66, regnes som forsørgere.

§ 3-8. Samboereegen side

Par som lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning og har levd slik i minst 12 av de siste 18 månedene, regnes som samboere.

Hva slags utdanning det gis støtte til

§ 4-1. Utdanninger det gis støtte tilegen side

Det gis støtte til
  1. videregående opplæring etter opplæringslova ved offentlige utdanningsinstitusjoner
  2. fag- og yrkesopplæring i bedrift etter opplæringslova når lærlingen har godkjent lærekontrakt og når lærekandidaten eller praksisbrevkandidaten har godkjent opplæringskontrakt
  5. utdanning ved folkehøyskoler
  6. utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring. Utdanningen må avsluttes med eksamen for privatister
  7. utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter friskolelova
  8. International Baccalaureate (IB) på videregående nivå som tilbys ved offentlige eller private utdanningsinstitusjoner. Utdanningen må følge læreplaner fastsatt av International Baccalaureate Organization (IBO).
  10. utdanning ved offentlige og private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter fagskoleloven
  11. høyere utdanning ved institusjoner under universitets- og høyskoleloven
  12. utdanning ved nettskoler i Norge som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter fagskoleloven. Utdanning som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, må avsluttes med eksamen for privatister. Høyere utdanning må avsluttes med eksamen. Nettskolen som tilbyr utdanningen, må være godkjent etter voksenopplæringsloven § 13
  13. utdanning ved studieforbund som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter fagskoleloven. Utdanning som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, må avsluttes med eksamen for privatister. Høyere utdanning må avsluttes med eksamen. Studieforbund som tilbyr utdanningen, må være godkjent etter voksenopplæringsloven § 5
  14. forkurs til ingeniørutdanning
  15. spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med relevant fag-/svennebrev eller relevant fagutdanning (y-vei)
  16. spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med studiespesialisering uten nødvendig fordypning i realfag (TRES-ordning)
  17. forkurs i matematikk spesielt tilrettelagt for lærerutdanning
  20. utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge etter § 7-5.
Utdanningsopplegget må i tillegg oppfylle kravene i kapittel 7.

§ 4-2. Norske studiesentre og institutter i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St. Petersburgegen side

Det gis støtte til kurs ved de norske studiesentrene og instituttene i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St. Petersburg. Det er en forutsetning at kurset er godkjent som en del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Støtte gis også til årskurs som er spesielt rettet mot læreryrket. Støtte til kurs som varer kortere enn fire uker, gis etter tredje del. Støtte til kurs som varer minst fire uker, gis etter fjerde del.

§ 4-3. Norsk høyere utdanning eller fagskoleutdanning som tilbys i utlandetegen side

Når norsk lærested som har fått høyere utdanning eller fagskoleutdanning godkjent for støtte etter § 4-1, legger hele eller deler av utdanningen til utlandet, får deltakerne støtte etter de reglene og satsene som gjelder for studier i Norge. Dette gjelder også når norsk lærested er faglig ansvarlig for utdanning i utlandet som tilrettelegges av andre.

§ 4-4. Praksisopphold eller studietur i utlandetegen side

Søkere som får støtte etter tredje del til utdanning i Norge som ikke har status som høyere utdanning eller fagskoleutdanning, jf. § 4-1 bokstav j og k, får støtte til praksisopphold eller studietur i utlandet. Oppholdet må inngå som en godkjent del av utdanningen i Norge.
Praksisoppholdet kan ha en varighet på inntil ett år, men kan ikke overstige halvparten av den samlede varigheten av utdanningen.
Det gis støtte etter de reglene og satsene som gjelder for utdanningen i Norge. Det gis ikke ekstra reisestøtte. En søker som får støtte som hjemmeboer til opplæringen i Norge, får støtte som hjemmeboer også under praksisoppholdet.

§ 4-5. American College of Norwayegen side

Det gis støtte til utdanning på nivå med det andre året (sophomore) i en amerikansk bachelorutdanning ved American College of Norway i Moss.

§ 4-6. Ettårig utdanningsprogram for jødiske veivisereegen side

Søkere som tar ettårig utdanningsprogram for jødiske veivisere, som administreres av Det Mosaiske Trossamfund, får fulltidsstøtte.
For den delen av programmet som tas i utlandet, blir det gitt støtte til skolepenger og reiser etter reglene i fjerde del.

§ 4-7. Grunnutdanning som yrkessjåføregen side

Søkere som tar komprimert grunnutdanning som yrkessjåfør ved trafikkskoler i Norge som er godkjent av Statens vegvesen, får fulltidsstøtte i fem uker. Med komprimert grunnutdanning menes kurs på 140 timer. Det gis fulltidsstøtte i ytterligere en uke til nødvendig førerkortopplæring i klasse C, CE eller D dersom førerkortet tas i sammenheng med grunnutdanningen.

§ 4-8. Utdanninger det ikke gis støtte tilegen side

Det gis ikke støtte til
  1. utdanning ved militære skoler
  2. etatsopplæring eller bedriftsintern opplæring
  3. ulike opplæringskurs som blir satt i gang av, eller i samråd med, Arbeids- og velferdsetaten
  4. flygerutdanning i utlandet. Det gis likevel støtte til trafikkflygerutdanning ved offentlige høyskoler eller universiteter i Norden
  5. norskopplæring når opplæringen ikke skjer i kombinasjon med annen godkjent utdanning, eller
  6. ph.d.-utdanning i Norge. Det gis likevel støtte til ph.d.-utdanning til søkere som får støtte etter sjette del (kvoteordningen). Det gis støtte til utdanning i utlandet som tilsvarer en norsk grad på ph.d.-nivå.

Delstudier i utlandet

§ 5-1. Delstudier i utlandetegen side

Det gis støtte til studieopphold i utlandet når oppholdet varer i minst fire uker og er en godkjent del av en høyere utdanning eller fagskoleutdanning som søkeren har begynt på i Norge eller i utlandet. For støtte til utdanning utenfor Norden blir søknaden behandlet etter reglene i fjerde del. Ved studieopphold i høyere utdanning ved et lærested, må utdanningen oppfylle kravene som er satt i § 33-1.
For støtte til utdanning i Norden blir søknaden behandlet etter reglene i kapittel 6.
Søkere som tar et studieopphold i utlandet på deltid, og som har begynt på en høyere utdanning eller fagskoleutdanning i Norge, får støtte etter studiebelastningen i delstudieperioden.
Søkere som tar et studieopphold i utlandet på minimum fire uker i perioden 16. juni til 15. august, har kun rett til reisestøtte i denne perioden. Reisestøtte kan også gis selv om mindre enn fire uker av studieoppholdet ligger innenfor undervisningsåret (16. august til 15. juni). Se kapittel 38.

Utdanning i et annet nordisk land

§ 6-1. Utdanning det gis støtte tilegen side

Utdanning i et annet nordisk land må normalt ha offentlig godkjenning og komme inn under støtteordningen i studielandet. Søkeren må oppholde seg på lærestedet og følge undervisningen, se § 3-1.
Det gis støtte til ph.d.-utdanning dersom søkeren ikke får stipend, lønn eller annen finansiering fra andre som skal dekke livsoppholdet under utdanningen. Lønn fra arbeid i tillegg til utdanningen regnes ikke som lønn i denne sammenhengen. Søkere som startet ph.d.-utdanning med støtte fra Lånekassen våren 2018 eller tidligere, og som får finansiering fra andre, får støtte til å fullføre denne utdanningen.
Det gis for øvrig støtte etter de samme reglene som gjelder for utdanning i Norge.

§ 6-2. Vilkår om tilknytning til Norgeegen side

Søkere som skal ta utdanning i et annet nordisk land, må fylle vilkårene om tilknytning til Norge som framgår av § 31-5.

§ 6-3. Krav om fulltidsutdanningegen side

Det gis ikke støtte til deltidsutdanning. Det kan likevel gis lån til skolepenger etter § 30-1 til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium og som tilfredsstiller kravene til studiebelastning i § 7-2. Se § 7-5.

§ 6-4. Begrensning ved nettstudier og fjernundervisning1egen side

Det gis ikke støtte til utdanning som tilbys av læresteder i andre nordiske land når hele eller deler av studiet er lagt opp som nettstudium eller andre former for fjernundervisning/samlingsbasert studium. Det kan likevel bli gitt lån til skolepenger etter § 30-1 til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium. Se § 3-1, § 4-1 bokstav t og § 7-5.

§ 6-5. Utregning av støttebeløpetegen side

Støttebeløpene blir regnet ut etter reglene i andre eller tredje del, avhengig av hvilken utdanning søkeren tar.

§ 6-6. Utenlandsk statsborger som tar utdanning i annet nordisk landegen side

Utenlandsk statsborger som kan få støtte etter § 2-2, kan få støtte til utdanning i et annet nordisk land i inntil ett år når utdanningen inngår som en godkjent del av en utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Det gis ikke støtte til å ta en hel utdanning i et annet nordisk land.
Utenlandsk statsborger som har rett til støtte etter § 2-3 eller § 2-4, kan få støtte til utdanning i annet nordisk land på samme vilkår som norsk statsborger.

§ 6-7. Språkopplæring i Finland og Islandegen side

Det gis støtte til språkopplæring i Finland og Island etter reglene i kapittel 34.

Krav til utdanningsopplegget

§ 7-1. Fulltidsutdanning og undervisningsoppleggegen side

Utdanningen må normalt være lagt opp som fulltidsutdanning.
Utdanning som ikke har akkreditering som høyere utdanning eller godkjenning som fagskoleutdanning, og som heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst 20 undervisningstimer per uke for å gi rett til støtte. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke.

§ 7-2. Deltidsutdanning og undervisningsoppleggegen side

Det gis støtte til deltidsutdanning som omfatter minst 50 prosent av undervisningsopplegget i fulltidsutdanning. Videregående opplæring som søkeren tar med rett etter opplæringslova § 3-1, gir rett til støtte også når opplæringen omfatter mindre enn 50 prosent av undervisningsopplegget i fulltidsutdanning. Dette gjelder også grunnskoleopplæring som søkeren tar etter opplæringslova § 4A-1 andre ledd.
Utdanning som ikke har akkreditering som høyere utdanning eller godkjenning som fagskoleutdanning, og som heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst ti undervisningstimer per uke. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke.

§ 7-3. Studiebelastning og beregning av støtteegen side

Støtte gis ut fra søkerens studiebelastning.
Ved deltidsutdanning blir støttebeløpet regnet til halvparten, to tredjedeler eller tre fjerdedeler av støttebeløpet til fulltidsutdanning.
Ved kombinasjon av utdanninger gis det ikke støtte til mer enn fulltids studiebelastning.
Fritak for kroppsøving etter forskrift til opplæringslova § 1-13 skal ikke føre til redusert støttebeløp eller redusert omgjøring fra lån til utdanningsstipend for voksne med rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 4A-3.
Søkere som får støtte etter forskriftens andre del, får fulltidsstøtte.

§ 7-4. Krav til varighetegen side

Utdanning som er godkjent etter § 4-1, må vare i minst ett semester.
Det gis støtte til søkere som tar utdanning med kortere varighet enn ett semester, når utdanningen har sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning, eller utdanningen gir rett til støtte etter enten § 4-1 bokstav o, p eller q, § 4-7 eller § 30-2.

§ 7-5. Nettstudieregen side

Det gis støtte til utdanning som er tilrettelagt som nettstudier ved norsk lærested eller lærested i et annet EØS-land enn Norge. Søkeren må fylle vilkårene i § 31-5.
Utdanning som blir tilbudt gjennom norsk nettskole eller ved et norsk lærested, må være godkjent etter § 4-1. Utdanningen må være lagt opp med oppfølging fra lærestedet hvert semester.
Utdanning som blir tilbudt gjennom nettskole eller ved et lærested i et nordisk land, må fylle vilkårene i § 6-1.
Utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et EØS-land utenfor Norden, må fylle vilkårene i § 33-1, og søkeren må fylle vilkårene i § 32-1.
Til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, blir det gitt lån til skolepenger etter § 30-1. Det blir ikke gitt annen støtte.
Det gis støtte til utdanning som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i Storbritannia, dersom søkeren er i gang med en gradsutdanning senest i det semesteret Storbritannia trer ut av EU. Lån til skolepenger blir gitt i normert tid for utdanningen. Vilkårene i fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.
Lærestedet i Norge har ansvar for å dokumentere omfanget av utdanningen. Søkeren har ansvar for å dokumentere omfanget av utdanningen når lærestedet befinner seg i et annet EØS-land enn Norge.

§ 7-6. Grunnskoleopplæringegen side

Det gis støtte til grunnskoleopplæring som søkeren har rett til etter opplæringslova § 4A-1 når opplæringen er lagt opp med organisert undervisning ved et lærested.

Hvor lang tid det gis støtte

§ 8-1. Normert tidegen side

Det gis støtte i en periode tilsvarende normert tid for utdanningen.
Det godtas tidsbruk ut over normert tid dersom søkeren, etter at vedkommende første gang mottok utdanningsstøtte etter tredje del, har fullført mer utdanning enn normert eller tatt utdanning uten støtte fra Lånekassen. Perioden er begrenset oppover til ett år.

§ 8-2. Tidsramme for støtte etter andre delegen side

Det gis støtte til vanlig videregående opplæring eller tilsvarende opplæring i utlandet så lenge søkeren har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1.

§ 8-3. Tidsramme for støtte etter tredje delegen side

Det gis støtte i inntil åtte år til sammen til høyere utdanning, og til annen utdanning som ikke tas med rett etter opplæringslova § 3-1.
Grunnskoleopplæring eller videregående opplæring som en voksen søker tar med rett etter opplæringslova § 4A-1 første ledd eller § 4A-3, inngår i beregningen av de åtte årene. Det gis støtte til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 første ledd i så lang tid som søkeren har denne retten, men likevel ikke ut over fire år.
Det gis støtte i opptil to år til utdanning ved folkehøyskole.
Det gis ikke støtte i mer enn åtte år selv om søkeren er forsinket. Det blir gjort unntak for søkere som er forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av funksjonshemming. Se § 9-3 andre ledd.

§ 8-4. Tidsramme for ph.d.-utdanning i utlandetegen side

Grensen på åtte år utvides med inntil fire år for søkere som tar ph.d.-utdanning i utlandet.
Det gis ikke støtte i mer enn tolv år selv om søkeren blir forsinket. Det blir gjort unntak for søkere som blir forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden eller på grunn av funksjonshemming. Se § 9-3 andre ledd.

§ 8-5. Tidligere periode med støtteegen side

Tidligere periode med støtte blir regnet med i antallet år det kan gis støtte, selv om gjelden er betalt tilbake eller støtten er tilbakeført.

§ 8-6. Offentlige støtteordninger i andre landegen side

De tidsrammene som er fastsatt for tildeling av støtte, gjelder bare dersom søkeren ikke tidligere har fått støtte til utdanning fra offentlige støtteordninger i et annet land. Dersom søkeren har fått slik støtte, skal tidsrammene som er fastsatt under § 8-3 og § 8-4 reduseres tilsvarende.

§ 8-7. Undervisningsår og støtteperiodeegen side

Et undervisningsår varer normalt fra midten av august til midten av juni.
Søkere i høyere utdanning og fagskoleutdanning kan få støtte i mer enn ti måneder per undervisningsår, se § 8-8. Det samme gjelder søkere med rett til støtte etter § 8-9 og § 8-10. Andre søkere kan få støtte i ti måneder per undervisningsår.
Til utdanning med fleksibel eller varierende start- og sluttdato, blir utdanningsstøtte til vanlig gitt fra den datoen undervisningen starter og til den datoen undervisningen (inkludert eksamen) slutter.
Til utdanning med kortere varighet enn et undervisningsår, blir utdanningsstøtte gitt fra den datoen undervisningen starter og til den datoen undervisningen slutter.
Støttebeløpet blir normalt utregnet på månedsbasis. Det gis støtte for opptil ett undervisningsår om gangen.

§ 8-8. Utvidet støtteperiode for søkere i høyere utdanning og fagskoleutdanningegen side

Det gis støtte utover ti måneder per undervisningsår til søkere som
  1. tar høyere utdanning eller fagskoleutdanning
  2. har rett til støtte vårsemesteret 2020 i en periode på mellom fire og fem måneder innenfor tidsrommet 16. januar til 15. juli for utdanninger i Norge, eller 16. januar til 15. august for utdanninger i utlandet, og
  3. er i utdanning på fulltid ved utløpet av perioden etter bokstav b.
I utvidet støtteperiode etter første ledd blir det gitt støtte tilsvarende én måned med basisstøtte etter § 25-1. Utvidelsen for vårsemesteret 2020 fra tre fjerdedeler til én måned med basisstøtte tildeles med forbehold om Stortingets bevilgning.
I utvidet støtteperiode blir det gitt forsørgerstipend etter kapittel 28 og stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) etter kapittel 43, tilsvarende ett månedsbeløp. Forbeholdet i andre ledd om Stortingets bevilgning gjelder også her. Stipendet gis dersom vilkårene for dette er oppfylt ved utløpet av perioden i første ledd bokstav b.
Rett til omgjøring til foreldrestipend etter kapittel 39 og til sykestipend etter kapittel 40 gjelder også i utvidet støtteperiode. Omgjøring gis dersom vilkårene er oppfylt ved utløpet av perioden i første ledd bokstav b.
Støtte etter § 8-8 kan ikke gis for samme periode som søkeren har rett til støtte etter § 8-9 eller § 8-10.

§ 8-9. Utvidet støtteperiode for søkere med undervisning om sommeren eller for søkere som sparer inn på normert studietidegen side

Etter søknad kan det gis støtte i mer enn ti måneder per undervisningsår, jf. § 8-7, når
  1. søkeren tar feltarbeid som av naturgitte årsaker må foregå om sommeren (16. juni til 15. august), eller
  2. søkeren har undervisning som er fastsatt i utdanningsprogrammet eller studieprogrammet og det er en særlig årsak til at undervisningen må foregå om sommeren (16. juni til 15. august), eller
  3. det er dokumentert at søkeren sparer inn på normert studietid. I slike tilfeller vil det normalt bli gitt støtte etter § 7-2 og § 7-3 i den resterende delen av utdanningen.
Undervisningsopplegget om sommeren må vare i minst to uker.
Søkere som tar ekstra studiepoeng eller tilsvarende om sommeren, som ikke inngår i den ordinære utdanningen som de er i gang med, har ikke rett til utvidet støtte om sommeren. Unntak fra dette kan bli gjort hvis utdanningen de tar om sommeren omfattes av § 4-1 bokstav o, p eller q, eller av § 30-2.

§ 8-10. Utvidet støtteperiode for søkere med nedsatt funksjonsevneegen side

Søkere som dokumenterer at de på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanningen, får støtte i tolv måneder per undervisningsår. De kan også ha rett til ekstrastipend etter § 43-1. Dette gjelder søkere med støtte etter tredje del.
Den nedsatte funksjonsevnen skal påvirke studiesituasjonen til søkeren i betydelig grad, slik at lønnet arbeid i tillegg til utdanningen fører til at søkeren ikke kan opprettholde normal studieprogresjon.
Det er en forutsetning at søkeren er i stand til å studere og er studieaktiv i vårsemesteret, og skal fortsette å studere i høstsemesteret. Søkere som avbryter eller avslutter utdanningen i vårsemesteret, har ikke rett til utvidet støtteperiode.

Forsinkelse og avbrudd

§ 9-1. Faglige resultater og dokumentasjonegen side

Når søkeren har fått utdanningsstøtte for et undervisningsår, må faglige resultater for dette året kunne dokumenteres.

§ 9-2. Støtte ved forsinkelseegen side

Dersom utdanningen varer ett år eller mer, og søkeren blir forsinket, gis det støtte så lenge søkeren ikke er forsinket ut over 60 studiepoeng eller tilsvarende i forhold til normert tid. For utdanning der faglige resultater ikke blir oppnådd gjennom studiepoeng eller tilsvarende, gis det støtte i inntil ett år utover normert tid.
Dersom søkeren blir forsinket ut over grensen i første ledd, må søkeren ta igjen forsinkelsen uten støtte fra Lånekassen. Ny støtte gis fra semesteret etter at forsinkelse som overstiger grensen er tatt inn.

§ 9-3. Støtte ved forsinkelse ut over grensen i § 9-2egen side

Ved forsinkelse ut over 60 studiepoeng eller tilsvarende, eller i mer enn ett år, kan Lånekassen i særlige tilfeller gi støtte. Dette gjelder blant annet søkere som er forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at han eller hun har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av funksjonshemming.
Med funksjonshemming menes at søkeren har nedsatt funksjonsevne, og er funksjonshemmet i studiesituasjonen fordi læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ikke er tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne. Forholdet må dokumenteres. Se også § 43-3.

§ 9-4. Avbrutt utdanningegen side

En utdanning det er gitt støtte til, regnes som avbrutt hvis utdanningen ikke er fullført. Ved støtte til ny utdanning regnes den avbrutte utdanningen som forsinkelse i utdanningen.

§ 9-5. Støtte ved avbrutt utdanning i undervisningsåretegen side

Søkere som avbryter en utdanning før støtten er utbetalt, kan få støtte fram til avbruddet dersom utdanningen har vart i minst tre måneder. Søkere som avbryter utdanningen etter at støtten er utbetalt, kan beholde den støtten som er gitt for tiden fram til avbruddet. Se § 12-3 og § 13-1.
Dersom utdanningen har vart i minst tre måneder, og søkeren har betalt skolepenger som lærestedet ikke refunderer, kan søkeren beholde eller få utbetalt skolepenger for hele halvåret. Dersom søkeren har reist til lærestedet, og utdanningen har vart i minst tre måneder, kan søkeren beholde eller få utbetalt støtte til reiser for hele halvåret.
Dersom utdanningen har vart i minst tre måneder, kan søkeren beholde eller få utbetalt rekrutteringsstipend etter § 38-2.

Støtte fra andre, ny støtte etter tidligere sletting av gjeld

§ 10-1. Offentlige trygdeordningeregen side

Søkere som får støtte fra offentlige trygdeordninger, får redusert utdanningsstøtte fra Lånekassen, se § 17-4, § 20-1, § 21-3 og § 29-2.

§ 10-2. Søkere som bor i institusjon eller avtjener førstegangstjenesteegen side

Søkere som bor i institusjon og får oppholdet dekket av det offentlige, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Dette gjelder også søkere som avtjener førstegangstjeneste. Søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 som bor i institusjon, kan likevel få utstyrsstipend etter § 16-1 når utgifter til individuelt utstyr ikke dekkes av fylkeskommunen eller andre offentlige ordninger.

§ 10-3. Søkere som er forsørget av barnevernetegen side

Søkere som er forsørget av barnevernet og som tar utdanning som er omfattet av forskriftens andre del, har rett til utstyrsstipend etter § 16-1, lån til dekning av skolepenger etter § 23-3 dersom utgifter til skolepenger ikke er dekket av kommunen, og stipend til delvis dekning av skolepenger etter kapittel 42. Søkere som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, har i tillegg rett til grunnstipend, bostipend og reisestipend dersom kommunens ytelser som skal dekke utgifter til livsopphold, bolig og reise er lavere enn Lånekassens satser. Vilkårene om avstand og reisetid for å få bostipend i henhold til § 17-2 gjelder ikke her.
Søkere som er forsørget av barnevernet, og som tar utdanning som er omfattet av forskriftens tredje del, har rett til støtte etter samme regelverk som for søkere som bor sammen med foreldrene, se § 26-2. Det er et vilkår at søkeren bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Søkere som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, har rett til støtte etter samme regelverk som for søkere som ikke bor sammen med foreldrene, hvis kommunens ytelser som skal dekke utgifter til livsopphold er lavere enn Lånekassens satser, se § 26-1. Hvis kommunens ytelser som skal dekke utgifter til livsopphold er høyere enn Lånekassens satser, har søkeren ikke rett til støtte.

§ 10-4. Samtidig støtte fra norske og utenlandske offentlige støtteordningeregen side

Søkere som får utdanningsstøtte fra offentlige støtteordninger i et annet land, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Det gjøres unntak dersom
  1. den utenlandske støtteordningen bare omfatter skolepenger
  2. søkeren tar høyere utdanning i Russland eller Kina, og mottar stipend fra russiske eller kinesiske offentlige støtteordninger. Støtte tildeles som lån etter samme regelverk som for søkere som bor sammen med foreldrene, se kapittel 26. Det blir gitt reisestøtte etter reglene i kapittel 38.
Utenlandsk statsborger som får støtte til et utdanningsprogram i Norge eller i utlandet gjennom Norad, The Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development (NORHED) eller andre tilsvarende støtteordninger, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen.

§ 10-5. Ny støtte etter sletting av gjeldegen side

Låntaker som har fått slettet gjeld på grunn av uførhet etter forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån, og som søker om ny støtte, må sende inn dokumentasjon på at helsesituasjonen har bedret seg slik at søkeren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanningen er gjennomført.
Dersom vedtaket om sletting av gjeld er fattet for mindre enn ti år siden, blir det opphevet når søkeren får ny støtte.

Fordeling, utbetaling og eventuell annullering av tildelt støttebeløp

§ 11-1. Avtale om støtteegen side

Støttemottakerne får en avtale om støtte.
Avtalen om støtte skal signeres av støttemottakeren. Dersom støttemottakeren er mindreårig og ikke får tildelt lån, skal avtalen om støtte kun signeres av støttemottakerens verge. Dersom støttemottakeren er mindreårig og får tildelt lån, skal avtalen om støtte signeres av støttemottakeren og støttemottakerens verge. Ved signeringen bekrefter vergen at vergene i fellesskap erkjenner eventuell gjeld på vegne av den mindreårige.
Ved signaturen erkjennes en gjeld som omfatter det som er tildelt som lån for den aktuelle perioden, i tillegg til eventuelt tidligere lån. I tillegg erkjennes også gjeld som følger av økt lånebeløp på grunn av valutajustering av skolepengestøtte etter § 37-6.
Avtalen om støtte kan ikke signeres ved fullmakt.

§ 11-2. Utbetaling av støtteegen side

Støtten skal utbetales til søkeren.
Ved månedlig utbetaling blir beløpene for den aktuelle perioden normalt overført den 15. i hver måned til søkerens konto. Søkere som har rett til ekstra støtte etter § 8-8, vil få utbetalt den ekstra støtten i den siste måneden i støtteperioden som følger av § 8-8 første ledd bokstav b.
For søkere som tar utdanning i Norge, blir støttebeløpet normalt fordelt med månedlige utbetalinger over hele støtteperioden.
For søkere som får støtte etter andre del, inkluderer den første utbetalingen i hvert halvår ti prosent av støttebeløpet for resten av halvåret. Lån etter § 23-1 blir utbetalt med samme beløp hver måned. Utstyrsstipend utbetales sammen med den første støtteterminen i undervisningsåret.
For søkere som får støtte etter tredje del, inkluderer den første utbetalingen 25 prosent av støttebeløpet for resten av halvåret. Det gjøres unntak fra dette for støtte som blir gitt etter § 8-8. Se første ledd.
Dersom det gis lån til skolepenger, blir det utbetalt sammen med den første støtteterminen hvert halvår.
Ved utdanning i utlandet blir støttebeløpet utbetalt hvert halvår. Søkere som tar utdanning i utlandet og som har rett til ekstra støtte etter § 8-8, vil få utbetalt denne støtten i den siste måneden i støtteperioden som følger av § 8-8 første ledd bokstav b. Lån etter § 23-1 blir utbetalt med samme beløp hver måned.
Dersom det gis skolepengestøtte til utdanning i utlandet, blir denne utbetalt hvert halvår med mindre det blir dokumentert at lærestedet krever hele beløpet innbetalt ved oppstart i undervisningsåret.

§ 11-3. Endring i søkerens situasjonegen side

Dersom søkerens situasjon endrer seg i støtteperioden, og søkeren ikke lenger oppfyller vilkårene for tildelt støtte, kan Lånekassen stoppe utbetalingene for resten av perioden og annullere resttildelingen. Det gjelder blant annet når støttemottakeren
  1. avbryter utdanningen og ikke lenger har rett til støtte, eller
  2. misligholder pliktene sine mot Lånekassen, se kapittel 13.

§ 11-4. Tidsfrist for innsending av signert avtale om støtte og gyldig kontonummeregen side

Dersom avtalen om støtte ikke er signert og mottatt i Lånekassen når undervisningsåret eller kurset er avsluttet, blir tildelingen annullert, og søknaden blir ikke behandlet på nytt.
Det samme gjelder dersom søkeren er bedt om å sende inn gyldig kontonummer og dette ikke er mottatt i Lånekassen innen den samme fristen.

Opplysningsplikt

§ 12-1. Søkerens opplysningspliktegen side

Søkeren plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger.
Søkeren plikter straks å melde fra skriftlig om endringer i forhold til det som ble opplyst i søknaden, og om avbrudd i utdanningen.

§ 12-2. Kontroll av opplysningeregen side

Lånekassen kan kontrollere at opplysningene fra søkeren er riktige. Lånekassen kan også hente inn opplysninger om søkeren direkte fra lærestedet, skatteetaten, arbeids- og velferdsforvaltningen og andre, jf. forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger.

§ 12-3. Nye opplysninger og endring av støttebeløpegen side

Dersom nye opplysninger viser at det tildelte støttebeløpet må reduseres, gjør Lånekassen om stipend til lån og krever tilbakebetaling. Beløp som ikke blir tilbakebetalt, blir trukket fra framtidige støttetildelinger slik at framtidige utbetalinger blir redusert eller faller helt bort. Se også kapittel 13.
Lånekassen kan gjøre unntak i særlige tilfeller.

Uberettiget tildelt støtte og mislighold

§ 13-1. Brutt opplysningspliktegen side

En søker som forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller unnlatt å gi opplysninger som har betydning for retten til utdanningsstøtte, og dermed har fått eller forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som vedkommende ikke har rett til, kan helt eller delvis miste rettigheter gitt i eller i medhold av utdanningsstøtteloven. Lånekassen kan nekte mer støtte, gjøre uberettiget mottatt stipend om til lån, kreve støttebeløpet tilbakebetalt og regne renter av lånet i utdanningstiden. Beløp som ikke blir tilbakebetalt, kan bli trukket fra framtidige støttetildelinger slik at framtidige utbetalinger blir redusert eller faller helt bort. Hele gjelden kan bli oppsagt, og søkeren kan miste retten til betalingslettelse og sletting av gjeld.
Ved vurderingen av misligholdet legges det i hovedsak vekt på hvor lenge misligholdet har pågått og på størrelsen av uberettiget mottatt støtte.

§ 13-2. Misligholdte betalingsforpliktelseregen side

Dersom en søker har misligholdt betalingsforpliktelsene sine etter forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån, kan Lånekassen gi avslag på søknad om støtte til ny utdanning.

Søknadsfrister

§ 14-1. Frist for å søke om støtteegen side

Frist for søknad om støtte for høsten 2019 er 15. november 2019. For kurs i høstsemesteret som starter 1. november 2019 eller senere, er fristen 15. mars 2020.
Frist for søknad om støtte for våren 2020 er 15. mars 2020. Fristen gjelder ikke for kurs som starter 1. mars 2020 eller senere.
Søknad om støtte må ha kommet inn til Lånekassen innen de nevnte fristene.
Søknadsfristene 15. november 2019 og 15. mars 2020 gjelder ikke for lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.
Søknader som kommer inn etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet, blir ikke behandlet. Dette gjelder også for lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.

§ 14-2. Frist for å sende inn opplysningeregen side

For at søknaden skal kunne bli behandlet, må opplysninger som søkeren er bedt om å sende inn, eller selv velger å sende inn, være kommet inn til Lånekassen før søkerens støtteperiode for undervisningsåret 2019–20 er avsluttet, eller så snart de er tilgjengelige.

§ 14-3. Foreldrestipendegen side

Dersom søknaden gjelder foreldrestipend etter kapittel 39, må søknaden være kommet inn senest tolv måneder etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.

§ 14-4. Sykestipendegen side

Dersom søknaden gjelder sykestipend etter kapittel 40, må søknaden være kommet inn senest seks måneder etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet.

§ 14-5. Unntak fra frister ved særlige forholdegen side

Lånekassen kan gjøre unntak fra fristene hvis særlige forhold gjør at søknadsfristene ikke kan bli overholdt.

Andre del. Støtte til søkere som har rett til videregående opplæring

Hvem som er omfattet av andre del

§ 15-1. Hvem andre del gjelder foregen side

Andre del gjelder for
  2. søkere som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge, og som har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1
For søkere som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter § 4-1, gjelder reglene i tredje del.

Utstyrsstipend

§ 16-1. Utstyrsstipendegen side

Det gis et stipend per undervisningsår til individuelt utstyr som er nødvendig i opplæringen. Stipendet gis etter tre satser avhengig av utdanningsprogram.
Kr 1 051Kr 2 326Kr 3 887
Studiespesialisering (unntatt studiespesialisering med fordypning i formgivningsfag og studiespesialisering med toppidrett som «fag fra andre programområder»)NaturbrukIdrettsfag
Helse- og oppvekstfagBygg- og anleggsteknikkDesign og håndverk, unntatt programområde for medieproduksjon
Medier og kommunikasjonTeknikk og industriell produksjonRestaurant- og matfag
Service og samferdselElektrofag
Design og håndverk, programområde for medieproduksjonMusikk, dans og drama
Studiespesialisering med fordypning i formgivningsfag og studiespesialisering med toppidrett som «fag fra andre programområder»
Kunst, design og arkitektur
Stipendet utbetales sammen med første støttetermin. Søkere som bytter utdanningsprogram i løpet av et undervisningsår, får beholde det stipendet som allerede er utbetalt. Dersom det nye utdanningsprogrammet har høyere sats, utbetales differansen mellom de to satsene.
Stipendet gis ikke til lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.

Bostipend

§ 17-1. Bostipendegen side

Det gis bostipend som tilskudd til bokostnader med kr 4 517 per måned når søkeren oppfyller vilkårene i § 17-2.
Bostipendet blir ikke behovsprøvd mot forsørgernes økonomi etter kapittel 19.
Bostipendet blir behovsprøvd mot lærlinglønn etter § 20-2.

§ 17-2. Vilkår for bostipend1egen side

Søkere som ikke bor hos foreldrene, får bostipend når avstanden mellom foreldrehjemmet og skolen er 40 km eller mer, eller reisetiden er tre timer eller mer samlet per dag.
Bostipend kan også gis når søkeren må bo utenfor foreldrehjemmet på grunn av andre særlige forhold av personlig eller sosial karakter.
1 Midlertidig flytting til foreldrehjemmet våren 2020 på grunn av utbrudd av koronavirus regnes ikke som å bo sammen med foreldrene jf. forskrift 3 april 2020 nr. 569 § 5.

§ 17-3. Unntak for søkere som er gift eller forsørger barnegen side

En søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får bostipend selv om han eller hun bor hos foreldrene.

§ 17-4. Unntak for søkere som mottar offentlig stønadegen side

Bostipend gis ikke til søkere som mottar overgangsstønad, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller andre stønader som er ment å dekke boutgifter. Stipend fra Erasmus+ regnes ikke som en stønad som er ment å dekke boutgifter.

Grunnstipend

§ 18-1. Behovsprøvd grunnstipendegen side

Det gis et behovsprøvd grunnstipend på inntil kr 3 282 per måned. Grunnstipendet blir behovsprøvd etter reglene i kapittel 19 og 20.

Behovsprøving mot økonomien til forsørgerne

§ 19-1. Behovsprøving av stipendegen side

Grunnstipendet blir redusert ved behovsprøving etter den samlede inntekten til forsørgerne. Når fradraget skal regnes ut, bruker Lånekassen personinntekt og netto positiv kapitalinntekt ved fastsettingen av formues- og inntektsskatt for 2017. Inntekt i utlandet eller på Svalbard, som ikke er med i fastsettingen, skal også regnes med. Se § 19-6.
Det ses bort fra inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på forsørger.
Det ses bort fra avkastning av søkerens formue og av formuen til søkerens søsken dersom formuen forvaltes av fylkesmannen.
Søkeren må dokumentere formues- og inntektsforholdet.

§ 19-2. Forsørgers ektefelle eller samboeregen side

Dersom forsørgeren har ektefelle eller samboer, som ikke er søkerens forsørger etter § 3-7, blir kr 46 643 lagt til inntekten til forsørgeren ved behovsprøvingen etter § 19-6.

§ 19-3. Ny beregning ved lavere inntekt enn i 2017egen side

Blir det dokumentert at personinntekt og netto positiv kapitalinntekt til forsørgerne i skoleåret er lavere enn i skattleggingsperioden 2017, tar Lånekassen hensyn til det. Inntekten beregnes med utgangspunkt i skattereglene. Det tas ikke hensyn til en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av økte utgifter.

§ 19-4. Unntak ved behovsprøving mot forsørgerinntektegen side

Lånekassen ser bort fra inntekten til en av eller begge forsørgerne når minst ett av følgende forhold er dokumentert:
  1. forsørgerne er i frivillig eller tvungen rettslig gjeldsordning eller utenrettslig gjeldsordning
  2. forsørgerne mangler bidragsevne og dette er dokumentert fra Arbeids- og velferdsetaten
  3. søkeren ikke kan få tilskudd av forsørgerne av særlig tyngende sosiale grunner.
Når Lånekassen ser bort fra inntekten til én av forsørgerne, skal tabell A i § 19-6 benyttes.

§ 19-5. Unntak for visse søkereegen side

For søkere som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, blir ikke grunnstipendet behovsprøvd.

§ 19-6. Satser for grunnstipendegen side

Tabellene viser satser per måned for grunnstipend etter forsørgernes inntekt og antall barn. Antall barn omfatter søkeren og søkerens søsken/halvsøsken født i 2001 eller senere. Inntekten blir satt lik personinntekt og netto positiv kapitalinntekt ved fastsettingen av formues- og inntektsskatt for 2017.
Tabell A: Inntektsgrense for forsørgere som bor sammen og forsørger som er alene om forsørgeransvaret jf. § 3-7:*
Antall barn:Satser:
Kr 3 282Kr 2 186Kr 1 093
10–259 239 kr259 240–314 373 kr314 374–369 507 kr
20–319 997 kr319 998–375 131 kr375 132–430 265 kr
30–380 755 kr380 756–435 889 kr435 890–491 023 kr
4 eller flere0–441 513 kr441 514–496 647 kr496 648–551 781 kr
* Inntekten til forsørgeren økes med kr 46 643 dersom han/hun har ektefelle/samboer som ikke er søkerens forsørger, se § 19-2.
Tabell B: Inntektsgrense for to forsørgere som ikke bor sammen:*
Antall barn:Satser:
Kr 3 282Kr 2 186Kr 1 093
10–388 859 kr388 860–443 993 kr443 994–499 127 kr
20–449 617 kr449 618–504 751 kr504 752–559 885 kr
30–510 375 kr510 376–565 509 kr565 510–620 643 kr
4 eller flere0–571 133 kr571 134–626 267 kr626 268–681 401 kr
* Inntekten til forsørgeren økes med kr 46 643 dersom han/hun har ektefelle/samboer som ikke er søkerens forsørger, se § 19-2.

Behovsprøving mot egen økonomi

§ 20-1. Lærlinglønn og trygde- og pensjonsytelseregen side

Grunnstipend og forsørgerstipend etter kapittel 18 og 22 blir redusert på grunnlag av lærlinglønn og trygde- og pensjonsytelser i søknadsperioden.
Av slik inntekt går 60 prosent av bruttobeløpet til fradrag. Dersom inntekten varierer, blir gjennomsnittlig månedsinntekt per semester brukt.
Det ses bort fra barnepensjon som søkeren får når en av eller begge foreldrene er døde.

§ 20-2. Inntektsgrense for behovsprøving av bostipend mot lærlinglønnegen side

Bostipend etter kapittel 17 blir redusert dersom lærlingens brutto månedslønn overstiger kr 14 417. Av slik inntekt over grensen går 60 prosent av bruttobeløpet til fradrag i bostipendet.

§ 20-3. Kommunal eller statlig bostøtte og grunnstønadegen side

Kommunal eller statlig bostøtte og grunnstønad som skal dekke ekstra utgifter på grunn av sykdom, skade eller lyte, påvirker ikke støttebeløpet.

§ 20-4. Rekkefølgen stipendene reduseres iegen side

Ved behovsprøving reduseres først grunnstipendet, deretter forsørgerstipendet.

Reisestipend

§ 21-1. Reisestipend i Norge og Nordenegen side

Det gis reisestipend til tre reiser tur-retur for et helt skoleår (ti måneder) mellom foreldrehjemmet i Norge og skolestedet. Stipendet blir gitt som tilskudd etter satsene i Lånekassen. Det blir gjort et fradrag på kr 1 186 per skoleår som søkeren må dekke selv. Reisestipendet blir beregnet per måned.
Søkere som bor i foreldrehjemmet, får ikke reisestipend.
Søkere som får støtte til utdanning gjennom nettskole etter § 7-5, får reisestipend når det er lagt inn obligatorisk klasseromsundervisning som en del av opplegget.

§ 21-2. Reisestipend i land utenfor Nordenegen side

Det gjelder særlige regler for tilskudd til reiser til land utenfor Norden, se kapittel 38.

§ 21-3. Unntak for søkere som får støtte til reiser fra andreegen side

Det gis ikke reisestipend til søkere som får støtte til reiser fra andre. Stipend fra Erasmus+ regnes ikke som støtte til reiser.

Forsørgerstipend

§ 22-1. Vilkår og satser for forsørgerstipendegen side

Søkere får forsørgerstipend for egne eller ektefelles barn født i 2004 og senere, som søkeren bor sammen med. Det gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søkeren minst 40 prosent av tiden.
Det gis forsørgerstipend med opptil kr 1 717 per måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 1 118 per måned for hvert barn flere enn to.
Forsørgerstipendet til gifte søkere blir redusert med 60 prosent av ektefellens bruttoinntekt over kr 34 329 per måned.

Lån

§ 23-1. Lånegen side

Det gis et lån på inntil kr 3 261 per måned for søkere som er 18 år eller eldre og som ikke bor sammen med foreldrene,1 se § 26-2 andre ledd.
Lånet kan tas opp fra måneden etter at eleven har fylt 18 år.
1 Midlertidig flytting til foreldrehjemmet våren 2020 på grunn av utbrudd av koronavirus regnes ikke som å bo sammen med foreldrene jf. forskrift 3 april 2020 nr. 569 § 5.

§ 23-2. Unntak for søkere som er gift eller forsørger barnegen side

En søker som er 18 år eller eldre og som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får lån etter § 23-1 selv om han eller hun bor hos foreldrene.

§ 23-3. Lån til skolepengeregen side

Det gis lån til skolepenger, avgrenset til kr 27 276 per skoleår. Det gis bare støtte til skolepenger som søkeren faktisk betaler. Det gis ikke lån til skolepenger dersom disse er dekket av andre.

Tredje del. Støtte til søkere i høyere utdanning og søkere i fagskoleutdanning, folkehøyskole og annen utdanning som ikke er omfattet av opplæringslova § 3-1

Hvem som er omfattet av tredje del

§ 24-1. Hvem tredje del gjelder foregen side

Tredje del gjelder søkere som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter § 4-1, og som ikke er omfattet av forskriftens andre del, se § 15-1.

Basisstøtte

§ 25-1. Basisstøtteegen side

Det gis opptil kr 11 020 per måned i basisstøtte.
Basisstøtten gis som lån. Deler av lånet kan bli gjort om til utdanningsstipend etter vilkårene i kapittel 26 og 27.
I utvidet støtteperiode for søkere med nedsatt funksjonsevne etter § 8-10 gis den delen av lånet som kan gjøres om til utdanningsstipend som stipend.
Stipendet blir behovsprøvd etter vilkårene i kapittel 29.

Utdanningsstipend

§ 26-1. Omgjøring av lån til behovsprøvd utdanningsstipendegen side

Søkere som ikke bor sammen med foreldrene, har rett til omgjøring av deler av lånet til utdanningsstipend.
Søkere som ikke tar høyere utdanning, får inntil 40 prosent av basisstøtten gjort om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført utdanning.
Søkere som tar høyere utdanning, får inntil 25 prosent av basisstøtten gjort om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført utdanning, og inntil 15 prosent av basisstøtten gjort om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført grad.
Med høyere utdanning menes utdanning som er omfattet av universitets- og høyskoleloven. Med grad menes utdanning som er regulert i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler. Gradene ph.d. og dr. philos gir likevel ikke rett til omgjøring til utdanningsstipend.
Likestilt med grad er fullført praktisk-pedagogisk utdanning i henhold til forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning og følgende videreutdanninger i sykepleie i henhold til forskriftene til rammeplaner for utdanningene: helsesykepleier, jordmor, anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie. Utdanningene må være tatt i Norge. Følgende grader tatt i utlandet er også omfattet: bachelorgrad, mastergrad og ph.d.-grad som kan gis generell godkjenning av NOKUT som likestilt med en akkreditert norsk grad på tilsvarende nivå.
Det er et vilkår for omgjøring av lån til utdanningsstipend at de faglige resultatene er oppnådd etter at søkeren har mottatt støtte etter tredje del for første gang, og i en utdanning som gir rett til støtte etter kapittel 4.
Omgjøring av basisstøtte som er gitt i utvidet støtteperiode etter § 8-8, blir bare gitt til søkere som ikke bor sammen med foreldrene den siste dagen av støtteperioden som følger av § 8-8 første ledd bokstav b.

§ 26-2. Søkere som ikke bor sammen med foreldrene1egen side

Lån kan bli gjort om til utdanningsstipend for søkere som ikke bor sammen med foreldrene sine.
Søkeren anses ikke å bo sammen med foreldrene når:
  1. søkeren bor i en selvstendig boenhet som er fysisk atskilt fra huset der foreldrene bor, eller
  2. søkeren bor i en selvstendig og klart atskilt boenhet i samme hus som foreldrene. Boenheten må være registrert med et eget bruksenhetsnummer eller tilsvarende i folkeregisteret eller i matrikkelen.
En søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får lån gjort om til utdanningsstipend selv om vedkommende bor sammen med foreldrene.
1 Midlertidig flytting til foreldrehjemmet våren 2020 på grunn av utbrudd av koronavirus regnes ikke som å bo sammen med foreldrene jf. forskrift 3 april 2020 nr. 569 § 5.

Omgjøring av lån til utdanningsstipend

§ 27-1. Vilkår om fullført utdanning eller grad, beregningsmåte og tidspunkt for omgjøringegen side

Ved høyere utdanning blir utdanningen regnet som fullført for omgjøring etter § 26-1 for hvert studiepoeng eller tilsvarende som søkeren består. Graden regnes som fullført for omgjøring etter § 26-1 når den er bestått.
Ved utdanning som ikke er høyere utdanning, blir utdanningen regnet som fullført for omgjøring etter § 26-1 når utdanningen eller kurset er bestått eller fullført, eller for hvert studiepoeng eller tilsvarende som er bestått.
Lån som kan gjøres om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført utdanning, blir gjort om til utdanningsstipend for det antallet studiepoeng eller tilsvarende som eksamen gir uttelling for. Lån kan bli gjort om til stipend for opptil 60 studiepoeng eller tilsvarende per undervisningsår.
Lån som kan gjøres om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført grad, blir gjort om til utdanningsstipend for opptil det antallet semestre som graden er normert til. Studiepoeng som inngår i to beståtte grader, kan bare brukes én gang til omgjøring på grunnlag av fullført grad.
Det er størrelsen på lånet for det semesteret omgjøringen gis, som avgjør hvilket lånebeløp som kan gjøres om til utdanningsstipend.
Omgjøringen gjennomføres på samme tid som behovsprøvingen etter kapittel 29.

§ 27-2. Utvidet rett til omgjøring av lån til utdanningsstipendegen side

Selv om vilkåret om fullført utdanning eller grad ikke er oppfylt, får søkeren lån gjort om til utdanningsstipend for semestre der søkeren
  3. er blitt forsinket på grunn av funksjonshemming, se § 9-3 andre ledd
  4. har hatt tillitsverv på fulltid i minst tre måneder i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, eller
  5. har fått fritak for et bestemt antall studiepoeng i juridisk utdanning på grunn av fullført praksis i frivillig studentdrevet rettshjelpstiltak. Omgjøring kan gis for samme antall studiepoeng som fritaket.

§ 27-3. Omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere perioderegen side

Dersom søkeren fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte, blir lån for tidligere perioder gjort om til stipend dersom søkeren ikke har fått fullt utdanningsstipend for disse periodene.
Lån kan bli gjort om til utdanningsstipend i opptil fire år tilbake i tid, regnet fra det kalenderåret hvor Lånekassen mottar de endelige eksamensresultatene. Lån kan gjøres om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført grad i opptil åtte år tilbake i tid, regnet fra starten av det semesteret graden er fullført.
Studiepoeng eller tilsvarende som er bestått vil til vanlig bli brukt til omgjøring i semesteret lengst tilbake i tid som det ikke er gitt full omgjøring for. Se § 27-1. Tilsvarende rekkefølge for omgjøringen gjelder også for omgjøring på grunnlag av fullført grad.
Søkere som bor sammen med foreldrene i perioden de består utdanning, får omgjort lån til utdanningsstipend for tidligere perioder hvor de ikke har fått fullt utdanningsstipend, såfremt øvrige vilkår for omgjøring er oppfylt, se § 26-1, § 26-2 og § 27-1.
Fullført utdanning i en periode hvor søkeren har fått utdanningsstipend etter § 27-2, gir ikke grunnlag for omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere perioder. Det gjøres unntak for fullført utdanning utover kravet til faglig progresjon, jf. første og andre ledd.

§ 27-4. Omgjøring av lån til utdanningsstipend for senere perioderegen side

Dersom søkeren fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte, og tidligere har fått fullt utdanningsstipend, gis utdanningsstipend for senere perioder med støtte der de faglige vilkårene for å gjøre om lån til utdanningsstipend ikke er oppfylt. Lån kan bli gjort om til utdanningsstipend i opptil fire år framover i tid, regnet fra det kalenderåret hvor eksamen er tatt. Dette gjelder ikke lån som kan gjøres om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført grad.
Søkere som bor sammen med foreldrene i perioden de består utdanning, får omgjort lån til utdanningsstipend for senere perioder hvor de ikke har fått fullt utdanningsstipend, såfremt øvrige vilkår for omgjøring er oppfylt, se § 26-1, § 26-2 og § 27-1.
Fullført utdanning i en periode hvor søkeren har fått utdanningsstipend etter § 27-2 gir ikke grunnlag for omgjøring av lån til utdanningsstipend for senere perioder. Det gjøres unntak for fullført utdanning utover kravet til faglig progresjon, jf. første ledd.

§ 27-5. Utbetaling av stipendegen side

Søkere som på omgjøringstidspunktet har betalt inn lån som kunne vært gjort om til utdanningsstipend, kan få tilsvarende beløp utbetalt.

Forsørgerstipend

§ 28-1. Vilkår og satser for forsørgerstipendegen side

Søkeren får i tillegg til basisstøtten et behovsprøvd forsørgerstipend for egne og ektefelles barn født i 2004 og senere, som søkeren bor sammen med. Det gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søkeren minst 40 prosent av tiden.
Det gis forsørgerstipend med opptil kr 1 717 per måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 1 118 per måned for hvert barn flere enn to.

Behovsprøving av utdanningsstipend, forsørgerstipend, stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) og flyktningstipend

§ 29-1. Person- og kapitalinntektegen side

Utdanningsstipend, forsørgerstipend, stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) og flyktningstipend kan bli redusert på grunnlag av inntekten til søkeren. Har søkeren en person- og kapitalinntekt over kr 182 575 ved fastsettingen av formues- og inntektsskatt for 2019 og/eller over kr 188 509 ved fastsettingen for 2020, blir stipendene redusert med fem prosent per måned av inntekt over grensen. Inntekt opptjent på Svalbard blir også regnet med. Renteinntekter fra boligsparing for ungdom (BSU) skal ikke regnes med.
Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir inntektsgrensen hevet til kr 456 436 for 2019 og kr 471 270 for 2020.

§ 29-2. Personinntekt i form av trygd eller pensjonsytelseregen side

For søkere som mottar trygd eller pensjonsytelser, blir stipendet redusert med fem prosent per måned av trygd eller pensjonsytelser over kr 97 688 ved fastsettingen av formues- og inntektsskatt for 2019 og/eller kr 100 863 ved fastsettingen for 2020.
Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har en varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir grensen hevet til kr 273 861 for 2019 og kr 282 761 for 2020.
En etterbetalt trygde- eller pensjonsytelse som er opptjent i en tidligere periode enn det året den ble skattlagt, skal fordeles på de årene ytelsen ble opptjent dersom søkeren gjør gjeldende og dokumenterer et slikt forhold. Etter at det etterbetalte beløpet er fordelt på opptjeningsårene, skal behovsprøving foretas både for det året den etterbetalte ytelsen ble skattlagt og for alle opptjeningsår hvor søkeren har mottatt stipend. Tidligere tildelt stipend kan som følge av dette bli omgjort til lån jf. § 12-3.

§ 29-3. Formueegen side

Utdanningsstipend, forsørgerstipend, stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) og flyktningstipend kan bli redusert på grunnlag av formue. Fastsettingen av formues- og inntektsskatt for det året søkeren har fått støtte, blir lagt til grunn. Formue på Svalbard blir også regnet med.
Enslige søkere får redusert stipendene med to prosent per måned av beløp over kr 415 362 i formue for 2019 og kr 428 861 i formue for 2020.
Gifte søkere får redusert stipendene med én prosent per måned av beløp over kr 797 737 i formue for 2019 og kr 823 663 i formue for 2020. For gifte søkere legges formuen til søkeren og ektefellen sammen.
Ved behovsprøvingen legger Lånekassen til grunn den sivilstanden som kan utledes av folkeregisteret ved mottak av søknad om støtte. Se også § 3-4. Dersom søkerens sivilstand endres i løpet av undervisningsåret, må søkeren gi melding om dette til Lånekassen. Se også § 12-1.

§ 29-4. Behovsprøving av forsørgerstipend mot ektefelles person- og kapitalinntektegen side

Forsørgerstipendet til gifte søkere blir redusert med fem prosent per måned av ektefellens person- og kapitalinntekt over kr 411 968 ved fastsettingen av formues- og inntektsskatt for 2019 og kr 425 357 ved fastsettingen for 2020. Renteinntekter fra boligsparing for ungdom (BSU) skal ikke regnes med.
Ved behovsprøvingen legger Lånekassen til grunn den sivilstanden som kan utledes av folkeregisteret ved mottak av søknad om støtte. Se også § 3-4. Dersom søkerens sivilstand endres i løpet av undervisningsåret, må søkeren gi melding om dette til Lånekassen. Se også § 12-1.

§ 29-5. Ektefelles særeieegen side

Det ses ikke bort fra formue som ektefellen til søkeren har i særeie.

§ 29-6. Barns formueegen side

Det ses bort fra barns formue dersom den forvaltes av fylkesmannen. Det ses også bort fra avkastning av slik formue. Ved formue under grensen for beløp som skal forvaltes av fylkesmannen, må det dokumenteres at formuen faktisk tilhører søkerens barn.

§ 29-7. Erstatnings- og/eller forsikringsutbetalingegen side

Det ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på søkeren. Det ses også bort fra tilsvarende formue og inntekt for søkerens ektefelle.
Søkeren må dokumentere inntekts- og formuesforholdet.

§ 29-8. Trygdefinansiert bilegen side

Det ses bort fra formue som består av bil finansiert av arbeids- og velferdsforvaltningen.
Dersom søkeren eier en dyrere bil enn det arbeids- og velferdsforvaltningen har vurdert at det er behov for som følge av funksjonshemmingen, skal det behovsprøves mot den overskytende delen av bilens formuesverdi.
Søkeren må dokumentere formuesforholdet og arbeids- og velferdsforvaltningens vurdering av behovet.
Det ses også bort fra tilsvarende formue for søkerens ektefelle.

§ 29-9. Tidspunkt for behovsprøvingegen side

Fradragene regnes ut på etterskudd når fastsettingen av formues- og inntektsskatt foreligger.

§ 29-10. Rekkefølgen stipendene reduseres iegen side

Fradrag blir gjort i denne rekkefølgen: stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) etter § 43-1, forsørgerstipend etter § 28-1, utdanningsstipend etter kapittel 27 og flyktningstipend etter kapittel 41. For mye tildelt stipend blir gjort om til lån.

Støtte som bare gis som lån

§ 30-1. Støtte til skolepengeregen side

Det gis lån til skolepenger på inntil kr 65 362 per undervisningsår.
Det gis lån til skolepenger utover satsen i første ledd dersom søkeren tar privat trafikkflygerutdanning i Norge som er offentlig godkjent. Det gis ekstralån på opptil kr 362 713 per år i maksimalt to undervisningsår.
Det gis lån til skolepenger utover satsen i første ledd dersom søkeren tar yrkessjåførutdanning i Norge som omfattes av § 4-7. Det gis ekstralån på opptil kr 40 000 per år.
Til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, gis det lån til skolepenger på inntil kr 65 362. Se § 7-5. Lånet blir ikke valutajustert etter § 37-6. For skolepenger til høyere utdanning i land utenfor Norden gjelder det egne regler, se kapittel 37.
Lån blir bare gitt for det beløpet søkeren skal betale i skolepenger, og bare hvis skolepengene ikke er dekket av andre.

§ 30-2. Støtte til reise, sommerkurs, spesielt tilrettelagt utdanning og forkurs i matematikkegen side

Det gis lån til utgifter til reise når søkeren tar studieopphold i utlandet som er godkjent for støtte etter § 4-2.
Det gis lån på inntil kr 4 699 per måned dersom søkeren sommeren 2020
  1. tar sommerkurs ved universiteter og høyskoler i Norge
  2. tar spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med relevant fag-/svennebrev eller relevant fagutdanning (y-vei)
  3. tar spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med studiespesialisering uten nødvendig fordypning i realfag (TRES-ordning)
  4. tar forkurs i matematikk spesielt tilrettelagt for lærerutdanning.

Fjerde del. Støtte til utdanning i land utenfor Norden

Statsborgerskap og tilknytning til Norge

§ 31-1. Hovedregelegen side

Søkeren må som hovedregel være norsk statsborger for å få støtte til utdanning i land utenfor Norden.

§ 31-2. Rett til utdanningsstøtte for arbeidstakere fra EØS- eller EFTA-land og deres familiemedlemmeregen side

Statsborger fra EØS- eller EFTA-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere. En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, opprettholder sin status som arbeidstaker dersom utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsledig på grunn av generelle endringer i arbeidsmarkedet.
Følgende medlemmer av EØS- eller EFTA-arbeidstakerens familie har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere:
  1. ektefelle
  2. slektning i nedstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Slektningen må enten være under 21 år, eller bli forsørget av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle
  3. slektning i oppstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle som blir forsørget av dem.
Dersom EØS- eller EFTA-arbeidstakeren ikke lenger har status som EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge, har ikke familiemedlemmet lenger rett til utdanningsstøtte.

§ 31-3. EØS-borgere og familiemedlemmer til EØS-borgere med varig oppholdsrettegen side

EØS-borger, eller familiemedlem til EØS-borger, som har varig oppholdsrett i Norge etter utlendingsloven § 115 eller § 116, har rett til utdanningsstøtte til utdanning i land utenfor Norden på samme vilkår som norske statsborgere.

§ 31-4. Rett til støtte til delstudier for annen utenlandsk statsborgeregen side

Utenlandsk statsborger som har rett til støtte til utdanning i Norge etter § 2-2, kan få støtte i inntil ett år til utdanning i land utenfor Norden dersom utenlandsoppholdet er godkjent som del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge, se § 5-1. Det samme gjelder deltakelse i oppleggene under § 33-7 til § 33-11.

§ 31-5. Vilkår om tilknytning til Norgeegen side

Søkeren må oppfylle ett av følgende vilkår for å ha rett til støtte til utdanning i utlandet:
  1. Søkeren har bodd i Norge i en sammenhengende periode på minst to av de siste fem årene, eller
  2. Søkeren har gått på skole eller tatt utdanning i Norge i minst tre år, eller
  3. Søkeren har barn, ektefelle eller forelder som bor i Norge mens søkeren er under utdanning. Dersom søkerens grunnlag for rett til utdanningsstøtte er § 2-3, må dette familiemedlemmet være et annet enn den EØS- eller EFTA- arbeidstakeren som gir grunnlaget for retten til utdanningsstøtte etter § 2-3. Søkeren må enten bo sammen med familiemedlemmet i Norge når utdanningen starter, eller ha bodd sammen med familiemedlemmet i minst to år i Norge eller i utlandet. Søkeren må ha dokumenterte norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk, eller
  4. Søkeren er EØS- eller EFTA-grensearbeidstaker og har arbeidet i Norge i minst fem år og har dokumenterte norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk, eller
  5. Søkeren er familiemedlem til en EØS- eller EFTA-grensearbeidstaker som har arbeidet i Norge i minst fem år, og søkeren har bodd i et annet nordisk land i denne perioden og har dokumenterte norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk.
Søkeren har også rett til støtte dersom han eller hun etter en samlet skjønnsmessig vurdering kan sies å ha en tilsvarende tilknytning til Norge som etter første ledd bokstavene a til e. Norskkunnskaper tillegges særlig vekt i vurderingen.

§ 31-6. Statsborgere fra Storbritannia og deres familiemedlemmeregen side

Statsborgere fra Storbritannia og deres familiemedlemmer har rett til støtte etter vilkårene i § 31-2, § 31-3 og § 31-5 dersom den britiske statsborgeren har utøvd sin rett til å oppholde seg i Norge i samsvar med EØS-avtalen før Storbritannias uttreden fra EU, og fortsatt oppholder seg i Norge.

§ 31-7. Unntak fra vilkår om tilknytning til Norge ved delstudier og visse utdanningeregen side

Generell studiekompetanse og andre krav til opptak

§ 32-1. Generell studiekompetanseegen side

Det gis støtte til høyere utdanning dersom søkeren har generell studiekompetanse i Norge, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-6, med tilhørende forskrifter. Søkere som skal studere i utlandet, og som har bestått utenlandsk videregående opplæring eller International Baccalaureate (IB), må tilfredsstille vilkårene for generell studiekompetanse i Norge, bortsett fra vilkårene om kunnskap i norsk. Se likevel vilkårene i § 31-5.
Det kan gjøres unntak dersom søkeren mangler generell studiekompetanse i Norge, og
  1. er 25 år eller eldre i kalenderåret hvor opptaket gis, og har fått studierett på grunnlag av realkompetanse.
  2. kan dokumentere at det på grunnlag av egen varig sykdom, egen funksjonshemming eller liknende ikke har vært mulig å tilfredsstille enkelte av de kravene som normalt må stilles for å bli tilkjent generell studiekompetanse. Dette gjelder kun for søkere under 25 år.
  3. har opptak til utdanning i utøvende eller skapende musikk, ballett, skuespill eller bildende kunst ved et fremstående lærested. Det er en forutsetning at lærestedet har strenge krav for opptak.

§ 32-2. Opptakskravegen side

Særskilte opptakskrav som gjelder for tilsvarende utdanning i Norge, må være oppfylt før støtte kan gis.

Hva slags utdanning det gis støtte til

§ 33-1. Utdanninger det gis støtte tilegen side

Til høyere utdanning i land utenfor Norden gis det støtte når utdanningen
  1. tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge
  2. tilsvarer utdanning på masternivå i Norge
  3. tilsvarer en norsk grad på ph.d.-nivå.
Utdanningen må enten kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med akkreditert norsk utdanning på bachelor- eller masternivå, eller kunne bli forhåndsgodkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole, som en del av en utdanning på bachelor- eller masternivå som tilbys ved institusjonen.
Ph.d.-utdanningen må kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med en akkreditert norsk ph.d.-grad.

§ 33-2. Første året av bachelorutdanningenegen side

Det gis støtte til det første året av bachelorutdanningen, også når dette året av utdanningen ikke tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge, jf. § 33-1. Støtte kan også gis dersom det andre året ikke tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge.
Det er en forutsetning at den resterende delen av utdanningen oppfyller vilkårene i § 33-1.

§ 33-3. Unntak fra vilkårene i § 33-1egen side

Det gis støtte til ballettutdanning ved Royal Ballet School (RBS) i London, Storbritannia. Søkeren må som hovedregel være tatt opp ved Upper School ved RBS. Søkere som har fullført norsk grunnskole, og som er tatt opp i siste året ved Lower School ved RBS, har også rett til støtte.
Det gis også støtte til ballettutdanning ved tilsvarende fremstående læresteder i land utenfor Norden. Det er en forutsetning at en relevant norsk faginstans anbefaler utdanningen og bekrefter at lærestedet har strenge krav for opptak.
Det gis støtte til utdanning på masternivå ved College of Europe.
Det gis støtte til forberedende år av studieprogrammer på masternivå for ingeniør- og økonomifag i Frankrike og Tyskland som er spesielt tilrettelagt for norske studenter, og som er administrert av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). Se § 38-2.

§ 33-4. Krav til dokumentasjonegen side

Når utdanningen er en del av en høyere utdanning som er påbegynt i Norge, jf. § 5-1, må søkeren selv dokumentere at utdanningen kan bli godkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved institusjonen.

§ 33-5. Begrensning ved helsefaglig utdanningegen side

Det gis støtte til helsefaglig utdanning som er innenfor et fagområde som krever autorisasjon i Norge, jf. helsepersonelloven § 48. Det gis ikke støtte til medisinutdanning utenfor Europa, USA, Canada og Australia.

§ 33-6. Videregående opplæring og fagskoleutdanningegen side

Det gis støtte til vanlig videregående opplæring når søkeren er bosatt i utlandet på grunn av egen sykdom, eller fordi en av foreldrene eller ektefellen til søkeren har et tidsbegrenset opphold i utlandet, eller er bosatt i utlandet på grunn av sykdom. Det er et vilkår at søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1.
Det gis også støtte til
  1. yrkesfaglig opplæring og fagskoleutdanning når utdanning innenfor tilsvarende fagområde enten ikke finnes i Norge eller regnes som ett av de små verneverdige fagene i Norge i liste publisert av Utdanningsdirektoratet. Opplæringen må ha offentlig godkjenning i studielandet eller bli anbefalt av norsk faginstans.
  2. elever som har fått opptak ved United World College gjennom Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).
  3. elever som har fått opptak gjennom Institut français ved Den franske ambassaden eller Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) til utdanning ved utvalgte læresteder i Frankrike, som tilsvarer studiespesialisering i videregående skole.
  4. elever som har fått opptak gjennom Institut français ved Den franske ambassaden til yrkesfaglig utdanning ved utvalgte skoler.

§ 33-7. Samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skoleegen side

Det kan gis støtte til elever som tar videregående opplæring i land utenfor Norden dersom eleven er tatt opp i et godkjent samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Vilkårene for godkjenning av samarbeidsprogram framgår av forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole.

§ 33-8. Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjonegen side

Det kan gis støtte til elever som tar ett år med videregående opplæring i land utenfor Norden gjennom en godkjent utvekslingsorganisasjon. Vilkårene for godkjenning av utvekslingsorganisasjoner framgår av forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole.
Det er en forutsetning for rett til støtte at eleven dokumenterer gjennom forhåndstilsagn etter forskrift til opplæringslova § 1-16 eller forskrift til friskolelova § 5a-3, at utdanningen under utvekslingsoppholdet vil kunne erstatte videregående trinn 2 i norsk videregående opplæring. Det gis ikke støtte til utvekslingsopphold som tilsvarer videregående trinn 1 eller videregående trinn 3.

§ 33-9. Studieopphold gjennom nasjonalt inngåtte avtaleregen side

Det kan gis støtte til studieopphold gjennom Erasmus+ eller andre nasjonalt inngåtte avtaler som varer i minst tre måneder. Er oppholdet etter slike avtaler kortere enn tre måneder, kan søkeren beholde den støtten vedkommende har rett til etter andre eller tredje del.

§ 33-10. Lærlinger i utlandetegen side

Det gis støtte til lærlinger som tar hele eller deler av læretiden i en bedrift i utlandet. Det er en forutsetning at lærlingen har inngått lærekontrakt og at fylkeskommunen har godkjent opplegget.

§ 33-11. Fagskoleutdanningegen side

Det gis støtte til kortere studieopphold som er en godkjent del av den fagskoleutdanningen som søkeren har begynt på i Norge. Det er en forutsetning at fagskolen i Norge har godkjent studieoppholdet.

Støtte til språkopplæring

§ 34-1. Språklig tilretteleggingegen side

Det gis støtte til opplæring i språk og samfunnsfag når søkeren
  1. planlegger høyere utdanning som gir rett til støtte i et land utenfor Norden som ikke er engelskspråklig, eller
  2. planlegger høyere utdanning som gir rett til støtte i Finland eller Island.
Kurset må lede til en offisiell språkeksamen, og tas i det landet der utdanningen skal tas. Det kan gjøres unntak dersom slikt kurs ikke tilbys i landet. Kurset må da tas i et land hvor språket er offisielt språk.
Kurset må som hovedregel tas ved et universitet. Det kan gis støtte til kurs ved frittstående språkskoler dersom skolen har offentlig akkreditering. Eksamen ved frittstående språkskoler må telle som grunnlag for opptak til høyere utdanning.
Opplæringen må være på fulltid, med minimum 15 undervisningstimer per uke, og vare i minst tre måneder. Til lengre kurs kan det gis støtte i inntil to semestre.

§ 34-2. Språkstipendegen side

Det gis språkstipend på kr 21 751 til språkkurs når søkeren
  1. er tatt opp i en utdanning som gir rett til støtte,
  2. er tatt opp i en utdanning som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, og
  3. er tatt opp i en utdanning i et land utenfor Norden, i Finland eller på Island.
Språkkurset må normalt tas i det landet der hovedutdanningen skal tas.
Språkkurset må vare i minst fire uker med minimum 15 timer undervisning per uke. Stipend fra andre til språkkurs blir trukket fra. Det gis ikke støtte til skolepenger til kurs som gir rett til språkstipend.

§ 34-3. Begrensning av språkstipendetegen side

Det gis normalt ikke støtte mer enn én gang til språkkurs i samme språk. Det gis ikke språkstipend og støtte til språklig tilrettelegging samtidig.

Krav til utdanningsopplegget

§ 35-1. Krav om fulltidsutdanning og utdanningens lengdeegen side

Utdanningen må være lagt opp som fulltidsutdanning i studielandet og vare i minst ett semester ved det lærestedet studenten skal studere, se likevel § 5-1.

§ 35-2. Unntak fra krav om utdanningens lengdeegen side

Det kan bli gjort unntak fra kravet om at undervisningen må vare i minst ett semester, når utdanningen har direkte sammenheng med yrket til søkeren eller den tidligere utdanningen.

§ 35-3. Begrensning ved nettstudier og fjernundervisning1egen side

Det gis ikke støtte etter forskriftens fjerde del til utdanning som tilbys av utenlandske læresteder når hele eller deler av studiet er lagt opp som nettstudium eller andre former for fjernundervisning/samlingsbasert studium. Se § 7-5.]

Utregning av støttebeløpet

§ 36-1. Utregning av støttebeløpetegen side

Støttebeløpene blir regnet ut etter reglene i andre eller tredje del, avhengig av hvilken utdanning søkeren tar. Det gjelder egne regler for dekning av skolepenger og reiser, se kapittel 37 og 38. Det gjelder egne regler for stipend til delvis dekning av skolepenger for elever som mottar støtte til videregående opplæring i utlandet etter § 33-6 til § 33-9, se kapittel 42.

Dekning av skolepenger i høyere utdanning

§ 37-1. Hovedregleregen side

Til høyere utdanning ved universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon som er godkjent for støtte etter § 33-1, § 33-2 eller § 33-3, gis det støtte til å dekke skolepenger helt eller delvis. Det samme gjelder fagskoleutdanning og språklig tilrettelegging, se § 33-11 og § 34-1.
Støtte til skolepenger gis etter § 37-2, § 37-3 og § 37-4 når skolepengene overskrider kr 1000 per semester, og for det beløpet søkeren skal betale i skolepenger.
Støtte til skolepenger gis i den perioden Lånekassen har satt som norm for utdanningen (normert studietid). Det kan gis støtte til skolepenger utover normert studietid til søker med funksjonshemming, jf. § 9-3 andre ledd, søker som får barn i utdanningsperioden, og søker som er forsinket på grunn av sykdom. Til andre søkere som blir forsinket i utdanningen, jf. § 9-2, gis det støtte til skolepenger i form av lån innenfor satsene i § 37-2, § 37-3 og § 37-4.
Støtte til skolepenger økes ikke selv om undervisningsåret er lengre enn ti måneder, heller ikke ved komprimerte opplegg. Når undervisningsåret er kortere enn seks måneder, gis det opptil halv skolepengestøtte etter § 37-2, opptil et halvt tilleggsstipend etter § 37-3 og opptil et halvt tilleggslån etter § 37-4.

§ 37-2. Skolepengestøtteegen side

Det gis støtte til skolepenger med opptil kr 133 752 for et helt undervisningsår.
Satsene varierer for ulike utdanningsnivå:
  1. til utdanning på bachelornivå, til freshman-året, til delstudier i fagskoleutdanning og til språklig tilrettelegging, gis skolepengestøtten med 50 prosent stipend og 50 prosent lån av faktiske skolepenger opptil kr 68 400. Støtte utover dette gis som lån
  2. til utdanning på masternivå eller ph.d.-nivå og til delstudier i høyere utdanning gis skolepengestøtten med 70 prosent stipend og 30 prosent lån av faktiske skolepenger opptil kr 68 400. Støtte utover dette gis som lån.

§ 37-3. Tilleggsstipend til dekning av skolepengeregen side

Til høyere utdanning av særlig høy kvalitet ved visse læresteder utenfor Norden gis det tilleggsstipend til dekning av skolepenger over satsene i § 37-2. Det kan gis tilleggsstipend med opptil kr 72 320 for et helt undervisningsår. Tilleggsstipendet blir utbetalt dersom skolepengene er høyere enn kr 133 752 for et helt undervisningsår eller kr 66 876 for et halvt undervisningsår.
Departementet, eller den departementet utpeker, bestemmer hvilke læresteder som er omfattet av ordningen. Resultatene fra Academic Ranking of World Universities 2018 og The Times Higher Education World University Rankings 2018–2019 utgjør grunnlaget for å velge ut hvilke læresteder som inngår i ordningen i 2019–2020. Utdanning på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, samt delstudier, inngår i ordningen.

§ 37-4. Tilleggslån til dekning av skolepengeregen side

Det kan gis tilleggslån til dekning av skolepenger med opptil kr 103 632 for et helt undervisningsår. Tilleggslånet blir utbetalt dersom skolepengene enten er høyere enn skolepengestøtten på kr 133 752, eller høyere enn summen av skolepengestøtte og tilleggsstipend på kr 206 072. Se § 37-2 og § 37-3.

§ 37-5. Støtte fra andre til skolepengeregen side

For søkere som mottar ytelser fra andre til skolepenger, blir støtten til skolepenger redusert dersom samlet støtte til skolepenger overskrider faktiske skolepenger. Reduksjonen skjer i denne rekkefølgen: tilleggslånet til skolepenger etter § 37-4, lånedelen av skolepengestøtten etter § 37-2, tilleggsstipendet etter § 37-3 og stipenddelen av skolepengestøtten etter § 37-2.

§ 37-6. Valutajusteringegen side

Dersom valutakursen på utbetalingstidspunktet har styrket seg med mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med utgangskursen per 1. april 2019, gis støtte til skolepenger etter kapittel 37 med et høyere beløp.
Dersom valutakursen på utbetalingstidspunktet har svekket seg med mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med utgangskursen per 1. april 2019, gis støtte til skolepenger etter kapittel 37 med et lavere beløp.

§ 37-7. Rett til støtte til skolepengeregen side

Det gis støtte til dekning av skolepenger for å fullføre en utdanning som det ble gitt støtte til dekning av skolepenger til da søkeren startet utdanningen.

Tilskudd til reiser og rekrutteringsstipend til visse mastergradsutdanninger

§ 38-1. Tilskudd til reiseregen side

Det gis tilskudd til to reiser tur-retur i året etter Lånekassens satser mellom Norge og regionen lærestedet ligger i. Lånekassen fastsetter regioninndelingen. Tilskuddet gis med 35 prosent som stipend og 65 prosent som lån.
Søkere som bor sammen med en av eller begge foreldrene i utlandet, får ikke reisetilskudd.
Det gis ikke reisetilskudd til søkere som får støtte til reiser fra andre. Stipend fra Erasmus+ regnes ikke som støtte til reiser.
Søkere som får beregnet støtten etter andre del, får i tillegg reisestipend etter § 21-1 til to reiser tur-retur i Norge med et fradrag på kr 790 per undervisningsår som søkeren må dekke selv.

§ 38-2. Rekrutteringsstipend til spesielt tilrettelagte mastergradsutdanninger i ingeniør- eller økonomifag i Frankrike og Tysklandegen side

Det gis rekrutteringsstipend på kr 20 360 til søkere som tar mastergradsutdanning i ingeniørfag ved INSA Toulouse, Frankrike under NORGINSA-programmet. Stipendet gis også til søkere som tar mastergradsutdanning i ingeniør- eller økonomifag ved andre læresteder i Frankrike eller i Tyskland, dersom studieprogrammet er spesielt tilrettelagt for norske studenter og administrert av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).
Stipendet gis i inntil tre år. For mastergradsutdanning som varer i mer enn tre år, gis stipendet i de tre første årene.

Femte del. Spesielle ordninger

Foreldrestipend

§ 39-1. Vilkår for foreldrestipendegen side

Søkere som får barn i utdanningsperioden og har rett til støtte, får i en periode hele støtten som foreldrestipend når følgende vilkår er oppfylt:
  1. søkeren må ha hatt rett til støtte de siste fire månedene før fødselen eller adopsjonen (opptjeningsperiode). Det gjøres unntak ved
    • fødsel før termindato, når søkeren ellers ville ha hatt rett til foreldrestipend ved fødsel på termindato
    • permisjon i mer enn tre uker før fødselen på grunn av sykdom, fødsel etter termin, termin innen to måneder etter oppstart av semesteret eller anbefaling fra lærestedet
  2. søkeren må bo sammen med barnet, og
  3. søkerens ektefelle eller samboer kan ikke samtidig motta foreldrepenger. Ved gradert uttak av foreldrepenger blir det likevel gitt fullt foreldrestipend dersom ektefellen eller samboeren tar ut mindre enn 50 prosent foreldrepenger. Dersom ektefellen eller samboeren etter denne ordningen tar ut 50 prosent foreldrepenger eller mer, blir det gitt halvt foreldrestipend.
Foreldrene kan ikke få foreldrestipend samtidig.

§ 39-2. Rett til foreldrestipend ved permisjon fra utdanningenegen side

En søker som tar permisjon fra studiet på grunn av fødsel, har rett til foreldrestipend i permisjonstiden etter § 39-3.
Det blir ikke gitt foreldrestipend i andre perioder. Se § 3-2.

§ 39-3. Hvor lang tid det gis foreldrestipendegen side

Foreldrestipendet gis i opptil 49 uker. Stipendet gis fra og med tre uker før fødselen. Tre uker før fødselen og seks uker etter fødselen er forbeholdt mor til barnet. Ved adopsjon gis stipend til mor eller far i 46 uker etter adopsjonen.
Ved flerbarnsfødsel blir det samlede uketallet på 49 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett. Ved flerbarnsadopsjon blir uketallet på 46 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett.
Foreldrestipendet gis også ut over den normale støtteperioden etter § 8-7, men aldri for en lengre periode enn det som følger av reglene i første og andre ledd.

§ 39-4. Beregning av foreldrestipendetegen side

Stipendet regnes ut fra den maksimale summen som søkeren har krav på, jf. første, andre, tredje og fjerde del. Det er studiebelastningen i opptjeningsperioden som legges til grunn. Se § 39-1.

§ 39-5. Søknadsfristegen side

Søknad om foreldrestipend og dokumentasjon på fødsel eller adopsjon må være innkommet senest tolv måneder etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.

Sykestipend

§ 40-1. Vilkår for sykestipendegen side

En søker som blir syk og av den grunn er minst 50 prosent studieufør i en del av støtteperioden, kan få tildelt støtte for denne perioden omgjort til sykestipend. Sykestipend gis tilsvarende graden av studieuførhet.
Tildelt støtte for de første 14 dagene av en sykdomsperiode blir ikke gjort om til sykestipend.

§ 40-2. Sykestipend ved sykdom hos egne barnegen side

Søkere som er helt forhindret fra å følge undervisningen i en del av søknadsperioden på grunn av dokumentert sykdom hos egne barn under 12 år, får også sykestipend. Som barn under 12 år regnes også barn som fyller 12 år i løpet av 2019.

§ 40-3. Maksimal periode med sykestipendegen side

Sykestipend kan maksimalt gis i fire måneder og 15 dager i løpet av et undervisningsår. Den maksimale perioden utvides ikke for søkere som har rett til støtte etter § 8-8.

§ 40-4. Begrensning i rett til sykestipendegen side

Tildelt støtte omgjøres til stipend bare for sykdomsperioder som oppstår etter at søknad om støtte er kommet inn til Lånekassen. Det gjøres unntak når søkeren var i støtteberettiget utdanning i semesteret før sykdomsperioden.

§ 40-5. Sykepenger og arbeidsavklaringspengeregen side

Søkere som har rett til sykepenger, kan få differansen mellom tildelt støtte og sykepengebeløpet omgjort til sykestipend.
En søker som har rett til arbeidsavklaringspenger for sykdomsperioden, får ikke omgjort tildelt støtte til sykestipend for den tiden vedkommende har rett til arbeidsavklaringspenger.

§ 40-6. Søknadsfristegen side

Søknad om sykestipend må være kommet inn til Lånekassen senest seks måneder etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet.

Flyktningstipend

§ 41-1. Vilkår for flyktningstipendegen side

Utenlandsk statsborger som har fått beskyttelse i Norge, og som har rett til støtte til videregående opplæring eller grunnskoleopplæring i Norge, kan få støttebeløpet som flyktningstipend.
Flyktningstipend gis til søkere som
  1. har rett til støtte etter forskriftens andre del til videregående opplæring, når opplæringen tas med rett etter opplæringslova § 3-1
  2. har rett til støtte etter forskriftens tredje del til videregående opplæring som omfattes av opplæringslova § 3-1, men som ikke har lovfestet rett til opplæringen
  3. har rett til støtte etter forskriftens andre del til grunnskoleopplæring, når opplæringen tas med rett etter opplæringslova § 4A-1 andre ledd
  4. har rett til støtte etter forskriftens tredje del til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring, når opplæringen tas med rett etter opplæringslova § 4A-1 første ledd eller § 4A-3.
Søkere som har rett til støtte etter forskriftens andre del, får hele støttebeløpet som flyktningstipend, bortsett fra lån til skolepenger og lån til reise.
Søkere som har rett til støtte etter forskriftens tredje del, får hele basisstøtten etter § 25-1 som flyktningstipend. Stipendet behovsprøves etter reglene i kapittel 29.

§ 41-2. Tidsramme for flyktningstipendegen side

Flyktningstipendet gis i inntil tre år, innenfor en periode på seks år etter dato for innvilget beskyttelse. Innenfor denne perioden gis stipendet med den varigheten som framgår av tabellen:
Tidspunkt for påbegynt utdanningVarighet av flyktningstipendet
Innen tre år etter innvilget beskyttelseTre år
Innen fire år etter innvilget beskyttelseTo år
Innen fem år etter innvilget beskyttelseEtt år
Flyktningstipend gis i inntil tre år, innenfor en periode på åtte år etter innvilget beskyttelse, dersom søkeren
  1. har barn eller får barn i løpet av den tiden flyktningstipend normalt kan gis. Utdanningen må ta til før barnet er fylt ti år.

§ 41-3. Avbrutt utdanningegen side

Dersom utdanningen blir avbrutt, kan støtten bli krevd tilbake, se kapittel 9. Flyktningstipend blir ikke gjort om til lån etter kapittel 12 og 13, men kan gå til fradrag ved senere søknad om støtte.

§ 41-4. Søkere som mottar introduksjonsstønadegen side

Søkere som mottar introduksjonsstønad etter reglene i introduksjonsloven, har ikke rett til flyktningstipend etter dette kapitlet.

Delvis dekning av skolepenger til elever i videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler

§ 42-1. Stipend til delvis dekning av skolepenger til videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoleregen side

Til videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler i Norge eller i utlandet gis det stipend til delvis dekning av skolepenger når søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1. Stipendet blir gitt med 85 prosent av skolepengene. Maksimalt stipend for 2019–2020 er kr 94 817 per undervisningsår.
Det gis stipend bare til skolepenger som søkeren faktisk betaler. Stipendet blir redusert når tilskudd til skolepenger fra andre fører til at samlet støtte til skolepenger overskrider beløpet søkeren skal betale i skolepenger.

§ 42-2. Begrensning ved statstilskuddegen side

Søkere i utdanningstilbud der den utenlandske eller internasjonale skolen får statstilskudd fra Norge, kan ikke få stipend til å dekke skolepenger. Stipend kan likevel gis når statstilskuddet har et formål eller omfang som har liten eller ingen betydning for størrelsen på skolepengene.

Særlige regler for søkere med nedsatt funksjonsevne

§ 43-1. Vilkår for stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend)egen side

Søkere som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanning som er omfattet av forskriftens tredje del, gis et stipend på kr 3 763 per måned i tillegg til basisstøtten. Den nedsatte funksjonsevnen skal påvirke studiesituasjonen til søkeren i betydelig grad, slik at lønnet arbeid i tillegg til utdanningen fører til at søkeren ikke kan opprettholde normal studieprogresjon. Det er en forutsetning at søkeren er i stand til å studere og er studieaktiv i søknadsperioden. Se § 3-2. Stipendet kan bli gitt i tolv måneder per undervisningsår. Se § 8-10.
Dersom søkeren likevel har lønnet arbeid i tillegg til utdanningen, faller stipendet bort.
Stipendet blir behovsprøvd etter reglene i kapittel 29.

§ 43-2. Begrensning av ekstrastipendet for søkere som er helt studieuføreegen side

Dersom søkeren er helt studieufør på grunn av sykdom, gjelder følgende vilkår for ekstrastipendet:
  1. søkere som er helt studieuføre på søknadstidspunktet, og som har rett til sykestipend etter § 40-1, har ikke rett til ekstrastipend
  2. søkere som har mottatt ekstrastipend, og som blir helt studieuføre og har rett til sykestipend etter § 40-1, har rett til å beholde tildelt ekstrastipend i perioden med sykestipend.

§ 43-3. Stipend ved forsinkelse ut over grensen i § 9-2egen side

Søkere som har rett til støtte etter forskriftens tredje del til forsinkelse ut over grensen i § 9-2 på grunn av dokumentert funksjonshemming i studiesituasjonen etter § 9-3, får basisstøtten som stipend. Det er en forutsetning at søkeren ikke mottar trygde- og pensjonsytelser som er ment å dekke livsopphold. Stipendet behovsprøves ikke etter kapittel 29.

Sjette del. Støtte og sletting av gjeld for statsborgere fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia (kvoteordningen)

Hvem som er omfattet av kvoteordningen i sjette del

§ 44-1. Hvem som er omfattet av kvoteordningen i sjette delegen side

Sjette del gjelder for statsborgere over 18 år fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia som er tatt opp ved høyskole eller universitet i Norge, etter de vilkårene som Kunnskapsdepartementet har fastsatt for kvoteordningen.
Det tas ikke opp nye studenter gjennom kvoteordningen fra og med høstsemesteret 2016. Kvotestudenter som har påbegynt en utdanning vårsemesteret 2016 eller tidligere, har rett til å fullføre denne med støtte etter de vilkårene som framgår av sjette del.

Krav til søkeren

§ 45-1. Grunnleggende vilkåregen side

Det er et vilkår at søkeren har fått studieplass i høyere utdanning etter de vilkårene som er nevnt i § 44-1, har oppholdstillatelse som utdanningssøker, og skal bruke utdanningen i hjemlandet når studiet er fullført.

§ 45-2. Vilkår om opphold i hjemlandet før søknad om opptakegen side

Det er et vilkår at søkeren har søkt om opptak til utdanning under kvoteordningen fra hjemlandet og dokumenterer opphold i hjemlandet i minst ett år før opptak i utdanningen.

§ 45-3. Unntak fra § 45-2egen side

Unntak fra kravet om å søke fra hjemlandet kan bli gjort for søkere som tidligere har fått støtte fra Lånekassen, eller som har finansiert høyere utdanning i Norge gjennom Norad og Norges forskningsråd o.l. Det er da en forutsetning at samlet studietid ikke overstiger fem år.

Hva slags utdanning det gis støtte til

§ 46-1. Hva slags utdanning det gis støtte tilegen side

Utdanningen må være godkjent for støtte etter forskriftens første del. Det gis støtte til ph.d.-utdanning til studenter som får støtte under kvoteordningen.

§ 46-2. Innføringskurs i norsk eller samiskegen side

Søkere som er tatt opp til et utdanningsprogram med norsk eller samisk som undervisningsspråk, får støtte i inntil ett år til innføringskurs i norsk eller samisk før utdanningen.

Hvor lang tid det gis støtte

§ 47-1. Hovedregelegen side

Det gis støtte i normert tid for utdanningen, innenfor en ramme på fire år. Et eventuelt innføringskurs i norsk eller samisk kommer i tillegg til de fire årene.

§ 47-2. Kombinasjon masterutdanning og ph.d.-utdanningegen side

Dersom søkeren planlegger ph.d.-utdanning, gis det bare støtte i ett år på mastergradsnivå. Søkere som har mottatt støtte i mer enn ett år til mastergradsutdanning, og deretter blir tatt opp i ph.d.-utdanning under kvoteordningen, kan få støtte til ph.d.-utdanningen i så lang tid som gjenstår innenfor rammene i § 47-1, § 47-3 og § 47-4.

§ 47-3. Utvidet støtteperiode ved feltarbeid i hjemlandetegen side

Dersom feltarbeid i hjemlandet inngår i utdanningen, utvides støtteperioden tilsvarende lengden på feltarbeidet, slik at det gis støtte i inntil fem år. Støtte til feltarbeid gis etter de samme reglene som gjelder for norske søkere, se § 5-1 og § 8-9.

§ 47-4. Forsinkelse i utdanningenegen side

Ved forsinkelse i utdanningen kan det gis støtte i inntil ett år mer enn normert tid, se § 9-2. Ved forsinkelse i siste semester i utdanningen kan det gis støtte i inntil to måneder om sommeren for å fullføre utdanningen.
Det er en forutsetning at søkeren fortsatt har studieplass under kvoteordningen. Det gis ikke støtte til repetisjon av innføringskurs.

Utregning av støttebeløpet

§ 48-1. Utregning av støttebeløpetegen side

Det gis støtte i tolv måneder per undervisningsår for ph.d.-studenter.

§ 48-2. Forsørgerstipendegen side

Søkeren får forsørgerstipend for barn født i 2004 eller senere som har oppholdstillatelse og som bor sammen med søkeren i Norge.

§ 48-3. Tilskudd til hjemreiseegen side

Det gis tilskudd til hjemreise når utdanningen er avsluttet.

§ 48-4. Tilskudd til årlig hjemreiseegen side

Det gis tilskudd til en årlig hjemreise etter satsene i Lånekassen, når studiet har vart i ett år eller mer og søkeren ikke har hatt feltarbeid i semesteret før, eller skal ha feltarbeid i semesteret etter. Når studenten starter utdanningen i vårsemesteret, kan det gis reisetilskudd når studiet har vart i ett semester eller mer.
Det er en forutsetning for støtte til slik reise at søkeren faktisk gjennomfører reisen.

§ 48-5. Beregning av tilskudd til reiseregen side

Tilskuddet til reiser i Norge etter § 48-3 og § 48-4 gis som stipend etter satsene i Lånekassen.
Tilskuddet til reiser i utlandet gis med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån.

Sletting av utdanningsgjeld

§ 49-1. Sletting av utdanningsgjeld ved varig bosetting i hjemlandetegen side

Låntakere får slettet den delen av utdanningsgjelden som er lån gitt etter sjette del når de reiser tilbake til hjemlandet for å bosette seg varig der.

§ 49-2. Bosetting i Norge eller annet landegen side

Låntakere som bor i Norge eller i et annet land enn hjemlandet etter avsluttet utdanning, får ikke slettet gjelden. For disse gjelder reglene i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.

§ 49-3. Unntak ved humanitære grunneregen side

Dersom det foreligger humanitære grunner til at låntakeren ikke kan bosette seg i hjemlandet etter avsluttet utdanning, som krig, alvorlig uro eller forfølgelse, kan gjelden bli slettet dersom låntakeren bosetter seg i et annet land som er omfattet av kvoteordningen.

§ 49-4. Tilbakevending til Norgeegen side

Dersom låntakeren senere vender tilbake til Norge, vil vedtaket om sletting bli opphevet. Er vedtaket eldre enn ti år, blir vedtaket likevel ikke endret.

Sjuende del. Ikrafttredelse

Ikrafttredelse

§ 50-1. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft fra 15. april 2019.