Lovspeil

Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo

Denne siden viser Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2005-12-20
Nummer
1798
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2006-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
8. mai 2007
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Virkeområde

Kapittel 2. Grader

§ 2-1. Tildeling av graderegen side

(1) Fakultetet selv tildeler gradene bachelor og master for de studieprogrammene fakultetet administrerer.
(2) Fakultetet selv tildeler graden bachelor for fritt sammensatte grader med emnegruppe av minst 80 studiepoengs omfang innen fakultetets fagområder.
(3) Det teologiske fakultet selv tildeler graden candidata/candidatus theologiae (cand.theol.).
(4) Det juridiske fakultet selv tildeler gradene master i rettsvitenskap og Master of Laws (LL.M.).
(5) Det medisinske fakultet selv tildeler graden candidata/candidatus medicinae (cand.med.).
(6) Det samfunnsvitenskapelige fakultet selv tildeler gradene candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.) og Master of Arts (M.A.).

§ 2-2. Tilleggsbetegnelser for graden bacheloregen side

(1) Når graden bachelor tildeles på grunnlag av et treårig studieprogram, skal tilleggsbetegnelsen for graden være «Bachelor i (programnavn)» / «Bachelor in (programnavn på engelsk)».
(2) Når graden bachelor tildeles på grunnlag av tre års studier (fritt sammensatt bachelorgrad), skal tilleggsbetegnelsen for graden være en av følgende, avhengig av studienes faglige tyngdepunkt:
  • «Bachelor i kultur og samfunnsfag»
  • «Bachelor i realfag og teknologi».

§ 2-3. Tilleggsbetegnelser for graden masteregen side

(1) Tilleggsbetegnelsen for graden master skal være «Master i (programnavn)» / «Master in (programnavn på engelsk)».
(2) Tilleggsbetegnelsen for graden master på grunnlag av Lektorprogrammet skal være en av følgende, avhengig av studienes faglige tyngdepunkt:
  • «Master med lektorkompetanse i humaniora og samfunnsfag»
  • «Master med lektorkompetanse i realfag».

§ 2-4. Krav til sammensetning av graden bacheloregen side

(1) Ved Universitetet i Oslo kan graden bachelor oppnås på bakgrunn av et treårig studieprogram, tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive:
  • examen philosophicum (10 studiepoeng)
  • examen facultatum (10 studiepoeng)
  • programdefinerte emner (minst 120 studiepoeng)
  • eventuelt emner (inntil 40 studiepoeng) som kan velges fritt

når studieprogrammet har sin faglige tyngde innen fagområder ved Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det medisinske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

(2) Ved Universitetet i Oslo kan graden bachelor oppnås på bakgrunn av et treårig studieprogram tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive
  • examen philosophicum (10 studiepoeng)
  • programdefinerte emner (minst 120 studiepoeng)
  • eventuelt emner (inntil 50 studiepoeng) som kan velges fritt

når studieprogrammet har sin faglige tyngde innen fagområder ved Det medisinske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet eller Det odontologiske fakultet.

(3) Ved Universitetet i Oslo kan graden bachelor oppnås på bakgrunn av et treårig studieprogram tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive:
  • examen philosophicum (10 studiepoeng eller mer)
  • examen facultatum (10 studiepoeng eller mer)
  • en emnegruppe (minst 80 studiepoeng)
  • en emnegruppe (minst 40 studiepoeng)
  • øvrige emner (inntil 40 studiepoeng) som kan velges fritt

når studieprogrammet har sin faglige tyngde innen fagområder ved Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

(4) Ved Universitetet i Oslo kan graden bachelor oppnås på bakgrunn av et treårig studieprogram tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive:
  • examen philosophicum (10 studiepoeng eller mer)
  • en emnegruppe (minst 80 studiepoeng)
  • en emnegruppe (minst 40 studiepoeng)
  • øvrige emner (inntil 50 studiepoeng) som kan velges fritt

når studieprogrammet har sin faglige tyngde innen fagområder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

(5) Ved Universitetet i Oslo kan graden bachelor oppnås på bakgrunn av tre års studier tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive:
  • examen philosophicum (10 studiepoeng eller mer)
  • examen facultatum (10 studiepoeng eller mer)
  • en emnegruppe (minst 80 studiepoeng)
  • en emnegruppe (minst 40 studiepoeng)
  • øvrige emner (inntil 40 studiepoeng) som kan velges fritt

når studiet har sin faglige tyngde innen fagområder ved Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det medisinske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

(6) Ved Universitetet i Oslo kan graden bachelor oppnås på bakgrunn av tre års studier tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive:
  • examen philosophicum (10 studiepoeng eller mer)
  • en emnegruppe (minst 80 studiepoeng)
  • en emnegruppe (minst 40 studiepoeng)
  • øvrige emner (inntil 50 studiepoeng) som kan velges fritt.

når studiet har sin faglige tyngde innen fagområder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det medisinske fakultet eller Det odontologiske fakultet.

(7) Universitetsstyret kan fastsette at enkelte studieprogram til graden bachelor kan ha egne studieenheter som innholdsmessig dekker examen philosophicum (10 studiepoeng) eller examen facultatum (10 studiepoeng).

§ 2-5. Krav til sammensetning av graden masteregen side

(1) Ved Universitetet i Oslo kan graden master av 2 års omfang oppnås på grunnlag av de studieprogram som det enkelte fakultetet tilbyr til denne graden.
(2) Ved Universitetet i Oslo kan graden master av 5 års omfang oppnås på grunnlag av studieprogrammene i farmasi, informatikk, klinisk ernæring, odontologi, samfunnsøkonomi samt for lektorprogrammet. Examen philosophicum skal inngå i grunnlaget for graden, unntatt for studieprogrammet i farmasi. Examen facultatum skal inngå i grunnlaget for graden når den oppnås på grunnlag av studieprogrammet i samfunnsøkonomi.
(3) Ved Universitetet i Oslo kan graden master som erfaringsbasert mastergrad av 1½ års eller 2 års omfang oppnås på grunnlag av de studieprogram som det enkelte fakultetet tilbyr til denne graden.
(4) Ved Universitetet i Oslo kan graden Master of Laws av 1 ½ års omfang oppnås på grunnlag av fastsatte studieprogram ved Det juridiske fakultet.
(5) Ved Universitetet i Oslo kan graden Master of Arts oppnås på grunnlag av fastsatte studieprogram ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
(6) Ved Universitetet i Oslo kan graden master i rettsvitenskap oppnås på grunnlag av studieprogrammet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet. Examen philosophicum og examen facultatum skal inngå i grunnlaget for graden.
(7) Ved Universitetet i Oslo skal masteroppgaven utgjøre det selvstendige arbeidet som kreves for å oppnå graden master. Masteroppgavens omfang skal være i samsvar med kravene i forskrift om krav til mastergrad. Det er obligatorisk med veiledning av masteroppgaven. Fakultetet oppnevner eller godkjenner veilederen.
(8) Universitetsstyret kan fastsette at enkelte studieprogram til mastergrad av 5 års omfang kan ha egne studieenheter som innholdsmessig dekker examen philosophicum (10 studiepoeng) eller examen facultatum (10 studiepoeng).

§ 2-6. Krav til sammensetning av gradene cand.theol., cand.med. og cand.psychol.egen side

(1) Ved Universitetet i Oslo kan graden candidata/candidatus theologiae (cand.theol.) oppnås på grunnlag av fastsatt studieprogram ved Det teologiske fakultet. Examen philosophicum og examen facultatum skal inngå i grunnlaget for graden.
(2) Ved Universitetet i Oslo kan graden candidata/candidatus medicinae (cand.med.) oppnås på grunnlag av fastsatt studieprogram ved Det medisinske fakultet. Examen philosophicum skal inngå i grunnlaget for graden.
(3) Ved Universitetet i Oslo kan graden candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.) oppnås på grunnlag av fastsatt studieprogram ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Examen philosophicum skal inngå i grunnlaget for graden.

§ 2-7. Krav til grad mht. omfang avlagt ved Universitetet i Osloegen side

(1) Til graden bachelor ved Universitetet i Oslo må emner av til sammen minst 60 studiepoengs omfang være avlagt ved Universitetet i Oslo. Emner avlagt ved utenlandsk institusjon som del av en utvekslingsavtale med Universitetet i Oslo, kan ordinært ikke være med på å oppfylle kravet. Det enkelte fakultetet kan likevel i programbeskrivelsen fastsette at emner av inntil 30 studiepoengs omfang fra utenlandsk universitet, avlagt som del av en utvekslingsavtale med Universitetet i Oslo, kan være med på å oppfylle kravet.
(2) Til graden master og til graden master i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo må emner av til sammen minst 60 studiepoengs omfang, inkludert masteroppgave, være avlagt ved Universitetet i Oslo. Det enkelte fakultetet kan likevel i programbeskrivelsen fastsette at masteroppgaven kan avlegges i tilknytning til samarbeidsavtale med annen institusjon.
(3) Til gradene cand.theol., cand.med. og cand.psychol. ved Universitetet i Oslo må emner av til sammen minst 60 studiepoengs omfang være avlagt ved Universitetet i Oslo.

§ 2-8. Krav til grad ved tildeling av samme grad på ny eller av flere graderegen side

(1) Ved tildeling av graden bachelor på ny eller på et grunnlag som helt eller delvis inkluderer en tidligere tildelt grad, må emner av til sammen minst 60 studiepoengs omfang være avlagt i tillegg til den tidligere graden. Den nye graden må ha et annet faglig tyngdepunkt enn den tidligere graden, det vil si en emnegruppe av minst 80 studiepoengs omfang eller programdefinerte emner av minst 120 studiepoengs omfang innenfor et annet fagområde enn den tidligere graden.
(2) Ved tildeling av graden master på ny eller på et grunnlag som helt eller delvis inkluderer en tidligere tildelt grad, må emner av til sammen minst 60 studiepoengs omfang være avlagt i tillegg til den tidligere graden. De nye emnene må inkludere en annen masteroppgave enn den tidligere graden.
(3) Fakultetet selv kan i programbeskrivelsen for et femårig masterprogram fastsette at ved tildeling av graden på ny eller på et grunnlag som helt eller delvis inkluderer en tidligere tildelt grad, må emner av til sammen minst 90 studiepoengs omfang være avlagt i tillegg til den tidligere graden. De nye emnene må inkludere en annen masteroppgave enn den tidligere graden.
(4) Ved tildeling av gradene cand.theol., cand.med. og cand.psychol. på ny eller på et grunnlag som helt eller delvis inkluderer en tidligere tildelt grad, må emner av til sammen minst 90 studiepoengs omfang være avlagt i tillegg til den tidligere graden.

§ 2-9. Krav til innhold og sammensetning av grad i samarbeid med andre institusjoneregen side

(1) For grad som tildeles i samarbeid med andre institusjoner (fellesgrad), gjelder ordinært de samme kravene til innhold og sammensetning av graden som til grader utstedt av Universitetet i Oslo alene.
(2) Rektor godkjenner samarbeidsavtaler med andre institusjoner ved etablering av felles studieprogram og ved etablering av studieprogram som leder fram til fellesgrader.

Kapittel 3. Studier og studieenheter

§ 3-1. Begreper i tilknytning til studier og studieenheteregen side

(1) Ved Universitetet i Oslo skal studiene organiseres i studieprogram. Et studieprogram kan organiseres i studieretninger, emnegrupper og emner.
(2) Ved Universitetet i Oslo skal et emne være den ordinære studieenheten. Emner kan normalt ikke ha et omfang på mindre enn 1 studiepoeng.
(3) Ved Universitetet i Oslo skal en emnegruppe være en kombinasjon av emner fra ett eller fra flere fagområder hvor emnene er definert til å utgjøre en samlet enhet. Samme emne kan inngå i flere emnegrupper.
(4) Studieprogram til de fem- eller seksårige gradene kan bruke andre begreper for sine emnegrupper og emner, men de skal likevel være omfattet av forskriftens bestemmelser om emnegrupper og emner.
(5) Ved Universitetet i Oslo skal studieplanen for studiene fremgå av:
  • en programbeskrivelse for studieprogrammet
  • eventuelt en studieretningsbeskrivelse for studieretningen innenfor studieprogrammet
  • en emnebeskrivelse for emnet.

§ 3-2. Etablering, endring og nedlegging av studieprogram og studieenheteregen side

(1) Ved Universitetet i Oslo skal saker om etablering og nedlegging av studietilbud behandles slik:
  • Saker om studieprogram på 60 studiepoeng eller mer behandles av universitetsstyret.
  • Saker om studieprogram på mindre enn 60 studiepoeng behandles av fakultetet selv.
  • Saker om studieretninger behandles av fakultetet selv.
  • Saker om emnegrupper behandles av fakultetet.
  • Saker om emner behandles av fakultetet.
  • Saker om etterutdanningstilbud behandles av fakultetet.
(2) Fakultetet kan endre studieprogram, studieretninger, emnegrupper, emner og etterutdanningstilbud. Rektor skal likevel behandle endringer av Examen philosophicum.
(3) Saker som innebærer etablering eller nedlegging av fag eller andre vesentlige endringer i studietilbudet skal behandles av universitetsstyret uavhengig av reglene i første og andre ledd.
(4) Saker som innebærer egenbetaling fra studenter skal behandles av universitetsstyret uavhengig av reglene i første og andre ledd. For videreutdanningstilbud på mindre enn 60 studiepoeng samt for etterutdanningstilbud kan fakultetet likevel vedta hel eller delvis egenbetaling fra studentene i tråd med vilkårene i forskrift til universitets- og høyskoleloven kapittel 4.
(5) Ved nedlegging av studieprogram, studieretninger, emnegrupper og emner skal vedtaksorganet fastsette overgangstid for undervisning og eksamen.
(6) Universitetsdirektøren kan i nærmere regler til § 3-2 fastsette bestemmelser om vedtaksprosess og saksbehandling ved etablering, endring og nedlegging av studieprogram, studieretninger, emnegrupper og emner.

§ 3-3. Program- og studieretningsbeskrivelseregen side

(1) Alle studieprogram skal ha en programbeskrivelse. Når et studieprogram er etablert, fastsetter fakultetet selv programbeskrivelsen for studieprogram som administreres av fakultetet. Andre deltagende fakulteter må godkjenne sin del av programbeskrivelsen.
(2) Alle studieretninger skal ha en studieretningsbeskrivelse. Når en studieretning er etablert, fastsetter fakultetet selv studieretningsbeskrivelsen for studieretninger som administreres av fakultetet. Andre deltagende fakulteter må godkjenne sin del av studieretningsbeskrivelsen.
(3) Fakultetet kan endre programbeskrivelser og studieretningsbeskrivelser.
(4) Universitetsdirektøren kan i nærmere regler til § 3-3 fastsette bestemmelser om innholdet i og utformingen av program- og studieretningsbeskrivelser.

§ 3-4. Emnebeskrivelseregen side

(1) Alle emner skal ha en emnebeskrivelse. Fakultetet fastsetter emnebeskrivelsen for det enkelte emnet innenfor fakultetets fagområde. Rektor fastsetter likevel emnebeskrivelsen for Examen philosphicum.
(2) Fakultetet kan endre emnebeskrivelser. Rektor endrer likevel emnebeskrivelsen for Examen philosophicum.
(3) Universitetsdirektøren kan i nærmere regler til § 3-4 fastsette bestemmelser om innholdet i og utformingen av emnebeskrivelser.

§ 3-5. Godskriving, fritak og godkjenningegen side

(1) Fakultetet avgjør søknad om bruk av annen/tidligere utdanning fra Universitetet i Oslo som del av utdanning som gis ved fakultetet.
(2) Fakultetet avgjør søknad om godskriving av utdanning fra andre institusjoner som går inn under uh-loven av 8. mars 2024 som del av utdanning som gis ved fakultetet.
(3) Fakultetet avgjør søknad om fritak for deler av utdanning som tilbys ved fakultetet på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak.
(4) Fakultetet selv avgjør søknad om godkjenning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med utdanning som gis ved fakultetet.
(5) Fakultetet selv kan i særlige tilfeller gi godkjenning etter fjerde ledd helt eller delvis på grunnlag av kunnskaper som er dokumentert på annen måte enn ved eksamen. Prøve til kontroll av de dokumenterte kunnskaper eller tilleggsprøve kan kreves avlagt. Fakultetet selv kan også kreve slik prøve for kontroll av kunnskaper som er dokumentert med ikke-verifiserbare dokumenter.
(6) Fakultetet selv kan i nærmere regler til § 3-5 fastsette bestemmelser om godskriving, fritak og godkjenning for bestemte grader, studieprogram, emnegrupper eller emner ved fakultetet.

§ 3-6. Examen philosophicum og examen facultatumegen side

(1) Examen philosophicum uten tallfestet normering eller med normering 7 vekttall, skal tilsvare 30 studiepoeng i grad ved Universitetet i Oslo. For øvrig skal examen philosophicum og examen facultatum i grad ved Universitetet i Oslo tilsvare de avlagte emnenes antall studiepoeng.
(2) For grad ved Universitetet i Oslo hvor examen philosophicum tilsvarer 30 studiepoeng, skal det gis fritak fra et eventuelt krav om examen facultatum. Tidligere gitte fritak fra kravet om examen facultatum gjelder også fortsatt.
(3) Bare ett av de emner som er fastsatt til å utgjøre examen philosophicum, kan inngå med studiepoeng i en students grad eller emneoversikt på karakterutskrift. Tilsvarende kan bare ett av de emner som er fastsatt til å utgjøre examen facultatum inngå med studiepoeng i en students grad eller emneoversikt på karakterutskrift.
(4) For grad ved Universitetet i Oslo som krever examen facultatum, skal alle Universitetet i Oslos varianter av examen facultatum oppfylle kravet.
(5) For mastergrad av 5 års omfang og for graden cand.theol. ved Universitetet i Oslo, kan fakultetet gi fritak fra den respektive gradens krav om examen philosophicum eller examen facultatum dersom kandidaten har fått innpasset en bachelorgrad eller et tilsvarende utdanningsløp av minimum 3 års omfang hvor det ikke er krav om examen philosophicum eller examen facultatum.
(6) Universitetsdirektøren kan i nærmere regler til § 3-6 fastsette bestemmelser om godskriving og fritak for examen philosophicum og examen facultatum.

§ 3-7. (Opphevet)egen side

Kapittel 4. Undervisning

§ 4-1. Semestrenes varighetegen side

(1) Ved Universitetet i Oslo har semestrene følgende varighet:
  • Høstsemesteret, 19 uker: ca. 13. august-ca. 21. desember
  • Vårsemesteret, 21 uker: ca. 7. januar-ca. 15. juni.

Innen disse tidsrom skal undervisning og ordinær eksamen avholdes. Om årlig fastsettelse av nøyaktig start- og sluttdato for semesterets varighet, se § 10-1.

(2) Studieprogrammene i farmasi, klinisk ernæring, medisin, odontologi og psykologi (cand.psychol.) kan ha annen start- og sluttdato for semesteret. Denne må kunngjøres før studie- eller semesterstart for de aktuelle studentene, jf. § 10-1.
(3) I vårsemesteret skal det ikke være undervisning mandag, tirsdag og onsdag før skjærtorsdag. Helligdager som kan falle i månedene mars, april, mai og juni samt 1. og 17. mai, innebærer årlige tilpasninger av undervisningsopplegget.
(4) Etter slutten av høst- og vårsemesteret kan det avholdes utsatt eksamen, ny eksamen og ekstraordinær eksamen som tilhører avsluttet semester.
(5) Før starten av høst- og vårsemesteret kan ulike typer kurs og prøver som er nødvendige for å begynne på undervisningen avholdes.
(6) For tidsrommet mellom vårsemesteret og høstsemesteret gjelder følgende:
  • Ulike typer feltkurs som inngår i studieprogram, emne eller studieenhet, kan av faglige årsaker avholdes om sommeren.
  • Praksisopphold kan avvikles om sommeren.
  • Den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo har studietilbud som i hovedsak gis om sommeren.
  • Ulike studietilbud kan gis som videreutdanning om sommeren eller i deler av denne.
  • I et 1-1½-årig studieprogram til gradene Master of Arts og Master of Laws kan masteroppgaven med tilhørende emner eller pensum gjennomføres om sommeren.
(7) Tidsrommet mellom høst- og vårsemesteret kan ved behov i vitnemål eller på karakterutskrift angis som henholdsvis vintertermin og sommertermin.

§ 4-2. Undervisningsstedegen side

(1) Undervisningsstedet er Universitetet i Oslo, herunder Universitetet i Oslos datanettverk og sykehusene med universitetsundervisning.
(2) Det enkelte fakultet kan for enkelte emner fastsette annet undervisningssted i emnebeskrivelsen.

§ 4-3. Undervisningstilbudegen side

(1) Fakultetet fastsetter undervisningstilbudets omfang for emner ut fra universitetsstyrets fastsettelse av opptaksrammer for det enkelte studieprogram.
(2) Fastsettelsen av undervisningstilbudets omfang kan innebære begrenset adgang til obligatoriske emner i et semester ved forsinkelse i studieprogrammet og til ikke-obligatoriske emner i et semester.
(3) Fakultetet kan avlyse undervisningen i et emne dersom det melder seg for få søkere/påmeldte til emnet. Fakultetet skal sørge for at programstudenter som har emnet som obligatorisk emne likevel har anledning til å fullføre studieløpet sitt på normert tid.
(4) Fakultetet kan gjøre emner som har ledige undervisningsplasser tilgjengelige for enkeltemnestudenter, jf. § 7. Ledige undervisningsplasser tildeles kvalifiserte søkere i den rekkefølgen de melder seg inntil emnet er fullt.
(5) For helsefaglige utdanninger gjelder helsepersonellovens regler i tillegg til Universitetet i Oslos regler om gjennomføring av undervisning, jf. lovens § 4 om forsvarlig behandling og § 5 om bruk av medhjelpere. En veileder/instruktør med autorisasjon etter helsepersonelloven kan med umiddelbar virkning ta studenten ut av undervisningssituasjonen dersom det oppstår fare for brudd på helsepersonellovens bestemmelser.

§ 4-4. Obligatorisk aktivitetegen side

(1) Fakultetet kan i program- eller emnebeskrivelsen fastsette krav om obligatorisk aktivitet (herunder obligatorisk deltagelse i undervisningen) som del av studiegjennomføringen. Fakultetet kan også fastsette hvor lenge godkjenning av obligatorisk aktivitet skal være gyldig.
(2) Godkjent obligatorisk aktivitet kan ordinært ikke gjentas. Fakultetet kan dispensere etter nærmere vurdering.
(3) Ikke-godkjent obligatorisk aktivitet gir rett til nytt forsøk, men først når kapasitetshensyn muliggjør det. Ved begrenset kapasitet skal studenter som har hatt gyldig fravær fra aktiviteten prioriteres foran studenter som ikke har hatt gyldig fravær.
(4) Det skal ordinært stilles de samme krav til dokumentasjon av gyldig fravær fra obligatorisk aktivitet som til dokumentasjon av gyldig forfall til eksamen. Fakultetet kan imidlertid etter nærmere vurdering godta egenmelding ved fravær fra obligatorisk aktivitet.
(5) Oppfølgingen av manglende godkjenning av obligatorisk aktivitet må så vidt mulig gjennomføres på en måte som innebærer at eksamen kan avlegges i tilknytning til semesteret.

Kapittel 5. Eksamen

§ 5-1. Eksamensformer og forkunnskapskravegen side

(1) Ved Universitetet i Oslo kan følgende eksamensformer benyttes hver for seg eller sammen for det enkelte emnet:
  • hjemmeeksamen
  • klinisk prøve
  • mappeeksamen
  • masteroppgave
  • muntlig presentasjon, individuell
  • muntlig presentasjon i gruppe
  • muntlig prøve, individuell
  • muntlig prøve i gruppe
  • praksis
  • praktisk prøve
  • rapport
  • skriftlig oppgave, individuell
  • skriftlig oppgave i gruppe
  • skriftlig prøve, individuell
  • deltagelse (bare for obligatoriske aktiviteter)
  • øving (bare for obligatoriske aktiviteter).
(2) Fakultetet kan i program- eller emnebeskrivelsen fastsette at visse obligatoriske aktiviteter skal være godkjent eller at visse eksamener skal være bestått før oppmelding til eller gjennomføring av den enkelte eksamen.

§ 5-2. Tidsrom av semester for eksamen for examen philosophicumegen side

Eksamen for examen philosophicum skal ordinært ha fast ukedag og tilnærmet en fast uke i semesteret. Andre eksamener kan ordinært ikke legges til dette tidspunkt.
Om årlig fastsettelse av eksamensdato for examen philosophicum for kommende studieårs høst- og vårsemester, se § 10-1.

§ 5-3. Eksamensstedegen side

(1) Eksamensstedet er ordinært Universitetet i Oslo, herunder Universitetet i Oslos datanettverk og sykehusene med universitetsundervisning.
(2) Fakultetet kan fastsette annet eksamenssted i emnebeskrivelsen. Fakultetet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon mht. fastsatt eksamenssted.

§ 5-4. Eksamensoppgavers målform og eksamensbesvarelsers språkegen side

(2) Eksamensbesvarelser kan leveres på svensk eller dansk som alternativ til norsk.
(3) Fakultetet kan i emnebeskrivelsen fastsette regler om bruk av engelsk i eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser.
(4) For emner knyttet til det enkelte studieprogram i språk, inkludert norsk, kan fakultetet i emnebeskrivelsen fastsette regler om språk i eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser.

§ 5-5. Utsatt eksamen, ny eksamen, ny praksisperiode og ekstraordinær eksamenegen side

(1) Fakultetet skal avholde utsatt eksamen for eksamenskandidater med gyldig forfall til ordinær eksamen dersom det ikke avholdes ordinær eksamen i det påfølgende semesteret. Utsatt eksamen avholdes snarest mulig etter ordinær eksamen. Fakultetet kan for øvrig avholde utsatt eksamen, ny eksamen, ny praksisperiode og ekstraordinær eksamen etter behov.
(2) Fakultetet avgjør søknad om adgang til utsatt eksamen, ny eksamen, ny praksisperiode og ekstraordinær eksamen og angir hvordan melding til slik eksamen og eventuelt trekk fra denne skal foretas.
(3) Ved utsatt eksamen kan en eksamenskandidat etter gyldig forfall til ordinær eksamen gi avkall på å avlegge utsatt eksamen uten å ha gyldig forfall til denne. Det avholdes ordinært ikke ytterligere utsatt eksamen ved gyldig forfall til utsatt eksamen.
(4) For studieprogrammene i klinisk ernæring, medisin og odontologi avholder fakultetet utsatt eksamen etter hver ordinære eksamen for studenter med gyldig forfall til ordinær eksamen. Studenter som ikke kan møte til ordinær felles avsluttende skriftlig deleksamen i siste semester av medisinstudiet på modul 8, får imidlertid ikke adgang til ny skriftlig eksamen før ordinær eksamen i påfølgende semester.
(5) For studieprogrammene i klinisk ernæring, medisin og odontologi avholder fakultetet ny eksamen etter hver ordinære eksamen for studenter som har fått «ikke bestått» til ordinær eksamen. Studenter som ikke består ordinær felles avsluttende skriftlig deleksamen i siste semester av medisinstudiet på modul 8, får imidlertid ikke adgang til ny skriftlig eksamen før ordinær eksamen i påfølgende semester.

§ 5-6. Antall forsøk til eksamenegen side

(1) Ved Universitetet i Oslo kan det ordinært ikke gis adgang til mer enn tre eksamensforsøk for den enkelte eksamen.
(2) En masteroppgave som har fått et ikke-bestått eksamensresultat, kan bare én gang leveres på nytt som et nytt eksamensforsøk, og da innen avtalt tidspunkt og i bearbeidet form. En masteroppgave som har fått et bestått eksamensresultat, kan ikke leveres på nytt i bearbeidet form. Det er ordinært ikke anledning til å skrive ny masteroppgave innenfor det samme fagområdet (disiplinen). Dette punktet gjelder også for den avsluttende oppgaven i studieprogrammene i psykologi (cand.psychol.) og teologi (cand.theol.) samt for prosjektoppgaven i medisinstudiet (cand.med.).
(3) Fakultetet kan i emnebeskrivelsen fastsette at en semesteroppgave eller tilsvarende som har fått et bestått eksamensresultat ikke kan leveres på nytt i bearbeidet form.
(4) Dersom flere eksamener bygger direkte på hverandre, kan fakultetet i emnebeskrivelsen fastsette at tidligere beståtte eksamener ikke lenger kan gjentas etter at påfølgende eksamener er bestått.
(5) Begrensningen i antallet eksamensforsøk gjelder totalt for et emne, også dersom emnet har skiftet emnekode, inngår med ulik kode i flere studieprogrammer eller inngår i ny form i et studieprogram i tilknytning til en overgangsordning. Begrensningen i antallet eksamensforsøk gjelder også ved nytt opptak til det samme eller et annet studieprogram hvor emnet inngår.
(6) Fakultetet avgjør søknad om dispensasjon med hensyn til antall eksamensforsøk og med hensyn til gjentak av eksamen.
(7) For eksamener i masterstudiet i rettsvitenskap har en eksamenskandidat en kvote på til sammen fire gjentak av bestått eksamen. I kvoten teller også ikke bestått, trekk under eksamen og ikke møtt til eksamen. Eksamenskandidaten velger selv når i studiet gjentakene skal benyttes gitt at emnesperrereglementet eller øvrige begrensinger i adgangen til å gjenta eksamen som følger av denne forskrift ikke er til hinder for dette. Gjentak avlagt våren 2008 eller tidligere teller ikke med i kvoten. For studenter med opptak til masterstudiet som får innpasset studieårsemner på programmet, reduseres kvoten med ett forsøk for hvert studieår som innpasses. Det blir telt som ett forsøk i kvoten dersom det er ønskelig å avlegge ett studieårsemne som allerede er innpasset. For overgangsordninger, se § 10.
(8) Dersom en student ikke består en praksisperiode i Lektorprogrammet eller i praktisk-pedagogisk utdanning, kan studenten gjennomføre samme praksisperiode bare en gang til. Fakultetet definerer hva som er en praksisperiode.
(9) Dersom en eksamen annulleres på bakgrunn av fusk, teller det som et eksamensforsøk, jf. første ledd. En annullert masteroppgave eller tilsvarende kan ordinært ikke leveres på nytt i bearbeidet form, jf. andre ledd.

§ 5-7. Gjennomføring av eksamenegen side

(1) Fakultetet har ansvaret for gjennomføringen av eksamen i emner som fakultetet administrerer. Fakultetet selv kan i nærmere regler til § 5-7 fastsette bestemmelser om gjennomføringen av fakultetets eksamener.
(2) Fakultetet selv kan for kliniske prøver gjøre unntak fra regelen om at muntlige eksamener skal være offentlige.
(3) For helsefaglige utdanninger gjelder helsepersonellovens regler i tillegg til Universitetet i Oslos regler om gjennomføring av eksamen, jf. lovens § 4 om forsvarlig behandling og § 5 om bruk av medhjelpere. En eksaminator/sensor med autorisasjon etter helsepersonelloven kan med umiddelbar virkning ta eksamenskandidaten ut av eksamenssituasjonen dersom det oppstår fare for brudd på helsepersonellovens bestemmelser.
(4) Fakultetet skal gi studentene informasjon om tillatt bruk av hjelpemidler og kilder ved eksamen, og om fakultetets kontrollordninger for hjelpemidler og kilder, slik at studentene vet hvordan de skal forholde seg for ikke å bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

Kapittel 6. Karaktersystem og sensur

§ 6-1. Karaktersystemegen side

(1) Ved Universitetet i Oslo er det for UH-lovens graderte karakterskala fastsatt følgende generelle, kvalitative beskrivelser på bokmål:
SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DBrukbarEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
(2) Ved Universitetet i Oslo er det for UH-lovens graderte karakterskala fastsatt følgende generelle, kvalitative beskrivelser på nynorsk:
SymbolNemningGenerell, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium
AFramifråFramifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende.
BMykje godMykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende.
CGodJamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda.
DNokså godAkseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende.
ETilstrekkelegPrestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende.
FIkkje greiddPrestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende.
(3) Ved Universitetet i Oslo er det for UH-lovens graderte karakterskala fastsatt følgende generelle, kvalitative beskrivelser på engelsk:
SymbolDescriptionGeneral, qualitative description of valuation criteria
AExcellentAn excellent performance, clearly outstanding. The candidate demonstrates excellent judgement and a high degree of independent thinking.
BVery goodA very good performance. The candidate demonstrates sound judgement and a very good degree of independent thinking.
CGoodA good performance in most areas. The candidate demonstrates a reasonable degree of judgement and independent thinking in the most important areas.
DSatisfactoryA satisfactory performance, but with significant shortcomings. The candidate demonstrates a limited degree of judgement and independent thinking.
ESufficientA performance that meets the minimum criteria, but no more. The candidate demonstrates a very limited degree of judgement and independent thinking.
FFailA performance that does not meet the minimum academic criteria. The candidate demonstrates an absence of both judgement and independent thinking.
(4) Når UH-lovens karakterskala bestått/ikke bestått benyttes ved Universitetet i Oslo, skal dette være et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng med den graderte karakterskalaen.

§ 6-2. Sensuregen side

(1) Fakultetet oppnevner sensorer.
(2) Sensuren for masteroppgaven og tilsvarende større skriftlige arbeider skal foreligge senest 8 uker etter fristen for innleveringen av slike arbeider.
(3) Sensur skal foreligge senest 31. august for vårsemesteret og senest 31. januar for høstsemesteret. Sensur for utsatt eller ny eksamen kan likevel foreligge senere.
(4) Dersom samme eksamen avlegges flere ganger, vil den beste karakteren gjelde som endelig karakter.
(5) Fakultetet selv kan gi midlertidig forskrift om lengre frist for enkelte eksamener dersom det ikke er mulig å skaffe det antallet kvalifiserte sensorer som trengs for å avvikle sensuren innen fristen.
(6) Universitetet i Oslo kan gjennomføre plagiatkontroll av innleverte eksamensbesvarelser og annet studentarbeid. Universitetet kan også lagre og bruke disse i forbindelse med framtidig plagiatkontroll.

§ 6-3. Anonymitet ved sensur og ved klage over karakterfastsettingenegen side

Eksamenskandidatens anonymitet skal sikres så langt det er faglig eller praktisk mulig både ved ordinær sensur og ved eventuell klage over karakterfastsettingen.

§ 6-4. Klage over karakterfastsettingen ved løpende vurdering/eksamenegen side

(1) Ved løpende vurdering som skal eller kan inngå i eksamen i et emne, skal eventuell klageprosedyre i tilknytning til karakterfastsettingen finne sted først når det samlede resultatet fra emnet er kunngjort.
(2) Fakultetet kan i emnebeskrivelsen fastsette at klageprosedyre kan finne sted allerede etter separat prøve når resultatet er til hinder for videre studieprogresjon i semesteret.

§ 6-5. Beregning av gjennomsnitt av bokstavkaraktereregen side

(1) Ved beregning av gjennomsnittet av bokstavkarakterene for de ulike emnene i en emnegruppe, må karakteren fra de enkelte emnene inngå i forhold til emnenes studiepoengantall. Et eventuelt tidligere beregnet gjennomsnitt for emner i en mindre emnegruppe kan ikke benyttes ved beregning av gjennomsnittskarakteren for en større emnegruppe. Avrunding skal skje kun én gang.
(2) For beregning av gjennomsnitt av bokstavkarakterer fastsettes følgende tallverdier for bokstavkarakterene: A = 65, B = 64, C = 63, D = 62, E = 61, F = 60.
(3) Gjennomsnittet beregnes med én desimal. Etter ordinære avrundingsregler foretas avrunding til helt tall, som gir bokstavkarakter i samsvar med tallverdien i punkt 2.
(4) Det skal med grunnlag i foreliggende forskrift ikke foretas omregning mellom tidligere graderte karaktersystemer med tallkarakterer og gjeldende graderte karaktersystem med bokstavkarakterer.

Kapittel 7. Programstudent, enkeltemnestudent og privatist

§ 7-1. Krav til en programstudent mht. studierettegen side

(1) En person må på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om opptak til et studieprogram for å få tilbud om studieplass. Søkeren må innen fastsatt frist akseptere tilbudet om studieplass for å oppnå studierett til studieprogrammet og dermed bli programstudent.
(2) En programstudent må ved studiestart/semesterstart der dette er påkrevd levere fastsatt dokumentasjon (for eksempel politiattest eller tuberkulinprøve) og/eller på fastsatt måte delta ved obligatorisk fremmøte.
(3) En programstudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist hvert semester betale semesteravgift og eventuell annen fastsatt avgift, jf. lov og forskrift om studentsamskipnader og forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler.
(4) En programstudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist hvert semester registrere seg for semesteret med undervisnings- og eksamensmelding.
(5) En programstudent må ordinært følge studieprogresjonen for studieprogrammets fastsatte emner for det enkelte semester. Jf. likevel § 7-2 om permisjon, endret studieprogresjon og tilrettelegging og § 7-3 om tap av studierett og ny studierett.
(6) En programstudent i et studieprogram som har egenbetaling fra studenter, må på fastsatt måte og innen fastsatt frist betale det beløpet som er fastsatt som egenbetalingen for studieprogrammet, jf. forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler.
(7) En programstudent må på forespørsel legge fram originalene av dokumentasjonen som lå til grunn for søknaden om opptak.

§ 7-2. Krav til en programstudent mht. permisjon, endret studieprogresjon og tilretteleggingegen side

(1) En programstudent kan på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om reservert studieplass eller utsatt studiestart i inntil to år.
(2) En programstudent kan på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om permisjon fra studieprogrammet.
(3) En programstudent kan på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om deltidsstudier, utsatt innlevering av masteroppgaven eller endret studieprogresjon ved forsinkelse i studiegjennomføringen.
(4) En programstudent som på grunn av funksjonsnedsettelse, helsetilstand eller annen spesiell grunn trenger tilrettelagt undervisning, kan på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om tilrettelagt undervisning. En programstudent som får behov for tilrettelagt undervisning etter den fastsatte fristen og kan dokumentere at behovet oppsto etter fristen, må sende søknaden snarest mulig etter at behovet oppsto.
(5) En programstudent som har foreldrepermisjon, kan velge å betale semesteravgift og eventuell annen fastsatt avgift og bekrefte utdanningsplanen i permisjonsperioden, jf. § 7-1. En programstudent som gjenopptar studiene etter foreldrepermisjon, skal prioriteres først ved inntreden i kull med begrenset kapasitet.
(6) En programstudent i et studieprogram som er organisert i kull, kan på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om overføring til lavere kull ved forsinkelse i studiegjennomføringen. Overføring til lavere kull forutsetter at det er ledig plass i kullet.
(7) En programstudent som har hatt lengre fravær fra studieprogrammene i farmasi, klinisk ernæring, medisin, odontologi eller psykologi (cand.psychol.), kan av fakultetet pålegges å gjennomføre fastsatte prøver som må være godkjent før programstudenten får adgang til å gå videre i studiet.
(8) Universitetsdirektøren kan i nærmere regler til § 7-2 fastsette utfyllende bestemmelser om permisjon. Fakultetet selv kan i nærmere regler til § 7-2 fastsette egne bestemmelser om søknadsgrunner og dokumentasjon for øvrige saker i tilknytning til paragrafen her.

§ 7-3. Krav til en programstudent mht. tap av studierett og ny studierettegen side

(1) En programstudent mister studieretten til studieprogrammet dersom programstudenten:
  1. ikke fyller kravene til studierett og studieprogresjon angitt i § 7-1 og § 7-2.
  2. har benyttet maksimalt antall forsøk uten å ha fått godkjent obligatorisk aktivitet eller bestått eksamen i et emne som er obligatorisk for studieprogrammet, jf. § 4-4 og § 5-6.
  3. har oppnådd grad eller slutteksamen, og fakultetet har ikke gitt forlengelse av studieretten.
(2) En programstudent kan beholde studieretten til studieprogrammet ved forsinkelser i studieløpet dersom programstudenten har bestått emner med minst:
  • 30 studiepoeng etter 1 år i et ett- eller flerårig studieprogram
  • 60 studiepoeng etter 2 år i et ett- eller flerårig studieprogram
  • 90 studiepoeng etter 3 år i et flerårig studieprogram
  • 120 studiepoeng etter 4 år i et flerårig studieprogram
  • 150 studiepoeng etter 5 år i et flerårig studieprogram
  • 180 studiepoeng etter 6 år i et flerårig studieprogram.

For fem- og seksårige studieprogram og for studieprogram som inneholder emner større enn 30 studiepoeng gjelder bestemmelsen tilsvarende. Innvilgede permisjoner og andre godkjente forlengelser av studietiden skal tas hensyn til ved beregning av forsinkelse, jf. § 7-2.

(3) For medisinstudiet gjelder følgende bestemmelse i stedet for bestemmelsene i andre ledd:
  • En programstudent tatt opp til medisinutdanning med to årlige opptak som blir mer enn fire semester forsinket totalt i medisinstudiet, mister ordinært studieretten til studieprogrammet.
  • En programstudent tatt opp til medisinutdanning med ett årlig opptak som blir mer enn fire år forsinket totalt i medisinstudiet, mister ordinært studieretten til studieprogrammet.
(4) En programstudent som mister studieretten til studieprogrammet og ønsker ny studierett til det samme eller et annet studieprogram, må søke på ny på fastsatt måte.
(5) En programstudent som har oppnådd graden master eller tilsvarende høyere grad ved Universitetet i Oslo, kan ordinært ikke få opptak til et masterprogram eller en masterstudieretning innenfor det samme fagområdet (disiplinen) på nytt.

§ 7-4. Krav til en enkeltemnestudentegen side

(1) En person som ønsker undervisningsopptak til et emne uten å ha gyldig studierett til et studieprogram hvor emnet kan inngå, må:
  • ha studiekompetanse for emnet.
  • fylle eventuelle spesielle opptakskrav og andre forkunnskapskrav for emnet.
  • på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om undervisningsopptak til emnet for det aktuelle semesteret.

Forutsatt at søkeren får undervisningsopptak til emnet, blir søkeren enkeltemnestudent i emnet for semesteret.

(2) En enkeltemnestudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist betale semesteravgift og eventuell annen fastsatt avgift for semesteret, jf. lov og forskrift om studentsamskipnader og forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler.
(3) En enkeltemnestudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist registrere seg for semesteret med undervisnings- og eksamensmelding.
(4) En enkeltemnestudent i et emne som har egenbetaling fra studenter, må på fastsatt måte og innen fastsatt frist betale det beløpet som er fastsatt som egenbetalingen for emnet, jf. forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler.
(5) En enkeltemnestudent må på forespørsel legge fram originalene av dokumentasjonen som lå til grunn for søknaden om opptak. Enkeltemnestudenten mister adgangen til å være enkeltemnestudent dersom kravet ikke oppfylles.

§ 7-5. Krav til en privatistegen side

(1) En person som ønsker å avlegge eksamen i et emne uten undervisningsopptak til emnet og uten å ha gyldig studierett til et studieprogram hvor emnet kan inngå, må:
  • ha studiekompetanse for emnet.
  • fylle eventuelle spesielle opptakskrav og forkunnskapskrav for emnet.
  • på fastsatt måte og innen fastsatt frist melde fra om ønsket om å avlegge eksamen i emnet.

Forutsatt at det er mulig å avlegge eksamen i emnet uten undervisningsopptak til emnet, blir personen privatist i emnet for semesteret.

(2) En privatist må på fastsatt måte og innen fastsatt frist betale semesteravgift for semesteret, jf. lov og forskrift om studentsamskipnader.
(3) En privatist må på fastsatt måte og innen fastsatt frist registrere seg for semesteret med eksamensmelding.
(4) En privatist må på fastsatt måte og innen fastsatt frist betale eksamensgebyr, jf. § 10.
(5) En programstudent som avlegger eksamen i et emne uten undervisningsopptak til emnet, skal ikke regnes som privatist når programstudenten har studierett til et studieprogram hvor emnet kan inngå.

§ 7-6. Krav til en eksamenskandidat mht. trekk, tilrettelegging og forfall til eksamenegen side

(1) En eksamenskandidat har anledning til å trekke seg fra eksamen på fastsatt måte. Dersom kandidatens eksamensmelding ikke skal bli registrert som et eksamensforsøk, må trekk fra eksamen skje senest 2 uker før følgende tidspunkt for start av eksamen:
  • den aktuelle eksamensdato
  • første eksamensdag ved flere eksamensdager
  • fristen for innlevering av semesteroppgave eller tilsvarende
  • dato for utlevering av hjemmeeksamensoppgave
  • fristen for siste innlevering ved mappelevering eller annen form for eksamen eller vurdering gjennom undervisningsperioden.
(2) En eksamenskandidat som har behov for tilrettelagt eksamen, må på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke fakultetet om tilrettelegging. En eksamenskandidat som får behov for tilrettelagt eksamen etter fristen og kan dokumentere at behovet oppsto etter fristen, må sende søknad snarest mulig etter at behovet oppsto.
(3) En eksamenskandidat må fremstille seg (møte) til eksamen på fastsatt måte. Ved eksamen med tilsyn har eksamenskandidaten møtt når eksamenskandidaten er til stede i eksamenslokalet idet første oppgave gjøres kjent.
(4) En eksamenskandidat som ønsker å trekke seg etter trekkfristen eller under eksamen, må gjøre dette på fastsatt måte. En eksamenskandidat som trekker seg etter trekkfristen eller under eksamen uten godkjent gyldig forfall, har benyttet et eksamensforsøk.
(5) En eksamenskandidat som på grunn av sykdom eller annen gyldig grunn må trekke seg etter trekkfristen eller under eksamen, må på fastsatt måte levere legeattest eller tilsvarende dokumentasjon for å få godkjent gyldig forfall til eksamen. Legeattesten må opplyse om at den er utstedt i forbindelse med forfall til eksamen ved Universitetet i Oslo, og må leveres eller være poststemplet senest tre dager etter eksamen. Ved trekk under eksamen med tilsyn må legeattesten i tillegg være utstedt på eksamensdagen.
(6) En eksamenskandidat som har levert besvarelse til eksamen, kan ikke unndra seg sensur.
(7) En eksamenskandidat må gjøre seg kjent med hvilke hjelpemidler som kan benyttes til den enkelte eksamen, den ordningen for kontroll av hjelpemidler som gjelder for den enkelte eksamen og hva som anses som fusk/forsøk på fusk i tilknytning til bruk av hjelpemidler eller kilder for den enkelte eksamen.
En eksamenskandidat kan mistenkes for fusk/forsøk på fusk hvis kandidaten utfører handlinger som bryter med reglene om gjennomføring av den enkelte eksamen og med de akademiske forventningene som stilles til kandidaten. Handlingen skal være egnet til å gi kandidaten en urettmessig fordel på eksamenen, men det er ikke krav om at kandidaten har brukt fordelen.
Mistanke om fusk/forsøk på fusk kan oppstå hvis kandidaten for eksempel:
  • lar være å gi opplysninger om kilder eller oppgir fiktive kilder
  • gir inntrykk av at besvarelsen er mer selvstendig enn den faktisk er
  • har tilgang til eller bruker hjelpemidler som ikke er tillatt
  • samarbeider med andre på måter som ikke er tillatt
  • gjenbruker eget arbeid på måter som ikke er tillatt
  • har urettmessig tilgang til eksamensmaterialet utenom eksamen
I vurderingen av om en handling skal regnes som fusk/forsøk på fusk, skal universitetet ta hensyn til kandidatens studieerfaring og eksamenens studienivå samt til den informasjonen og opplæringen om kildebruk og akademisk redelighet kandidaten har hatt tilgang til.
(8) For studieprogrammene i klinisk ernæring, medisin og odontologi er det ingen frist for å trekke seg fra eksamen. Manglende frammøte til eksamen uten gyldig forfall regnes ikke som et eksamensforsøk og utløser ikke rett til utsatt eller ny eksamen.

§ 7-7. Håndtering av studieavgifteregen side

(1) Studenter som er statsborgere i land utenfor EØS eller Sveits skal på fastsatt måte og innen fastsatt frist betale studieavgift i tråd med uh-loven av 8. mars 2024 § 2-6. Studieavgiften justeres årlig, og studentene skal betale den avgiften som til enhver tid gjelder for det aktuelle studieåret eller semesteret.
(2) Betalingspliktige studenter kan på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om unntak fra betaling av studieavgift i tråd med uh-loven av 8. mars 2024 § 2-6. Unntak kan gis for en bestemt periode eller være varig. Det kan gis betinget unntak dersom vilkårene for unntak kan oppfylles senest ved studiestart.
(3) Betalingspliktige studenter som ikke er fulltidsstudenter skal betale studieavgift for den utdanningen de melder seg til. Studieavgiften beregnes etter antall studiepoeng studentene melder seg til i et studieår eller et semester, med utgangspunkt i full studieavgift for det samme studieåret eller semesteret.
(4) Betalingspliktige programstudenter som har betalt full studieavgift for et studieår eller et semester, kan ta ekstra emner i det samme studieåret eller semesteret uten å betale ny studieavgift.
(5) Betalingspliktige programstudenter som har betalt studieavgift for hele programmets varighet, men blir forsinket, kan fullføre programmet uten å betale ny studieavgift. Dersom disse studentene ønsker å ta andre emner, gjelder punkt 3.
(6) Betalingspliktige programstudenter som får innvilget permisjon, betaler ikke studieavgift i permisjonsperioden med mindre de avlegger emner, jf. punkt 3.
(7) Betalingspliktige programstudenter som reiser på utveksling, skal betale studieavgift til Universitetet i Oslo også under utvekslingsoppholdet.
(8) Betalingspliktige studenter som har betalt studieavgift for et emne, kan melde seg til utsatt eller ny eksamen i emnet eller gjenta eksamen i emnet uten å betale ny studieavgift.
(9) Betalingspliktige studenter som avbryter studiene sine, kan på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om delvis refusjon av eventuell innbetalt studieavgift. Universitetet i Oslo kan refundere studieavgiften for antallet hele måneder som gjenstår av perioden det er betalt studieavgift for.
(10) Dersom betalingspliktige studenter ikke betaler studieavgift eller får innvilget unntak innen fristen, vil studieretten deres til studieprogram eller enkeltemner bli inndratt.

Kapittel 8. Vitnemål m.m.

§ 8-1. Vitnemålegen side

(1) Vitnemål om fullført grad skal opplyse om grunnlaget for tildeling av graden. Alle studieenheter som inngår i graden, skal fremkomme på vitnemålet.
(2) Vitnemål om fullført studieprogram eller utdanning som ikke gir grad, skal opplyse om grunnlaget for utstedelsen av vitnemålet.
(3) Universitetsdirektøren kan i nærmere regler til § 8-1 fastsette bestemmelser om utformingen av vitnemål.
(4) Fakultetet selv utsteder vitnemål, og det enkelte vitnemålet utstedes bare én gang. Etter søknad kan fakultetet ved tap av vitnemål utstede duplikat.

§ 8-2. Karakterutskriftegen side

(1) Karakterutskrifter skal inneholde en oversikt over alle emner en person har bestått ved Universitetet i Oslo. En karakterutskrift kan inneholde både emner som ikke inngår i en grad eller fullført utdanning, og emner som gjør det.
(2) Universitetsdirektøren kan i nærmere regler til § 8-2 fastsette bestemmelser om utformingen av karakterutskrifter.
(3) Fakultetet sørger for utstedelsen av karakterutskrifter.

§ 8-3. Diploma Supplementegen side

Universitetsdirektøren kan i nærmere regler til § 8-3 fastsette bestemmelser om utformingen av Diploma Supplement.

§ 8-4. Autorisasjon for helsepersonellegen side

Universitetsdirektøren kan i nærmere regler til § 8-4 fastsette nærmere bestemmelser om autorisasjon.

Kapittel 9. Adferd og reaksjoner

Kapittel 10. Tidspunkt og satser. Nærmere regler. Overgangsregler

§ 10-1. Datoer og fristeregen side

(1) Universitetsdirektøren fastsetter årlig før 1. februar følgende i nærmere regler til § 10-1:
  • Nøyaktig dato for start og avslutning av kommende studieårs høst- og vårsemester, jf. § 4-1.
  • Eksamensdato for examen philosophicum for kommende studieårs høst- og vårsemester, jf. § 5-2.
  • Søknads-, betalings- og meldefristene som skal gjelde for kommende studieårs høst- og vårsemester, jf. § 7-1, § 7-4, § 7-5 og § 7-6.
(2) Universitetsdirektøren kan etter søknad dispensere fra fristene for betaling av semesteravgift (for programstudenter, enkeltemnestudenter og privatister) og for bekreftelse av utdanningsplan (for programstudenter). Fakultetet kan etter søknad dispensere fra øvrige frister i § 7.
(3) Fakultetet selv fastsetter nøyaktig dato for start og avslutning av hvert semester for studieprogrammene som er nevnt i § 4-1, andre ledd.

§ 10-2. Eksamensgebyr for privatisteregen side

(1) Ved Universitetet i Oslo skal privatister betale eksamensgebyr etter følgende satser:
Emner på mindre enn 30 studiepoengEmner på 30-40 studiepoengEmner på mer enn 40 studiepoeng
1 800 kr3 950 kr6 250 kr
(2) Det enkelte fakultetet fastsetter hvilke emner som skal være omfattet av ordningen med eksamensgebyr for privatister. Examen philosophicum skal ikke være omfattet av ordningen.
(3) For privatister som trekker seg fra eksamen før betalingsfristen for eksamensgebyret er ute, frafalles hele kravet om eksamensgebyr. Eventuelt innbetalt gebyr refunderes i sin helhet.
(4) Privatister som trekker seg fra eksamen etter at betalingsfristen er ute, men før trekkfristen for eksamen, har rett til delvis refusjon av eksamensgebyret og skal betale 500 kr til dekning av administrative utgifter.
(5) Privatister med gyldig forfall til både ordinær og utsatt eksamen gis rett til delvis refusjon av eksamensgebyret og skal betale 500 kr til dekning av administrative utgifter.

§ 10-3. Overgangsregleregen side

(1) For studier som er påbegynt før vårsemesteret 2006, kan fakultetet etter nærmere vurdering gi overgangstid dersom enkeltbestemmelser i forskriften her får en utilsiktet virkning for en student i forhold til bestemmelser i følgende tidligere forskrifter:
(2) Det juridiske fakultet selv fastsetter forskrift om overgang i jusstudiet fra studieordningen av 1996 m.m. til masterstudiet.
(3) I det femårige masterprogrammet i informatikk kan en programstudent etter hvert semester være inntil 20 studiepoeng på etterskudd i forhold til full studieprogresjon på det aktuelle semesteret. Blir programstudenten ytterligere forsinket, mister programstudenten studieretten med mindre han/hun får innvilget søknad om å gå ned et kull. Overgang til kullet under er avhengig av ledig kapasitet.
(4) Utfyllende regler1 til § 7-1, 6 og § 7-2 i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo oppheves fra og med 1. januar 2013.
(5) Forkurs i matematikk ved opptak til grunnskolelærer- og lektorutdanningen kan ha en kortere klagefrist i tråd med § 5-3 i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Fakultetet selv fastsetter klagefristen.
1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

§ 10-4. Nærmere regleregen side

(1) Universitetsdirektøren kan fastsette nærmere regler til forskriften der dette er angitt i den enkelte bestemmelsen i forskriften.
(2) Det enkelte fakultetet selv kan fastsette nærmere regler til forskriften der dette er angitt i den enkelte bestemmelsen i forskriften.
(3) Universitetsdirektøren kan fastsette generelle administrative bestemmelser for programstudenter, enkeltemnestudenter og privatister.

§ 10-5. Ikrafttredelseegen side