Lovspeil

Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder

Denne siden viser Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2005-06-22
Nummer
833
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
Studieåret 2005–2006, Studieåret 2006–2007
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
20. september 2024
Vis på Lovdata ↗

Kap. 1. Generelle bestemmelser

§ 1. Definisjoneregen side

  1. Eksamen eller deleksamen: prøving som inngår i grunnlaget for karakterfastsetting for et emne eller alene gir grunnlag for fastsettelse av karakter i emnet.
  2. Mappeeksamen: Vurderingsform der flere skriftlige eller andre etterprøvbare arbeider vurderes samlet og gis en felles karakter. Andre arbeider enn de som skal inngå i grunnlaget for karakterfastsetting, kan ikke inngå i mappeeksamen. Heller ikke skriftlig eksamen under tilsyn kan inngå i mappeeksamen. Universitetsstyret fastsetter utfyllende retningslinjer for mappeeksamen.
  3. Ny eksamen: eksamen som arrangeres for eksamenskandidater som ikke bestod ordinær eksamen.
  4. Utsatt eksamen: eksamen som arrangeres for eksamenskandidater som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen.
  5. Ekstraordinær eksamen: eksamen som arrangeres når et emne går ut.
  6. Vilkår for å gå opp til eksamen: Obligatorisk aktivitet (arbeidskrav, kurs, oppmøte eller lignende) som må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i et emne, men der resultatet ikke inngår i grunnlaget for endelig karakter.
  9. Eksamenskandidat: Student eller privatist som går opp til eksamen.
  10. Studieplan: Plan for et studieprogram og emner som inngår i programmet.
  11. Studieprogram: En studieenhet som består av en samling emner med totalt læringsutbytte og som tilbys studenter å søke på og tas opp til, dvs. bachelor-, master- og ph.d.-program samt års- og halvårsstudier.
  12. Studietilbud: Fellesbenevnelse for studieprogram og emner.
  13. Studiebeskrivelse: Oversikt over opptakskrav, læringsutbytte, faglig innhold m.m. for et studieprogram, som del av studieplanen
  14. Emne: Minste studiepoenggivende enhet med avsluttende vurdering.
  15. Frittstående emne: Emner som ikke inngår i noen studieprogram.
  16. Emnebeskrivelse: Oversikt over læringsutbytte, faglig innhold, vurderingsform m.m. for et emne, som del av studieplanen.
  17. Breddeenhet: Kombinasjon av emner på 30–60 studiepoeng innenfor samme fagområde. Krav til breddeenhet skal fremgå av studieplanen.
  18. Fordypningsenhet: Kombinasjon av emner på 80–90 studiepoeng som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. Minst 20 studiepoeng må være på nivå 2, dvs. bygge på emner på lavere nivå.
  19. Praksis: Planmessig opplæring på et praksissted hvor studenten tilegner seg praktisk kompetanse under veiledning av person med relevant utdanning og yrkespraksis.
Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009–2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011–2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014–2015), 19 juni 2018 nr. 1147 (med virkning fra studieåret 2018–2019), 28 nov 2018 nr. 2230, 13 mai 2020 nr. 1161 (i kraft 1 aug 2020 med virkning fra studieåret 2020–2021), 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024).

§ 2. Virkeområdeegen side

Denne forskrift gjelder alle studieprogram og emner ved Universitetet i Agder. § 19 gjelder for doktorgradsutdanninger. § 31, § 33 og § 37 gjelder for eksamener eller obligatoriske aktiviteter underveis i doktorgradsutdanningen. Forskriften gjelder for forkurs for ingeniørutdanning så langt den passer uten å komme i konflikt med nasjonale bestemmelser for denne utdanningen. For eksamener som arrangeres i regi av Universitetsstudiene på Svalbard gjelder eget eksamensreglement.

§ 2a. Dispensasjon fra deler av forskriftenegen side

(1) Universitetsstyret kan dispensere fra bestemmelser i denne forskriften i studieplan for eksternt finansierte studieprogram og emner.
(2) I samsvar med universitetets strategi kan fakultetet etter søknad til universitetsstyret gis anledning til å fravike bestemmelsene i § 1 bokstav b og § 14 ved utprøving av nye vurderingsformer.
(3) Universitetsstyret kan i andre særlige tilfelle dispensere fra andre bestemmelser i denne forskriften for ordinære studieprogram og emner.
Tilføyd ved forskrift 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023).

§ 3. Motstrid med nasjonal rammeplanegen side

Dersom denne forskrift strider mot en gjeldende nasjonal rammeplan, gjelder rammeplanens bestemmelser foran forskriften.

§ 4. Beslutningsmyndighetegen side

I saker der beslutningsmyndighet er lagt til universitetet, treffes avgjørelser av universitetsdirektøren eller den vedkommende gir fullmakt til. Der beslutningsmyndighet er lagt til universitetsstyret selv, fakultetsstyret selv eller styret for lærerutdanningene selv, kan myndigheten ikke delegeres til lavere nivå.

Kap. 2. Grader

§ 5. Tilleggsbenevnelser for graderegen side

(1) Grader oppnådd på grunnlag av fullført studieprogram på lavere grads nivå, gis normalt benevnelsen «Høgskolekandidat/bachelor i (studieprogrammets navn)». Andre tilleggsbenevnelser fastsettes i det enkelte tilfelle av universitetsstyret.
(2) For bachelorgrad oppnådd på grunnlag av selvvalgt bachelorløp tildeles graden «bachelor» uten tilleggsbenevnelse.
(3) Grad oppnådd på grunnlag av fullført 3 første studieår av 4-årig grunnskolelærerutdanning, gis henholdsvis benevnelsen «Bachelor i grunnskolefag 1.–7. trinn» eller «Bachelor i grunnskolefag 5.–10. trinn».
(4) Grad oppnådd på grunnlag av fullført masterprogram, gis normalt benevnelsen «Master i [studieprogrammets navn]». Andre tilleggsbenevnelser fastsettes i det enkelte tilfelle av universitetsstyret.
(5) Engelske gradsbenevnelser fastsettes av universitetsstyret.

§ 6. Krav til innhold i bachelorgradenegen side

(1) Graden bachelor tildeles på grunnlag av bestått treårig studieprogram eller selvvalgt bachelorløp på til sammen minst 180 studiepoeng.
(2) Treårige studieprogram skal inneholde:
  1. Fordypningsenhet, jf. § 1 bokstav r og breddeenhet, jf. § 1 bokstav q. Dette kravet gjelder likevel ikke for integrerte studieprogram.
  2. Bacheloroppgave på minst 10 studiepoeng. For bachelorprogram med fordypningsenhet skal bacheloroppgaven være inkludert i fordypningsenheten.
  3. Examen philosophicum og examen facultatum. Krav om examen facultatum gjelder ikke studieprogram med fordypning i realfag. Krav om examen philosophicum og examen facultatum kan for integrerte studieprogram erstattes med vitenskapsteori, etikk og innsikt i fagets/profesjonens samfunnsmessige rolle i et omfang av minst 10 studiepoeng.
  4. Kravet om bacheloroppgave gjelder ikke bachelorprogram i rettsvitenskap.
(3) For 3-årig integrerte studieprogram som bygger på rammeplan, stilles ingen krav utover de som framgår av rammeplanen.
(5) Universitetsstyret kan dispensere fra bestemmelsene i andre ledd for fellesgrad som gis i samarbeid med utenlandske institusjoner. I særlige tilfelle kan universitetsstyret dispensere fra krav om bacheloroppgave. Universitetsstyret kan også gi dispensasjon til å redusere totalt omfang av examen philosophicum og examen facultatum fra 20 til 15 studiepoeng og i særlige tilfelle også til å erstatte examen philosophicum og examen facultatum i bachelorprogram med fordypningsenhet med vitenskapsteori, etikk og innsikt i fagets/profesjonens samfunnsmessige rolle i et omfang av minst 10 studiepoeng. I de tilfeller der det er gitt dispensasjon fra krav om examen philosophicum og examen fakultatum i bachelorprogram med fordypningsenhet, gjelder dispensasjonen også selvvalgt bachelorgrad med tilsvarende fordypningsenhet.
(6) Alle studenter skal ha veiledning før bacheloroppgave leveres til sensur. Omfang av obligatorisk veiledning skal framgå av studieplanen for det enkelte bachelorprogram.
Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009–2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011–2012), 27 nov 2013 nr. 1388, 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014–2015), 26 nov 2014 nr. 1708 (i kraft 1 jan 2015), 19 juni 2018 nr. 1147 (med virkning fra studieåret 2018–2019), 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024).

§ 7. Krav til innhold i mastergradenegen side

(1) Krav til innhold i mastergraden framgår av sentralt fastsatt forskrift. § 6 gjelder tilsvarende for mastergrad av 300 studiepoengs omfang.
(2) Alle studenter skal ha veiledning før masteroppgave leveres til sensur. Omfang av obligatorisk veiledning skal framgå av studieplanen for det enkelte masterprogram. Fakultetsstyret selv kan fastsette tidsbegrensning for hvor lenge en student kan jobbe med samme problemstilling i sin masteroppgave. Bestemmelser om veiledning, krav til masteroppgaven m.m. tas inn i egen avtale mellom fakultetet og den enkelte mastergradsstudent.

§ 8. Overlapping mellom graderegen side

(2) Universitetsstyret kan fastsette krav om inntil 90 nye studiepoeng for bestemte bachelorutdanninger eller 5-årige masterprogram.
(3) En student kan ikke oppnå mastergrad og hovedfagsgrad innenfor samme fagområde.
(4) Det kan normalt ikke gis fritak for bacheloroppgave eller masteroppgave på grunnlag av tilsvarende oppgave i en tidligere grad.

Kapittel 3. Studieplaner. Generelle bestemmelser om emner, undervisning, vurderingsform og karakterskala

§ 9. Studie- og emneporteføljeegen side

(1) Universitetsstyret selv vedtar etablering og nedlegging av studieprogram. Dette gjelder også for fellesgrader.
(2) Ved nedlegging av studieprogram som fører fram til en grad, skal universitetsstyret selv fastsette overgangstid for utstedelse av vitnemål.
(3) Universitetsstyret vedtar akkreditering av nye studieprogram og vedtar reakkreditering av studieprogram etter periodisk programevaluering i henhold til universitetets kvalitetssystem.
(4) Fakultetsstyret selv kan etablere og nedlegge studieprogram på 30 studiepoeng, nye emner i etablerte studieprogram og frittstående emner.
(5) Fakultetsstyret kan etablere eksternt finansierte emner.
(6) Fakultetsstyret akkrediterer og reakkrediterer studieprogram til og med 30 studiepoeng, frittstående emner og eksternt finansierte emner.

§ 10. (Opphevet)egen side

§ 11. Faglig ansvaregen side

Alle studieprogram og emner skal som hovedregel ha ett faglig ansvarlig fakultet. I særlige tilfelle kan universitetsstyret selv fastsette annen tilknytningsform. Universitetsstyret selv avgjør i slike tilfelle også hvilket organ som skal fatte vedtak som ellers fattes av fakultetsstyret eller styret for lærerutdanningene.

§ 12. Innhold i studieplaneregen side

Universitetsstyret fastsetter mal for studieplaner, herunder begrepsbruk.

§ 12a. Endring av studieplaneregen side

(1) Mindre endringer i studieplaner for studieprogram med ett faglig ansvarlig fakultet, vedtas av fakultetsstyret.
(2) Mindre endringer i studiebeskrivelser for lærerutdanninger vedtas av styret for lærerutdanningene selv.
(3) Vesentlige endringer i studieplaner, herunder endring av navn på studieprogrammet, endring i opptakskrav til masterprogram eller unntak fra rangeringsregler for opptak til masterprogram, vedtas av universitetsstyret etter forslag fra fakultetsstyret selv eller styret for lærerutdanningene selv og etter uttalelse fra aktuelt studieråd.
(4) Endring av navn på studietilbud til og med 30 studiepoeng, vedtas av fakultetsstyret.
(5) Endringer i emnebeskrivelser vedtas av fakultetsstyret.
(6) Endringer i praksisbeskrivelser i lærerutdanningene vedtas av styret for lærerutdanningene.
(7) Endringer i en vedtatt studieplan kan først gjelde fra nytt studieår. I særlige tilfelle kan fakultetsstyret vedta endring i vurderingsform for emner i vårsemesteret innen frist fastsatt av universitetet. Mindre endringer i pensum kan gjøres underveis i studieåret.
Tilføyd ved forskrift 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), endret ved forskrifter 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011–2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014–2015), 20 juni 2016 nr. 929 (med virkning fra studieåret 2016–2017), 19 juni 2018 nr. 1147 (med virkning fra studieåret 2018–2019), 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 15 juni 2022 nr. 1028 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024).

§ 12b. Offentlige forelesninger. Obligatorisk undervisning og praksisegen side

(1) Fysiske forelesninger er som hovedregel offentlige. Fakultetsstyret kan bestemme at forelesninger bare skal være for universitetets studenter eller enkelte grupper av studenter dersom forelesningens art tilsier det eller det er fastsatt egenbetaling for det aktuelle studiet, jf. lov om universiteter og høyskoler § 2-4.
(2) Eventuelt krav om obligatorisk frammøte til undervisning, gruppesamlinger og praksis skal framgå av studieplan og/eller emnebeskrivelse. Med mindre annet framgår, kreves det 80 % frammøte.

§ 12c. Tilrettelegging ved undervisning og praksisegen side

(1) Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov som ikke har tilnærmet likeverdig utbytte av undervisningen som andre studenter, kan søke om tilrettelegging av lærested, undervisning, praksis og læremidler, jf. lov om universiteter og høyskoler § 10-5.
(2) Tilretteleggingen skal ikke redusere de faglige kravene, men rettes mot studentens mulighet til å oppnå læringsutbyttet i emnet og programmet.
(3) Universitetet fatter vedtak om tilrettelegging som gjelder lærested i samråd med berørte enheter. Fakultetsstyret / styret for lærerutdanningene fatter vedtak om tilrettelegging som gjelder undervisning, praksis og læremidler.
(4) Vedtak fattes før semesterstart eller snarest mulig etter at behovet oppsto. For studenter med permanent tilretteleggingsbehov bør vedtak fattes for hele studieløpet.
(5) Tilrettelegging ved vurdering behandles etter § 33.

§ 12d. Bærbar datamaskinegen side

(1) Alle studenter skal ha egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og ved eksamen jf. forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler § 3-3 tredje ledd.
(2) Krav til utstyr for bærbar datamaskin fastsettes av universitetet.

§ 13. Emnestørrelseegen side

Emnene skal ha et omfang på 5, 7,5, 10, 15, 20, 25 eller 30 studiepoeng. Masteroppgaver kan være på inntil 60 studiepoeng. Til grunn for fastsettelse av emnestørrelse skal det beregnes et forventet arbeidsomfang for studenten på 1 600 -1700 timer pr. studieår eller 27-28 timer pr. studiepoeng. Fakultetsstyret selv kan tillate annen emnestørrelse i den grad dette er nødvendig av hensyn til nasjonal rammeplan eller formalisert samarbeid med andre institusjoner. Bestemmelser om emnestørrelse gjelder ikke for oppdragsstudier, eksternt finansierte emner eller frittstående emner.

§ 14. Vurderingsordningegen side

(1) Vurderingen skal måle studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i forhold til emnets læringsutbytte.
(2) Ved fastsetting av vurderingsform skal det legges vekt på hensynet til etterprøvbarhet og studentenes klagerett. Det skal også legges vekt på variasjon i vurderingsformer innen studieprogrammet. Med unntak for vurdering av eksamenskandidater i praksis, kan arbeidsprosesser og lignende bare gjøres til gjenstand for vurdering dersom de er beskrevet i skriftlige rapporter eller muntlige eksamener eller framlegg.
(3) En eksamen kan omfatte en eller flere deler og kan bestå av en eller flere ulike vurderingsformer. Eksamen eller obligatorisk aktivitet kan arrangeres individuelt eller i grupper. Skriftlige eksamener og skriftlige obligatoriske aktiviteter gjennomføres normalt digitalt. Universitetet godkjenner hvilke typer bærbar datamaskin og operativsystem som kan benyttes ved eksamen under tilsyn.
(4) Individuell prøving skal utgjøre minst 50 % av vurderingsgrunnlaget i det enkelte studieprogram. Masteroppgaver holdes utenfor beregningsgrunnlaget.
(5) Det kan fastsettes egen vurderingsform for privatister.

§ 15. Hjelpemidleregen side

(1) Tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener, også muntlige eksamener, fastsettes av fakultetsstyret, og skal være kunngjort i god tid før eksamen. Det skal framgå klart av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt. Eksamenskandidater plikter å gjøre seg kjent med hvilke hjelpemidler som er tillatt på den enkelte eksamen.
(2) Det tillates ikke bruk av elektronisk utstyr som f.eks. smartklokke som kan kommunisere internt i eksamenslokalet eller med omverdenen.
(3) Ved digital skriftlig eksamen under tilsyn benyttes normalt sikker nettleser. Ved eksamen hvor det er vedtatt bruk av spesifikke programmer, som ikke er tilgjengelige i sikker nettleser, kan universitetet gjøre unntak.

§ 16. Karakterskala. Utregning av endelig karakteregen side

(1) Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått eller graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Følgende kvalitative beskrivelser gjelder for de ulike karaktertrinnene:
KarakterBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godtEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Fakultetsstyret selv kan vedta at anbefalte karakterbeskrivelser fra nasjonale fagråd skal benyttes i tillegg.
Ved bruk av graderte karakterer angis bokstavkarakterene uten tillegg av pluss eller minus både ved sensur av deleksamen og ved fastsetting av endelig karakter. Bestått/ikke bestått fastsettes uavhengig av den graderte karakterskalaen.
For vilkår for å gå opp til eksamen (jf. § 1 f) benyttes godkjent/ikke godkjent.
(2) Alle deleksamener innen samme emne skal ha samme vurderingsuttrykk.
(3) I emner hvor endelig karakter bygger på karakterer fra flere deleksamener, må hver enkelt deleksamen bestås for å oppnå bestått eksamen i emnet.
(4) Med mindre annet er vedtatt i studieplanen, kan karakterer fra deleksamener og vilkår for å gå opp til eksamen overføres til de påfølgende studieår, forutsatt at det ikke skjer større endringer i vilkår, vurderingsform eller pensum.
(5) Muntlig eksamen skal telle en angitt del av endelig karakter eller være justerende. Etter justerende muntlig eksamen kan karakteren på det skriftlige eller utøvende arbeidet justeres opp eller ned med maksimalt én karakter. I de tilfeller hvor det skriftlige eller utøvende arbeidet er gjennomført som gruppeeksamen, og ved master- og bacheloroppgaver, kan karakter etter justerende muntlig eksamen justeres opp eller ned med maksimalt to karakterer.
(6) Når resultatet av flere eksamener eller deleksamener inngår i en samlet karakter, benyttes flg. omregningsskala: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1. Det benyttes vanlige forhøyningsregler. Blanding av tall- og bokstavkarakterer gir samlet karakter bestått eller ikke bestått.
Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009–2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011–2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014–2015), 26 nov 2014 nr. 1708 (i kraft 1 jan 2015), 19 juni 2018 nr. 1147 (med virkning fra studieåret 2018–2019), 28 nov 2018 nr. 2230, 13 mai 2020 nr. 1161 (i kraft 1 aug 2020 med virkning fra studieåret 2020–2021), 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024).

Kap. 4. Studierett. Tap av studierett

§ 17. Studierettegen side

(1) Med studierett menes adgang til all undervisning innen studieprogrammet eller emnet i henhold til studieplanen eller emnebeskrivelsen, samt rett og normalt plikt til å gjennomføre eksamen i henhold til den vurderingsform som er fastsatt for studenter, jf. § 19 sjette ledd.
(2) En student har studierett på et studieprogram vedkommende er tatt opp til når vedkommende er registrert som student eller har bekreftet sin utdanningsplan, og betalt semesteravgift første semester etter opptak. Studieretten gjelder obligatoriske emner og de valgfrie deler studenten gis adgang til.
(3) Ved adgangsbegrensning på valgfrie deler i første studieår, gis adgang ved loddtrekning. Ved adgangsbegrensning på breddeenhet og valgfrie deler i lærerutdanninger fra og med andre studieår, gis adgang på grunnlag av antall oppnådde studiepoeng i studieprogrammet og deretter på grunnlag av vektet gjennomsnittskarakter. Vedtak om adgangsbegrensning fattes av universitetet.
(4) Fakultetsstyret fastsetter kriterier for tildeling av øvrige valgemner og valgfri praksis ved adgangsbegrensning og fordeler praksisplasser.
(5) Studenter beholder sin studierett inntil to år utover normert studietid. Etter søknad kan universitetet i særlige tilfelle innvilge ytterligere tre års studierett for studenter som er tatt opp til et gradsgivende studieprogram. Permisjon i henhold til § 20 medregnes ikke.
Når studieretten har gått ut, kan studenten søke nytt ordinært opptak.
(6) Studieretten opphører automatisk når studenten har fullført studieprogrammet. Etter søknad kan universitetet forlenge studieretten i ytterligere ett påfølgende år for studenter som ønsker å ta tilleggsemner eller forbedre karakter. Fakultetsstyret/styret for lærerutdanningene kan etter søknad gi studenter som har fullført et studieprogram mulighet til forbedring av karakter i emner som ikke tilbys som enkeltemne og under forutsetning av at det fortsatt tilbys eksamen i emnet.
(7) Fjerde ledd gjelder ikke studenter ved forkurs. Studenter ved forkurs har studierett i ett studieår inkludert ny/utsatt eksamen.
(8) Personer som tas opp til et emne, får studierett på emnet. Slik studierett gjelder til og med første ny eller utsatt eksamen i emnet.

§ 18. Tap av studierettegen side

(1) En student kan miste sin studierett på et studieprogram vedkommende er tatt opp til i flg. tilfeller:
  1. Dersom studenten 2 år etter opptak eller senere i studieprogrammet over en periode på minst 2 år har bestått mindre enn 50% av antall studiepoeng i sin utdanningsplan. Dersom studenten ikke har utdanningsplan for det aktuelle tidsrom, legges normert studieplan til grunn.
  2. Dersom en student har strøket 3 ganger på samme emne og vedkommende ikke er innvilget dispensasjon til ytterligere eksamensforsøk (jf. § 22).
  3. Dersom en student har strøket 2 ganger på samme praksisperiode/kliniske studieprogram (jf. § 22) og vedkommende ikke er innvilget dispensasjon til et 3. forsøk.
  4. Dersom en student etter forespørsel ikke framviser dokumenter som er grunnlag for opptak i originalversjon for kontroll.
(2) Ved vurdering av om en student skal miste studieretten etter punkt 1 bokstav a, skal det legges vekt på hvilke grunner studenten har for ikke å ha avlagt eksamener i samsvar med utdanningsplanen eller studieplanen.
(3) Fakultetsstyret eller styret for lærerutdanningene fatter vedtak om tap av studierett. Vedtak fattet før frist for registrering og oppmelding eller bekrefting av utdanningsplan gjelder med virkning fra og med det aktuelle semesteret. Vedtak fattet etter denne fristen gjelder med virkning fra og med påfølgende semester.

Kap. 5. Registrering og oppmelding. Bekreftelse av utdanningsplan. Antall eksamensforsøk

§ 19. Semesteravgift. Semesterregistrering og oppmelding. Utdanningsplanegen side

(1) Studenter, privatister og ph.d.-studenter skal betale semesteravgift i samsvar med lov om studentsamskipnader med forskrifter innen fastsatt frist.
(2) Studenter som tas opp til studieprogram med omfang på 60 studiepoeng eller mer, skal inngå utdanningsplan i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4-2. Universitetet kan bestemme at også studenter på studieprogram med omfang under 60 studiepoeng skal inngå utdanningsplan. Utdanningsplanen skal omfatte hele studieprogrammet. Studentene skal bekrefte utdanningsplanen for hvert semester innen fastsatt frist, herunder bekrefte undervisnings- og eksamensmelding for det aktuelle semesterets emner. En students undervisnings- og eksamensmelding er ikke gyldig før semesteravgiften er betalt.
(3) Studenter uten utdanningsplan skal semesterregistrere seg og melde seg til eksamen hvert semester innen fastsatt frist. Semesterregistrering og eksamensoppmelding er ikke gyldig før semesteravgift er betalt. Ph.d.-studenter skal melde seg til eksamen innen fastsatt frist uavhengig av om de betaler semesteravgift eller ikke.
(4) Privatister skal i tillegg til semesteravgift betale eksamensavgift i samsvar med vedtak av universitetsstyret selv og innen fastsatt frist. Privatister blir meldt til eksamen når semesteravgift og eksamensavgift er betalt.
(5) For studenter på studieprogram eller emner med studieavgift, er undervisnings- og eksamensmelding ikke gyldig før denne avgiften er betalt.
(6) I emner med egen eksamensform for privatister, skal studenter ved oppmelding spesielt angi dersom de melder seg til eksamen med slik eksamensform. Det er ikke anledning til å melde seg til eksamen med eksamensform fastsatt for privatister i emner som omfattes av studentens gjeldende utdanningsplan. I eventuelle emner som omfattes av studentens studierett, men som ikke inngår i utdanningsplanen, kan studenten melde seg til eksamen med eksamensform fastsatt for studenter eller privatister. I eventuelle emner som ikke inngår i studentens studieprogram, må studenten melde seg til eksamen med eksamensform fastsatt for privatister.
(7) Universitetet kan fastsette særskilt påmeldingsfrist for privatister og for påmelding til åpne studieprogram eller emner.
(8) Universitetet kan dispensere fra fristene i følgende tilfelle:
  • dersom det er gjort avgjørende feil fra universitetets side
  • ved dokumentert sykdom hos studenten selv eller i nær familie eller ved andre uforutsette hindringer som har gjort det umulig å overholde fristen
  • i andre særlige tilfelle.
(9) Studenter og privatister som kun melder seg til ny eller utsatt eksamen i et semester, betaler ikke semesteravgift for dette semesteret.

§ 20. Permisjonegen side

(2) Studenter med utdanningsplan som ikke ønsker å benytte sin studierett på et studieprogram kommende semester, skal innen fristen for bekreftelse av utdanningsplanen gi skriftlig melding til universitetet om fraværet.
(3) Ved fravær inntil to semestre innvilger universitetet permisjon uavhengig av grunn, forutsatt at studenten har gitt melding innen fastsatt frist.
(4) Universitetet kan etter skriftlig begrunnet søknad i særlige tilfelle innvilge permisjon for mer enn to semestre.

§ 21. Revisjon av utdanningsplan ved forsinkelse eller avbrudd i studieprogrammetegen side

(1) Det er studentenes ansvar å påse at utdanningsplanen til enhver tid er oppdatert.
(2) Studenter som er forsinket i sine studieprogram, skal innkalles til samtale i samsvar med regler for endring av utdanningsplaner fastsatt av universitetsstyret.

§ 22. Antall eksamensforsøkegen side

(1) Det er ikke anledning til å fremstille seg til eksamen i samme emne mer enn 3 ganger ved Universitetet i Agder. Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak. Emner med tilsvarende faglig innhold, regnes som samme emne. I særlige tilfelle kan universitetet etter søknad gi dispensasjon til et 4. eksamensforsøk. Bestemmelsen i dette ledd gjelder tilsvarende for obligatoriske aktiviteter som er vilkår for å gå opp til eksamen (jf. § 1 f). For gjentak av masteroppgave gjelder § 26a. For gjentak av bacheloroppgaver og andre oppgaver, gjelder i tillegg § 26a.
(2) Gjentakskvote for studieprogrammer i rettsvitenskap
  1. Studenter med studierett på treårig bachelorprogram i rettsvitenskap kan totalt gjenta inntil tre beståtte eksamener.
  2. Studenter med studierett på toårig masterprogram i rettsvitenskap kan gjenta en bestått eksamen, i emner som inngår i første studieår.
  3. For Examen philosophicum og spesialemner i tredje semester i masterprogrammene og masteroppgaven i rettsvitenskap gjelder reglene i første ledd.
(3) I studieprogram hvor det inngår praksis, er det bare anledning til å gjennomføre hver praksisperiode 2 ganger. Avbrutt praksis teller som ett forsøk. For obligatorisk praksis kan fakultetsstyret eller styret for lærerutdanningene i særlige tilfelle etter søknad, gi dispensasjon til å gjennomføre en praksisperiode for 3. gang. Fakultetsstyret kan begrense adgang til å gjennomføre en valgfri praksisperiode til én gang. Slik begrensning skal framgå av emnebeskrivelsen.
(4) Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren.
(5) Hvis en kandidat unnlater å møte til eksamen uten å ha gyldig fravær, regnes det som om vedkommende har fremstilt seg til eksamen. Dette gjelder også praksis.
(6) Eksamen som er annullert pga. fusk eller forsøk på fusk, teller som ett forsøk.
Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009–2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011–2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014–2015), 19 juni 2018 nr. 1147 (med virkning fra studieåret 2018–2019), 13 mai 2020 nr. 1161 (i kraft 1 aug 2020 med virkning fra studieåret 2020–2021), 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024).

§ 23. Trekk fra eksamenegen side

(1) Trekk før eksamen skjer senest 14 dager før hver deleksamen. Trekk før eksamen skal skje på studentweb.
(2) Trekk fra praksis må skje før praksisperioden starter.
(3) Trekk under eksamen må skje innen frist for å levere besvarelsen.

Kap. 6. Hvilke eksamener og obligatoriske aktiviteter som arrangeres. Gjennomføring av eksamen

§ 24. Tidspunkt for og adgang til eksamenegen side

(1) Tid og sted for eksamen fastsettes og kunngjøres av universitetet. Alle eksamenskandidater er selv ansvarlige for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.
(2) For å få adgang til eksamen må eksamenskandidatene være registrert og oppmeldt til eksamen, jf. § 19, samt oppfylle eventuelle krav til forkunnskaper, progresjon og vilkår for å gå opp til eksamen som er fastsatt i studieplanen. Fakultetsstyret avgjør hvilke studenter som ikke gis adgang til eksamen på grunnlag av manglende forkunnskaper eller progresjon. Universitetet avgjør hvilke studenter som ikke gis adgang til eksamen på grunnlag av manglende godkjente vilkår for å gå opp til eksamen. Fakultetsstyret kan i særlige tilfelle etter søknad gjøre unntak fra bestemmelser om forkunnskapskrav og krav til progresjon. Vedtak om unntak fra eventuelle krav til progresjon i lærerutdanningene fattes av styret for lærerutdanningene.
(3) For å få adgang til justerende muntlig eksamen, jf. § 16 sjette ledd, må eksamenskandidaten ha bestått forutgående skriftlig eller utøvende eksamen.
(4) For adgang til ny, utsatt og ekstraordinær eksamen gjelder i tillegg bestemmelsene i § 26.

§ 25. Ordinær eksamenegen side

Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i studieplanen. Hvis en student fremstiller seg til ordinær eksamen på nytt, gjelder det pensum og den vurderingsform som er fastsatt for denne eksamenen. I særlige tilfelle kan fakultetsstyret etter søknad gi tillatelse til at studenten benytter annet pensum.

§ 26. Ny, utsatt og ekstraordinær eksamenegen side

(1) Ny og utsatt eksamen
  1. Eksamenskandidater som ikke består ordinær eksamen, har krav på ny eksamen. Dokumentert trekk under eksamen, jf. § 23, regnes som ikke bestått.
  2. Utsatt eksamen arrangeres for eksamenskandidater som har gyldig fravær ved ordinær eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Som gyldig fravær ved ordinær eksamen regnes også fravær som følge av gyldig fravær i praksis. Dette gjelder der praksis er et vilkår for å gå opp til eksamen i emnet og det ikke er mulig å fullføre påbegynt praksisperiode eller å gjennomføre ny praksisperiode før eksamen. Universitetet avgjør i hvert enkelt tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Annen fraværsgrunn enn sykdom godkjennes bare i særlige tilfelle. Fraværet skal være dokumentert med legeattest eller annen dokumentasjon som må være datert senest eksamensdagen. Dokumentasjonen skal være levert universitetet senest 7 dager etter at eksamen skulle vært avlagt / 7 dager etter frist for innlevering av skriftlig arbeid. Universitetet kan i særlige tilfelle dispensere fra disse fristene. Dersom en besvarelse er levert til sensurering, kan studenter i ettertid ikke påberope seg sykdom.
  3. Eksamenskandidater som bestod siste ordinære eksamen har adgang til ny eller utsatt eksamen dersom slik eksamen arrangeres. Studenter som ikke møtte ved siste ordinære eksamen, har ikke adgang til ny/utsatt eksamen.
  4. Eksamenskandidater har ikke krav på ny eller utsatt mappeeksamen. Det skal fremgå av emnebeskrivelse om, eller eventuelt hvordan det gjennomføres ny/utsatt eksamen ved mappeeksamen.
  5. Ny og utsatt eksamen arrangeres innen midten av påfølgende semester.
  6. Ny eller utsatt eksamen arrangeres ikke dersom emnet har ordinær eksamen i påfølgende semester.
  7. Studenter som pga. utvekslingsopphold i regi av Universitetet i Agder ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen, kan etter søknad få adgang til ny/utsatt eksamen dersom slik eksamen arrangeres og forutsatt at eventuelle vilkår for å gå opp til eksamen er oppfylt. Universitetet kan også i andre særlige tilfelle gi studenter som ikke møtte til siste ordinære eksamen, adgang til ny/utsatt eksamen.
  8. Eksamenskandidater som ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen.
  9. Eksamenskandidater som er mistenkt for fusk gis ikke adgang til ordinær, ny eller utsatt eksamen i emnet før fuskesaken er behandlet. Eksamenskandidater som har fått eksamen eller obligatorisk aktivitet annullert pga. fusk eller forsøk på fusk, kan tidligst gå opp på nytt ved neste eksamen eller obligatoriske aktivitet etter eventuell periode for utestengelse.
  10. Studenter med gyldig fravær fra obligatorisk aktivitet har rett til ny gjennomføring før eksamen i emnet, dersom dette er praktisk mulig og ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for fakultetet.
  11. Bestemmelsene i dette punkt bokstav e og j gjelder ikke for praksis.
(2) Ny og utsatt praksis
  1. Fakultetsstyret selv og styret for lærerutdanningene selv fastsetter i utfyllende regler tidspunkt for ny og utsatt praksis og bestemmelser for når studenter med gyldig fravær i praksis må ta hele praksisperioden om igjen og når de kan fullføre en påbegynt praksisperiode.
  2. De utfyllende reglene for praksis skal gjelde både i de tilfeller der bestått praksis er et vilkår for å gå opp til eksamen og der praksis utgjør hele eller deler av eksamen.
(3) Ekstraordinær eksamen
  1. Det arrangeres inntil to ekstraordinære eksamener når et emne opphører. Siste ekstraordinære eksamen arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. Eksamenskandidater som tidligere har vært oppmeldt til eksamen i emnet og oppfyller eventuelle vilkår for å gå opp til eksamen i henhold til sist vedtatte emnebeskrivelse, har adgang til ekstraordinær eksamen.
  2. Det arrangeres ikke ny eller utsatt eksamen etter ekstraordinær eksamen.
  3. Reglene om ekstraordinær eksamen gjelder vilkår for å gå opp til eksamen så langt det er praktisk mulig.
(4) Øvrige eksamener
Universitetet kan i andre særlige tilfelle vedta at det skal arrangeres ytterligere eksamener enn det som følger av § 25 og § 26. Avgjørelsen tas i samarbeid med berørte fakulteter. For adgang til slik eksamen gjelder tilsvarende bestemmelse som ved ordinær eksamen.
(5) Pensum. Vurderingsform
Eksamen etter denne paragrafen skal gjennomføres med samme pensum som ved siste ordinære eksamen. Så langt det er praktisk mulig, gjennomføres eksamen også med samme vurderingsform som ved siste ordinære eksamen. I særlige tilfeller kan fakultetsstyret vedta alternativ vurderingsform for ny, utsatt og ekstraordinær eksamen.
Tilføyd ved forskrift 14 sep 2005 nr. 1089, endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009–2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011–2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014–2015), 26 nov 2014 nr. 1708 (i kraft 1 jan 2015), 10 mai 2017 nr. 601 (fom studieåret 2017–2018), 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024), 11 sep 2024 nr. 2202 (i kraft 1 okt 2024).

§ 26a. Gjentak av masteroppgave og andre oppgaveregen side

(1) En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven er vurdert til ikke bestått. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny eller revidert masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat. En student som har fått karakteren D eller E på masteroppgaven i regnskap og revisjon, kan etter søknad til fakultetsstyret gis anledning til å skrive ny masteroppgave én gang. I særlige tilfelle kan en student som har fått vurdert sin masteroppgave med bestått resultat, etter søknad til fakultetsstyret gis anledning til å skrive ny masteroppgave én gang.
(2) Med mindre annet framgår av studieplanen, kan en student levere forbedret versjon av bacheloroppgaver og andre større oppgaver med individuelt utformet problemstilling, til sensur én gang. Dette gjelder også praksisrelaterte oppgaver hvor det ikke er mulig å endre problemstilling for oppgaven uten at praksisperioden gjennomføres på nytt. Fakultetsstyret/styret for lærerutdanningene avgjør om det er anledning til å levere forbedret versjon.
(3) For gruppebesvarelser er det ikke anledning til å levere individuelt forbedret versjon.
(4) For øvrige oppgaver enn de som er nevnt i denne paragraf, er det ikke anledning til å levere forbedret versjon.
(5) En eksamenskandidat som har fått bacheloroppgave, masteroppgave eller en annen større oppgave annullert på grunn av fusk, kan ikke levere forbedret versjon av oppgaven med samme problemstilling. I særlige tilfelle kan fakultetsstyret tillate at kandidaten bruker innsamlet datamateriale som grunnlag for ny oppgave med ny problemstilling.
Tilføyd ved forskrift 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), endret ved forskrifter 18 juni 2008 nr. 764, 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011–2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014–2015), 20 juni 2016 nr. 929 (med virkning fra studieåret 2016–2017), 10 mai 2017 nr. 601 (fom studieåret 2017–2018), 19 juni 2018 nr. 1147 (med virkning fra studieåret 2018–2019), 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 15 juni 2022 nr. 1028 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024).

§ 27. Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsynegen side

(1) Eksamenskandidatene skal møte i eksamenslokalet senest 30 minutter før eksamen tar til. Eksamenskandidater som kommer for sent, kan få adgang til eksamen de første 60 minutter etter at eksamen har begynt.
(2) Eksamenskandidater benytter egen bærbar datamaskin ved digital eksamen og er selv ansvarlig for å ha lastet ned nødvendig programvare før de møter i eksamenslokalet. I særlige tilfelle kan det etter søknad innvilges lån av bærbar datamaskin.
(3) Ingen kandidater skal forlate eksamenslokalet de første 60 minutter etter at eksamen har begynt.
(4) Eksamenskandidatene skal vise gyldig studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med bilde. Kandidatene som ikke fremviser dette, gis ikke adgang til eksamen og skal anses for å ha trukket seg under eksamen.
(5) I eksamenslokalet skal kandidatene rette seg etter anvisning fra inspektørene.
(6) Det er ikke tillatt å begynne å skrive før eksamensoppgaven er tilgjengeliggjort. Det er ikke tillatt å bruke annet papir enn det som er delt ut.
(7) Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom kandidatene eller med andre personer under eksamen. Dersom kandidatene har spørsmål, skjer henvendelse til en av eksamensinspektørene.
(8) Kandidatene har til disposisjon den oppgitte eksamenstid. Etter at eksamenstiden er ute har kandidatene ikke adgang til å skrive på besvarelsene.
(9) Kladdeark kan ikke leveres inn som del av besvarelsen.
(10) Etter at besvarelsene og ubrukt eksamenspapir er levert, skal kandidatene forlate eksamenslokalet. Innlevert besvarelse blir ikke under noen omstendighet levert tilbake til kandidaten.
(11) Emneansvarlig eller dennes stedfortreder skal være tilgjengelig under eksamen.

§ 28. Gjennomføring av muntlig eksamenegen side

(1) Opplegg for muntlig eksamen skal gjøres kjent for studentene i god tid før eksamen.
(2) Eksamenskandidatene kan gis anledning til å forberede seg på et bestemt tema på forhånd. Forberedelse kan skje med eller uten hjelpemidler.
(3) Individuell muntlig eksamen skal normalt ikke vare lenger enn 45 min.
(4) Når muntlig eksamen gjennomføres i gruppe, skal sensorene påse at alle eksamenskandidatene i gruppa eksamineres i et omfang som gir tilstrekkelig grunnlag for karakterfastsetting.
(5) Nærmere retningslinjer for gjennomføring av muntlig eksamen kan fastsettes av fakultetsstyret.
(6) Sensorene i fellesskap er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av muntlig eksamen i henhold til bestemmelser i denne forskriften, emnebeskrivelsen og eventuelle retningslinjer fastsatt av fakultetsstyret.
(7) Der hvor endelig karakter fastsettes ved justerende muntlig eksamen, jf. § 16 femte ledd, skal det gå minimum 24 timer fra sensuren for skriftlig eller utøvende del er offentliggjort til muntlig eksamen starter. Fakultetsstyret selv kan bestemme at for bachelor- eller masteroppgaver med justerende muntlig eksamen skal sensuren for skriftlig eller utøvende bachelor- eller masteroppgave offentliggjøres samtidig med den endelige karakteren. Det skal da kunngjøres minimum 24 timer før muntlig eksamen hvorvidt skriftlig eller utøvende del er vurdert til bestått karakter.

§ 28a. Gjennomføring av praksisegen side

(1) Eventuell vurdering av praksis starter ved oppmøte.
(2) Rammer og retningslinjer for gjennomføring av praksis skal være kjent for studentene i god tid før praksisperioden starter.
(3) Dersom det for rammeplanstyrt praksis oppstår tvil om en student vil bestå en praksisperiode, skal studenten snarest mulig varsles om fare for stryk. Varsel kan gis gjennom hele praksisperioden.
(4) Dersom studenten i slutten av en rammeplanstyrt praksisperiode viser handling som åpenbart gir grunnlag for å ikke bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående melding ikke er gitt.

§ 29. Gjennomføring av gruppeeksamenegen side

(1) Ved gruppeeksamen skal alle deltakere i gruppen bidra til ett felles produkt.
(2) Dersom det oppstår tvil om hvorvidt en eksamenskandidat bidrar tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt der det gis samme karakter til hele gruppa, skal det innhentes skriftlig, individuell uttalelse fra samtlige gruppemedlemmer. Universitetet kan i samråd med fakultetet fatte vedtak om at eksamenskandidaten skal anses å ha trukket seg under eksamen.
(3) I særlige tilfelle kan fakultetsstyret fastsette at en student skal gjennomføre gruppeeksamen alene.
(4) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for vilkår for å gå opp til eksamen.

§ 29a. (Opphevet)egen side

§ 30. Utfyllende regler. Funksjonsbeskrivelseregen side

Universitetsstyret fastsetter funksjonsbeskrivelse for inspektører, emneansvarlige og sensorer, og kan innenfor rammen av denne forskriften fastsette utfyllende regler som gjelder alle eksamener og obligatoriske aktiviteter ved Universitetet i Agder.

§ 31. Fusk eller forsøk på fuskegen side

(2) Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller obligatoriske aktiviteter for å gå opp eksamen (jf. § 1 f), regnes bl.a.:
  • å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  • å presentere andres arbeid som sitt eget
  • å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
  • å oppgi fiktive kilder
  • å legge frem et arbeid som er generert av samtaleroboter (tekstgenereringsfunksjoner basert på kunstig intelligens) som sitt eget verk
  • å sitere eller på annen måte benytte egne tidligere beståtte obligatoriske aktiviteter eller eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
  • å ha skaffet seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved obligatoriske aktiviteter som er vilkår for å gå opp til eksamen, eller ved på uriktig grunnlag å ha fått godkjenning for deltakelse ved obligatorisk undervisning
  • ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater, grupper eller med andre personer
  • å handle i strid med denne forskriften eller retningslinjer for den enkelte eksamen.
(3) En student kan anses å ha fusket eller forsøkt å fuske fra det tidspunkt eksamen eller obligatorisk aktivitet er påbegynt. Eksamen eller obligatorisk aktivitet anses normalt å være påbegynt når oppgavetekst er gjort tilgjengelig eller problemformulering godkjent. Dersom det gjennomføres kontroll av tillatte hjelpemidler før oppgaveteksten er utlevert, anses eksamen påbegynt når eksamenskandidaten har levert inn sine hjelpemidler for kontroll. Ved mappeeksamen eller andre eksamensformer der en student får faglig veiledning på en foreløpig besvarelse, anses eksamen påbegynt når første utkast til besvarelse er levert for veiledning.
(4) Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen eller obligatorisk aktivitet, skal eksamenskandidaten underrettes om at forholdet vil bli rapportert. Eksamenskandidaten har rett til å fullføre eksamenen eller den obligatoriske aktiviteten.
(5) Mistanke om fusk eller forsøk på fusk under gruppeeksamen der det er gitt samme karakter for hele gruppa, vurderes individuelt for hvert gruppemedlem. Fastsatt karakter blir gjeldende for studenter som ikke har fusket eller forsøkt å fuske.
(6) Ved mistanke om fusk ved eksamen eller obligatorisk aktivitet, holdes sensur tilbake inntil fuskesaken er endelig avgjort.
(7) Universitetet fastsetter retningslinjer ved mistanke om fusk.

§ 32. Annullering. Bortvisning. Utestengingegen side

§ 33. Tilrettelegging ved vurderingegen side

(1) Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov for tilrettelegging i forbindelse med eksamen, må søke om tilrettelegging innen fastsatte frister. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige (f.eks. psykolog, logoped). Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for tilrettelegging i eksamenssituasjonen.
(2) Det kan dispenseres fra fristen når behovet for tilrettelegging har oppstått etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres i attesten. Dispensasjon fra fristen kan også innvilges i andre særlige tilfelle.
(3) Søknad om tilrettelegging skal fremmes for og behandles av universitetet for hver ordinære eksamensperiode. For kandidater med permanent tilretteleggingsbehov kan universitetet gjøre unntak fra kravet om å fremme søknad hvert semester.
(4) Følgende tilrettelegginger kan innvilges:
  1. Inntil 10 minutter pr. time, maksimalt en time, ved skriftlig eksamen under tilsyn. I særlige tilfelle kan det innvilges ytterligere tillegg i eksamenstiden.
  2. Ved hjemmeeksamen og andre større skriftlige oppgaver kan det innvilges utsatt innleveringsfrist på grunnlag av sykdom eller andre årsaker som universitetet godkjenner. Utsatt innleveringsfrist kan også innvilges etter at eksamen ble påbegynt, forutsatt at det dokumenteres at behovet har oppstått etter påbegynt eksamen. Det kan ikke innvilges tillegg i eksamenstiden etter at innleveringsfristen er gått ut.
  3. I samråd med det fakultet som har ansvar for emnet, kan eksamenskandidater med lese- og skrivevansker gis tillatelse til å bruke rettskrivingsordbøker.
  4. Eksamenskandidater med annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk, gis utvidet eksamenstid de 2 første semestrene de er registrert som student ved universitetet eller har bekreftet utdanningsplan. Dette gjelder også eksamenskandidater med samisk som morsmål. Eksamenskandidater med norsk 3-årig videregående skole og eksamenskandidater med norsk statsborgerskap behandles som om de har norsk morsmål.
  5. Fremmedspråklige eksamenskandidater skal normalt gis adgang til å bruke 2-språklige ordbøker.
  6. Alternative vurderingsformer kan benyttes for eksamenskandidater som pga. tilretteleggingsbehov ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær vurderingsform. Avgjørelsen treffes i samråd med det fakultet som har faglig ansvar for emnet.
  7. I de tilfeller hvor muntlig eksamen er besluttet som alternativ til skriftlig eksamen, skal den muntlige eksamenen dokumenteres med tanke på at studenten skal kunne klage på sensurvedtaket.
  8. I særlige tilfelle kan andre ordninger enn de som er nevnt i denne paragraf, innvilges så langt det er praktisk gjennomførlig og faglig forsvarlig.
(5) Tilrettelegging ved undervisning behandles etter § 12c.
Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009–2010), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014–2015), 10 mai 2017 nr. 601 (fom studieåret 2017–2018), 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 15 juni 2022 nr. 1028 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 23 nov 2022 nr. 2113 (i kraft 1 jan 2023), 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024).

§ 34. Språk i eksamensoppgave og eksamensbesvarelseegen side

(1) Eksamensoppgaver skal gis på det språket emnet i hovedsak er undervist på hvis ikke annet framgår av emnebeskrivelsen.
(3) Studentene kan velge om de vil besvare eksamensoppgaven på et skandinavisk språk eller engelsk dersom ikke annet framgår av emne- eller studiebeskrivelsen.
(4) I emner med eksamensoppgave på annet språk enn norsk, kan fakultetsstyret bestemme at enkeltkandidater etter søknad kan besvare eksamen på norsk dersom studieplanen gir anledning til dette.

§ 35. Ikke offentlige eksameneregen side

(2) Kliniske eksamener og klientrettet praksis i helse- og sosialutdanninger er ikke offentlige.

Kap. 7. Sensur. Karakterutskrift og vitnemål. Klage. Fritak

§ 36. (Opphevet)egen side

§ 37. Sensur og begrunnelse for sensuregen side

(1) Alle emner på bachelor- og masternivå skal ha ekstern sensur i form av vurdering av studentarbeider minst hvert 3. år. I emner med multiple choice-eksamener eller sammenlignbare eksamensformer kan kravet om ekstern sensur dekkes ved at det medvirker en ekstern sensor ved utarbeidelse av eksamensoppgaven.
Det skal normalt benyttes ekstern sensor i et omfang på minst 15 studiepoeng pr. studieår. Ekstern sensor skal medvirke ved bedømmelse av alle studentarbeider ved alle deleksamener som inngår i emnet. Fakultetsstyret fastsetter plan for bruk av ekstern sensor.
(2) Det skal benyttes ekstern sensor ved sensur av masteroppgaver og ved klagesensur, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-11. Det skal også benyttes ekstern sensor ved sensur av bacheloroppgave. Dersom veileder deltar som sensor, skal det benyttes en tredje intern eller ekstern sensor.
(3) Ved sensur av opplæringsdelen av ph.d.-program skal det normalt benyttes ekstern sensor ved hver gjennomføring, men minst hvert 3. år.
(4) Det skal benyttes enten intern og ekstern sensor eller to interne sensorer til bedømmelse av eksamenskandidatenes prestasjoner i følgende omfang:
  • eksamen som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer
  • ved muntlig eksamen eller annen eksamen der vurderingen ikke lar seg etterprøve.
(5) Bestemmelsene i punkt 1) gjelder ikke ved vurdering av praksis. Slik vurdering skal for rammeplanstyrt praksis skje i et samarbeid mellom representant fra praksisstedet og representant fra universitetet i samsvar med forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer for den enkelte utdanning.
Ved eventuell vurdering av studentens prestasjon under ikke-rammeplanstyrt praksis, skal slik vurdering skje i et samarbeid mellom representant fra praksisstedet og representant fra universitetet.
Ved uenighet om karakterfastsetting av praksis, fastsetter representanten fra universitetet karakter med mindre annet er fastsatt i forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer for den enkelte utdanning.
Det skal foreligge kriterier for vurdering av praksis.
(6) Det skal i alle emner benyttes enten intern og ekstern sensor eller to interne sensorer til utarbeidelse av eksamensoppgaver og sensorveiledninger. Det skal foreligge skriftlige sensorveiledninger til alle eksamener. Sensorveiledningene skal være tilgjengelig for sensor før vurderingen starter, og tilgjengelig for studentene når sensur foreligger.
(7) Fakultetsstyret oppnevner interne og eventuelle eksterne sensorer. Oppnevning skal gjelde både ordinær og påfølgende ny/utsatt eksamen. En intern eller ekstern sensor skal normalt ikke sensurere sammenhengende samme emne ved universitetet i mer enn 6 år.
(8) Sensor må ha følgende kvalifikasjoner:
  1. Bachelornivå (minst en av):
    • være ansatt på lektor-/amanuensisnivå eller høgre nivå ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå
    • ha erfaring som sensor i vedkommende fag ved universitet/høgskole
    • gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag.
  2. Masterprogram og videreutdanning som bygger på bachelorgrad eller tilsvarende:
    være ansatt på lektor-/amanuensisnivå eller høgre nivå ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå.
  3. Doktorgradsprogram:
    faglig kompetanse på minst 1. amanuensisnivå.
(9) Ekstern sensor kan ikke være student ved Universitetet i Agder eller være ansatt i hovedstilling eller bistilling ved institusjonen eller ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet.
(10) Dersom to sensorer ikke blir enige om vurderingen av et innlevert arbeid, avgjør ekstern sensor eller intern medsensor som ikke er faglærer i emnet. I særlige tilfelle kan fakultetsstyret bestemme at det skal oppnevnes en tredje sensor, som fastsetter karakteren.
(12) Ved vurdering av eksamensbesvarelser skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt som mulig.
(13) Sensor fastsetter om begrunnelse for sensur i emner gis skriftlig eller muntlig. Begrunnelse skal foreligge innen 2 uker.
Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011–2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014–2015), 20 juni 2016 nr. 929 (med virkning fra studieåret 2016–2017), 10 mai 2017 nr. 601 (fom studieåret 2017–2018), 19 juni 2018 nr. 1147 (med virkning fra studieåret 2018–2019), 28 nov 2018 nr. 2230, 13 mai 2020 nr. 1161 (i kraft 1 aug 2020 med virkning fra studieåret 2020–2021), 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 23 nov 2022 nr. 2113 (i kraft 1 jan 2023), 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024).

§ 38. Klage på sensuregen side

(2) Ved flere deleksamener, fremsettes klage etter hver deleksamen.
(3) Ved klage på sensur av gruppebesvarelse der sensurvedtaket er annullert for ett eller flere gruppemedlemmer pga. fusk eller forsøk på fusk, skal klagesensorene informeres om grunnlaget for annulleringen.
(4) For klage på ikke bestått forprøve i matematikk for ingeniørutdanning er klagefristen én uke.
(5) Hvis karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal sensorene som har medvirket ved bedømmelsen ved opprinnelig sensur og ny sensur sammen fastsette endelig karakter for eksamen eller deleksamen. Dersom disse ikke blir enige, oppnevnes to nye sensorer. Ved uenighet mellom disse, fastsetter ekstern sensor endelig karakter.

§ 38a. Klage over formelle feil ved eksamenegen side

(2) Klage over formelle feil etter lov om universiteter og høyskoler § 11-9 behandles av fakultetsstyret ved det fakultet som har faglig ansvar for emnet. Klage over formelle feil ved praksis i lærerutdanninger som Avdeling for lærerutdanning har faglig ansvar for, behandles av styret for lærerutdanningene.

§ 39. Klage på gruppeeksamenegen side

Studenter kan klage individuelt på karakter ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har underskrevet skriftlig klage.

§ 40. Vitnemål. Karakterutskriftegen side

(1) Universitetet utsteder vitnemål for fullført grad eller yrkesutdanning, med de begrensninger som framgår av § 8. For øvrige studieprogram utstedes karakterutskrift. Utstedelse av vitnemål forutsetter at minst 60 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, er avlagt ved Universitetet i Agder, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-12. Universitetsstyret kan gjøre unntak fra dette kravet for fellesgrader. Vitnemål utstedes normalt på norsk. Universitetet avgjør om det for studieprogram som tilbys på engelsk, skal utstedes vitnemål på norsk eller engelsk.
(2) Det kan bare gis hovedkarakter for gradsgivende studieprogram. Dersom det gis hovedkarakter, skal dette framgå av studieplanen. Det regnes ikke ut hovedkarakter når det i utregningsgrunnlaget inngår eksamener med ulike karakterskalaer eller dersom mer enn 10% av studiepoengene er vurdert med bestått/ikke bestått.
(3) Det kan utstedes karakterutskrift som bare omfatter emner innen ett studieprogram eller der emner som inngår i grunnlag for tildelt vitnemål ikke tas med. Ut over dette er det ikke anledning til å stryke emner studenten har avlagt eksamen i ved Universitetet i Agder, fra karakterutskrifter.
(4) Kun endelig karakter i et emne påføres vitnemål og karakterutskrifter, delkarakterer påføres ikke.
(5) Tittel på bachelor- og masteroppgave påføres vitnemålet.
(6) Dersom en student som del av samme studieprogram har emner med innhold som helt eller delvis dekker hverandre, skal emnenes studiepoeng reduseres. Med mindre annet er angitt i studieplanen, foretas reduksjon i studiepoeng på den måten som karaktermessig gir gunstigst resultat for studenten.
(7) Universitetet tildeler autorisasjon for helsepersonell i den utstrekning dette er fastsatt i forskrift gitt i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
(8) Vitnemål for oppnådd grad utstedes når kravene i utdanningsplanen er fullført. En student kan reservere seg mot å motta vitnemålet i inntil to semestre etter oppnådd grad.

§ 41. Godkjenning av utdanning og fritak fra obligatorisk undervisningegen side

(1) Studenter kan søke om faglig godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler § 9-1, § 9-2 og § 9-3. Søknader behandles av fakultetsstyret ved det fakultet som har faglig ansvar for vedkommende emne. Søknad om godkjenning av studier etter lov om universiteter og høyskoler §§ 9-1, § 9-2 og § 9-3, behandles av fakultetsstyret ved det fakultet som har ansvar for vedkommende studieprogram. Søknader som gjelder godkjenning av skolerelevant fag i grunnskolelærerutdanningen og praksis i lærerutdanningene, behandles av styret for lærerutdanningene.
(3) Søknader om faglig godkjenning av tidligere utdanning fra Universitetet i Agder som del av utdanning, behandles av det fakultet som har ansvar for vedkommende studieprogram.
(4) Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad.
(5) Fritak fra obligatorisk undervisning gis bare dersom studentene kan dokumentere tilsvarende kunnskaper.
(6) Ved dokumentert sykdom og i andre særlige tilfelle kan fakultetsstyret gi fritak fra obligatorisk undervisning under forutsetning av at studenten utfører andre aktiviteter som fastsettes av fakultetsstyret og som vurderes til godkjent, dersom dette er praktisk gjennomførbart.

Kap. 8. Ikrafttreden. Overgangsordninger

§ 42. Ikrafttredenegen side

(1) Forskriften trer i kraft f.o.m. studieåret 2005–2006.

§ 43. Overgangsordningeregen side

(1) § 8 andre ledd gjelder for kandidater som kvalifiserer for nytt vitnemål eller ny grad fra og med studieåret 2018–2019.
(2) § 8 fjerde ledd skal gjelde fra og med opptak til bachelorprogram studieåret 2020–2021.
(3) § 22 andre ledd skal gjelde for studenter med opptak fra studieåret 2024–2025.
Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007–2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009–2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011–2012), 20 juni 2016 nr. 929 (med virkning fra studieåret 2016–2017), 19 juni 2018 nr. 1147 (med virkning fra studieåret 2018–2019), 13 mai 2020 nr. 1161 (i kraft 1 aug 2020 med virkning fra studieåret 2020–2021), 10 mars 2022 nr. 515 (i kraft 1 aug 2022 med virkning fra studieåret 2022–2023), 19 juni 2024 nr. 1305 (i kraft 1 aug 2024), 11 sep 2024 nr. 2202 (i kraft 1 okt 2024).