Lovspeil

Forskrift om straffegjennomføring

Denne siden viser Forskrift om straffegjennomføring i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2002-02-22
Nummer
183
Kilde
Lovdata
Departement
Justis- og beredskapsdepartementet
I kraft
2002-03-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
16. mars 2022
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Forskriftens anvendelsesområde og generelle prinsipper for straffegjennomføring

§ 1-1. Forskriftens anvendelsesområdeegen side

Forskriften gjelder for fengselsstraff, varetekt, personer som politiet har pågrepet og samfunnsstraff. For strafferettslige særreaksjoner gjelder forskriften så langt den passer med forskrift om gjennomføring av forvaring. For overgangsboliger gjelder forskriften med utfyllende retningslinjer gitt av Kriminalomsorgsdirektoratet. For oppholds- og kontaktrestriksjoner med elektronisk kontroll ilagt etter straffeloven § 52c fjerde og femte ledd gjelder forskriften kapittel 7A.

§ 1-2. Formålegen side

Så langt det er forenlig med hensynet til samfunnets sikkerhet og den alminnelige rettsoppfatning, skal forholdene legges til rette for at den straffedømte gis mulighet til å endre livsførsel og hindre tilbakefall.
Varetektsinnsatte og andre som ikke kan delta i fellesskap skal prioriteres med hensyn til aktiviteter og samvær med tilsatte med sikte på å redusere skadevirkningene av isolasjon.

§ 1-3. Barns rettigheter som pårørende til innsatte og domfelteegen side

Kriminalomsorgen skal ha funksjonen barneansvarlig ved alle enheter. De barneansvarlige skal koordinere kriminalomsorgens arbeid overfor barn under 18 år som pårørende, og sikre barneperspektivet.
Kriminalomsorgen skal legge vekt på hensynet til barnets beste. Barns rett til samvær og kontakt med sine foreldre skal særlig vektlegges. Barn har rett til å uttale seg i saker som angår dem.

§ 1-4. Aktivitetspliktegen side

Aktivitetsplikten gjelder for domfelte som gjennomfører straff eller strafferettslig særreaksjon. Varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet har ikke aktivitetsplikt, men skal gis tilbud om aktiviteter så langt det passer med varetektskjennelsen og påtalemyndighetens bestemmelser. Aktivitetene skal søkes lagt til rette etter den innsattes forutsetninger.

Kapittel 2. Administrative bestemmelser

§ 2-1. Delegering av avgjørelsesmyndighetegen side

Det delegeres myndighet til lokalt nivå til å innvilge søknad om permisjon fra domfelte som er dømt til fengselsstraff i mer enn ti år når regionalt nivå eller Kriminalomsorgsdirektoratet tidligere har innvilget ordinær permisjon og den har vært gjennomført uten svikt.
Det delegeres myndighet til lokalt nivå til å innvilge søknader etter straffegjennomføringsloven § 12, § 13, § 20, § 33 og § 35 fra domfelte som er dømt til fengselsstraff i mer enn ti år, men som ikke er idømt sikring eller forvaring og som etter beslutning av regionalt nivå eller Kriminalomsorgsdirektoratet er overført til fengsel med lavere sikkerhetsnivå.

§ 2-2. Krav til tilsatte i fengsleregen side

For å bli fast tilsatt som fengselsbetjent kreves det at den tilsatte har gjennomgått og bestått en nærmere fastsatt fengselsbetjentutdanning. Kriminalomsorgsdirektoratet gir forskrift om opptak av aspiranter og innholdet i utdanningen, herunder avleggelse og gjennomføring av eksamen og prøver.

§ 2-3. (Opphevet)egen side

Kapittel 3. Fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner

§ 3-1. Utsettelse av gjennomføring av straffegen side

§ 3-1a. Ungdomsenheter, fengsler og friomsorgskontor som mottar barnegen side

Ungdomsenhetene skal ha en tverrfaglig basisbemanning, med om lag halvparten fengselsbetjenter og halvparten tilsatte med miljøterapeutisk, barnefaglig eller annen relevant sosialfaglig bakgrunn.
Fengsler og friomsorgskontor som mottar barn i varetekt eller til straffegjennomføring, skal tilrettelegge forholdene slik at barnets behov og rettigheter blir ivaretatt. Hvis det foreligger en personundersøkelse, skal denne tillegges vekt i vurderingen av barnets behov. Det tverretatlige teamet ved en ungdomsenhet skal kontaktes for å bistå med tilretteleggingen.

§ 3-1b. Kriminalomsorgens ansvar overfor barn. Vergeegen side

Alle handlinger og avgjørelser som berører barn, skal ta hensyn til barnets beste. Barnet skal kunne gi uttrykk for egne synspunkter, enten direkte eller gjennom representant. Det skal fremgå i enkeltvedtak som gjelder barn at hensynet til barnets beste har vært et grunnleggende hensyn og hvilken vekt hensynet til barnets beste er tillagt.

§ 3-2. Straffetidens lengdeegen side

I forbindelse med at straffegjennomføring påbegynnes skal det foretas beregning av tidspunkt for endt straffetid, eventuelt også av dato for forventet prøveløslatelse. Domfelte skal samtidig informeres om at prøveløslatelse kan nektes dersom prøveløslatelse anses utilrådelig. Skal domfelte gjennomføre flere straffer, legges den samlede straffetid til grunn for beregningen og straffene gjennomføres i sammenheng.
Subsidiær frihetsstraff etter straff i form av bot, skal alltid utholdes uavkortet.

§ 3-3. Endringer i beregnet straffetidegen side

I straffetiden inngår ikke den tid
  2. domfelte har vært fraværende i forbindelse med rømning, unnvikelse eller uteblivelse etter innvilget lovlig fravær fra straffegjennomføring
  3. straffegjennomføringen avbrytes ved at domfelte overføres til varetektsfengsling i annen sak eller til annen strafferettslig reaksjon enn den han er undergitt.
Ved fravær som nevnt i første ledd skal det foretas omberegning av tidspunktet for endt straffegjennomføring, eventuelt prøveløslatelse. Domfelte skal underrettes om de korrigerte tidspunkter.

§ 3-4. Innsettelse i fengselegen side

Domfelte i frihet som er idømt straff av fengsel i 2 år eller mindre og som ellers fyller vilkårene for direkte innsettelse i fengsel med lavere sikkerhetsnivå, kan likevel settes inn i fengsel med høyt sikkerhetsnivå dersom dette er nødvendig som følge av bygnings- eller bemanningsmessige forhold eller plassmangel.
Selv om hensynet til sikkerheten ikke er til hinder for det, skal innsettelse i fengsel med lavere sikkerhetsnivå ikke besluttes dersom allmennpreventive hensyn eller hensynet til den alminnelige rettsoppfatning taler mot det.
Domfelte skal ved innsettelsen gjøres kjent med adgangen til å søke om overføring til straffegjennomføring i hjemlandet etter den europeiske konvensjonen av 21. mars 1983 nr. 1 om overføring av domfelte, jf. lov om overføring av domfelte av 20. juli 1991 nr. 67, eller adgangen til overføring til et av de nordiske land i medhold av lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. av 15. november 1963.
Barn som skal innsettes i fengsel, enten i varetekt eller til straffegjennomføring, skal innsettes i ungdomsenhet, med mindre barnets behov blir bedre ivaretatt i en annen fengselsavdeling og slik plassering er til barnets beste. Dersom det vurderes innsettelse i annen fengselsavdeling, skal det innhentes en uttalelse fra det tverretatlige teamet ved en ungdomsenhet.
Ved ekstraordinære omstendigheter, der innsettelse i ungdomsenhet ikke er mulig, kan barnet unntaksvis innsettes i annen fengselsavdeling. Kriminalomsorgen skal i slike tilfeller så snart som mulig innrette fengselsavdelingen i tråd med barnets behov og rettigheter.

§ 3-5. Gjennomføring av straff i institusjonegen side

Gjennomføring av straff skal som hovedregel være påbegynt i fengsel før overføring til straffegjennomføring i institusjon finner sted. Domfelte kan unntaksvis gis adgang til å gjennomføre hele straffen i institusjon dersom særlige og tungtveiende grunner tilsier det.
Opphold i institusjon skal normalt ikke strekke seg utover 12 måneder. Innvilgelse av søknad om dispensasjon fra denne regelen kan gis av nærmeste overordnede nivå dersom særlige og tungtveiende grunner tilsier det.

§ 3-6. Gjennomføring av straff i sykehusegen side

Domfelte som blir syk i løpet av straffegjennomføringen kan søkes innlagt i somatisk sykehus eller institusjon under det psykiske helsevernet dersom lege finner det nødvendig.
Dersom domfelte selv har påført seg eller simulert skaden eller sykdommen for å avbryte eller unndra seg opphold i fengsel, og det anses urimelig at straffetiden løper, regnes ikke sykehusoppholdet som straffegjennomføring.

§ 3-7. Overføring mellom gjennomføringsformeregen side

Bygnings- og bemanningsmessige forhold eller plassmangel kan unntaksvis begrunne overføring til et mer restriktivt fengsel enn det som sikkerhetsmessige hensyn tilsier.

§ 3-8. Gjennomføring av straff utenfor fengsel. Oppmøtepliktegen side

§ 3-9. Kontroll med fellesskapetegen side

Fellesskapet i fengsel med høyt sikkerhetsnivå skal være under stadig tilsyn og kontroll.
I fengsel med lavere sikkerhetsnivå og overgangsbolig bestemmes tilsynet ut fra de forhold som foreligger, herunder bygnings- og bemanningsmessige forhold og sammensetningen av innsatte.
De innsatte skal ved oppslag eller på annen måte gjøres kjent med at fellesrom, korridorer og andre områder hvor de befinner seg, kan bli gjenstand for overvåkning ved bruk av teknisk overvåkningsutstyr, herunder lytteanlegg og bruk av kamera- og TV-overvåkning.

§ 3-10. Bevegelsesfrihetegen side

Innsatte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå må ikke tillates å gå fritt omkring i fengselets bygninger eller områder for øvrig. I fengsler med lavere sikkerhetsnivå og overgangsboliger skal bestemmelsen praktiseres i samsvar med det sikkerhetsnivå som er i fengselet.

§ 3-11. Orden og disiplin. Tvangsmidleregen side

Lokalt nivå kan gi utfyllende bestemmelser om ro, orden og disiplin i fengselet. De innsatte skal rette seg etter gjeldende bestemmelser og etterkomme pålegg og avgjørelser gitt av tilsatte i kriminalomsorgen.
Overfor innsatte som ikke retter seg etter bestemmelser om ro, orden og disiplin, kan tilsatte bruke fysisk makt når dette er nødvendig og forsvarlig og mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller vil fremstå som utilstrekkelig.
Når det gjelder bruk av tvangsmidler og vilkårene for bruk av slike midler, vises det til straffegjennomføringsloven § 38. Tvangsmidler skal være godkjent av Kriminalomsorgsdirektoratet før de tas i bruk.

§ 3-12. Aktivitetstilbud: forhold til aktivitetsplikten. Endring av innholdegen side

Arbeid, opplæring, program eller andre tiltak er likestilt og fyller kravene til aktivitetsplikten. Det kan ikke pålegges den innsatte å delta i opplæring, programmer og andre tiltak som behandling og lignende mot vedkommendes vilje. Arbeid kan pålegges dersom innsatte ikke ønsker å delta i slike tiltak.
Innholdet i aktiviteten kan endres når det fremstår som nødvendig av hensyn til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av straffen eller hvis bemanningsmessige forhold tilsier det. Innholdet kan til enhver tid endres i samarbeid med den innsatte.
For bruk av datautstyr i undervisning og arbeid gjelder reglene i forskriften § 3-20 tilsvarende.

§ 3-13. Dagpengeregen side

Inntekten av det arbeid som utføres i fengslene tilfaller staten. Deltakelse i arbeid, programvirksomhet, opplæring og andre tiltak innenfor aktivitetsplikten godtgjøres likt. Kriminalomsorgsdirektoratet regulerer årlig dagpengenes størrelse og fastsetter nærmere vilkår.
Den innsatte skal underrettes om hva han får i dagpenger. Ved utgangen av hver måned skal vedkommende gjøres kjent med hvor mye som står inne på hans konto.
Innsatte kan trekkes i dagpenger ved ureglementert fravær og for dårlig arbeidsinnsats. Innsatte som uteblir fra eller nekter å ta del i den aktiviteten de er satt til, skal ikke gis dagpenger.
Innsatte som av hensyn til helbredstilstand eller arbeidsevne skjønnes uegnet til beskjeftigelse innen fengselets ordinære virksomhet, skal tilstås et mindre beløp i stønadspenger etter satser som bestemmes av Kriminalomsorgsdirektoratet, jf. første ledd.
Tilsvarende beløp kan tilstås domfelte som isolerer seg frivillig og varetektsinnsatte som ikke vil arbeide.
På bevegelige helligdager som faller på normale virkedager skal alle innsatte som ikke deltar i ordinært arbeid eller som nekter å delta i den aktiviteten de er satt til, godtgjøres etter satsen for stønadspenger. Tilsvarende gjelder ved fritak fra aktivitetsplikten på særskilte og klart dokumenterte helligdager der dette på forhånd er avklart med lokalt nivå.
Domfelte som gjennomfører straff i institusjon eller sykehus etter straffegjennomføringsloven § 12 og § 13 skal i alminnelighet tilstås dagpenger etter sats for stønadspenger. Det er en forutsetning for utbetalingen at den domfelte ikke mottar dagpenger eller lignende godtgjøring fra den institusjonen som vedkommende er overført til. Dersom den domfelte er trygdet bortfaller dagpengene ved overføring etter straffegjennomføringsloven § 12 og § 13, jf. folketrygdloven § 3-27 og § 3-28.

§ 3-14. Frigangegen side

Frigang kan først påbegynnes etter en sammenhengende frihetsberøvelse på minst 4 måneder. Domfelte må i tillegg ha gjennomført minst 1/3 av straffetiden.
Frigang skal som hovedregel ikke tilstås for et lengre tidsrom enn 1 år. Frigang til undervisning kan likevel tilstås i inntil 2 år dersom undervisningen er ledd i en samlet utdanningsplan.
Bestemmelsene ovenfor kan fravikes når særlige og tungtveiende grunner foreligger. Innvilgelse av søknad om dispensasjon kan gis av nærmeste overordnede nivå.
Frigang til egen eller nære pårørendes virksomhet innvilges ikke. Det samme gjelder frigang til selskaper hvor domfelte har eller har hatt betydelige eierinteresser eller viktige verv.
Samtidig med at frigang iverksettes skal domfelte gjøres uttrykkelig oppmerksom på bestemmelsene om kontroll med frigang.

§ 3-15. Arbeidsavtale ved frigang. Arbeidslønnegen side

Ved frigang til arbeid skal kriminalomsorgen påse at det blir inngått arbeidsavtale mellom domfelte og arbeidsgiver.

§ 3-16. Helseundersøkelse og behandling av innsatteegen side

Hvis den innsatte ber om det, skal tilsatte formidle kontakt med helsetjenesten. Tilsatte skal også av eget tiltak formidle kontakt med helsetjenesten hvis det er noe som tyder på at den innsatte er syk. Hvis innsatte er under 18 år, skal tilsatte formidle kontakt med helsetjenesten så snart som mulig etter innsettelsen.
Helsetjenesten skal yte sine tjenester i samsvar med de sikkerhetsmessige behov som finnes i et fengsel. Særlig er dette viktig i forbindelse med utdeling og oppbevaring av legemidler.

§ 3-17. Bistand fra tilsatte ved bruk av legemidleregen side

Fengselets tilsatte kan bistå ved medisinutdeling hvis praktiske hensyn nødvendiggjør dette. Hvis tilsatte skal bistå, må kommunelegen ha godkjent ordningen, og tjenestemennene skal ha mottatt nødvendig opplæring. Denne opplæringen skal gis av helsemyndighetene. Reseptbelagte medikamenter skal være dosert av helsetjenesten før tilsatte forestår en utdeling.

§ 3-18. Reportasje og intervjuegen side

I forbindelse med reportasje fra et fengsel kan det fastsettes vilkår om
  • at det ikke uten samtykke fra vedkommende innsatt offentliggjøres opplysninger om innsatte i tekst eller bilde
  • at det ikke tas fotografi av tilsatt uten at det klart fremgår av billedteksten at vedkommende tjenestegjør i fengselet. Tilsatte i fengsel kan nekte å bli fotografert og få sitt navn offentliggjort
  • at en tilsatt skal følge reporteren rundt på fengselsområdet under reporterens opphold. Vilkåret settes i fengsel med høyt sikkerhetsnivå og i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå
  • at reporteren ikke henvender seg til innsatte uten at vedkommende har gitt uttrykkelig tillatelse
  • at tillatelsen begrenses til bestemte områder eller lokaler i fengselet.
Andre vilkår kan fastsettes dersom det anses nødvendig for å sikre ro, orden og sikkerhet i fengselet.

§ 3-19. Private eiendeler. Bruk av private midleregen side

Lokalt nivå gir nærmere bestemmelser om hvilke gjenstander og hvor mange gjenstander som tillates tatt med på rommet. Tilsvarende gjelder gjenstander som innsatte ønsker oppbevart på fengselsområdet. Overdragelse mellom innsatte innbyrdes er ikke tillatt uten forhåndssamtykke.
Innsatte kan i begrenset omfang få skaffe seg nærmere bestemte næringsmidler. Anskaffelser skjer for mottatte dagpenger.
Innsatte har ikke adgang til å bruke private midler til eget behov i fengselet, med mindre lokalt nivå gir særskilt tillatelse til det.
Det er ikke tillatt for innsatte å ha symboler eller effekter som er egnet til å skape frykt hos andre innsatte eller ringeakt for dem eller som på annen måte er uheldig for miljøet i fengselet.

§ 3-20. Datautstyr og lignendeegen side

Datautstyr og lignende kan bare benyttes av innsatte til arbeid, undervisning eller andre tiltak når det finnes formålstjenlig ut fra lokale forhold og når det finnes sikkerhetsmessig ubetenkelig. De samme regler gjelder for bruk av privat datautstyr og lignende.
I fengsler med høyt sikkerhetsnivå kan det bare gis tillatelse til bruk av privat datautstyr og lignende i helt spesielle opplæringssituasjoner der det er dokumentert ekstraordinære behov.
Innsatte skal som hovedregel ikke kunne disponere datautstyr o.l. som er koblet til eksternt datanettverk, eksternt datautstyr eller lignende. Dette kan bare skje dersom det er særlig grunn til det og når det finnes sikkerhetsmessig ubetenkelig. Bruk av slikt utstyr forutsetter at reglene for brevkontroll følges.
Programvare og øvrig innhold må ikke i skrift, bilde, film eller lyd være av en slik art at det kan ha uheldig påvirkning på innsatte selv, andre innsatte eller miljøet i fengselet som helhet.
Alt utstyr, tilbehør og innhold kan gjennomgås og kontrolleres. Utstyret skal, om mulig, plomberes. Før tillatelse gis til å ha privat utstyr tilgjengelig, må det innhentes skriftlig samtykke fra innsatte om at kontroll når som helst kan finne sted på dennes bekostning.
Regler om elektronisk postsending fremgår av forskriften § 3-27.

§ 3-21. Rusmidleregen side

Det er forbudt for innsatte å bruke enhver form for alkohol, narkotika eller andre rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet. Lokalt nivå gir nærmere bestemmelser om hvor tobakksrøyking er tillatt.

§ 3-22. Klær, sengetøy, toalettartikler, med meregen side

Oppholdsrom og innsattes rom skal ha tilfredsstillende utstyr og inventar, og holdes i ordentlig stand. Innsatte skal behandle fengselets inventar og utstyr med forsiktighet og ikke påføre det skade. Innsatte skal holde sitt rom rent og i orden etter nærmere bestemmelser gitt av lokalt nivå.
Innsatte kan ha private klær og sko etter nærmere bestemmelser gitt av lokalt nivå. Privat sengetøy og håndklær tillates normalt ikke. De innsatte skal ved behov få utdelt de nødvendigste toalettartikler.

§ 3-23. Kosthold. Innkjøpegen side

Kostholdet i fengselet skal være i overensstemmelse med gjeldende regler for dette. Bruk og oppbevaring av kosttilskudd er ikke tillatt, unntatt når kosttilskudd forordnes av lege av medisinske årsaker. Forbudet gjelder ikke ordinært vitamintilskudd som utdeles i forbindelse med måltider.
Innsatte skal ha adgang til å kjøpe nærings- og nytelsesmidler og toalettartikler minst én gang pr. uke.

§ 3-24. Undersøkelse av personer og gjenstanderegen side

§ 3-25. Undersøkelse av innsatte, rom og eiendeleregen side

For å forebygge eller kartlegge uorden eller straffbare handlinger kan det foretas undersøkelse av innsattes person, rom og eiendeler.
Innsatte skal ikke tillates å ha ting hos seg som kan anses betenkelig av hensyn til uorden eller fare for straffbare handlinger.
Undersøkelse trenger ikke varsles på forhånd. Innsatte skal informeres om eventuelle skader som følge av undersøkelsen.
Undersøkelser kan foretas på fengselets område, også utenfor mur eller gjerde. Dette gjelder også overgangsbolig med tilhørende område som disponeres av overgangsboligen.
Undersøkelse kan foretas ved ankomst, til enhver tid under straffegjennomføringen og før og etter utganger. Undersøkelse av innsattes person eller eiendeler kan ved ankomst og før og etter utganger bare unnlates dersom sikkerhetsmessige grunner åpenbart ikke taler mot det. Innsatte som er løslatt, men som befinner seg på fengselets område og personer som ennå ikke har påbegynt straffegjennomføringen, men som oppholder seg på fengselets område, kan undersøkes.
I forbindelse med undersøkelse plikter innsatte å rette seg etter de pålegg som gis og skal forholde seg rolig.
Innsatte skal ikke være til stede ved undersøkelse av rom eller fellesareal uten at dette er pålagt eller tillatt av tilsatte i det enkelte tilfelle. Innsatte kan nektes å være til stede ved undersøkelse av gjenstander.
Gjenstander eller stoff som blir påvist eller funnet kan holdes tilbake for nærmere undersøkelse eller overlates politiet.
Ett eller flere kontrolltiltak kan brukes i kombinasjon.

§ 3-26. Undersøkelser for å avdekke bruk av rusmidler, med videreegen side

Gjennomføring av urinprøver skal skje etter én av følgende fremgangsmåter:
  • prøven avgis under tilsyn, eller
  • prøven kan avgis uten de tilsattes tilsyn dersom den innsatte på forhånd har tatt av seg alt tøy. Prøve kan deretter avgis i et egnet «nakent» rom, uten vannforsyning.
Spørsmålet om eneromsplassering med spesialtoalett skal forelegges for regionalt nivå dersom det anses nødvendig å opprettholde tiltaket utover 3 dager.

§ 3-27. Elektronisk postsendingegen side

Innsatte kan unntaksvis gis tillatelse til å bruke og disponere datautstyr og annet elektronisk utstyr for å kommunisere med personer og tilsvarende utstyr utenfor fengselet dersom fengselet kan kontrollere slike sendinger etter de regler som gjelder for kontroll av brev, og dette kan gjøres uten ekstra omkostninger. Alt utstyr og tilbehør skal kunne kontrolleres av fengselets tilsatte.
Sendinger skal kunne kontrolleres ved at de i sin helhet gjennomleses, høres eller ses før de sendes ut av fengselet, eller før den innsatte mottar dem. Også sendinger den innsatte allerede har mottatt, kan kontrolleres.
Elektronisk kommunikasjon til og fra oppnevnt forsvarer, diplomater og andre bestemte personer skal behandles som øvrige postsendinger. Sendingens innhold skal ikke gjennomleses, ses eller høres, men det skal være mulig å kontrollere hvem avsender eller mottaker er.

§ 3-28. Besøkegen side

Innsatte kan som hovedregel selv velge hvilke personer vedkommende ønsker besøk av. Innsatte kan ved innkomst føre opp inntil 4 personer som han ønsker besøk av. Disse personene kan senere byttes ut med andre.
Den besøkende kan ikke ta med seg eller levere gjenstander til innsatte under besøket med mindre det er gitt særskilt tillatelse til det.

§ 3-28a. Besøk til barn. Kostnadsdekningegen side

Barn kan motta besøk ukentlig eller oftere, og har uansett rett til å motta minst ett besøk i måneden. Kriminalomsorgen avgjør ut fra barnets behov hvor ofte besøk skal innvilges, hvor lenge et besøk skal vare og hvor mange som kan delta på hvert besøk. Barnet kan nektes besøk dersom det anses å være til barnets beste eller dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør besøk utilrådelig.
Besøk skal kontrolleres i samsvar med bestemmelsene i straffegjennomføringsloven § 31. Restriksjoner og kontrolltiltak skal ikke være mer inngripende enn nødvendig.
Kriminalomsorgen dekker kostnader for reise innad i Norge og overnatting i tre dager minst én gang i måneden for inntil fire personer fra barnets nære familie. Kostnader for reise og overnatting skal avtales på forhånd med kriminalomsorgen og gjennomføres på den rimeligste eller mest hensiktsmessige måten.
Foreldre, søsken, besteforeldre og fosterforeldre anses som nær familie etter tredje ledd.
Etter en konkret vurdering kan også andre familiemedlemmer eller personer som barnet har særlig tilknytning til omfattes av regelen i tredje ledd.

§ 3-29. Telefonsamtaleregen side

Innsatte kan selv velge hvilke personer vedkommende ønsker å telefonere med, og fengselet kan ikke begrense personkretsen med unntak av adgangen til å nekte innsatte å telefonere.
Innsatte i fengsel og overgangsbolig skal minst gis adgang til å føre én eller flere telefonsamtaler av til sammen 30 minutters varighet pr. uke, dersom kapasitetsmessige forhold ikke er til hinder for det. Kriminalomsorgsdirektoratet har fullmakt til å fastsette den konkrete ringetiden utover minimumstiden angitt i første punktum.
Lokalt nivå kan innvilge utvidet telefontid dersom det foreligger særlige grunner og kapasitetsmessige forhold ikke er til hinder for det.
Barn skal ut fra sitt behov ha adgang til å telefonere. De har rett til minst tre telefonsamtaler i uken av 20 minutters varighet per telefonsamtale. Kapasitetsmessige hensyn kan bare i ekstraordinære tilfeller begrunne at det ikke gis rett til å telefonere mer enn tre ganger i uken. Kriminalomsorgsdirektoratet har fullmakt til å fastsette den konkrete ringetiden utover minimumstiden angitt i annet punktum.
Utgifter som påløper ved telefonsamtaler skal den innsatte som hovedregel dekke selv av de dagpenger fengselet utbetaler. Nødvendige samtaler med offentlig oppnevnt forsvarer, vedkommende innsattes diplomatiske eller konsulære representant eller innsattes pårørende, kan dekkes av egne midler. I tilfelle hvor innsatte ikke har private midler skal fengselet dekke slike nødvendige utgifter. Fengselet skal på rimeligste måte dekke utgifter til varetektsinnsattes nødvendige samtaler med sin forsvarer. Det kan pålegges å ringe til fast installert telefon.
Kostnadene ved telefonsystemets kontrolltiltak skal ikke belastes den innsatte. Kriminalomsorgsdirektoratet har fullmakt til å foreta den konkrete prisfastsettingen.

§ 3-30. Permisjon. Permisjonstid. Utgifter ved permisjon. Permisjon til utlandetegen side

Permisjon kan innvilges i form av ordinær permisjon, velferdspermisjon og korttidspermisjon av noen timers varighet.
Domfelte kan i tillegg til korttidspermisjon innvilges et ordinært samlet permisjonsfravær i året (permisjonskvote) på inntil 18 døgn, med tillegg av nødvendig reisetid. Etter nærmere retningslinjer fra Kriminalomsorgsdirektoratet kan domfelte i særlige tilfeller innvilges en årlig permisjonskvote på inntil 30 døgn. Permisjonskvoten løper fra første ordinære permisjon gjennomføres. I overgangsbolig gjelder egne bestemmelser om permisjonskvote.
Utgifter i forbindelse med permisjon skal som hovedregel dekkes av private midler. Fengselet kan yte bidrag til reiseutgiftene til og fra permisjonsstedet ved særlige behov. Det samme gjelder utgifter til nødvendig kost og losji under reisen.
Permisjon til utlandet skal som hovedregel ikke innvilges.
Ordinær permisjon og korttidspermisjon kan gjennomføres etter en sammenhengende frihetsberøvelse frem til permisjonstidspunktet på minst 4 måneder. Domfelte må i tillegg ha utholdt minst 1/3 av straffetiden. Domfelte med lengre straffetid enn fengsel i 12 år kan innvilges ordinær permisjon etter 4 års sammenhengende straffegjennomføring (permisjonstid).
Velferdspermisjon kan innvilges på et hvert tidspunkt under straffegjennomføringen før permisjonstid er oppnådd.

§ 3-31. Unntak fra de alminnelige vilkår for permisjonegen side

Dersom det foreligger særlige og tungtveiende grunner, kan domfelte unntaksvis innvilges permisjonstid på et tidligere tidspunkt enn etter bestemmelsene i § 3-30 (fremskutt permisjonstid). Dersom det foreligger særlige og tungtveiende grunner kan domfelte unntaksvis innvilges flere døgns permisjon pr. år enn det som følger av § 3-30 (utvidet permisjonskvote).

§ 3-32. Fremstillingegen side

Innsatte kan ved behov fremstilles dersom ikke sikkerhetsmessige eller kapasitetsmessige hensyn taler mot.

§ 3-33. Straffavbruddegen side

Avbrudd innvilges bare dersom det etter en konkret helhetsvurdering anses som sikkerhetsmessig forsvarlig.
Avbrudd gis i en bestemt periode av inntil 4 uker, og kan senere forlenges én gang med inntil 4 uker. Innvilgelse av søknad om ytterligere forlengelse kan gis av nærmeste overordnede nivå. I særlige unntakstilfeller kan overordnet nivå innvilge avbrudd for en ubestemt periode.
Ved avbrudd får bestemmelsene om løslatelse anvendelse så langt de passer.

§ 3-34. Vilkår ved permisjon og straffavbrudd. Brudd på vilkåregen side

Det kan etter en konkret vurdering settes egnede vilkår utover de som er oppregnet i straffegjennomføringsloven § 36 dersom det fremstår som nødvendig for en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av permisjonen eller straffavbruddet.
Ved brudd på vilkår eller forutsetninger for permisjonen eller avbruddet før permisjonstiden eller avbruddstiden er ute, kan permisjonstillatelsen trekkes tilbake for den gjenstående del av permisjonen eller avbruddet. Domfelte kan pålegges å vende tilbake til fengselet.

§ 3-35. Utelukkelse fra fellesskapet som forebyggende tiltakegen side

Skadelige følger av utelukkelse fra fellesskapet skal så vidt mulig forebygges eller bøtes på.
Kriminalomsorgen skal sørge for at barn som utelukkes fra fellesskapet etter straffegjennomføringsloven § 37, får utvidet adgang til lufting, samvær med tilsatte, utvidet adgang til besøk fra venner og familie, utvidet adgang til fysisk aktivitet og andre tiltak som kan forebygge skadevirkninger av å bli utelukket fra fellesskapet.
Kriminalomsorgen skal i vurderingen av om barn skal utelukkes fra fellesskapet, vurdere hensynet til barnets beste. Det skal innhentes en uttalelse fra det tverretatlige teamet ved en ungdomsenhet, med mindre det av tidsmessige årsaker ikke er mulig.

§ 3-36. Umiddelbar utelukkelse som følge av brudd ved gjennomføring av fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoneregen side

§ 3-37. Reaksjon på brudd ved gjennomføring av fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner. Tap av dagpenger og tap av begunstigelseegen side

Tap av dagpenger kan ilegges for en periode av inntil 14 dager og gjelder kun tap av dagpenger som ikke er opptjent på reaksjonstidspunktet. Den dagpengesatsen innsatte ellers tilstås, skal reduseres med inntil 50% i reaksjonsperioden.
Følgende tap av begunstigelse kan ilegges (uttømmende).
  • Tillatelse til å se på fjernsyn på innsattes rom.
  • Tillatelse til å ha privat datautstyr på innsattes rom.
  • Tillatelse til å ha tillitsjobb i eller utenfor fengselets område.
  • Tillatelse til å foreta innkjøp utover nødvendige artikler.
  • Tillatelse til å drive hobbyvirksomhet.

Tapet kan gjelde inntil videre eller for et bestemt tidsrom, men ikke utover 20 dager. Tidsbegrensningen gjelder ikke tap av tillatelse til å ha tillitsjobb.

§ 3-38. Reaksjon på brudd. Uttalelsesrett. Forsøk. Gjentagelseegen side

Innsatte skal gis anledning til å uttale seg og det skal skrives avhørsrapport før reaksjon ilegges.
Forsøk medfører mildere reaksjon enn gjennomført brudd.
Dersom innsatte har begått flere nye brudd på reaksjonstidspunktet som ikke allerede er møtt med reaksjon, skal bruddene tas opp til felles behandling i én reaksjonssak dersom ikke tidsmessige hensyn taler mot. At innsatte har begått flere brudd, skal gjenspeiles i den felles utmåling som foretas.

§ 3-39. Reaksjon på brudd. Betinget reaksjon. Iverksettelse. Oppsettende virkningegen side

En reaksjon kan gjøres betinget med en prøvetid på inntil 3 måneder dersom det etter en totalvurdering anses hensiktsmessig at gjennomføringen av reaksjonen utsettes.
En ilagt ubetinget reaksjon kan senere omgjøres til en betinget reaksjon i særlige tilfeller.
Ilagt reaksjon skal som hovedregel ikke iverksettes før klagefristen er ute. En klage har oppsettende virkning unntatt i tilfeller der lokalt eller regionalt nivå bestemmer at en klage ikke skal ha slik oppsettende virkning.

§ 3-40. Dekning av reiseutgifter ved løslatelse fra fengselsstraffegen side

Utgiftene til billigste reisemåte til adresse i Norge, samt utgifter til nødvendig kost under reisen, dekkes av fengselet, hvis ikke særlige grunner tilsier at domfelte selv dekker utgiftene helt eller delvis.

§ 3-41. Løslatelse fra fengselsstraff. Når vedtak skal foreliggeegen side

Løslatelse på prøve kan bare finne sted dersom det etter en konkret vurdering anses tilrådelig.
Dersom domfelte nektes løslatelse på prøve, skal løslatelsesspørsmålet vurderes fortløpende, og senest innen 3 måneder etter at løslatelsen i medhold av straffegjennomføringsloven § 42 første ledd ellers kunne ha funnet sted. For domfelte som er dømt til fengselsstraff fra 5 til 12 år, skal vurderingen skje senest innen 6 måneder, og for domfelte som er dømt til fengselsstraff i mer enn 12 år, skal vurderingen skje senest innen ett år.
Dersom det etter ovennevnte frister fortsatt er grunnlag for å nekte domfelte løslatelse på prøve, skal spørsmålet vurderes fortløpende, senest innen henholdsvis nye 3 eller 6 måneder eller ett år fra forrige vedtak, jf. annet ledd.

§ 3-42. Møteplikt i prøvetidenegen side

Leder av fengsel skal i samarbeid med friomsorgskontoret fastsette dato for første oppmøte og oppmøtehyppighet før tidspunktet for løslatelse. Perioden med møteplikt løper fra tidspunktet for første møte ved friomsorgskontoret. Domfelte skal møte presis.
Lengden på perioden med møteplikt skal normalt være 3 måneder. Ved lengre dommer der det fremstår som nødvendig for å motvirke ny kriminalitet, kan perioden med møteplikt fastsettes for inntil 1 år. Lengden på perioden med møteplikt kan settes for en lengre periode enn 1 år dersom hensynet til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av prøveløslatelsen gjør det særlig påkrevet. Ved kortere dommer kan perioden med møteplikt fastsettes for en kortere periode, men ikke under 1 måned. I tillegg til en egen saksbehandler ved friomsorgskontoret, kan det benyttes annen kontaktperson oppnevnt av friomsorgskontoret.
Det skal utarbeides en gjennomføringsplan mellom friomsorgskontoret og domfelte om det nærmere innholdet i perioden med møteplikt. Planen kan endres dersom det er nødvendig på grunn av nye opplysninger eller endret livssituasjon.
Domfelte skal på forhånd få adgang til å uttale seg om perioden med møteplikt for kriminalomsorgen og om eventuelle øvrige vilkår.
Domfelte skal selv dekke reiseutgifter i forbindelse med oppmøteplikten. Kriminalomsorgen skal dekke utgiftene dersom domfelte ikke selv har midler.

§ 3-43. Forlengelse av perioden med møteplikt. Opphøregen side

Perioden med møteplikt kan forlenges med inntil 3 måneder. Regionalt nivå kan fastsette ytterligere forlengelse, men ikke utover 1 år. I tilfeller der hensynet til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av prøveløslatelsen gjør det særlig påkrevet, kan regionalt nivå likevel forlenge perioden med møteplikt utover 1 år. Perioden kan ikke forlenges ut over prøvetidens utløp.
Møtepliktsperioden opphører når
  1. den fastsatte perioden utløper, herunder etter forlengelse
  2. friomsorgskontoret bestemmer det
  3. det avsies dom eller kjennelse som følge av brudd på prøveløslatelsesvilkår, og den nye dommen utelukker møteplikt
  4. oppdraget overføres til annet land.

§ 3-44. Kontroll av prøveløslatteegen side

Friomsorgskontoret skal påse at fastsatte vilkår overholdes og kan pålegge domfelte å gi opplysninger som kan sikre denne kontroll.

§ 3-45. Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgenegen side

Hvis domfelte nekter å avgi prøve for å avdekke bruk av ulovlige berusende eller bedøvende midler, skal dette regnes som brudd. Friomsorgskontoret har adgang til å gi en muntlig advarsel hvis den domfeltes brudd ikke er alvorlig, eller det foreligger særlig formildende omstendigheter.

Kapittel 4. Varetekt og andre reaksjoner når det er særskilt bestemt i lov

§ 4-1. Plassering av varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet. Overføringegen side

Kriminalomsorgen skal stille fengselsplass til disposisjon for varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet innen to døgn etter pågripelsen, med mindre dette av praktiske grunner ikke er mulig. Kriminalomsorgen og politiet plikter sammen å sørge for at slik overføring fra politiarrest til fengsel finner sted.
I særlige unntakstilfelle kan varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet, overføres fra fengsel til politiarrest i forbindelse med fengslingsmøte eller hovedforhandling i straffesaken. Dette gjelder bare dersom det ikke er mulig å finne ledig fengselsplass i nærheten av domstolen og avstanden mellom fengselet og domstolen er så lang at det er praktisk umulig å fremstille den pågrepede eller varetektsinnsatte hver dag. Slikt opphold skal være av meget kort varighet og det skal fortløpende arbeides for å skaffe egnet rom i fengsel i nærheten av rettslokalene.
Varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet kan overføres til et annet fengsel etter anmodning fra politi- eller påtalemyndighet dersom det anses påkrevd av etterforskningsmessige hensyn.
Før varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet, overføres til annet fengsel, skal det konfereres med vedkommende politi- eller påtalemyndighet.

§ 4-1a. Varetektsinnsatte under 18 år. Informasjonegen side

Varetektsfengsles barn skal kriminalomsorgen straks gi barnet informasjon om fengselet, hva varetektsoppholdet innebærer og bistå barnet med å komme i kontakt med pårørende, advokat, politi eller andre personer av betydning for varetektsoppholdet.
Informasjonen skal være tilpasset barnets individuelle forutsetninger, som alder, kultur- og språkforståelse, modenhet og erfaring. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Tilsatte skal så langt som mulig sikre seg at barnet har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Tolk skal benyttes ved behov.

§ 4-2. Fellesskapegen side

Innsatte som av retten ennå ikke er besluttet fengslet, skal bare ha adgang til samkvem med andre innsatte dersom påtalemyndigheten forhåndssamtykker.

§ 4-3. Arbeid, opplæring, program og andre tiltakegen side

Varetektsinnsatte uten restriksjoner og andre innsatte etter dette kapittelet har samme adgang som domsinnsatte til å delta i alle tiltak og det fritidsfellesskap som det enkelte fengsel tilbyr.

§ 4-4. Overgang fra varetektsfengsling til straffegjennomføring. Løslatelseegen side

Varetektsinnsatte skal overføres fra varetektsfengsling til straffegjennomføring eller forvaring når vedkommende myndighet med hjemmel i rettskraftig dom eller beslutning om foregrepet tvangskraft har gitt ordre om det.
Varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet skal løslates uten opphold når retten eller påtalemyndigheten har gitt ordre om det.
Får varetektsinnsatte dom på ubetinget fengselsstraff som anses utholdt til endt tid ved varetektsfengsling, skal han løslates straks. Har varetektsinnsatte ved varetektsoppholdet utholdt så stor del av den idømte fengselsstraff at han fyller vilkårene for prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven § 42, kan han løslates på prøve etter disse reglene.

Kapittel 5. Samfunnsstraff

§ 5-1. Utsettelse av gjennomføring av samfunnsstraff. Beregning av straffetidegen side

Forskriften § 3-1 gjelder så langt den passer.
I straffetiden inngår ikke den tid domfelte har vært innvilget avbrudd i medhold av straffegjennomføringsloven § 57. I straffetiden inngår heller ikke den tid gjennomføring av samfunnsstraff har vært avbrutt i medhold av straffegjennomføringsloven § 58 tredje ledd og § 59 annet ledd. For øvrig gjelder forskriften § 3-3 første ledd bokstav c og annet ledd så langt de passer.

§ 5-2. Innholdet i samfunnsstraffenegen side

Det skal utarbeides en gjennomføringsplan mellom friomsorgskontoret og domfelte om innholdet i samfunnsstraffen.
Straffen skal tilrettelegges slik at den domfelte kan utføre sitt ordinære arbeid eller skolegang uten fravær. Dersom hensynet til bemanningen eller eksterne samarbeidsparter tilsier det, kan det kreves at domfelte tar fri fra arbeid eller skole.
Utgangspunktet er at programdeltakelse er frivillig, men informasjon om program i forbindelse med kartlegging av det nærmere innholdet i samfunnsstraffen kan pålegges.
Timer brukt til kartleggingssamtale er en del av samfunnsstraffen og skal komme til fradrag i antallet timer.
Domfelte skal selv dekke reiseutgiftene i forbindelse med gjennomføringen av samfunnsstraffen. Friomsorgskontoret skal dekke utgiftene dersom domfelte ikke selv har midler.

§ 5-3. Straffavbruddegen side

Avbrudd etter straffegjennomføringsloven § 57 gis i en bestemt periode av inntil 4 uker og kan senere forlenges én gang med inntil 4 uker. Spørsmålet om ytterligere forlengelse skal forelegges overordnet nivå for avgjørelse. I særlige unntakstilfeller kan regionalt nivå innvilge avbrudd for en ubestemt periode. Avbruddets totale lengde skal stå i rimelig forhold til dommens lengde og begrunnelsen for avbruddet.

§ 5-4. Reaksjon på bruddegen side

Hvis domfelte nekter å avgi prøve for å avdekke bruk av ulovlige berusende eller bedøvende midler, skal dette regnes som brudd.
Manglende fremmøte til informasjons- og kartleggingssamtale eller til avtalt program, regnes som brudd.
Friomsorgskontoret har adgang til å gi en muntlig advarsel hvis den domfeltes brudd ikke er alvorlig.

Kapittel 6. Særlige regler om innsettelse og opphold i avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå

§ 6-1. Avgjørelsesmyndighet og varighetegen side

Regionalt nivå avgjør om vilkårene for opphold i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå er oppfylt og treffer vedtak om innsettelse, fortsatt opphold, eventuell overføring til annen avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå samt overføring til fengsel eller avdeling med høyt sikkerhetsnivå.
Vedtak om innsettelse i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå kan vare i inntil 6 måneder av gangen. Oppholdet kan fortsette uten avbrudd dersom regionalt nivå etter en fornyet vurdering bestemmer dette i et nytt vedtak.

§ 6-2. Vilkår for innsettelse i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivåegen side

I avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå kan det innsettes domfelte og varetektsinnsatte som antas å medføre særlig rømningsfare, fare for anslag utenfra for å bistå til rømning, fare for gisseltaking eller fare for ny, særlig alvorlig kriminalitet.
Når andre sikkerhetsmessige tiltak har vist seg som eller fremstår som åpenbart utilstrekkelige, kan også innsatte som har gjort seg skyldig i gjentatt vold eller særlig truende adferd omfattes.

§ 6-3. Fellesskap med andre innsatteegen side

Innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ikke ha fellesskap med innsatte fra andre avdelinger.
Lokalt nivå avgjør om flere innsatte på avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ha fellesskap med hverandre.
Utelukkelse fra fellesskap i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå er ikke begrenset i tid, forutsatt at utelukkelsen ikke anses uforholdsmessig.

§ 6-4. Arbeid, opplæring, program eller andre tiltakegen side

Begrensninger i fellesskapet skal kompenseres med utvidet kontakt med tilsatte og tilfredsstillende arbeids-, opplærings- og andre aktivitetstilbud og fritidssysler.

§ 6-5. Religion og livssynegen side

Samtaler med prest, religiøs forstander, sjelesørger eller annen livssynsveileder skal som hovedregel skje under de kontrolltiltak som gjelder for vanlige besøk. Lokalt nivå kan gi lettelser i kontrolltiltakene ved religiøs aktivitet etter forhåndssamtykke fra regionalt nivå.

§ 6-6. Reportasje og intervjuegen side

Lokalt nivå avgjør om og når reportasje kan gjennomføres. Reporter med eventuelt følge skal til enhver tid følges av en tilsatt.
Reporter med følge har taushetsplikt om opplysninger av sikkerhetsmessig art og skal gjøres oppmerksom på dette ansvaret, samt oppfordres til å avklare med lokalt nivå om materialet det er meningen å publisere inneholder taushetsbelagte opplysninger. Media er selv ansvarlig for at presseetiske regler følges og at offentliggjøring ikke bryter andre bestemmelser.
Lokalt nivå kan sette ytterligere vilkår for den praktiske gjennomføringen av reportasje eller intervju.

§ 6-7. Helsetjenesteegen side

Innsatte skal ha regelmessig legetilsyn. Legetilsyn og oppfølging skal som hovedregel skje inne i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå. Unntaksvis kan dette skje utenfor fengselet, men det må da på forhånd vurderes om væpnet politi skal delta som vaktstyrke til enhver tid. Samtykke fra regionalt nivå skal, om mulig, innhentes på forhånd før det treffes beslutning om fremstilling til sykehus. Regionalt nivå treffer beslutning om eventuell gjennomføring av straff i sykehus.

§ 6-8. Undersøkelse av innsatte, rom og eiendeleregen side

I avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå skal undersøkelse av innsattes person og eiendeler som innsatte bringer med seg, alltid foretas ved ankomst, samt før og etter utganger.

§ 6-9. Undersøkelse av andre personer og gjenstanderegen side

Det skal på forhånd, og minst hver sjette måned, innhentes opplysninger fra det sentrale strafferegister om enhver som ønsker adgang til avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå, med unntak av diplomater og konsulære representanter. Om besøkende og andre personer som ikke er tilsatt i fengselet skal det også på forhånd kontrolleres om politiet har andre opplysninger av sikkerhetsmessig betydning.
Enhver som skal inn og ut av avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal passere metalldetektor og annen pålagt kontroll. Visitasjon kan gjennomføres etter samtykke ved positivt utslag etter kontroll med teknisk utstyr eller hund, eller ved stikkprøve- eller rutinekontroll eller etter mistanke. Dette omfatter også offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, samt tilsatte.
Dersom undersøkelsen gir positivt utslag, skal den ulovlige gjenstanden beslaglegges og overleveres til politiet eller holdes midlertidig tilbake.
Det er ikke tillatt å ta med gjenstander inn eller ut av avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå uten særskilt godkjennelse. Alle gjenstander som tas med inn og ut av avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal kontrolleres nøye, om nødvendig ved bruk av gjennomlysningsmaskin eller lignende. Undersøkelse av gjenstander tilhørende offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, må ikke medføre at konfidensielt innhold i brev eller dokumenter avsløres eller ødelegges.
Ingen personer tillates å medta mobiltelefon eller tilsvarende inn i avdelingen. Eventuelt medbragt mobiltelefon eller tilsvarende skal tas hånd om av fengselets tilsatte inntil besøket er avsluttet.
Nektelse av kontrolltiltak, unndragelse eller forsøk på unndragelse av kontrolltiltak, kan medføre umiddelbar avvisning. Det samme gjelder dersom kontrolltiltakene gir positive utslag, eller det ellers er grunn til å anta at en person forsøker å ta med seg gjenstander som ikke er tillatt inn i fengselet. Personene kan av samme grunner holdes tilbake i fengselet i påvente av politiet. Dersom det antas at øvrige sikkerhetstiltak er tilstrekkelige, kan personene likevel tillates adgang til avdelingen.
Offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, kan ikke holdes tilbake og kan bare avvises dersom de ikke medvirker til undersøkelsen.

§ 6-10. Besøkegen side

Besøk skal gjennomføres med glassvegg og avlytting eller med en tilsatt i rommet. Lokalt nivå kan gi lettelser i disse kontrolltiltakene etter forhåndssamtykke fra regionalt nivå. Lettelser kan ikke gis dersom den besøkende motsetter seg de pålagte kontrolltiltak.
Offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, skal ha fri kommunikasjon med innsatte, uten avlytting eller tilsattes tilstedeværelse i besøksrommet. Glassvegg skal benyttes og besøket kan i tillegg gjennomføres under påsyn.
Alle samtaler skal føres på norsk eller engelsk eller et språk den tilsatte som utfører kontrollen behersker. Dette påbud gjelder ikke innsattes samtaler med offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant. Brudd på språkpåbud skal føre til at besøket avbrytes umiddelbart.

§ 6-11. Postsendingeregen side

Postsendinger til og fra innsatte skal kontrolleres ved gjennomlysing eller lignende, og åpnes og gjennomleses før de utleveres eller sendes. Slike sendinger kan helt eller delvis inndras. Den samme kontroll kan gjennomføres av sendinger innsatte allerede har mottatt. Korrespondanse skal foregå på norsk eller engelsk eller et språk den tilsatte behersker.
Innsattes korrespondanse med offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, skal kontrolleres ved gjennomlysing og lignende, og ved mistanke åpnes av en tilsatt i nærvær av den innsatte, men ikke gjennomleses av den tilsatte. Slik kontroll må ikke medføre at konfidensielt innhold i brev eller dokumenter avsløres eller ødelegges.

§ 6-12. Telefonsamtaleregen side

Alle telefonsamtaler skal på forhånd godkjennes av lokalt nivå, og de skal gjennomføres på norsk eller engelsk eller et språk den tilsatte som utfører kontrollen behersker.
Alle telefonsamtaler til og fra innsatte skal avlyttes i sin helhet. Den innsatte og dennes samtalepartner skal på forhånd gjøres oppmerksom på avlyttingen. Samtalen kan avbrytes av den tilsatte hvis ikke språkpåbud følges, eller når det kan være grunn til å anta misbruk.
Samtaler til og fra offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, skal ikke avlyttes.
Det skal på forhånd, og eventuelt under samtalen, foretas undersøkelser for å sikre rett identitet på samtalepartneren.
Båndopptak av en samtale kan skje dersom det er mistanke om planlegging av rømning. Slike opptak kan ikke gjøres av samtaler med offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant.

§ 6-13. Fremstillingeregen side

Fremstillinger kan bare gis i ekstraordinære tilfelle ved helsebehandling, og da bare etter reglene som fremgår i forskriften § 6-7.

§ 6-14. Avvik eller lettelser i kontrolltiltakeneegen side

Det skal ikke under noen omstendigheter gjøres lettelser i forhold til ovennevnte regler uten etter beslutning fra regionalt nivå.

Kapittel 7. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll

§ 7-1. Formålegen side

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll etter straffegjennomføringsloven § 16a er en straffegjennomføringsform utenfor fengsel, som har til hensikt å fremme domfeltes mulighet til å kunne ivareta sine sosiale og økonomiske forpliktelser under straffegjennomføringen, å bidra til en hensiktsmessig progresjon og å redusere faren for ny kriminalitet.

§ 7-2. Hvem som kan innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontrollegen side

Domfelte som ikke har påbegynt straffegjennomføring av ubetinget fengselsstraff på inntil seks måneder og som oppfyller vilkårene for elektronisk kontroll, kan innvilges helgjennomføring av straffen på denne måten for å unngå eventuelle negative konsekvenser av et fengselsopphold.
Domfelte som har påbegynt straffegjennomføring og som oppfyller vilkårene for elektronisk kontroll, kan overføres til delgjennomføring på denne måten inntil seks måneder av den resterende tiden frem til forventet løslatelse, som et ledd i en hensiktsmessig progresjon. En slik overføring kan ikke foretas før en tredel av den ubetingede straffen er gjennomført, med mindre domfelte er under 18 år eller er varig soningsudyktig. Med soningsudyktig menes domfelte eller innsatte som ikke er i stand til å gjennomføre straff i fengsel i etter straffegjennomføringsloven § 10 første ledd bokstav a til c eller institusjon i etter straffegjennomføringsloven § 12 av helsemessige årsaker.
Taler formålet med straffen eller sikkerhetsmessige grunner mot det, det er grunn til å anta at domfelte vil unndra seg gjennomføringen eller det ellers anses utilrådelig, skal domfelte ikke innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Domfelte som er dømt for seksuallovbrudd etter straffeloven kapittel 26 eller voldslovbrudd etter straffeloven § 274, § 275, § 277, § 279, § 281 til § 286 eller § 288 skal ikke innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Domfelte som er dømt for voldslovbrudd etter straffeloven § 271 til § 273, § 278, § 280 eller § 287, eller som har fått straffen fastsatt etter straffeloven § 276 annet ledd, kan innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll, med mindre forholdet er begått mot barn eller en person som vedkommende bodde eller fortsatt bor sammen med, eller domfelte er domfelt for lignende forhold tidligere. Første og annet punktum gjelder ikke domfelte som er under 18 år eller varig soningsudyktig.
Domfelte som er siktet for nye straffbare forhold eller besluttet endelig utvist fra landet, skal ikke innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll med mindre det foreligger særlige grunner.

§ 7-3. Betingelser for straffegjennomføring med elektronisk kontrollegen side

Domfelte som skal gjennomføre straffen med elektronisk kontroll skal ha tilgang til egnet bolig med innlagt elektrisitet og mulighet for egnet telefonforbindelse. Domfelte skal godta å motta besøk av kriminalomsorgen eller andre som kriminalomsorgen bemyndiger.
Alle som er over 18 år og bor sammen med domfelte, skal ha samtykket til at domfelte innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Domfelte skal godta de krav og vilkår som kriminalomsorgen fastsetter for straffegjennomføringen.

§ 7-4. Krav til domfelte under straffegjennomføringenegen side

Domfelte skal følge den gjennomføringsplanen som er utarbeidet av kriminalomsorgen.
Domfelte skal være sysselsatt i Norge under straffegjennomføringen. Sysselsettingen skal kunne kontrolleres på en tilfredsstillende måte. Kravet til sysselsetting kan fravikes helt eller delvis dersom det er umulig å aktivisere domfelte, eller aktiviseringen må begrenses på grunn av domfeltes helsetilstand, soningsudyktighet eller funksjonshemming.
Domfelte skal møte for kriminalomsorgen eller annen offentlig myndighet, person eller organisasjon som kriminalomsorgen fastsetter, minimum én gang per uke. Kriminalomsorgen kan i gjennomføringsplanen fastsette flere møter, dersom dette vil fremme formål for straffegjennomføring med elektronisk kontroll etter § 7-1.

§ 7-5. Kontroll av vilkåregen side

Kriminalomsorgen skal kontrollere at de fastsatte vilkårene overholdes og at gjennomføringsplanen følges.
Kriminalomsorgen kan foreta uanmeldte kontrollbesøk i hjemmet og på sysselsettingsplassen for å kontrollere at vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll overholdes.
Dersom kontroll med radiofrekvensteknologi ikke er tilstrekkelig for å kontrollere at vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll overholdes, kan kriminalomsorgen i tillegg beslutte bruk av
  1. sporingsteknologi,
  2. videosamtale,
  3. fjernalkoholtesting, og
  4. biometri, herunder fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.
Brukes sporingsteknologi, skal kriminalomsorgen benytte situasjonsbestemt sporing. Med situasjonsbestemt sporing menes sporing som aktiveres når domfelte bryter vilkårene som er satt etter straffegjennomføringsloven § 16 tredje ledd bokstav d og e. Dersom domfelte bryter disse vilkårene, kan kriminalomsorgen foreta kontinuerlig sporing av den domfeltes geografiske posisjon.
Videosamtale kan brukes til å identifisere domfelte og kontrollere at vilkårene som er satt etter straffegjennomføringsloven § 16 tredje ledd bokstav d og e blir oppfylt. Videosamtale kan også brukes som et alternativ til kontrollbesøk etter annet ledd og oppmøte etter § 7-4 tredje ledd.
Fingeravtrykk kan brukes til å bekrefte at domfelte er i boligen. Ansiktsgjenkjenning kan brukes til å bekrefte rett person ved bruk av fjernalkoholtesting ved utåndingsprøve.
For å kontrollere om domfelte bruker alkohol, kan fjernalkoholtest foretas på ethvert tidspunkt under straffegjennomføringen med elektronisk kontroll, jf. § 7-4 fjerde ledd.
Før teknologien tas i bruk, skal kriminalomsorgen informere domfelte om hvilken digitale teknologi som vil bli brukt i den domfeltes tilfelle, hvilke personopplysninger som vil bli behandlet som følge av bruken, og hvilke konsekvenser brudd som avdekkes kan medføre.
Kontrollen skal tilpasses risikoen den enkelte domfelte vil utgjøre, og ikke være strengere eller mer omfattende enn det som er nødvendig for å ivareta formålet. Kontrolltiltakene skal vurderes fortløpende, og eventuelt justeres.

§ 7-6. Permisjonegen side

Domfelte skal oppholde seg i hjemmet under hele straffegjennomføringen, men kan bevege seg ut når formålet er sysselsetting eller oppmøte for kriminalomsorgen eller annen offentlig myndighet, person eller organisasjon som kriminalomsorgen anviser.
Dersom sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot det, kan kriminalomsorgen gi domfelte permisjon for kortere tid når det anses formålstjenlig. Domfelte som overføres til delgjennomføring med elektronisk kontroll, kan etter en individuell vurdering innvilges en permisjonskvote etter forskriften § 3-30 annet ledd.

§ 7-7. Reaksjon på brudd på krav og vilkåregen side

Brytes kravene og vilkårene som kriminalomsorgen har satt for straffegjennomføringen, kan kriminalomsorgen beslutte at domfelte skal overføres til fengsel eller gi skriftlig irettesettelse etter straffegjennomføringsloven § 14 syvende ledd og § 40 tredje ledd.
I valg av reaksjon skal det legges vekt på hvor alvorlig bruddet er og omstendighetene rundt bruddet.

§ 7-8. Saksbehandlingenegen side

Kriminalomsorgen skal informere domfelte om muligheten for å søke om straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Domfelte som ikke har påbegynt straffegjennomføring, skal sende en søknad innen tre uker etter å ha mottatt informasjonsskriv fra kriminalomsorgen.
Gjelder saken delgjennomføring, skal kriminalomsorgen legge til rette for at domfelte kan søke om straffegjennomføring med elektronisk kontroll i god tid, slik at gjennomføringen kan iverksettes så nær opp til seks måneder før forventet løslatelse som mulig.

§ 7-9. Informasjon til barnegen side

Kriminalomsorgen skal gi barn som berøres av en beslutning om straffegjennomføring med elektronisk kontroll informasjon om straffegjennomføringen, og mulighet til å uttale seg før beslutningen tas. Barnelova § 31 gjelder tilsvarende.

Kapittel 7A. Gjennomføring av oppholds- og kontaktrestriksjoner med elektronisk kontroll etter straffeloven § 52c fjerde og femte ledd

§ 7A-1. Kriminalomsorgens ansvaregen side

§ 7A-2. Ungdommens medvirkningspliktegen side

Ungdommen plikter å yte den bistand, og å følge de instruksjoner, som gis av kriminalomsorgen, og som er nødvendig for å gjennomføre kontroll etter § 7A-3. Ungdommen må blant annet vedlikeholde kontrollutstyret, herunder sørge for at enheten er ladet og har dekning. I tillegg må ungdommen være tilgjengelig for kriminalomsorgen på telefon. Brudd på medvirkningsplikten behandles etter § 7A-4.

§ 7A-3. Kontrollegen side

Kriminalomsorgen skal kontrollere at de domstolfastsatte vilkårene for oppholds- og kontaktrestriksjoner overholdes. Kontrollen skal tilpasses den enkelte ungdommen, og ikke være strengere eller mer omfattende enn det som er nødvendig for å ivareta formålet med kontrollen. Kontrollen skal skje på en måte som ivaretar hensynet til barnets beste.
Ved oppholdspåbud skal ungdommen underlegges kontroll med teknologi som viser at ungdommen oppholder seg på et på forhånd bestemt sted (områdelokalisering). Dersom slik kontroll ikke er tilstrekkelig for å kontrollere at de domstolfastsatte vilkårene overholdes, kan kriminalomsorgen beslutte bruk av sporing som aktiveres når ungdommen bryter vilkår fastsatt av retten (situasjonsbestemt sporing). Ved oppholds- eller kontaktforbud skal ungdommen underlegges situasjonsbestemt sporing. Dersom en ungdom er underlagt situasjonsbestemt sporing og alarmen utløses, skal kontinuerlig sporing av ungdommens geografiske posisjon (aktiv sporing) aktiveres.
Kriminalomsorgen kan foreta varslede og uanmeldte kontrollbesøk i hjemmet, på skolen eller på sysselsettingsplassen. Dersom det anses hensiktsmessig, kan slik kontroll gjennomføres ved videosamtale.
Dersom kontroll etter andre og tredje ledd ikke er tilstrekkelig for å kontrollere at de domstolfastsatte vilkårene overholdes, kan kriminalomsorgen i tillegg beslutte bruk av kontroll av biometri, herunder fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning, for å verifisere ungdommens identitet når formålet ikke kan oppnås på en mindre inngripende måte.
Kriminalomsorgen skal informere ungdommen om hva slags teknologi som tas i bruk og hvilke personopplysninger som vil bli behandlet som følge av bruken. Slik informasjon skal, om mulig, gis før teknologien tas i bruk. Kriminalomsorgen kan overlate til konfliktrådet å gi slik informasjon.
Handlinger som ellers ville utløst alarmen, herunder opphold innenfor en forbudssone eller utenfor en påbudssone, kan skje etter tillatelse fra konfliktrådet. I akutte tilfeller, der man ikke kan avvente en beslutning fra konfliktrådet, kan kriminalomsorgen tillate slik handling dersom vektige grunner tilsier det. Tillatelsen skal gis for et bestemt formål og et avgrenset tidsrom. Kriminalomsorgen må informere konfliktrådet om hvilke tillatelser som er gitt.

§ 7A-4. Meldeplikt ved brudd på vilkåregen side

Dersom ungdommen bryter vilkårene retten har satt, eller plikten til medvirkning etter § 7A-2, skal kriminalomsorgen uten ugrunnet opphold melde dette til konfliktrådet. Kriminalomsorgen skal dele de opplysningene som er nødvendige for konfliktrådets behandling av bruddsaken.

§ 7A-5. Behandling av personopplysningeregen side

Kriminalomsorgen kan behandle opplysninger som er innhentet i tråd med § 7A-3. Opplysningene kan kun behandles av den som har tjenstlig behov for det.
Personopplysninger registrert etter første ledd, herunder eventuell overskuddsinformasjon, skal slettes så snart som mulig og senest ett år etter at kontrollen er avsluttet, med mindre de skal arkiveres etter arkivlova.

Kapittel 7B. Gjennomføring av varetekt med elektronisk kontroll

§ 7B-1. Kriminalomsorgens ansvaregen side

Dersom påtalemyndigheten ber om det, skal kriminalomsorgen undersøke om varetekt med elektronisk kontroll etter straffeprosessloven § 184b er en egnet gjennomføringsform. Kriminalomsorgen gjennomfører varetektsformen og kontrollerer at siktede overholder vilkårene for gjennomføringen.

§ 7B-2. Kriminalomsorgens undersøkelse av egnethetegen side

Kriminalomsorgen undersøker om siktede er egnet for gjennomføring av varetekt som oppholdspåbud med elektronisk kontroll, om siktede har egnet oppholdssted og om forholdene for øvrig ligger til rette for slik gjennomføring. Undersøkelsene skal foretas så snart som mulig etter at påtalemyndigheten har bedt om slik undersøkelse.
Omfanget av undersøkelsene tilpasses den tiden kriminalomsorgen har til rådighet, samt eventuelle sikkerhetsmessige forhold eller andre særlige forhold hos siktede.

§ 7B-3. Informasjon og samtykkeegen side

Dersom påtalemyndigheten ber om det, skal kriminalomsorgen informere siktede og siktedes husstandsmedlemmer om hva det vil innebære for dem at siktede gjennomfører varetekt som oppholdspåbud med elektronisk kontroll, og innhente samtykke etter straffeprosessloven § 184b annet ledd. § 7-9 gis tilsvarende anvendelse.
Siktede skal informeres om konsekvensene av brudd på vilkårene for gjennomføringen. Siktede og siktedes husstandsmedlemmer skal samtykke til at kriminalomsorgen, eller andre som kriminalomsorgen bemyndiger, kan foreta varslede og uanmeldte kontrollbesøk i varetektsperioden. Siktede skal også samtykke til at kriminalomsorgen kan pålegge siktede å avgi rusprøve, jf. § 7B-5 annet ledd.
Informasjon til siktedes husstandsmedlemmer gis, og samtykke innhentes, uten siktede til stede.
Dersom siktede eller noen av siktedes husstandsmedlemmer er mindreårige, gjelder reglene i første til tredje ledd tilsvarende for den mindreåriges verger.

§ 7B-4. Informasjon til påtalemyndigheten etter undersøkelseegen side

Uten hinder av taushetsplikten skal kriminalomsorgen, uten ugrunnet opphold, orientere påtalemyndigheten om resultatet av de foretatte undersøkelsene etter § 7B-2 og innhentede samtykker etter § 7B-3. Orienteringen skal være skriftlig.

§ 7B-5. Krav til siktedeegen side

Siktede plikter å yte den bistand og å følge de instruksjoner som gis av påtalemyndigheten eller kriminalomsorgen, og som er nødvendig for å gjennomføre kontroll etter § 7B-6. Siktede må blant annet vedlikeholde kontrollutstyret, herunder sørge for at enheten er ladet og har dekning. I tillegg må siktede være tilgjengelig for kriminalomsorgen på telefon. Brudd på medvirkningsplikten behandles etter § 7B-8.

§ 7B-6. Kontroll med overholdelse av vilkårene for oppholdspåbudetegen side

Kriminalomsorgen skal kontrollere at de fastsatte vilkårene for oppholdspåbudet overholdes. Kontrollen skal tilpasses risikoen den enkelte siktede vil utgjøre, og ikke være strengere eller mer omfattende enn det som er nødvendig for å ivareta formålet med kontrollen.
Den siktede skal kontrolleres med teknologi som viser at siktede oppholder seg på et på forhånd bestemt sted (områdelokalisering). Dersom alarmen utløses eller kriminalomsorgen ikke oppnår kontakt med siktede, skal kontinuerlig sporing av siktedes geografiske posisjon (aktiv sporing) aktiveres umiddelbart. Aktiv sporing skal også benyttes dersom siktede skal bevege seg utenfor det på forhånd bestemte stedet.
Kriminalomsorgen kan foreta varslede og uanmeldte kontrollbesøk der siktede skal oppholde seg. Dersom det anses hensiktsmessig, kan kontrollbesøk gjennomføres ved videosamtale, med eller uten posisjonering.
For å kontrollere at vilkårene for oppholdspåbudet overholdes, kan kriminalomsorgen, når det anses nødvendig, i tillegg beslutte bruk av biometri, herunder fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning, for å verifisere siktedes identitet når formålet ikke kan oppnås på en mindre inngripende måte.
Før kontroll ved bruk av teknologi tas i bruk, skal kriminalomsorgen informere siktede om at slik teknologi tas i bruk og hvilke personopplysninger som vil bli behandlet som følge av bruken. Ved umiddelbar aktivering av aktiv sporing etter annet ledd annet punktum, gis slik informasjon så snart som mulig etter at slik kontroll er igangsatt.

§ 7B-7. Fremstillingeregen side

Fremstillinger kan gjennomføres i følge med politiet eller den som politiet bemyndiger.

§ 7B-8. Meldeplikt ved brudd på vilkår mv.egen side

Dersom siktede bryter vilkårene for gjennomføringen, skal kriminalomsorgens straks melde dette til påtalemyndigheten. Det samme gjelder dersom kriminalomsorgen mottar informasjon om at et avgitt samtykke er trukket, at siktede begår nye straffbare forhold eller dersom kriminalomsorgen blir kjent med andre omstendigheter som tilsier at oppholdspåbud med elektronisk kontroll ikke lenger anses egnet.
Som vilkårsbrudd etter første ledd første punktum regnes også brudd på rusforbudet og siktedes medvirkningsplikt etter § 7B-5.
Kriminalomsorgen kan dele de opplysningene som er nødvendige for påtalemyndighetens behandling av bruddsaken.

§ 7B-9. Behandling av personopplysningeregen side

Kriminalomsorgen kan behandle personopplysninger som er innhentet i tråd med bestemmelsene i dette kapittelet. Opplysningene kan kun behandles av den som har tjenstlig behov for det.
Personopplysninger registrert etter første ledd, herunder eventuell overskuddsinformasjon, skal slettes så snart som mulig og senest ett år etter at kontrollen er avsluttet, med mindre de skal arkiveres etter arkivlova.

Kapittel 8. Bøtetjeneste

§ 8-1. Målgruppe for bøtetjenestenegen side

Etter søknad fra botlagte kan kriminalomsorgen beslutte at subsidiær fengselsstraff fastsatt i dom, forelegg eller forenklet forelegg, skal gjennomføres ved bøtetjeneste. Gjennomføring ved bøtetjeneste forutsetter at den botlagte har bosted og opphold i Norge i gjennomføringstiden.
I tilfeller der bøtetjeneste kan være aktuelt, skal kriminalomsorgen informere botlagte om muligheten for å søke om bøtetjeneste som et alternativ til gjennomføring av den subsidiære fengselsstraffen. Også den som har påbegynt gjennomføring av subsidiær fengselsstraff, kan søke om bøtetjeneste.

§ 8-2. Kartleggingssamtale og gjennomføringsplanegen side

Etter mottatt søknad fra botlagte om bøtetjeneste, gjennomføres en eller flere kartleggingssamtaler, hvor vedkommendes evne til å gjennomføre bøtetjeneste og øvrige forutsetninger for bøtetjeneste vurderes.
Ved innvilgelse av søknaden skal kriminalomsorgen, i samarbeid med den botlagte, utarbeide en gjennomføringsplan. I gjennomføringsplanen beskrives innholdet i bøtetjenesten og øvrige rammer for gjennomføringen. Kriminalomsorgen fastsetter et timetall for bøtetjenesten, og en maksimal gjennomføringstid, før bøtetjenesten iverksettes. Timetallet skal tilsvare 2 timer bøtetjeneste for hver dag av den subsidiære fengselsstraffen. Tid brukt til kartleggingssamtale og oppstartsamtale skal ikke inngå i antall timer bøtetjeneste.
Dersom botlagte har betalt en del av boten, skal kriminalomsorgen gjøre et forholdsmessig fradrag i antall dager subsidiær fengselsstraff for gjennomføring ved bøtetjeneste. Del av en dag skal regnes som en hel dag ved omregning til antall timer bøtetjeneste. Ved fastsettelse av timetall skal kriminalomsorgen gjøre fradrag for subsidiær fengselsstraff botlagte allerede har gjennomført.
I gjennomføringstiden inngår ikke den tid domfelte har vært innvilget avbrudd i medhold av straffegjennomføringsloven § 57. For øvrig gjelder forskriften § 3-3 første ledd bokstav c og annet ledd så langt det passer.
Blir boten helt eller delvis betalt etter at bøtetjeneste er iverksatt, skal kriminalomsorgen gjøre et forholdsmessig fradrag i antall dager subsidiær fengselsstraff som skal gjennomføres ved bøtetjeneste. Del av en dag regnes som en hel dag ved omregning til antall timer bøtetjeneste.

§ 8-3. Informasjonsutveksling mellom kriminalomsorgen og Innkrevingsmyndighetenegen side

Ved behov, og innenfor reglene om taushetsplikt, skal kriminalomsorgen og Innkrevingsmyndigheten utveksle informasjon i forbindelse med gjennomføring av subsidiær fengselsstraff ved bøtetjeneste.

§ 8-4. Innholdet i bøtetjenestenegen side

Bøtetjeneste skal normalt bestå i å utføre samfunnsnyttig tjeneste. Eksterne oppdragsgivere kan bidra i den praktiske gjennomføringen av bøtetjenesten.
Dersom helsemessige forhold eller andre omstendigheter gjør samfunnsnyttig tjeneste særlig byrdefullt for botlagte, kan bøtetjenesten unntaksvis bestå av program eller andre tiltak som er egnet til å motvirke kriminalitet.

§ 8-5. Oppstartsamtaleegen side

Bøtetjenesten iverksettes ved at det gjennomføres en oppstartsamtale mellom kriminalomsorgen og botlagte. Gjennomføringstiden løper fra tidspunktet da oppstartsamtalen er gjennomført. Oppstartsamtalen kan finne sted før løslatelse fra fengsel.
Forskriften § 3-1 om utsettelse av gjennomføring av straff gjelder så langt den passer.

§ 8-6. Botlagte som er ilagt flere straffereaksjoneregen side

Dersom botlagte skal gjennomføre subsidiær straff etter flere bøter, gjennomføres den subsidiære straffen etter disse i prioritert rekkefølge, etter dato for vedtakelse eller idømmelse av boten.
Bøtetjeneste kan gjennomføres samtidig med møteplikt ved prøveløslatelse, program mot ruspåvirket kjøring og narkotikaprogram med domstolskontroll, forutsatt at formålene med straffegjennomføringsformene ivaretas fullt ut og det totale antallet gjennomførte timer bøtetjeneste og oppmøter for kriminalomsorgen ikke reduseres. Bøtetjeneste kan også gjennomføres ved prøvetid etter prøveløslatelse og ved prøvetid etter betinget dom.
Bøtetjeneste kan ikke gjennomføres samtidig med ubetinget fengselsstraff eller samfunnsstraff.

§ 8-7. Straffavbruddegen side

Forskriften § 5-3 første ledd om straffavbrudd gjelder tilsvarende for bøtetjeneste.

§ 8-8. Brudd på vilkår og forutsetningeregen side

Kriminalomsorgen skal kontrollere at vilkår og forutsetninger for bøtetjenesten overholdes. Ved brudd på vilkår og forutsetninger for bøtetjenesten kan kriminalomsorgen ilegge botlagte en muntlig advarsel.
Ved gjentatte eller alvorlige brudd på vilkår eller forutsetninger for bøtetjenesten kan kriminalomsorgen ilegge botlagte skriftlig irettesettelse eller beslutte overføring til fengsel etter straffegjennomføringsloven § 14 syvende ledd.
Hvilken reaksjon som skal benyttes, skal bero på en individuell vurdering der bruddets alvorlighetsgrad og omstendighetene for øvrig tas i betraktning.

§ 8-9. Avslutning av bøtetjenestenegen side

Bøtetjenesten avsluttes når det totale antallet timer bøtetjeneste er gjennomført, uavhengig av om gjennomføringstiden er benyttet fullt ut. Bøtetjenesten avsluttes også dersom botlagte trekker tilbake samtykket, eller botlagte er besluttet overført til fengsel etter brudd på vilkår og forutsetninger for bøtetjenesten eller på bakgrunn av ny kriminalitet.
Bøtetjenesten avsluttes dersom boten betales. Dersom deler av boten betales, regnes del av en dag som en hel dag, slik at bøtetjenesten avsluttes når resterende beløp tilsvarer mindre enn én dag subsidiær fengselsstraff.

Kapittel 9. Diverse bestemmelser

§ 9-1. Endring av forskriften og utfyllende retningslinjeregen side

Kongens myndighet til å gi nærmere regler etter straffegjennomføringsloven § 5, fjerde ledd er delegert til Justisdepartementet ved Kronprinsreg.res. 22. februar 2002 nr. 182.

§ 9-2. Ikrafttredelseegen side