Lovspeil

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet

Denne siden viser Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2024-06-19
Nummer
1221
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2024-08-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1. Virkeområdeegen side

Forskriften omfatter opptak, grader, studier og eksamen for grunnutdanninger, masterutdanninger og videreutdanninger ved Universitetet i Innlandet. Forskriften gjelder også for personer som avlegger eksamen etter lovens § 11-4, uten å være tatt opp som student ved universitetet.
For studier som er underlagt nasjonale rammeplaner, vil nasjonale rammeplaner gå foran denne forskriften ved en eventuell konflikt.
For doktorgradsutdanningene gjelder bestemmelsene i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved INN og forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved INN. Forskriften vil likevel gjelde for obligatoriske aktiviteter og eksamener i opplæringsdelen i ph.d.-programmene, så langt dette ikke er regulert av loven eller forskriftene om graden philosophiae doctor ved Universitetet i Innlandet.

§ 1-2. Definisjoner og terminologiegen side

  • Eksamen: Alle prestasjoner i form av praksis, muntlig fremføring og oppgaver m.m., hvor det fattes sensurvedtak som føres på vitnemål eller på dokumentasjon for fullført studieprogram.
  • Emne: Minste studiepoenggivende enhet i et studieprogram.
  • Emnebeskrivelse: Beskrivelse av bl.a. læringsutbytte, innhold, omfang, undervisnings- og arbeidsformer, arbeidskrav, krav til forkunnskaper og vurderingsformer i et emne. Emnebeskrivelser inngår som en del av studieplanen.
  • Fordypning: Emner som i studieplanen er definert til å høre faglig sammen og som kan utfylle hverandre på en slik måte at de bygger på og går ut over grunnivået i et fag.
  • Grunnutdanning: Studieprogram der opptakskravet er generell studiekompetanse, eventuelt i kombinasjon med spesielle opptakskrav.
  • Mappeeksamen: Eksamen der innleveringer og andre enkeltprestasjoner gis selvstendige vurderinger i form av faglig tilbakemelding, men uten at studenten får oppgitt karakter. Karakteren for mappeeksamen fastsettes på grunnlag av en sensur av utvalgte eller alle prestasjonene.
  • Obligatoriske aktiviteter: Undervisning, arbeid, veiledning, kurs, ferdighetstrening eller praksis som må være godkjent for å gå opp til eksamen. Obligatoriske aktiviteter fastsettes i emnebeskrivelsen og vurderes til godkjent eller ikke godkjent.
  • Privatist: Den som etter reglene i lovens § 11-4 fremstiller seg til eksamen ved universitetet uten å være tatt opp som student til vedkommende emne eller studieprogram ved universitetet.
  • Rammeplan: Plan som gjennom nasjonal forskrift fastsetter læringsutbytte, innhold og oppbygging for en bestemt profesjonsutdanning.
  • Selvstendig arbeid: Arbeid av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art på minimum 10 studiepoeng, der det stilles krav til fordypning og selvstendighet og som blir til under veiledning. Arbeidet kan utføres individuelt eller i gruppe.
  • Sensorveiledning: En skriftliggjøring av det faglige grunnlaget og de kriterier som en eksamen bedømmes etter, med bakgrunn i emnets læringsutbyttebeskrivelser.
  • Student: Som student regnes den som gjennom opptak i henhold til lovens kapittel 8, er tatt opp til studier ved universitetet.
  • Studieplan: Plan som gir nærmere beskrivelse av bl.a. opptakskrav, læringsutbytte, innhold og organisering av et studieprogram. Emnebeskrivelser inngår som en del av studieplanen.
  • Studiepoeng (sp): Et mål på omfanget av emner og studentenes arbeidsbelastning. Ett studieår på fulltid vil i omfang og læringsutbytte tilsvare 60 studiepoeng, med normert arbeidsbelastning på 1500–1800 timer.
  • Studieprogram: Ett eller flere emner med overordnede læringsutbytter fastsatt i studieplan, og som studentene kan knyttes til ut fra hvilke emner de har rett til å ta.
  • Studierett: Rettighet knyttet til det å være tatt opp som student på et studieprogram ved universitetet.
  • Utdanningsplan: Individuell avtale mellom student og universitetet med plan for gjennomføring av studieprogrammet studenten er tatt opp til.
  • Videreutdanning: Studiepoenggivende studieprogram som gir ny formell kompetanse på lavere eller høyere grads nivå.

Kapittel 2. Opptak

§ 2-1. Genereltegen side

(1) For opptak til studier ved Universitetet i Innlandet kreves det generell studiekompetanse, med mindre annet fremgår av studieplanen jf. lovens § 8-1.
(2) For opptak til engelskspråklige studieprogram eller studieretninger kan det gis dispensasjon fra norskkravet.
(3) Opptakskrav skal fremkomme av studieplanen.
(4) Rektor fastsetter utfyllende bestemmelser for opptak på grunnlag av realkompetanse.
(5) Rektor fastsetter søknadsfrister til studier i lokalt opptak.
(6) Den faglige vurderingen av en opptaksprøve kan ikke påklages.

§ 2-2. Opptak og rangering til grunnutdanningegen side

§ 2-3. Opptak og rangering av søkere til videreutdanning og masterutdanninger som bygger på høyere utdanningegen side

(1) Opptak til masterutdanninger er regulert av departementets forskrift om krav til masterutdanning.
(2) For opptak til engelskspråklige videreutdanninger og masterprogram fastsettes krav til nivå for engelskkunnskaper i utfyllende bestemmelser.
(3) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter rangeringsregelverk gitt i utfyllende bestemmelser.

§ 2-4. Opptak og rangering til praktisk pedagogisk utdanningegen side

(1) Opptakskravet til praktisk-pedagogisk utdanning fremgår av rammeplan.
(2) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter rangeringsregelverk gitt i universitetets utfyllende bestemmelser jf. § 11-1.

§ 2-5. Rangering av søkere til oppdragsstudieregen side

Til oppdragsstudier kan det fastsettes egne rangeringsregler i studieplanen.

§ 2-6. Betinget opptakegen side

(1) For opptak til grunnutdanninger, videreutdanninger, masterutdanninger og praktisk-pedagogisk utdanning kan det innvilges betinget opptak.
(2) Søkere som vurderes på grunnlag av realkompetanse eller andre unntaksbestemmelser, kan ikke få betinget opptak.
(3) Det gis ikke betinget opptak til søkere som ikke tilfredsstiller språkkravene som stilles til studiet.
(4) Ved betinget opptak skal manglende eksamener avlegges og bestås innen avtalt frist. Hvis kravet ikke oppfylles, mister studenten studieplassen og studieretten.

§ 2-7. Reservert studieplassegen side

(1) Søknad om reservert studieplass kan innvilges dersom det oppstår tungtveiende forhold, som gjør at søkeren ikke kan påbegynne studieprogrammet som forutsatt. Tungtveiende forhold er for eksempel innkalling til militærtjeneste, fødsel, adopsjon eller sykdom.
(2) Søknad må fremsettes senest tre uker etter at søkeren fikk tilbud om studieplass. Det er en forutsetning at søkeren bekrefter studieplassen før søknad fremsettes.
(3) Studieplass kan reserveres i inntil to år.
(4) Reservert studieplass innvilges med forbehold om at studiet tilbys på nytt.
(5) Søkere med betinget opptak kan ikke få innvilget reservert studieplass.

§ 2-8. Dokumentasjonegen side

(1) All utdanning, praksis og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak må være dokumentert ved søknadsfristens utløp. Søkere som avslutter utdanning som gir grunnlag for opptak etter søknadsfristens utløp, må sende inn foreløpig dokumentasjon innen søknadsfristen. Søkerne skal på fastsatt måte og innen fastsatt frist sende inn endelig dokumentasjon.
(2) Søkere som ikke kan fremvise originaldokumentasjon ved forespørsel, vil få avslag på søknad om opptak.
(3) Dersom det foreligger saklig grunn, kan universitetet avtale med søkeren at dokumentasjon som ikke kan framskaffes ved dokumentasjonsfristens utløp kan ettersendes.
(4) Internasjonale søkere fra land utenfor EU/EØS/Sveits som ikke har dokumentert nødvendig finansiering for skolepenger og opphold i Norge innen gitt frist, vil ikke bli vurdert for opptak.

§ 2-9. Dokumentasjonskontrollegen side

Kapittel 3. Grader og faglig godkjenning

§ 3-1. Grader og yrkesutdanningeregen side

§ 3-2. Krav til graden bacheloregen side

(1) Graden bachelor tildeles etter ett av følgende løp:
  1. Fullført studieprogram av 180 studiepoengs omfang som etter akkrediteringsvedtak i universitetsstyret fører frem til bachelorgrad. I studieprogrammet skal det inngå en fordypning i et fagområde på minimum 80 studiepoeng.
  2. Fullført yrkesrettet utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang, med tillegg av fullført studieprogram på 60 studiepoeng.
  3. Sammensatt studieløp av 180 studiepoengs omfang som tilfredsstiller følgende vilkår:
    • Fordypning i fagområde på minimum 80 studiepoeng. Fordypningen må fremgå av studieplan og foreligge i form av fullførte studieprogrammer.
    • Ytterligere fagområde på minimum 30 studiepoeng. Fagområdet må fremgå av studieplan og foreligge i form av fullførte studieprogrammer.
    • Emner innen vitenskapsteori og filosofi og/eller andre frittstående emner.
(2) I grunnlaget for graden skal det inngå en bacheloroppgave eller et annet selvstendig arbeid av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art på minimum 10 studiepoeng. Universitetsstyret kan gjøre unntak for kravet om selvstendig arbeid for bachelorgrad etter første ledd bokstav a).

§ 3-3. Tilleggsbetegnelse for graden bacheloregen side

(1) For oppnådd bachelorgrad etter § 3-2 a) angis gradens faglige innhold på vitnemål som følger:
  • Bachelor i <tittel på studieprogrammet>.
(2) For oppnådd bachelorgrad etter § 3-2 b), angis gradens faglige innhold på vitnemål som følger:
  • Bachelor på grunnlag av <betegnelse på studieprogram på 120 studiepoeng> og <betegnelse på studieprogram på 60 studiepoeng>.
(3) For oppnådd bachelorgrad etter § 3-2 c), angis gradens faglige innhold på vitnemål i henhold til fagområdet for fordypningen, forutsatt at universitetet tilbyr fordypningen:
  • Bachelor med fordypning i <fagområde for fordypningen>.

For oppnådd bachelorgrad etter § 3-2 c) med fordypning i fagområder universitetet selv ikke tilbyr, tildeles graden «Bachelor» uten tilleggsbetegnelse.

(4) Tilleggsbetegnelsen fastsettes ved etablering av studieprogrammet.

§ 3-4. Krav til graden masteregen side

§ 3-5. Tilleggsbetegnelse for graden masteregen side

For oppnådd mastergrad angis gradens faglige innhold på vitnemål som følger:
  • Master i <tittel på studieprogrammet>.

§ 3-6. Faglig godkjenningegen side

(1) En student skal etter søknad få godkjent akkreditert høyere utdanning fra andre institusjoner i henhold til lovens § 9-1 når det kan dokumenteres at faglige krav er oppfylt. Dette gjelder også for utdanning som er tatt ved universitetet. Høyere utdanning fra institusjoner som ikke er underlagt loven, annen utenlandsk utdanning og dokumentert realkompetanse kan, etter søknad gi grunnlag for godkjenning i henhold til lovens § 9-2 og lovens § 9-3.
(2) Fakultetet avgjør søknader om godkjenning etter faglig vurdering.
(3) Det gis ikke dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad.

§ 3-7. Forutsetninger for tildeling av ny gradegen side

Ved faglig godkjenning av utdanning som tidligere har inngått i grunnlaget for en tildelt grad, eller som del av en grad eller yrkesutdanning, må studenten avlegge minimum 60 nye studiepoeng ved universitetet før det kan tildeles ny grad. Rektor kan fastsette krav om inntil 90 nye studiepoeng for bestemte studieprogram. Ved tildeling av ny mastergrad må de nye studiepoengene som hovedregel inkludere en annen masteroppgave enn den oppgaven som inngikk i grunnlaget for den tidligere tildelte mastergraden. Unntak må fremgå av studieplanen.

Kapittel 4. Studier og utdanningsplaner

§ 4-1. Studieporteføljeegen side

(1) Universitetsstyret vedtar strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet, og vedtar planer for den faglige utviklingen i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen.
(2) Med utgangspunkt i strategiske mål og langsiktige planer om faglig utvikling, gjør universitetsstyret årlig vedtak om hvilke studieprogrammer som inngår i universitetets studieportefølje.
(3) Universitetsstyret akkrediterer og vedtar etablering av studier av mer enn 60 studiepoengs omfang.
(4) Rektor akkrediterer og vedtar etablering av studieprogrammer av 60 studiepoengs omfang eller mindre.
(5) Saker som innebærer oppretting eller nedlegging av fagområder eller andre vesentlige endringer i studieporteføljen, skal behandles av universitetsstyret.
(6) Alle studieprogrammer skal tilfredsstille gjeldende krav for akkreditering av studier fastsatt av NOKUT.
(7) Rektor kan ved lave søkertall, eller om andre tvingende grunner gjør det nødvendig, beslutte å ikke sette i gang et studieprogram. Søkere til det aktuelle studieprogrammet skal underrettes om beslutningen så snart som mulig.

§ 4-2. Studieplaneregen side

(1) Rektor fastsetter studieplaner med emnebeskrivelser for alle studiepoenggivende studieprogram jf. lovens § 11-1.
(3) Rektor godkjenner endringer i fastsatte studieplaner. Endringer i studieplaner eller emnebeskrivelser skal ikke tre i kraft før ved nytt studieår.
(4) Studenter som følger normert studieprogresjon har krav på at studieprogrammets læringsutbytte, nivå og struktur ikke endres vesentlig. Mindre endringer må ikke medføre at studenten blir forsinket i sin progresjon.

§ 4-3. Utdanningsplaneregen side

(1) Studenter skal ha en individuell utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om universitetets ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor universitetet jf. lovens § 11-3.
(2) Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagte studieprogram eller studieløp på normert tid.
(3) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom universitetet og studenten.
(4) Studenten skal bekrefte utdanningsplanen og fullføre semesterregistrering hvert semester innen gitte frister. Dette er en forutsetning for å beholde studieretten.
(5) Ved bekreftelse av utdanningsplanen blir studenten automatisk meldt til undervisning og eksamen.
(6) For adgangsregulerte emner uten forkunnskapskrav rangeres studenter etter forskrift om opptak til høyere utdanning. For emner med forkunnskapskrav rangeres studenter etter oppnådd eksamenskarakter fra det emnet som kreves. Ved karakterlikhet skjer videre rangering etter alder, der eldre søkere går foran yngre søkere.

§ 4-4. Utenlandsoppholdegen side

(1) Studenten må normalt ha bestått 60 studiepoeng før utreise og skal ellers tilfredsstille de krav universitetet stiller til utreisende studenter.
(2) Studenter som tar emner eller praksis ved et lærested i utlandet som en integrert del av studieprogrammet ved universitetet, skal bekrefte utdanningsplanen og betale semesteravgift før avreisen for å beholde studieretten.

§ 4-5. Studieåretegen side

Rektor fastsetter undervisningsterminer for studieåret. Studieårets lengde er 10 måneder fra medio august til medio juni.

§ 4-6. Datamaskinegen side

Kapittel 5. Studierett og permisjoner

§ 5-1. Studierettegen side

(1) Den som har akseptert tilbud om studieplass, har studierett i henhold til normert studietid for det aktuelle studieprogrammet studenten er tatt opp til.
(2) Studierett gir rett til deltakelse i all organisert undervisning og vurdering i tråd med studieplan og emnebeskrivelser for det studieprogrammet studenten er tatt opp til.
(3) Fakultetet kan innføre plassbegrensning ved valgfrie emner, så lenge studentene sikres plass ved alternative emner, slik at de kan fullføre studieprogrammet på normert tid.
(4) Dersom studenten ikke fullfører innen normert tid, kan studieretten etter avtale beholdes i inntil ett år i tillegg. Studieretten kan utvides ytterligere etter søknad fra studenten og etter kriterier fastsatt i retningslinjer. I slike tilfeller har universitetet mulighet til å begrense rettighetene som følger med utvidet studierett. I beregningen av medgått tid inngår ikke reservert studieplass, midlertidig utestenging eller permisjoner.
(5) Ved bachelorutdanningen ved den norske filmskolen beholdes ikke studieretten ut over normert studietid.
(6) Fakultetet kan gi studenter rett til å følge undervisningen og ta eksamen i emner som ikke er del av studieprogrammet studenten er tatt opp til.

§ 5-2. Vilkår for å beholde studierettenegen side

§ 5-3. Opphør av studierettegen side

Studieretten opphører automatisk når:
  1. Studenten selv bekrefter at hun/han trekker seg fra studieprogrammet.
  2. Studiene er fullført og vitnemål eller dokumentasjon på fullført studieprogram er utstedt.

§ 5-4. Tap av studierettegen side

(1) Studenten mister studieretten på studieprogram de er tatt opp til i følgende tilfeller:
  1. Studenten har overskredet den fastsatte grensen for normert tid og der studenten har overskredet grensen for utvidet tid.
  2. Studenten har ikke gyldig fravær, er ikke i permisjon eller midlertidig utestengt fra universitetet, og har ikke bestått eksamen i løpet av siste studieår i henhold til gjeldende studieplan.
  3. Studenten legger ikke frem originaldokumenter, eller legger frem falske vitnemål eller annen ugyldig dokumentasjon ved dokumentasjonskontroll.
  4. Studenten møter ikke opp ved studiestart på studieprogram der dette er påkrevd.
  5. Studenten ikke betaler semesteravgift eller øvrige avgifter jf. § 5-2, ikke bekrefter sin utdanningsplan og/eller ikke registrerer seg innen gitte frister.
(2) Dersom studenten har brukt opp sine eksamensforsøk til samme emne eller praksisperiode i henhold til studieplan eller etter denne forskrift, kan studenten miste studieretten.

§ 5-5. Permisjoneregen side

(1) En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og permisjon til omsorg for barn jf. lovens § 10-6 andre ledd.
(2) Permisjon fra studiene skal for øvrig innvilges ved tjeneste etter forsvarsloven § 17, verv i studentpolitiske eller folkevalgte organer og når det foreligger andre særlige grunner jf. lovens § 10-7.
(3) Permisjon innvilges normalt for inntil ett år av gangen. Studenten skal ha permisjon så lenge behovet tilsier det.
(4) Universitetet skal legge til rette for at studenter som er i permisjon kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig etter endt permisjon.
(5) Studenten har studierett under permisjonen. Dersom en student ønsker å avlegge enkelteksamener i sin permisjonstid jf. lovens § 10-7 andre ledd, må semesteravgift betales for det aktuelle semesteret.
(6) Fakultetet fatter vedtak om permisjon etter søknad fra studenten.

§ 5-6. Individuell tilretteleggingegen side

(1) Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, praksis, læremidler og eksamen jf. lovens § 10-5. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i det enkelte studiet.
(2) Tilrettelegging for gravide studenter skjer i henhold til lovens § 10-5 og § 10-6.
(3) Fakultetet fatter vedtak om individuell tilrettelegging etter søknad fra studenten.
(4) Ved opptak til nytt studieprogram må studenten søke om tilrettelegging på nytt.
(5) Det må søkes om tilrettelegging av eksamen innen fastsatte frister.

Kapittel 6. Eksamen

§ 6-1. Generelt om eksamenegen side

(1) Formålet med eksamen er å måle studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse opp mot læringsutbyttene i emnet. Eksamensbesvarelser skal alltid være originale, selvstendige og individuelle arbeider, med mindre det tydelig fremgår av oppgaven at hovedregelen kan fravikes. Besvarelsen, eller deler av denne, skal ikke tidligere ha vært innlevert som eksamen ved universitetet eller ved andre institusjoner.
(2) Hvilke eksamener som skal danne grunnlag for en karakterfastsettelse, fastsettes gjennom studieplan og emnebeskrivelser.
(3) Ved bruk av deleksamen skal det fremgå av emnebeskrivelsen hvordan eksamen gjennomføres og hvordan endelig karakter beregnes.
(4) Eksamen avlegges på det sted og til den tid som universitetet fastsetter.
(5) Studenten er selv ansvarlig for at eksamensbesvarelsen leveres i tråd med instruks for eksamenskandidater.
(6) Universitetet kan gjennomføre plagiatkontroll av innleverte eksamensbesvarelser og annet studentarbeid. Universitetet kan også lagre og bruke disse i forbindelse med fremtidig plagiatkontroll.
(7) Dersom eksamensbesvarelsen skal benyttes til undervisnings- og forskningsformål, eller til andre formål enn sensur og plagiatkontroll, må det foreligge skriftlig avtale mellom universitetet og studenten. Eksamensbesvarelsen kan ikke publiseres uten at studenten har samtykket til dette.

§ 6-2. Rett til å gå opp til eksamen eller fortsette studietegen side

(1) Studenter har rett til å gå opp til eksamen i emner hvor de har studierett og er eksamensmeldt.
(2) Rektor kan fastsette krav til godkjente obligatoriske aktiviteter, og forkunnskaper i form av bestått eksamen eller praksis, som forutsetning for å gå opp til en eksamen eller fortsette studiet. Opplysninger om dette skal fremgå av studieplan og emnebeskrivelsen.
(3) Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav og andre krav for å gå opp til eksamen, har rett til å gå opp til eksamen jf. § 6-1 og lovens § 11-4. Fakultetet avgjør om vilkår for å avlegge eksamen er oppfylt.
(4) En student som har mistet studieretten etter å ha brukt opp sine forsøk til eksamen jf. § 5-4 andre ledd, får ikke nye forsøk til eksamen i samme emne ved å få nytt opptak ved universitetet.
(5) En student som har fullført sitt studieprogram og mistet studieretten etter § 5-3 b), kan ikke fremstille seg til eksamen i emner i samme studieprogram ved å få nytt opptak ved universitetet.
(6) Når et emne tas ut av undervisningstilbudet, plikter universitetet å arrangere ordinær eksamen i påfølgende semester. Hvis det fremdeles gjenstår studenter som har karakteren F / «ikke bestått», eller gyldig fravær i et emne som har utgått, arrangeres ordinær eksamen en siste gang i påfølgende semester.

§ 6-3. Obligatoriske aktiviteteregen side

(1) Studenter som ikke har fått godkjent en obligatorisk aktivitet, får ett nytt forsøk før ordinær eksamen, der dette er gjennomførbart. Studenter som ikke har overholdt innleveringsfrist og ikke fått utsettelse grunnet sykdom eller andre velferdsgrunner, får ikke anledning til å gjøre et nytt forsøk før neste gang emnet gjennomføres.
(2) Obligatoriske aktiviteter vurderes til godkjent/ikke godkjent, og gir ikke uttelling i studiepoeng.

§ 6-4. Oppmelding til eksamenegen side

(1) Eksamensoppmelding skjer normalt ved at studenten bekrefter utdanningsplanen.
(2) Den enkelte student er ansvarlig for at han/hun er oppmeldt til eksamen innen fastsatte frister.
(3) En student som er meldt opp til eksamen, har anledning til å trekke seg. Studenten skal selv registrere trekk fra eksamen i Studentweb senest 2 uker før oppstart av eksamen.
(4) Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.

§ 6-5. Antall eksamensforsøkegen side

(1) En student har som hovedregel rett til å framstille seg til eksamen ved universitetet i samme emne eller tilsvarende emner tre ganger. Dette forutsetter at den aktuelle eksamen fortsatt tilbys, og at studenten oppfyller øvrige vilkår for studie- og eksamensrett jf. §§ 6-2 og 6-8. Praksis, masteroppgaver, bacheloroppgaver og tilsvarende selvstendig arbeid jf. §§ 6-6 og 7-5, er unntatt denne bestemmelsen.
(2) Ved den norske filmskolen kan studenter framstille seg til ordinær eksamen én gang.
(3) Det regnes som tellende eksamensforsøk når studenten:
  • får eksamen sensurert med bestått eller ikke-bestått karakter
  • trekker seg etter avmeldingsfristens utløp uten gyldig fravær
  • ikke møter på eksamen
  • ikke leverer eksamensbesvarelsen innen angitt frist
  • møter på eksamen og trekker seg under eksamen uten gyldig grunn
  • møter til eksamen uten nødvendig eller fungerende utstyr, og av den grunn ikke får gjennomført eksamen
  • får sin eksamen annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk.
(4) Når eksamen ikke er bestått etter tre forsøk jf. første ledd, kan fakultetet i særlige tilfeller gi dispensasjon for et fjerde forsøk etter søknad fra studenten. I slike tilfeller kan det fastsettes særskilte krav og tidspunkt for når et fjerde og siste eksamensforsøk må gjennomføres.
(5) I emner med deleksamener er antall eksamensforsøk normalt knyttet til den enkelte deleksamen. Bestått deleksamen i et emne må normalt ikke avlegges på nytt dersom annen deleksamen i samme emne vurderes til ikke bestått.

§ 6-6. Antall eksamensforsøk for masteroppgaver, bacheloroppgaver og tilsvarende selvstendig arbeidegen side

(1) Dersom en masteroppgave, bacheloroppgave eller et tilsvarende selvstendig arbeid(fordypningsoppgave, FoU-oppgave, prosjektoppgave e.l.) er vurdert til ikke bestått, kan omarbeidet oppgave leveres til sensur på nytt én gang og til avtalt tidspunkt.
(2) Ved annullert oppgave kan studenten skrive ny oppgave én gang etter fastsatte retningslinjer.
(3) Det er ikke adgang til å få vurdert ny eller omarbeidet masteroppgave, bacheloroppgave eller tilsvarende selvstendig arbeid, når studenten tidligere har fått vurdert oppgaven til bestått resultat.

§ 6-7. Kontinuasjonseksamenegen side

(1) Som hovedregel skal det påfølgende semester holdes kontinuasjonseksamen med adgang for studenter som har fremstilt seg til ordinær eksamen og ikke bestått, eller som har gyldig fravær ved ordinær eksamen. Unntak fra hovedregelen om å holde kontinuasjonseksamen kan gjøres ved produksjoner og gruppeeksamen, eller ved andre eksamensformer som krever deltakelse i en prosess e.l.
(2) Ved graviditet og fødsel har studenter rett til kontinuasjonseksamen iht. lovens § 10-6.
(3) Som gyldig fravær ved eksamen regnes sykdom eller sterke velferdsgrunner. Disse forholdene skal kunne dokumenteres. Dokumentasjon skal leveres til universitetet så raskt som mulig, og senest innen en uke etter eksamen.
(4) Studenter som ønsker å forbedre karakter får som hovedregel anledning til dette ved ordinær eksamen. Fakultetet kan i særlige tilfeller, og etter fastsatte retningslinjer, gi adgang til kontinuasjonseksamen for enkeltstudenter som ikke oppfyller vilkårene etter første ledd.
(5) Kontinuasjonseksamen skal som hovedregel ha samme eksamensform som ordinær eksamen. Unntak kan gjøres ved eksamensformer som vanskelig lar seg gjennomføre for enkeltstudenter. Alternativ eksamensform skal fastsettes i emnebeskrivelsen og den skal være faglig jevngod.
(6) Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder beste karakter.
(7) Med mindre annet fremgår av emnebeskrivelsen kan studenten ved mappeeksamen levere samme besvarelse i omarbeidet form til kontinuasjonseksamen. Innlevering i omarbeidet form regnes som tellende eksamensforsøk. Dersom studenten ikke leverer eller ikke består kontinuasjonseksamen henvises studenten til neste ordinære eksamen. Ved ordinær eksamen må studenten utarbeide ny besvarelse.

§ 6-8. Adgang til å gå opp til eksamen som privatistegen side

(1) Med privatist menes person som beskrevet i lovens § 11-4 tredje ledd.
(2) Adgang til eksamen kan nektes dersom privatisten ikke oppfyller krav fastsatt i lovens § 11-4 første ledd, krav om obligatoriske aktiviteter eller krav om bestått eksamen eller praksis jf. § 6-2 andre ledd.
(3) Privatister må søke om tilgang til eksamen innen fastsatte frister.
(4) Privatistenes rettigheter ved universitetet er begrenset til deltakelse i offentlige forelesninger og adgang til eksamen i samsvar med loven og denne forskriftens bestemmelser om eksamen.
(5) Privatister må betale semesteravgift jf. lovens § 11-4 og eksamensavgift i samsvar med vedtak i styret innen fastsatt frist. Privatister som ikke har betalt innen fristen, har ikke adgang til eksamen.
(6) Eksamensavgift og semesteravgift refunderes ikke dersom privatisten trekker seg fra eksamen.
(7) Studenter som er utestengt jf. lovens kapittel 12, har ikke adgang til eksamen som privatist.
(8) Begrensningene om antall forsøk til eksamen i § 6-2 femte ledd gjelder også for privatister.

§ 6-9. Hjelpemidler ved eksamen med tilsynegen side

(1) Oversikt over tillatte hjelpemidler ved eksamen fastsettes i emnebeskrivelsen, og skal fremgå av eksamensoppgaven.
(2) Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med hva som er tillatte hjelpemidler ved den enkelte eksamen.

§ 6-10. Språk og målform i eksamensoppgaver og besvarelseregen side

(1) Eksamensoppgaver skal som hovedregel foreligge og besvares på undervisningsspråket som er angitt i emnebeskrivelsen. Unntak skal fremgå av eksamensoppgaven.
(2) Eksamensoppgaver på norsk skal foreligge i målformene til de oppmeldte studentene jf. lovens § 11-5.

§ 6-11. Muntlig justerende eksamenegen side

(1) Muntlig justerende eksamen kan benyttes for å fastsette endelig karakter på et innlevert arbeid. Det settes en foreløpig karakter på det innleverte arbeidet og denne protokollføres. Muntlig justerende eksamen kan ikke tas uavhengig av et innlevert arbeid.
(2) For å få adgang til justerende muntlig eksamen må foreløpig karakter være et bestått resultat.
(3) Ved ikke bestått resultat på muntlig justerende eksamen, vil dette resultatet gjelde for hele eksamen.
(4) Om studenten ikke møter til justerende muntlig eksamen, og ikke dokumenterer gyldig fravær anses studenten for å ikke ha møtt til hele eksamen.
(5) Ved gyldig fravær fra justerende muntlig eksamen kan studenten som hovedregel gå opp til kontinuasjonseksamen på grunnlag av det innleverte arbeidet. Unntak fra dette må fremgå av emnebeskrivelsen.

§ 6-12. Gruppeeksamenegen side

(1) Ved gruppeeksamen skal alle deltakere i gruppen bidra til ett felles produkt. Dersom det oppstår tvil om hvorvidt en student bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt hvor det normalt skal gis samlet karakter for hele gruppen, kan det ved sensur fastsettes individuelle karakterer for gruppens medlemmer.
(2) Fakultetet kan fatte vedtak om at en student som ikke har bidratt tilstrekkelig, skal anses for å ha trukket seg fra eksamen.

Kapittel 7. Praksis

§ 7-1. Genereltegen side

(1) Kapittel 7 regulerer kun praksis hvor studentene blir vurdert underveis og det fattes sensurvedtak som føres på vitnemålet. Praksis som obligatorisk aktivitet reguleres i egne retningslinjer.
(2) Det skal fremgå av studieplan hvilke emner, eksamener og obligatoriske aktiviteter som skal være fullført og bestått før studenten kan delta i praksis.

§ 7-2. Praksis i profesjonsutdanninger med rammeplanegen side

(1) Studenten skal ha jevnlig veiledning og tilbakemelding om hvordan studenten oppfyller kravene til bestått praksis.
(2) For hver praksisperiode skal det gis tilbakemelding midtveis og en avsluttende skriftlig vurdering, hvor studentens prestasjoner vurderes opp mot læringsutbyttene for praksisperioden. Studenten skal ha kopi av vurderingene.
(3) Krav om tilstedeværelse skal fremgå av studieplanen.

§ 7-3. Ikke bestått praksisegen side

(1) Dersom det oppstår tvil om studenten vil bestå praksis skal studenten så snart som mulig gis skriftlig varsel. Nærmere frister for slikt varsel kan være gitt i retningslinjer for den enkelte utdanning. Dersom studenten ikke oppnår kravene til bestått praksis og dette blir tydelig etter at halve praksisperioden er gjennomført, eller etter det tidspunkt hvor varsel normalt blir gitt, kan skriftlig varsel unnlates.
(2) Praksisperioden kan også vurderes til «ikke bestått» ved manglende oppfylling av obligatoriske aktiviteter eller tilstedeværelse.
(3) Dersom studenten i praksisperioden har vist handlinger eller adferd som utgjør en mulig fare for liv, fysisk eller psykisk helse for de som studenten er i kontakt med, eller andre klanderverdige forhold som skyldes studenten, kan praksisperioden avbrytes uten forutgående varsel. Praksisperioden kan i disse tilfellene bli vurdert til «ikke bestått» og telle som ett forsøk. Ved avbrutt praksis skal universitetet så raskt som mulig gjennomføre samtale med studenten, der det blir informert om grunnlaget for at praksis er avbrutt og konsekvensene dette har for studenten.

§ 7-4. Utsatt praksisegen side

(1) Ved sykdom eller sterke velferdsgrunner kan fakultetet etter søknad innvilge utsatt praksis. Slike forhold må være dokumenterte og dokumentasjonen må leveres senest en uke etter første fraværsdag.
(2) Utsatt praksis kan innvilges når det er praktisk gjennomførbart med hensyn til tildeling av praksisplass innenfor de fastsatte praksisperiodene for studiet, og ikke medfører endring i øvrige studenters studieprogresjon.
(3) Fakultetet avgjør om studenten må ta hele praksisperioden om igjen, og når utsatt praksis kan gjennomføres.

§ 7-5. Antall praksisforsøkegen side

(1) Studenten har adgang til ny praksisperiode én gang dersom første forsøk ble vurdert til «ikke bestått».
(2) En student som får vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger kan miste studieretten, jf. § 5-4 andre ledd.
(3) Der praksis ikke kan gjennomføres på grunn av sykdom eller sterke velferdsgrunner, telles ikke dette som et praksisforsøk. Slike forhold må være dokumenterte og dokumentasjonen må leveres senest en uke etter første fraværsdag.
(4) En student som har mistet studieretten etter å ha brukt opp sine forsøk i praksis jf. § 5-4 andre ledd, får ikke nye forsøk til praksis i samme emne ved å få nytt opptak ved universitetet.

Kapittel 8. Karaktersystem, sensur og klage

§ 8-1. Karaktersystemegen side

(1) Karaktersystemet ved eksamen skal være ett av følgende to alternativer:
  1. Bestått / Ikke bestått
  2. Gradert bokstavkarakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått i henhold til generelle, kvalitative beskrivelser av karaktertrinnene fra Universitets- og høgskolerådet.
(2) Det skal utarbeides sensorveiledning til hver eksamen. Denne skal være tilgjengelig for sensor før sensuren starter, og tilgjengeliggjøres for studentene når sensuren er kunngjort.
(3) Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier slik: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, F=0. Tallverdiene brukes ved utregning av endelig karakter i emnet når flere deleksamener skal inngå, eller når flere emneresultater skal inngå i en samlet endelig karakter for et emne. Vektet gjennomsnitt beregnes med én desimal. Etter vanlige avrundingsregler foretas avrunding til helt tall, som gir bokstavkarakter i samsvar med tallverdien.
(4) Skalaen Bestått / Ikke bestått bør brukes i praksisemner og emner av tilsvarende karakter.
(5) Skalaen Bestått / Ikke bestått kan brukes:
  1. i emner der det legges vekt på helhetlig vurdering av kunnskap, ferdigheter og kompetanse, og der graderte karakterer har liten mening
  2. i grunnleggende emner som feltkurs, medikamentregning, metodeemner, skrivekurs eller andre innføringsemner
  3. selvstendig arbeid i lavere grad som organiseres som gruppeoppgaver
  4. i kunstfaglige emner.
(6) Hvilket karaktersystem som skal benyttes ved den enkelte eksamen fastsettes i studieplaner og emnebeskrivelser.
(7) Vekting av deleksamener ved beregning av endelig karakter, fastsettes i studieplaner og emnebeskrivelser.
(8) Fagspesifikke kriterier for karakterfastsettelse kan utarbeides av det enkelte fagmiljø med utgangspunkt i nasjonale føringer innen hvert fagområde.

§ 8-2. Sensurordningeregen side

(1) Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves og vurderes på en upartisk og faglig betryggende måte. Studentens anonymitet ved sensur skal sikres så langt eksamensformen tillater det.
(2) Det skal enten brukes ekstern sensor til karakterfastsettelse ved den enkelte eksamen eller gjennomføres ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen.
(3) Ekstern sensor kan ikke være tilsatt i hovedstilling eller bistilling ved universitetet, og kan heller ikke ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet. Tilsatte ved samarbeidsinstitusjoner bør ikke benyttes som eksterne sensorer dersom de har nær tilknytning til det fagmiljøet som har ansvar for undervisningen i emnet.
(4) Bruk av ekstern sensor til karakterfastsettelse skal komme alle kandidater til gode. Ekstern sensor kan benyttes på en fastsatt del besvarelsene i et emne på store kull. Denne vurderingen legges da til grunn for sensur av de øvrige besvarelsene.
(5) Omfang av sensur:
  1. Det skal være to sensorer på eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer.
  2. Det skal være to sensorer på muntlig eksamen og på andre eksamener som ikke lar seg etterprøve.
  3. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern ved sensur av masteroppgaver, bacheloroppgaver eller tilsvarende selvstendig arbeid
  4. På eksamener bør det i tillegg til intern sensor hvert år benyttes ekstern sensor til karakterfastsettelse på minst 1/3 av emnene. I løpet av en treårsperiode bør alle emner i studieprogrammet ha hatt ekstern karakterfastsettelse.
  5. Ved ny sensur etter klage jf. lovens § 11-9 andre ledd og § 11-11 andre ledd, benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Ved ny sensur skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen. Den nye kommisjonen skal alltid ha sensorveiledning tilgjengelig.
(6) Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om vurderingen av en besvarelse, avgjør ekstern sensor. Ved uenighet mellom to interne eller to eksterne sensorer, oppnevnes en tredje ekstern sensor som avgjør karakterfastsettelsen.
(7) Ved uenighet mellom faglærer og veileder/praksislærer på praksisstedet ved vurdering av praksisstudier, tiltrer studieleder / studieansvarlig / faglig ansvarlig som tredje sensor.

§ 8-3. Sensurfrister og bekjentgjørelse av sensuregen side

(1) Sensurfrist er 15 virkedager fra eksamensdagen.
(2) Ved ny sensur som følge av klage eller bytte av sensor, skal klagen avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. forvaltningslovens § 11a.
(3) Rektor kan i forskrift gjøre unntak for enkelteksamener dersom særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid jf. lovens § 11-7 fjerde ledd.
(4) Sensurfrist for masteroppgaver og selvstendig arbeid i lavere grad over 25 studiepoeng er 30 virkedager.
(5) Der hvor endelig karakter fastsettes ved justerende muntlig eksamen, skal det gå minimum 24 timer fra sensuren for innlevert eksamen er offentliggjort til muntlig eksamen starter.
(6) Sensur kunngjøres via Studentweb. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren.
(7) Universitetet er ikke ansvarlig for eventuelle feil eller misforståelser som oppstår ved muntlig beskjed om eksamensresultatet.

§ 8-4. Begrunnelse for karakterfastsettingegen side

(1) En student har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter, må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen en uke fra karakteren ble kunngjort.
(2) Begrunnelse skal være gitt innen to uker etter at studenten har framsatt krav om det. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens prestasjon.
(3) Når karakter i et emne fastsettes på grunnlag av flere separate deleksamener, har studenten rett til å be om begrunnelse for hver enkelt deleksamen etter vanlige frister.

§ 8-5. Klage over karakterfastsettingegen side

(1) Klage over karakterfastsetting må framsettes skriftlig innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Har studenten framsatt krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller har klaget over formelle feil, løper klagefristen fra studenten har mottatt begrunnelse eller avgjørelse på klagen over formelle feil. I emner med deleksamener løper klageretten fra det tidspunkt eksamensresultatet i den enkelte deleksamen er kunngjort.
(2) Studenten kan fremsette individuell klage på karakter ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter etter klage vil kun gjelde for den studenten som har klaget.
(3) Bedømmelse av muntlig prestasjon og praksisopplæring eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jf. § 11-10 fjerde ledd.
(4) Klagesensur skal foreligge uten ugrunnet opphold, jf. forvaltningslovens § 11a. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages.
(5) Dersom endelige karakter blir fastsatt på grunnlag av en justerende muntlig eksamen i tilknytning til en skriftlig eksamen, og sensurvedtaket på den skriftlige delen av eksamen blir endret, holdes ny muntlig eksamen før ny endelig karakter fastsettes, jf. lovens § 11-11 fjerde ledd.
(6) Når karakter i et emne fastsettes på grunnlag av flere deleksamener, har studenten klageadgang på karakteren i hver enkelt deleksamen.

§ 8-6. Klage på formelle feil ved eksamenegen side

(1) Klage på formelle feil ved eksamen behandles etter bestemmelsene i lovens § 11-9. Som formelle feil regnes feil som kan ha virket inn på studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne.
(2) Klage på formelle feil ved eksamen må fremsettes innen tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen fra studenten har fått begrunnelsen eller en avgjørelse av klagen.
(3) Universitetets nemnd for studentsaker er klageinstans for vedtak om formelle feil ved eksamen.

Kapittel 9. Fusk, annullering og utestenging

§ 9-1. Fusk på eksamen og obligatoriske aktiviteteregen side

(1) Fusk, forsøk på fusk eller medvirkning til fusk foreligger når en student handler i strid med kapittel 9 i denne forskrift, eller med de angitte reglene for gjennomføringen av eksamen eller obligatorisk aktivitet, på en slik måte at handlingen kan være egnet til å gi et uberettiget fortrinn eller resultat for studenten selv eller andre.
  • Eksempler på tilfeller der studenten kan mistenkes for fusk:
    • studenten har ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
    • studenten bruker tillatte hjelpemidler på en ureglementert måte
    • studenten presenterer andres arbeid som sitt eget
    • studenten presenterer innhold som er frembrakt ved hjelp av kunstig intelligens eller annen teknologi som sitt eget arbeid
    • studenten gjengir innhold fra kilder uten tilstrekkelige kildehenvisninger
    • studenten oppgir fiktive kilder, informanter eller data
    • studenten gjenbruker innhold fra egne beståtte eksamensbesvarelser eller godkjente obligatoriske aktiviteter uten å opplyse om dette
    • studenten skaffer seg adgang til eksamen ved å fuske ved en obligatorisk aktivitet, eller ved å få godkjenning for deltakelse ved obligatorisk aktivitet på uriktig grunnlag
    • studentene utformer besvarelser til individuell eksamen i fellesskap, eller på annen måte deltar i regelstridig samarbeid.
(2) En student kan mistenkes for fusk fra det tidspunkt en eksamen eller en obligatorisk aktivitet er påbegynt. En eksamen eller obligatorisk aktivitet anses normalt å være påbegynt når oppgavetekst er utlevert eller problemformulering godkjent. Dersom det gjennomføres kontroll av tillatte hjelpemidler før oppgaveteksten er utlevert, anses eksamen påbegynt når eksamenskandidaten har levert inn sine hjelpemidler for kontroll.
(3) Dersom det under avleggelse av eksamen med tilsyn oppstår situasjoner som gjør at en student kan mistenkes for fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert. Studenten kan etter eget valg avbryte eller fortsette eksamen.
(4) Ved gruppeeksamen står alle deltakere i gruppa til ansvar for alt av innhold i besvarelsen, produktet eller prestasjonen.
(5) Ved mistanke om fusk avbrytes sensuren eller vurderingen til det foreligger vedtak i saken.

§ 9-2. Annullering og utestengingegen side

(1) Saker om fusk, forsøk på fusk og medvirkning til fusk behandles etter lovens § 12-4.
(2) Universitetets nemnd for studentsaker kan fatte vedtak om annullering av eksamen eller obligatoriske aktivitet som følge av fusk eller forsøk på fusk jf. lovens § 12-4 andre ledd.
(3) Universitetets nemnd for studentsaker kan utestenge studenten fra universitetet og frata studenten retten til å gå opp til eksamen ved andre høyere utdanningsinstitusjoner i inntil ett år som følge av fusk eller forsøk på fusk, jf. lovens § 12-4 tredje ledd.

Kapittel 10. Vitnemål og dokumentasjon

§ 10-1. Vitnemålegen side

(1) Universitetet utsteder digitalt vitnemål for oppnådd grad jf. lovens § 11-12, og utsteder vitnemålstillegg på engelsk (Diploma Supplement). Oppnådd grad med resultater er tilgjengelig via Studentweb og Vitnemålsportalen.
(3) Vitnemålet skal inneholde opplysninger om grunnlaget for tildeling av graden. Kun de emner som inngår i graden, skal fremkomme på vitnemålet. Faglig godkjenning etter § 3-7 skal framgå av vitnemålet, med merknad om grunnlaget for godkjenningen.
(4) Vitnemålet skal inneholde generell informasjon om graden, studieprogrammets målsetting, innhold og organisering samt beskrivelse av læringsutbytte.
(5) Det utstedes kun ett vitnemål til en student for hvert studieprogram som gir grunnlag for vitnemål. Det utstedes ikke nytt eller endret vitnemål dersom studenten går opp til eksamen på nytt etter at studieprogrammet er fullført.
(7) Der det kan dokumenteres at et tidligere utstedt vitnemål på papir er tapt i brann, tyveri eller lignende kan det etter søknad utstedes et duplikat etter fastsatt gebyr.
(8) For bachelorgrad etter § 3-2 bokstav b) og c) utstedes vitnemål etter søknad fra studenten. Søker må selv dokumentere at kravene er oppfylt på søknadstidspunktet.
(9) Vitnemålet utstedes på bokmål eller på nynorsk. For engelskspråklige studieprogrammer utstedes vitnemålet på engelsk. Universitetet oversetter ikke vitnemål.
(10) Deleksamen føres ikke på vitnemål, med mindre det er gitt nasjonale føringer om dette.

§ 10-2. Dokumentasjon på fullført studieprogram og resultateregen side

(1) For utdanninger som ikke fører frem til grad utstedes digital dokumentasjon på fullført studieprogram.
(2) Studenten kan fortløpende hente ut resultater i Studentweb.

Kapittel 11. Utfyllende regler og ikrafttredelse

§ 11-1. Utfyllende bestemmelseregen side

(1) Rektor kan fastsette utfyllende bestemmelser, regler og retningslinjer til denne forskriften. Fakultetet fastsetter regler som er særegne for den enkelte eksamen, som tillatte hjelpemidler og regler for samarbeid.
(2) Informasjon som er publisert på universitetets nettsider, Studentweb eller læringsplattform anses som gitt til den enkelte student.

§ 11-2. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft 1. august 2024.