Lovspeil

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Denne siden viser Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2025-06-16
Nummer
1701
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2025-08-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1. Virkeområdeegen side

(1) Denne forskriften gjelder for studier ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Med studier menes i denne forskriften både studier og utdanninger som tilbys.
(2) Forskriftens hensikt er å tydeliggjøre hvordan nasjonal lovgivning virker inn og regulerer studier og utdanninger ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Forskriften gir regler om opptak til studier og utdanninger, organisering av studier og utdanninger, eksamen og bestemmelser om studentens og institusjonens plikter og rettigheter.
(3) Ved motstrid går lover og forskrifter foran bestemmelsene i denne forskriften.

§ 1-2. Definisjoneregen side

  • Studierett: Rettigheter knyttet til det å være tatt opp som student på et studium eller utdanning og inneha studentstatus. Dette innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning og veiledning, (individuelt og i mindre grupper), kollokviegrupper, ferdighetstrening, læreterapi/lærecoaching mv. i emner som omfattes av studiet studenten har opptak til.
  • Utdanning: Planmessig undervisning og veiledning som gir kunnskaper og ferdigheter innenfor et bestemt fagområde eller tema. Utdanningen kan være akkreditert og gi studiepoeng, men omfatter også kortere kurs eller lengre opplæringsopplegg som ikke er studiepoengsgivende.
  • Studium: Et studium er en bestemt utdanning som har eget opptak, et overordnet læringsutbytte og som gir studiepoeng.
  • Etterutdanning: Utdanning eller kurs som ikke gir studiepoeng, men dokumentasjon for gjennomført utdanning.
  • Videreutdanning: Emner eller helt studium som gir formell kompetanse på høyskole- og universitetsnivå, og gir studiepoeng. Videreutdanningen skjer på bakgrunn av tidligere gjennomført og relevant utdanning og har definerte opptakskrav og et overordnet læringsutbytte.
  • Studieplan: En studieplan beskriver mål for kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, samt innhold og organisering av et studium.
  • Emne: Den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studium. Hvert emne har en emnebeskrivelse som beskriver mål for kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, det faglige innholdet, organisering og arbeidsmåter, arbeidskrav og vurderingsformer og pensumlitteratur.
  • Utdanningsplan: En individuell plan for gjennomføring av et studium som utarbeides mellom høyskolen og den enkelte student. Planen inneholder bestemmelser om høyskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten og studentens forpliktelser overfor høyskolens og medstudenter. Utdanningsplanen er en forpliktende avtale mellom studenten og Norsk Gestaltinstitutt Høyskole.
  • Eksamen: Betegnelse på en prøve med vurdering der sluttresultatet skal inngå på vitnemålet/karakterutskriften eller innregnes i en karakter på vitnemålet/karakterutskriften.
  • Eksamenskandidat: En student som går opp til eksamen.
  • Utsatt eksamen: Eksamen som arrangeres for studenter som har levert legeerklæring eller hatt annet dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen. Studenter som uansett grunn har søkt utsettelse innen kunngjort frist kan også gjennomføre utsatt eksamen.
  • Ny eksamen: Eksamen som arrangeres for studenter som har gjennomført, men ikke bestått ordinær eksamen. Ved ny eksamen skal studenten betale et administrasjonsgebyr som er fastsatt av studieadministrasjonen.
  • Arbeidskrav: Alle former for arbeider og krav som settes som vilkår for å kunne fremstille seg til eksamen eller prøve og/eller få endelig karakter i emne, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for endelig karakter i emnet.

§ 1-3. Beslutningsmyndighetegen side

Når beslutningsmyndighet er lagt til høyskolen, treffes avgjørelser av rektor eller den vedkommende gir fullmakt til. Der beslutningsmyndighet er lagt til høyskolestyret selv eller rektor selv, kan beslutningsmyndighet ikke delegeres til lavere nivå.

Kapittel 2. Opptak

§ 2-1. Opptaksfrekvensegen side

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole tar normalt bare opp studenter en gang i året. Opptaket åpner 1. februar.

§ 2-2. Opptaksrammeregen side

Høyskolestyret selv fastsetter hvor mange studenter som kan tas opp til hvert studium.

§ 2-3. Adgangen til å trekke studieregen side

(1) Høyskolestyret selv kan trekke et studium dersom det ikke er tilstrekkelig antall søkere eller faglige eller andre ressurser til å gi et fullverdig tilbud, selv om det er kvalifiserte søkere til studiet.
(2) De akkrediterte studietilbudene må være trukket senest 1. juli, mens ikke-akkrediterte studier og utdanninger skal trekkes minst tre uker før planlagt oppstart. Søkere skal varsles så tidlig som mulig dersom det er fare for at et studium eller en utdanning trekkes.

§ 2-4. Generelt opptaksgrunnlagegen side

Det ordinære opptaksgrunnlaget er definert i studieplanen for det enkelte studiet.

§ 2-5. Opptak på grunnlag av realkompetanseegen side

Søkere som ikke har generell studiekompetanse og er 25 år eller eldre i opptaksåret, kan få opptak til ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole hvis de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for studiet. Høyskolestyret fastsetter reglement for opptak på grunnlag av realkompetanse.

§ 2-6. Opptak til videre- og etterutdanningeregen side

(1) For opptak til videre- og etterutdanninger som har studieplan, gjelder de minstekravene for opptak som er fastsatt i studieplanen eller undervisningsplanen.
(2) Faglige krav, krav til eventuell praksis eller ferdighetstrening, karakterkrav og andre tilleggskrav for opptak skal fremgå av studieplanen for det enkelte studiet eller utdanningen.

§ 2-7. Søkere med utenlandsk utdanningegen side

(2) Krav til norskkunnskaper gjelder ikke dersom studiet eller obligatoriske deler av dette i sin helhet undervises på engelsk.

§ 2-8. Organisering av opptakegen side

(1) Norsk Gestaltinstitutt Høyskole er ansvarlig for opptaket til høyskolens studier.
(2) Daglig leder har ansvaret for at opptaket skjer etter reglene. Daglig leder behandler også opptak basert på realkompetanse eller dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse dersom det er behov for faglige eller skjønnsmessige vurderinger.
(3) Ved opptak til studier med opptaksbegrensning, bestemmes rangeringsregler av høyskolestyret selv.

§ 2-9. Søknadsfristeregen side

Søknadsfristen på de akkrediterte studietilbudene er 1. juni. Dersom det er ledige studieplasser, vil søkere tas opp fortløpende etter denne fristen.

§ 2-10. Søknad, dokumentasjon og ettersendingegen side

(1) Søknad om opptak skjer på fastsatt søknadsskjema.
(2) Alle opplysninger som er relevante for søknaden, skal dokumenteres. Søkeren plikter å orientere seg om hvilken dokumentasjon som er nødvendig for at søknaden skal kunne behandles.
(3) Frister for innsending av dokumentasjon til opptak og svarfrist ved tilbud om studieplass fastsettes av daglig leder.
(4) Studenter som har takket ja til studieplass ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole, kan pålegges å fremvise original av de dokumentene som utgjør grunnlaget for opptak. Dersom dokumentene ikke fremlegges innen gitt frist, vil studieretten bli inndratt inntil den forespurte dokumentasjonen er fremvist og kontrollert.

§ 2-11. Svar på søknadegen side

Alle søkerne får skriftlig svar på søknadene fra høyskolen.

§ 2-12. Bekreftelse på studieplassegen side

Den som blir tatt opp, må bekrefte mottak av studieplassen innen den dato som er angitt i tilbudsbrevet.

§ 2-13. Klage på opptakegen side

Søkere som ikke får opptak til studier eller utdanninger kan påklage vedtaket.

Kapittel 3. Godkjenning og fritak

§ 3-1. Godkjenning av annen utdanningegen side

(1) Daglig leder behandler søknader om godkjenning av utdanning.
(2) Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold.
(3) Overlapp i faglig innhold skal i hovedregel gi tilsvarende reduksjon i studiepoeng.
(4) Daglig leder skal avgjøre søknader om faglig godkjenning fra andre institusjoner under lov om universiteter og høyskoler, jf. § 9-1. Slik utdanning godkjennes med samme antall studiepoeng som ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole i den utstrekning de oppfyller faglige krav.
(5) Daglig leder skal avgjøre søknader om faglig godkjenning av utdanning fra norske institusjoner som ikke er under lov om universiteter og høyskoler, jf. § 9-2 og om faglig godkjenning av utdanning fra utenlandske institusjoner, jf. lov om universiteter og høyskoler § 9-3. Slik utdanning godkjennes med samme antall studiepoeng som ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole i den utstrekning de oppfyller faglige krav.
(6) Daglig leder fatter vedtak om faglig godkjenning av annen utdanning. Vedtaket kan påklages.

§ 3-2. Fritakegen side

(1) Fritak for arbeidskrav eller eksamen kan innvilges dersom tilsvarende er avlagt ved en annen institusjon under lov om universiteter og høyskoler eller et annet studium ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole.
(2) Daglig leder fatter vedtak om fritak. Vedtaket kan påklages.

Kapittel 4. Studierett, utdanningsplan og permisjoner

§ 4-1. Studierettegen side

(1) For å få studierett må studenten være tatt opp til et studium eller utdanning ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole i henhold til kapittel 2 i denne forskriften.
(2) Studieretten opphører når studenten selv bekrefter at hen trekker seg fra studiet.
(3) Studierett for aktive studenter gjelder inntil betalingsfrist for neste semester. For studenter som har fullført, gjelder studieretten frem til 30. juni.

§ 4-2. Tap av studierettegen side

(1) Studenter kan miste studieretten på et studium de er tatt opp til i følgende tilfeller:
  1. Studenten har ikke semesterregistrert seg og/eller betalt semesteravgift og studieavgift innen gjeldende frister etter opptak og har ikke fått innvilget permisjon etter § 4-5 eller reservert studieplass etter § 2-5 (5)
  2. Manglende undertegnelse av studiekontrakt og godkjenning av utdanningsplan
  3. Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen i henhold til studieplan og til forskrift om opptak, studier og eksamen.
  4. Studenten har ikke bestått eksamen i løpet av det siste studieåret. Studenter som ikke har levert studieavsluttende eksamen etter ett studieår kan i spesielle tilfeller få innvilget et ekstra halvår etter søknad til daglig leder. Dersom studenten har hatt permisjon i denne perioden, skal permisjonstiden ikke regnes med.
  5. Studieretten er urettmessig oppnådd ved hjelp av falske dokumenter, falskt vitnemål eller dokumenter utstedt av falske institusjoner.
(2) Daglig leder fatter vedtak om tap av studierett. Vedtak om tap av studierett kan påklages.
(3) Den som har mistet studieretten etter første avsnitt, bokstav a–e kan søke nytt opptak til studium ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole etter ett studieår, såfremt overordnede bestemmelser gir anledning til dette.

§ 4-3. Utdanningsplanegen side

(2) Utdanningsplanen er tilgjengelig for studenten til gjennomsyn på høyskolens studieadministrative system og viser studentens emneoppmelding og progresjon. Utdanningsplanen viser det individuelle studieløpet.
(3) Studenten godkjenner sin utdanningsplan gjennom undertegnelse av studiekontrakten ved begynnelsen av hvert studieår. Studenten må derfor i forkant gjøre seg kjent med egen utdanningsplan.
(4) Utdanningsplanen kan tilpasses etter avtale mellom høyskolen og studenten.

§ 4-4. Overgang mellom studieregen side

(1) Studenter som er tatt opp til et studium ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole, kan få overgang til et annet hvis studenten oppfyller opptakskravet til studiet. Studenter som søker overgang og som får dette innvilget, mister studieretten på det opprinnelige studiet.
(2) Studenten søker studieadministrasjonen om overgang innen fastsatt frist. Søknaden sendes daglig leder som fatter vedtak. Vedtaket kan påklages.
(3) Den som får innvilget overgang, mister studieretten på det gamle studiet og når hen får tildelt studierett på det nye studiet.
(4) Studenter som ønsker overgang til et studium som ikke tilfredsstiller kriteriene i første avsnitt, må søke om opptak på vanlig måte.

§ 4-5. Permisjonegen side

(2) Permisjon skal også gis ved førstegangstjeneste og ved deltakelse i studentpolitiske verv, folkevalgte organer eller som lekdommer.
(3) Permisjoner kan også gis i forbindelse med langvarig sykdom eller av andre tungtveiende grunner.
(4) For permisjon av øvrige grunner bør studenten ha bestått minst 30 studiepoeng i det aktuelle studiet i minst ett studieår. Det kan normalt gis permisjon i inntil ett år.
(5) Daglig leder avgjør saker om permisjon. Vedtaket kan påklages.

§ 4-6. Semesteravgift og studieavgiftegen side

(2) Høyskolestyret fastsetter studieavgiften for det enkelte studiet eller utdanningen.
(3) Høyskolestyret fastsetter studieavgiften i forkant av hvert studieår. Høyskolestyret kan gjøre endringer i studieavgiften i løpet av studieåret, men en slik endring krever et enstemmig vedtak. Før vedtak fattes, skal studentene være varslet i god tid.

Kapittel 5. Akkrediterte studietilbud og annen utdanning

Kapittel 6. Etablering av og nedlegging av studier

Kapittel 7. Undervisning, studieplan og vitnemål

§ 7-1. Undervisningegen side

§ 7-2. Studentenes taushetspliktegen side

§ 7-3. Fremmøteegen side

(1) Det er krav om obligatorisk fysisk tilstedeværelse på undervisnings- og veiledningssamlingene, på kollokviegruppene, samt i gjennomføringen av læreterapi/lærecoaching og i ferdighetstrening.
(2) Høyskolestyret kan gi utfyllende regler om fremmøte i Fraværsreglementet.

§ 7-4. Om bytte av klasse, veiledningsgruppe og kollokviegruppeegen side

(1) En student som får endringer i familie- og arbeidssituasjonen sin kan søke om å få bytte klasse, veiledningsgruppe, læreterapeut/lærecoach og/eller kollokviegruppe. Bytte kan også skje der det foreligger andre særlige tungtveiende grunner.
(2) Søknad om bytte skal sendes daglig leder som fatter vedtak. Avgjørelsen kan påklages.

§ 7-5. Fastsetting av studieplaneregen side

(1) Det skal fastsettes studieplan for alle studiepoengsgivende studier og emner som tilbys ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Alle utdanninger skal ha en undervisningsplan.
(2) Studieplanen skal utarbeides i tråd med forskrift om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring 8. november 2017 og skal inneholde følgende opplysninger:
  1. Læringsutbyttebeskrivelser i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse
  2. Hvilke emner studiet består av
  3. Studiets omfang i studiepoeng og forventet arbeidsomfang
  4. Emnebeskrivelser
  5. Arbeidskrav og vurderingsformer
  6. Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper
  7. Pensumlitteratur
  8. Bestemmelser vedrørende kvalitetsutviklingen av studiet.
(3) Det skal foreligge vedtatte studieplaner før oppstarten av nytt studieår. Studieplaner kan ikke endres etter at studieåret har begynt og studentene har undertegnet studiekontrakten.
(4) Høyskolestyret kan gi utfyllende bestemmelser for utarbeidelse og revidering av studieplaner.

§ 7-6. Endring i studieplanegen side

(1) Mindre vesentlige endringer i emnebeskrivelser, herunder pensumjusteringer og andre endringer som ikke påvirker emnets læringsmål, vurderingsform eller undervisningssemester, vedtas av høyskolestyret etter innstilling fra Fagrådet. NOKUT skal orienteres om mindre vesentlige endringer av studieplanen.
(2) Vesentlige endringer av studier, som påvirker læringsutbyttet for studiet som helhet, innføring av nye emner, endring av undervisningsspråk eller undervisningsform, skal godkjennes av NOKUT. Fagansvarlig utarbeider et forslag til ny studieplan som behandles av Fagrådet og vedtas av høyskolestyret.
(3) Ved vesentlige endringer av studier eller utdanninger skal høyskolestyret også fastsette overgangsordninger etter innstilling fra Fagrådet.
(4) Endringer av studieplaner trer i kraft ved oppstarten av nytt studieår.

§ 7-7. Arbeidskravegen side

(1) Arbeidskrav er oppgaver som studenten må ha fullført for å kunne beholde retten til å fremstille seg til eksamen.
(2) Det skal fremgå av studieplanen hvilke arbeidskrav som må gjennomføres i det enkelte emne.
(3) Arbeidskrav vurderes til ‘Godkjent’ eller ‘Ikke godkjent’.
(4) Skriftlige arbeidskrav, som logger, halvårsrefleksjoner, refleksjonsnotater, transkribering o.l. som er vurdert til ‘Ikke godkjent’ kan normalt leveres inn ytterligere én gang i samme studieår.

§ 7-8. Vitnemål og karakterutskriftegen side

(1) Norsk Gestaltinstitutt Høyskole utsteder vitnemål etter avsluttede studier på mer enn 60 studiepoeng. Vitnemål utstedes bare én gang.
(2) Diploma Supplement utstedes til studenter som fullfører gestaltterapiutdanningen.
(3) På vitnemål og karakterutskrifter skal det angis hvilket semester eksamenen er avlagt.
(4) Dersom en student har fått fritak for eksamen eller prøve etter reglene i § 3-2, skal dette fremgå av vitnemålet.

§ 7-9. Utfyllende regleregen side

Høyskolestyret kan gi utfyllende regler innenfor rammen av denne forskrift.

Kapittel 8. Oppmelding og vilkår for eksamen

§ 8-1. Vilkår for oppmelding til eksamenegen side

(1) Studieplanen gir informasjon om arbeidskrav som må være fullført for at studenten skal ha adgang til eksamen eller til å få fortsette studiet. Arbeidskravene skal være gjennomført for at studenten skal ha rett til å fremstille seg til eksamen, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-4 annet ledd.

§ 8-2. Oppmelding til eksamenegen side

(1) Studenten blir automatisk oppmeldt til eksamen av studieadministrasjonen i begynnelsen av studieåret.
(2) Studenter som ikke har gjennomført alle arbeidskravene vil bli automatisk avmeldt til ordinær eksamen. Studenten vil få melding om dette før den ordinære eksamensperioden begynner.
(3) Studenter som tar ny eller utsatt eksamen, må selv melde seg opp innen fastsatte frister.
(4) Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.
(5) Studenter som tar ny eksamen utenom ordinært studieløp skal innen fastsatt frist betale administrasjonsgebyr for ny eksamen utenom ordinært studieløp. Beløpet fastsettes av høyskolestyret.

§ 8-3. Antall forsøk til eksamenegen side

En student har ikke rett til å fremstille seg til eksamen i samme emne flere enn tre ganger. Daglig leder kan i særlige tilfeller gi dispensasjon for et fjerde og siste eksamensforsøk.

Kapittel 9. Gjennomføring av eksamen

§ 9-1. Ordinær eksamenegen side

(1) Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsformen og i det semesteret som er angitt i studieplanen og i undervisningsplanen for det enkelte emne.
(2) Prorektor fastsetter frister for ordinær eksamensperiode.

§ 9-2. Ny og utsatt eksamenegen side

(1) Eksamenskandidater som har gyldig fravær fra en ordinær eksamen, har rett til utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Daglig leder avgjør om fraværet kan godkjennes som gyldig. Vedtaket kan påklages.
(2) Rett til utsatt eksamen har også eksamenskandidater som på grunn av utvekslingsopphold/deltidsstudier i utlandet ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen.
(3) Eksamenskandidater som har strøket til ordinær eksamen kan gå opp til ny eksamen.
(4) Prorektor fastsetter frister for ny og utsatt eksamen.
(5) Ny og utsatt eksamen skal gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny eller utsatt eksamen arrangeres normalt i det påfølgende semesteret etter at ordinær eksamen har vært gjennomført.
(6) Eksamenskandidater som ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å få gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også eksamenskandidater som har hatt gyldig fravær ved ny eller utsatt eksamen.
(7) Ved endring av studieplan eller pensum, har eksamenskandidater rett til å gå opp til ny eller utsatt eksamen etter gammel ordning. Slik eksamen skal arrangeres innen ett år etter at siste ordinære eksamen ble arrangert. For emner som opphører gjelder følgende: Dersom det etter siste ordinære eksamen og en ny eller utsatt eksamen fortsatt gjenstår eksamenskandidater som ikke har bestått eller har hatt gyldig fravær, kan det etter søknad arrangeres en tredje og siste eksamen. Slik tredje eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen.

§ 9-3. Ekstraordinær eksamenegen side

(1) Ekstraordinær eksamen kan arrangeres når et emne går ut, eller dersom det går flere enn ett studieår til neste eksamen.
(2) Ekstraordinær eksamen kan også avholdes for eksamenskandidater som av tvingende grunner ikke kan vente til neste ordinære eksamen. Studenten må søke om dette innen fastsatt frist.
(3) Studenter som får innvilget ekstraordinær eksamen må betale et administrasjonsgebyr. Størrelsen på gebyret fastsettes av høyskolestyret.
(4) Daglig leder fatter vedtak om ekstraordinær eksamen. Vedtaket kan påklages.

§ 9-4. Overlapp i skriftlige oppgavebesvarelseregen side

Oppgavebesvarelser som tidligere har fått en endelig sensur og som er bestått, kan ikke innleveres til bedømmelse på nytt. Tar eksamenskandidaten eksamen i flere emner der det kan være faglig likhet eller overlapp, skal det leveres unike separate besvarelser.

§ 9-5. Fornyet sensuregen side

En eksamenskandidat kan levere ny eller revidert skriftlig studieavsluttende eksamen dersom oppgaven ble vurdert til ikke bestått. Eksamenskandidaten må levere oppgaven ikke senere enn i løpet av det påfølgende studieåret. Utsatt innlevering ut over dette kan innvilges av daglig leder etter søknad og tillates kun ved dokumentert, langvarig sykdom det semesteret oppgaven skulle leveres, eventuelt ved rett til permisjon etter lov om universiteter og høyskoler § 10-6 og 10-7. Denne formen for utsatt innlevering innvilges maksimum én gang.

§ 9-6. Fravær fra skriftlig eksamen uten tilsynegen side

(1) En eksamenskandidat som ikke har meldt seg av eksamen innen den fastsatte fristen og som ikke leverer besvarelsen innen fristen, registreres som ‘Ikke møtt’. Dette teller som ett eksamensforsøk. For årsavsluttende eksamener og studieavsluttende eksamener som ikke leveres innen fristen, føres det ‘Ikke møtt’.
(2) Dersom sykdom forhindrer eksamenskandidaten i å levere eksamensbesvarelsen til fastsatt tid, må legeerklæring som dokumenterer at sykdommen var årsak til at eksamenskandidaten var forhindret i å levere eksamensbesvarelsen til fastsatt tid. I så fall blir det ikke regnet som et eksamensforsøk. Dersom det ikke er mulig å fremlegge legeerklæringen på innleveringsdagen, må den leveres senest innen fem virkedager etter innleveringsdagen.
(3) Dersom sykdom fører til at eksamenskandidaten blir vesentlig forsinket i arbeidet med besvarelsen, må legeerklæring sendes uten unødig opphold. Godkjennes denne av daglig leder, kan eksamenskandidaten gis anledning til å levere besvarelsen ved neste kunngjorte innleveringsdato. Av legeerklæringen må det gå frem i hvilket tidsrom eksamenskandidaten har vært sykmeldt og om sykmeldingen var hel eller delvis.
(4) For eksamenskandidater som leverer blankt på skriftlig eksamen uten tilsyn blir oppgavebesvarelsen behandlet som ‘Ikke bestått’ og eksamenskandidaten har da brukt ett eksamensforsøk.

§ 9-7. Hjelpemidleregen side

(1) Fagrådet vedtar oversikt over hvilke hjelpemidler eksamenskandidatene har anledning til å bruke under eksamen. Fagrådet kan gi utfyllende regler om hvilke hjelpemidler som kan benyttes.
(2) Eksamenskandidaten har plikt til å sette seg inn i hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt til den enkelte eksamen.

§ 9-8. Innlevering av besvarelse ved skriftlig eksamenegen side

(1) Alle skriftlige eksamensoppgaver skal leveres inn elektronisk gjennom høyskolens LMS-plattform.
(2) Studieavsluttende eksamensbesvarelser skal påføres kandidatnummer, ikke navn.

§ 9-9. Erklæring om selvstendig arbeidegen side

(1) Eksamenskandidater som leverer inn skriftlig årsavsluttende eller studieavsluttende eksamen må gjøre seg kjent med de reglene som gjelder for slike oppgaver og gi en erklæring om dette. Erklæringen skal dateres og signeres eller godkjennes elektronisk og leveres inn sammen med oppgavebesvarelsen. Høyskolen kan også fastsette at erklæring om selvstendig arbeid skal signeres eller godkjennes på forhånd for et helt studieår. Erklæringen legger ansvaret på eksamenskandidaten for følgende:
  1. Det innleverte arbeidet skal ikke være brukt tidligere som del av en utdanning ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole eller annen utdanningsinstitusjon.
  2. Det skal opplyses om kildebruk etter gjeldende regler. Referanse til kilde gis nøyaktig i teksten. Dette gjelder for sitat, men også når stoffet er gjengitt med egne ord. Kravet gjelder både når kildene er pensumlitteratur eller andre bøker, artikler og lignende, og når materialet er funnet på internett eller er fra personlig kommunikasjon. Det gis utfyllende informasjon om regler for oppgaveskriving i Veiledning for oppgaveskriving ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole.
  3. For oppgaver der det er brukt informasjon fra intervju, spørreskjema og lignende, vil det være nødvendig å sikre informantens anonymitet. Eksamenskandidaten må være spesielt varsom med bruk av konfidensielle data og opplysninger fra observasjon, intervju og spørreskjema. Eksamenskandidaten er i slike tilfeller forpliktet til å drøfte spørsmål om kildebruk og henvisning med veileder.

§ 9-10. Gjennomføring av muntlig eksamenegen side

(1) Opplegg for muntlig eksamen skal gjøres kjent for eksamenskandidatene i god tid før eksamen.
(2) Muntlig årsavsluttende eksamen skal normalt ikke vare lengre enn 30 minutter, og studieavsluttende eksamen skal normalt ikke vare lengre enn 60 minutter.
(3) Dersom muntlig eksamen gjennomføres i gruppe, skal sensorene påse at alle eksamenskandidatene i gruppen eksamineres i et omfang som gir tilstrekkelig grunnlag for karakterfastsetting.
(4) Nærmere retningslinjer for gjennomføring av muntlig eksamen kan fastsettes av prorektor.
(5) Prorektor og sensorene er i fellesskap ansvarlige for planlegging og gjennomføring av muntlig eksamen i henhold til bestemmelser i denne forskriften, emnebeskrivelsen og eventuelle retningslinjer fastsatt av høyskolen.

§ 9-11. Tilrettelegging av eksamenegen side

(1) Eksamenskandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for tilrettelegging av eksamen eller alternativ vurderingsform i forbindelse med eksamen, må søke om dette senest fire uker før eksamen. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for tilrettelegging eller alternativ vurderingsform i eksamenssituasjonen. Søknader om tilrettelegging av eksamen og søknader om alternativ vurderingsform behandles av daglig leder som fatter vedtak. Vedtaket kan påklages.
(2) Tilrettelegging av eksamen kan være: Utvidet eksamenstid, hyppigere pauser, eget eksamensrom og bruk av hjelpemidler som tolk, datamaskin osv.
(3) Ved eksamen uten tilsyn og andre større skriftlige oppgaver kan det innvilges utsatt innleveringsfrist på grunnlag av sykdom eller andre årsaker som daglig leder godkjenner.
(4) Daglig leder kan gi retningslinjer for behandling av søknader om tilrettelegging av eksamen.
(5) Alternative vurderingsformer kan benyttes for eksamenskandidater som på grunn av langvarig og vedvarende sykdom ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær vurderingsform.
(6) Eksamenskandidaten må selv dekke utgiftene for å dokumentere behovet for tilrettelegging av eksamen eller for utsatt frist for innlevering.

§ 9-12. Rett til ny eksamen for gravide studenteregen side

(1) Gravide studenter har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel.
(2) Barnets andre forelder har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom fødsel og to uker etter fødsel.
(3) Gravide studenter bør så tidlig som mulig før termin varsle daglig leder for å få informasjon om tidspunkt for utsatt eksamen.

Kapittel 10. Sensur, vurdering, klage og annullering

§ 10-1. Sensuregen side

(1) Ved eksamen eller prøve der resultatet utgjør endelig karakter for et emne eller resultatet regnes inn i endelig karakter for emnet, oppnevner prorektor sensorer og fastsetter hvert studieår hvilke emner som skal ha ekstern sensor. I etterkant av hvert studieår presenterer prorektor i sin orientering en oversikt over hvilke eksterne sensorer som ble benyttet og hvilke emner som hadde ekstern sensur. I løpet av en fireårsperiode skal alle emner ha hatt ekstern sensor ved sensureringen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-6. Prorektor kan gi retningslinjer for bruk av ekstern sensor.
(2) På de akkrediterte studiene skal det alltid benyttes to sensorer ved muntlig og skriftlig eksamen, enten to interne sensorer eller både intern og ekstern sensor.
(3) Ved sensur skal sensorene:
  • Gjøre seg kjent med sensorveiledningen og vurderingskriteriene for den bestemte eksamenen
  • Vurdere de tildelte eksamensbesvarelsene
  • Foreta en samlet vurdering av vurderingsordningene for emnet på forespørsel fra kvalitetsansvarlig.
(4) Ekstern sensor må tilfredsstille ett eller flere av følgende krav:
  • Være ansatt på høyskolelektor/universitetslektornivå eller høyere nivå ved universitet/høyskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå
  • Gjennom relevant yrkespraksis være særlig kvalifisert for å foreta sensur innenfor et bestemt fagområde.
(5) Ekstern sensor kan ikke ha vært ansatt ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole det siste studieåret.
(6) Der det ikke blir oppnådd enighet om karakterfastsetting ifm. sensuren, avgjør førstesensor.

§ 10-2. Sensurfristegen side

(2) Sensur kunngjøres via høyskolens LMS-plattform.

§ 10-3. Bruk av vurderingskriterier og sensorveiledningegen side

(1) Sensorene skal vurdere eksamen i henhold til vurderingsuttrykket i § 10-9 som er vedtatt av høyskolestyret og ut fra sensorveiledningen for den bestemte eksamenen. Vurderingskriteriene og sensorveiledningen skal være tilgjengelige for studenter og ansatte.
(2) Prorektor utarbeider retningslinjer for sensur. Disse retningslinjene skal være tilgjengelige på høyskolens digitale læringsplattform for alle studenter og ansatte.
(3) Det skal utarbeides sensorveiledning til alle eksamener. Sensorveiledningen skal være tilgjengelig for studentene senest etter at karakteren er fastsatt, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-7 tredje ledd, men kan på visse eksamener også være tilgjengelig i forkant.

§ 10-4. Håndtering av habilitetegen side

(1) Til forståelsen av habilitet legges forvaltningslovens § 6 (habilitetskrav) til grunn. NAV gir en utfyllende klargjøring av hva dette innebærer i sitt saksbehandlingsrundskriv til forvaltningsloven, sist endret 23. mai 2008.
(2) En sensor er inhabil til en eksamenskandidat når forvaltningslovens forståelse av habilitet kommer til anvendelse. I de tilfellene hvor skjønn må utøves enten i forbindelse med selve habilitetsspørsmålet eller konsekvensene av en inhabilitet skjer dette i samråd med prorektor som treffer endelig vedtak. Studenter kan også melde inn mulig inhabilitet. Slike saker skal meldes til prorektor minst fire uker før ordinær eksamen.
(3) En sensor plikter selv å melde fra om mulig inhabilitet.
(4) Inhabilitet gjelder både ved valg av sensor, veiledning i forbindelse med studentarbeider og ved selve sensuren. Inhabilitet gjelder ved alle typer eksamen.
(5) Der sensor er inhabil, oppnevner prorektor en annen sensor til å delta i eksamenskommisjonen.
(6) Det er mulig for en lærer å delta ved sensur av andre oppgaver i emnet enn den hen har en inhabilitet overfor.
(7) Der deling av sensuroppdrag innen et emne gjøres, skal ingen sensor, så langt det lar seg gjøre i det enkelte emnet, ha færre enn ti besvarelser å vurdere. Dette er for å sikre at sensorene har et tilstrekkelig antall besvarelser å sammenligne med.

§ 10-5. Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse, klagesensuregen side

(3) Ved ny sensurering skal det være to nye sensorer, hvorav minst en ekstern, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-11 andre avsnitt. De nye sensorene skal ikke ha informasjon om det gjelder en klage, karakteren fra forrige sensur eller begrunnelsen for karakterfastsettelsen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Resultatet etter klagesensur er endelig og kan ikke påklages.
(4) Eksamenskandidater kan klage individuelt på karakter ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for eksamenskandidater som har sendt skriftlig klage.

§ 10-6. Klage på formelle feilegen side

§ 10-7. Fusk og forsøk på fuskegen side

(1) Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes bl.a.:
  • Å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  • Å presentere andres arbeid som sitt eget
  • Å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
  • Å oppgi fiktive kilder eller fabrikkere datamateriale
  • Å bruke KI-generert tekst i skriftlige arbeider uten å dokumentere dette
  • Å handle i strid med denne forskriften eller retningslinjer for den enkelte eksamen.
(3) Mistanke om fusk eller forsøk på fusk under gruppeeksamen der det er gitt samme karakter for hele gruppen, vurderes individuelt for hvert gruppemedlem. Dersom ett eller flere medlemmer blir tatt for fusk kan de resterende medlemmene velge å få besvarelsen vurdert. Sensor skal da informeres om forholdet. Alternativt kan de resterende medlemmene innvilges gyldig fravær og gis anledning til å gå opp til utsatt eksamen etter § 9-2.
(5) En eksamenskandidat som mistenkes for fusk eller forsøk på fusk, har ikke rett til å fremstille seg til eksamen eller prøve i det emnet som omfattes av mistanken, så lenge saken er under behandling. Bestemmelsen gjelder både ordinær og ny og utsatt eksamen eller prøve i vedkommende emne. Dersom klagenemnda kommer frem til at det ikke foreligger fusk og besvarelsen blir vurdert til ikke bestått, har studenten rett til ny eksamen.

§ 10-8. Annullering av eksamen eller annen vurderingegen side

(1) Institusjonens klagenemnd, jf. lov om universiteter og høyskoler § 14-1, kan annullere eksamen eller prøve eller godkjenning av emne hvis studenten
  1. Ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve eller til å delta i vedkommende emne, eller
  2. har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende emne.
(4) Adgangen til annullering foreldes ikke.

§ 10-9. Vurderingsuttrykkegen side

(1) Enhver eksamen skal føre frem til et vurderingsuttrykk.
(2) Vurderingsuttrykket som brukes ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole er ‘Bestått’ og ‘Ikke bestått’.

§ 10-10. Hovedkarakter på emneregen side

(1) Hvert emne skal ha hovedkarakter. I emner med både skriftlig eksamen og muntlig eksamen, må begge deleksamenene være bestått for at hovedkarakter kan gis. Det gis ikke uttelling for delkarakterer i emner.
(2) Alle emner skal føres på vitnemålet eller karakterutskriften. På karakterutskriften skal emne med emnets navn, emnets studiepoengsomfang og gjennomføringstidspunkt være anført, i tillegg til en hovedkarakter.

Kapittel 11. Læreterapi/lærecoaching og ferdighetstrening

§ 11-1. Læreterapi/lærecoachingegen side

(1) Læreterapi/lærecoaching er et arbeidskrav som skal gjennomføres i bestemte studier eller utdanninger for å kunne fremstille seg til eksamen. Det er spesifisert i studieplanen hvor mange timer totalt som studenten må gjennomføre i løpet av studiet og hvor mange timer som må være gjennomført i det enkelte emne. Minimumskravet for antall timer vil samlet utgjøre det totale timetallet for hele studiet.
(2) Studenten må gjennomføre det timetallet som emnebeskrivelsen angir for å kunne beholde retten til å fremstille seg til eksamen. Det er hovedlærer som godkjenner antall timer basert på dokumentasjon fra studentens terapeut/coach.
(3) Fagrådet kan gi utfyllende bestemmelser for gjennomføring av læreterapi/lærecoching.

§ 11-2. Ferdighetstreningegen side

(1) Ferdighetstrening er et arbeidskrav som skal gjennomføres i bestemte studier eller utdanninger for å kunne fremstille seg til eksamen. Det er spesifisert i studieplanen hvor mange timer totalt som studenten må gjennomføre i løpet av studiet og hvor mange timer som må være gjennomført i det enkelte emne. Minimumskravet for antall timer vil samlet utgjøre det totale timetallet for hele studiet. Studenten kan velge å gjennomføre flere timer enn det emnebeskrivelsen angir som minstekrav. Overskytende timer kan overføres til neste emne i det påfølgende studieår.
(2) En student har rett til jevnlig veiledning, slik at studenten er orientert om hvordan hen arbeider i henhold til læringsutbyttebeskrivelsen for det enkelte emne. Studenten er pliktig til å registrere og dokumentere ferdighetstreningen jevnlig og i forkant av oppsatt veiledningssamling. Det er veileder som godkjenner studentens ferdighetstrening.
(3) Ferdighetstrening innebærer å anvende en gestalttilnærming i en profesjonell sammenheng, dvs. på egen arbeidsplass og/eller i organisasjonssammenheng og/eller i klient- eller coacheearbeid. Klient- og coacheearbeid kan skje på ulike måter.
(4) Det er studentens hovedlærer som avgjør når studenten kan begynne med klientarbeid. Avgjørelsen er faglig begrunnet og kan ikke påklages. Klient- eller coacheearbeid kan imidlertid ikke begynne før tidligst etter første undervisningssamling i emne tre i gestaltterapiutdanningen og etter første undervisningssamling i emne to i gestaltorientert coaching.
(5) Ferdighetstreningen skal gjennomføres i henhold til Retningslinjer for gjennomføring av ferdighetstrening og veiledning ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole som er vedtatt av Fagrådet.
(6) Dersom det på et tidspunkt i løpet av emnet oppstår tvil om studenten vil kunne få godkjent ferdighetstreningen, skal studenten kalles inn til et møte med hovedlærer og veileder. Det er veileder som kaller inn til møtet. Studenten skal i møtet få skriftlig melding om at det er tvil om studenten vil kunne få godkjent ferdighetstreningen og med en begrunnelse som viser til hvilket læringsutbytte som ikke kan anses som tilfredsstillende dokumentert og gjennomført. Møtet skal avholdes på et tidspunkt i løpet av studieåret som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende utvikling og slik ha mulighet for å kunne få ferdighetstreningen godkjent før studieåret er avsluttet.
(7) Dersom ferdighetstreningen i et bestemt emne blir vurdert til ‘Ikke godkjent’, skal det timetallet som veileder ikke har godkjent, gjennomføres på nytt. Timetallet skal gjennomføres innen en frist som veileder og student blir enige om. Studenten må påberegne ekstra veiledning ut over de ordinære veiledningssamlingene som er kunngjort i studie- og undervisningsplanen og i timeplanen for det enkelte emne.
(8) En student som ikke får godkjent ferdighetstreningen kan ikke fremstille seg til eksamen eller fortsette til neste emne i det påfølgende studieåret og må vente ett studieår før studiet kan gjenopptas.
(9) Dersom studenten får vurdert ferdighetstreningen til ‘Ikke godkjent’ to ganger i samme emne, skal studiet avbrytes. Rektor fatter vedtak. Vedtaket kan påklages til institusjonens klagenemnd.

Kapittel 12. Utestengning og bortvisning

Kapittel 13. Klage på vedtak og Klagenemnd

§ 13-1. Klage på enkeltvedtakegen side

(2) Alle vedtak som påklages, skal uten ugrunnet opphold videresendes klagenemnda for vurdering.
(3) Frist for å klage på vedtaket er senest 3 uker etter mottatt brev fra høyskolen, jf. forvaltningslovens § 29. Klagen skal sendes til Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. I klagen skal det oppgis hvilket vedtak det klages over og om den endring som det ønskes i vedtaket det er klaget over jf. forvaltningslovens § 32. Klagen skal behandles og besvares innen tre uker etter at den er mottatt.

§ 13-2. Klage på vedtak der institusjonens klagenemnd er saksbehandler i førsteinstansegen side

§ 13-3. Studentombudegen side

Høyskolen plikter å opplyse om at studenter som klager på vedtak fattet etter § 13-1 og § 13-3 i denne forskriften kan søke råd og bistand fra høyskolens studentombud.

Kapittel 14. Høyskolens opplysningsplikt og studentens undersøkelsesplikt

Kapittel 15. Ikrafttredelse