Lovspeil

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk

Denne siden viser Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2015-05-07
Nummer
540
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2015-08-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1. Virkeområderegen side

(1) Forskriften gjelder for opptak, grader, studier og eksamener ved Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk (HiM). Særskilte bestemmelser som gjelder doktorgradsstudier omtales i forskrift 25. april 2013 nr. 481 for graden philosophiea doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Molde, Vitenskapelig høgskole i logistikk.
(2) Strider forskriften mot gjeldende lov og/eller rammeplan, gjelder lovens og rammeplanens bestemmelser.

§ 2. Definisjoneregen side

  • Studierett: Studenters rettigheter og plikter knyttet til å være tatt opp til et studieprogram eller enkeltemne.
  • Rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studieprogram.
  • Studieplan: Plan for et studieprogram utarbeidet ved HiM.
  • Studieprogram: Studieløp med et definert innhold i henhold til studieplan, som studenten tas opp til, får studierett til og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad.
  • Emne: Enhet som vurderes og inngår som del av et studieprogram. Emnets omfang uttrykkes i studiepoeng.
  • Emnebeskrivelse: Oversikt i studieplan over faglig innhold, læringsutbytte, vurderingsformer, læremidler osv. for et emne.
  • Utdanningsplan: Avtale mellom HiM og student som er tatt opp til et studieprogram av over 60 studiepoengs omfang jf. uhl. § 11-3.
  • Fordypning: Tematikk som bygger på læringsutbytte oppnådd ved andre emner i en gradsutdanning. Eksempel er bachelor- eller masteroppgave.

Kapittel 2. Opptak

§ 3. Opptak og rangering til grunnutdanningegen side

(2) Studieutvalget fastsetter utfyllende retningslinjer for vurdering av opptak på grunnlag av realkompetanse.

§ 4. Opptak til enkeltemner (emnestudenter)egen side

(1) For opptak til enkeltemner i grunnutdanningen er det formelle opptakskravet generell studiekompetanse.
(2) Opptak til enkeltemner på master- og videreutdanningsnivå er adgangsregulert og opptakskravene må fylles.
(3) Dekan kan regulere adgangen til det enkelte emne ut ifra et kapasitets- eller ressurshensyn.
(4) Det er egne søknadsfrister for opptak til enkeltemner.

§ 5. Opptak og rangering til masterprogrammer og videreutdanninger på masternivåegen side

(1) Minstekravet for opptak (jf.) uhl. § 8-1 sjette ledd til masterprogram er karakteren C. Det regnes et snitt av alle emner med bokstavkarakterer, med vekting ut fra emnenes omfang i studiepoeng. Snittet beregnes med en desimal etter ordinære avrundingsregler.
Det kan gjøres unntak fra dette kravet for opptak på erfaringsbasert master. Dette skal i tilfelle beskrives i studieplanen.
(2) Opptakskravet framgår av rammeplan eller studieplan for det aktuelle studiet.
(3) Dersom det er flere søkere enn antall studieplasser, rangeres søkeren innbyrdes etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av:
  1. Poeng for minstekravsutdanning – karakterpoeng. For bokstavkarakterer benyttes følgende omregningsskala for utregning av vektet gjennomsnitt: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1. Tallkarakterer etter gammel standard regnes om etter gjeldende omregningstabell.
  2. Eventuelle tilleggspoeng. Hvilke tilleggspoeng som kan oppnås fastsettes i studieplanen.
Ved poenglikhet avgjøres rekkefølgen ved alder, med den eldste først, spesifisert etter fødselsdato.
Dersom et studieprogram har mer enn en kvote vil beskrivelse av disse framgå av studieplanen.
Individuell og skjønnsmessig vurdering legges til grunn når det ikke finne omregningstabell for en karakterskala, eller det ikke er angitt karakterer eller studiepoeng på vitnemål.
Søkere med utenlandsk utdanning vurderes med grunnlag i vitnemål og dokumentasjon av utdanningsbakgrunn. Det foretas en individuell og skjønnsmessig vurdering når det ikke er mulig å rangere søkerne på grunnlag av karakterer.
Rektor kan fastsette andre rangeringsregler for opptak.
(4) Studieutvalget fastsetter retningslinjer for studentopptak etter uhl. § 8-1 sjette ledd. Dekan avgjør hvilke fag som kan godkjennes som grunnlag for opptak. Opptakskomiteen avgjør etter en samlet vurdering om søkeren er kvalifisert for opptak.
(5) Praksiskrav for opptak til erfaringsbasert master og videreutdanninger omtales i studieplanen for det aktuelle studiet. Det er opptakskomiteen som avgjør hva som er relevant praksis. Praksis skal være gjennomført etter at det formelle utdanningskravet er oppnådd.
(6) Frist for innsending av dokumentasjon for eksamen som avlegges eller praksis som avsluttes etter søknadsfristen, fastsettes i forbindelse med utlysning av studietilbudet. Det kan søkes om utsettelse fra fristen. Søknaden skal begrunnes.
(7) Studieutvalget oppnevner opptakskomitéer for de aktuelle studiene.
(8) Klage på avslag om opptak behandles av høgskolens nemnd for studentsaker.

§ 6. Søknadsfrist og antall studieplasseregen side

(2) Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av uhl. § 3-7 femte ledd.

§ 7. Utsettelse av studieplassegen side

(1) Innvilget studieplass kan reserveres i opptil to år, eller til neste ordinære opptak til studieprogrammet eller emnet. Det tas forbehold om at studiet blir igangsatt.
(2) Søknad om reservert studieplass kan innvilges hvis det har oppstått uforutsette og tungtveiende forhold som gjør at søkeren ikke kan benytte studieplassen. Godkjente grunner kan være sykdom, graviditet, omsorgsansvar, innkalling til førstegangstjeneste eller lignende. Ytterligere utsettelse innvilges ikke.

Kapittel 3. Grader og utdanninger

§ 8. Tildeling av graderegen side

Høgskolen i Molde kan tildele grader og yrkesutdanninger under forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler.

§ 9. Krav til graden bacheloregen side

(1) Graden bachelor gjelder for 3-årige utdanninger på 180 studiepoeng. Minst 60 av studiepoengene må være avlagt ved HiM.
(2) Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:
  1. Studieprogram av minimum 180 studiepoengs omfang, som i henhold til nasjonal rammeplan eller vedtak i styret gir bachelorgrad.
  2. Yrkesrettet studieløp med omfang på minst 120 studiepoeng, samt studieprogram eller emnegruppe på til sammen 60 studiepoengs omfang.
  3. Selvkomponert, tverrfaglig studieløp med en integrert, yrkesrettet utdanning eller fordypning i emner eller emnegruppe av minst 80 studiepoengs omfang, kombinert med emner eller emnegruppe av minst 30 studiepoeng i ett annet fagområde. De resterende studiepoengene kan tas innen frittstående emner. Emner som skal inngå i grunnlaget for graden må ha et omfang på minimum 7,5 studiepoeng. Mindre enheter kan godkjennes av dekan dersom de samlet utgjør minimum 10 studiepoeng innenfor samme fag/fagområde.
(3) Studenter som har fullført treårig utdanning av 180 studiepoengs omfang før 1. januar 2003 vil ikke få tildelt bachelorvitnemål.

§ 10. Krav til graden masteregen side

(2) Alle studenter skal ha veiledning før masteroppgave leveres til sensur. Krav til oppgaven og omfanget av obligatorisk veiledning skal omtales i emnebeskrivelsen til masteroppgaven. Det inngås en skriftlig avtale mellom avdelingen og studentene om veiledning.
(3) Ved godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en mastergrad, må minst 60 nye studiepoeng avlegges ved HiM. Dette inkluderer en ny masteroppgave. Det kan ikke gis fritak for masteroppgaver på grunnlag av tilsvarende arbeid i en tidligere grad.

§ 11. Krav til graden ph.d.egen side

Krav til graden ph.d. (inkludert opptak, gjennomføring, fullføring, fellesgrader og klageadgang) reguleres av forskrift 25. april 2013 nr. 481 for graden philosophiea doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Molde, Vitenskapelig høgskole i logistikk.

§ 12. Tilknytningskrav og forutsetninger for å tilkjennes ny gradegen side

(1) For at en kandidat skal få utstedt vitnemål for grad fra HiM må minst 60 av studiepoengene, som skal inngå i beregningsgrunnlaget for graden, være avlagt ved HiM.
(2) Tilknytningskravet til HiM kan være mindre enn 60 studiepoeng i forbindelse med fellesgrader.
(3) En student som tidligere er tildelt en grad, må gjennomføre minst 90 nye studiepoeng på bachelornivå / 60 nye studiepoeng på masternivå før det kan utstedes nytt gradsvitnemål. Nye studiepoeng skal inkludere masteroppgave. Myndighet til å godkjenne innhold av fordypning i ny grad ligger til dekan. Ny grad tildeles ikke for ny studieretning/spesialisering innenfor samme studieprogram. Kandidaten må opplyse om eventuelle vitnemål utstedt fra annet universitet eller høgskole.

§ 13. Reduksjon i studiepoengegen side

(1) Dersom studenten har avlagt eksamen i forskjellige emner hvis innhold helt eller delvis dekker hverandre og disse skal inngå i ett og samme studium, skal det foretas reduksjon i antall studiepoeng. Dekanen avgjør omfanget som skal reduseres.
(2) Overlapping i emneinnhold mellom emner eller studieprogram som inngår i grunnlaget for en bachelorgrad, kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Overlapping utover 10 studiepoeng må kompenseres med emner som er relevant for studieprogrammet.
(3) For masterprogram, videreutdanninger og andre studier av mindre omfang kan overlappingen ikke utgjøre mer enn 5 studiepoeng.

Kapittel 4. Studierett og permisjoner

§ 14. Studierett og studieprogresjonegen side

(1) Den som har akseptert tilbud om studieplass, har studierett i henhold til normert studietid for det aktuelle studieprogrammet han eller hun er tatt opp til.
Studieretten gir rett til deltakelse i all organisert undervisning og vurdering i tråd med studieplan og emnebeskrivelser i det studieprogrammet studenten er tatt opp til.
Studieretten betinger at studenten registrerer seg og betaler pålagte avgifter innen fastsatt frist. Dersom studieprogrammet krever utdanningsplan, må studenten bekrefte utdanningsplanen hvert semester innen fastsatte frister, jf. uhl. § 11-3.
(2) Retten til å fortsette et studium kan være regulert av særskilte krav for hvert enkelt studium. Dette skal være beskrevet i studieplanen.

§ 15. Faglig godkjenning av utdanningegen side

(1) Saker om godskriving og godkjenning av annen utdanning avgjøres av dekan, jf. uhl. kapittel 9. Studenter på studieprogram over 60 studiepoeng kan søke om godkjenning av tidligere utdanning og av realkompetanse som del av deres studium.
(2) Grunnlaget for vurderingen av godkjenning er emnebeskrivelse eller studieplan, inkludert den kunnskapen, ferdigheter og kompetanse studenten skal oppnå. Høgskolen kan ikke godkjenne flere studiepoeng enn det aktuelle emnet ved høgskolen har.
(3) Godkjenningsvedtaket skal sikre at studenten ikke får dobbel uttelling for den samme kunnskapen, ferdighetene og kompetansen. Ved overlapp skal antallet studiepoeng reduseres tilsvarende.

§ 16. Opphør av studierettegen side

(1) Studieretten opphører når studiet er fullført og bestått. Det samme gjelder dersom studenten
  • selv trekker seg fra studiet
  • ved forespørsel ikke fremlegger original dokumentasjon eller vitnemål brukt i opptaket innen gitte frister
  • ikke oppfyller vilkårene i § 14
  • i løpet av et år ikke har avlagt studiepoeng, og ikke er innvilget permisjon.

§ 17. Tap av studierettegen side

(1) Studieretten kan tapes når en student
  • ikke kan fullføre studieprogrammet i inntil to år i tillegg til normert studietid, eksklusive permisjoner. Det kan avtales individuell utdanningsplan som går utover dette
  • har brukt opp sine forsøk til eksamen i et emne som ifølge studieplanen skal være bestått for å kunne fortsette studiet
  • har gjennomført samme obligatoriske praksis to ganger uten bestått resultat.
  • studenten får opptak til et annet studieprogram ved Høgskolen, og det ikke er gode faglige grunner for at flere studieretter finnes parallelt.
(3) Studenten skal varsles og ha anledning til å uttale seg før vedtak om tap av studierett fattes. Vedtaket kan påklages til nemnd for studentsaker.

§ 18. Permisjon fra studieregen side

(1) Studenter må sende skriftlig begrunnet søknad om permisjon fra studiet.
(2) Studenter har rett til permisjon:
  • I forbindelse med svangerskap, fødsel og omsorg for barn, jf. uhl. § 10-6
  • Ved sykdom som ikke gjør det mulig å fortsette studiene
  • Dersom samboer mv. eller barn er alvorlig syke
  • Når de har verv i studentpolitiske eller folkevalgte organer, jf. uhl. § 10-7
  • Dersom det foreligger andre særlige grunner.
(3) Permisjoner blir normalt innvilget for ett år. Studieretten blir forlenget i tilsvarende tid.
(4) Studenter i permisjon kan velge om de vil betale semesteravgift. Dersom studenten skal gå opp til eksamen i permisjonstiden, forutsettes at studie-/kurs-/semesteravgift er betalt for det aktuelle semesteret og at eventuelle obligatoriske aktiviteter er godkjent.
(5) Studenter på bachelorprogram og masterprogram har rett til permisjon fra studiene uten å oppgi grunn i inntil to semestre. En slik permisjon kan innvilges fra semester nummer to.

§ 19. Bærbar datamaskinegen side

Kapittel 5. Studieplaner og studienes organisering

§ 20. Studieåretegen side

(1) Studieåret er 10 måneder og delt i to semestre. Høyskolen fastsetter undervisningsterminene.
(2) Undervisning og ordinære eksamener avvikles innenfor studieåret.

§ 21. Opprettelse og nedleggelse av studieregen side

Høgskolestyret vedtar opprettelse og nedleggelse av studieprogram med omfang på 60 studiepoeng eller mer. Dette gjelder også for eksternt finansierte studier og for fellesgrader med et omfang på 60 studiepoeng eller mer. Avdelingsstyret fatter vedtak om opprettelse og nedleggelse av studier på mindre enn 60 studiepoeng, herunder emner.

§ 22. Fastsetting av studieplanegen side

(1) Studieutvalget fastsetter prosedyre for internakkreditering av nye studier inkludert mal for studieplaner og emnebeskrivelser i samsvar med krav i forskrift 7. februar 2017 nr. 137 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning.
(2) Studieplaner og emnebeskrivelser skal godkjennes av avdelingsstyret.
(3) Studieutvalget skal internakkreditere nye studier, og kvalitetssikre at nye studieplaner er beskrevet i henhold til godkjent mal. Internakkrediteringsdokumentet og godkjent studieplan skal forelegges styret, før studiet kan lyses ut for opptak.
(4) Studie- og emneplaner skal utarbeides med utgangspunkt i et fulltids studieår (60 studiepoeng) som innebærer en arbeidsmengde tilsvarende 1600 arbeidstimer.
(5) Dekan fastsetter endringer i studieplaner for de studietilbud som allerede er vedtatt opprettet.
(6) Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger, obligatoriske arbeidskrav og praksis skal omtales i emnebeskrivelsen.

§ 23. Utdanningsplanegen side

(1) Studenter som tar studier som gir 60 studiepoeng eller mer, skal ha en individuell utdanningsplan som er utarbeidet av institusjonen i samarbeid med studenten. Utdanningsplanen skal inneholde institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten og studentens forpliktelser overfor institusjonen, jf. uhl. § 11-3.
(2) Utdanningsplanen skal bekreftes hvert semester innen fastsatt frist.
(3) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom høgskolen og studenten.

Kapittel 6. Eksamen og sensur

§ 24. Definisjoneregen side

Eksamen:Vurderingsform. Alle typer prøver og arbeider som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter for et emne. En vurderingsform kan omfatte flere deleksamener, og i så fall skal fastlegging av samlet karakter (vekting) omtales i emnebeskrivelsen. Vurderingsformen kan være individuell eller i fastlagte grupper.
Ordinær eksamen:Den vurderingsform som holdes når undervisningen i et emne eller del av emne er avsluttet.
Ny og utsatt eksamen:Eksamen som arrangeres for studenter som har vært syke, eller har hatt annet gyldig dokumentert fravær ved ordinær eksamen eller fått ikke bestått til ordinær eksamen.
Obligatorisk arbeidskrav:Arbeidskrav som må være gjennomført og godkjent for å gi adgang til/kvalifisere for eksamen.
Mappe:Læringsmappe er en samling tekster og/eller andre arbeider som er produsert gjennom en viss periode. Samlingen dokumenterer prosess og/eller produkt, og skal vise studentens faglige refleksjoner og kompetansemessige utvikling. Vurderingsmappe består av et utvalg av arbeider fra mappa og danner grunnlaget for vurdering. Prosessen for å bestemme hvilke element i læringsmappa som skal telle med i mappevurderingen, skal omtales i emnebeskrivelsen.

§ 25. Karaktersystemegen side

(1) Ved vurdering benyttes seksdelt karakterskala A til F, som tilrådd fra Universitets- og Høyskolerådet (UHR), der F er karakter for å ikke bestå vurderingen og ikke bli tilkjent studiepoeng for emnet
(2) Vurderingen kan også graderes etter en todelt skala med karakterene bestått og ikke bestått.
(3) Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent og gir ikke uttelling i studiepoeng.
(4) Mappevurdering består av ulike arbeider som skal vurderes samlet. Elementene som vurderes må som helhet, ikke enkeltvis, være bestått for at vurderingen skal gi bestått karakter.
(5) Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere delvurderinger, gis endelig karakter etter at alle delvurderingene er vektet og vurdert iht emnebeskrivelsen. Sammenslåing av delvurderinger skal skje automatisk via det studieadministrative systemet. Karakter A gis høyest tallverdi, og sammenslåingen skjer matematisk.
(6) Dersom en kandidat har fremstilt seg til samme vurdering mer enn én gang, blir beste karakter gjeldende.

§ 26. Eksamensspråkegen side

(1) Eksamensoppgaven skal gis på undervisningsspråket. Dersom det er flere undervisningsspråk, skal språket til eksamensoppgaven reguleres i emnebeskrivelsen.
(2) Eksamenssvaret skal som hovedregel gis på samme språk som undervisningsspråket. I særskilte tilfeller kan studenter etter søknad, gis unntak.

§ 27. Vurderingsformeregen side

(1) Dekan fastsetter hvilken vurderingsform, evt. kombinasjon av vurderingsformer som skal gjelde for et emne. Oversikt over hvilke vurderingsformer som er fastsatt for et emne, skal omtales i emnebeskrivelsen. Det samme gjelder regler for vekting av de enkelte vurderingsformer. Hvis ikke annet er beskrevet i emnebeskrivelsen, skal alle vurderingene telle med og være bestått før endelig karakter blir gitt. Endring i vurderingsform kan ikke gjøres etter emnets oppstart, uten at alle studenter registrert på emnet skriftlig har akseptert endringen.
(2) Vurderingsformene skal i hovedsak legges opp slik at studentens klagerett jf. uhl. §§ 11-9 og 11-10 sikres.

§ 28. Bachelor- og masteroppgaveregen side

(1) Dersom bachelor-/masteroppgaven vurderes til ikke bestått eller karakter F, kan en ny eller omarbeidet oppgave med vesentlige endringer leveres til ny sensur én (1) gang.
(2) Når en student har fått vurdert en masteroppgave til bestått resultat er det ikke anledning til å få vurdert en ny masteroppgave innenfor det samme studieprogrammet.
(3) En bachelor- eller masteroppgave som er vurdert bestått, kan ikke leveres inn til ny vurdering, selv i omarbeidet form.

§ 29. Eksamensplanegen side

(1) Tidsperiode for den enkelte vurdering fastsettes av dekan, i samråd med studiesjef. Tidspunkt kunngjøres på høgskolens nettsider. Eventuelle endringer skal være kunngjort innen oppmeldingsfristen. Endringer på et senere tidspunkt kan bare gjøres ut fra særlig tungtveiende grunner.
(2) Dekan, i samråd med studiesjef, fastsetter tidsperiode for ny og utsatt eksamen. Ny og utsatt eksamen skal normalt være avviklet innen utgangen av påfølgende semester.
(3) Studenter som ønsker å forbedre eksamenskarakter som er bestått skal melde seg opp til ordinær eksamen, eller ny/utsatt eksamen dersom slik arrangeres.
(4) Grunnlaget for å arrangere ny eksamen er at én eller flere studenter ikke har bestått eksamen og at en eller flere av disse melder seg opp til eksamen.
Grunnlaget for å arrangere utsatt eksamen er at en eller flere studenter har gyldig fravær ved eksamen og at en eller flere av disse melder seg opp til eksamen.
(5) Ny og utsatt eksamen kan ha en annen vurderingsform enn ordinær eksamen.
(6) Unntak fra regelen om offentlig muntlig eksamen etter ønske fra student jf. uhl. § 11-6 annet ledd besluttes av dekan.

§ 30. Adgang til å avlegge eksamenegen side

(2) For å få fremstille seg til vurdering, må studenten være semesterregistrert for gjeldende semester. Det er studentens ansvar å registrere seg og melde seg til vurdering innenfor de frister som er fastsatt og kunngjort av høgskolen.
(3) For å kunne ta eksamen, kan det være krav om at bestemte arbeidskrav skal være fullført eller det kan være krav om å ha deltatt i obligatorisk undervisning og/eller praksis. Disse bestemmelsene skal gå frem av studieplanen. Bare de studenter som fyller disse kravene har rett til å gå opp til eksamen.
(4) Det er ikke anledning til å fremstille seg til vurdering i samme emnet mer enn tre ganger unntatt for praksisstudier (jf. § 44). Ved ny eller utsatt eksamen gjelder det pensum som var fastsatt siste gang det ble gitt undervisning i emnet. Studenten kan etter søknad med særskilte grunner maksimalt innvilges et fjerde forsøk.
(5) Studenter som har mistet studieretten fordi antall forsøk til eksamen i et emne er oppbrukt (jf.) § 17, kan søke opptak på nytt etter 3 år etter siste forsøk. Ved nytt opptak til profesjonsstudier skal det vurderes faglig om studenten kan få godkjent tidligere utdanning.
(6) Det skal gis tilbud om eksamen i et emne i inntil ett år etter at emnet ikke lenger eksisterer på studieprogrammet.

31. Gyldig fravær på eksamen

(1) Fravær som skyldes disse forholdene, er gyldig:
  1. egen sykdom og barn sin sykdom
  2. dødsfall i nær familie eller hos andre studenten har et nært forhold til
  3. gravferd eller bisettelse, jf. forrige punkt
  4. forhold utenfor studenten sin kontroll som gjør det sterkt urimelig å kreve at studenten gjennomfører eksamen
(2) Krav til dokumentasjon av gyldig fravær:
  1. Sykdom må dokumenteres med en attest fra lege, psykolog eller annen sakkyndig person. Attesten må opplyse om at den er utstedt i forbindelse med fravær fra eksamen arrangert av Høgskolen i Molde, og at fraværet gjelder en bestemt dag eller dager.
  2. Ved dødsfall, gravferd eller bisettelse må studenten oppgi hvem som har gått bort og hvilken relasjon studenten hadde til avdøde.
  3. Andre omstendigheter som blir regnet som gyldig fravær må dokumenteres.

§ 32. Oppmelding, trekk og fravær fra eksamenegen side

(1) Oppmelding til eksamen skal skje via høgskolens nettsider. Informasjon om gjeldende rutiner og frister for oppmelding kunngjøres på høgskolens nettsider.
(2) Det er studentens ansvar å kontrollere at oppmeldingene er korrekte.
(3) Trekk fra eksamen må skje seinest to uker før dato for start av vurderingen. Unntak gjelder læringsmappe hvor frist er lik frist for siste innlevering i læringsmappa. Melding om trekk gjøres via høgskolens nettsider. En student som har trukket seg fra en eksamen regnes som ikke å ha vært oppmeldt til denne, og kan derfor ikke fremstille seg på nytt før ved neste ordinære eksamen.
(4) Uteblivelse fra eksamen regnes som ett forsøk, med mindre studenten leverer gyldig legeerklæring. Frist for å levere legeerklæring er syv dager, regnet fra dato for slutt av eksamen. Ved gyldig fravær kan studenten fremstille seg til utsatt eksamen. Hva som regnes som gyldig fravær fra eksamen fremgår av § 31 første ledd.
(5) Annullering av eksamen av grunner som omtalt i § 50 regnes som ett forsøk.

§ 33. Tilrettelegging ved eksamenegen side

(1) Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger i forbindelse med eksamen, må søke om dette ved semesterstart eller innen fastsatte frister. Behovet må dokumenteres med attest av nyere dato fra lege eller andre sakkyndige. Attestasjonen må inneholde en spesifikasjon av behovet for spesielle ordninger i en eksamenssituasjon.
(2) Spesielle ordninger kan gis i form av fysiske tilrettelegginger, hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen.
(3) Studenter som følger et emne/undervisning som ikke går på deres morsmål, gis anledning til å bruke tospråklige ordbøker ved skriftlig skoleeksamen. Ordboka skal være i papirutgave og originalinnbundet. Elektroniske ordbøker er ikke tillatt. I spesielle tilfeller kan en student på et norsk emne etter søknad få oppgaveteksten på engelsk og lov til å levere sine besvarelser på engelsk, dersom ikke annet er bestemt i studieplan eller emnebeskrivelsen.
(4) Studenter med dysleksi kan gis anledning til å bruke aktuelle hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen.
(5) Alternative eksamensformer kan i særlige tilfeller benyttes for studenter som ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær eksamensform. Dekanen avgjør slik søknad.

§ 34. Bruk av hjelpemidler ved skriftlig eksamenegen side

Dekan fastsetter hvilke hjelpemidler som er tillatt ved vurderingsformen i et emne. Tillatte hjelpemidler skal framgå av emnebeskrivelsen. Tillatte hjelpemidler opplyses også ved oppgaveteksten. Studentene har plikt til å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler ved den gjeldende eksamen.

§ 35. Sensuregen side

(1) Avdelingen oppnevner sensorer. Det skal utarbeides sensorveiledning eller løsningsforslag i forbindelse med sensur av alle eksamener. Sensorveiledningen skal være tilgjengelig for kandidatene etter at karakterer er fastsatt, jf. uhl. § 11-7 tredje ledd.
(2) Ved hvert studieprogram skal det normalt benyttes ekstern sensor i tillegg til intern i minimum ett emne pr. årstrinn, utvalgt av dekan. Ekstern sensor kan ikke ha vært ansatt ved HiM det siste året. Muntlig eksamen skal ha minst to sensorer. Dersom to sensorer ikke blir enige om karakterfastsetting, skal en tredje sensor trekkes inn.
(3) Det skal være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved sensur av studentenes selvstendige arbeid i høyere grad. Det skal være to sensorer ved sensur av bacheloroppgaver eller lignende selvstendig arbeid på lavere grad, eksamener som ikke er etterprøvbare, og eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer, jf. uhl. § 11-7.
(4) Tilsynssensor. Ekstern evaluering av vurderingsordningene, jf. uhl. § 11-6 første ledd kan gjennomføres for deler av et studieprogram eller for ett eller flere studieprogram samlet. Innen hvert studieprogram skal dekan tilse at det gjennomføres ekstern evaluering av vurderingsordningene minimum hvert femte år.
(5) Sammensatt vurdering. Forbedring av karakter for én del av sammensatt vurdering fører ikke til at de andre delene skal vurderes på nytt.
(6) Sensur, inklusive klagesensur, skal foreligge innen femten virkedager jf. uhl. § 11-7 fjerde ledd. For klagesensur løper tre ukers frist fra klagefrist. Særskilte grunner kan gi utvidet frist. Sensur skal være tilgjengelig senest første virkedag etter sensurfristen. Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren.
(7) Sensur inkluderer plagiatkontroll av innleverte eksamenssvar og studentarbeid. HiM kan lagre og bruke eksamenssvar og studentarbeid i forbindelse med plagiatkontroll av framtidige eksamenssvar og arbeid.

Kapittel 7. Praksis

§ 36. Vilkår for å gå ut i praksisegen side

Det skal gå fram av studieplan eller emnebeskrivelser hvilke emner, eksamener eller obligatoriske arbeidskrav som skal være fullført før praksisperioden starter.

§ 37. Særlige krav til studenter i praksisegen side

(1) Studenter i praksis er underlagt særlige krav om taushetsplikt, jf. uhl. § 12-7.
(2) Når det er andre særlige regler for visse typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. Særregler skal gå fram av studieplanen.

§ 38. Politiattestegen side

(1) I studier der studenten kan komme i kontakt med mindreårige, eller andre sårbare grupper som del av praksisstudium eller klinisk undervisning, er det krav om at studenten legger fram politiattest ved opptak, og det kan kreves ny politiattest underveis i utdanningen, jf. uhl. § 12-2 og forskrift til universitets- og høyskoleloven kapittel 6.
(2) Studenten får ikke delta i praksis før politiattest uten merknad er lagt fram. Ved politiattest med merknad gjelder § 39.

§ 39. Politiattest med merknadegen side

(1) Når en student legger fram politiattest med merknad, skal høgskolen gi studenten informasjon om hvilken dokumentasjon som bør legges fram før vedtak i høgskolens nemnd for studentsaker, og retten studenten har til å få dekket utgifter til bistand fra representant, jf. uhl. § 12-9.
(2) Etter at studenten har lagt fram dokumentasjon som ligger til grunn for eventuelle merknader, skal dekanen senest innen ti dager etter at all dokumentasjon foreligger, sende over saka med vurdering til nemnda. Nemnda skal gjøre vedtak senest fire uker etter at saken er mottatt fra dekanen.
(3) Student med merknad på politiattesten får ikke delta i praksis eller klinisk undervisning før det er fattet positivt vedtak i nemnda, jf. uhl. § 12-2 tredje ledd.

§ 40. Vurdering av praksisegen side

(1) Praksis blir vurdert etter skalaen «bestått»/«ikke bestått» etter en avsluttende vurdering av studentens prestasjon i praksisperioden. For å bestå praksisen må studenten oppnå målene for læringsutbyttet.
(2) Studenten har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal informere om hvordan studenten ligger an for å oppnå læringsutbyttet for praksisperioden.
(3) Tilbakemeldingen skal informere om hvordan studenten ligger an for å oppnå læringsutbyttet for praksisperioden.
(4) Studenten skal få en avsluttende vurdering som viser om vurderingsresultatet er bestått eller ikke bestått. Vurderingen skal omtale hva som er vurdert og om læringsutbyttet for praksisperioden er oppnådd. Vurderingen skal gjøres ut ifra kravene til læringsutbyttet, studenten sin prestasjon i praksisperioden underveis og eventuelle praktiske prøver. Hele praksisperioden skal telle med i vurderingen. Den avsluttende vurderingen skal være tilgjengelig for studenten når resultatet for praksisen er publisert.

§ 41. Oppmøteegen side

Kravet om oppmøte skal gå fram av studieplanen eller emnebeskrivelsen. Kravet om oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom, gyldig eller ugyldig fravær. Når kravet til oppmøte ikke er oppfylt på grunn av ugyldig fravær, blir praksisen vurdert til ikke bestått. Ved gyldig fravær gjelder § 42 (2).

§ 42. Ved tvil om studenten består praksisegen side

(1) Dersom det er fare for at studenten ikke vil bestå praksisperioden skal det gis skriftlig varsel så snart som mulig. Slikt varsel skal gis senest tre uker før praksisperiodens slutt. For praksisperioder på fem uker eller mindre skal varsel gis halvveis i perioden. Varselet skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisperioden.
(2) Studenten skal få tilbud om samtale med praksisstedet og høgskolen der studenten får svar på spørsmål om varselet og konsekvenser om studenten ikke består praksis.
(3) Ved tvilstilfeller avgjør høgskolen om praksisperioden skal vurderes til bestått eller ikke bestått.

§ 43. Ikke bestått praksis uten varsel på forhåndegen side

Studenten kan, uten å bli varslet på forhånd, få praksis vurdert til ikke bestått når studenten:
  1. klart ikke presterer og oppnår læringsutbyttet som er påkrevd for å bestå praksis, og
  2. den manglende prestasjonen blir tydelig etter at halve i praksisperioden er gjennomført, eller etter tidspunktet varsel normalt blir gitt i den aktuelle praksisen på utdanningsprogrammet.

§ 44. Farlige handlinger eller atferdegen side

(1) Når studenten i praksisperioden har vist handling eller atferd som utgjør mulig fare for liv, fysisk eller psykisk helse for de studenten er i kontakt med, skal praksisperioden avsluttes straks uten krav om varsel på forhånd. I slike tilfeller får studenten vurderingsresultatet ikke bestått.
(2) Praksisstedet skal så raskt som mulig sende innstilling til avsluttende vurdering til høgskolen. Vurderingen skal redegjøre for handlingene eller atferden som resulterte i avslutning av praksis og ikke bestått vurdering.
(3) Høgskolen skal gjennomføre samtale med studenten, der det blir informert om grunnlaget for at praksis er avsluttet og konsekvensene dette har for studenten.
(4) Høgskolen og praksisstedet skal vurdere om det er grunnlag for å sende tvilsmelding til institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering når studenten går på et studieprogram med skikkethetsvurdering.

§ 45. Konsekvenser av ikke bestått praksis eller gyldig fraværegen side

(1) Når studenten får praksisen vurdert til ikke bestått må hele praksisperioden tas om igjen. Studenten må i slike tilfelle gjennomføre ny praksisperiode neste gang denne blir arrangert ordinært. Dette kan få konsekvenser for studentens studieprogresjon.
(2) Når studenten har gyldig fravær, utover fraværsgrensen oppført i emnebeskrivelsen eller studieplan, kan høgskolen tilrettelegge for at studenten får ny eller utsatt deler av praksisperioden innenfor samme studieår eller neste studieår. Tilrettelegging skal ikke senke de faglige kravene til praksisen. Selv om fraværet er gyldig, kan forsinkelsen få konsekvenser for studentens studieprogresjon.

§ 46. Gyldig fravær fra praksisegen side

(1) Høgskolen avgjør i hvert enkelt tilfelle hva som er gyldig fravær. Gyldig fravær er:
  1. egen sykdom og barn sin sykdom
  2. dødsfall i nær familie eller hos andre studenten har et nært forhold til
  3. gravferd eller bisettelse, jf. forrige punkt
  4. pålegg fra offentlig myndighet om at studenten plikter å møte fram et annet sted.
  5. ivaretakelse av tillitsverv ved høgskolen
  6. forhold utenfor studenten sin kontroll som gjør det sterkt urimelig å kreve at studenten gjennomfører en eller flere dager av praksisperioden.
(2) Krav til dokumentasjon av gyldig fravær:
  1. Sykdom utover fraværsgrensen oppført i emnebeskrivelsen eller studieplan, må dokumenteres med en attest fra lege, psykolog eller annen sakkyndig person. Attesten må opplyse om at den er utstedt i forbindelse med fravær fra praksis arrangert av Høgskolen i Molde, og at fraværet gjelder en bestemt dag eller dager. Når studenten sin praksisperiode har startet må attest fra lege, psykolog eller annen sakkyndig person leveres så snart som mulig og innen en uke fra første fraværsdag.
  2. Ved dødsfall, gravferd eller bisettelse må studenten oppgi hvem som har gått bort og hvilken relasjon studenten hadde til avdøde.
  3. Andre omstendigheter som blir regnet som gyldig fravær må dokumenteres.

§ 47. Antall forsøk i praksisegen side

(1) Studenten har rett på to forsøk på samme praksisperiode i ett emne.
(2) Det er ikke brukt ett forsøk på praksis når studenten har gyldig fravær eller har trukket seg fra praksisen to uker før første praksisdag.

Kapittel 8. Klage og fusk

§ 48. Klage over formelle feilegen side

Klage over formelle feil ved eksamen eller sensur behandles etter uhl. § 11-9. Slik klage avgjøres av nemnda for studentsaker, etter først å ha vært behandlet av førsteinstans.

§ 49. Begrunnelse for og klage over karakterfastsettingegen side

(1) Begrunnelse for, og klage over karakterfastsetting, behandles etter uhl. § 11-8 og § 11-10. Ved klagebehandling sendes oppgaveteksten, klagers besvarelse samt sensorveiledning til klagesensorene.
(2) Krav om begrunnelse og klage over karakterfastsettelse fremsettes overfor høgskolen iht. gjeldende prosedyre. Emneansvarlig bestemmer om begrunnelsen skal gis muntlig eller skriftlig, men dersom studenten ønsker å være anonym skal begrunnelsen gis skriftlig.
(3) Studenter kan klage individuelt på karakterfastsettelsen ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter ved klage vil kun ha virkning for den eller de som har klaget, jf. uhl. § 11-10.
(4) Studenten kan bare klage på sluttkarakteren, ikke på enkeltdeler innenfor en vurderingsordning, jf. uhl. § 11-10. Unntak fra denne bestemmelsen kan vedtas av dekan, og skal omtales i emnebeskrivelsen.
(5) Når vurderingsformen består av både skriftlig og muntlig eksamen, kan karakterfastsettelsen påklages. Dersom karakteren endres etter ny sensur av den skriftlige del av eksamen, holdes ny muntlig eksamen for å fastsette endelig karakter jf. uhl. § 11-11 fjerde ledd.
(6) Hvis karakter ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal det foretas en ytterligere vurdering før endelig karakter fastsettes, jf. uhl. § 11-11 tredje ledd. Dette gjøres ved at alle de involverte sensorene i fellesskap kommer frem til en omforent endelig karakter. All relevant dokumentasjon skal være tilgjengelig ved slik ytterligere vurdering av endelig karakter.
(7) Fremmes klage over karaktersetting før vitnemål er utferdiget, vil vitnemålet ikke bli utstedt før klagen er ferdig behandlet. Dersom studenten har mottatt vitnemålet, må det returneres til høgskolen før klagen tas til behandling.

§ 50. Fusk og forsøk på fuskegen side

(1) Følgende kan være fusk eller forsøk på fusk hvis det er egnet til å gi en urettmessig fordel:
  • Å handle i strid med gjeldende regler for den spesifikke eksamen
  • Å bruke eller ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  • Å presentere andres arbeid som sitt eget uten tilstrekkelig kildehenvisning eller markering av sitat
  • Å levere besvarelse som er utarbeidet av andre enn studenten(e) selv
  • Ureglementert samarbeid mellom studenter eller grupper
  • Fabrikkering eller forfalskning av data
  • Urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamensoppgaven før eksamen starter
  • Gjenbruk av eget tidligere innlevert arbeid som har gitt uttelling, uten å ha opplyst om dette.
(2) Fusk og forsøk på fusk behandles etter uhl. § 12-4. Følgende reaksjoner kan gjøres gjeldende for studenter som fusker eller forsøker å fuske:
(4) Høgskolens nemnd for studentsaker fastsetter reaksjonsform ved fusk, forsøk på fusk og forsettlig medvirkning til fusk. Studenter som får annullert eksamen etter uhl. § 12-4 andre ledd har kun adgang til å fremstille seg til påfølgende ordinær eksamen.
(5) Ved mistanke om fusk kan høgskolen holde sensuren tilbake til saken er avklart. Studenten har ikke anledning til å gå opp til ny eksamen i emnet før saken er avgjort.

Kapittel 9. Vitnemål og karakterutskrifter

§ 51. Vitnemål og Diploma supplementegen side

(1) Vitnemål utstedes etter avsluttet grad jf. kap. 3. Vitnemål utstedes automatisk.
(2) Studenter kan reservere seg mot utstedelse av vitnemål.
(3) Diploma Supplement utstedes automatisk.
(4) Vitnemål kan utstedes etter § 9 og § 10 etter søknad vedlagt relevant dokumentasjon.
(5) Vitnemål utstedes for rammeplanstyrte utdanninger også etter gyldighetsdato for utdanningen, forutsatt at studenten har avsluttet sin utdanning før gyldighetsdato utløper.
(6) Vitnemålet gir informasjon om utdanningen/graden, personalia om studenten og tidspunkt for gjennomføring. Læringsutbytte på studieprogramnivå inkluderes i vitnemålet.
(7) Vitnemål utstedes bare en gang. Ved tap av vitnemål kan det etter søknad utstedes duplikat, som merkes som duplikat. Det kreves avgift for utstedelse av duplikatvitnemål.

§ 52. Karakterutskriftegen side

(1) Videreutdanninger, studier av mindre omfang, ikke fullførte gradsstudier eller yrkesutdanninger dokumenteres ved karakterutskrift.
(2) Karakterutskrift gis ved forbedring av karakter som alt inngår i vitnemål eller ved å ta emner som ikke inngår i grad.

Kapittel 10. Utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse

§ 53. Utfyllende bestemmelseregen side

Innenfor rammene av denne forskrift kan studieutvalget fastsette utfyllende bestemmelser.

§ 54. Ikrafttredelseegen side