Lovspeil

Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo

Denne siden viser Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2025-03-06
Nummer
396
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2025-08-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1. Virkeområdeegen side

(2) Forskriften gjelder for personer som søker opptak til et studium (utdanning) eller har studierett og status som student ved Fagskolen Oslo.

§ 1-2. Forholdet til annen lovgivningegen side

§ 1-3. Definisjoneregen side

I denne forskriften gjelder følgende definisjoner:
  1. Studium: er en høyere yrkesfaglig utdanning som gir rett til vitnemål. I denne forskriften og ved fagskolen bruk vi betegnelsen studium. I nasjonale lover og forskrifter benyttes oftest betegnelse «utdanning» eller «fagskoleutdanning» i stedet for studium. «Studieprogram» er også en betegnelse som benyttes noen ganger.
  2. Arbeidskrav: er obligatoriske krav til en leveranse eller hva som skal gjennomføres i et emne. Arbeidskravene går frem av studieplanen og beskrivelsen av hvert emne i studieplanen. Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten får vurdering i emnet. For å få et arbeidskrav godkjent, er det ofte et krav at arbeidskravet vurderes til bestått. I emner som ikke har eksamen, vil arbeidskravene ofte være hele eller deler av grunnlaget for vurderingen med karakter i emnet.
  3. Emne: er en samling av temaer som i et studium gir uttelling i form av studiepoeng. Det gis karakter i hvert emne. Alle emner i et studium (utdanning) må være bestått for å få vitnemål. Emnene kan variere i omfang og går frem av vitnemålet. Et emne kan også omtales som et fag eller en modul.
  4. Studiepoeng: er betegnelse på omfanget (arbeidsbelastningen) i et emne og en utdanning. 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på full tid og skal utgjøre en samlet arbeidsbelastning for studenten på mellom 1500-1800 timer. Studiepoeng er ikke automatisk konverterbare mellom ulike utdanningsinstitusjoner og utdanningsnivå, det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle. Se også omtalen av NKR under punkt n.
  5. Læringsutbytte: (LUB) er beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studenten skal ha tilegnet seg etter fullført emne eller studium (utdanning).
  6. Realkompetanse: er dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Formell læring er den vurdering som skjer i utdanningssystemet, eventuelt for annet autorisasjons- og/eller sertifiseringsformål, ikke-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet. Uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikke først og fremst er beregnet på strukturert læring, gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid eller lignende.
  7. Realkompetansevurdering: er måling av realkompetansen opp mot fastsatte kriterier. Realkompetansevurdering kan gi grunnlag for opptak til et studium (en utdanning) eller fritak for emner som del av et studium (en utdanning).
  8. Sensur: er fastsetting av karakter for et emne.
  9. Studieavgift: er en avgift som studenten betaler for å dekke utgifter til blant annet medlemskap i SiO, ONF, kopiavgift og lignende. Studieavgiften faktureres årlig.
  10. Studieplan: er en helhetlig plan for et studium (en utdanning). Studieplanen beskriver opptakskrav til studiet, innholdet i studiet med overordnet læringsutbytte for studiet og hvert emne, struktur, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer med mere. Planen inneholder fagskolens forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor skolen og medstudenter.
  11. Lokal klagenemnd: er et organ som er utnevnt til å ivareta klagebehandling og fatte vedtak i utvalgte saker der fagskoleloven gir mulighet for dette.
  12. Nasjonal klagenemnd: er en klagenemnd utnevnt av departementet som behandler klager på enkeltvedtak der det går frem av fagskoleloven og forskrift til fagskoleloven at Nasjonal klagenemnd er klageinstans.
  13. Vurdering: er bedømmelse av studentens kompetanse i et emne ut fra læringsutbyttebeskrivelsene i emnet.
  14. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR): er en samlet, systematisk og nivådelt beskrivelse av kvalifikasjoner oppnådd i henhold til fastsatt læringsutbytte. Alle formelle utdanninger i Norge er plassert på et gitt nivå i rammeverket. Rammeverket er knyttet til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket EQF sin nivåoppdeling. Høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) ligger på nivå 5 i NKR. Fagskolestudier under 60 studiepoeng skal ligge på nivå 5.1. Fagskolestudier over 60 studiepoeng skal ligge på nivå 5.2. Fagskolestudier på 60 studiepoeng kan enten ligge på nivå 5.1 eller 5.2.
    Videregående opplæring ligger på nivå 4 og høyere utdanning ligger på nivå 6 og oppover. De generelle nivåbeskrivelsene går frem av forskrift om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring.

§ 1-4. Deltakelse i det samordnede opptaket for fagskoleutdanningegen side

Opptak til fagskoleutdanning ved offentlige fagskoler organiseres gjennom det samordnede opptaket til fagskoleutdanning ved Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), jf. fagskoleforskriften § 3. Fagskolen kan søke unntak om dette for enkeltutdanninger.

§ 1-5. Søknadegen side

Følgende gjelder for søknad på studier ved Fagskolen Oslo:
  • Informasjon om fagskolens studietilbud, innsøkingsprosess, frister og annen relevant informasjon publiseres på skolens hjemmeside https://fagskolen-oslo.no.
  • Studentadministrasjonen ved fagskolen gir veiledning ved henvendelser fra søkere.
  • Opptaket åpner 1. februar i Samordna opptak, og innsøking skjer på www.samordnaopptak.no frem til ordinær søknadsfrist 15. april.
  • Studier under 30 studiepoeng, og noen andre studier, kan ha lokalt opptak utenom Samordna opptak. Søknadsfrist og innsendingsmåte for søknad vil gå frem av hjemmesiden.

§ 1-6. Innhenting og behandling av personopplysningeregen side

(1) Fagskolen har hjemmel til å innhente og behandle personopplysninger om søkere og studenter for å ivareta deres rettigheter og for at fagskolen skal kunne gjøre sine plikter. Nærmere presisering går fram av fagskoleforskriften § 4. Der går det også frem at fagskolen kan fatte vedtak ved helt eller delvis automatisert saksbehandling i sine systemer, men at søkeren eller studenten kan kreve at vedtaket overprøves manuelt.
(2) Fagskolen kan også behandle opplysninger om helse, sosiale forhold og andre sensitive opplysninger som studenten selv har gitt skolen, eller har samtykket til at skolen skal få, når disse opplysningene er nødvendige for å ivareta rettigheter og plikter. Kravet om at studenten må gi sitt samtykke for at skolen skal kunne behandle opplysninger om helse, sosiale forhold og andre sensitive opplysninger, gjelder ikke for nødvendig behandling etter fagskoleloven §§ 25 og 26 (vurdering av bortvisning, utestenging og skikkethet), jf. fagskoleloven § 39a.
(3) Fagskolen Oslo kan motta og behandle politiattest fra søkerne elektronisk i sine systemer der det kreves at studenten skal legge frem politiattest, jf. fagskoleloven § 27. Politiattest som er utstedt og signert digitalt, kan kun leveres i digital form. Søkerne må selv innhente og formidle politiattesten til Fagskolen Oslo.

§ 1-7. Informasjon til studenteneegen side

Fagskolen Oslo har plikt til å gi tilstrekkelig og relevant informasjon og veiledning til søkere og studenter om fagskoleutdanningens innhold, herunder om at studentene på enkelte studier vil bli skikkethetsvurdert. Se nærmere bestemmelser i fagskoleloven § 9 c og d og fagskoleforskriften § 30.

§ 1-8. Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktetegen side

Studenter og ansatte skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet, i forbindelse med undervisning, praksis, turer, ekspedisjoner og lignende i tilknytning til fagskolens undervisning. Nærmere presisering av forbudet og at gjentatte brudd kan medføre utestenging og bortvisning for studenten og oppsigelse for ansatte, går fram av fagskoleloven § 43.

Kapittel 2. Læringsmiljø, tilrettelegging og studentorgan

§ 2-1. Læringsmiljøegen side

Styret har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø, som innbefatter både det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet. Styret har delegert til rektor å samarbeide med studentorganene om å legge forholdene til rette for et godt og inkluderende lærings- og arbeidsmiljø, forhindre trakassering og bedre studentvelferden. Læringsmiljøet skal være fullt forsvarlig fysisk og psykisk med hensyn til studentens helse, sikkerhet og velferd. Nærmere bestemmelser om læringsmiljøet, herunder tilsynsmyndigheten, går frem av fagskoleloven § 15, jf. også likestillings- og diskrimineringsloven § 13 og arbeidsmiljøloven kapittel 18.

§ 2-2. Rett til egnet individuell tilrettelegging på lærestedetegen side

Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen. I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for disse studentene, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanningen. Bestemmelsene går frem av fagskoleloven § 15 femte ledd.

§ 2-3. Tilknytning til studentsamskipnadenegen side

Fagskolen Oslo er tilknyttet studentsamskipnaden. Medlemskapskontingent i studentsamskipnaden er inkludert i studentenes studieavgift.

§ 2-4. Studentorgan og studentrepresentasjonegen side

(1) Studentene ved fagskolen oppretter hvert år et studentorgan med tillitsvalgt fra hver klasse, som skal ivareta deres interesser og fremme deres synspunkter.
(2) Styret har delegert til rektor å legge forholdene til rette slik at studentorganet kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte.
(3) Studentorganet skal høres i alle saker som angår studentene.
(4) Studentene skal være representert i alle kollegiale organer som tildeles beslutningsmyndighet ved fagskolen.

§ 2-5. Studentombudegen side

Alle fagskolestudenter skal ha tilgang til et nasjonalt studentombud som skal gi fagskolestudenter råd og hjelp i saker knyttet til deres studiesituasjon. Opplysninger om studentombudet skal ligge på fagskolens hjemmeside. Nærmere bestemmelser om studentombud går frem av fagskoleloven § 28b, se også studentombudets hjemmeside.

Kapittel 3. Opptak

§ 3-1. Opptakskravegen side

(1) Opptakskravene er generelt relevant fag- eller svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring, generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse som opptaksgrunnlaget. Fagskolens styre kan for enkelte studier godkjenne spesielle tilleggskrav. Nærmere bestemmelser går frem av fagskoleloven § 16 og fagskoleforskriften § 7.

§ 3-2. Opptak på grunnlag av realkompetanseegen side

(1) Søkere som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav, og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse, jf. fagskoleloven § 16.
(2) Realkompetanse er all den kompetansen en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Dvs. alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, betalt eller ubetalt arbeid, etterutdanning, fritidsaktiviteter, organisasjonsarbeid og annet som kommer i tillegg til den kompetansen som er dokumentert gjennom grunnutdanningen.
(3) Yrkespraksis og annen realkompetanse må være relevant for innholdet i det studiet det søkes på slik det går frem av studieplanen for studiet. Søkeren må ha nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet.
(4) Realkompetansevurdering kan ikke foretas for opptak til studier der det stilles opptakskrav om yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering etter annen lovgivning.
(5) Søker krysser av for ønske om opptak på bakgrunn av realkompetanse i Samordna opptak. Nødvendig dokumentasjon må lastes opp i Samordna opptak.
(6) Det er delegert fra rektor til aktuell avdelingsleder å fatte vedtak om opptak på grunnlag av realkompetanse.
(7) Vedtak om godkjent realkompetanse er kun gyldig i det påfølgende studieåret, og til det studiet det er gitt opptak til.

§ 3-3. Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (betinget opptak)egen side

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, kan få opptak på vilkår av bestått prøve neste semester. Nærmere om bestemmelsen, vilkår og konsekvens dersom ikke vilkår er oppfylt går frem av fagskoleforskriften § 10.

§ 3-4. Opptak på visse vilkår (betinget opptak)egen side

Søkere som på grunn av spesielle omstendigheter ikke kan avlegge eksamen i videregående opplæring, kan få opptak til fagskoleutdanning på vilkår av bestått eksamen første semester etter opptak. Nærmere om bestemmelsen, vilkår og konsekvens dersom ikke vilkår er oppfylt, går frem av fagskoleforskriften § 11.

§ 3-5. Søkere med utenlandsk utdanningegen side

(1) Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifisert for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til utdanning tilsvarende norsk fagskoleutdanning, jf. fagskoleforskriften § 9 (1).
(2) Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør. De må enten dokumentere at de har utdanning tilsvarende opptaksgrunnlaget eller tilsvarende realkompetanse.
(3) Ved opptak til fagskoleutdanninger som krever autorisasjon, må søkere med utenlandsk utdanning være autorisert i Norge.

§ 3-6. Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanningegen side

(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk på nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk. Det gjelder også søkere som har fått sin utenlandske fag- og yrkesutdanning sidestilt gjennom HK-direktoratets godkjenningsordning. Det går frem av den enkelte studieplanen hvilket nivå som er kravet for det enkelte studium.
(4) Enkelte utdanninger vil stille språkkrav til engelsk på minimum B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk. Det går eventuelt frem av den enkelte studieplanen hva som er kravet.

§ 3-7. Overgangsregler for opptakegen side

§ 3-8. Reservasjon av studieplassegen side

(1) Søkere som er tatt opp som student ved Fagskolen Oslo, kan etter søknad få to års utsettelse av studiestart ved sykdom, svangerskap/barsel, verneplikt eller andre tungtveiende grunner.
(2) Søknad med dokumentasjon sendes fagskolen innen tre uker fra tilbudet om studieplass ble mottatt.

§ 3-9. Rangering av søkere ved opptakegen side

Bestemmelser om rangering av søkerne på bakgrunn av poeng, opptak etter ordinært opptak og opptak fra venteliste går frem av fagskoleforskriften § 14.

§ 3-10. Poengberegning ved rangering av søkereegen side

§ 3-11. Rangering av søkere som ikke kan poengberegnesegen side

Fagskolen fastsetter selv skjønnsmessig kriteriene for rangering av søkere som ikke kan poengberegnes. Nærmere bestemmelser og vurderingskriterier er fastsatt i fagskoleforskriften § 17.

§ 3-12. Rangering på grunnlag av opptaksprøveegen side

Det skal fremgå av studieplanen dersom opptaksprøve skal være en del av opptaksgrunnlaget, og hvilken vekt opptaksprøven tillegges. Nærmere bestemmelser er fastsatt i fagskoleforskriften § 18.

§ 3-13. Godskriving og fritakegen side

(1) En student som har bestått tilsvarende emne i et fagskolestudium, har rett til å få dette godskrevet i det studiet student går i. En student som kan dokumentere at vedkommende har tilsvarende realkompetanse eller utdanning i ett emne, kan søke om fritak for emnet i det studiet student går i. Se nærmere beskrivelse i fagskoleloven § 8.
(2) Skriftlig søknad om godskriving eller fritak bør fortrinnsvis sendes til fagskolen innen en måned etter oppstart av emnet. Søknaden må inneholde nødvendig dokumentasjon.
(3) Utgangspunkt for vurderingen om godskriving og vurderingen av realkompetanse for å få fritak skal være læringsutbyttebeskrivelse for det aktuelle emnet eller studiet og studiepoeng eller andre vurderinger av omfang, nivå og arbeidsbelastning, jf. fagskoleforskriften § 37. Fritak på bakgrunn av realkompetanse baseres på en faglig vurdering av om søkerens formelle, ikke-formelle og uformelle kompetanse samlet kan gi grunnlag for fritak for del av studiet, jf. § 1-3 e.
(4) Fagskolen skal innpasse beståtte emner fra annen godkjent fagskoleutdanning med samme antall studiepoeng i den utstrekning utdanningen oppfyller de faglige kravene for emnet eller emnene det søkes om godskriving for. Godskriving kan bare skje mellom fagskoleutdanninger på samme eller nært beslektet fagområde. Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold. Søknad om godskriving av beståtte emner eller eksamener fra andre tilsvarende utdanningsinstitusjoner skal inneholde:
  1. Vitnemål/karakterutskrift/realkompetansevurdering
  2. Oversikt over hvilke temaer som inngår i emnet
  3. Oversikt over læringsutbyttebeskrivelsen av emnet, eller studieplan
  4. Eventuelt annen relevant dokumentasjon.
(5) Saksbehandlingen er delegert til studentadministrasjonen ved administrasjonsleder.
(6) Godkjenning og fritak i et emne skal fremgå av vitnemålet fra fagskolen. Studiepoengene i emnet skal også stå.
(7) Vedtak om godskriving og fritak i emner er et enkeltvedtak og kan påklages. Klageinstans er lokal klagenemnd oppnevnt av styret. Se også kapittel 9.

Kapittel 4. Studierett og permisjoner

§ 4-1. Studierettegen side

(1) Studieplass tildeles gjennom vedtak om opptak for studiet eller emnet det er gitt opptak til. Ved overgang til nytt studium eller emne mens man er student, må det søkes om nytt opptak.
(2) Studierett etableres ved at studenten aksepterer tilbud om studieplass, møter til studiestart, registrerer seg og betaler semesteravgift innen fastsatt frist. Det gir rett til å følge undervisning, eventuell praksis, kurs og seminar og til å få vurdering eller å gå opp til eksamen i studiet/emnet, så sant andre vilkår for dette er oppfylt.
(3) Studieretten er knyttet til utdanningen eller emnet på det studiestedet studenten har fått opptak til.
(4) Studierettens varighet:
  1. Studenten har studierett lik normert studietid for det studiet studenten er tatt opp til.
  2. En student som er tatt opp til et studium med mellom ett og tre års studietid, kan etter avtale om endring i plan for studiet, få utvidet studieretten i inntil ett år ut over normert studietid. Se ellers § 4-5 om rett til permisjon.
  3. Når studieretten ved et studium er brukt opp etter bokstav a eller b, må studenten søke nytt opptak for eventuelt å fullføre studiet.
  4. Studieretten opphører også når studenten skriftlig bekrefter å ha trukket seg fra studiet, når studiene er fullført og vitnemål eller karakterutskrift er utstedt. Det samme gjelder studenter som tar bare deler av en utdanning (f.eks. ett emne) og får karakterutskrift for emnet. Studieretten opphører også ved tap av studieretten, jf. denne forskriften § 4-4.

§ 4-2. Oppmøte første studiedagegen side

En student mister tildelt studieplass dersom studenten ikke har møtt til studiets oppstart eller blitt registrert ved oppmøte i undervisningen. Dette gjelder ikke dersom studenten har gitt beskjed om at de tar imot studieplassen, men ikke har anledning å møte til studiets oppstart. I slike tilfeller skal det avtales ett nytt første oppmøtetidspunkt som skal nedfelles skriftlig. Studenten må da møte på avtalt tidspunkt dersom studieretten skal beholdes. Ved sykdom eller annen tungtveiende hindring for oppmøte, må dokumentasjon leveres senest tre dager etter skolestart.

§ 4-3. Studieprogresjonegen side

(1) I enkelte studier er det krav om at alle eller bestemte emner må være bestått for å kunne gå videre i utdanningen. Krav om dette går frem av den enkelte studieplan.
(2) I alle studier er det krav om at alle emner må være bestått for å kunne gjennomføre eventuell hovedprosjekt/fordypningsoppgave. Krav om dette går frem av den enkelte studieplan.
(3) Se §§ 5-5–5-8 om når et emne regnes som ikke bestått.
(4) Studenten beholder studieretten inntil eventuelt nytt eksamensforsøk er vurdert, ny innlevering av arbeidskrav er vurdert eller klage på karakter/arbeidskrav er vurdert – se §§ 5-6, 5-8, 9-7 og 9-8.
(5) Ved særskilte og tungtveiende grunner kan rektor etter søknad innvilge dispensasjon fra kravet om studieprogresjon i et studium.
(6) Vedtak om slik dispensasjon er et enkeltvedtak. Klageinstans er lokal klagenemnd. Se også kapittel 9.

§ 4-4. Tap av studierettenegen side

(1) Studieretten opphører dersom:
  1. studenten ikke oppfyller vilkårene til studieprogresjon for det aktuelle studiet, slik det går frem av § 4-3
  2. studenten er innvilget opptak på grunnlag av falsk dokumentasjon, jf. § 7-1, eller ikke leverer original dokumentasjon eller vitnemål når dette blir etterspurt
  3. studenten får vedtak om utestengelse, jf. § 7-2
  4. studenten ikke innfrir vilkårene for betinget opptak, jf. §§ 3-3 og 3-4
  5. studenten etter langvarig fravær fra opplæringen, ikke svarer på skriftlig henvendelse med spørsmål om vedkommende ønsker å opprettholde studieretten.
(2) En student som har tapt studierett, må eventuelt søke om nytt opptak til samme studium for å fullføre studiet.

§ 4-5. Permisjoneregen side

(1) Studentene har rett til permisjon ved pliktig militærtjeneste, når de har verv i studentpolitiske eller folkevalgte organer, og når det foreligger andre særlige grunner. Studenten må sende skriftlig, begrunnet og dokumentert søknad om permisjon til fagskolen.
(2) Studenten har rett til permisjon fra studiene ved svangerskap, adopsjon og til omsorg for barn. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-5 og 12-7 gjelder så langt de passer.
  1. En gravid student har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før fastsatt termindato og seks uker etter fødsel.
  2. Barnets andre forelder har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er innenfor to uker etter fødselen.
  3. Fagskolen skal legge til rette for at studenter som er i permisjon etter andre ledd, kan gjenoppta utdanningen så raskt som mulig etter endt permisjon.
(3) Studenten skal få permisjon så lenge behovet tilsier det, og behovet er dokumentert.
(4) I permisjonsperioden har studenten fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen ved fagskolen.
(5) Studenter som er innvilget permisjon, har rett til å gjenoppta utdanningen på samme nivå som før permisjonene.

Kapittel 5. Vurdering, eksamen og sensur

§ 5-1. Vurderingsgrunnlaget for karakter i emneneegen side

(1) Grunnlaget for vurdering av studentenes prestasjoner med karakter er det samlede læringsutbyttet beskrevet i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse for hvert emne. Beskrivelsene av læringsutbyttet går frem av emnebeskrivelsene i studieplanen.
(2) I tillegg kan det for hver vurderingssituasjon bli utarbeidet vurderingskriterier som konkretiserer hvordan læringsutbyttet blir vektlagt i den aktuelle vurderingssituasjonen. Det vises ellers til generell, ikke fagspesifikk, beskrivelse av vurderingskriterier i § 5-4.
(3) Hvert emne avsluttes med vurdering i form av karakter i emnet som vil stå på studentens vitnemål/karakterutskrift.
(4) Emnets vurderingsform og eventuell vekting av karakterer i emner der det er aktuelt, skal gå frem av emnebeskrivelsen i studieplanen.

§ 5-2. Grunnlaget for karakteren i et emne (sluttvurdering)egen side

(1) Ved Fagskolen Oslo kan karakteren for et emne være basert på:
  • eksamen i emnet
  • arbeidskrav (løpende vurdering)
  • ett større arbeid
  • praksis.
(2) Noen ganger kan grunnlaget være flere av disse elementene. Hvert emne skal bare ha én karakter på vitnemålet.

§ 5-3. Vurderingsformeregen side

(1) Emnekarakter og eksamenskarakter kan være basert på ulike former og måter studentene viser sine prestasjoner. De kan også bli vist individuelt eller i en gruppesituasjon. I de ulike emnene skal det velges den/de vurderingsformene som på en god måte kan få frem studentenes prestasjoner sett opp mot emnets læringsutbytte.
(2) Vurderingsformen for det enkelte emne skal gå frem av studieplanen. Ved fagskolen kan blant annet følgende vurderingsformer, eller kombinasjon av disse, benyttes:
Skriftlig eksamen med tilsynSkriftlig, individuell eksamen arrangert i et eksamenslokale under tilsyn, med fastsatt tid for utlevering av oppgave og innleveringsfrist. Eksamens varighet i antall timer skal gå frem av skolens eksamensplan. Eksamenen kan gjennomføres på papir eller digitalt.
Muntlig eksamenEksamen der studenten/-ene blir eksaminerte muntlig.
Muntlig eksamen med skriftlig forberedelsesdelStudenten forbereder seg skriftlig før eksamenen alene eller i samarbeid med andre. Studenten/-ene blir eksaminerte med utgangspunkt i den skriftlige delen. Det er kun studentenes prestasjon på den muntlige delen som karaktersettes.
Praktisk eksamenVurderingsform der studenter skal løse praktiske oppgaver. Eksamen kan bli gitt individuelt eller i grupper og kan inkludere element av skriftlig og/eller muntlig eksaminasjon.
Skriftlig eksamen uten tilsyn (hjemmeeksamen)Skriftlig eksamen der studentene blir tildelt oppgave på et fastsatt tidspunkt, og med fastsatt frist for innlevering. Skriftlig eksamen uten tilsyn kan være individuell eller i gruppe og kan gjennomføres hjemme og/eller på skolen eventuelt andre steder. Antall eksamensdager skal gå frem av studieplanen.
Skriftlig-muntlig eksamenEksamen som består av både en skriftlig og en muntlig del, og det settes en samlet karakter basert på vurderingen av begge delene.
(3) Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn, blir tildelt et kandidatnummer gjennom pålogging på prøvesystemet (Wiseflow).
(4) Studenten har selv ansvar for å oppbevare arbeidskrav som skal leveres for evaluering i form av presentasjonsmapper.
(5) Det skal fremgå av studieplanen dersom det er et krav at den skriftlige delen av en eksamen må være vurdert til bestått, før man kan gå opp i en eventuell muntlig del av eksamenen.

§ 5-4. Karaktersystemetegen side

(1) Karakteren ved avsluttende vurdering, enten det er emnekarakter eller eksamenskarakter, skal være Bestått / Ikke bestått eller en gradert skala. Den graderte skalaen har fem trinn fra A til E for bestått, og med F for ikke bestått.
(2) Den graderte karakterskalaen innebærer følgende generelle, ikke emnespesifikke beskrivelser:
SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
(3) Den todelte karakterskalaen innebærer følgende generelle, ikke emnespesifikke beskrivelser:
BeståttBesvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke beståttBesvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

§ 5-5. Betingelser for emnekarakteregen side

(1) Alt grunnlag for emnekarakteren, det vil si arbeidskravene for emnet, må være levert og godkjent før studenten kan få karakter i emnet. Arbeidskravene og de generelle kriteriene for å få disse godkjent, skal gå frem av studieplanen.
(2) For praksisemner må studenten ha gjennomført det angitte omfanget av og innholdet i praksisen, slik det er beskrevet i studieplanen, for å få emnekarakter.
(3) I emner som har obligatorisk fremmøte til undervisning og gruppesamlinger, må oppmøtekravet være oppfylt før studenten kan få emnekarakter. Kravet skal gå frem av studieplanen.

§ 5-6. Muligheter for ny gjennomføring for å få emnekarakteregen side

(1) Hvis en student ikke får godkjent et arbeidskrav, får studenten én (1) ny mulighet til å levere arbeidskravet.
(2) Hvis en student ikke får bestått praksis, får studenten én (1) ny mulighet til å gjennomføre hele eller deler av praksisemnet. Dersom en student avbryter en praksisperiode uten dokumentert grunn, blir praksisperioden vurdert til «ikke bestått».
(3) Hvis en student ikke har gjennomført obligatorisk fremmøte til undervisning og gruppesamlinger før emnekarakter skal settes, må emnet tas på nytt for å få bestått karakter i emnet. Hvis en student ikke består arbeidskrav eller praksis etter den nye muligheten (andre gangs forsøk), må emnet tas på nytt for å få bestått karakter i emnet. For å ta et emne på nytt må studenten søke om nytt opptak til studiet.
(4) Faglig ansvarlig kan innvilge utsettelse av innlevering av arbeidskrav, hvis det er tungtveiende grunner til dette. Dersom arbeidskrav ikke leveres innen frist, og det ikke er innvilget utsettelse, regnes dette som at arbeidskravet ikke er bestått. Studenten får én (1) ny mulighet til å levere arbeidskravet, jf. § 5-6 (1).

§ 5-7. Betingelser for å gå opp til ordinær eksamenegen side

(1) Studenter som er tatt opp til et studium og har fortsatt studierett, blir automatisk oppmeldt til eksamen når betingelsene ellers er oppfylt.
(2) Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent før en student kan gå opp til eksamen. Arbeidskravene og de generelle kriteriene for å få disse godkjent, skal gå frem av studieplanen.
(3) I emner som har obligatorisk fremmøte til undervisning og gruppesamlinger, må dette være oppfylt før studenten kan få gå opp til eksamen. Kravet skal gå frem av studieplanen.

§ 5-8. Ny og utsatt eksamenegen side

(1) En student som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen, får mulighet til utsatt eksamen.
(2) En student som er vurdert til ikke bestått ved ordinær eksamen, får mulighet til ny eksamen.
(3) Ny og utsatt eksamen avholdes normalt sammen og så snart fagskolen praktisk kan få avviklet dette.
(4) Ny og utsatt eksamen er gratis for studenten.

§ 5-9. Forbedringseksamenegen side

(1) En student som ønsker å forbedre en eksamenskarakter, kan melde seg opp til forbedringseksamen ved neste avholdte ordinære eksamen i emnet, og innen frist fastsatt av skolen. Det vil være den beste eksamenskarakteren som blir den gjeldende.
(2) En eksamensavgift må betales av den enkelte student før eksamensgjennomføringen. Eksamensavgiften fastsettes årlig av skolen.
(3) Det er bare adgang til én forbedringseksamen og muligheten gjelder bare for studenter og tidligere studenter ved Fagskolen Oslo.
(4) Studenter som ikke benytter seg av tilbudet om ny eller utsatt eksamen, kan gå opp til forbedringseksamen og må betale eksamensavgift.
(5) Studenter som har mistet studieretten før forbedringseksamen, må søke om nytt opptak for å eventuelt fortsette studiet.

§ 5-10. Søknad om ekstra forsøk og dispensasjon ved særskilte og tungtveiende grunneregen side

(1) Ved særskilte og tungtveiende grunner kan rektor etter søknad innvilge en ekstra mulighet til ny innlevering av arbeidskrav, ny gjennomføring av praksis eller en ekstra utsatt/ny eksamen ut over det som er angitt i §§ 5-6 og 5-8.
(2) Ved særskilte og tungtveiende grunner kan rektor etter søknad innvilge dispensasjon fra kravet om obligatorisk fremmøte i et emne for å få karakter slik det er angitt i §§ 5-6 (3) og 5-8 (3).
(3) Vedtak om dispensasjon er et enkeltvedtak. Klageinstans er lokal klagenemnd. Se også kapittel 9.

§ 5-11. Eksamensavviklingegen side

(1) Fagskolen gir utfyllende bestemmelser for den praktiske organiseringen av eksamenene og utarbeider en eksamensplan.
(2) Fagskolen utarbeider en egen instruks for gjennomføring av skriftlig eksamen med tilsyn. Instruksen gjelder krav til oppmøte, generelt om håndtering av personlige effekter, hjelpemidler og adferd i eksamenslokalet. Instruksen inneholder også regler om innlevering og tilgang til faglærer og eksamensvaktenes myndighet. Det skal også gå frem hva som er konsekvensene av brudd på instruksen, se ellers § 7-3.
(3) Brudd på instruksen kan medføre at eksamenen ikke kan fullføres eller blir annullert.
(4) Instruksen for eksamen skal før eksamensdagen gjøres kjent for studentene som skal opp til eksamen.
(5) Emnets faglærere og avdelingsleder er ansvarlig for å holde studenten orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling.

§ 5-12. Hjelpemidleregen side

(1) Studenten skal orienteres om tillatte hjelpemidler i forkant av eksamen, og tillatte hjelpemidler skal tydelig fremgå av eksamensoppgavens forside.
(2) Studenten har selv ansvar for å gjøre seg kjent med hvilke hjelpemidler som er tillatt, hvordan de virker, og ta disse med til eksamen.
(3) Studenten plikter å gjøre alle hjelpemidler tilgjengelig for kontroll under eksamen.
(4) Bruk eller besittelse av ulovlige hjelpemidler i forbindelse med gjennomføring av eksamen, betraktes som fusk eller forsøk på fusk, jf. § 7-3. Se også § 5-11 om instruks for eksamen.

§ 5-13. Tilrettelegging ved eksamen, prøver og andre vurderingssituasjoneregen side

(1) En student som av medisinske eller andre grunner har behov for spesiell tilrettelegging ved gjennomføring av eksamen, prøver og andre vurderingssituasjoner, må søke om dette senest fire uker i forkant. Dersom det oppstår akutte behov, kan det gjøres unntak fra søknadsfristen. Søknader om tilrettelegging av eksamen behandles av rektor eller den rektor har gitt fullmakt.
(2) Søknaden må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans (f.eks. lege, logoped, psykolog) og begrunnelse for / beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Det skal normalt søkes for hvert skoleår, men dersom grunnlaget for særordningen er av permanent karakter, kan det gjøres unntak fra dette.
(3) Særordninger kan for eksempel være spesiell fysisk tilrettelegging, være eget eksamenslokale, bruk av særskilte hjelpemidler, skrivehjelp, muntlig eksamen i stedet for skriftlig, høytlesing av oppgaven, høytlesing av besvarelsen for korrektur, ekstra pauser med mulighet for å hvile, ammepauser og/eller utvidet tid til eksamen, eller i spesielle tilfeller alternativ eksamensform.
(4) Særordninger skal være slik at eksamensprestasjonen vurderes etter vanlige faglige kriterier.
(5) Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid. Eksamen uten tilsyn vurderes særskilt, men det kan maksimalt gis 48 timer tillegg i tid.
(6) Særordningene skal være slik at eksamensbesvarelsen/presentasjonen vurderes etter vanlige og faglige kriterier.
(7) Vedtak om tilrettelegging i forbindelse med eksamen går frem av fagskoleloven § 15 og er et enkeltvedtak. Klageinstans er lokal klagenemnd. Se også kapittel 9.

§ 5-14. Fravær fra eksamen og utsettelse av innleveringeregen side

(1) Studenter som uteblir fra en eksamen, eller som uteblir fra andre vurderingssituasjoner innen en gitt frist eller eksamensdato, og som påberoper seg gyldig grunn, må gi beskjed samme dag. Skriftlig dokumentasjon eller legeerklæring leveres studentadministrasjonen senest innen én uke etter eksamensdato/innleveringsfrist. Ved egen sykdom, eller alvorlig sykdom, dødsfall eller ulykke i nærmeste familie, skal det foreligge legeerklæring eller annen etterprøvbar dokumentasjon. Nevnte årsaker regnes som gyldig fravær. Fravær som skyldes studentens egne disposisjoner, godkjennes ikke. Fravær som blir godkjent, teller ikke som eksamensforsøk, og registreres som «gyldig fravær».
(2) Studenter som trekker seg fra eksamen de er meldt opp til, mindre enn en måned før eksamen starter, eller som ikke møter til eksamen, vil bli registrert med «ikke møtt» og tellende eksamensforsøk.
(3) Studenter som, uten gyldig grunn, ikke leverer eksamen innen innleveringsfristen, registreres med «ikke møtt» og tellende eksamensforsøk.
(4) Studenter som møter, men som blir syke under eksamen, må velge om de vil levere eller trekke besvarelsen. Ved levering vil besvarelsen gå til sensurering. Ved trekk må sykemelding som angir fraværsgrunn, leveres studentadministrasjonen innen én uke etter eksamensdato, for å unngå bruk av et tellende eksamensforsøk. Legeerklæringen bør være utstedt på eksamensdagen.
(5) Ved innlevering av hjemmeeksamen kan studentadministrasjonen innvilge inntil 48 timer utsettelse, hvis det umiddelbart ved skriftlig legeerklæring eller ved annen etterprøvbar dokumentasjon kan dokumenteres at forsinkelsen for eksempel skyldes egen akutt sykdom eller sykdom, dødsfall, ulykke eller lignende i nær familie. Søknad om forlenget frist vurderes i hvert tilfelle av studentadministrasjonen i samarbeid med faglig ansvarlig.

§ 5-15. Vurdering ved veiledet praksisegen side

(1) Omfang og retningslinjer for praksis fremgår av den enkelte studieplan som inneholder praksis. I tillegg kan det utarbeides utdypende retningslinjer for praksisperioden.
(2) Ved vurdering av praksisopplæring er det ekstern veileder eller praksislærer på praksisstedet og fagskolens faglærer som i samarbeid vurderer studentens praksis til «bestått / ikke bestått». Studenten har krav på veiledning underveis.
(3) Står en student i fare for å få vurdert sin praksisperiode til «ikke bestått», skal studenten varsles skriftlig om dette senest halvveis i praksisperioden. Hvis det i siste halvdel av praksisperioden oppstår forhold som gjør at studenten står i fare for å få vurdert praksisperioden til «ikke bestått», skal studenten varsles om dette umiddelbart.
(4) Ved fare for «ikke bestått» praksis, skal ekstern veileder eller praksislærer og fagskolens faglærere gi en skriftlig begrunnelse.

§ 5-16. Oppnevning av sensorer og ekstern vurderingegen side

(1) Styret har delegert til rektor at det oppnevnes sensor(er).
(2) Ved fastsettelse av emnekarakter er faglærer(e) sensor/sensorer.
(3) Ved eksamen skal det benyttes to sensorer, som enten kan være interne eller en kombinasjon av interne og eksterne.
(4) I studier med omfang på 60 studiepoeng eller mindre, skal minst én eksamen ha ekstern sensor dersom studiet har én eller flere eksamener.
(5) I studier med omfang over 60 studiepoeng skal minst to eksamener ha ekstern sensor dersom studiet har to eller flere eksamener. Har studiet bare én eksamen, skal eksamenen ha én ekstern sensor.
(6) Ekstern sensor kan ikke være ansatt ved fagskolen eller ha hatt undervisning eller veiledning ved fagskolen det inneværende studieåret.
(7) Sensur av eksamen fastsettes i fellesskap av intern og ekstern sensor. Dersom det ikke er enighet om en karakter, skal ekstern sensors vurdering vektlegges.
(8) Dersom det er to interne sensorer, oppnevnes en av dem som førstesensor. Sensur av eksamen fastsettes i fellesskap av de to sensorene. Dersom det ikke er enighet om en karakter, skal førstesensors vurdering vektlegges.
(9) Sensorer skal ha relevant utdanning og yrkeserfaring innen fagområdet/studiet.
(10) Sensuren skal foreligge innen tre uker etter at en eksamen, prøve, eller oppgave eller et annet arbeid som danner grunnlag for karakter er gjennomført, med mindre særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Tre uker tilsvarer 15 arbeidsdager. Hvis sensuren ikke kan gis innen tre uker, skal studenten varsles om det, og samtidig få vite når sensuren kan ventes. Styret selv kan gjøre unntak og fastsette en lengre frist, dersom det ikke er mulig å skaffe kvalifisert sensor innen denne fristen.
(11) Ved ny sensur som følge av klage, eller medhold i klage, oppnevnes en ny sensor som skal være ekstern. Ny sensur kan gi endring som både er til gunst og ugunst for klager. Ved ny sensur skal sensor ikke få kjennskap til den opprinnelige karakteren, sensors begrunnelse for karakteren eller studentens begrunnelse for klagen. Sensoren skal få utlevert eventuell sensorveiledning. Ved ny sensur av emnekarakteren som følge av klage eller medhold i klage kan sensoren få opplyst dato for når de ulike delene som inngår i vurderingsgrunnlaget, ble levert.
(12) Ved ny sensur som følge av klage eller bytte av sensor ved uforutsett forfall, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny(e) sensor(er) er oppnevnt.
(13) I studier som ikke har eksamen i noen emner, skal det foretas en ekstern vurdering av vurderingsordningen minst annethvert år når det er avgangsstudenter. Ekstern vurdering av vurderingsordningen kan for eksempel være ekstern vurdering av oppgaveteksten på arbeidskravet eller ekstern vurdering på et utvalg av innleverte arbeidskrav. Vurderingen foretas av personer med relevant utdanning og yrkeserfaring innen fagområdet/studiet.
(14) Styret kan fastsette utfyllende retningslinjer for sensurering.

Kapittel 6. Dokumentasjon

§ 6-1. Vitnemålegen side

(1) Studenter som fullfører og består en fagskoleutdanning, får utstedt vitnemål.
(2) For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må studenten avlegge studiepoeng ved skolen i minst ett emne. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet. Ved godskriving mellom fagskoler kan det avtales særskilte ordninger for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene.
(3) Vitnemålet skal vise
  1. fagskolens og utdanningens navn
  2. kandidatens navn og fødselsnummer
  3. en beskrivelse av karaktersystemet
  4. kandidatens karakterer
  5. det overordnede læringsutbyttet for utdanningen
  6. utdanningens emner og eventuell praksis
  7. nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
  8. antall studiepoeng og eventuell gradsbetegnelse (fagskolegrad ved 60 og mellom 60 og 120 studiepoeng, eller høyere fagskolegrad ved 120 studiepoeng)
  9. datoen for når vitnemålet er utstedt.
(4) På vitnemålet skal det stå eventuell fordypning og tittel, med beskrivelse av innholdet på hovedprosjektet.
(5) Vitnemålet undertegnes av rektor, eller den rektor har gitt fullmakt.
(6) Det utstedes normalt kun ett vitnemål per kandidat. I særlige tilfeller hvor det kan sannsynliggjøres/dokumenteres at vitnemål er tapt, kan det utstedes nytt vitnemål. Hver side stemples med «DUPLIKAT».

§ 6-2. Karakterutskriftegen side

En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser studiepoeng, emnekarakterer og eksamener.

§ 6-3. Rett til å få utstedt nytt vitnemålegen side

Dersom en student får medhold i klage på karakterfastsettelse i et emne eller har fremstilt seg til ny eksamen i et emne som kan påvirke karakteren på det opprinnelige vitnemålet, har studentene rett til å få utstedt nytt vitnemål mot å innlevere det opprinnelige.

Kapittel 7. Annullering av eksamen m.m., bortvisning og utestenging

§ 7-1. Annullering av eksamen m.m.egen side

Falsk dokumentasjon eller annen uredelighet ved opptak, eksamen eller søknad om godskriving kan medføre at godkjente emner og eksamener blir annullert. Lokal klagenemnd kan fatte slikt vedtak og klageinstans er Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning. Bruk av falsk dokumentasjon blir politianmeldt. Nærmere bestemmelse om grunnlag, fremgangsmåte og konsekvens av annullering går frem av fagskoleloven § 24.

§ 7-2. Bortvisning og utestengingegen side

Studenter som opptrer grovt forstyrrende kan bortvises i inntil ett år. Dersom studenten ikke retter seg etter en bortvisning, kan studenten utestenges i inntil ett år. Studenter som har skapt fare for liv og helse, opptrådt grovt usømmelig ved undervisning eller praksisstudier eller brutt taushetsplikt, blir utestengt fra praksis eller klinisk undervisning i inntil tre år. Vedtak fattes av lokal klagenemnd, men rektor kan fatte vedtak om bortvisning i hastesaker. Studenten har uttalerett. Klageinstans er Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning. Nærmere bestemmelser om grunnlag, fremgangsmåte og konsekvens av bortvisning og utestenging går frem av fagskoleloven § 25.

§ 7-3. Fusk og plagieringegen side

(1) Forsøk på fusk er når en student forsettlig eller grovt uaktsomt handler i strid med forskrifter og retningslinjer for eksamen og vurdering. Som fusk eller forsøk på fusk regnes blant annet:
  • Bruk av andre hjelpemidler enn de som er tillatt i den enkelte emnebeskrivelsen og/eller eksamensoppgaven. Det samme gjelder dersom studenten har slike hjelpemidler tilgjengelig i forbindelse med gjennomføring av eksamen, selv om det ikke kan påvises at hjelpemiddelet har vært i bruk.
  • Samarbeid med andre, utover det som er beskrevet for hvert enkelte emne eller oppgave/prosjekt.
  • Urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamensoppgaven før eksamen starter
  • Plagiering, kopiering, sitering, avskrift av faglitteratur, internettsider, innhold laget av kunstig intelligens (KI) og eget eller andres arbeid uten tilstrekkelig kildehenvisning etter gjeldende standard for fagskolen.
  • Bruk av tidligere leverte oppgaver eller eksamener, som er skrevet av studenten selv, eller av andre, uten tilstrekkelig kildehenvisning.
  • Fabrikkering eller forfalsking av data
  • Besvarelsen er preget av manglende selvstendighet, er svært lik en annen besvarelse, eller åpenbart utarbeidet av andre eller kunstig intelligens (KI) uten tilstrekkelig kildehenvisning.
(2) Dersom det under eksamen eller prøve oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at han/hun vil bli rapportert. Dette gjelder også for studenter som eventuelt yter hjelp. Studenten velger selv om eksamen skal fullføres/avbrytes.
(3) Bestemmelsene om fusk omfatter både obligatoriske arbeider / arbeidskrav og annet som inngår i emnekarakter og eksamen, og vurderes likestilt.
(4) Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk kan medføre annullering av karakter på eksamen, prøve og arbeidskrav og utestenging og reguleres av fagskoleloven §§ 24 og 25 samt henvisningene under kapittel 9.
(5) En student som mistenkes for fusk eller forsøk på fusk, har ikke rett til å fremstille seg til eksamen eller prøve i det emnet som omfattes av mistanken, så lenge saken er under behandling. Bestemmelsen gjelder både ordinær og ny eksamen eller prøve i vedkommende tema eller emne. Tilsvarende gjelder dette når det mistenkes fusk ved arbeidskrav eller annet grunnlag som inngår i en emnekarakter. Dersom klagenemnda kommer frem til at det ikke foreligger fusk, og besvarelsen blir vurdert til ikke bestått, har studenten rett til ny eksamen, prøve eller innlevering av arbeidskrav.
(6) Ved mistanke om fusk i et skriftlig arbeidskrav eller skriftlig eksamen kan studenten få et tilbud om en muntlig høring for å avklare eierforholdet til den opprinnelige skriftlige besvarelsen/innleveringen. Dette gjøres før saken eventuelt oversendes klagenemnda til vedtak. Notat fra høringen skal følge saken.

Kapittel 8. Politiattest og skikkethet

§ 8-1. Krav til politiattestegen side

(1) Studenter må legge frem en nylig utstedt politiattest senest ved skolestart dersom studentene kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring i studiet. Det samme gjelder dersom studiet inneholder praksisopplæring eller klinisk undervisning i yrker der politiattest kreves. Studentene vil ved opptak informeres om kravet og må da bekrefte at de er kjent med kravet.
(2) Studenten må fremlegge dokumentasjon om forhold som ligger til grunn for eventuelle merknader på politiattesten.
(3) Lokal klagenemnd fatter vedtak om at en student skal miste retten til å delta i praksis eller klinisk undervisning basert på manglende politiattest, manglende dokumentasjon eller innholdet i dokumentasjonen. Det kan gjøres unntak dersom årsaken til at søkeren eller studenten ikke fremlegger politiattest, ligger utenfor vedkommende sin kontroll.
(5) Klagenemndas vedtak kan påklages til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning.

§ 8-2. Fagskoleutdanninger med skikkethetsvurderingegen side

(1) Følgende fagskoleutdanninger omfattes av skikkethetsvurdering ved Fagskolen Oslo, jf. fagskoleforskriften § 27 tredje ledd:
  1. Demens og psykisk helse hos eldre
  2. Helseadministrasjon
  3. Psykisk helsearbeid og rusarbeid
  4. Barn med behov for særskilt tilrettelegging
  5. Veiledning av lærlinger
  6. Målrettet miljøarbeid (knyttet til mennesker med utviklingshemming)
  7. Sterilforsyning og smittevern i helsetjenesten.
(2) Ved studiestart skal fagskolen sørge for at alle studentene i disse utdanningene får informasjon om reglene for skikkethet i henhold til fagskolens rutine for dette.

§ 8-3. Skikkethetsvurderingegen side

(1) En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
(2) Det skal foretas løpende skikkethetsvurdering gjennom hele fagskoleutdanningen av alle studenter ved angitte studier i § 8-2. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det i tillegg foretas en særskilt skikkethetsvurdering.
(3) Styret for Fagskolen Oslo oppnevner en skikkethetsansvarlig og en skikkethetsnemnd ved fagskolen som foretar den særskilte skikkethetsvurderingen.
(4) Oppnevnt skikkethetsansvarlige innstiller til skikkethetsnemnda. Skikkethetsnemnda innstiller til klagenemnda. Studenter som får sin skikkethet behandlet, har rett til veiledning og til å forklare seg til skikkethetsnemnda både skriftlig og muntlig.
(5) Klagenemnda kan i to separate vedtak fatte vedtak om at studenten ikke er skikket, og at en student utestenges fra fagskoleutdanningen i inntil fem år.
(6) Studenten kan ikke søke eller ta imot plass ved lignende studier under fagskoleloven i utestengingsperioden, og må søke nytt opptak dersom utdanningen skal gjenopptas etter utestengingsperioden.

Kapittel 9. Klage og klagebehandling

§ 9-1. Klageordning og klageorganeregen side

(2) Ifølge forvaltningsloven § 2 b er et enkeltvedtak et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer. Det er ikke klagerett på administrative avgjørelser som for eksempel tid og sted for eksamen.
(3) I denne forskriften er det angitt følgende enkeltvedtak som det kan klages på:
Vedtak handler omHvem fatter vedtaketKlageorgan
Opptak – spesielle kravFagskolen (stud.adm.)Lokal klagenemnd
Opptak – realkompetansevurderingFagskolen (stud.adm.)Lokal klagenemnd
Opptak – ellers/ordinærtFagskolen (stud.adm.)Nasjonal klagenemnd
Godskriving – deler av studietFagskolen (stud.adm)Lokal klagenemnd
Fritak – deler av studietFagskolen (stud.adm)Lokal klagenemnd
PermisjonFagskolen (stud.adm)Lokal klagenemnd
Individuell tilrettelegging – studiestedFagskolen (stud.adm)Lokal klagenemnd
Individuell tilrettelegging – eksamenFagskolen (stud.adm.)Lokal klagenemnd
Ikke godkjent arbeidskrav som medfører ikke bestått emneFagskolen (faglærer)Lokal klagenemnd eller ny sensur
Ikke grunnlag for å gå opp til eksamenFagskolen (stud.adm.)Lokal klagenemnd
EksamenskarakterSensor (én ekstern)Ny ekstern sensor
Formelle forhold ved eksamenFagskolen (ikke vedtak)Lokal klagenemnd
EmnekarakterSensor (faglærer)Ny sensor
Formelle forhold fastsetting karakterFagskolen (ikke vedtak)Lokal klagenemnd
Ikke godkjent fravær – eksamenFagskolen (stud.adm.)Lokal klagenemnd
Disp. fra krav om bestått emner for studieprogresjonrektorLokal klagenemnd
Disp. for antall ganger tilbud om ny innlevering arbeidskrav / ny eksamen og krav til obligatorisk oppmøterektorLokal klagenemnd
Annullering karakterLokal klagenemndNasjonal klagenemnd
Annullering fritak / godkjenning deler studiumLokal klagenemndNasjonal klagenemnd
BortvisningLokal klagenemndNasjonal klagenemnd
Tap av studierettFagskolen (rektor)Lokal klagenemnd
Student ikke skikketLokal klagenemndNasjonal klagenemnd
Utestenging deler studiet pga. politiattestLokal klagenemndNasjonal klagenemnd
Utestenging hele studietLokal klagenemndNasjonal klagenemnd
(4) Lokal klagenemnd opprettet ved Fagskolen Oslo, skal behandle klager på enkeltvedtak som er gjort etter denne forskriften med mindre Nasjonalt klageorgan er klageinstans. Klagesaker som ikke gjelder enkeltvedtak, behandles av skolens rektor. Klagenemndas vedtak på klager der fagskolen har fattet vedtaket som førsteinstans, er endelig og kan ikke påklages.
(5) Lokal klagenemnd har fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Lederen og varamedlemmet for lederen skal fylle de lovbestemte kravene for lagdommere. Lederen og varamedlemmet for lederen skal ikke være ansatt ved fagskolen. To av medlemmene skal være studenter.
(6) Lokal klagenemnd er vedtaksfør når lederen eller varamedlemmet for lederen og to andre medlemmer er til stede. Enkeltvedtak fattet av den lokale klagenemnda som førsteinstans etter fagskoleloven §§ 24–27 kan påklages til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning.
(7) Den lokale klagenemndas medlemmer utenom studentrådsrepresentantene med vara, velges for fire år av gangen. Studentrådsrepresentantene med vara velges for to år.
(9) Vedtak fattet av Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning kan ikke påklages.

§ 9-2. Innsending av klage og klagefristeregen side

(1) En klage skal inneholde:
  • hvem som klager (navn, adresse og eventuelt kandidatnummer)
  • det vedtak det klages over
  • begrunnelse for klagen (ikke nødvendig ved klage på karakter)
  • dato og underskrift.
(2) Studenten/klageren oversender alle klager til Fagskolen Oslo som formidler den videre til riktig instans.
(3) Fristen for å klage er tre uker etter at studenten/klagere er, eller burde være, kjent med at vedtaket er fattet. Se § 9-3 for når treukersfristen regnes for klager over formelle feil. Hvis studenten har bedt om begrunnelse for eller klaget over formelle feil, løper klagefristen fra studenten har fått begrunnelsen, eller til klagen på formelle feil er endelig avgjort.

§ 9-3. Klage over formelle feil ved vurderingeregen side

(1) En student som har vært oppe til eksamen, prøve eller annet arbeid som har betydning for eksamens- eller emnekarakter, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at studenten er, eller burde være, kjent med forholdet som begrunner klagen. Formelle feil kan være feil ved oppgavegivingen, avviklingen av prøvesituasjonen eller ved gjennomføringen av sensuren.
(2) Ved gruppearbeider må klage på formelle feil være signert av alle gruppens medlemmer.
(3) Klage på formelle feil sendes til skolens postmottak. Lokal klagenemnd fatter vedtak.
(4) Sensuren/bedømmingen skal oppheves hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelse av denne. Ny sensur gjennomføres hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider. I motsatt fall holdes ny eksamen, prøve eller lignende med nye sensorer.
(5) Har studenten krevd begrunnelse for eller klagd over karakterfastsettingen, løper klagefristen etter første ledd fra studenten har fått begrunnelsen, eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.
(6) Fagskolen eller klageinstansen kan bestemme at det skal foretas ny sensur eller holdes ny eksamen, prøve eller lignende hvis det er begått formelle feil som kan ha hatt betydning for én eller flere studenters prestasjon eller bedømmelse av denne, selv om disse ikke har klagd.

§ 9-4. Rett til begrunnelse for karakterfastsettingegen side

(1) En student har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Dette gjelder både eksamenskarakter og for alle arbeidskrav eller annet som inngår i avsluttende vurdering med emnekarakter. Ved muntlig eksamen, muntlig fremføring eller vurdering av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er formidlet.
(2) Hvis karakteren kunngjøres elektronisk, og studenten kan kreve begrunnelsen elektronisk, må studenten kreve begrunnelse innen én uke etter at karakteren blir kunngjort. Hvis karakteren kunngjøres på annen måte, må studenten kreve begrunnelsen senest innen tre uker fra karakteren ble kunngjort, eller det var rimelig at kandidaten fikk kjennskap til karakteren.
(3) Begrunnelse skal gis innen to uker etter at studenten har bedt om den. Dersom begrunnelsen ikke kan gis innen to uker, skal studenten varsles om det, og samtidig få vite når begrunnelsen kan ventes. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsippene som er lagt til grunn for vurderingen og for vurderingen av studentens prestasjon. Begrunnelsen kan gis skriftlig eller muntlig. Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for vurderingen (sensorveiledning, vurderingskriterier og lignende), skal studenten ha tilgang til disse etter at karakteren er fastsatt.

§ 9-5. Karakter det ikke kan klages påegen side

Karakterer som er gitt på grunnlag av muntlig prestasjon, praktiske prestasjoner, praksisopplæring eller lignende, og som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages videre etter at begrunnelsen er gitt. For disse vurderingene kan det bare klages på formelle feil som beskrevet i § 9-3.

§ 9-6. Klage på ikke godkjente arbeidskrav når konsekvensen er ikke bestått emneegen side

Dersom det fattes vedtak om at et emne ikke er bestått som følge av et ikke godkjent arbeidskrav, kan det klages på formelle feil ved vurderingen. Det kan også klages på den faglige vurderingen av arbeidskravet, så sant innholdet i arbeidskravet lar seg etterprøve, jf. § 9-5. Vedtak om ikke bestått emne fattes bare etter at studenten har fått en ny mulighet til å levere arbeidskravet.

§ 9-7. Klage på eksamenskarakteregen side

(1) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for vurderingen, skal studenten ha tilgang til disse etter at karakteren er fastsatt.
(2) Det kan klages på skriftlige eksamener, og alle andre eksamensformer som lar seg etterprøve.
(3) Ved klage på eksamenskarakter blir det foretatt ny vurdering av eksamenen. Se § 5-16 for oppnevning av sensorer ved klage.
(4) Hvis den endelige karakteren er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og karakteren endres etter ny sensur av den skriftlige delen av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter.

§ 9-8. Klage på emnekarakteregen side

(1) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for vurderingen, skal studenten på forespørsel på tilgang til disse etter at karakteren er fastsatt.
(2) Det er bare mulig å klage på emnekarakteren (sluttvurderingen) og ikke på enkeltstående prøver og innleveringer tilbake i tid. Se ellers § 9-6 for klagemuligheter ved ikke godkjent arbeidskrav.
(3) Ved klage på emnekarakter blir det foretatt ny vurdering av grunnlaget for karakteren. Se § 5-16 for oppnevning av sensorer ved klage.
(4) Hvis en karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig, praktisk og muntlig prøve, og karakteren endres etter ny sensur av den skriftlige delen, skal det holdes ny praktisk og/eller muntlig prøve for å få fastsatt endelig karakter. Dersom den praktiske og/eller muntlige delen utgjør hoveddelen av emnekarakteren, gjelder bestemmelsen i § 9-5, og det kan bare klages på formelle forhold ved karakteren.

§ 9-9. Oppsettende virkning ved ikke bestått karakteregen side

Når det er fremsatt en klage på en ikke bestått karakter eller ikke bestått emne, og vurderingen har betydning for om studenten kan ta eksamen i et emnet, kan studenten be om at eksamenen likevel kan gjennomføres fordi klagen ikke er avgjort (oppsettende virkning). Rektor eller den rektor gir fullmakt, tar avgjørelsen om dette innvilges. Avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak med klagerett. Fagskolen kan også selv på eget initiativ gi oppsettende virkning. Dersom oppsettende virkning innvilges, kan studenten avlegge eksamenen, men får bare vite resultatet på eksamenen dersom klagen gis medhold, og eventuelt ny vurdering blir at vurderingen blir bestått karakter/emne.

Kapittel 10. Ikrafttredelse og overgangsregler

§ 10-1. Ikrafttredelse og overgangsregleregen side

(1) Denne forskriften er vedtatt av styret ved Fagskolen Oslo 6. mars 2025 og trer i kraft fra 1. august 2025.