Lovspeil

Forskrift om nasjonalparkene Sør-Spitsbergen, Forlandet og Nordvest-Spitsbergen, om naturreservatene Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard, og om naturreservatene for fugl på Svalbard

Denne siden viser Forskrift om nasjonalparkene Sør-Spitsbergen, Forlandet og Nordvest-Spitsbergen, om naturreservatene Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard, og om naturreservatene for fugl på Svalbard i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2014-04-04
Nummer
377
Kilde
Lovdata
Departement
Klima- og miljødepartementet
I kraft
2014-05-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Sør-Spitsbergen nasjonalpark, Forlandet nasjonalpark og Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark

§ 1. Nasjonalparkeregen side

Svalbard har fra 1973 Sør-Spitsbergen nasjonalpark, Forlandet nasjonalpark og Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark, som vist på kart i vedlegg 1.

§ 2. Avgrensning av nasjonalparkeneegen side

Sør-Spitsbergen nasjonalpark omfatter Wedel Jarlsberg Land, Torell Land og Sørkapp Land med tilliggende territorialfarvann. Grensen går i rette linjer fra Ljosodden over toppen av Volkovitsfjellet til østligste bukt av Van Keulenfjorden, videre i rette linjer i Van Keulenfjorden gjennom posisjonene 77° 28′ N 16° 10′ Ø, 77° 32,5′ N 15° 50′ Ø, 77° 38,501′ N 13° 33,291′ Ø og 77° 32,986′ N 12° 53,169′ Ø i territorialgrensen, følger så denne rundt Sørkapp og nordover Storfjorden til posisjon 77° 15,894′ N 18° 23,821′ Ø i territorialgrensen, videre i rette linjer til posisjon 77° 19,182′ N 18° 26,79′ Ø og tilbake til Ljosodden.
Forlandet nasjonalpark omfatter Prins Karls Forland og tilliggende territorialfarvann. Grensen går i vest langs territorialgrensen til posisjon 78° 0,026′ N 12° 30,799′ Ø, videre i rett linje til posisjon 78° 11,971′ N 12° 32,165′ Ø som utgjør midtpunktet på grunnlinjen mellom grunnlinjepunkt 109 og 110, i rette linjer i Forlandssundet gjennom posisjonene 78° 30′ N 12° 0′ Ø, 78° 42′ N 11° 20′ Ø til 78° 50′ N 11° 20′ Ø, videre i rette linjer til posisjon 79° 0,258′ N 10° 47,627′ Ø som utgjør midtpunktet på grunnlinjen mellom grunnlinjepunkt 118 og 119, og til posisjon 79° 8,583′ N 10° 0,353′ Ø på territorialgrensen.
Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark omfatter Moffen, Reinsdyrflya, Albert I Land og Haakon VII Land med tilliggende territorialfarvann. Grensen går i sør i rette linjer fra innerste bukt i Woodfjorden over toppen av Laborfjellet, sydligste topp av Tre brødre, høyeste topp i H.U. Sverdrupfjella, Grimalditoppen til Kapp Guissez. Herfra går grensen i rette linjer gjennom posisjon 79° 0,258′ N 10° 47,627′ Ø som utgjør midtpunktet på grunnlinjen mellom grunnlinjepunkt 118 og 119, til posisjon 79° 8,583′ N 10° 0,353′ Ø på territorialgrensen og videre langs denne nord- og østover til 80° 14,766′ N 15° 0′ Ø, videre sørover langs 15° 0′ Ø til posisjon 80° 6,772′ N 15° 0′ Ø, herifra i rette linjer i Woodfjorden gjennom posisjonene 79° 32′ N 13° 38′ Ø og 79° 20′ N 14° 2′ Ø og tilbake til innerste bukt i Woodfjorden.
Grensebeskrivelsene refererer til Norsk Polarinstitutts kartserie – Svalbard 1:250 000.

§ 3. Formålet med nasjonalparkeneegen side

Formålet med fredningen er å bevare store, sammenhengende og i det vesentligste urørte naturområder på land og i sjøen med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskap, kulturminner og kulturmiljøer. Områdene skal bevares som referanseområde for forskning og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv.
Sør-Spitsbergen nasjonalpark skal særlig sikre
  • et område med storslagent landskap med karakteristiske spisse, alpine fjellformasjoner, kystsletter og isbreer
  • flere større og mindre hekkelokaliteter for sjøfugl betegnet fuglefjell, hekke- og overvintringsområder for ender, særlig ærfugl, og viktige leveområder for isbjørn
  • viktige kulturminner og kulturmiljøer fra hvalfangsttida, overvintringsfangst, gruvedrift, turisme, forskning og annen verdenskrig.
Forlandet nasjonalpark skal særlig sikre
  • en øy med en karakteristisk fjellrekke med spisse, alpine fjell og en stor strandslette
  • velutvikla steinbreer og frostjordsformer
  • flere større og mindre hekkelokaliteter for sjøfugl betegnet fuglefjell og et kjerneområde for verdens nordligste steinkobbebestand
  • viktige kulturminner og kulturmiljøer fra hvalfangsttida, overvintringsfangst og mineralleting.
Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark skal særlig sikre
  • et område med storslagent landskap med karakteristiske spisse, alpine fjellformasjoner, øyer og sund, den største strandflata på Svalbard kalt Reinsdyrflya og mange større og mindre isbreer
  • områder med interessant geologi, spesielt området ved Bockfjorden med varme kilder med tilhørende kalkavsetninger og rester etter tidligere vulkaner
  • en unik botanisk lokalitet i tilknytning til de varme kildene i Bockfjorden
  • flere større og mindre hekkelokaliteter for sjøfugl betegnet fuglefjell og hekkeområder for ender, gjess og vadefugl
  • viktige kulturminner og kulturmiljøer fra hvalfangsttida, overvintringsfangst, polekspedisjoner og annen verdenskrig.

§ 4. Forbud mot motorferdselegen side

Bruk av terrenggående kjøretøyer og landing med luftfartøy er forbudt. Forbudet gjelder også overflyvning av områdene under 300 meter til og med 1 nautisk mil fra land. Forbudet mot overflyvning gjelder så langt værforholdene tillater det. Sysselmesteren kan i forskrift fastsette bestemmelser om ferdsel på sjøen.

§ 4a. Passasjerbegrensning på skipegen side

Skip som anløper sjøområdene i nasjonalparkene kan ikke ha flere enn 200 passasjerer ombord.

§ 5. Ferdsel og oppholdegen side

Enhver som ferdes eller oppholder seg i nasjonalparkene skal forhindre nye varige spor og slitasje på terreng eller kulturminner. Steiner, stokker og annet som tas i bruk på stedet skal ryddes og bringes tilbake der de ble funnet.
Det skal holdes tilstrekkelig avstand til
  1. dyrelivet for å unngå unødige forstyrrelser og
  2. fredete kulturminner som ikke er i bruk, slik at disse ikke utsettes for tråkk eller annen aktivitet som medfører fare for skade.

§ 5a. Ilandstigning og opphold på land i turistvirksomhetegen side

Ilandstigning i turistvirksomhet og opphold på land i forbindelse med slik ilandstigning er forbudt i nasjonalparkene.
Forbudet gjelder ikke
  1. på snødekt og frossen mark fra 1. januar til 25. mai hvert år,
  2. i områder markert med grønn eller blå strek i kart i vedlegg 6 som viser tillatt ilandstigningsområde,
  3. i områder skravert med grønt eller blått i kart i vedlegg 6 som viser tillatt ilandstigningsområde og grenser for tillatt opphold på land i forbindelse med ilandstigning.
Ilandstigning og opphold på land etter denne bestemmelsen kan bare skje sammen med guide med kunnskap om natur- og kulturmiljøet.
Ved ilandstigning og opphold på land i områder markert med blå strek eller blå skravur, skal det være én guide per 12 personer og maksimalt 39 personer i land samtidig

§ 5b. Ferdselsforbudegen side

Det er forbudt hele året å gå i land og ferdes i nærmere avgrensede områder ved de automatisk fredede kulturminnene på Ytre Norskøya, Likneset, Ebeltofthamna og Lægerneset som vist på kart i vedlegg 2.
Ferdsel ved Trollkjeldene innenfor områdene som fastsatt ved koordinater på kart i vedlegg 8, og illustrert med rød linje der, er forbudt.

§ 6. Vern mot inngrepegen side

Områdene er fredet mot alle inngrep og annen virksomhet som medfører påvirkning av landskapet, terrenginngrep eller forstyrrelser av naturmiljøet, herunder oppføring av bygninger og anlegg av enhver art, uansett om de er fast forbundet med grunnen eller ikke, bergverksdrift, boring etter olje og drift av oljekilder, massetak og oppdemming mv.
Havbunnen er fredet mot fangst og innhøsting ved dykking og ved bruk av bunntrål eller skrape. Tråling etter reker er tillatt i farvann med dybder på 100 meter eller mer.
Det er likevel tillatt å sette opp terrestriske navigasjonsmidler som lykter, båker mv. Navigasjonsmidlene skal utformes, anlegges, vedlikeholdes og føres tilsyn med i samråd med Sysselmesteren.

§ 6a. Forbud mot ubemannede fjernstyrte innretninger (droner) mv.egen side

Det er forbudt å bruke ubemannede fartøy (droner) og andre fjernstyrte eller autonome ubemannede innretninger i luften, på bakken, på og under vann.

§ 7. Forbud mot forurensningegen side

Det er forbudt å tømme eller etterlate avfall. Stoffer og gjenstander som kan skade dyre- og plantelivet eller virke skjemmende skal ikke tømmes eller etterlates.
Det er forbudt å slippe ut kloakk og gråvann innenfor en avstand av 500 meter fra land.

§ 8. Vern av dyrelivetegen side

Pattedyr og fugl og deres bo og reir er fredet mot skade og forstyrrelser av enhver art.
Fredningen er likevel ikke til hinder for fangst av sjøpattedyr som ikke er stedegne og som reguleres i forskrifter fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.
Det er forbudt å innføre nye arter.

§ 9. Vern av plantelivet og fossileregen side

Planter og fossiler skal ikke fjernes og er fredet mot skader og ødeleggelser av enhver art som ikke skyldes vanlig ferdsel.
Det er forbudt å innføre nye plantearter.

§ 10. Forbud mot søking etter mineraler og bergarter og om bergrettigheteregen side

I fredete områder er det ikke tillatt å søke etter mineraler og bergarter omfattet av bergverksordningen for Svalbard § 2, og det gis ikke nye bergrettigheter.

§ 11. Dispensasjonegen side

Sysselmesteren kan gi tillatelse til
  1. å oppføre, sette i stand og vedlikeholde hus som brukes ved tilsyn og til enkel beskyttelse av allmennheten
  2. personer som er bosatt på Svalbard til å jakte på rype i samsvar med gjeldende regler
  3. personer som er bosatt på Svalbard til å bruke terrenggående kjøretøyer i fastlagte traseer
  4. å utføre vitenskapelige undersøkelser dersom det ikke vil stride mot formålet med nasjonalparken
  5. andre disposisjoner når særlige grunner foreligger, og disposisjonen ikke vil stride mot formålet med nasjonalparken
  6. bruk av ubemannede fartøy (droner) og innretninger som nevnt i § 6a for andre formål enn fritids- og hobbyformål.

Kapittel 2. Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservat

§ 12. Naturreservateregen side

Svalbard har fra 1973 Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservat, som fastsatt i § 13 og vist på kart i vedlegg 1.

§ 13. Avgrensning av naturreservateneegen side

Nordaust-Svalbard naturreservat omfatter Kvitøya, Kong Karls Land, Nordaustlandet med omliggende øyer og territorialfarvann og landet på vestsiden av Hinlopenstredet. Grensen i vest dannes av rette linjer fra posisjon 79° 54′ N 16° 48′ Ø i Sorgfjorden rett nord til posisjon 80° 18,943′ N 16° 48′ Ø i territorialgrensen og sydøstover til sydligste bukt i Sorgfjorden, videre i rette linjer over toppen av Svingfjellet til Kapp Mühry, videre i rette linjer til posisjon 78° 39,697′ N 21° 24,672′ Ø og posisjon 78° 39,938′ N 22° 51,618′ Ø i territorialgrensen og videre langs denne. Rundt Kvitøya og Kong Karls Land følger grensen territorialgrensen.
Søraust-Svalbard naturreservat omfatter Barentsøya og Edgeøya med omliggende øyer og territorialfarvann, herunder Kükenthalvøya, Ryke Yseøyane, Halvmåneøya og Tusenøyane. Grensen i nord går langs midtlinjen i Heleysundet til posisjon 78° 33′ N 20° 0′ Ø, videre rett sør til posisjon 78° 6,879′ N 20° 0′ Ø, videre i rett linje gjennom posisjon 77° 36,002′ N 19° 37,609′ Ø til posisjon 77° 22,709′ N 19° 43,982′ Ø i territorialgrensen og videre langs denne rundt Edgeøya, Tusenøyane, Ryke Yseøyane og Barentsøya med Halvmåneøya til posisjon 78° 39,938′ N 22° 51,618′ Ø i territorialgrensen og derfra i rett linje til midtlinjen i Heleysundet, posisjon 78° 39,666′ N 21° 18,943′ Ø.
Grensebeskrivelsen refererer til Norsk Polarinstitutts kartserie – Svalbard 1:250 000.

§ 14. Formålet med naturreservateneegen side

Formålet med fredningen er å bevare store, sammenhengende og i det vesentligste urørte naturområder på land og i sjøen med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskap, kulturminner og kulturmiljøer som referanseområde for forskning.
Nordaust-Svalbard naturreservat skal særlig sikre
  • et område med storslagent landskap, karakterisert av de største isbreene på Svalbard og en rekke større og mindre fjorder og halvøyer
  • flere mindre hekkelokaliteter for sjøfugl betegnet fuglefjell, hekkeområder for ringgås, ligge- og kasteområder for hvalross og leveområder for isbjørn
  • mange vann med svalbardrøye, og særlig stasjonær røye
  • viktige kulturminner fra hvalfangsttida, overvintringsfangst, polekspedisjoner, forskning og annen verdenskrig.
Søraust Svalbard naturreservat skal særlig sikre
  • to store øyer med karakteristisk platålandskap og småøyene Tusenøyane
  • hekkelokaliteter for sjøfugl betegnet fuglefjell, hekkeområder for ringgås, ligge- og kasteområder for hvalross og leveområder for isbjørn
  • leveområder for store bestander av svalbardrein
  • viktige kulturminner og kulturmiljøer fra hvalfangsttida og overvintringsfangst.

§ 15. Forbud mot motorferdselegen side

Bruk av terrenggående kjøretøyer og landing med luftfartøy er forbudt. Forbudet gjelder også overflyvning av områdene under 500 meter. Forbudet mot overflyvning gjelder så langt værforholdene tillater det.

§ 15a. Passasjerbegrensning på skipegen side

Skip som anløper sjøområdene i naturreservatene kan ikke ha flere enn 200 passasjerer om bord.

§ 16. Ferdsel og oppholdegen side

Enhver som ferdes eller oppholder seg i naturreservatene skal forhindre nye varige spor og slitasje på terreng eller kulturminner. Steiner, stokker og annet som tas i bruk på stedet skal ryddes og bringes tilbake der de ble funnet.
Det skal holdes tilstrekkelig avstand til
  1. dyrelivet for å unngå unødige forstyrrelser og
  2. fredete kulturminner som ikke er i bruk, slik at disse ikke utsettes for tråkk eller annen aktivitet som medfører fare for skade.

§ 17. Ferdselsforbud på Kong Karls landegen side

Det er forbudt å ferdes på Kong Karls Land hele året, på Svenskøya, Kongsøya, Abeløya, omkringliggende øyer og i deres sjøområde i en avstand av 500 meter fra land eller skjær ved laveste vannstand. Forbudet gjelder også overflyvning av områdene under 500 meter.
Formålet med ferdselsforbudet er å hindre at isbjørnbestanden på Svalbard blir skadelidende på grunn av uønsket ferdsel på isbjørnens viktigste hiområder og tilholdssted.

§ 18. Ferdselsforbud ved fredede kulturminneregen side

Det er forbudt hele året å gå i land og ferdes i nærmere avgrensede områder ved de automatisk fredede kulturminnene på Zieglerøya, Delitschøya, Spekkholmen med tilliggende holmer og skjær, Haudegen og på Halvmåneøya som vist på kart i vedlegg 3.

§ 19. Krav til ferdsel i sone Aegen side

Sone A omfatter områdene på Nordaustlandet og Edgeøya som fastsatt med rød linje på kart i vedlegg 4. Sone A utgjør særskilt viktige referanseområder for forskning.
Skal noen ferdes i sone A skal de melde fra til Sysselmesteren senest 4 uker før. Vurderes det som nødvendig for å ivareta områdenes verdi som referanseområde for forskning, kan Sysselmesteren kreve at et turopplegg endres, stille krav til turopplegget eller nedlegge forbud mot et turopplegg. Et rapporteringsskjema skal leveres Sysselmesteren etter at oppholdet er avsluttet.
Sysselmesteren kan gi forskrift om melde- og rapporteringsplikten.

§ 20. Ferdselsforbud i sone Begen side

Sone B omfatter delene av Lågøya og Tusenøyane som fastsatt med rød linje på kart i vedlegg 5.
All ferdsel i sone B, i sjøen nærmere enn 500 meter fra land, er forbudt i tiden 15. mai til 15. august.

§ 21. Ilandstigning og opphold på land i turistvirksomhetegen side

Ilandstigning i turistvirksomhet og opphold på land i forbindelse med slik ilandstigning er forbudt i naturreservatene.
Forbudet gjelder ikke i områder markert med grønn eller blå strek i kart i vedlegg 6 som viser tillatt ilandstigningsområde.
Ilandstigning og opphold på land etter denne bestemmelsen kan bare skje sammen med guide med kunnskap om natur- og kulturmiljøet.
Ved ilandstigning og opphold på land i områder markert med blå strek, skal det være én guide per 12 personer og maksimalt 39 personer i land samtidig

§ 22. Forbud mot ubemannede fjernstyrte innretninger (droner) mv.egen side

Det er forbudt å bruke ubemannede fartøy (droner) og andre fjernstyrte eller autonome ubemannede innretninger i luften, på bakken, på og under vann.

§ 23. Vern mot inngrepegen side

Områdene er fredet mot alle inngrep og annen virksomhet som medfører påvirkning av landskapet, terrenginngrep eller forstyrrelser av naturmiljøet, herunder oppføring av bygninger og anlegg av enhver art, uansett om de er fast forbundet med grunnen eller ikke, bergverksdrift, boring etter olje og drift av oljekilder, massetak og oppdemming mv.
Havbunnen er fredet mot fangst og innhøsting ved dykking og ved bruk av bunntrål eller skrape. Tråling etter reker er tillatt i farvann med dybder på 100 meter eller mer.
Det er likevel tillatt å sette opp terrestriske navigasjonsmidler som lykter, båker mv. Navigasjonsmidlene skal utformes, anlegges, vedlikeholdes og føres tilsyn med i samråd med Sysselmesteren.

§ 24. Forbud mot forurensningegen side

Det er forbudt å tømme eller etterlate avfall. Stoffer og gjenstander som kan skade dyre- og plantelivet eller virke skjemmende skal ikke tømmes eller etterlates.
Det er forbudt å slippe ut kloakk og gråvann fra skip eller andre fartøy innenfor en avstand av 500 meter fra land. I Rijpfjorden er det forbudt å slippe ut kloakk og gråvann fra skip eller andre fartøy i området som vist på kart i vedlegg 7.

§ 25. Vern av dyrelivetegen side

Pattedyr og fugl og deres bo og reir er fredet mot skade og forstyrrelser av enhver art.
Fredningen er likevel ikke til hinder for fangst av sjøpattedyr som ikke er stedegne og som reguleres i forskrifter fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.
Det er forbudt å innføre nye arter.

§ 26. Vern av plantelivet og fossileregen side

Planter og fossiler skal ikke fjernes og er fredet mot skader og ødeleggelser av enhver art som ikke skyldes vanlig ferdsel.
Det er forbudt å innføre nye plantearter.

§ 27. Forbud mot søking etter mineraler og bergarter og om bergrettigheteregen side

I fredete områder er det ikke tillatt å søke etter mineraler og bergarter omfattet av bergverksordningen for Svalbard § 2, og det gis ikke nye bergrettigheter.

§ 28. Dispensasjonegen side

Sysselmesteren kan gi tillatelse til
  1. å oppføre, sette i stand og vedlikeholde hus som er nødvendige som nødstasjoner og for å utføre tilsyn
  2. personer som er bosatt på Svalbard til å bruke terrenggående kjøretøyer i fastlagte traseer på Ny Friesland
  3. å utføre vitenskapelige undersøkelser dersom det ikke vil stride mot formålet med naturreservatene
  4. andre disposisjoner når særlige grunner foreligger og disposisjonen ikke vil stride mot formålet med naturreservatene
  5. bruk av ubemannede fartøy (droner) og innretninger som nevnt i § 22 for andre formål enn fritids- og hobbyformål.

Kapittel 3. Naturreservatene for fugl

§ 29. Fuglereservateregen side

Svalbard har følgende naturreservater for fugl:
  1. Sørkapp naturreservat for fugl som omfatter Sørkappøya og øyene og skjærene sørøstover fra Øyrlandet
  2. Dunøyane naturreservat for fugl som omfatter alle øyer og skjær vest for Dunøysundet
  3. Isøyane naturreservat for fugl som omfatter nordre Isøya og Isøykalven
  4. Olsholmen naturreservat for fugl som omfatter Olsholmen
  5. Kapp Linné naturreservat for fugl som omfatter området vest for linjen fra Randvika til sørøstre ende av Fyrstesjøen unntatt Isfjord Radios stasjonsområde
  6. Boheman naturreservat for fugl som omfatter småøyene sør for Bohemanflya
  7. Gåsøyane naturreservat for fugl som omfatter Gåsøyane
  8. Plankeholmane naturreservat for fugl som omfatter Plankeholmane
  9. Forlandsøyane naturreservat for fugl som omfatter Forlandsøyane
  10. Hermansenøya naturreservat for fugl som omfatter Hermansenøya
  11. Kongsfjorden naturreservat for fugl som omfatter Mietheholmen, Prins Heinrichøya, Lovenøyane og Eskjeret
  12. Blomstrandhamna naturreservat for fugl som omfatter ytre og indre Breøyane
  13. Guissezholmen naturreservat for fugl som omfatter holmene ved Kapp Guissez
  14. Skorpa naturreservat for fugl som omfatter holmene ved Harpunodden
  15. Moseøya naturreservat for fugl som omfatter Moseøya
  16. Liefdefjorden naturreservat for fugl som omfatter Andøyane, Stasjonsøyane, Måkeøyane og Lernerøyane med omkringliggende holmer.
Naturreservatene for fugl, som vist på kart i vedlegg 1, omfatter sjøområdet ut til 300 meter fra land eller skjær ved laveste vannstand.

§ 30. Formålegen side

Formålet med fredningen er å sikre viktige hekke- og oppholdsområder for fugl, særlig ærfugl og gjess.

§ 31. Forbud mot all ferdselegen side

All ferdsel i naturreservatene for fugl, herunder ferdsel på sjøen og landing med luftfartøyer, er forbudt i tiden 15. mai til 15. august. Sysselmesteren kan likevel gi forskrift om ferdselen i Kapp Linné naturreservat for fugl.
Ferdsel på sjøen med kajakk og andre fartøyer uten motor, er likevel tillatt etter nærmeste farbare rute langs kystlinjen innenfor grensene av Kongsfjorden naturreservat for fugl, ved Prins Heinrichøya og Mietheholmen, og i Boheman naturreservat for fugl.

§ 31a. Forbud mot motorferdselegen side

Bruk av terrenggående kjøretøyer og landing med luftfartøy er forbudt. Forbudet gjelder også overflyvning av områdene under 300 meter til og med 1 nautisk mil fra land. Forbudet mot overflyvning gjelder så langt værforholdene tillater det.
Innenfor Kapp Linné naturreservat for fugl kan det kjøres med beltekjøretøy på frossen og snødekt mark fram til 15. mai.

§ 31b. Ferdsel og oppholdegen side

Enhver som ferdes eller oppholder seg i naturreservatene for fugl skal forhindre nye varige spor og slitasje på terreng eller kulturminner. Steiner, stokker og annet som tas i bruk på stedet skal ryddes og bringes tilbake der de ble funnet.
Det skal holdes tilstrekkelig avstand til
  1. dyrelivet for å unngå unødige forstyrrelser og
  2. fredete kulturminner som ikke er i bruk, slik at disse ikke utsettes for tråkk eller annen aktivitet som medfører fare for skade.

§ 31c. Passasjerbegrensning på skipegen side

Skip som anløper sjøområdene i naturreservatene for fugl kan ikke ha flere enn 200 passasjerer ombord.

§ 32. Forbud mot forurensningegen side

Det er forbudt å tømme eller etterlate avfall. Stoffer og gjenstander som kan skade dyre- og plantelivet eller virke skjemmende skal ikke tømmes eller etterlates.
Det er forbudt å slippe ut kloakk og gråvann innenfor en avstand av 500 meter fra land.

§ 33. Vern mot inngrepegen side

Områdene er fredet mot alle inngrep og annen virksomhet som medfører påvirkning av landskapet, terrenginngrep eller forstyrrelser av naturmiljøet, herunder oppføring av bygninger og anlegg av enhver art, uansett om de er fast forbundet med grunnen eller ikke, bergverksdrift, boring etter olje og drift av oljekilder, massetak, oppdemming mv.
Havbunnen er fredet mot fangst og innhøsting ved dykking og ved bruk av bunntrål eller skrape.
Det er likevel tillatt å sette opp terrestriske navigasjonsmidler, som båker, lykter mv. Navigasjonsmidlene skal utformes, anlegges, vedlikeholdes og føres tilsyn med i samråd med Sysselmesteren.

§ 33a. Forbud mot ubemannede fjernstyrte innretninger (droner) mv.egen side

Det er forbudt å bruke ubemannede fartøy (droner) og andre fjernstyrte eller autonome ubemannede innretninger i luften, på bakken, på og under vann.

§ 34. Vern av dyrelivetegen side

Pattedyr og fugl og deres bo og reir er fredet mot skade og forstyrrelser av enhver art.
Det er forbudt å innføre nye arter.

§ 35. Vern av plantelivet og fossileregen side

Planter og fossiler skal ikke fjernes og er fredet mot skader og ødeleggelser av enhver art som ikke skyldes vanlig ferdsel.
Det er forbudt å innføre nye plantearter.

§ 36. Forbud mot søking etter mineraler og bergarter og om bergrettigheteregen side

I fredete områder er det ikke tillatt å søke etter mineraler og bergarter omfattet av bergverksordningen for Svalbard § 2, og det gis ikke nye bergrettigheter.

§ 37. Dispensasjonegen side

Sysselmesteren kan gi tillatelse til
  1. å utføre vitenskapelige undersøkelser dersom det ikke vil stride mot formålet med naturreservat for fuglene
  2. andre disposisjoner når særlige grunner foreligger og disposisjonen ikke vil stride mot formålet med naturreservat for fuglene
  3. bruk av ubemannede fartøy (droner) og innretninger som nevnt i § 33a for andre formål enn fritids- og hobbyformål.

Kapittel 4. Forvaltning, straff og andre felles bestemmelser for verneområdene

§ 38. Regulering av ferdselegen side

Miljødirektoratet kan i forskrift regulere og forby ferdselen innenfor nærmere avgrensa deler av land og sjø dersom det anses nødvendig for å unngå forstyrrelse av dyrelivet, slitasje på vegetasjonen eller kulturminner eller for å bevare områdenes verdi som referanseområde for forskning. Gjennomfarten i Hinlopenstretet, Heleysundet og Freemansundet kan ikke reguleres.

§ 39. Tilsyn og brann-, politi- og redningstjenestens utrykning mv.egen side

Forskriften er ikke til hinder for
  2. bruk av ubemannede fartøy (droner) og innretninger som nevnt i § 6a, § 22 og § 33a for samme formål som nevnt i strekpunktet over og for forvaltningsmyndighetens oppgaver.

§ 40. Straffegen side

Overtredelser av bestemmelser og vedtak gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes etter reglene i svalbardmiljøloven § 99.
Medvirkning straffes på samme måte.

§ 41. Ikrafttredelseegen side

Vedlegg 1:

Vedlegg 2

Vedlegg 3

Vedlegg 4

Vedlegg 5

Vedlegg 6

Vedlegg 7

Vedlegg 8: