Lovspeil

Forskrift om nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning

Denne siden viser Forskrift om nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2025-07-04
Nummer
1475
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2025-08-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1. Virkeområde og formålegen side

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk sykepleierutdanning.
Utdanningen skal også være i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.
Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har felles minimum sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

§ 2. Formål med utdanningenegen side

Formålet med utdanningen er å kvalifisere kandidater til å utøve sykepleie for å ivareta hele menneskets grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død. Grunnlaget for omsorgsfull og faglig forsvarlig sykepleie er oppdatert kunnskap, skikkethet og respekt for menneskers autonomi og medbestemmelse.
Utdanningen skal sikre at kandidaten oppnår forståelse om hvordan samiske samfunn, språk, kulturer, religioner, helbredelsestradisjoner, syn på sykdom og helse har vært, er og hvordan den endrer seg med tiden. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet. Samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester er i særlig grad fremhevet. Utdanningen skal sikre at kandidaten kan utøve helhetlig og helsefremmende sykepleie med særlig fordypning i den samiske befolkningens helseforhold.
Utdanningen skal også sikre at kandidaten kan utøve sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte sykdomsbilder. Kandidaten skal kunne ta ansvar for å gjøre selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger, samt kritisk vurdere effekten av sykepleie og behandling. Utdanningen skal også bidra til at kandidaten utvikler gode ferdigheter i kommunikasjon, veiledning og samhandling. Kompetanse i kvalitets- og forbedringsarbeid skal bidra til å redusere uønskede hendelser og variasjon, samt sikre pasient- og brukermedvirkning. Kandidaten skal kunne utøve sykepleie til mennesker i alle aldre i et individ-, gruppe- og samfunnsperspektiv.
Utdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet og forskningsbasert, og skal møte samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer.

§ 3. Kompetanseområderegen side

Utdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 8 under følgende kompetanseområder:
  • Helse, sykdom og sykepleie
  • Helsemessige og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken
  • Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling
  • Vitenskapsteori og forskningsmetode
  • Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet
  • Tjenesteutvikling og innovasjon
  • Teknologi og digital kompetanse.

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet helse, sykdom og sykepleie

§ 4. Helse, sykdom og sykepleie – kunnskapegen side

Kandidaten
  1. har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov, inkludert hvordan kultur, språk og tradisjoner preger mennesker
  2. har bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon
  3. har bred kunnskap om menneskekroppens anatomi og fysiologi
  4. har bred kunnskap om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdomsforløp og behandling
  5. har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak
  6. har bred kunnskap om aldringsprosessen og eldres særegne behov
  7. har bred kunnskap om psykisk helse og de vanligste psykiske lidelsene og sykdommene
  8. har bred kunnskap om farmakologi relatert til sykepleierens funksjons- og ansvarsområde
  9. har kunnskap om biokjemi, mikrobiologi, antibiotikabruk og resistensutvikling
  10. har kunnskap om rus- og avhengighet
  11. har kunnskap om barn og unges normale utvikling, særegne behov, rettigheter og rett til medvirkning, herunder kunnskap om samiske oppdragelsesverdier og samiske barns rettigheter som urfolksbarn
  12. har kunnskap om hvilken rolle den samiske storfamilien har i sykdoms- og livsprosesser
  13. kjenner til hvordan sykdom og behandling kan påvirke menneskers seksualitet.

§ 5. Helse, sykdom og sykepleie – ferdigheteregen side

Kandidaten
  1. kan anvende kulturkompetanse og annen faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov
  2. kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer
  3. kan anvende kulturkompetanse, kulturforståelse og ulike kommunikasjonsformer i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie
  4. kan anvende kunnskap om helsefremmende, forebyggende og arbeidsinkluderende tiltak
  5. kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak ved subakutte og akutte hendelser, samt utøve hjerte- og lungeredning med hjertestarter
  6. kan anvende kunnskap om barn og unges behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter, herunder samiske barns rettigheter som urfolksbarn
  7. kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak som fremmer god livskvalitet og fysisk og psykisk helse, herunder veilede pasienter, brukere og pårørende om sammenhenger mellom sykdom og seksualitet
  8. kan anvende sentrale samiske begreper om smerte, sykdom, helbredelse og død i møte med pasienter, brukere og pårørende i. kan vurdere situasjoner som kan utvikle seg truende for pasienter, brukere og ansatte, og kan iverksette tiltak for å forebygge slike hendelser
  9. kan beherske relevant medisinsk teknisk utstyr
  10. kan beherske smittevernstiltak for å forhindre spredning av uønskede mikrober
  11. kan reflektere over egen og andres kultur i pasient- og brukermøter, og hvordan en kan trygge situasjonen med bakgrunn i deres språklige og kulturelle tilhørighet.

§ 6. Helse, sykdom og sykepleie – generell kompetanseegen side

Kandidaten
  1. kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke, kronisk syke og mennesker med sammensatte og komplekse behov i primær- og spesialisthelsetjenesten. Videre skal kandidaten kunne gjennomføre sykepleie til mennesker i palliativ fase, og gjennomføre stell av døde i samråd med pårørende
  2. kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients og brukers legemiddelbruk
  3. kan planlegge og gjennomføre sykepleie til pre- og postoperative pasienter
  4. kan planlegge og gjennomføre selvstendige vurderinger av sykepleiebehovet til mennesker med urfolks- og minoritetsbakgrunn
  5. har innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering
  6. har innsikt i sosiale, sosioøkonomiske og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, selvmordsproblematikk, overgrep, rusproblematikk og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer, samt kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre. Videre kan kandidaten samtale med barn og unge om temaer som omsorgssvikt, vold og overgrep
  7. kjenner til tiltak for å bevare liv og helse ved storulykker og i krise- og katastrofesituasjoner.

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet helsemessige og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken

§ 7. Helsemessige og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken – kunnskapegen side

Kandidaten
  1. har bred kunnskap om betydningen av tap av morsmål, identitet og påførte stigma
  2. har bred kunnskap om samenes status som urfolk og samenes rettigheter, spesielt innenfor målsettingen om å gi likeverdige helse- og sosialtjenester, herunder pasienters rett til å benytte morsmål i pleie og behandling
  3. har bred kunnskap om fornorskningspolitikkens konsekvenser for samisk kultur, tradisjoner, samfunn og livsgrunnlag, og hvilke mestringsstrategier som benyttes kollektivt og individuelt i dekoloniseringsprosessene for å motvirke disse.

§ 8. Helsemessige- og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken – ferdigheteregen side

Kandidaten
  1. kan anvende kunnskap om fornorskningen og kollektive traumer. Videre skal kandidaten kjenne igjen strategier som tas i bruk på individ-, gruppe- og institusjonsnivå for å motvirke dette
  2. kan planlegge og gjennomføre pleie og behandling til samiske pasienter og brukere, i tråd med kunnskap om den samiske befolkningens historie.

§ 9. Helsemessige og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken – generell kompetanseegen side

Kandidaten
  1. har innsikt i hvordan koloniseringsprosesser påvirker mennesker over tid, og anerkjenne hvorfor dekoloniseringsprosesser er nødvendig
  2. kan formidle og diskutere tematikk som berører urfolkshelse.

Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling

§ 10. Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – kunnskapegen side

Kandidaten
  1. har bred kunnskap om personsentrert sykepleie, herunder kartlegging av pasientens og brukerens ressurser
  2. har bred kunnskap om etiske teorier, sentrale verdier og begreper i sykepleie
  3. har bred kunnskap om kommunikasjon og samiske kommunikasjonsformer
  4. har kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og tjenesteutøvelse
  5. har kunnskap om relevante undervisnings- og veiledningsmetoder og om fortellingenes betydning i samiske tradisjoner
  6. har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
  7. har kunnskap om hvordan historie, kultur, språk og åndelig praksis kan påvirke pasienters sykdoms-, helse- og virkelighetsforståelse.

§ 11. Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – ferdigheteregen side

Kandidaten
  1. kan anvende kunnskap om lærings-, mestrings- og endringsprosesser i veiledning og undervisning av pasienter, brukere, pårørende, storfamilien, studenter og relevant personell
  2. kan anvende kunnskap om kartlegging, utredning, behandling og oppfølging for å understøtte pasientens og brukerens beslutningsgrunnlag
  3. kan reflektere over og håndtere etiske problemstillinger, samt justere egen praksis i sin tjenesteutøvelse
  4. kan reflektere over og anvende tillitsskapende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse i møte med pasienter, brukere, pårørende og storfamilien.

§ 12. Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – generell kompetanseegen side

Kandidaten
  1. har innsikt i sykepleiens yrkesetiske retningslinjer
  2. kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter, brukere, pårørende og storfamilien basert på respekt, medbestemmelse og integritet
  3. kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med pasienter, brukere, pårørende, storfamilien og andre tjenesteutøvere, og kan forebygge og løse konflikter
  4. kjenner til globale helseutfordringer og sykepleieutøvelse i et internasjonalt perspektiv, herunder urfolkshelse
  5. kjenner til tradisjonelle helbredelses- og anvendelsesmetoder, og kan bidra til tilrettelegging for pasienter og brukere.

Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori og forskningsmetode

§ 13. Vitenskapsteori og forskningsmetode – kunnskapegen side

Kandidaten
  1. har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode, herunder urfolksmetodologi
  2. har kunnskap om hvordan man kan oppdatere sin fagkunnskap
  3. kjenner til historisk forskningspraksis og dens konsekvenser for urfolk.

§ 14. Vitenskapsteori og forskningsmetode – ferdigheteregen side

Kandidaten
  1. kan anvende faglig og samisk erfaringskunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kan treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis.

§ 15. Vitenskapsteori og forskningsmetode – generell kompetanseegen side

Kandidaten
  1. kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og relevante prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
  2. kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
  3. kan formidle synspunkter og dele erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis, særlig i urfolkssammenheng.

Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

§ 16. Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – kunnskapegen side

Kandidaten
  1. har kunnskap om hvordan god språk- og kulturkompetanse på institusjons-, gruppe- og individnivå kan virke helsefremmende, styrke kvaliteten på tjenestene og bidra til pasientsikkerhet
  2. har kunnskap om ledelse og organisering av helsetjenesten, herunder de etablerte helsetjenestene for den samiske befolkningen
  3. har kunnskap om risikofaktorer, kvalitetsindikatorer og pasientsikkerhet innenfor og mellom nivåene i helsetjenesten og hvordan sikre gode pasientforløp
  4. har kunnskap om helse- og sosialpolitikk, og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse, herunder kunnskap om bruk av tvang
  5. kjenner til risikofaktorer i helsetjenesten og prinsipper og tiltak for å redusere pasientskader.

§ 17. Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – ferdigheteregen side

Kandidaten
  1. kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse
  2. kan identifisere og vurdere risikofaktorer knyttet til individ, system og miljø, samt dokumentere og systematisk følge opp dette, herunder iverksette relevante tiltak
  3. kan beherske og etterspørre kulturelt og språklig tilpassede kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i sykepleieutøvelsen.

§ 18. Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – generell kompetanseegen side

Kandidaten
  1. har innsikt i hvordan pasienters og brukeres språklige og kulturelle bakgrunn utfordrer ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet, samt kunnskap om bruk av tolk
  2. har innsikt i kvaliteten på sykepleie og de tjenestene pasienter og brukere mottar, og kan justere egen profesjonsutøvelse
  3. har innsikt i kvalitetsindikatorer og standard terminologi i dokumentasjon av sykepleie
  4. kan planlegge og gjennomføre målrettede tiltak for å redusere uønskede hendelser og variasjon i helsetjenesten
  5. kan planlegge og gjennomføre kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med pasienter, brukere og pårørende, og kan tilpasse tjenestene i tråd med tilbakemeldinger
  6. kan planlegge og gjennomføre tiltak som sikrer trygg overføring av pasienter mellom ulike enheter og nivåer i helsetjenesten
  7. kan lede og prioritere oppgaver i sykepleietjenesten.

Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet tjenesteutvikling og innovasjon

§ 19. Tjenesteutvikling og innovasjon – kunnskapegen side

Kandidaten
  1. kjenner til verktøy og metoder for å drive innovasjonsprosesser, implementering og kontinuerlig forbedringsarbeid
  2. har kunnskap om metoder for brukermedvirkning på individ-, gruppe- og systemnivå.

§ 20. Tjenesteutvikling og innovasjon – ferdigheteregen side

Kandidaten
  1. kan reflektere over eksisterende rutiner og metoder, og kan ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder tilpasset pasienter og brukere
  2. kan reflektere over hvordan nye verktøy og metoder kan tilpasses, utvikles og tas i bruk.

§ 21. Tjenesteutvikling og innovasjon – generell kompetanseegen side

Kandidaten
  1. kjenner til kvalitetsutfordringer på system- og/eller oppgavenivå som krever innovasjon
  2. kan planlegge og gjennomføre tjenesteutvikling i samarbeid med pasienter, brukere, pårørende og storfamilien.

Kapittel 8. Læringsutbytte for kompetanseområdet teknologi og digital kompetanse

§ 22. Teknologi og digital kompetanse – kunnskapegen side

Kandidaten
  1. har kunnskap om teknologi og digitale løsninger i helsetjenesten
  2. har kunnskap om informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen.

§ 23. Teknologi og digital kompetanse – ferdigheteregen side

Kandidaten
  1. kan reflektere og kritisk vurdere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger
  2. kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters, brukeres og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning.

§ 24. Teknologi og digital kompetanse – generell kompetanseegen side

Kandidaten
  1. har innsikt i utvikling og bruk av teknologi og digitale løsninger på individ- og systemnivå, og kan planlegge for likeverdige tjenester i bruk av velferdsteknologi
  2. har innsikt i teknologi og digitale løsningers påvirkning på tjenesteutøvelsen.

Kapittel 9. Studiets oppbygning og praksisstudier

§ 25. Studiets oppbygningegen side

Studiets oppbygning skal sikre sammenheng og progresjon, og sikre integrering mellom teori og praksis på en måte som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene. Det skal legges til rette for studentmobilitet, hovedsakelig i urfolksområder, og gis mulighet for valgbar fordypning. Hvert studieår skal inneholde teori- og praksisstudier.
Utdanningen skal være organisert fra det grunnleggende til det mer komplekse og sammensatte. Gjennomgående temaer skal være: helsemessige og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken, etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og ledelse. Første studieår skal omfatte grunnleggende sykepleie, anatomi, fysiologi og biokjemi og ledelse av eget arbeid. Andre studieår skal omfatte sykepleie til mennesker med akutt, kronisk og kritisk sykdom. Tredje studieår skal omfatte komplekse og sammensatte pasienttilstander og sykdomsbilder, samt ledelse av tverrfaglige grupper og pasientens forløp i behandlingskjeden.
Det skal avholdes en obligatorisk nasjonal deleksamen i løpet av utdanningen. NOKUT skal i samråd med institusjonene fastsette fag/emne, omfang, tidspunkt mv. for deleksamenen.

§ 26. Praksisstudieregen side

Praksisstudiene er et virkemiddel for å oppnå læringsutbyttene og utgjør en integrert del av studiet. Kvaliteten i praksisstudiene og hvordan de virker sammen med undervisningen ved utdanningsinstitusjonene er avgjørende for den samlede studiekvaliteten. Det skal tilstrebes kontinuitet i praksisoppfølgingen mellom utdanningsinstitusjon og praksistilbyder.
For å oppnå læringsutbyttene bør utdanningsinstitusjonen inngå samarbeidsavtaler med praksistilbydere fra hele Sápmi. Utdanningsinstitusjonen skal påse at praksistilbyder er involvert i utformingen av samarbeidsavtalene.
Avtalene skal blant annet omhandle planlegging av praksisperioder, lærers veiledning og tilstedeværelse, skikkethetsvurdering og utarbeidelse av læringsutbyttebeskrivelser med tilpassede læringsaktiviteter for praksisperioden. Avtalen skal legge til rette for at veileder har kjennskap til utdanningen og lærer ved utdanningsinstitusjon har kjennskap til praksisstedet. Praksisveileder bør tilbys opplæring i samisk kulturkompetanse i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene. Dette bør tilbys ved de ulike høyskoler og universiteter som tar i bruk forskriften. Praksisstedet bør legge til rette for at praksisveileder følger kurs i kulturkompetanse.
Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning og partene skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæring.
Praksisstudienes omfang skal være i tråd med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU. For å sikre kvalitet og kontinuitet skal praksisstudiene ha minimum to perioder av minst syv ukers varighet, hvorav én periode skal være i kommunale helse- og omsorgstjenester og én periode i spesialisthelsetjenesten. De to periodene må inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter og brukere. Det bør legges til rette for at studenten får erfaring med både poliklinisk-, dag- og døgnbehandling i pasientens behandlingskjede i spesialisthelsetjenesten.
Praksisstudiene skal omfatte følgende praksisarenaer:
  • Generell medisin og medisinske spesialiteter
  • Generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter
  • Psykisk helse og psykiatri
  • Eldreomsorg og geriatri
  • Svangerskaps- og barselsomsorg
  • Barnesykepleie og pediatrisk sykepleie
  • Hjemmesykepleie.
Det kan også legges til rette for praksisstudier ved andre relevante praksisarenaer.

Kapittel 10. Ikrafttredelse

§ 27. Ikrafttredelse og oppheving av forskriftegen side

Forskriften trer i kraft 1. august 2025.