Forskrift om nasjonal retningslinje for optikerutdanning
Denne siden viser Forskrift om nasjonal retningslinje for optikerutdanning i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.
- Dokumenttype
- Forskrift
- Dato
- 2025-07-04
- Nummer
- 1470
- Kilde
- Lovdata
- Departement
- Kunnskapsdepartementet
- I kraft
- 2025-08-01
- Sist importert
- 17. juni 2026
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde og formålegen side
§ 2. Formål med utdanningenegen side
§ 3. Kompetanseområderegen side
Optikk og optometri – klinisk undersøkelse, håndtering og behandling Biomedisinsk vitenskap Kommunikasjon og samhandling, juridiske rammer og etikk Innovasjon, kunnskapsbasert praksis og digital kompetanse.
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet optikk og optometri – klinisk undersøkelse, håndtering og behandling
§ 4. Optikk og optometri – klinisk undersøkelse, håndtering og behandling – Kunnskapegen side
har bred kunnskap om visuell optikk, synsanomalier og synshjelpemidler har bred kunnskap om anamneseopptak, optometriske og andre relevante kliniske undersøkelser har bred kunnskap om behandlingsmetoder og prosedyrer for tilpassing av synshjelpemidler som briller, kontaktlinser, luper, kikkerter etc. har bred kunnskap om synsfunksjonens utvikling og aldersendringer har kunnskap om barn og unge, og hvordan deres behov for undersøkelse og behandling skal ivaretas har kunnskap om visuell persepsjon har kunnskap om optiske systemer, geometrisk og fysikalsk optikk og instrumentoptikk har kunnskap om optoteknikk; tilvirkning, verifisering, justering, utlevering og reparasjon av synshjelpemiddel har kunnskap om synskrav for yrkesliv og førerkort, og kjenner til sammenhenger mellom synsarbeid og helse kjenner til metoder og prosedyrer for tilpassing av synshjelpemidler til mennesker med synshemming eller andre funksjonsnedsettelser.
§ 5. Optikk og optometri – klinisk undersøkelse, håndtering og behandling – Ferdigheteregen side
kan beherske anamneseopptak og hensiktsmessige prosedyrer for undersøkelse av pasient kan vurdere resultater fra diagnostiske instrumenter, inkludert avbildninger av øyets ulike vevslag kan anvende faglig kunnskap for å foreskrive og sikre pasienten individuelt tilpassede synshjelpemidler kan anvende faglig kunnskap til å diagnostisere, samt identifisere behovet for om pasienten bør henvises videre til spesialist eller andre i primær- eller spesialisthelsetjenesten kan beherske fullstendig pasientjournalføring etter gjeldende retningslinjer og lovverk kan anvende faglig kunnskap om optiske systemer og instrumenter og relatere denne til klinisk praksis.
§ 6. Optikk og optometri – klinisk undersøkelse, håndtering og behandling – Generell kompetanseegen side
kan planlegge og gjennomføre relevante undersøkelser, formidle resultatene og iverksette en hensiktsmessig plan for forebygging, behandling og oppfølging kan formidle kunnskap om generell helse og dens innvirkning på syn og øyehelse, samt gi råd om syn, øyehelse og behandling kan planlegge og gjennomføre verifisering, justering og utlevering av synshjelpemidler kan formidle kunnskap om synets og øyehelsens innvirkning på helse- og livskvalitet, individuelt og på samfunnsnivå kan formidle kunnskap om forebyggende og helsefremmende tiltak og sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, samt kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, også for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet biomedisinsk vitenskap
§ 7. Biomedisinsk vitenskap – Kunnskapegen side
har bred kunnskap om øyets anatomi og fysiologi har bred kunnskap om tilstander som påvirker syn og øyehelse har bred kunnskap om okulære diagnostiske medikamenter har kunnskap om generell anatomi, histologi, fysiologi, nevrologi og biokjemi har kunnskap om generell farmakologi kjenner til generell mikrobiologi, immunologi kjenner til hygieniske prinsipper og kan gjennomføre tiltak for å forhindre smittespredning.
§ 8. Biomedisinsk vitenskap – Ferdigheteregen side
kan anvende faglig kunnskap og egnet teknologi for å oppdage tilstander relatert til syn og øyehelse, og stille relevante diagnoser kan anvende relevante farmakologiske medikamenter i yrkesutøvelsen kan reflektere over de vanligste former for okulær patologi og iverksette relevante tiltak kan reflektere over sammenhenger mellom medisinske tilstander og øye- og synsfunksjon kan beherske prosedyrer for livreddende og okulær førstehjelp.
§ 9. Biomedisinsk vitenskap – Generell kompetanseegen side
kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver for å utrede, forebygge og håndtere synsanomalier og okulær patologi kan formidle kunnskap om relevante medikamenters bruk, bivirkninger og risikofaktorer.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet kommunikasjon og samhandling, juridiske rammer og etikk
§ 10. Kommunikasjon og samhandling, juridiske rammer og etikk – Kunnskapegen side
har kunnskap om profesjonens formål, historie, egenart og plass i samfunnet både i privat og offentlig virksomhet har kunnskap om hvordan helse- og omsorgstjenester i Norge er organisert og finansiert, samt hvordan egen og andres profesjoners kompetanse kan brukes i tverrprofesjonelt samarbeid har kunnskap om hvordan barn og unges medvirkning og rettigheter kan ivaretas har kunnskap om og forholder seg til gjeldende helse- og sosialpolitikk har kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer ved å sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov har kunnskap om prinsipper for inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, og slik bidra til å sikre likeverdige syns- og øyehelsetjenester for alle grupper i samfunnet kjenner til samers rettigheter, og har kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk, særlig innenfor helse- og sosialfeltet.
§ 11. Kommunikasjon og samhandling, juridiske rammer og etikk – Ferdigheteregen side
kan reflektere over egen kommunikasjon, anvende personorientert kommunikasjon og legge til rette for pasientmedvirkning har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse kan vurdere risiko for uønskede hendelser for pasient, pårørende og ansatte, samt kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk.
§ 12. Kommunikasjon og samhandling, juridiske rammer og etikk – Generell kompetanseegen side
har relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse som gjør kandidaten i stand til å forstå og samhandle med brukere, pasienter og pårørende på tvers av faglige og kulturelle grenser kan formidle sentralt fagstoff og veilede brukere, pasienter og pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser har innsikt i og kan samhandle tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektorielt på tvers av virksomheter og nivåer, og kan initiere slik samhandling kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i sin tjenesteutøvelse i tråd med gjeldende lovverk og yrkesetiske retningslinjer.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet innovasjon, kunnskapsbasert praksis og digital kompetanse
§ 13. Innovasjon, kunnskapsbasert praksis og digital kompetanse – Kunnskapegen side
har kunnskap om biostatistikk og epidemiologi; utbredelse, fordeling, årsak og utvikling av synsfeil og okulær patologi over tid i befolkningen, nasjonalt og globalt har kunnskap om oftalmiske bilde- og informasjonssystemer, sikker informasjonsoverføring og lagring kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget og tilstøtende fagområder kjenner til digitalisering og automatisering av arbeidsoppgaver innen fagområdet kjenner til hvordan e-helsesystemer kan bidra til helsetjenester i egen praksis, lokalt og nasjonalt.
§ 14. Innovasjon, kunnskapsbasert praksis og digital kompetanse – Ferdigheteregen side
kan anvende kunnskapsbasert praksis som forutsetning for systematisk forbedringsarbeid kan reflektere over eget kompetansenivå, tilegne seg ny kunnskap og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis kan finne, kritisk vurdere og henvise til informasjon og fagstoff fra forsknings- og utviklingsarbeid, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling kan beherske kommunikasjon over digital plattform, samt ivareta personvern og informasjonssikkerhet.
§ 15. Innovasjon, kunnskapsbasert praksis og digital kompetanse – Generell kompetanseegen side
kan planlegge, dokumentere og formidle faglige synspunkter til pasienter og annet helsepersonell i tråd med kunnskapsbasert praksis kan planlegge og gjennomføre enkle prosjekter alene og sammen med andre har innsikt i krav om konfidensialitet til prosessering, behandling og arkivering av pasientdata har digital kompetanse og innsikt i digital sikkerhet, og kan bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi på individ- og systemnivå kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser, og kan bidra til bærekraftig tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser.