Forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleierutdanning
Denne siden viser Forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleierutdanning i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.
- Dokumenttype
- Forskrift
- Dato
- 2025-09-05
- Nummer
- 1830
- Kilde
- Lovdata
- Departement
- Kunnskapsdepartementet
- I kraft
- 2026-01-01
- Sist importert
- 17. juni 2026
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde og formålegen side
§ 2. Formål med utdanningenegen side
§ 3. Kompetanseområderegen side
Operasjonssykepleie som fag og profesjon Klinisk operasjonssykepleie; vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse Teknologi og digital kompetanse Faglig ledelse og samhandling Kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis Forskning, kvalitetsarbeid og formidling.
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet operasjonssykepleie som fag og profesjon
§ 4. Operasjonssykepleie som fag og profesjon – kunnskapegen side
kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i operasjonssykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens organisering, rammer og relevant lovverk har avansert kunnskap om operasjonssykepleiernes funksjons- og ansvarsområder har avansert kunnskap om personsentrert operasjonssykepleie har inngående kunnskap om operasjonspasientens og pårørendes behov i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv har inngående kunnskap om operasjonssykepleierens fysiske og psykososiale arbeidsmiljø, stressreaksjoner, mestringsstrategier og hvordan arbeidsbelastninger kan forebygges og reduseres.
§ 5. Operasjonssykepleie som fag og profesjon – ferdigheteregen side
kan bruke personsentrert operasjonssykepleie i samsvar med lover, forskrifter, retningslinjer og rammebetingelser kan bruke profesjonskunnskap i utøvelsen av den koordinerende og sterilt utøvende rolle kan analysere, vurdere og håndtere etiske dilemma relatert til operasjonssykepleie kan analysere det perioperative pasientforløpet og sikre kontinuitet i operasjonssykepleie.
§ 6. Operasjonssykepleie som fag og profesjon – generell kompetanseegen side
kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan anvende kulturkompetanse og kulturforståelse i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av operasjonssykepleie kan anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å utøve personsentrert operasjonssykepleie kan analysere og drøfte etiske dilemmaer, og kommunisere disse i faglige diskusjoner.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet klinisk operasjonssykepleie; vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse
§ 7. Klinisk operasjonssykepleie; vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – kunnskapegen side
har inngående kunnskap om organsystemers anatomi, fysiologi og patofysiologi har avansert kunnskap om mikrobiologi og smittevern har inngående kunnskap om farmakologi, legemidler og legemiddelhåndtering med relevans for operasjonssykepleie har avansert kunnskap om kirurgisk leiring og hypotermi har inngående kunnskap om kirurgi og kirurgiske undersøkelser, herunder pre- og postoperativ sykepleie har inngående kunnskap om traumatologi og traumebehandling har avansert kunnskap om kirurgiske instrumenter, bruksområder og sterilforsyningskjeden har inngående kunnskap om operasjonssykepleierens rolle ved beredskap- og krisehåndtering ved større ulykker, pandemi, terror og i krigs- og katastrofeområder har avansert kunnskap om kommunikasjon og tilpasset informasjon til pasienter i alle aldre og deres pårørende har avansert kunnskap om operasjonsavdelingens oppbygning, utforming og funksjoner.
§ 8. Klinisk operasjonssykepleie; vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – ferdigheteregen side
kan bruke relevant kunnskap for klinisk beslutningstaking og handling relatert til symptomer og kliniske tegn hos operasjonspasienten kan analysere, gjennomføre og lede relevant smittevernsarbeid i det kirurgiske teamet har avanserte ferdigheter i aseptisk arbeidsmetode kan analysere og vurdere risikofaktorer i gjennomføring av kirurgisk leiring kan analysere og vurdere risikofaktorer for å forebygge utilsiktet hypotermi kan bruke sine kunnskaper og ferdigheter om kirurgiske instrumenter og sterilforsyningskjeden kan analysere, vurdere og gjennomføre operasjonssykepleie både i sterilt utøvende og koordinerende funksjon for å sikre et effektivt og trygt pasientforløp kan bruke relevante dokumentasjonsverktøy ved dokumentasjon av operasjonssykepleie kan bruke relevante metoder i kommunikasjon, samhandling og veiledning til pasienter og pårørende i komplekse situasjoner, samt analysere målgruppens helsekompetanse for å fremme brukermedvirkning og tilpassede tjenester kan bruke metoder for å sikre korrekt utstyrsplassering på operasjonsstua.
§ 9. Klinisk operasjonssykepleie; vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – generell kompetanseegen side
kan analysere, vurdere og håndtere komplekse og kritiske situasjoner i samsvar med helselovgivning og profesjonsetikk kan anvende kunnskaper og ferdigheter i operasjonssykepleie for å utføre kliniske vurderinger, beslutninger og handlinger i samarbeid med egen og andre faggrupper kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å håndtere akutte situasjoner på en sikker og trygg måte i samarbeid med andre profesjoner og tjenester kan innhente og tilpasse spesialisert kunnskap fra relevante fagområder og anvende kunnskapen i utøvelsen av operasjonssykepleie kan anvende kunnskap og ferdigheter til å dokumentere, formidle, og evaluere informasjon om operasjonspasienten.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet teknologi og digital kompetanse
§ 10. Teknologi og digital kompetanse – kunnskapegen side
har bred kunnskap om lover, forskrifter og informasjonssikkerhet knyttet til bruk av medisinsk utstyr og digitale verktøy som er relevant for yrkesutøvelsen har inngående kunnskap om relevant teknologi som brukes til behandling, undersøkelse og overvåkning av operasjonspasienten.
§ 11. Teknologi og digital kompetanse – ferdigheteregen side
kan anvende digital kompetanse, bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi på individ- og systemnivå kan selvstendig administrere og bruke relevant teknologi, inkludert medisinsk-teknisk utstyr.
§ 12. Teknologi og digital kompetanse – generell kompetanseegen side
kan bidra til faglig forsvarlig implementering og bruk av digitale verktøy og medisinsk utstyr kan anvende kunnskaper og ferdigheter i bruk og utvikling av teknologi innen operasjonssykepleie.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse og samhandling
§ 13. Faglig ledelse og samhandling – kunnskapegen side
har inngående kunnskap om ledelse, organisering og endringsprosesser av tverrprofesjonelle tjenester som er relevant for operasjonssykepleie har inngående kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter; situasjonsforståelse, beslutningstaking, oppgaveløsning og teamarbeid har inngående kunnskap om kommunikasjonsverktøy og hva som fremmer og hemmer tverrprofesjonell samhandling har inngående kunnskap om pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter.
§ 14. Faglig ledelse og samhandling og – ferdigheteregen side
kan koordinere og samhandle tverrprofesjonelt i behandlingen av operasjonspasienten i pasientforløpet kan analysere og vurdere tilgjengelige ressurser og prioritere tiltak for å optimalisere kvalitet i pasientforløpet og drift av operasjonsavdelingen kan bruke pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise studenter og kollegaer i faglige og etiske utfordringer.
§ 15. Faglig ledelse og samhandling – generell kompetanseegen side
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede og å arbeide effektivt i team, ha god forståelse for grensene for egen kompetanse og innsikt i andre profesjoners kompetanse og vite når disse bør involveres kan analysere og ta ansvar i samhandling som kan påvirke pasientforløpet og iverksette tiltak som stimulerer til samhandling kan analysere og kommunisere om faglige problemstillinger innenfor operasjonssykepleie til helsepersonell og allmennheten kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i ledelse, både i den sterilt utøvende og koordinerende funksjonen.
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet
§ 16. Kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet – kunnskapegen side
har inngående kunnskap om systematisk kvalitetsarbeid og pasientsikkerhetskultur for å forbedre og kontrollere operasjonssykepleien har avansert kunnskap om risikofaktorer ved kirurgisk behandling og undersøkelse perioperativt har inngående kunnskap om ressursbruk, prioriteringer og bærekraft i operasjonsavdelingen har inngående kunnskap om viktigheten av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet, i utøvelsen av operasjonssykepleie.
§ 17. Kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet – ferdigheteregen side
kan analysere risikofaktorer hos operasjonspasienten og kirurgisk inngrep/undersøkelse for å forebygge komplikasjoner og uønskede hendelser kan bruke relevante metoder for pasientsikkerhets- og kvalitetsarbeid kan analysere og forholde seg kritisk til tjenesteutvikling, nytenkning og innovasjon kan analysere og vurdere tilgjengelige ressurser og bærekraft i prioritering, koordinering, administrering, iverksetting og evaluering av operasjonssykepleie kan analysere uønskede hendelser og bidra til systematisk læring.
§ 18. Kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet – generell kompetanseegen side
kan bidra til tjenesteforbedring, god pasientsikkerhetskultur og et godt arbeidsmiljø for å ivareta pasient, pårørende og kollegaer kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å ivareta pasientsikkerheten i risikofylte overganger i det perioperative forløpet kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis.
Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis
§ 19. Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – kunnskapegen side
har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, ulike trinn i forskningsprosessen og forskningsetikk som er relevant for operasjonssykepleie har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis og kvalitetsarbeid innen operasjonssykepleie.
§ 20. Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – ferdigheteregen side
kan analysere og forholde seg kritisk til teori og ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen operasjonssykepleie kan bruke metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid.
§ 21. Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – generell kompetanseegen side
kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskapsbasert praksis for å kunne medvirke til utvikling av tjenesten kan formidle og kommunisere om forskningsbasert kunnskap i møte med pasient, pårørende, helsepersonell og allmennheten.
Kapittel 8. Læringsutbytte for kompetanseområdet forskning, kvalitetsarbeid og formidling
§ 22. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – kunnskapegen side
har avansert kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, forskningsprosessen, vitenskapelig arbeid, kvalitetsarbeid og forskningsetikk, herunder personvernreguleringer og krav til innsamling og håndtering av sensitive data, som er relevant for operasjonssykepleie har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av operasjonssykepleie.
§ 23. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – ferdigheteregen side
kan analysere og anvende teori og metoder til å formulere og strukturere faglige og teoretiske problemstillinger innen operasjonssykepleie kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, bruker- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av tjenesten kan gjennomføre et selvstendig avgrenset operasjonssykepleiefaglig forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med forskningsetiske prinsipper.
§ 24. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – generell kompetanseegen side
kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av operasjonssykepleiefaget og helsetjenesten kan analysere, konkludere og formidle faglige problemstillinger innenfor operasjonssykepleie kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger innen operasjonssykepleie.