Forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning
Denne siden viser Forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.
- Dokumenttype
- Forskrift
- Dato
- 2025-09-05
- Nummer
- 1834
- Kilde
- Lovdata
- Departement
- Kunnskapsdepartementet
- I kraft
- 2026-01-01
- Sist importert
- 17. juni 2026
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde og formålegen side
§ 2. Formål med utdanningenegen side
§ 3. Kompetanseområderegen side
Intensivsykepleie som fag og profesjon Klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse Faglig ledelse, samhandling og kommunikasjon Kvalitet, pasientsikkerhet og innovasjon Teknologi og digital kompetanse Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis Forskning, kvalitetsarbeid og formidling.
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet intensivsykepleie som fag og profesjon
§ 4. Intensivsykepleie som fag og profesjon – kunnskapegen side
kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i intensivsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet har inngående kunnskap om helsetjenestens organisering og intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale standarder og samfunnets utvikling har inngående kunnskap om forhold som fremmer og hemmer mestring og egenomsorg i sin utøvelse av intensivsykepleie har inngående kunnskap om bruk av aktuelt lovverk, forskrifter og retningslinjer som regulerer intensivsykepleierens arbeid.
§ 5. Intensivsykepleie som fag og profesjon – ferdigheteregen side
kan bruke effektive mestringsstrategier i en utfordrende arbeidshverdag for å fremme faglig identitet og integritet og forebygge utbrenthet kan bruke kunnskaper og ferdigheter for å selvstendig planlegge og utøve intensivsykepleie i samsvar med lover, forskrifter, retningslinjer og rammebetingelser.
§ 6. Intensivsykepleie som fag og profesjon – generell kompetanseegen side
kan analysere faglige problemstillinger og innta en aktiv rolle i diskusjon om utvikling av profesjonen og dens plass i helsetjenesten kan kommunisere og fremme intensivsykepleierens funksjon og ansvar i profesjonelle sammenhenger og til allmenheten kan analysere, vurdere og håndtere komplekse situasjoner i samsvar med helselovgivning og profesjonsetikk kan analysere og anvende kunnskaper og ferdigheter som bidrar til mestring og arbeidsglede i et miljø med høye krav om kvalitet og omstilling.
Kapittel 3. Kompetanseområdet for klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse
§ 7. Klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – kunnskapegen side
har inngående kunnskap om organsystemers fysiologi, og patofysiologi med særlig relevans for akutt og/eller kritisk sykdom har inngående kunnskap om farmakologi og legemiddelhåndtering, antibiotikabruk og resistensutvikling ved akutt og/eller kritisk sykdom som er relevant for utøvelse av intensivsykepleie har inngående kunnskaper om kirurgisk stressrespons, postoperative komplikasjoner og ettervirkning av ulike anestesiformer har inngående kunnskap om smittevern og infeksjonsforebyggende tiltak har inngående kunnskap om smertelindring, palliasjon, behandlingsbegrensninger og organdonasjon har avansert kunnskap om organsvikt, akutte sykdommer og behandling hos aktuelle pasientgrupper har avansert kunnskap om kliniske undersøkelsesmetoder og vurderingsverktøy for å utøve intensivsykepleie har avansert kunnskap om fysiske og psykiske langtidsvirkninger etter intensivopphold har avansert kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og/eller språklig og flerkulturelt perspektiv har avansert kunnskap om kommunikasjon, helsepedagogikk og tilpasset informasjon til kritisk syke pasienter og deres pårørende i alle aldre har avansert kunnskap om barn som pasienter og pårørende med deres særegne behov og rettigheter har inngående kunnskap om intensivsykepleierens rolle ved beredskap- og krisehåndtering har inngående kunnskap om etisk refleksjon og kan analysere faglig etiske problemstillinger.
§ 8. Klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – ferdigheteregen side
kan analysere pasientens og pårørendes helsekompetanse og benytte dette som virkemiddel i kommunikasjon for å fremme brukermedvirkning og tilpassede tjenester kan selvstendig gjennomføre systematisk overvåkning av pasienten kan analysere tegn og symptomer på endring i akutte, komplekse pasientsituasjoner kan bruke helsepedagogiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og pårørende for å fremme mestring og læring kan bruke prinsipper for smittevern og iverksette infeksjonsforebyggende tiltak i intensivavdelinger.
§ 9. Klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – generell kompetanseegen side
kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å ha handlingsberedskap og handlingskompetanse i akutte og kritiske situasjoner kan analysere etiske problemstillinger og anvende etisk refleksjon for å ivareta intensivpasienten og pårørende kan anvende kunnskaper og ferdigheter til kritisk refleksjon, for å søke, vurdere, og anvende ny kunnskap kan bruke spesialiserte kunnskaper og ferdigheter for å utføre kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger for å gjennomføre helt eller delvis kompenserende intensivbehandling og omsorg.
Kapittel 4. Kompetanseområdet for faglig ledelse, samhandling og kommunikasjon
§ 10. Faglig ledelse, samhandling og kommunikasjon – Kunnskapegen side
har inngående kunnskap om ledelse, organisering og endringsprosesser av tverrprofesjonelle tjenester som er relevant for intensivsykepleie har inngående kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter; situasjonsbevissthet, beslutningstaking, oppgaveløsning og teamarbeid har inngående kunnskaper om kommunikasjonsverktøy og hva som fremmer og hemmer tverrprofesjonell samhandling har avansert kunnskap om pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter.
§ 11. Faglig ledelse, samhandling og kommunikasjon – ferdigheteregen side
kan analysere og vurdere tilgjengelige ressurser og prioritere tiltak for å optimalisere kvaliteten i pasientbehandlingen og drift av intensivavdelingen kan bruke pedagogiske prinsipper og metoder til å veilede og undervise studenter og kollegaer.
§ 12. Faglig ledelse, samhandling og kommunikasjon – generell kompetanseegen side
kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å kunne lede, koordinere og samhandle tverrprofesjonelt i behandlingen av intensivpasienten kan analysere, kritisk vurdere og reflektere over samhandling og kommunikasjon som kan påvirke pasientforløpet og/eller arbeidsmiljøet, samt iverksette tiltak som stimulerer samhandling kan selvstendig dokumentere, kvalitetssikre og formidle faglig informasjon om intensivpasienten.
Kapittel 5. Kompetanseområdet for kvalitet, pasientsikkerhet og innovasjon
§ 13. Kvalitet, pasientsikkerhet og innovasjon – kunnskapegen side
har inngående kunnskaper om systematisk kvalitetsarbeid for å forbedre helsetjenesten og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser har inngående kunnskap om pasientsikkerhetskultur i helsetjenesten, prinsipper og tiltak for å øke robusthet og pasientsikkerhet i intensivavdelinger har inngående kunnskap om viktigheten av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet, i utøvelsen av intensivsykepleie.
§ 14. Kvalitet, pasientsikkerhet og innovasjon – ferdigheteregen side
kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i fagutvikling og forbedringsarbeid kan analysere risikofaktorer relatert til intensivbehandling, samt iverksette tiltak for å forebygge komplikasjoner og uønskede hendelser kan analysere uønskede hendelser og bidra til systematisk læring kan bruke og forholde seg kritisk til ulike i kartleggings-, vurderings- og dokumentasjons- verktøy i utøvelsen av intensivsykepleie.
§ 15. Kvalitet, pasientsikkerhet og innovasjon – generell kompetanseegen side
kan anvende og formidle kunnskapsbasert praksis for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring/tjenesteforbedring kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser for å forbedre tjenestetilbudet generelt og sykepleietilbudet spesielt.
Kapittel 6. Kompetanseområdet for teknologi og digital kompetanse
§ 16. Teknologi og digital kompetanse – kunnskapegen side
har avansert kunnskap om indikasjoner i bruk av og prinsipper for relevant medisinsk utstyr i intensivmedisinsk behandling har avansert kunnskap om digitale verktøy, herunder personvern, som er relevant for intensivmedisinsk behandling har avansert kunnskap om lover og forskrifter knyttet til bruk av medisinsk utstyr og digitale verktøy som er relevant for yrkesutøvelsen.
§ 17. Teknologi og digital kompetanse – ferdigheteregen side
kan selvstendig administrere relevant monitoreringsutstyr kan administrere relevant utstyr for organstøttende behandling kan selvstendig administrere utstyr for non-invasiv og invasiv respirasjonsstøttende behandling kan bruke og kontrollere relevant medisinsk utstyr, og har et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger kan bruke digital kompetanse, bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi på individ- og systemnivå.
§ 18. Teknologi og digital kompetanse – generell kompetanseegen side
kan bidra til at implementering og bruk av digitale verktøy og medisinsk utstyr er faglig forsvarlig kan analysere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger som er relevante for intensivsykepleie.
Kapittel 7. Kompetanseområde for vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis
§ 19. Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – kunnskapegen side
har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, ulike trinn i forskningsprosessen og forskningsetikk som er relevant for intensivsykepleie. har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis og kvalitetsarbeid innen intensivsykepleie.
§ 20. Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – ferdigheteregen side
kan analysere og forholde seg kritisk til teori og ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen intensivsykepleie kan bruke metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid.
§ 21. Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – generell kompetanseegen side
kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskapsbasert praksis for å kunne medvirke til utvikling av tjenesten kan formidle og kommunisere om forskningsbasert kunnskap i møte med pasient, pårørende, helsepersonell og allmennheten.
Kapittel 8. Kompetanseområdet for forskning, kvalitetsarbeid og formidling
§ 22. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – kunnskapegen side
har avansert kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, forskningsprosessen, vitenskapelig arbeid, kvalitetsarbeid og forskningsetikk, herunder personvernreguleringer og krav til innsamling og håndtering av data, som er relevant for intensivsykepleie har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av intensivsykepleie.
§ 23. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – ferdigheteregen side
kan analysere og anvende teori og metoder til å formulere og strukturere faglige og teoretiske problemstillinger innen intensivsykepleie kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, bruker- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av tjenesten kan gjennomføre et selvstendig avgrenset intensivsykepleiefaglig forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med forskningsetiske prinsipper.
§ 24. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – generell kompetanseegen side
kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av intensivsykepleiefaget og helsetjenesten kan analysere, konkludere og formidle faglige problemstillinger innenfor intensivsykepleie kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger innen intensivsykepleie.